Hva er bygdas svakheter og styrker?

WORK-SHOP: Plan- og næringsrådgiver i kommunen, Yngve Ramse Trædal – loset kommunestyret gjennom utkastet til kommunedelplanen og høstet innspill. 

 

Hva er styrken til Åmli, mulighetene, svakheter, og trusler? De nyeste tallene gir oss svaret.

Av Camilla Glad
-Vekst, utvikling, gode bomiljø og tjenester som tar vare på hele mennesket. Mestring og livskvalitet, god kommunikasjon og informasjon der en strategisk planlegging og styring skal styrke kommunen. Dette er bare noen av hovedmålene for den nye kommunedelplanen. Under workshop med politikerne torsdag, var det Yngve Ramse Trædal som loset kommunestyret gjennom de siste tilgjengelige tallene fra SSB.
-Det er viktig å bygge planen på tall, det gir oss et felles fundament, sa han.

Flere bor alene i Åmli
Befolkningsveksten er ujevnt fordelt på Agder og det er relativt store forskjeller mellom kyst og innland. 86 prosent av befolkningsveksten fra 2013 til 2018 er fordelt på kommunene i Kristiansands-regionen, svakest stilt er det i Setesdal og øst i Østre Agder. Åmli ligger omtrent på nivå med tilgrensende kommuner. Agder har færre samboerpar enn landet for øvrig, men samtidig en lavere andel av de som bor alene enn landsgjennomsnittet, men dette er ikke tilfelle for Åmli. Her har vi en høyere andel av folk som bor alene, enn fylket ellers.
-Det er veldig lite vi kan gjøre med disse tallene, kommenterte Tellef Olstad (Sp)

Flere menn
Det som er sikkert er at vi står ovenfor store endringer i alderssammensetningen, Folk blir eldre og eldre. For Agder innebærer det at over 40 prosent av den forventede befolkningsveksten frem mot 2040 vil bestå av folk i aldersgruppen 67 år og oppover. Siden andelen på de over 67 år og mer vil øke i forhold til andre aldersgrupper, betyr det også at det vil bli færre arbeidende eldre.
Åmli har en overvekt i aldersklassen mellom 40 og 70 år, nå. Men Åmli har også en høyere andel menn enn det som er snittet i landet, og vi har også høyere snittalder på innbyggerne enn folk i Norge generelt.
-Vi som har passert middagshøyden er en ressurs, hvis vi bare holder oss friske, smilte Anne-Tone Aanby (Sp)

Vind og vær
Klima ble også tema mens snøen tordnet ned utenfor kommunestyresalen, for årstemperaturen beregnes å øke med om lag 4 grader frem til 2080. Årsnedbøren er beregnet til å øke med om lag 10 prosent, denne blir størst vinter og vår.
Olje og energidepartementet (OED) har gitt NVE i oppdrag å lede arbeidet med å lage et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. De skal sørge for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. Åmli har inne ett av totalt 43 analyseområder i Norge. -Vindkraft er trussel, kom det fra Dag Halvorsen (Ap).

IMG_3607

Kort og godt
Åmli er ett av de nærmeste dal-og fjellbygdene fra kystområdet Agder. NIBIO har utviklet modeller for å påvise potensiale for gjengroing i Norge, og har funnet at omkring 16 prosent av landarealet i hele Norge kan bli rammet. Flere områder i Åmli antas å være utsatt for gjengroing.
Vi fortsetter ute, for de aller mest populære fritidsaktivitetene i Norge er kortere turer i nærområdet og turer i skogen eller på fjellet. Generelt er det aktiviteter med lav terskel som er populære, og Åmli kommune har en vedtatt plan for fysisk helse som legger vekt på tilrettelagte lavterskelturer.

Vei-anker
Agder rommer om lag 9 prosent av all fritidsbebyggelse i Norge. Åmli kommune har 861 hytter og flere opparbeidede og ledige tomter, men regulerte områder og arealer i kommuneplanen er ennå ikke utviklet. Det som er sikkert er at Agder er avhengig av et velfungerende veinett. E18/E39 binder landsdelen sammen og er den viktigste forbindelsen fra Agder mot Oslo og Stavanger, sammen med Rv.9 utgjør dette ankeret i Agder. Fylkesveinettet som skal utfylle riksveinettet har et stort vedlikeholdsetterslep, de viktigste veiene for Åmli er Rv. 41 Kristiansand – Brunkeberg, bedre kjent som «Telemarksvegen», Fv. 415 Åmli- Fiane/E18. Fv.42 Arendal—Evje, med tilknytting til Fv. 413 med adkomst via Baas for reisende til Evje fra Åmli. Pendlingen ut av Åmli skjer i stor grad til Arendal, i tillegg har pendlingen til Nissedal økt over årene.
Men politikerne hadde litt problemer med å akseptere at vei var satt som svakhet på egen kommune, og det ble debatt rundt vei. For var det ikke en styrke – noe de kunne jobbe for?
Høyrerepresentant Hans Fredrik Tangen, løftet derimot blikket ut.
-Vi sitter som velmenende politikere for Åmli her nå, så vi har ikke lyst på noen svakheter. Men for å se inn i fremtiden må vi være analytiske og rasjonelle. Når det gjelder vei er vi dårlig stilt, og den må vi kjempe for skal bli bedre, det er en kjempesvakhet slik jeg ser det, og den må inn i planen som et satsingspunkt, ikke som en styrke, mente Tangen.
-Med en drøy time til regionflyplassen Kristiansand flyplass på Kjevik, og med Gullknapp i Froland som ligger 54 km fra Åmli sentrum, er vi ikke dårligst stilt på dette i hvertfall, fortsatte Ramse Trædal.
-Det er ikke langt til Sandefjord heller, kommenterte Tobias Tangen (H).

 

Fiber-feil?
Regionen trenger en digital infrastruktur som er mer robust i forhold til utfall som kan tilby stor kapasitet, men da Ramse Trædal presenterte at kun halvparten av innbyggerne i Åmli har fibertilknytning, ble det murring i rekkene.
-Dette må være feil, vi har veldig god dekning, sa Margit Smeland (Sp)
-Jo, tilbakemeldingen er at det trolig er underrapporterte tall her. Men det handler også om at den gangen man bygget ut, var det ikke tilkoblingsplikt og noen valgte å ikke koble seg til, det kan være en utfordring i deler av Åmli, sa Ramse Trædal.

Bunnplassering
I 2016 hadde 28,3 prosent av innbyggerne i Aust-Agder i alderen 16-74 år, høyere utdanning. 3,6 prosent hadde fagskole, mens 40,7 prosent hadde videregående som høyeste utdanning. 27,4 prosent av befolkningen hadde kun grunnskole. Aust-Agder hadde en mindre andel med høyere utdanning enn resten av landet. Det var Gjerstad og Åmli som hadde høyest andel med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Når det gjelder grunnskolepoeng ligger Åmli også nær bunn, med totalt 11 av 15 kommuner i 2016/2017. Når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring som måles fem år etter påbegynt opplæring, har andelen i Aust-Agder økt fra 67,6 prosent fra 2006, til 71,8 for årskull i 2011. Åmli derimot har lavest andel fullført videregående opplæring av kommunene på Agder i perioden.
-Her har vi et godt samarbeid med fylkeskommunen, og jeg vil si at det etter vår oppfattelse, jevnt har gått bedre og bedre, mente Reidar Saga (Ap)
-Åmli er ei lita bygd, og sensitiv for små endringer. Det blir også spennende å se hva arbeidet med Los-tjenesten har ført til, sa Ramse Trædal.
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere varierer fra 57.8 prosent i Hægebostad kommune til 85,7 prosent i Valle. Kristiansand har en andel på 79,5, mens Arendal ligger på 84,3 prosent. Åmli skiller seg ikke spesielt ut i noen retning i denne statistikken.
-Vi har full barnehagedekning i Åmli, hvordan kan vi komme ut sånn på statistikken da, ble det spurt fra de politiske rekkene.
-Jo, men flere velger å ikke ha dem i barnehagen likevel, svarte Ramse Trædal.

Størst i Agder
Åmli er den største skogkommunen på Agder, og den 17 største i landet. Kommunen har sammen med omliggende skogkommuner et betydelig potensial for å utvikle skogsektoren videre i ulike ledd i produksjonskjeden.
Agder har dessuten rike naturressurser som bidrar til et variert næringsliv. Skogbruk og kraftforsyning er næringer som har relativ høy lokaliseringskvotient i Agder og den er svært høy i Åmli. Åmli, har gjennom sin beliggenhet, skogressurser, infrastruktur og vannkraft posisjon til å kunne bli en nøkkelkommune på Agder i det grønne skiftet.
Vern av skog derimot, fikk det til å lugge i rekkene.
-Det som skal bli en enorm satsing for oss, vil andre verne. Det er ikke lett å satse på skau hvis det skal være slik at vi får hele vernebeltet, nå må det være kysten som står for tur, mente Saga.
-Vern blir mer en trussel enn et gode når det ikke følger krav med, mente Margit Smeland (Sp).
-Jo, men vi sitter her og diskuterer ting vi ikke har påvirkningskraft på, og det har jeg brukt nok tid på, kom det fra Bjørn Gunnar Baas (Sp), og dermed luntet diskusjonen videre.

Mest cash til bibliotek
Østre Agder ligger spesielt lavt når det gjelder sysselsetning, med lave tall i alle kommunene. Tvedestrand, Risør og Arendal ligger alle nederst og har en sysselsetning på under 60 prosent. Åmli har relativ høy arbeidsplass-dekning i kommunen. Når det gjelder kulturindeksen lå Åmli i 2016 i øvre halvdel i Agder på nasjonal samlet rangering. Risør lå i øvre sjiktet.
-Å telle kunstnere, betyr jo ikke at de har kvalitet, kommenterte Tobias Tangen tørt.
Ordfører Reidar Saga, mente rett skulle være rett og sa; -Jeg kan jo fortelle deg hva som slår ut også, de har Risør kammermusikkfest, trebåtfestivalen, og Villvin kunsthåndverkmarked, for å nevne noe.
I 2017 ble det brukt 2869 kroner per innbygger her i Åmli, brorparten gikk til biblioteket, etterfulgt av kulturskole. Men bare en bitteliten liten del gikk til idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg. På den andre siden har 35 prosent av barn i Åmli har plass i kommunal musikk og kulturskole.
-Når vi vet hvor mye frivillig aktivitet innen idrett det finnes i Åmli, må jeg si vi får utrolig mye for pengene, kommenterte Baas.
-Hva i all verden er dette med biblioteket, burde vi ikke fordelt dette litt, spurte Viggo Hansen i KrF da han så grafen på fordelingen.
Men nå ble ordfører Saga syrlig. -Ja, hvis det er ubekvemt for dere å havne bra oppe på skalaen her under kultur, så er det bare å kutte tilskuddet slik at vi havner der nede sammen med de andre, sa han.
Det var partifelle Anne Tone Aanby som overtok talestafettpinnen.
-Vi må ha en masse sånne kulturelle parametere oppfylt for at folk skal ville hit til Åmli, alt fra idrett til Vinmonopol, ja hele spekteret, mente hun.
-Kulturhus, ropte Dag Halvorsen (Ap) og høstet latter og et nikk fra ordføreren.Når det gjelder den kulturelle skolesekken ligger Åmli noe under middels på antall tilbud per elev for 2015 og 2016.

Lav inntekt
Åmli ligger rundt midten av kommunene på Agder som svarer «foreldrene hele tiden, eller stort sett hele tiden, har hatt dårlig råd de to siste årene». Det er flertall av lavinntektshusholdning i Agder fylkene med barn av etnisk norsk opphav, mens det i Norge for øvrig, er flere barn med innvandrerbakgrunn fra lavinntektsfamilier.
Men hva er egentlig det å føle seg fattig?
-Hvis din beste venn kan få alt det de vil, og du får beskjed om at dette har vi ikke råd til, vil det slå ut på tall på de som opplever at de ikke har råd til alt de har lyst på, mente Margit Smeland.

Topp-plassering
97 og 98 prosent av den voksne befolkningen i Aust-Agder og Vest-Agder trives i stor grad med å bo i sin kommune. 87 prosent av hele Agder opplever stor trygghet i sitt nærmiljø, men her skårer Åmli himmelhøyt, for ungdommer i Åmli havner best ut av alle kommunene i Agder når det gjelder å være trygg i sitt område der de bor når de er ute om kvelden.

Pol og sammenslåing
Rusutfordringene generelt i Åmli, er ifølge ruspolitikk handlingsplan, knyttet til alkohol og i liten grad til narkotika. Det er en høyere andel røykere i Østre Agder, enn Vest Agder.
-Men hvis vi vil ha pol til Åmli, burde ikke dette være en styrke da, blunket Dag Halvorsen.
Jo, men jeg tror ikke man – uansett hvordan man ser på det, kan putte alkohol og tobakksforbruk på styrke, smilte Ramse Trædal.
Sentralisering ble også et tema, og dermed ny kamp om fylkessammenslåing.
-Det er ikke lenge før de kaster på oss en kommunesammenslåing igjen, de har sagt de ikke skal gi seg. Vi må være bevist på en ting, sentraliseringsfølelsen finnes i miniatyrer, folk i Åmli vil føle at vi sentraliserer til sentrum, og vi føler Arendal sentraliserer ned til seg, sa ordføreren
Veien videre nå er innspill fra enhetene, deretter blir det folkemøter og diskusjon av plan med kommune og fylke før det blir sendt et høringsutkast til kommunestyret. Det blir en formell høringsprosess av plan med innspill, og deretter en oppdatert plan til intern godkjenning og forankring i nytt kommunestyret før den skal endelig vedtas.
-Kommunen må ha fokus innad på utvikling av organisasjonen, tydeliggjøre det og få konkrete mål, sa Hans Fredrik Tangen som var godt fornøyd med starten på kommuneplanen.

 

FAKTA: I SWOT-analysen setter dette som Svakhet; Vegtilknytning og standard, arbeidsplasser i tjenestesektoren, utdanningsnivået i befolkningen, regionalt bo og arbeidsmarked, litt lenger inn mot midten er tobakk og alkoholforbruket, samt folketallsutviklingen, og på streken – fiber, og digital infrastruktur. Som trussel føres gjennomføringsgraden på VGS opp, sysselsetningsgraden, gjengroing, allmenn folkehelse, arbeidsplasser i det offentlige, aldrende befolkning, psykisk folkehelse og kjønnsbalanse. Litt nærmere midten er inn og utflytting, og på midten er verneområder og sentralisering internt i kommunen ført opp. På styrke, er barnehagedekning, flyplasstilknytting, kulturskole og tilbud, sosial støtte i nærmiljø, universitetstilknytning, kulturminner, arbeidsplasser i varehandel, vannkraft og på streken – deltagelse i organisert og uorganisert aktivitet. På muligheter havner, skogressurser, industriarbeidsplasser, jernbane, gründermiljø, vindkraft, friluftstilbud, fjell, skog og heiressurser, og tilgjengelige hytteområder.

 

Gjøvdøl viste muskler

Ann Kristin Huebner fra Åmli debuterte under Athletic Fitness på  Sandefjord Open og dro hjem med en 5.plass.  – Jeg er veldig fornøyd, det viser at med et bra team i ryggen er det ikke noe problem å få dette til, sier 37-åringen til  Åmliavisa.

Hvorfor i all verden ble det ”Fitness” som ble sporten Ann Kristin?
– Haha. Jeg trengte vel et nytt mål da. Gjennom åra har jeg trent alt mulig rart. Håndball, padling, fjellklatring. Men jeg ble kjent med en coach som drev med Bikini-Fitness. Det var et uttak i november og dermed var vi i gang, forklarer Huebner.

Åmli i hjertet
Hennes mor er fra Gjøvdal og det er Åmli-patriot hun er. Selv om hun er oppvokst på Birkeland og har et hus i Elverum der hun jobber som driftsleder i NCC.
– Jeg har en enorm tilhørighet til Åmli, sier hun.
Men tilbake til uttaket. Når man først har kommet gjennom, hva skjer da?
– Det handler om diett, og man begynner ikke så veldig strengt. Men la oss være ærlige. Målet er å ribbes for fett og jo dårligere du er til å følge dietten, jo dårligere går det. Det handler om å få frem muskulaturen og det går ikke så bra hvis man snikspiser, sier hun og forklarer; Fettinntaket reguleres og sukkerinntaket blir lik null. Dietten består av vanlig ren mat som grønnsaker, kjøtt, brød, havregryn, poteter og meieriprodukter.

IMG_6647 – Kopi
Under Sandefjord Open. Foto: Jørgen Orlin.

 

Sterk i hodet
Men det, det egentlig handler om for Ann Kristin er hodet, viljen til å klare å bestemme seg og holde ut. Så hun gjorde det.
– Jeg har trent fem ganger i uka i tillegg til kondisjon.
Og når du sier fem ganger i uka, hvor lenge og hvor snakker vi utenom kondisjon?
– 1-2 timer på Kaliber-gym, jeg trener meg gjennom alle muskelgruppene, sier hun.

37 og trygg
Huebner tror det er en fordel at hun ikke er pur ung. For Gjøvdalskvinnen er 37 år.
– Jeg har et annet forhold til kroppen min nå enn da jeg var yngre, jeg har kontroll på ting, er trygg. Men blir man ikke veldig selvsentrert av å drive på med dette her?
– Det er jo en sport hvor et av kriteriene er å vise frem kroppen sin. men det handler om så mye mer for å komme dit. Vi bruker målebånd og legger ikke så mye i hva vekta sier, muskler er jo tyngre enn fett. Men på spørsmålet; Jo, man blir jo det og det må man. De fleste konkurranseutøvere er det i oppkjøring. Det å holde fokus er jo noe av det viktigste uansett mål man har, sier hun og fortsetter; det har vært utfordrende, men for min del har fokuset vært på å gjøre riktige ting. Det har vært tidenes egotrip, men det tror jeg bare er sunt av og til. De siste 1,5 ukene var harde både fysisk og mentalt. Men når det var to dager igjen, bare gledet jeg meg. Men det er jo sånn at man egentlig kjører kroppen sin på ræva, og det er absolutt ikke heldig å gå på en så hard diett over tid, sier hun.

IMG_6658
UT: Det er slik mange er vant til å se henne. Ut i naturen i Gjøvdal, men selvfølgelig skal hun til topps, her også. T.h og under fra konkurransen Sandefjord Open. (foto: privat.)

 

Selvtillit i bikini
Eventyret startet med et kostendiringskurs i 2012, fra den gang til nå har hun gått ned 20 kilo. Det skiller omlag 5-6 kilo fra normalvekt til konkurransevekt.
-De fleste jenter burde ha bedre selvtillit, for vi er jo flotte uansett. Det viktigste er jo at man er fornøyd selv, sier Huebner. Og det der med selvfølelse, det har sporten hjulpet litt med.
– Det var flaut bare første gang man skulle lære å posere i bikini, men nå har jeg drevet med poseringstrening nesten hver helg i Trondheim på klubben jeg stiller for. Man blir fort vant til det, så når vi entrer scenen vet vi hva vi skal gjøre og det er å bare ha det gøy, mener Huebner.
Det var en lang vei med trening og kostregime før Sandefjord Open endelig sto for døren, og samme dag var hun helt kjørt.
– Det ser ut som vi er i kanonform, men sannheten er at vi har tynt kroppen til maksgrensen av hva den tåler, sier hun.
-Man er utslitt, kroppen er stressa, man har sovet lite og man har ikke spist nok. Men jeg tok en helsesjekk noen uker før for morro skyld og fikk bra på alt, dette viser at det er fullt mulig å spise lite og riktig med bra oppfølging og plan, sier hun.
Men det er jo litt rart, man fremstår som knallsterk, og egentlig den dagen man skal vise seg frem, så er man det absolutt ikke. Jeg husker noen kompiser av meg spurte om å gå på skitur noen timer noen dager før, og det hadde jeg ikke sjans til å kunne orke. Men samtidig er det en prestasjon å få hodet med på det man skal gjennomføre. Bare det å klare seg gjennom de ulike hormonelle stadiene vi jenter har som kan bety 2-3 kilos forskjell var jo en utfordring, smiler Huebner som til tross et uhell i hinderløypa under konkurransen, stakk av gårde med 5.plassen under Athletic Fitness som inneholder en poseringsrunde og en runde med hinderløp.
– Jeg er skikkelig fornøyd jeg, det er jo et nåløye bare å komme med i opptaket og dette er jo første gang for meg, sier Huebner.

IMG_6651
VERDIFULL: Coachen til Ann Kristin som vi her ser snakker henne i øret heter Line Celius og hun er svært viktig for Huebner. – Det er nødvendig med tett oppfølging av en coatch eller PT (personlig trener) når man driver med dette. Både med tanke på kostplaner, trening og det mentale, sier Ann Kristin til Åmliavisa. Foto: Jørgen Orlin.

Bootcamp på Sigridnes
Men er det siste?
– Vi får se, sier hun hemmelighetsfullt. Nytt uttak er i mai og konkurransen i september, hun har ikke bestemt seg ennå. Huebner er forresten snart aktuell på hjemmebane også, for 25.mai skal hun arrangere ”Bootcamp” på Sigridnes sammen med Elena Huseby som driver Sigridnes camping sammen med samboeren.
– Elene har tatt Yoga-skole, så vi begynner dagen med det. Går over til mer bootcamp med ulike treningsformer, rett og slett vise folk hvordan de kan trene ute i skogen uten å måtte dra til et gym, og så avslutter vi med meditasjon, forklarer Huebner.
– Vi tester det for å se om noen har lyst til å være med, oppmuntrer hun. Tidligere har Ann Kristin løpt Topp Åmli løpet to ganger. Hun er også med på å arrangere Gjøvdalsdagene i hjembygda.

Sjokoladekake og vin
Men hvordan belønnet hun egentlig seg selv etter at hun var ferdig med denne rå-dietten og konkurransen var i boks?
– Vi var en flokk venninner som spiste sjokoladekake og drakk vin, og det må man kunne unne seg. Hvis man hiver innpå for store mengder kan man bli litt dårlig, for kroppen er jo ikke vant til det. Men det gikk veldig bra, ler hun. Og nå skal hun sakte men sikkert tilbake til normalspising igjen, og trapper ned for konkurransevekt skal hun ikke ha til vanlig. Og kanskje blir det litt annen trening hjemme i Åmli. Med sekk i fjellet?
– Ja, kanskje det blir det. Det blir deilig å få litt tid med familien i helgene, for det har gått mange helger til trening i vinter. Men det har det vært verdt for jeg har også hatt det så gøy og fått mange nye venner. Har du et bra team i ryggen er det ikke noe problem å få dette til, avslutter den blide Gjøvdalsjenta.

Se flere bilder i papirutgaven