Over 1 time i skolebuss

KRITISKE TIL DÅRLIG TILBUD: Arnt Magne Helgeland. (Arkivfoto/montasje)

Arnt Magne Helgeland mener det er uholdbart at unger ned i 6 års alderen fortsatt har over 1 times bussreise til og fra skolen. Han får støtte fra Hilde Hansen Smeland (Ap). 

Ap-vara i kommunestyret, Arnt Magne Helgeland opp spørsmålet om bussruta til Nelaug og Selåsvatn. Etter at et nytt busselskap overtok rutene, fortalte Helgeland at ruta tok mer enn en time for unger ned i 6-års alder. Han hadde et sterkt ønske om at dette skulle ses på og fikk plenty av nikk til støttesvar.

Fikk ikke svar
Senere fulgte partifellen Hilde Hansen Smeland opp spørsmålet, og etterlyste et svar i kommunestyret.
-Den bussruta har vært tema så lenge jeg kan huske og også før min tid der foreldrene har voksne barn nå. Jeg tok det opp politisk, men hørte aldri noe, sier Hansen Smeland som da sendte en interpellasjon istedenfor spørsmål ovenfor kommunestyret stilet til ordfører.
Men det skulle ta tid, nå også.
-Jeg sendte interpellasjonen i februar, men fikk aldri svar på denne. Men etter mas på ordfører får jeg svaret tilsendt i april, sier Hansen Smeland som er skuffet over at ikke interpellasjonen blir håndtert slik den skal. For svaret til interpellasjonen ble ikke lagt inn i saksdokumentene til kommunestyret, torsdag.

-Må ordne transport
Arkiv og systemansvarlig, Arnhild Smeland etterspurte også svaret fra ordfører før hun sendte ut innkallingen, men henvendelsen ble ikke besvart.
– Det ble misforståelser og rutinesurr, og det er ordfører som ikke følger opp. Den skulle ligge ved sakspapirene nå i mai, men det gjør den altså ikke. Det er irriterende, sier Hansen Smeland til avisa. Hun har sendt en klage.
-Det var en generell forståelse for at det var for drøyt med så lang busstid både i kommunestyret og fra skoleledelse på en så kort strekning. Vi er nødt til å kunne se på dette og få vite hva som er mulig – og hvis ikke noe nytter så kan vi regne på hva det vil koste at vi ordner transport på egenhånd for de minste, mener Hansen Smeland.

Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.
Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.

-Løsninger?
Ordfører Reidar Saga (Ap) beklager at det har blitt som det har blitt.
-Dette skal vi få ordnet opp i. Hvis alle interpellasjoner blir sendt med kopi til postmottaket, så blir alle svar også generert den veien og det vil gå automatikk i at dette kommer med i saksdokumentene. Denne gangen gikk det kun til meg, og jeg beklager at dette ble glemt, sier ordføreren.
Slik jeg husker det ble det etter et møte med AKT, rektor og meg foreslått noen løsninger og tiltak som skulle avhjelpe situasjonen, hvordan dette er iverksatt vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall ikke fått noen klager i det siste, sier Saga til avisa.

 
-Ikke holdbart
Vi tar derfor kontakt med opphavet til diskusjonen, Arnt Magne Helgeland og spør han hvordan ståa er på Nelaug, Flaten og Selåsvatn. For selv om det er skoleslutt snart, blir det atter skolestart igjen.
-Det er akkurat det samme her, ungene mine kommer 10 over tre, men på rutetabellen skal bussen korrespondere med toget som går fem på tre. Men det gjør den jo ikke. Så når de skal på trening må jeg reise fra Arendal for å hente dem og kjøre ned igjen på trening med dem, sier Helgeland.
Han er oppgitt over situasjonen.
-Faktum er at de bruker over 1 time til skolen, og over 1 time tilbake. For mine unger som er såpass store er det ikke det største problemet, men tenk på de som går i første klasse. Det er altfor lang tid når det ikke trengs, det er rett og slett ikke holdbart, sier Helgeland som mener det også strider mot lovverket.
-Dette kunne vært løst enkelt ved å la være å kjøre innom Tveit, og heller ha en egen skolebussløsning der slik at man kunne holdt rutetidene, avslutter Helgeland.

 
-Løsninger?
Noen dager er gått og vi skal tilbake til kommunestyresalen i Åmli, torsdag.
-Jeg må bare beklage, det har blitt litt klabb og babb, innledet ordføreren og kikket bort på Hilde Hansen Smeland.
Interpellasjonssvaret lå fortsatt ikke tilgjengelig å lese, men ordfører leste opp det svaret som tidligere har kommet fra rektor. Han hadde snakket med foreldre, og luftet muligheten fremsatt fra busselskapet om at de kunne settes av på andre siden av veien på Selåsvatn. Foreldre hadde da ifølge ordfører sagt at de ville beholde dagens løsning på grunn av trafikksikkerhet for barna.
-Skyssen fortsetter slik den er i dag, til vi finner andre og bedre løsninger, sa ordfører.
-Det er klart foreldre velger det beste av to onder, kommenterte Hansen Smeland fra talerstolen. Men hun tok ikke opp alternative løsninger for skyss og det ble egentlig ikke mer snakk om det. Men før neste sak, lente varaordfører Margit Smeland seg til sidemannen og hvisket; men det er jo ikke på Selåsvatn det største problemet er, det er jo de på Nelaug som får lide.
Men vi får se på det senere, var konklusjonen i kommunestyret. Og problemet går videre i arv, slik det har gjort i generasjoner?

 

Hva mener du? Send din mening til camilla@amliavisa.no

Elevbedrift gir kantinetilbud

HURRA FOR KANTINE:  De er i hvert fall ikke i tvil et sekund, dette danker ut den kjedelige matpakken. For hvem vil vel ikke ha rykende fersk pizza, baguetter og smoothie, spør de. På kontraspørsmål om de ikke er redde for å bli litt bortskjemte, ser de bare på meg og svarer; Det er jo mye bedre å spise på skolen, enn ikke. F.v. Elise Hansen Espebu, Vilde Tveit Risholt, Anntonie Smeland, Emma Catharine Klindt, Sina Alette Olsen, Anna Storbrua Vehus og Signe Solberg Tveit. Humormannen bak mente på at han het Georg Valle, men han heter egentlig Øyvind Askland. 

 

-Gratis skolemat fører til mindre mobbing, bedre integrering og mer opplagte elever. Det er god samfunnsøkonomi og hindrer utenforskap, sier ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. Han har mange års erfaring med skolematordningen. 

Rådmannens sier nei til frokost og lunsjtilbud til elevene ved Åmliskolene fra høsten 2018. Men frukt skulle de få.
Men slik ble ikke utfallet etter politikerne hadde sagt sitt. I hvert fall ikke ennå. Flertallet ville det slik at hele saken ble sendt rett i retur for å få svar på hva ei brødskive eller to ville koste, ikke minst hvem som kunne bidra lokalt.
-Mat, ikke frukt
I følge saksfremlegget skulle altså denne fruktordningen gis til alle elevene ved Åmli skule og Dølemo oppvekstsenter fra skolestart høsten 2018. Dette skulle gjøres ved å innføre et abonnement for alle elevene på Skolefrukt.no finansiert av kommunen. Men politikerne hadde sitt å si om saken. – Hele grunnen til at vi tok bort tilbudet var å statuere et eksempel mot staten da de fjernet fruktordningen, sa ordfører Reidar Saga.
– Jeg ble skuffa når saken kom tilbake med en sak på frukt, og til så mye penger. Hva skal jeg si, jeg er ikke enig i konklusjonen, fulgte Hans Fredrik Tangen (H) opp.
– Det var da ikke frukt vi ba dem om å utrede, det var mat, sa ordføreren.

Behovet?
La oss gå litt ut av debatten i kommunestyresalen og litt tilbake i tid først. I februar 2017 ba Åmli kommunestyre om at saken skulle sendes tilbake til skolen for å kartlegge behovet for gratis mat i skoletiden. De ville rett og slett vite om det var et reelt behov, og om det var aktuelt med påsmurt bordmat. Skulle tilbudet gjelde alle dager og hvilke klassetrinn skulle eventuelt være med, var noen av spørsmålene politikerne ville at skolen skulle svare på. Tia varte og den gikk, siden står det at saken er tatt opp i skolens organer slik som FAU og SU.
Konklusjonen er at det er enighet om at elevene fra 1. – 10. trinn får utdelt frukt på skolen hver dag, så fremt dette ikke går utover skolens budsjett, melder Dølemo Oppvekstsenter. De oppgir at de har god oversikt over elevene og at de får i seg de rette måltidene. Her sier de rett ut at frokost og lunsj blir for komplisert å innføre. Men dette er ikke tilfellet ved Åmli skole, for her foreslås det å innføre lunsj to dager i uka for ungdomstrinnet ved skolestart høsten 2018 og utvide dette til også å gjelde mellomtrinnet fra 1.januar 2019.

IMG_0091

Delte meninger
I forbindelse med skolens arbeid med kosthold, fysisk aktivitet og helse, ble det høsten 2018 gjennomført en undersøkelse i forhold til matpakke på skolen, rettet mot 8. trinn. Tallene fra denne undersøkelsen viser at det kun er 5% som ikke har med matpakke fast på skolen. Ved Åmli skule benytter mange av elevene seg av skyss og elevene er ikke fremme ved skolen før rett før skolestart. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å innføre frokost på skolen fordi det i praksis kun er de med kort skolevei som vil få et reelt tilbud, skrives det. Når det gjelder lunsjtilbud mener man det må gjøres et forarbeid på hva skolens fasiliteter tillater i forhold til praktisk gjennomførelse. Men det er allerede gått over 1 år siden politikerne vedtok å sende forespørselen til skolen….
Men det som er kostnadsberegnet i saken er ikke mat, det er frukt. Og prislappen som ble presentert for politikerne er tatt rett fra skolefrukt.no. Tilbudet koster kroner 3,00 per dag eleven får frukt, og subsidieres av det offentlige med kroner 1,50 per frukt/grønt. Prislappen blir omlag 250 000 kroner.

En banan om dagen
Tilbake i kommunestyresalen mandag var det tett om meningene.
-Hva med den sosiale biten her. De som har mat til barna på skolen har et sunnere miljø. At det er dette som kommer ut av denne saken etter så langt tid, er sørgelig. Jeg har veldig lyst at de skal få påsmurt mat, sa Anja Mogensen Mølmen.
Men ikke alle var enige.
-Påsmurt mat har jeg lite tru på og prislappen kan bli forholdsvis høy. Skal vi fø på 95 prosent når de egentlig svarer at de har mat med seg. Og hva med alle disse som har allergier? Nei, da har jeg heller sansen for frukt. Det hjelper å få i seg en banan i løpet av dagen, menteTellef Olstad.
-Før ble de lest for, og da åt de samtidig. På den måten kunne man forskyve norsk-timen litt også, samtidig som de nå kunne delt et fat med mat. Det er flere aspekter med et måltid, enn bare å få i seg næring, fulgte varaordfører Margit Smeland opp.
Men partifelle Ole Gunnar Baas trodde det hadde lite for seg å tre noe lærerne ikke vil ha, over hodet på dem.
-Signalet er at det hverken er behov eller lyst til å drive med dette fra skolen, da bør vi bruke pengene på en bedre måte. Opplæring på hvordan de kan ete på en bedre måte kanskje, sa han.
-Det handler om å bli pålagt merarbeid uten å få noe igjen for det. Et funksjonstillegg hadde kanskje gjort dette bedre. Vi må også huske på at det var tale om en kantine, sa ordføreren.

Kantine på skolen
Helgen før debatten tikker det inn en epost til Åmliavisa fra inspektør Marion Byggstøyl. Hun informerer om at de tirsdag denne uken starter opp en elevbedrift gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse. Elevene skal lage og selge mat til sine medelever. De har i følge inspektøren inngått et samarbeid med næringsavdelinga i Åmli kommune og vil også inngå et samarbeid med ungt entreprenørskap i Agder.

Ungdomsrådet
I forrige uke hadde også Ungdomsrådet sitt møte. Åmliavisa stakk innom jobben til lederen av rådet, Natalie Lien for å høre hva hun mener om saken.
-Vi vil ha kantine, det har vi sagt i årevis, men ingen hører. Det er ikke smurt mat vi på videregående ønsker oss, det er et sted å være for å spise maten vår sammen. Vi vil ha samholdet, det sosiale. Nå er det slik at mange går ned til byen for å handle. Men hvis de ikke gir oss kantine, så gi alle frukt da. Det er ihvertfall bedre enn ingenting, kommenterer Lien.
Hun mener det er mange måter å løse kantinedrift på.
-Hvorfor kan ikke de som skal på Polentur styre kantina foreksempel, spør hun. Da kan vi jo rullere på det klassevis, men alle i rådet er ikke enig med meg, smiler hun.
Har dere spurt de andre elevene hva de vil ha?
– Jeg tror ikke det har vært oppe i elevrådet, men jeg vet at kantine har vært en stor greie både for ungdomsskolen og for videregående over tid. Vi har rett og slett lyst på et samlingssted der vi kan spise, sier Lien.
Det koker med andre ord ned til småskolen. Tilbake i kommunestyresalen er det fortsatt hett rundt matpraten. De vil ha pris på brødskivene og de vil vite om Åpos, Proflex og Frivilligsentralen kan ha en rolle i dette. De vil også at administrasjonen skal innhente erfaringer fra andre kommuner og vil sende hele saken i retur, igjen. Og med et knapt flertall, får de det som de vil. For mens Hans Fredrik Tangen vil si nei til både frukt og mat og får med seg både Ole Gunnar Baas og Tellef Olstad på laget. Foreslår Margit Smeland å få klare svar nok en gang og ei pris å holde i. Det støttes av Reidar Saga, Kari-Anne Håland Moe og Anja Mogensen Mølmen.

Erfaringer fra Vinje
Åmliavisa tar kontakt med en av få kommuner i Norge som har innført gratis skolemat og får snakke med ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. For hva er deres erfaringer med skolematordningen?
– Vi har hatt dette i mange år nå. Det er ikke for at foreldre skal slippe å smøre matpakke, men for at alle barn skal få en god skolehverdag med mat. Næring er viktig for læring, sier han og forteller videre at alle barna får den samme maten.
-Det at barna samles rundt mat hindrer utenforskap og det er forebyggende mot mobbing. Vi vet hva mobbing og utenforskap koster samfunnet, derfor er det god samfunnsøkonomi å bruke penger på skolemat, sier ordfører Kleven som også påpeker at det også er integrering i ordningen fordi flyktninger også får samme mat og sitter samlet rundt samme måltid som alle de andre.
Vinje-ordføreren kjenner ikke til forskning på området i Norge, det tror han kan komme av at det slik han kjenner til, kun er to skoler i Norge som har innført dette per nå. Men de ansattes mening er klar.
– Lærerne mener skolematen fører til mer opplagte elever, mindre mobbing og mindre utanforskap. Det skaper også trivsel fordi elevene gleder seg til måltidet, sier han.
Og prislappen?
– Vi bruker omlag 1,2 mill per år. Vi har desentralisert skolestruktur med fire skoler. Det gjør det litt mer kostbart enn om man hadde hatt færre skoler. Det henger sammen med at vi må ha en stillingsressurs på hver skole til å kjøpe inn og forberede maten. Vi har stort sett kaldmat som brød og pålegg. Men en gang i uka har vi varmmat. Varmmat er billigere å kjøpe inn, men litt mer arbeid å lage. Det blir 4000,- kroner per elev hvis man vil ha det enkle tallet å vurdere, avslutter han.

Uka etter, drar vi opp til elevbedriften.

Ny elevbedrift sørger for kantine. Den engasjerte læreren Susanne Kolvereid  vil helst tilby elevene gratis mat, men visjonen er i hvert fall å sørge for så god og billig mat som mulig, ikke minst å tilby en sosial møteplass for elevene. 

 

Hvordan kan elever trene seg på å se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø, tenke og jobbe kreativt, samarbeide og fungere i team? Stole på seg selv og utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk? Ikke minst erverve seg erfaring man kan bruke i jobb senere. Elevbedrift er svaret. Det lokalet initiativet resulterer også i å løse et problem; kantine!
Tirsdag forrige uke startet en elevbedrift opp ved Åmli skole gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse.

GODE VENNER:  Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)
GODE VENNER: Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)

Samarbeid
Marion Byggstøyl som er inspektør på Åmli skole forteller at valgfaget arbeidslivsfag er relativt nytt, og blir tilgjengeliggjort som valg for de elevene som velger vekk et tredje språk slik som tysk.
-Læreren i faget, som heter Susanne ønsker å få til et entreprenørskap med kjøp og salg ved skolen og vi er svært positive til prosjektet, forteller Byggstøyl.
De har nå startet en prøveordning der de holder åpen kantine en gang i uken frem til sommeren, og tanken bak prosjektet er at dette skal utvides fast hver dag av den nye tiendeklassen etter skolestart igjen, forteller Byggstøyl.
Det hele er et samarbeid mellom næringsavdelingen i Åmli kommune og Ungt Entreprenørskap i Agder. Sistnevnte kommer til Åmli i sommer for å holde kurs og informere om prosjektet ”entreprenørskap fra barnehage til skoleslutt”. Alle grunnskoleprogrammene til Ungt Entreprenørskap er utformet i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet og programmene er tverrfaglige.
-Et av delmålene til næringslivsavdelingen i Åmli er å drive med entreprenørskap i skolen, og Ungt Entreprenørskap i Agder kommer hit for å øse av sin kompetanse, forklarer Byggstøyl.
-Det er ønskelig fra skolen sin side å være med på prosjektet, for Åmli kommune har mange bedrifter og enkeltmannsforetak i kommunen som er basert på det ¨å drive for seg selv”. Derfor ønsker man nå å satse så tidlig som mulig, det vil skape grobunn for kompetanse på sikt, mener Byggstøyl.

Kantine-glede
Og man skal tidlig krøkes. For barnehagene skal også involveres i prosjektet.
-Det er ikke slik at barnehagebarna skal drive elevbedrift, men det er mange aktiviteter som kan implementeres og som minner om det å drive elevbedrift gjennom leik. Kunnskapen skal flettes inn tidlig slik at de blir kjent og involvert i dette også før skolealder, forklarer Byggstøyl.
Planen er altså at dette skal munne ut i en fast kantineordning etter sommeren i år.
-Det vil være opp til læreren som nå har faget om det vil fortsette neste år, men Susanne har søkt stilling videre og fortsetter hun vil det være naturlig at hun fører prosjektet videre, sier Byggstøyl.
Kantina skal driftes fra 020 rommet i kjelleren på skolen.
Vil elevbedriften også løse noe av utfordringene med tanke på skolemat og kantine?
-Jeg har ikke vært involvert i skolemat-spørsmålet og vil derfor ikke uttale meg spesielt om det, men det jeg kan si er at det har vært et stort ønske fra elevene på skolen med en kantine, og meningen er at den vil bli åpen hver dag for femte klasse og oppover etter sommeren, sier inspektøren.

KJØKKEN:  T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.
KJØKKEN: T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.

Lokal satsing
Byggstøyl har jobbet i videregående skole i mange år og har bred kunnskap om hva det betyr å drive elevbedrift, hennes erfaringer er svært gode.
-Det var positivt for elevene å være med på, og det er slik at pengene man tjener er skattefrie. Vi satt oss et mål og elevene jobbet svært godt gjennom hele året. Det hele resulterte i en klassetur til England der både reisen, oppholdet og en del lommepenger til elevene ble dekket av inntjeningen fra elevbedriften, forteller hun.
Belønningen ble ikke bare en tur, men verdifull erfaring.
-De sto virkelig på, og i tillegg ervervet de seg kompetanse gjennom de ulike oppgavene de ble satt til gjennom alt fra administrasjonsarbeid til økonomi. Alle får også en attest som er viktig senere når de for eksempel skal søke sommerjobb, sier hun.

Programmer
Ungt Entreprenørskap sine program for 1.-7. trinn vektlegger å utvikle personlige egenskaper og holdninger gjennom kreativitet og utforskertrang. De styrker elevenes identitet og tilhørighet til eget lokalmiljø og bevisstgjør dem på at de kan være med å påvirke sine egne omgivelser. Fra 8.-10. trinn ønsker programmet å videreutvikle elevenes evne og vilje til å ta initiativ, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Elevene må reflektere over egne muligheter knyttet til utdanning og karrierevalg. Gjennom programmet ”Elevbedrift” får elevene erfaring med enkel bedriftsetablering og forståelse av verdiskapingsbegrepet.

Primus motor
Læreren og primus motor i faget, heter altså Susanne Kolvereid. Da hun tok over valgfaget tenkte hun; Vi har ikke kantine, og vi trenger å lage en elevbedrift som kan skaffe elevene fornuftig arbeidserfaring. Valget ble kantine.
Kolvereid er engasjert i jobben og har vyer for fremtiden, men hun holder på realismen.
-Nå får vi se hvordan jobben min blir her, men per nå kan det være vanskelig å få til kantine hver dag etter sommeren rett og slett fordi det kun er valgfag for 10-klasse med 3 timer i uken. Men dersom faget også kunne inkludere 8 og 9 klasse hadde vi hatt nok elever. Vi får se hvordan dette blir etter hvert, sier hun.
-Prosjektet er i oppstartfasen og sist tirsdag var første gang kantina var åpen. Da fikk sultne elever servert nybakt pizza og bagetter med ost og skinke, i tillegg til frukt.
-Sistnevnte var ikke så populært, så jeg tenker vi kanskje kan lage smoothie, sier Kolvereid.
På sikt kan de også forandre menyen.
-Jeg tenker at bagetter kan være fast, men at vi av og til kan veksle på varmrettene til for eksempel gryteretter og pasta. Vi skal også gjøre en forespørsel til Tine for å få til en ordning som sikrer oss billigere drikke og ost enn fra butikk, sier hun.

 

Sosial samlingsplass
Elevene skal altså ikke bli rike på bedriften, men få arbeidserfaring
Kolvereid er kjent med kantineproblematikken ved skolen.
-Dette løser et savn hos elevene og det gir muligheten for en elevbedrift. Visjonen er å tilby god mat til billigst mulig pris slik at flest mulig elever har råd til maten. En kantine har også flere aspekter med seg. Jeg husker hvor viktig kantina var for meg da jeg var ung, det fristet veldig mye mer enn et slitent knekkebrød, sier hun og påpeker samtidig viktigheten med det sosiale ved at elevene har et sted å sitte sammen og spise i friminuttene.
-Jeg tror det er viktig å ha kantine som et alternativ, sier hun engasjert.
Gratis lunsj?
-Men i lys av den nylige politiske debatten om skolemat. Hadde det vært mulig for dere å drifte en skolekantine som serverte gratis mat subsidiert med kommunale midler?
– I teorien ja, det beste er jo å kunne tilby gratis skolemat, men nå begynner vi først med dette tilbudet så får vi se hva politikerne avgjør. Men vi lager mat til elevene uansett og innkjøp blir nok billigere her, enn ved å innhente utenifra, sier Kolvereid.

UTSALG:  Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.
UTSALG: Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.

På besøk
Det er tirsdag morgen denne uka og full produksjon på skolekjøkkenet. Her er gjengen nesten ferdig med dagens kantinemat. Blenderen får virkelig kjørt seg idet frosne bær og frukt som var til overs fra forrige gang, stappes oppi.
Tellef, Åse Helen og Angelique holder på å rydde. De har laget pizza i dag, og det er også det de ville valgt selv hvis de ikke hadde hatt elevbedriften.Tilbakemeldingene fra elevene etter første gang da?
-Det virker som alle er veldig glad for å ha en kantine, sier de.
Og denne læreren dere har, er hun ålreit?
-Ja, hun er veldig grei. Litt stressa nå ser du, men grei, smiler gjengen.

Smoothie-rush
Vi henger på eleven Malin ned til 020 rommet der det hele skjer.
Bak disken står foruten Malin selv, også Anne og Kristian Roger. De er under opplæring, mener de selv og her går det unna. For alle smoothiene forsvant idet de kom til salgs og nå venter en gjeng på mer.
-Vi klarer ikke å lage det fort nok, frukt var ikke populært sist, men vi frøys det ned og smoothie vil alle ha, smiler Kristian.
-Med priser som 10 for smoothie, 15 for baguett og 20 for pizza tjener ikke gjengen seg rike på bedriften, men til gjengjeld får elevene tilbud om god og billig mat. Det er ikke alle som har råd tik å kjøpe baguett for 45 kroner hver dag, sier Susanne som også informerer om at de ikke har innført noen forbud mot at lærerne kjøper her heller.
Det er på tide å spørre selve panelet, elevene selv. Gjengen med jenter som gomler i seg pizza, baguetter og venter på smoothie er ikke i tvil.
– Det er bare best med kantine, da slipper vi den treige matpakka, slipper alt stresset på morgenen med å pakke den, og dette er jo mye bedre mat enn det man får på den matpakka. Det er jo brød og sånn, nei dette er godt!, sier jentene om hverandre mens de viser frem pizzabiter til en redaktør som ikke har spist matpakka si ennå.

Sammen for ungdommen

ENGASJERTE: Bildet er tatt under forrige kommunestyre og viser de to kommunestyrerepresentantene Anja Mogensen Mølmen og John Lien. Lien og kona Ruth er initiativtagere til ungdomsarrangementet på Menighetssenteret onsdager og fredager, sistnevnte når ikke skolelagssamlingen foregår i Åmlihallen. Nå har han fått med seg Anja på frivillighetslag.

 

De har fått 10.000 fra fattigdomsprosjektet, resten drives av midler fra menighetssenteret, frivillige krefter og gavemilde Åmlifolk. Nylig mottok de 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Men de kan ifølge John Lien, ikke søke kommunen om mer penger – for de er ikke en medlemsorganisasjon.
-Jeg skal ikke frelse en kjeft, og ikke skal jeg innføre medlemskontigent for ungdommene heller. Hele poenget er at alle- også de fra familier som ikke har så mye å rutte med skal kunne komme og være helt lik de andre. Nei, da får vi heller klare det selv, sier Lien som i en årrekke har driftet ungdomstilbudet på Menighetssenteret sammen med kona Ruth.

Forrige ukes kommunestyre startet med orientering om bedre levekår blant barn og unge i Åmli, strategiplan 2017 – 2020 ved Siri Beate Stensland.

Universelle tiltak
Hun begynte i stillingen i sommer som arvtager etter Anne Marit E. Bilstad. Og hun hadde mye godt å si om sin forgjenger.
-Hun har lagt ned en vanvittig innsats for barn og unge i Åmli, og jeg har prøvd å videreføre dette prosjektet. Kartlegge familier og få en oversikt over utfordringsbildet, utarbeidet en strategiplan for barn og unge med kortsiktige og langsiktige tiltak, sa hun og listet opp alle de gode tiltakene kommunen har gjort for barn og unge. Blant annet en bedre tverrfaglig innsats, gratis fritidsaktivitet, kulturkarusell, tilbud til familier om å dra til dyreparken og utstyrsbank, for å nevne noe.
-Skole og barnehagen er også snart ferdig med sine handlingsveildere for hvordan man skal handle når du er bekymret for et barn, sa hun og roset det gode samarbeidet hun mente kommunen har med lag og foreninger i kommunen.
-Universelle tiltak som retter seg mot barn og unge er de tiltakene som har størst innvirkning over tid, sa hun.
Å leve i fattigdom som barn vet vi har konsekvenser, barn med familier med svakere inntekt opplever mer psykiske og fysiske plager, det kan føre til dårligere skoleprestasjoner, skam, mobbing og en mer usunn livstil. Barns hverdag utspiller seg på arenaer utenom hjemmet, og en viktig del av arbeidet er å rette tiltak mot disse arenaene. De reduserer ikke fattigdommen, men det har en stor betydning for barn her og nå, sa hun.
-Det er nå 106 elevplasser på kulturskolen, dette er et universelt gratistiltak som er helt unikt for Åmli kommune. Andre kommuner har innført et såkalt opplevelseskort, men man opplever mye stigma ved å dra frem kortet, så de velger heller å la være. Vi opplever at vi i stor grad treffer den målgruppen vi skal, fordi tilbudet er for alle, sa hun.

Ungdom og info
Utstyrsbanken rommer blant annet skisko, ski, støvler, sykler og hjelm på skolen, i Beverborga har man kjøpt inn dresser, regntøy og jakker. Det er en universell utstyrsbank med flott nytt utstyr, og mange bruker dette, særlig ski. Det er greit for alle å låne der, spesielt når barn fra ressurssterke familier bruker det, slik som i Åmli. For det gjør det enklere for de barna som ikke har utstyret hjemme. Vi har lyst til å lage en plan for utstyrsbanken videre, slik at vi på sikt kan tilby familier å låne utstyr fra banken også på fritiden, men vi må ha noen til å kvittere ut og inn ting som lånes, per nå har vi ikke den tjenesten, sa hun.
Stensland delte også ut et hefte til kommunestyret som skal sendes ut til husstander. «Oppvekst i Åmli, informasjonshefte 2017-2020»
-Dette heftet er også trykket opp på for eksempel arabisk, slik at vi skal treffe ulike målgrupper, sa hun.
Vi går gjennom heftet som inneholder en rekke gode tiltak for barn og unge, men under gratis aktivitetstilbud, er det ikke listet opp noe aktivitetstilbud for ungdom. Vi ringer til Stensland.
-Dette er en folder som tar for seg de tilbudene som kun er i regi av kommunen. Vi har valgt å satse mest på barn og unge fra 1-10 klasse, men vil gjerne utvide dette tilbudet videre og dersom vi får mer midler kan vi rette tiltak direkte mot ungdom også, sier hun.
Men, hvis kommunen ikke selv har et ungdomstilbud, hadde det da vært klokt å liste opp andre tilbud som finnes utenom kommunal regi hvis målsettingen er at kommunen skal nå ut med informasjon, også i en flerspråklig folder – slik at de som har ungdommer i hus kan bli opplyst om mulighetene i kommunen?
-Jo, det er kanskje noe vi kan se på ved en senere anledning, svarer hun.

Begynte å grine
Menighetssenteret i Åmli har et svært populært ungdomstilbud hver onsdag der det serveres gratis varm mat. Her tilbys det også henting og hjemkjøring for de som måtte trenge det. De har også åpent alle fredagene utenom annenhver fredag når skolelagssamlingene avholdes i Åmli-hallen.
Men ifølge frivillig John Lien kan de ikke søke om mer midler fra kommunen fordi de ikke har medlemmer eller kontingent på «klubben».
-Jeg vil ikke at det skal være en kontingent, ungdommene skal få komme uansett hva, og få gratis mat og kunne stikke ned for å spille og hygge seg på klubben i kjelleren etterpå, være helt lik alle de andre, sier han.
Men de har ifølge Lien mottatt 10.000 kroner fra fattigdomsprosjektet i kommunen som tilskudd til driften.
-Vi kjører dette på dugnad med hjelp fra menighetssenteret, men det koster å lage til arrangementer. Jeg vil gjerne at tilbudet skal omtales i en slik folder som går ut til husstander. Tilbudet er veldig populært og vi ser at ungdommene kommer gang etter gang. Det er mellom 30-40 ungdommer både på onsdager og fredager her, det utgjør en stor prosent av ungdommene i kommunen, sier Lien.
Men det koster å kjøpe inn mat, selv om ekteparet Lien gjør dette på frivillig basis.
-Vi fikk nylig 50.000 kroner fra et anonymt ektepar. Jeg begynte nesten å grine, så rørt ble jeg. På grunn av dem kunne vi derfor arrangere ”Hallo Venn” på menighetssenteret nylig, og det møtte over 170 personer til arrangementet. En suksess. Men vi kunne ikke ha gjort dette uten lokale velgjørere som ser at tilbudet favner om folk, vi er utrolig takknemlige for det og takkekortet til ekteparet ble signert av 46 ungdommer på klubben, det sier sitt kommenterer Lien.
Han har nå fått med seg Anja Mogensen Mølmen på frivillighetslaget, og sammen med kona Ruth ser de nå på muligheter for å gjøre ennå flere tiltak til det beste for ungdommen. For under ”Hallo Venner” fikk de en ny anonym gave på 10.000 kroner.

”Jeg skal ikke frelse en kjeft, dette skal være gratis og åpent for alle»

For alle
12.desember inviterer de derfor alle til å komme og pynte pepperkakehus gratis på menighetssenteret.
– Det er ikke sikkert alle får julestemning hjemme, men her kan de komme å høre på julesanger og pynte mens vi alle er her sammen.
Han er imot å ta betaling fra ungdommene.
-Det kan ikke være slik at hvis du betaler 150 kroner i medlemskap så kommer du til «himmelen», jeg skal ikke frelse en kjeft jeg, dette skal være et åpent tilbud for alle og ingen skal betale noe som helst. Slik når vi de som virkelig trenger det. Men vi er avhengig av midler for å få dette til å gå rundt, derfor er jeg veldig glad for alle privatpersoner som har valgt å støtte dette initiativet, og jeg håper kommunen ser verdien av dette tilbudet for ungdom som er en veldig viktig gruppe og tar det med i informasjon som skal ut til det de refererer til som målgruppa i prosjektet, for vi treffer dem virkelig gjennom ungdomsklubben, sier Lien.

Tunge vekter
En annen som vender nesa mot ungdommen er losen i Åmli. Nils Kåre Håkedal er ansatt i stillingen som los i 75 %, resterende 25 % er han miljøarbeider for VGS skole.
-Tilbudet vi har på onsdager er lite brukt, dagen valgt var etter innspill fra elevrådet – men dette bør omorganiseres både med en annen dag og i en annen form, sier han.
Men på tirsdager når han en større gruppe.
-Vi begynner med aktivitet i hallen fra klokka 17, til nå har det vært fotball. All ungdom fra 10.klasse og oppover har også anledning til å komme til Åmlihallen samme dag for å spille biljard, eller bare henge sammen. Dagen avsluttes med styrketrening, sier han.
Sistnevnte aktivitet har ført til oppslutning.
– Her kommer det mellom 6-8 personer hver gang, og dette er nye ungdommer, sier Håkedal.
Håpet er å bygge en fast arena for ungdom her, sier han.
Men Håkedal har liten tro på at det er hensiktsmessig å jobbe som miljøarbeider i skoletiden, der friminuttene er på 10 minutter og storefri på en halvtime.
– Det er etter skoletid vi må lage et tilbud for ungdommen, og dette skulle jeg gjerne ha vært med på å utforme, sier han.
Håkedal mener det er viktig å se alle.
-Det er viktig å ikke ha på seg skylapper og tro at all ungdom vil drive med idrett, derfor er det viktig med variasjon for å nå alle, sier han.
En av de varierte aktivitetene er Bingo-kveld med gratis brus og potetgull noe som første til at 25 ungdommer kom, forteller han. Bingokvelden ble arrangert i Oasen sammen med miljøterapeut Ada Tegnander.
-Dette vil vi gjøre igjen. Målet er å bygge opp et fast tilbud for ungdom. Når vi har gjort dette hadde det vært fint å komme med på en informasjonsfolder, slik at ungdommen får vite om tilbudet.
Han mener det er svært viktig å satse på ungdom i kommunen.
Håkedal viser også til tilbudet som Åmli og Nissedal motorklubb står for, som favner en annen gruppe ungdom.
Vi tar en telefon til Viggo Hansen som både er politiker i kommunestyret, men som også sitter i styret for motorklubben.

Kjøreglad klubb
-Jeg er veldig gira på å være med i en informasjonsfolder fra kommunen. For det er klart vi gjerne vil vise ungdommen hva slags tilbud vi har her. Nå er vi i en brytning mellom høst og vinter. Men så fort vi får nok snø og kjørt opp løyper, kan ungdommen komme hit for å kjøre snøscooter frem til våren. Det er bare å ta kontakt, sier Hansen.
Det er ikke organisert kjøring for ungdom ennå, men dette er noe klubben vil få på plass.
-Til våren asfalterer vi bilcrossbanen og klubbhuset vil komme på plass. Da er det åpent hus for ungdom, men de må bare komme nå også. Vi har lavvo og her griller vi pølser og har sosialt samvær utover. Vi vil legge til rette for en arena som passer både gutter og jenter, her kan de kjøre og henge i mekkeverkstedet, når alt kommer på plass i det nye anlegget vil det bli et utrolig godt tilbud og allerede nå har vi 40-50 ungdommer som medlemmer og vi ønsker alle nye velkommen.
-Det er ikke alle som springer fortest, eller er best på volleyball. Vi tilbyr noe annet, og det er viktig å ha et variert tilbud slik at vi kan nå flest mulig, avslutter Hansen.

 

LISTE: Dette er den komplette listen over lag og organisasjoner som ligger på Åmli kommune sin hjemmeside. Her finner man navn og kontaktperson, men ikke hva de ulike lagene og organisasjonene tilbyr. (Er du glemt på listen? Ta kontakt med oss i avisa!)

Barnas turlag (DNT)
Bever Mc. Bønner og Bacon Countryklubb. Dølemo IL . Dølemo Skyttarlag. Dølemoklubben. Flaten Vel. Folkeakademiet i Åmli. Gjøvdal Friluftslag. Gjøvdal og Åmli husflidslag. Gjøvdal Skyttarlag. I.L. Dristug. I.L. Varild. Kor unik
KRIK Åmli (Kyrkjebygda Søndasskole. Mosberg Vel
Nelaug Paintballklubb.
Nelaug Vel. Norsk Folkehjelp. Simonstad Sangkor.
Simonstad Vel. Skogly 4H. Skytehusrabben Vel.
Sprø Frø. Toradargruppa
Tovdal Bygdelag. Trogfjellduren. Tveit Vel.
Vanntårnets Venner.
Øvre Tovdal Fiskelag.
Øvrebygda Vel. Åmli Bygdekvinnelag. Åmli Hagelag. Åmli Jeger- og Fiskeforening. Åmli Kristelige Skulelag. Åmli menighetsklubb. Åmli Mållag. Åmli og Nissedal motorklubb. Åmli Pensjonistlag. Åmli Pistolklubb
Åmli Revy- og Teaterlag
Åmli Skyttarlag. Åmli Speidergruppe. Åmli Trav- og hestesportlag.
Åmli Ungdomslag.

Vil fremme lokalkokker med matsalg

ETTERLYSER LOKALE KOKKER: Viggo Hansen utenfor Proflex i Åmli, han har flere ideer på hvor man kan etablere et utsalgssted for lokal produsert mat i Åmli som kan selges til både turister og fastboende. Nå etterlyser han lokale kokker som ønsker å være med på prosjektet.

Viggo Hansen har en idé, han håper på å kunne få matglade lokalkokker til å lage heimelaga mat som kan selges i Åmli.

Han har en tanke, men så er det dette med tiden som ikke strekker til… Men han klarer ikke å legge bort planen, den rugende ideen om å få noe ekte og heimelaga til i bygda.

 
Gørrgod mat
Så er du en som elsker å lage mat, som har noen gode oppskrifter som venner og familie «kyter» av. Eller kjenner du noen som er gørrgode til å lage mat, så vil han gjerne høre fra deg.
-Karis kaker, Tordis komper, Knuts fiskekaker, Karls saft, Anjas brød og Gerds kjøttkaker. Mulighetene er mange, mener Hansen.
Han tror mange kunne tenkt seg lokalprodusert mat i bygda.
-God heimelaga mat vil ha et marked uansett, tror jeg. For hvis den er god, vil folk ha den. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være mulig å få solgt den lokalt, sier Hansen.
Men hva med retningslinjene for hva Mattilsynet setter for håndtering av mat som skal selges?
-Vi har i mange tilfeller før vært i kontakt med Mattilsynet da vi drev kantine, og de har vært veldig hjelpsomme. Vi har bedt dem opp på et møte, og de kommer med råd og retningslinjer for hva vi må ha på plass for å følge reglene. Vi må sende inn søknad og rådføre oss, sier han.

 
Fremme lokalmat
Formålet med eksperimentet er ikke å bli rik, men å få til noe positivt i bygda.
– Jeg tror det finnes flere eldre, både menn og kvinner som er pensjonister som er aktuelle. Folk som er gode til å lage mat, er ofte glad i å lage den også. Så hvis man har tid, og lyst til å være med å fremme lokalmat, er det bare å si ifra, kommer det fra Hansen.
Det passer kanskje ikke så dårlig nå som boka; ”Mat og tradisjoner i Åmli – med oppskrifter, har kommet i nytt opplag heller, smiler Hansen.
Han understreker at planen er i tenkeboksen ennå, men uten planer – ingen realisering heller, som han sier. Og han ser for seg flere løsninger som kan være mulig.

 

”Lokale matvarer tilvirket med omsorg og kjærlighet”

Lokalisering
– Enten kan man lage et koselig hjørne i gjenbruksbutikken, der vi selger lokalvarene. Men først må vi få på plass en frys, kjøl og fine hyller slik at vi kan presentere varene på en riktig og god måte. Et annet alternativ er å snakke med huseier som eier bygningen Gjenbruksbutikken ligger i, der er det også et lokale i kjelleren med vindu mot elva. Her kunne vi også innredet et utsalgssted. Det er også en mulighet å snakke med huseier der Piano Interiør nå ligger, innenfor der er det slik jeg forstår et kjøkken, og mot «Living Water», var det tidligere et gatekjøkken. Der kunne man også brukt kjøkkenet, og det er plass til et par bord, og det er luke ut mot Gata, hvor kunder kunne hentet mat, eller satt seg inn for lunsj. En siste mulighet er at de som ønsker å lage mat, kommer for å lage den på kjøkkenet der, eller borte på Proflex, når vi har hatt en oppussing på kjøkkenet her. Alt må godkjennes av Mattilsynet selvfølgelig, men da kunne vi fått til en møteplass for folk som ønsket å lage mat sammen, samtidig som vi fikk solgt ut lokalmat i bygda. Jeg tror ikke vi ville blitt rike, men vi skulle nok fått det til å gå rundt, mener Hansen.

Turistvennlig
Det viktigste for meg er ikke at det er meg som gjør dette, for vi har da nok å henge fingrene i, ler han. Men hvis andre interessenter som allerede har kjøkken og vil gå inn i et samarbeid for å få realisert dette, er jeg positiv til å begynne en dialog.
Det er med andre ord en del arbeid som gjenstår, men Hansen har trua på prosjektet.
Tror du dette er noe som vil appellere til turister og hytteeiere?
– Det er ikke fritt for at mange hyttefolk og turister også setter pris på å kunne ta med seg hjemmelagde kjøttkaker på fjellet fredags ettermiddag, istedenfor boksmat. Vi har jo åpent til 5, og da er det god trafikk gjennom her, smiler han og legger til;
– Jeg tror lokale matvarer tilvirket med kjærlighet og omsorg, mat som er godt – vil fenge mange. Jeg ønsker også å merke matvarene med hver enkelt kokk sitt navn, det skaper identitet og man vet hvem som har laget den, avslutter han.