IMG_9125

Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

Comments

comments