Politiet etterlyser mer tips

 

POLITI:  Margrethe Solvang er politikontakt i Åmli frem til mars. Hun skal være bindeleddet mellom kommune og politi. Hun ber også publikum om å ta kontakt dersom de vet om noen forhold som bør sjekkes ut lokalt. 

-Vi har få registrerte saker på familievold i Åmli. Men det er ingen tvil om at det er misvisende tall her, for med utfordringene i forhold til svekket beredskap ser vi at tallene for rus og psykiatri øker generelt i både Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. Mange er også redde for å melde fra til oss når de er bekymret i et lite samfunn, sier lokal politikontakt Margrethe Solvang til Åmliavisa. Nå ber hun publikum om tips.

I den interne statistikken kommer det frem at Åmli har registrert 105 straffesaker i 2016. Hittil i år er tallet 95.

Sola står lavt i Åmli. Inne på lensmannskontoret i sentrum kommer en kvinne med en utstrakt hånd som hun klemmer akkurat passe hardt og ser med et klart blikk inn i mitt.
2-barns moren Margrethe Solvang er egentlig fra Jæren, 37-åringen tok politihøgskolen i Bodø, og har jobbet som politi i Stavanger før hun i 2010 begynte i Tvedestrand. Hun har bakgrunn som både lærer, fengselsvokter, vekter og har utdannelse innen psykiatri. Hun begynte som politikontakt i Åmli i våres, og fyller stillingen til Magne Rønningen i et vikariat frem til mars. Hun dekker både Åmli, Vegårshei og Tvedestrand ut perioden, til vanlig er hun ansatt som politiførstebetjent i Tvedestrand.

Familievold
-Vi har få registrerte saker på familievold i Åmli, dette gjelder også Vegårshei. Men her er det trolig mørketall, for bygdene er ikke annerledes enn andre steder, men det er vanskeligere å få «øye på». Mange er også redde for å melde fra til oss når de er bekymret i et lite samfunn, sier Solvang.
I den gamle straffeloven kunne man maksimalt få seks års fengsel for familievold. I den nye straffeloven, ble straffen langt strengere. Såkalt grov mishandling i nære relasjoner skal kunne straffes med fengsel i inntil 15 år.
Etter den eldre loven var det for en del forhold påkrevd med påtalebegjæring fra fornærmede. Dette har man nå gått bort fra og innført en regel hvor utgangspunktet er at straffbare handlinger skal påtales. Politiet har etterforskingsplikt når det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Politiet har full adgang til å anmelde et forhold av eget initiativ når overtredelsen er undergitt offentlig påtale. Noen straffesaker starter med en undersøkelsesrapport som har avdekket en mulighet for straffbare forhold og så blir det skrevet anmeldelse. Politiet kan derfor innlede etterforskning også uten at fornærmede i saken har anmeldt forholdet, men det forutsetter selvsagt at politiet er kjent med det straffbare forholdet.
-For å si det enkelt, så er det politiet som avgjør om det skal opprettes sak eller ikke på forholdet. Før var det ikke valgfritt at fornærmede anmeldte gjerningspersonen, det er det nå. Man kan fortsatt bli innkalt til avhør og som vitne, men det er likevel politiet som er beslutningsmyndighet hvorvidt det skal opprettes sak. Det håper vi kan føre til at flere våger å si ifra, kommenterer Solvang.

Tyveri og nark
I Åmli er det registrert noen voldssaker, tyveri i hytter, men mest går på trafikkforseelser, det er også flere narkotikasaker.
Det ble flere endringer i den nye straffeloven (2015), blant annet er medvirkning til promillekjøring nå straffbart.
Politikontakter i hver kommune er en del av den nye politireformen. Hovedoppgaven til politikontakten er å være bindeledd mellom kommunen og politiet i det forebyggende arbeidet. Det er altså Solvang som skal jobbe tettere og mer systematisk med kommunen. Inngå forpliktende avtaler med kommunen om beredskap og forebygging og ha ansvaret for faste møtepunkter mellom kommune og politi.
Det er hun som nå er bindeleddet mellom politi og kommunen, et felles og systematisk samarbeid skal det være. Tirsdag og torsdag er hun i Åmli, hun er en dag i Vegårshei og resterende tid tilbringer Solvang i Tvedestrand. Som politikontakt må hun legge vekk noe av den vanlige etterforskningen for å være til stede i de kommunene hun server. Hun har besøkt skolen hvor hun har holdt foredrag om nettvett og mobbing, Nav, psykisk helse, helsestasjonen, og voksenopplæringen. Hun skal også holde et foredrag for russen lokalt i Åmli og var også involvert i punktet med radikalisering og terror i forbindelse med den nye planen for folkehelse og levekår som er lagt frem for politisk behandling.
-Jeg synes samarbeidet fungerer bra lokalt, sier hun.

Psykiatri og rus
Solvang har tidligere vært mye i Åmli på patrulje, og hun kjenner en del i den langstrakte kommunen. Så hva er egentlig utfordringene til Åmli kommune sett med politibriller?
-Rus og psykiatri, samt uvettig kjøring er det som er mest merkbart her, sier hun.
Men i den nye planen for folkehelse og levekår, nevnes det ikke at man har innhentet nye tall fra politiet siden sist korsvei da den gamle planen ble lagt. Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer, samtidig skriver man i planen at det ikke er noen grunn til å tro at det kriminelle miljøet har økt i Åmli. Er dette reelt?

LES ; Plan for et friskere Åmli 
-Det er ingen tvil om at det er noe misvisende tall her, for med utfordringene i forhold til svekket beredskap ser vi at tallene for rus og psykiatri øker generelt i alle de tre kommunene. Politiet er mer sentralisert og ressursene går til de store byene. Åmli hadde et større tilbud før, men vi er bevisst på å oppsøke bygdene i helger, sier hun.
Det er kjente adresser i Åmli som besøkes i forhold til utfordringer med rus og psykiatri.
-I Åmli er det både trafikkforhold, rus og psykiatrirelaterte saker spesielt. Men også vold. I Tvedestrand er det mye tyveri, rus og voldssaker. Hvis man skal rangere de tre kommunene vil trolig Tvedestrand komme på topp i forhold til straffesaker, etterfulgt av Åmli og med Vegårshei på tredjeplass, sier hun.
Utrykningspolitiet (UP) har også sine ansvarsområder, og det er en del saker i forhold til kjøring i utmark, at man rett og slett kjører for fort, og det har også vært ødeleggelser på skolen i forhold til kjøring med ATV og mopeder lokalt.
-Vi har tatt dette opp med ungdommene på skolen i forbindelse med foredraget vi hadde der, for når man må bruke penger på å utbedre skader, så går dette av budsjettet som skal gå til felles goder for alle på skolen. Bevisstgjøring og konsekvenser av handlinger er også viktig å snakke om, sier Solvang.

– Ta kontakt
For å drive sin jobb som politikontakt på en god måte, er tilbakemeldinger og kontakt med befolkningen i kommunene hun server alfa og omega.
-I Tvedestrand har vi gode tilbakemeldinger fra publikum, det gjør også at vi har skjellig grunn til å oppsøke adresser. Vitner melder seg og vi får ofte bedre grep om situasjonen. I bygdene er dette vanskeligere, og jeg ønsker at publikum skal kontakte oss oftere dersom de sitter på informasjon som kan bedre vår tilstedeværelse og involvering, sier hun.
I planen for folkehelse og levekår står det at kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust- Agder som er lokalisert. Men til tross for
høye tall på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli. Vi spør; Hva med vold i nære relasjoner, har man hatt eksempler på at dette er meldt inn i Åmli.
-Ja, det har vi. Men vi håper flere kan ta kontakt dersom de sitter inne med informasjon om forhold som bør ses på. Det kan være alt mulig, men vi er avhengig av tips fra publikum for å rykke ut. Noen er redde for å bli involvert, å blande seg, eller bli vitne i en rettssak, men vi er helt avhengig av at publikum tar kontakt med oss, for det er vanvittige mørketall når det gjelder familievold, og dette gjelder ikke bare Åmli men generelt, sier hun.

”Bygdene er ikke annerledes enn andre steder når det gjelder familievold, men det er vanskeligere å få øye på”

Tidlig innsats
-Publikum kan gjerne ta kontakt selv om det er små saker også, det gjør oss i stand til å se nærmere på vedkommende og gjøre et søk, vi kan også dra på besøk for å sjekke forholdet nærmere ut og da tilfaller det oss gjerne en bedre innsikt, sier hun.
Men Solvang reiser allerede rundt i bygda, ofte som sivil når hun for eksempel skal forkynne rettslige dokumenter for privatpersoner og firma.
-Jeg trives godt i Åmli, og blir godt mottatt. Jeg er en åpen person som vil komme i kontakt med de menneskene jeg skal serve, sier hun.
For at tidlig innsats skal nytte er ungdommen nødt til å ha et godt tilbud, mener Solvang. Det gjelder også de nye flerkulturelle som kommer.
-Hvis ikke blir de bare gående hjemme og rundt omkring. Man må ha mulighet til å involvere seg i lokalsamfunnet. Bli sett. Det er forebygging som er PRI 1 for oss som er politikontakter, og ungdommer må gjerne komme innom lensmannskontoret bare for å slå av en prat de dagene jeg er her, inviterer hun.
Solvang får allerede besøk av folk i Åmli på lensmannskontorets åpningsdager, og det kan være litt av hvert de spør om, alt fra våpensøknad, til råd om sivile rettslige gjøremål.

Nærpoliti i praksis
Denne måneden ble også status for politinærreformen i Agder sendt ut til kommunene. I brevet går det frem at Agder politidistrikt ikke vil være ferdig med omorganiseringen før 2018. Det er også nokså ullent formulert; Konkrete detaljer rundt tjenestetilbudet i den enkelte kommune vil bli utformet av lokalt politi i nær dialog med vedkommende kommune. Lederne av de ulike lensmanns- og politistasjonsdistriktene og lensmannskontorer og politistasjoner i Agder politidistrikt vil være på plass fra 1. mars 2018. De nye lederne vil etter tiltredelse, sammen med politikontaktene, ta kontakt med vedkommende kommune med
tanke på å opprette et godt og forpliktende samarbeid, der det blant annet skal inngås en skriftlig og forpliktende samarbeidsavtale mellom politi og kommune. Forarbeidet til denne samarbeidsavtalen skal politikontaktene være i gang med sammen med kommunene.
Vi spør derfor Solvang; Tror du det er behov for mer politiressurser i Åmli?
– Jeg tror befolkningen lokalt hadde vært tjent med et lensmannskontor som var åpent flere dager, men vi må forholde oss til reformen og gjøre så godt vi kan utfra de ressurser vi er blitt gitt. Denne veien går videre til Telemark, og hvis nå Vegårshei blir lagt ned som en konsekvens av reformen vil det bli store avstander som skal dekkes med få ressurser. Publikum fortjener å ha oss til stede, og jeg er innstilt på å gjøre en god jobb mens jeg er her, avslutter hun.

Les også ukas leder i papirutgaven

FAKTA:
Politiets straffesaksregister (STRASAK). Viser at det per andre tertial 2017 er det anmeldt 211 860 lovbrudd i 2017. Dette er en nedgang på 6,1 prosent i forhold til samme periode i 2016, og en nedgang på 17,6 prosent i forhold til 2013.
Tallene for etterforskede lovbrudd publisert av SSB i oktober i år, viser at det i 2016 ble 319 403 lovbrudd etterforsket, men bare 166 175 lovbrudd ble etterforsket og oppklart. Antallet oppklarte lovbrudd er det minste siden slutten av 90-tallet. Det har også vært et langvarig fall i uoppklarte lovbrudd, da først og fremst lovbrudd som blir henlagt på grunn av manglende opplysning om gjerningsperson.

Kilde SSB/STRASAK

Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.