Feiret 50 år som artist på Vanntårnet

150 hadde tatt turen til Vanntårnet for å oppleve Anita Hegerlands markering av 50-års jubileet live.

IMG_1852

Steffen Jakobsen sine toner flyter utover den nystrigla plenen ved Vanntårnet. Omlag 150 publikummere har tatt turen i begynnende juni med et vær som bestilt. Kanskje nesten for bestilt, for det er ikke fritt for at svetten renner på både artister og publikum.

FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.
FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.

LES TILDLIGERE FORHÅNDSSAK HER

-Vil ha regn
-Nei, dette været er for mye av det gode, smeller det fra Lilleba Knudsen som er tidligere redaktør i Svalbardposten og Vanntårn-entusiast på sin hals.
-Nei, dette er ikke topp vær for meg, vi kunne godt hatt regn. Jeg fikk nok av 40 graders varme i Rio da jeg bodde der på 60-tallet, sier kvinnen som opplyser at hun fyller 89 år om seks måneder.
-Du holder deg godt!
-Jeg vet det. Bare spis mye fisk, vær utadvendt og vær glad i folk så holder du deg ung du også, sier hun.
Ved siden av Lilleba sitter Arne Martin Gimse og Dag Aanonsen, de ler høyt begge to.
Steffen Jakobsen får sine blomster og takk fra Tore Konnestad.
– De skal jeg si jeg har kjøpt på bensinstasjon og ta med hjem til kona, kommer det fra  Jakobsen som får sine smil med på veien. Det trekkes lodd og en EU kontroll, et blomstergavekort og en gratisbilett til neste begivenhet på Vanntårnet med Jørn Hoel 11.juli deles ut med humor. Det er bra stemning i sommerkvelden.

GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.
GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.

Fire generasjoner
På en benk litt lengre borte sitter en gild gjeng. Ingunn Venemyr Hansen, Otto Storbrua og Esben Ormshammer sammen med Tom Ivar Hansen.
-Det er vel nå vi skal blåse ut magen, ler Esben og Otto elger seg humoristisk innpå Ingunn som slår armen om ham og ler.
Vi ser Ingeborg Espeland som løper rundt, både hit og dit.
Så hvordan har det egentlig gått i dag?
-Alt har gått på skinner, det er flinke folk og de har gjort det så mange ganger at det er vel egentlig litt på autopilot, smiler Ingeborg
En som ikke er på autopilot, men høyt og lavt er barnebarnet Solveig. Og hva er vitsen med slike rosa øreklokker, det forstår hun ikke. Det må da være mye bedre lyd når man tar de av, skjønner de ingenting de eller? Nå kommer mormor også, og bak sitter mamma og dermed får vi fire generasjoner jenter der arven om Vanntårnet og engasjementet for lokalsamfunnet går i arv.
Men de har mange flere med seg, noe også Tore Konnestad tok opp fra scenen.
– Det hadde ikke vært mulig å få dette til uten alle de engasjerte som står på hele året for at dette skal være en plass vi kan møtes, sa han.
Rett før hovedattraksjonen, Anita Hegerland skal på får vi spurt Tore Konnestad hvordan han synes arrangementet går?
– Veldig bra, de er så drevne alle sammen. Jeg tror dette blir en knallkveld med allsang og en større opplevelse enn det de trodde da de kom, smiler han.

KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.
KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.

Allsang
-Jeg er veldig imponert over hva dere har fått til her midt inne i skogen, jeg tenkte et øyeblikk; har vi kjørt feil? Så åpnet det seg opp en liten perle, og det var her, sa Hegerland som mimret tilbake til den gangen hun ble oppdaget. I
1968 er Anita 7 år gammel og Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne.
Hun begynner kvelden på Vanntårnet med ”Hvis jeg var en fugl” fra hennes første singelplate fra 1969.
Hun fortsatte med ”Mitt sommarlov” og Schön ist es aut der Welt to sein. Det ble som forventet, både tett mellom minnene og allsangen fra de fremmøtte.

ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.
ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.

Unik overnatting på Vanntårnet

Vanntårnets Venner sørger for at hundrevis av folk hvert år får oppleve unike konserter og arrangementer. Nå er planen å få til et fantasirikt overnattingssted med jernbanehistorie utstilt i det som kan bli «turistboliger” på Simonstad.

Jeg ankommer jernbanehistorie, og dugnadsinnsatsen og kjærligheten til plassen synger under beina idet jeg tar styremedlemmene som utgjør Vanntårnets Venner, i hendene.

IMG_8559
FIN: Dresinen kommer fra Nelaug, den er fikset på mange ganger. Men et klenodium er den.

Blåst liv i
Simonstad stasjon ligger på 143,4 moh. Den ble opprettet 18.12.1910, ble ubetjent 1.6.1958 og nedlagt 1.10.1967. Men det var på ingen måte slutten, for Vanntårnets Venner har blåst liv med sjelen sin i stedet. Ingeborg Espeland, Helene Espeland Finsrud, Otto Storbrua og Alfhild Gausen kommer gående i knallsol.
-Er det ikke helt fantastisk flott her, utbryter Ingeborg.

Dugnadshjerter
På Simonstad ble det bygget stasjonsbygning med godsrom, privet, lasteplattform, vokterbolig og vanntårn. Stasjonen hadde også poståpneri. Selv om Jernbanen forbi Simonstad ble lagt ned for snart 50 år siden og den staselige stasjonsbygningen er borte, har «Vanntårnets venner» brakt nytt liv til det tradisjonsrike stedet. På sporet står nå to vogner, omkring vanntårnet er det opparbeidet en stor park med rasteplass, skulptur, steinbord og benker, informasjonstavle og en scene med skjermet publikumsplass for flere hundre mennesker. Ikke minst en telefonkiosk.
-I starten brukte vi timevis på å grave opp skinnene, vi har bært og løftet, ordnet og fikset. Ja, vi har rett og slett lagt hjertet vårt i både jernbanen og i jorda, smiler de unisont. For denne dugnadsgjengen har bidratt til at Vanntårnet er det det er i dag: Et samlingspunkt. Klippe gresset på plassen gjør de på fritiden. Og hvis man tror at et lite sted som Simonstad ikke trekker folk, så kan man bare minne om da Jonas Fjell dro 800 publikummere hit på et blunk. Her har Ole Paus, Olav Stedje, Thorvald Stoltenberg og Øyvind Thorsen, også vært- for å nevne noen som har signert gjesteboka.
For det har vært en utviklingsdugnad som har gått over tid. Vanntårnet er blitt en oase.
-Vi er så fornøyde med resultatet, sier Ingeborg og får iherdige nikk som støtte.

 

IMG_8532
TEST: Ingeborg tester sengestigen, mens Otto inspiserer.

Artistene klare
Planene fremover er det heller ingenting i veien med. Nesten hele årskabalen for Vanntårnet er lagt. Og musikken skal atter danse over Simonstad til glede for alle som tar turen, for allerede 28.mai kommer Steinar Albrigtsen sammen med kona og musiker Monica Nordli. Dit kommer også Peter Haltorp som skal levere underholdning. 4.juni blir det minimarknad med utstillere på Vanntårnet. 14.juli kommer Henning Kvitnes og Claudia Scott med seksmanns band. I tillegg er Aslak Gjennestad og Elisabeth Stalleland også antagelig klare for Vanntårnet den dagen. 9.oktober blir det Vanntårnets dag.
-Da kommer Simonstad Sangkor til oss for å synge. Og da blir det tog fra Arendal, tre eller fire avganger avhengig av folk, sier styret. Vanntårnets Venner har et samarbeid med «Arendalsbanens venner», det betyr at på større arrangement, slik som Vanntårnets dag, kommer det gamle motorvognsettet fra Nelaugbanen brummende fram til stasjonen fullt av Arendalsfolk.

Overnattingsplasser
Ved Vanntårnet står også en «ny» vogn, den har man tatt mål av seg på å pusse opp, og Arendalsbanens Venner har sagt ja til å være med på å ta i et tak, forteller Ingeborg og Otto. Det er nå potensiale for over 20 sengeplasser i de to vognene, det kan gi et unikt tilbud til både turister og til konsertdeltagere. -Du må jo inn å se, inviterer de, og vi klyver opp og tar i øyesyn vogna som absolutt har potensiale til å bli en funky, ikke minst kul overnattingsplass litt utenom det vanlige.

DèMAKER: Styreformann og initiativtager til Vanntårnets Venner, Tore Konnestad har ikke tenkt til å være mindre entusiastisk i forhold til engasjementene på vanntårnet i fremtiden, selv om han har flyttet over kommunegrensa. Han brenner for stedet og har ikke lagt vekk store planer om overnattingssted heller. (arkivfoto)

Drøm om turistmagnet
– Hadde det ikke vært for Tore, hadde vi ikke fått det til. Han gadd å ta tak, sier Otto og får også støtte av resterende dugnadsgjeng. For det hele startet da primus motor og styreformann, Tore Konnestad fikk høre at Vanntårnet sto i fare for å bli revet, det ville ikke han ha noe av, og slik begynte ballen å rulle. Kulturminnefondet fikk forespørselen og så ble vanntårnet restaurert. Det ligger utallige timer og svette, men mest kjærlighet bak prosjektet.
-Jeg kommer til å være minst like mye tid stede i forhold til konserter og arrangementer på vanntårnet selv om jeg nå har flyttet over kommunegrensa, det kan du være sikker på, sier Konnestad.
Han har heller ikke skrinlagt planene om et fantastisk overnattingssted.
-Vanntårnet og arealet ligger snaue fem meter fra elva. Jeg har hatt en drøm om å ha kanoutleie, badeplass, at turister kan leie dresin for å ta turen opp jernbanelinja. Men jeg vet at jeg ikke har nok tid nå til å holde på med alt, men på sikt så må vi få til å pusse dem opp slik at de kan huse artister og brukes til arrangementene våre. Men et overnattingspalass på sikt som turister kunne benyttet seg av, ja det hadde Åmli vært tjent med, sier Konnestad.
Og han tror det kunne vært løst på mange måter; Enten som turisthyttene med selvbetjening, eventuelt telefonpåmelding.
-Vi har også en del effekter som vi kunne stilt ut i vognene for å gjøre det ennå mer attraktivt. Vi har jo alt fra konduktørluer, billetter, fraktbrev og jernbanelykter. Et slags vandrende museum med overnatting, sier han engasjert.
Jeg har hatt måltelling, mellom 2500 og 3000 folk stopper frivillig innom her i året. Det viser et stort potensiale, sier Konnestad og legger til; Vi har også mulighet for plassering av flyktninger, vi har jo sengeplasser, kokemuligheter og dusj.

vann-2
UNIK: Personvekt med veiekort. Den er utrolig sjarmerende der den står oppe på scenen som et gammelt minne.

Rappere til Vanntårnet
Og han er keen på at flest mulig skal få bruke det unike stedet. Her har både Lions hatt helaften, det har vært underholdning og omvisninger, Vest-Agder fylkeskommune har brukt det, og motorsykkelklubber har fått låne det, i tillegg til ulike foreninger. Uformelle treff i nærområdet blir det også brukt til. Ikke minst er en begravelse avholdt her.
-Jeg vil at flest mulig skal bruke det, sier han.
Konnestad har også store artister på blokka.
Jeg vet at både Jørn Hoel, Ole Paus og Anita Skorgan har lyst til å komme til Vanntårnet. Ikke minst ser jeg for meg å invitere noen fra rappmiljøet, det er viktig å tilby ungdommen noe også- ikke bare folk på 50 pluss, avslutter han.
Jeg vet at hvis jeg hadde kjørt forbi Vanntårnet og vært turist, og det hadde stått et skilt: «lyst til å overnatte i et tog, leie kano, kjøre dresin og fiske? Jeg hadde stoppet, garantert.

 

Se flere bilder i papirutgaven, og les leder om kreativ turistutvikling og overnatting