Lokaltog-revolusjon

Fra 9. juni 2019 kan helt andre selskaper enn dagens NSB stå for drifta av Arendalsbanen og Sørlandsbanen. Private aktører har frist til 1. mars med å legge inn anbud på strekningene.

Resultatet er at man står overfor en tog-revolusjon hvor det i teorien kan bli et kinesisk, tysk eller svensk selskap som frakter oss til Arendal og Oslo.

KOMMENTAR: N. M
Regjeringa Solberg har et ideologisk ønske om å privatisere og konkuranseutsette enkelte oppgaver som i dag blir drevet av det offentlige. En slik oppgave er frakt av passasjerer med tog.

– Nyskaping og vitalitet
Man kan lese følgende i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet:
”Konkurranse er positivt for å bidra til nyskaping og vitalitet. Erfaringer viser at konkurranse også gir gode effekter for persontransport på jernbanen. Da det ble konkurranse om driften av persontilbudet på Gjøvikbanen i 2006, førte det til flere avganger og et redusert behov for statlig kjøp av togtransport.”

Først av flere ”pakker”
Trafikkpakke 1 Sør er tittelen på første del av denne omlegginga. Den omfatter Arendalsbanen, Sørlandsbanen og Jærbanen.
Konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 1 Sør ble sendt ut 12. oktober 2017.Fristen for å komme med anbud er 1. mars 2018.
Kontraktene skal etter planen signeres sommeren 2018 og 9. juni 2019 skal det altså være klart for første togavgang i privat regi.

Prioriteter kvalitet
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte 12. oktober i fjor at flere kriterier skal legges til grunn når de kårer vinneren av anbudet.
Prisen på anbudet skal vektes med 40 prosent og kvaliteten med 60 prosent.

De ansattes rettigheter
Når det gjelder de togansatte, hadde avisa ”Fri Fagbevelse” følgende sitat fra pressekonferansen 12. oktober:
”Lovverket skal følges til punkt og prikke for å sikre at de som jobber i jernbanen får ivaretatt de rettighetene de har i dag, og at de får en seriøs og god arbeidsgiver uavhengig av om det er NSB, Flytoget eller en annen aktør, sier Ketil Solvik Olsen”.
Det er en kjent sak at fagbevegelsen stiller seg kritisk til privatiseringa.

Konkurranse mellom ni
Ni togselskaper har så langt kvalifisert seg til å levere inn anbud. Departementet understreker at trafikken skal konkurranseutsettes i en nettokontrakt.
Dette betyr at vinnende togselskap beholder alle billettinntekter selv. Resultatet er at de får en egeninteresse av å trekke til seg flest mulig reisende.
NTB har identifisert åtte av de ni selskapene som har kvalifisert seg til å delta i anbudsrunden. Dette er Statens Järnväger i Sverige, Arriva fra Tyskland, Go-Ahead fra England, Keolis fra Frankrike og Mass Transit Railway (MTR) fra Hong Kong. I tillegg kommer de norske selskapene Flytoget, Boreal og NSB.
Det er viktig å merke seg at NSB er blant selskapene som kan vinne anbudet, men det blir da som en ny privat aktør.
Mange vil mene at de med sin erfaring og kunnskap, ikke er helt uten sjanser i konkurransen.

BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)
BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)

Vil ha tette togavganger
Departementet hevder at Trafikkpakke 1 Sør skal gi et styrket tilbud til de reisende.Anbudet forutsetter at dagens togtilbud med tilnærmet totimers frekvens på Sørlandsbanen skal videreføres.
Togtilbudet på Arendalsbanen skal samtidig forbedres, slik at det blir korrespondanse til alle dagtog på Sørlandsbanen. Dette betyr bl.a. at man må sette opp et nytt tog på kvelden.

Gjerstad og Vegårshei
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) er opptatt av jernbanens rolle i distriktspolitikken. I fjor høst hadde han et grunngitt spørsmål til samferdselsministeren, hvor han frykta at privatiseringa skulle føre til ”en rasering av stoppstrukturen på Sørlandsbanen”.
I vårt fylke ville detbety at togene suser rett forbi Gjerstad og Vegårshei.
Ketil Solvik Olsen hadde blant anna følgende svar den 23. november:
”Det er ikke lagt opp til reduksjoner i antall stopp i forhold til dagens ruteopplegg (…)
Togoperatøren har krav om å betjene alle stasjonene, men kan selv velge å tilpasse stoppstrukturen ved at enkelte tog kun stopper ved behov, eller at det er enkelte avganger som ikke stopper på alle stasjoner osv. Det er ikke snakk om at disse stasjonene ikke skal betjenes”
Olsen avslutta svaret med å understreke at det i en oppdatering av anbudsdokumentene vil bli foretatt en presisering av kravene til betjening av stasjoner.
Mørland var i følge Agderposten ikke helt fornøyd med svaret. Han mente at man burde innføre et krav om at alle tog skal stoppe på Gjestad og Vegårshei.

Styrker Nelaug stasjon?
Noen mener at Nelaug stasjon vil befeste og styrke stillingen sin i det nye opplegget. I alle fall dersom privatiseringa innfrir forventningene.
Det er verd å merke seg at Trafikkpakke 1 Sør bare er første skritt i en omfattende privatisering av persontogtrafikken i Norge.
Samferdselsdepartementet opplyser at Nordlandsbanen, Trønder- og Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen og fjerntogtilbudet mellom Oslo og Trondheim står for tur med planlagt oppstart i desember 2019.

Gøy for togspottere
Uansett fordeler og ulemper med all denne privatiseringa, finnes det en gruppe mennesker som kan stråle av lykke i åra framover, nemlig togspotterne.
Privatiseringa kan nemlig føre til at det dukker opp nye togsett, med spennende fargeskjemaer i åra framover. Det er bare å gjøre klar kamerane.
 

Arendalsbanen: 4 Arendalsbanen er et 37 km langt sidespor til Sørlandsbanen som går fra Nelaug til Arendal.
4 Den ble først åpna fra Arendal til Froland i 1908 og så videre til Åmli i 1910. Linja ble elektrifisert i 1995.
4 Norges Statsbaner (NSB) trafikkerer i dag strekninga med et elektrisk motorvognsett Type 69.

Sørlandsbanen: 4 Sørlandsbanen er 549 km lang og går fra Oslo, via Kongsberg til Kristiansand og Stavanger.
4 Strekninga ble åpna fra Oslo til Kristiansand i 1938 og bygd ferdig til Stavanger av tyskerne under krigen .
4 NSB, CargoNet og Cargolink er operatører på strekningen.

Unik overnatting på Vanntårnet

Vanntårnets Venner sørger for at hundrevis av folk hvert år får oppleve unike konserter og arrangementer. Nå er planen å få til et fantasirikt overnattingssted med jernbanehistorie utstilt i det som kan bli «turistboliger” på Simonstad.

Jeg ankommer jernbanehistorie, og dugnadsinnsatsen og kjærligheten til plassen synger under beina idet jeg tar styremedlemmene som utgjør Vanntårnets Venner, i hendene.

IMG_8559
FIN: Dresinen kommer fra Nelaug, den er fikset på mange ganger. Men et klenodium er den.

Blåst liv i
Simonstad stasjon ligger på 143,4 moh. Den ble opprettet 18.12.1910, ble ubetjent 1.6.1958 og nedlagt 1.10.1967. Men det var på ingen måte slutten, for Vanntårnets Venner har blåst liv med sjelen sin i stedet. Ingeborg Espeland, Helene Espeland Finsrud, Otto Storbrua og Alfhild Gausen kommer gående i knallsol.
-Er det ikke helt fantastisk flott her, utbryter Ingeborg.

Dugnadshjerter
På Simonstad ble det bygget stasjonsbygning med godsrom, privet, lasteplattform, vokterbolig og vanntårn. Stasjonen hadde også poståpneri. Selv om Jernbanen forbi Simonstad ble lagt ned for snart 50 år siden og den staselige stasjonsbygningen er borte, har «Vanntårnets venner» brakt nytt liv til det tradisjonsrike stedet. På sporet står nå to vogner, omkring vanntårnet er det opparbeidet en stor park med rasteplass, skulptur, steinbord og benker, informasjonstavle og en scene med skjermet publikumsplass for flere hundre mennesker. Ikke minst en telefonkiosk.
-I starten brukte vi timevis på å grave opp skinnene, vi har bært og løftet, ordnet og fikset. Ja, vi har rett og slett lagt hjertet vårt i både jernbanen og i jorda, smiler de unisont. For denne dugnadsgjengen har bidratt til at Vanntårnet er det det er i dag: Et samlingspunkt. Klippe gresset på plassen gjør de på fritiden. Og hvis man tror at et lite sted som Simonstad ikke trekker folk, så kan man bare minne om da Jonas Fjell dro 800 publikummere hit på et blunk. Her har Ole Paus, Olav Stedje, Thorvald Stoltenberg og Øyvind Thorsen, også vært- for å nevne noen som har signert gjesteboka.
For det har vært en utviklingsdugnad som har gått over tid. Vanntårnet er blitt en oase.
-Vi er så fornøyde med resultatet, sier Ingeborg og får iherdige nikk som støtte.

 

IMG_8532
TEST: Ingeborg tester sengestigen, mens Otto inspiserer.

Artistene klare
Planene fremover er det heller ingenting i veien med. Nesten hele årskabalen for Vanntårnet er lagt. Og musikken skal atter danse over Simonstad til glede for alle som tar turen, for allerede 28.mai kommer Steinar Albrigtsen sammen med kona og musiker Monica Nordli. Dit kommer også Peter Haltorp som skal levere underholdning. 4.juni blir det minimarknad med utstillere på Vanntårnet. 14.juli kommer Henning Kvitnes og Claudia Scott med seksmanns band. I tillegg er Aslak Gjennestad og Elisabeth Stalleland også antagelig klare for Vanntårnet den dagen. 9.oktober blir det Vanntårnets dag.
-Da kommer Simonstad Sangkor til oss for å synge. Og da blir det tog fra Arendal, tre eller fire avganger avhengig av folk, sier styret. Vanntårnets Venner har et samarbeid med «Arendalsbanens venner», det betyr at på større arrangement, slik som Vanntårnets dag, kommer det gamle motorvognsettet fra Nelaugbanen brummende fram til stasjonen fullt av Arendalsfolk.

Overnattingsplasser
Ved Vanntårnet står også en «ny» vogn, den har man tatt mål av seg på å pusse opp, og Arendalsbanens Venner har sagt ja til å være med på å ta i et tak, forteller Ingeborg og Otto. Det er nå potensiale for over 20 sengeplasser i de to vognene, det kan gi et unikt tilbud til både turister og til konsertdeltagere. -Du må jo inn å se, inviterer de, og vi klyver opp og tar i øyesyn vogna som absolutt har potensiale til å bli en funky, ikke minst kul overnattingsplass litt utenom det vanlige.

DèMAKER: Styreformann og initiativtager til Vanntårnets Venner, Tore Konnestad har ikke tenkt til å være mindre entusiastisk i forhold til engasjementene på vanntårnet i fremtiden, selv om han har flyttet over kommunegrensa. Han brenner for stedet og har ikke lagt vekk store planer om overnattingssted heller. (arkivfoto)

Drøm om turistmagnet
– Hadde det ikke vært for Tore, hadde vi ikke fått det til. Han gadd å ta tak, sier Otto og får også støtte av resterende dugnadsgjeng. For det hele startet da primus motor og styreformann, Tore Konnestad fikk høre at Vanntårnet sto i fare for å bli revet, det ville ikke han ha noe av, og slik begynte ballen å rulle. Kulturminnefondet fikk forespørselen og så ble vanntårnet restaurert. Det ligger utallige timer og svette, men mest kjærlighet bak prosjektet.
-Jeg kommer til å være minst like mye tid stede i forhold til konserter og arrangementer på vanntårnet selv om jeg nå har flyttet over kommunegrensa, det kan du være sikker på, sier Konnestad.
Han har heller ikke skrinlagt planene om et fantastisk overnattingssted.
-Vanntårnet og arealet ligger snaue fem meter fra elva. Jeg har hatt en drøm om å ha kanoutleie, badeplass, at turister kan leie dresin for å ta turen opp jernbanelinja. Men jeg vet at jeg ikke har nok tid nå til å holde på med alt, men på sikt så må vi få til å pusse dem opp slik at de kan huse artister og brukes til arrangementene våre. Men et overnattingspalass på sikt som turister kunne benyttet seg av, ja det hadde Åmli vært tjent med, sier Konnestad.
Og han tror det kunne vært løst på mange måter; Enten som turisthyttene med selvbetjening, eventuelt telefonpåmelding.
-Vi har også en del effekter som vi kunne stilt ut i vognene for å gjøre det ennå mer attraktivt. Vi har jo alt fra konduktørluer, billetter, fraktbrev og jernbanelykter. Et slags vandrende museum med overnatting, sier han engasjert.
Jeg har hatt måltelling, mellom 2500 og 3000 folk stopper frivillig innom her i året. Det viser et stort potensiale, sier Konnestad og legger til; Vi har også mulighet for plassering av flyktninger, vi har jo sengeplasser, kokemuligheter og dusj.

vann-2
UNIK: Personvekt med veiekort. Den er utrolig sjarmerende der den står oppe på scenen som et gammelt minne.

Rappere til Vanntårnet
Og han er keen på at flest mulig skal få bruke det unike stedet. Her har både Lions hatt helaften, det har vært underholdning og omvisninger, Vest-Agder fylkeskommune har brukt det, og motorsykkelklubber har fått låne det, i tillegg til ulike foreninger. Uformelle treff i nærområdet blir det også brukt til. Ikke minst er en begravelse avholdt her.
-Jeg vil at flest mulig skal bruke det, sier han.
Konnestad har også store artister på blokka.
Jeg vet at både Jørn Hoel, Ole Paus og Anita Skorgan har lyst til å komme til Vanntårnet. Ikke minst ser jeg for meg å invitere noen fra rappmiljøet, det er viktig å tilby ungdommen noe også- ikke bare folk på 50 pluss, avslutter han.
Jeg vet at hvis jeg hadde kjørt forbi Vanntårnet og vært turist, og det hadde stått et skilt: «lyst til å overnatte i et tog, leie kano, kjøre dresin og fiske? Jeg hadde stoppet, garantert.

 

Se flere bilder i papirutgaven, og les leder om kreativ turistutvikling og overnatting