7 snøscootere sank

Kim Tande i Åmli kran og transport har trolig norgesrekord i snøscooter-fisking. Lørdag fikk han sju eksemplarer av arten på kroken i Nidelva. Førerne hadde alle sammen prøvd seg på ”skrekkhoppet” i badeparken. Bare to lokale helter slapp tørrskodd fra det vannvittige svevet.

Lørdagens ToppÅmli-dag er i full sving. I Sentrum friområde er det mye folk og god stemning.

Et nytt byggverk
Det såkalte vanndraget – hvor snøscooterne kappkjører over en rett strekning – er gjennomført. Plentraktorløpet er overstått og Åmlimesteren kåra. Av alle sprø ting som skal skje denne dagen, er hoppet det aller sprøeste.
Nå er det ikke første gang man hopper med snøscooter på ToppÅmli. Det var noe man starta opp med for to år siden. Men byggverket som i år troner i bukta foran badestranda, er annerledes enn tidligere.

Velkomne gjester
Det hører med til historia at årets ToppÅmli-dag får besøk en hel drøss med knalltøffe scooterkjørere fra Vest-Agder. Dagen før hadde de deltatt i vanndraget under Ose Motorfestival i Setesdal.
Nå har de fått blod på tann – eller rettere sagt vann under scooterbeltene – og vil fortsette med å ha det moro i Åmli. Men vest-egdene får skarp konkurranse av en håndfull lokale fartsfantomer.

ToppÅmli-21-NETT

13 kjørte vanndrag
Fartsetappen samla tretten deltakere. Her var det bare en scooter som endte på elvebunnen etter å ha gjort noen kenguruhopp og deretter fått motorstopp.
Derfor er det en optimistisk gjeng som gjør seg klar for den langt mer krevende slalåmkjøringa med valgfritt hopp.
Tre fra Åmli er klar til å delta. Disse er Terje Føreland, Kristian Olstad og Terje Øygarden.
Fra Vest-Agder kommer Gaute Eikild, Sondre Thorsland, Tor Sverre Eftestøl, Marius Furunes, Ole Halvard Åsland, Elias Åsland, Kim Ove Jerstad og Stian Lislevand. Noen har deltatt før. Alle er scooter entusiaster på sin hals.

Utrolige Åmli-svev
– Huff, det ser fryktelig bratt og høyt ut. Jeg håper ikke at Terje vil prøve seg på det, sier Olav Føreland og skuer med skeptisk blikk over til skihoppet.
Men Terje Føreland hører ikke på faderlige rådet. Og det var kanskje like greitt. For Terje er bare en av to scooterførere, som slipper fra svevet sånn noenlunde tørrskodd.
– Jeg så bare himmel og deretter vann, kommenterer Terje. Gutten har åpenbart nerver av stål. Den andre fra Åmli som klarer å kjøre videre etter nedslaget er Kristian Olstad.
Terje Øygarden er den tredje Åmli-mannen som deltar. Han velger å kjøre utenom hoppet og redder dermed trolig scooteren fra å havne på bunnen.
Med unntak av en som ikke klarer svingene, ender turen over hoppkanten for alle andre scooterførere, med et solid mageplask, etterfulgt av en svømmetur.
Stian Lislevand fra Evje og Hornnes blir kåra til vinner av scooterkjøringa 2018 fordi han er aller raskest. Førstepremien er en flott sittegruppe, produsert av ProFlex.

ToppÅmli-17-NETT

Tøffeste av de tøffe

Ole Gunnar Olstad er Åmlis sprekeste mann og Anja Rønning Smeland er Åmlis tøffeste jente. I alle fall dersom man skal tro resultatlista fra ToppÅmli-dagen. Førstnevnte ble kåra til Åmlimester 2018 i flerkamp og sistnevnte var den eneste jenta som vågde å delta.
Det er lørdag formiddag i Sentrum friområde. Været er perfekt.
De oransje ildsjelene i Åmli og Nissedal Motorklubb er i full sving med gjøre alt klart for årets ToppÅmli-dag. Norsk Folkehjelp er på plass sammen med Åmli trav- og hestesportslag og flere andre gode hjelpere. De skal alle bidra til å gjøre dagen trygg og underholdende.

ToppÅmli-1-NETT

Olje og hamburgere
SUV`er og Pick up`er dukker opp med fargerike snøscootere, som er plastra med gaffatape. Det lukter to-taktsolje og nystekte hamburgere.
Klokka 12.30 er det akkurat som om noen slår på en ”nå kan folk komme-bryter”. Hele familier i tre generasjoner, med massevis av unger, kommer gående og trillende. Snart er en menneskemengde på 400-500 stykker samla under furutrærne og på plenen i Sentrum friområde.

ToppÅmli-12-NETT

Oljesjeik på villspor?
Plutselig dukker det opp en sjeik i full mundur. ”Mannen må ha gått seg vill”, tenker vi og lurer på om han skal møte olje- og energiministeren i Arendal.
Men så begynner sjeiken å snakke i mikrofonen. Da oppdager vi at det er speaker Terje Liane som har kledd seg for anledningen.
Første post på programmet er vanndrag med snøscooter. Etter en høylydt fartsetappe med solid vannsprut på elva, er det klart for plentraktorløpet.

ToppÅmli-6-NETT

Gøyalt plentraktorkaos
Nicolai Smeland, Øystein Myrvang, Silje Flåstøyl, Oskar Lohne, Kim Tande og Andre Tande står klar på målstreken med hvert sitt brummende fartsvidunder.
Men før løpet starter må funksjonærene bli enige. Også i år er reglene totalt ubegripelige. Men de handler visst nok om å få tak i flest mulig luer.
Plentraktorløpet ender som vanlig i totalt kaos, til publikums store fryd. Noen får motorstopp. Andre viser en imponerende evne til å steile på to hjul, uten at det hjelper noe særlig. Kim Tande er lur og kjapp som en røyskatt, og vinner hele løpet.

ToppÅmli-7-NETT

Kløkt og muskelkraft
Mens de andre konkuransene handler om brummende motorer, er det kløkt og muskelkraft som avgjør Åmlimesteren. Konkurransen samler åtte deltakere. Av disse er Anja Rønning Smeland eneste jente. Hun er også den yngste.
Deltakerne konkurrerer først i å fylle vann på noen flasker etter å ha løpt ti ganger rundt en pinne. Deretter løfter de beina mellom to elektriske tråder. Så graver de seg under en solid trestokk på stranda. Fjerde disiplin er å reagere raskest mulig på noen lyssignaler. Og siste disiplin er det berømte og berykta ”tørkestativet” over elva.
Superspreke Ole Gunnar Olstad vinner konkurransen, mens Anja Rønning Smeland får premie som Åmlis tøffeste jente. Hun kjemper som ei løvinne og gir gutta en skikkelig kamp.
Etter en ny runde med scooterkjøring på elva, blir dagen avslutta med bilcross. Her konkurrerer det seks biler.
Viggo Hansen vinner løpet fordi han er lurest bak rattet. De andre sjåførene er mer opptatt av å spinne og sprute sand, til glede for publikum.

ToppÅmli-9-NETT

Vekt på sikkerhet
Årets ToppÅmli-dag er en ny suksess for Åmli og Nissedal Motorklubb. Det er åpenbart at publikum storkoser seg, selv om deler av arrangementet er prega av lettere kaos. Her gjelder det å kunne improvisere.
Man kunne også merke at det blir lagt enda større vekt på sikkerheten i år. Det er tydelige sperringer mellom publikum og utdøvere, mens en påpasselig Per Øyvind Agersborg fra Norsk Folkehjelp, ber folk om å flytte seg fra steder, hvor det kan oppstå farlige situasjoner.
Alt dette er veldig bra.

 

-Jeg ventet bare på å drukne

BEREDSKAPSKAMP: Ben David Berås er brannmester i Åmli.

Torsdag forrige uke gikk snøscooterfører Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet på snart 4 år gjennom isen på Esbuvatn nord for Åmli.
– Jeg ventet bare på å drukne, så kom de, forteller Bjørnbakk til Åmliavisa. 

 

ESBUVATN:  Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.
ESBUVATN: Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.

Kai Olaf Bjørnbakk er en erfaren snøscooterfører og har kjørt i over 25 år. Torsdag forrige uke var han på tur med barnebarnet på snart 4 år. Det var knallsol og de kjørte sakte, men så gikk det galt. For ved utløpet var isen tynnere, de gikk gjennom.

Reddet barnebarnet
-Jeg fikk kastet henne over på isen idet snøscooteren gikk ned og videre inn slik at hun var i trygghet. Jeg kava først en stund i råka, så la jeg meg på ryggen og fikk hodet opp på isen og det ene beinet slik at jeg fikk hvilt. Det må ha tatt minst fem minutter før jeg kom på tanke om telefonen, den lå i lomma under vann. Men den virket. Jeg var kanskje litt dum, for jeg ringte kjerringa først og så en nabo, men de kunne ikke gjøre noe derfra. Så jeg ringte 113, og tenkte; det er altfor sent. Jeg kommer til å dø, jeg kommer til å drukne og barnebarnet mitt som står alene på isen kommer til å bli vitne til det, sier han tydelig beveget over igjen å kjenne på avmakten i situasjonen han opplevde.

Takknemlig
-Jeg var sikker på at min siste time var kommet. Men jeg preka med AMK helt til jeg kom i helikopteret. Da vi lettet fra isen og snudde, så jeg lokalmannskapet i Åmli på isen. De var rett ved ulykkesstedet. Jeg visste da, at hvis ikke helikopteret hadde kommet, hadde jeg vært reddet uansett, sier han og er tydelig beveget og takknemlig over lokalmannskapets innsats.
Liv og død
Etter om lag 30 minutter i vannet hadde han en kroppstemperatur på 34,6 grader.
-De fortalte meg på sykehuset at få hadde klart å ligge i vannet så lenge, men jeg er jo ikke akkurat syltynn, så det må ha hjulpet meg litt, sier han og ler midt opp i det hele.
Bjørnbakk understreker nødvendigheten av beredskap lokalt.
-Når det skjer slike ting er det snakk om liv og død, hadde det lokale brannvesenet hatt snøscooter hadde de vært på ulykkesstedet før helikopteret. Selv når mannskapet bakset i snø opp til knærne var de nesten fremme da vi lettet. Snøscooter er et hjelpemiddel de bør ha lokalt, for ulykken kan ramme oss alle. Det er ikke alltid helikopteret kan være på plass like fort som denne gangen, selv om jeg er svært takknemlig for det, sier han.

 
Glemmer aldri
Bjørnbakk er nå hjemme igjen sammen med familien, de har også blitt tilbudt krisehjelp fra Åmli kommune og føler seg ivaretatt. Han er veldig takknemlig for helikopteret som kom, og kan ikke berømme innsatsen til det lokale brannvesenet nok.
-Vi er helt avhengig av et trent og dyktig mannskap lokalt som rykker ut fort og som har lokalkunnskap i en så stor kommune som Åmli. Hvis helikopteret hadde vært lengre unna, hadde jeg vært fullstendig avhengig av lokal hjelp. De var der. De var der for oss når vi trengte dem som mest. Det kommer jeg aldri til å glemme, avslutter han.

Kjemper for lokal beredskap

Brannmester i Åmli er lei av å arve gammelt utstyr fra Arendal og nekter å si ja til forslaget om å dele Åmli-gruppa i to. Han mener også det er liten vilje fra byen å se utkantens beredskapsbehov.

Ben David Berås er brannmester i Åmli. I dag er de 20 deltidsansatte ved stasjon Åmli. Ifølge Berås er det kommet et forslag om å omdisponere de eksisterende stillingene. Man vil dele gruppa i to og kun kalle ut 10 hver gang alarmen går, unntaket er husbrann. Hvis det er behov, skal pulje to kalles ut. Dette er den lokale brannmesteren og de ansatte helt imot.
I et tidligere politisk møte uttalte rådmann Christina Ødegård at de nå ser på muligheten for å drifte Åmli brannvesen selv, nettopp fordi de mener det interkommunale samarbeidet tar mer enn det gir, lokalt.
– Her tenker jeg det vil bli kortere vei til beslutningene, kommenterer Berås.

– Ofte først
-Beredskapen i innlandet er ikke som langs E18, i Arendal har de nok ressurser, slik er ikke vår hverdag. I Arendal rykker politi, brann og ambulanse ut samtidig, da er det nok med et lag. I Åmli er vi stadig de som er først på stedet, ofte får vi assistanse av ambulanse, politiet komme sjelden til stedet før det har gått 1 time og det er vi som er politimyndighet frem til de kommer, sier Berås.
I 2017 hadde ambulansen 460 utrykninger, det betyr at de oftere nå enn tidligere må ut på andre oppdrag og at vi ofte står alene når det oppstår situasjoner lokalt, sier Berås til Åmliavisa.
-Ofte er ambulanse på vei, men det kritiske kan være over når de ankommer. Vi har derfor fått en utvidet rolle, sier han.

Lokal rolle
-Vi sitter ofte og spiser middag eller holder på med andre ting når plutselig alarmen går, når vi rykker ut kan det være en dødsulykke vi møter. Lokalt vet vi ofte hvem som er involvert i ulykker som skjer i Åmli, vi kan møte folk vi kjenner og som vi er i familie med. Vi har derfor stort rom for at vedkommende ikke skal være tvunget til å påta seg en rolle de ikke orker. Hvis vi skal ha en god beredskap i Åmli er det nødvendig å beholde eksisterende mannskapsstyrke. Åmli kommune ser nødvendigheten i dette, derfor betaler også kommunen for å opprettholde teknisk vakt slik at vi kan ha et oppegående brannvesen, sier brannmesteren.

LOKALE RESSURSER:  Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli.  Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.
LOKALE RESSURSER: Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli. Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.

Mer fag til lokale
Brannvesenet er i endring, for høsten 2019 åpner etter planen det toårige studiet Brann, redning og samfunnssikkerhet ved fagskolen som er under etablering. DSB skal også utrede en lederutdanning. Fagskolen for personell til brann- og redningsvesen skal erstatte dagens etatsutdanning,
-Vi ser at direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå kaller det brann, redning og samfunnssikkerhet. Vi er ikke der ennå lokalt – men det er den veien vi burde gå, mener brannmesteren.
-Vi føler også det er en mangel på forståelse av hvordan vi har det i hverdagen og hvordan vi ønsker å opprettholde et godt lokalt brannvesen, sier Berås som ønsker å styrke beredskapen, ha mer fokus på kursing innen helse, vedlikehold av biler, skogbrann, overflateredning og at flere i mannskapet får blålyslappen. Sistnevnte innebærer et kompetansebevis for utrykningskjøring, kode 160 på førerkortet.

Deltid uten vakt
Østre Agder Brannvesen (ØABV), ble etablert i januar 2008 og er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Åmli, Vegårshei og Gjerstad. ØABV dekker et område med omlag 64.000 innbyggere og 8 brannstasjoner. Det er Arendal kommune som er vertskommunen for ØABV. ØABV dekker fullt ut brannvesenets oppgaver og drifter brannalarmsentral for hele Agder, og er akutt-forurensningsberedskap for 10 kommuner i Aust-Agder. Brannvesenet er inndelt i 3 avdelinger; Alarmsentral, forebyggende og beredskap. Arendal hovedstasjon har døgnkasernering. Risør stasjon har dagkasernering og hjemmevakt. Tvedestrand stasjon har deltid med hjemmevakt. Mens Froland, Eydehavn, Gjerstad, Vegårshei og Åmli stasjon har deltid uten vakt.

Arver gammalt
Stasjon Åmli skal dekke det største geografiske området i distriktet til ØABV. Dette stiller store krav til mannskapene og fører til at de også må rykke ut og hjelpe til i nabokommunene. Stasjon Åmli har kortere utrykningstid til deler av Froland, enn nabokommunens eget brannvesen. I fjor hadde stasjon Åmli 43 oppdrag, året før lå de på 46.
-Vi har lokalkunnskapen som skal til og nærhet til å reagere raskt, det er uvurderlig mener Berås.
Det er ressursmangel i følge brannmesteren.
-Det er veldig viktig å ha en sekshjuling og en snøscooter i en kommune som Åmli.
-Vi har flere eksempler på at vi må låne snøscooter og 6×6 hjuling av lokalbefolkning. Tidligere har vi benyttet private kjøretøyer, men vi opplever ikke at Østre Agder Brannvesen vil kompensere for bruk av privat utstyr. Det skal avklares med Befalsvakta, men vi ser på dette som unødig tidsbruk å få avklart dette under utalarmering. Vi er lokalkjente og tar utstyrsbehovet som en selvfølge, men opplever også at de gir oss utrangert utstyr fra Arendal.
-Sist gang fikk vi en tankbil de mente ikke kunne brukes i Arendal, men den var god nok for oss. Man blir ganske lei, og vi føler det er liten vilje til å se oss i utkanten, sier Berås som forteller dette ikke er første gang de arver kjøretøy som krever mye på vedlikeholdssiden.
Likevel understreker Berås at stasjon Åmli nå står på listen for å få en ny tankbil.
-Det er positivt, men vi har ikke fått et tidsperspektiv ennå, sier han.

PÅ STEDET:  John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.
PÅ STEDET: John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.

Løp i 1 km
Etter det avisen kjenner til har nåværende tankbil allerede stoppet to ganger på utrykning grunnet luftlekkasjer.
Det var John Lien i Åmli som var utrykningsleder på snøscooterhendelsen.
-Alarmen gikk da jeg var i sentrum. Vi avklarte hvor vedkommende befant seg, i det jeg ankom stasjonen sto allerede to menn fullt påkledd i overflateutstyr og vi rykket ut med fire mann fra stasjonen og dro nordover mot Fiskvatn, sier han.
12.48.41 gikk alarmen, klokken 12.51.32 rykket de ut. Det er en responstid på under tre minutter.
Brannvesenet ankom isen ved Esbuvatn kort tid etter sammen med ambulanse.
-Vi hørte på sambandet at helikopter var på vei, det var allerede i lufta når alarmen gikk. Det var utrolig flaks. Vi ankom isen og Svein Oland og Terje Ødegarden – begge iført overflateutstyr, begynte å løpe ut i snøen som rakk dem til knærne. Det var 1 kilometer ut til ulykkesstedet. Det er utrolig krevende å løpe med fullt utstyr under slike forhold, sier Lien til Åmliavisa.

-Når det gjelder
-De to bytta på å lede utover, og la ned en formidabel innsats for å redde liv og være på plassen for å yte assistanse. De var bare noen meter unna ulykkesstedet da helikopteret lettet med de to personene involvert i ulykken, forklarer Lien.
-Hadde vi hatt en snøscooter, hadde vi vært på plassen før helikopteret. Vi er selvfølgelig veldig glade for at de kom så kjapt, men dette kan man ikke alltid forvente lokalt. Nettopp derfor må vi være gode, vi må være innstilt på å være alene.
Lien deler brannmesterens syn og er svært imot forslaget om at den lokale gruppa nå skal bli delt i to.
-Vi er helt avhengig av lokalt mannskap og at vi er mange nok. 1/3 part av Østre Agder Brannvesen er i Åmli kommune. Vi føler at man sentralt sparer ressurser på utkantene, det føler vi kan føre til at liv kan gå tapt. Det er kun stasjonen i Arendal som har kortere responstid enn oss i hele Østre Agder, og det er fordi de ligger og sover på stasjonen, mener Lien.
-Dersom man nå deler gruppa, vil man ta bort mye av engasjementet man har lokalt. Vi føler vi er til nytte, dette er noe vi brenner for. Vi har ikke valgt dette fordi det er tøft, vi har valgt det fordi vi ønsker å serve lokalbefolkningen her vi bor med et kompetent brannvesen som skal være der når det gjelder, avslutter Lien.

SVAR FRA ØAVB? Vi tok kontakt med brannsjef, Dag Svindseth i Østre Agder Brannvesen for å la han kommentere utspillene til Lien og Berås som utløser tilsvarsrett. Svindseth ønsket å svare med en kronikk:

Brann-og redningsberedskap i Åmli

I forrige ukes artikkel om brann og beredskap i Åmli kommune, kommer det mange påstander fra ulike hold om både kostnader, organisering, materiell og kompetanse i Østre Agder brannvesen. 

KRONIKK: DAG SVINDSETH Brannsjef i ØAVB
KRONIKK: DAG SVINDSETH
Brannsjef i ØAVB

Jeg ønsker med dette å informere om noen faktiske realiteter i saken, og i Østre Agder brannvesen.

Revidert
Jeg synes først og fremst at det er positivt med engasjement, og at man er opptatt av å skape en så god beredskap som mulig – dette er noe vi alle jobber for til enhver tid. I artikkelen kommer det frem at vi nå skal dele mannskapene i deltidsstyrken i 2 grupper på alle alarmer. Dette medfører ikke riktighet. Tematikken var riktig nok debattert i 2016, men lagt død frem til eventuell behandling gjennom risiko og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser, dimensjonering og revidert brannordning nå i 2018/2019. Det har heller aldri vært snakk om å dele opp styrken på alle alarmer, men vi plikter å forvalte våre økonomiske midler på beste mulige måte. I enkelte hendelser som ikke er av tids- eller livskritisk karakter, så er det derimot, i mine øyne, unødvendig å alarmere samtlige mannskaper i Åmli. Som et konkret eksempel kan nevnes støtteoppdrag for ambulanse til bæring av pasient. Da trengs det et par brannmenn til støtte, men vi må i dag alarmere hele styrken på 20 mann – her ville det vært formålstjenlig å kalle inn 10 mann. Med dagens Nødnett ser vi i løpet av sekunder hvor mange mannskaper som er tilgjengelige etter alarmering. Grunnen til at deling av styrken nå, 2 år etter, løftes inn som en nyhet ønsker jeg ikke å spekulere i.

Ressurser
Jeg kan heller ikke svare i detalj for Politiets eller ambulanse/helsetjenestens totale ressurser for håndtering av hendelser. Det jeg allikevel ønsker å understreke er at det på operativt nivå ute på hendelsene er et utrolig godt samarbeid mellom nødetatene, og Nødnett bidrar i tillegg til svært god utveksling av informasjon i alle deler av hendelsen. På branner og trafikkulykker vil det uansett være full alarm til alle mannskaper i brannvesenet, ofte understøttet av brannmannskaper fra nabokommune. Et fremtidig spørsmål om dagens styrke ifht antall og tilgjengelighet er heller om dagens antall og type beredskap er tilstrekkelig (brannordning). Dette vil være gjenstand for fremtidige analyser.
Fagskolen for Brann, redning og samfunnssikkerhet etableres etter planen i 2019. Dette blir en 2-årig grunnutdanning innen beredskap, forebygging og samfunnssikkerhet. Skolen gir grunnkompetanse som gjør at elevene kan gå rett inn i arbeid i brann- og redningsvesen eller annen beredskapsrelatert virksomhet, og utdanningen vil være eneste kvalifiserende utdanning for å arbeide i beredskap eller i 110-sentral. Dette er en etterlengtet utvikling, da brann, redning og samfunnssikkerhet som fag krever mer ekspertise og et levende og dynamisk fagmiljø. Fagskolen er for heltidsansatte, mens primær utdanning for deltidsstyrkene i landet inntil videre vil være som før.

Mye nytt til Åmli
Østre Agder brannvesen (ØABV) dekker i dag 7 kommuner med om lag 70 000 innbyggere. ØABV har 4 underavdelinger fordelt på Feiertjeneste, Forebyggende avdeling, Beredskapsavdeling og Agder 110 nødmeldesentral. I tillegg til gjensidige bistandsavtaler med de andre brannvesen på Agder, så har vi et utvidet samarbeid med Grimstad brann og feiertjeneste innenfor oljevernberedskap og redningsdykking. Nettopp samarbeid er et nøkkelord. Innbyggerne i alle våre kommuner får hjelp av nærmeste tilgjengelige ressurser ved tidskritiske hendelser (nærmest i tid), uavhengig av hvilken kommune brannstasjonen ligger i. I disse generelle sentraliseringstider understreker jeg at det er ingen signaler eller tanker om å rokke ved lokal forankring og tilstedeværelse av brannmannskaper i den enkelte kommune. Den ressursen som våre lokale brannfolk utgjør gjennom sitt engasjement og tilstedeværelse er avgjørende og gull verdt for den enkelte innbygger. Jeg tar av meg hatten for evne og innsatsvilje som utvises under øving og reelle hendelser året rundt. Brannvesenet håndterer en rekke ulike oppdrag gjennom hele året, og en av våre store utfordringer er å finne nok ressurser til timeverk for å øve tilstrekkelig på bredden av dette. ØABV har 153 mann ansatt i Beredskapsavdelingen på hhv heltid (31) og deltid (122), og totaliteten i dette utgjør stor slagkraft og mye kompetanse i hele vårt distrikt.
Investeringsplaner for kjøretøy/materiell og økonomi til styrking av kompetanse (mer tid til øving blant annet) er et gjentatt tema for ØABV sammen med sine eiere (kommunene). Vi er opptatt av å ivareta alle kommunene i vårt samarbeid, og blant annet Åmli har fått mye nytt utstyr, samt oppgradert kjøretøyparken siste året med en nyere VW røykdykkerbil. For eksempel kan nevnes nytt utstyr til overflateredning, ny pressluftkompressor, infrarødt varmesøkende kamera, røykdykkerbekledning, overtrykksvifte mm.

Alvorlig melding
I tillegg skal det investeres i tankbil i henholdsvis Risør og Åmli i 2018. Dette er en kjent sak som har stått på investeringsplanen i flere år, og som er kjent hos alle mannskapene. Det er også riktig at vi i mellomtiden, frem til anskaffelse av disse tankbilene, byttet ut den gamle tankbilen i Arendal med den enda eldre tankbilen i Åmli. Dette ble gjort etter at begge de gamle tankbilene var taksert og vurdert på verksted. Tankbilen i Åmli var vurdert til å være i dårligst forfatning, og denne ble solgt som utrangert. Om brannvesenet skal investere ytterligere i snøscooter eller ATV i Åmli eller på de andre brannstasjonene, vil avgjøres i dialog med kommunene, hvor selvsagt økte investerings- og driftsutgifter er en del av det store bildet.
ØABV er gjennom hele året ute på små og store hendelser. I 2017 ble våre brannmannskaper totalt sett utalarmert på 1109 hendelser. Som et eksempel kan nevnes forrige ukes artikkel om snøscooterulykken, hvor Bjørnbakk og barnebarnet gikk gjennom isen på Esbuvatn. For nødetatene er dette en svært alvorlig melding, som setter store styrker i sving. God beredskap er heldigvis ikke tuftet på flaks, og innsatsen ble koordinert i sann-tid mellom etatene. Luftambulansen gjorde seg klar for take-off, koordinert med redningsdykkere fra Arendal som kjører mot Åmli – samtidig som brannmannskapene i Åmli rykker ut klargjort for overflateredning. Et Seaking helikopter fra Rygge ble også rutet mot Åmli gjennom hovedredningssentralen. I tillegg er naturligvis både ambulanse og politi alarmert og på vei. Redningskjeden er et imponerende apparat og jeg mener at både vi og innbyggerne er best tjent med utvidet samvirke og samarbeid for å løse stående beredskapsoppdrag. Heroisk innsats fra Bjørnbakk som klarer å holde seg flytende i isen, kombinert med god og slagkraftig beredskap i alle etater, gjør at denne hendelsen også heldigvis ender godt.
Dersom det er riktig at politisk og administrativ ledelse i Åmli nå signaliserer et ønske om å trekke seg fra brann-samarbeidet i Østre Agder, så regner jeg med å få høre dette gjennom andre kanaler enn Åmliavisen. Jeg mener helt klart at alle våre 7 kommuner er best tjent med å fortsette det nå 10 år gamle samarbeidet innen brann og redning.