Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

Lærer ungdom å styre pengesekk

Over en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Torsdag dro to lokalbanksjefer til Åmli videregående for å drive  forebyggende arbeid.

Sparebanken Sør fikk en forespørsel fra Trond Eirik Jaabæk på Åmli videregående for om lag 4 år siden, kunne de ikke ta seg en tur og snakke med ungdommen om økonomi? Og det har de gjort, hvert eneste år. Torsdag forrige uke var de på gang igjen og lokalbanksjef i Åmli Hans Fredrik Tangen fikk i år med seg følge av kollega og lokalbanksjef i Nissedal, Ellen Skansen.

Havne i gjeld tidlig
På lærerværelse står lektor i matte, Therese Rudlang.
– Det er kjempefint at dere kommer, at de får høre om økonomi av andre for jeg kan snakke og snakke og snakke, men når de ser på meg, tenker de bare matte, smiler hun.
Hun tror det er klokt og bra at lokalbanksjefene tar seg en tur. -De kan fort bli overrasket over kredittkort og rente, og uansett hvilken yrkesretning man tar så får man et forhold til økonomi, det er noe vi alle trenger og dette er en allmenn påfylling av hva man har i vente, sier Rudland. Lokalbanksjefene er enige, det er fort gjort å havne i gjeld tidlig og da er det vanskelig og vondt å komme seg ut igjen.
Aktive valg
-Hvordan er det å være ungdom i dag, spør Skansen gjengen foran seg. Noen mumler greit, andre bra, mens en sier kjipt.
-Jeg bor på hybel og jeg blir fattig med bare det stipendet, sier en gutt.
Bruker dere mye penger på godis og burgere på bensinstasjonen?
Noen nikket, mens samme gutt sa; Jeg har ikke så mye penger at jeg kan prioritere det.
Inne på klasserommet beordrer Skansen gjengen med ungdommer opp av stolene, og hun ber dem om en ting; De som liker best Cola går til høyre, de som liker best Pepsi Max til venstre. Trampingen av ungdom og fnis høres gjennom klasserommet og igjen får de ordre på ordre, liker de volleyball eller fotball best, og til slutt; Action eller komediefilmer? Da deler gruppene seg i tre, for en gjeng har valgt å stå midt i mellom, de liker begge deler. Men hvis dere måtte ta et valg da, spør Skansen og så deler de seg om lag på midten og slutter seg til høyre og venstre. Og det er valg det handler om, valg som fører til fornuftige handlinger i fremtiden. For hva skjer når dere flytter hjemmefra? Hva om dere ikke vet hvordan dere skal sette opp et budsjett, gjeld blant unge er økene, og ungdommene de hadde sett på luksusfellen på TV, så akkurat det der med overforbruk forsto de.

Da kommer folk og krever inn pengene

Inkasso-hull
– Det er en god sjans for at dere gjør noen teite valg når dere blir 18 år, men hvis dere tar opp masse kredittkortlån og kjører økonomien rett i grøfta så er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen, sa Tangen.
I praksis er økonomi læren om husholdning, rett og slett hvordan man styrer pengene i praksis. Nå er det sånn at en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Vet dere hva inkasso er, spurte lokalbanksjef Tangen åmliungdommen, men fikk ikke et eneste nikk igjen.
-Det er forsjåvidt bra hvis dere ikke vet hva det er, men la meg forklare; Hvis du låner en 100 lapp og du har signert en avtale at den skal leveres igjen etter et år og du ikke gjør det så kommer det folk og krever inn de pengene, ikke fysisk med balltre, men dere blir svartelistet slik at dere ikke får nye lån, man kan få tvangsinndrivelse altså trekk fra lønn i fremtiden og man kommer ikke ut av det sorte hullet som de økonomiske forpliktelsene utgjør. Det kan henge ved dere hele livet, sa Tangen. Han snakket om forbrukspress og det å velge etter lomma.
Holdninger og kunnskap
– Det handler om deres holdninger og kunnskap, sa Skansen. Hvor mange er det som har jobb her? Noen hender dukket opp i været, og enda flere da spørsmålet sommerjobb kom opp. Men hva med lommepenger, fikk de det av mamma og pappa? Mange hender kom i været.
-Når du flytter på hybel da, skal mamma betale lommepenger da også, spurte hun forsamlingen.
– Ja, jeg håper jo egentlig det, svarte ei jente.
-Det vil være lurt at dere får en sum 1 gang i måneden av foreldrene deres, som dere selv må sette opp i et budsjett for å se på hva dere vil prioritere og hva dere faktisk har råd til. Da vil dere også lære å behandle pengene, og ikke bare spørre om å få av mamma og pappa etter hvert. Dere bør få et bevisst forhold til penger, dere skal jo bli store, sa Skansen og fikk nikk av Tangen.

Eget budsjett
Så fikk de ark og penner utdelt for å prøve seg på et budsjett. To og to satt de hodene sammen, og mens noen hadde stipend og høye leieutgifter, var det andre som hadde flere jobber og som klarte å spare fordi de bodde hjemme. Marlen Bjelkåsen og Andrea Lindtveit skriver på arket; Tjener 600 kroner for å jobbe på Montèr, 3200 kroner for å jobbe i kiosken på Vegårshei skisenter. Ergo har man 3800 kroner i inntekt. Utgifter, det koster 100 kroner å komme seg til byen og så har man brukt 300 kroner i butikken, ennå er ikke regnskapet ferdig på arket, men Marlen kommer ikke på noe mer å føre på lista for denne måneden, og bensin er det ikke hun som har betalt denne måneden. Det ser lyst ut for budsjettet til jentene, men tenker de på hvor mye og hvordan man disponerer pengene sine?
-Vet du hva, jeg tenker faktisk på det veldig ofte, det er viktig å ha kontroll på økonomien, sier Bjerkåsen.
Jeg lister meg ut mens ungdommene skriver ferdig, allerede nå er det store ulikheter på både prioriteringer og hva de faktisk har å rutte med. Om få år skal de ut i voksenlivet, kunnskapen de fikk i dag kan komme godt med.

Donerte 1,2 mill til Åpos

Åpos har fått en pengegave på 1.250 000 kroner. Midlene skal gå til velferdstiltak for de eldre. Nå skal alle brukerne og de ansatte komme med forslag på hva pengene kan brukes til. Sydentur og sanserom er aktuelle forslag.

Enhetsleder Laila Nylund smiler fra øre til øre bak kontorstolen. Åpos fikk tidligere i år en raus pengegave på over 1 million kroner. Det er Olav Nordstrøm som har donert pengene. Årsaken er at hans avdøde kone, Marit Lillemo kommer fra Åmli. Han ønsket å gi noe tilbake til Åmlisamfunnet i tråd med sin kones ønske.
I desember overrakk Nordstøm gaven og ordfører Reidar Saga tok imot på vegne av Åpos og kommunen.

Fra Åmli
-Hun bodde på Homan og både hennes foreldre og hennes bror var brukere her. Olav har uttrykt at han ønsket å gi noe tilbake til kvileheimen, vi er svært glad for generøsiteten som kommer brukerne våre til gode, sier Nylund.
Det er nå satt ned et styre og man har utarbeidet vedtekter for bruk av pengene. Det er valgt to brukerrepresentanter, i tillegg til to fra kommunen. Pengene skal gå til aktiviteter til de som bor på Åpos.
– Midlene skal brukes på trivselstiltak, og vi har utvidet vedtektene til å gjelde for de 12 omsorgsboligene og de 4 serviceboligene i tillegg til de 11 pasientene vi har på kvileheimen, altså alt innenfor det som man kan betegne som «Åposkroppen, sier Nylund,
Hun ser for seg mange gode tiltak pengene kan brukes til.

Sydentur og sanserom
– Ved hjelp av disse midlene kan vi dra på turer, ja kanskje noen til og med har lyst til å dra på sydentur, smiler Nylund.
– Vi har også ønsket oss en bil, men jeg tror kanskje det er mer fornuftig og heller betale taxiregningen de gangene vi skal på tur, isteden for å ha en fast bil med alle utgiftene det vil innebære, sier hun. Noe annet enhetslederen har tenkt på er et sanserom.
– Et rom fylt med gamle ting med møbler, symaskin, bilder, bøker og gamle kjøkkenmaskiner. Et sted de kan sette seg ned for å mimre, eller kanskje bare et hjørne de kan gå forbi og tenke tilbake. Ikke minst er det kanskje noen eldre som har spesielle ønsker til underholdning som kunne komme midt i uka eller i helgene. En ny bålpanne og gode pledd til utearealet er en annen ide.

Ber om forlsag
Nylund sender nå ut et brev til alle ansatte og alle brukere, der det bes om forslag til gode tiltak pengene kan brukes på.
– Pasientgruppen varierer og det er derfor viktig å få høre hva de ønsker seg. Når forlagene kommer inn vil det bli behandlet i styret, sier hun og legger til; Det er også viktig å tenke langsiktig, slik at vi ikke bruker opp alle pengene med en gang.

Kunstner og omsorgsperson
Marit Lillemo var født og oppvokst i Åmli. Hun døde etter sykdom i juli 2011. Lillemo ble gravlagt i Botne kirke. Olav Nystrøm var gift med Marit i nesten 49 år, og de hadde kjent hverandre i om lag 55 år. Lillemo var en aktiv dame, hun hadde mange jern i ilden- ikke minst et atelie hjemme. Hun deltok i mange kommunale utstillinger og hadde også en premiebutikk, var aktiv i foreningslivet og var også leder i Nordre Vestfold lokallag av NFPU. Hun brant særlig for de psykisk utviklingshemmede. Nå får hun være med å gi tilbake til bygda hun vokste opp i, ved doneringen Nordstrøm nå har gitt til Åpos.
– Dette kommer til å komme mange eldre til gode i bygda, vi er svært glad for denne arven, avslutter Nylund.

Budsjettsprekk på 1,3 mill

Enhetsleder Laila Nylund sa det bare rett ut. Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å få en budsjettsprekk på 1,3 millioner.

Jeg hadde ikke pengene i fjor heller. Jeg har prøvd ulike metoder for å få det til å gå, men nå viser det seg at adferden er blitt verre, det er ikke håndterbart, sier hun.

Tvangsvedtak
For det som fortsetter er utfordringene ved skjermet enhet i Åmli. Nylund har hatt et krevende år. Det er blitt foretatt tvangsvedtak på en pasient ved avdelingen. Situasjonen har gradvis tilspisset seg. Vedkommende har vært voldelig ikke bare mot ansatte, men mot andre medpasienter på skjermet avdeling.
-En uholdbar situasjon, at vedkommende har vært voldelige mot personale er en ting. Men når det går utover andre medboere er det ulovlig. Vi har økt bemanningen for å beholde tilliten. Men vi står i en situasjon vi ikke helt klarer å håndtere, sa Nylund åpenhjertelig til politikerne mandag.

Økt bemanning
Og de har prøvd, både gjennom tiltaksplaner, pasientmøter, via tilsynslege, og i dialog med Fylkesmannen i forhold til tvangsvedtak. Pårørende har fått fortløpende informasjon.
-Vi har ikke anledning til å bruke tvangsvedtak når vedkommende ikke er til fare for seg selv, men til fare for andre. Økt bemanning har vist god effekt, det er en trigga situasjon men kontrollert. Og adferden går ikke ut over medpasientene nå, kommenterte Nylund.

Vil skape trygghet
-Vi har nå en ny pasient, og det er utfordringer knyttet til håndtering av en pasient som er utagerende samtidig som vi skal skape trygghet for den nye i en tilvenningsfase. I Åmli har vi vært skånet for slik problematikk tidligere, men nå har vi fått den i bøtter og spann. Men pårørende må føle at beboerne er trygge hos oss, sa Nylund.
Men det koster å bemanne opp.
– Hvis dette fortsetter, vil jeg få en budsjettsprekk på 1,3 millioner, sa hun.

Faglig kompetanse
Nylund ønsker også å styrke den faglige kompetansen til de ansatte i forhold til utagerende adferd.
-Å sende 10 stykker på demenskurs er småpenger i forhold til budsjettsprekken, sa Hilde Smeland, Ap.
-Kompetanseheving er nyttig på sikt, men det løser ikke det akutte situasjonen. Slik jeg har skjønt det er det ikke uvanlig at demente kan bli utagerende. Men vi kan ikke ha en situasjon der andre medpasienter blir angrepet. Vi er nødt til å finne en løsning, uansett hva det koster, sa Margit Smeland, Sp.

Fikk forståelse
-Vi har ikke HMS lovverket på pasienter, men på ansatte, kommenterte Nylund som var glad for forståelsen til politikerne.
– Målsetning må være at alle de 10 ansatte det er snakk om skal få kurs. Halvparten kan få kurs inneværende år, og muligvis andre halvparten i 2017, sa ordfører Reidar Saga.
Samtlige politikere mente informasjonen som kom frem under orienteringen, ikke kvalifiserte til lukket møte.
-Vi jobber så godt vi kan for å løse situasjonen sammen, det er ikke lett for noen, sier Nylund avslutningsvis til Åmliavisa.

FAKTA: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.

Forekomst av demens:
• 17 % hos personer i aldersgruppen 80-84 år
• 31 % hos personer i aldersgruppen 85-89 år
• 40 % i aldersgruppen over 90 år

Kilde: Helsedirektoratet

Helsesøster ønsker seg psykolog

Helsesøster i Åmli, Lise Børtinhus server 400 barn fra 0-20 år. Hun vet hva hun hadde brukt regjeringens penger på hvis hun kunne: Hun ville ansatt en psykolog i bygda, det ville alle tjent på, mener hun.

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse pengene kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner.
Ikke øremerket
De nye 200 millionene innebærer 300-350 nye årsverk, ifølge forslaget. Men det er kommunene selv som må se på hva de har behov for, om det er lege, psykolog, jordmor eller fysioterapeut. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Makssummen hver kommune kan få til opprettelse av ny stilling er på en halv million kroner første driftsår (se annen sak) Men hvor har, og hvor blir, pengene av? For det er vel slik at regjeringens agenda er at kommunene skal bruke midlene til det de har ment bør være formålet…Og det er et betimelig spørsmål, for i begynnelsen av 2013 kunne Sykepleien avdekke at 7 av 10 helsesøstre i en spørreundersøkelse sa at de har unnlatt å stille spørsmål til barn og foreldre, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. 7 av 10 svarte også at de ikke hadde tid til å jobbe forebyggende, og kun 3 av 10 svarte at de hadde tid til å utføre alle de lovpålagte oppgavene. I kjølvannet av debatten som fulgte, og påfølgende statsbudsjett, fikk altså først kommunene 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene – Men i én av to kommuner gikk pengene til andre ting enn helsesøstre. Ja, de gikk rett og slett i det store kommunesluket.
Psykiske lidelser
I Åmli tar helsesøster Lise Børtinghus imot alle barn og unge som kommer, men hun sier:
-Pengene Åmli fikk de siste rundene gikk nok i det store sluket her også.
Men i disse budsjett-tider sendte vi en forespørsel til kommunen, for hva tenker man her lokalt, nå:
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende: Det er ikke lagt inn noen ekstra ressurser på styrking av helsesøster i rådmannens forslag til budsjett.
Det betyr at hvis ikke politikerne handler i tråd med regjerings vilje, så vil pengene fort havne alle andre steder. Slik er realiteten i en kommune. Men en rekke Stortingsmeldinger har pekt på at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en svært viktig tjeneste både når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller i helse, «drop-outs» fra skolen, psykiske lidelser, og spiseforstyrrelser- blant annet.
Psykolog lokalt
Lise Børtinghus har over 10-års erfaring som helsesøster. Vi spør henne:
-Hvis du, hadde fått midler til å sette inn tiltak der det trengs i Åmli. Hva ville du basert på din erfaring og kompetanse, ha brukt pengene på?
-Jeg ville ønsket meg en psykolog, en som er ansatt av kommunen, det trenger ikke å være en heltidsstilling, men en 50 %. Det ville kommet mange til gode, ikke bare helsestasjonen, mener hun.
For av og til er det behov for fagpersoner, ikke minst i vanskelige saker. Per nå har helsesøster Børtinghus i Åmli mulighet til å ha samtaler med Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse ) to ganger i halvåret. De er også åpne for anonyme drøftinger utenfor de faste oppsatte tidspunktene.
– Da kan jeg drøfte og ta opp saker til konsultasjon og råd med fagpersoner. Det er nyttig, men tilbudet hadde blitt betydelig styrket med en psykolog tilgjengelig lokalt, mener helsesøsteren. Og hun har et ønske til:
-Det er også behov for en halv stilling til som helsesøster. Tidlig innsats er det som nytter, og hvis vi kan være der for den enkelte når det trengs med et godt tilbud, kan det resultere i at barn og unge kan bli fanget opp tidlig og de kan få den hjelpen de trenger. Mange kan slite av og til, da er det godt å ha et sted å gå til, å føle seg ivaretatt etterpå. Det kan avverge større problemer senere, sier hun.Ifølge utregninger hun sitter på fra Landsgruppen av helsesøstre NSF, skal Åmli kommune motta 134.000 kroner for 2016.
– Disse midlene er ikke øremerket, og etter mine undersøkelser vil disse kronene ikke tilfalle helsestasjonen eller skolehelsetjenesten lokalt. Det er skuffende at regjeringen velger å ikke øremerke pengene, sier hun og minner om at 15-20 % av alle barn og unge opplever psykiske vansker eller problemer i løpet av oppveksten.
Sikre gode oppvekstvilkår
Åmli helsestasjon har ansvar for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i kommunen, de skal forebygge sykdom og øke interessen for hva hver enkelt og befolkningen kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og helse. Hovedoppgaven er å være et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år og deres foreldre og foresatte.
Vi vil være med å sikre at barn og unge får et godt oppvekstmiljø, og det er fantastisk mye flotte barn, ungdom og familier i denne kommunen. Godt for meg er det også å følge elevene fra de er små og inn i skolen, man blir godt kjent, smiler hun.
Som et lite apropos er Åmli kommune en av tre kommuner som har blitt tildelt Barnevaksinasjonsprisen for 2015 for godt utført barnevaksinasjon, registrering og etterregistrering.

Hjelp etter skoletid
Børtinghus har en 90 % stilling, den er forsøkt økt til full av hennes leder ved flere anledninger. Men til ingen nytte. Helsesøster i bygda har en sammensatt hverdag. For Lise drar både på hjemmebesøk, utfører helsekontroller på ulike alderstrinn, vaksinering og barselgrupper. Hun er med i det tverrfaglige samarbeide med barnehage, PPT, lege, barnevern, fysioterapi, psykisk helsevern og andre instanser. Det innebærer også at hun er med i ”oppvekst og levekårsteamet” i kommunen. I tillegg til å være på helsestasjonen i sentrum, er hun to dager på skolen. Onsdager holdes helsestasjonen for ungdom nå åpent fra halv fire til halv fem. Men slik har det ikke alltid vært, og tilbudet har ikke kommet av seg selv.
-Jeg har kjempet for det. Det er viktig at ungdom kan komme til oss etter skolen, for om lag et halvt år siden ble det utvidet åpningstid, tidligere var det halvannet år i Åmli der det kun var åpent tidligere på dagen, da var oppslutningen av ungdom lav, og det var svært uheldig. Men nå har vi doblet besøkstallet. Det viser at vi er av betydning, og at det er viktig å ha tilbudet etter skoletid, sier hun.
Ungdom kan komme til helsestasjonen med alt de måtte ønske å ta opp. Fra testing og prevensjon, til fysiske og psykiske plager.
-Vi er der for dem og vi har også lege til stede en halvtime hver onsdag, sier hun.
Men hva er det ungdommen kommer med av spørsmål?
-Ungdom tar opp mange ting og spør om det meste, men nå er det mer fokus på psykiske plager og ungdommen sliter mer nå enn tidligere. De snakker i hvert fall mer om det, og tar opp ting som kan være vanskelig, forklarer hun.

Kurs for foreldre
En gang i året arrangerer hun også kurs ved skolene. Programmet «Kjærlighet og grenser» er et rusforebyggende arbeid utviklet av Borgestadklinikken, det ble nylig avviklet ved skolene i Åmli i oktober og november. Hovedmålet er å styrke kommunikasjonen og båndene og relasjonene i familiene. Programmet rommer i tillegg til rusproblematikk, også alt fra databruk, vennepress og grensesetting, for å nevne noe.
-Lærerne har elevene på dagtid, og jeg følger opp foreldrene på kveldstid. Første og siste kveld er familiekveld. De fire andre er foreldrekvelder. Vi hadde god oppslutning på kurset, forteller Børtinghus.
Hun har også nylig vært på den videregående skolen avdeling Åmli, for å ta rede på hvordan elevene har det der.
-Det er veldig lite mobbing på den videregående skolen, jeg har fulgt dem i mange år- så dette vet jeg. Men også de skal vite at de har et sted å komme til hvis det skulle være noe, sier hun.
For jobben hennes handler om å fremme barn sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Og hun tar arbeidet alvorlig.
-Det er givende å kunne være der for barn og unge i kommunen, og jeg skulle gjerne hatt ennå mer ressurser. Det er viktig å ha fokus på frisklivsarbeid og jeg har et ønske om å videreutvikle tidlig innsats ved økt kompetanse på foreldreveiledning. Det er et ønske jeg har til det interkommunale barnevernsarbeidet. Tenk hvis man kunne hatt en egen gruppe som kunne ta denne type oppdrag i kommunene, avslutter hun engasjert.

KAN SØKE OM 500 000 TIL NY PSYKOLOG I ÅMLI: 

På Helsedirektoratets sider, under tildelingskriterier for nye psykologstillinger i kommunene der 100 millioner legges ut til kommunene å søke på, nå for tredje året på rad – står det: Regjeringen vil styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, spesielt for barn og unge. Forekomst av angst, depresjon og rusmiddelproblemer skal reduseres for å sikre enkeltmennesker mestring og god livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for ”Økt gjennomføring i videregående opplæring”. For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp til hver enkelt kommune: 1. driftsår: 500 000, 2. driftsår: 400 000, og 3.driftsår 250. 000. 4-6 driftsår vil man få maks 200 000. Etter fjorårets søknadsperiode gikk ut, sto det fortsatt igjen 33 millioner kroner ubrukte restmidler i potten, som kommunene kunne ha fått, hvis de hadde søkt. Etter det avisen har fått opplyst har Åmli ikke søkt på midlene. Nye 100 millioner legges etter planen ut for søknad på nyåret. (kilde: regjeringen.no)

DETTE ER PENGEBRUKEN I ÅMLI Penger til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten utgjør omlag: 650 millioner som regjeringen mente og mener skal gå til helsestasjon og skolehelsetjenesten for årene 2014, 2015 og 2016. Dette brukte og bruker Åmli kommune på helsestasjon og skolehelsetjenesten. (2012, 2013, og 2014, viser hva kommunen faktisk har brukt, mens årene 2015 og 2016 viser hva kommunen har budsjettert til disse tjenestene/funksjonene.)
2012: 1377959,78. 2013: 1335579,19. 2014: 1336159,95.
2015: 1409894,89 2016: 1406327,94.
Kommunen brukte altså drøye 42.000 kroner mer i 2012, enn året etter (2013). Ordningen fra regjeringen kom først i 2014. Vi ser at det i 2014 (der 180 millioner kroner ble fordelt på kommunene) kun ble brukt en drøy 500-lapp mer i Åmli på disse tjenestene, enn året før. Så i 2015 (da det kom nye 270 millioner kroner) budsjetterte man i underkant av 74.000 kroner mer i Åmli. I 2016 (der det kommer nye 200 millioner) er det estimert å bruke om lag 3500 kroner mer enn i fjor, ergo ca 74.000.

ÅMLI ER BEDRE ENN LANDSSNITTET:  Tallene for netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons – og skolehelsetjeneste per barn for gruppen 0-5 år i Åmli viser en høyere sum enn både fylket og landet for øvrig. Tall for Åmli er 11 711 – for Aust Agder 7504, og for landet for øvrig: 6888. Når det gjelder barn 0-20 er tallene for Åmli: 2840, for Aust Agder 2043 og for landet 1894. Kilde: SSB

Vi spurte politikerne. Ønsker dere å bruke av midlene som kommer til å opprette for eksempel en 50 % stilling psykolog, samt/
eller en ekstra 50 % stilling helsesøster lokalt?

REIDAR SAGA, AP: Budsjettet for 2016 ble presentert for politikerne 18.november (politikerne fikk spørsmålet dagen etter.red anm.) . Åmli Arbeiderparti skal ha gruppemøte tirsdag 24.11.15. Da først og fremst med tanke på kommunestyremøtet den 26.11.15. Men også noe om budsjettet hvis vi rekker det. Derfor kan jeg ikke svare på dine spørsmål fordi vi ikke på noen måte har behandlet budsjett politisk enda. Det endelige budsjett skal ikke vedtas først 17.12.15.

SVEINUNG SELJÅS, KrF: Det må vere ei stor mistolking å tru at dette ekstratilskotet gir særleg rom for stillingsauke i Åmli kommune. 200 millionar delt etter folketal gir i underkant av 40 kr pr. innbyggar, eller ca. 70 000 kr til Åmli. KrF-gruppa tek gjerne imot forslag til kva som konkret kan gjerast for denne summen. Men dette må også haldast opp mot andre prioriterte oppgåver, og mot den situasjonen at kommunen får mindre inntekter på fleire andre område. Åmli KrF har medlemsmøte om budsjettet fyrste veka i desember. Der vil me ta stilling til rådmannens budsjettforslag, og eventuelt føreslå endringar. Spørsmålet vil for vår del bli avgjort der.

MARGIT SMELAND, SP: Sp tok opp dette spørsmålet i samband med budsjettet for 2015. Det resulterte i eit omforent framlegg om å sjå på dette i revidert budsjett 2015. Det vart gjort, men ei utviding av helsesøster-ressursen på 50% vart det ikkje funne rom til. Vi var og då og inne i arbeidet med omorganisering slik at tidspunktet vart feil. Satsinga er ikkje gløymt, men kva som kan gjerast i budsjettet for 2016 er det for tidleg i prosessen å seie noko om.

HANS FREDRIK TANGEN, H: For en liten kommune som Åmli er det vanskelig å omgjøre slike merinntekter direkte til stillingsbrøker. Ut fra folketallet vårt vil Åmli sin andel av 200mill bli snaut kr 80.000. Skolehelsetjenesten er et svært viktig område å satse videre på, spesielt i et tidlig-innsats-perspektiv. Den nye organiseringen av kommunen, hvor helsesøster fremover vil høre til oppvekstenheten, tror jeg er et riktig grep som på sikt kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressursene innenfor barnehage- og skolehelse. For Høyre er det viktig å sikre innbyggerne en stabilt god og nær tilgang til helsetjenester. Syke og gravide skal vi ta spesielt godt vare på i Åmli. Vi vil prioritere å sikre god legedekning i kommunen, med to fastleger og en turnuslege, samt en fast jordmorressurs gjennom samarbeid med våre nabokommuner.

FAKTA:
Helsestasjonen er åpen hver dag fra 08-15.30. Jordmor treffes på fredager. Helsesøster treffes hver dag, men fredager bare etter avtale.

Skolehelsetjenesten er pålagt ved lov og er en fortsettelse av virksomheten ved helsestasjonen. Tjenesten driver arbeid for å fremme elevene sin totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Deres oppgaver er å være: ”Åpen dør”. Arbeide for et godt miljø for skoleelevene. Fremme elevene sin egen interesse for helse, trivsel og sikkerhet. Helsekontroller på ulike alderstrinn. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet. Helseopplysning, undervisning, veiledning individuelt eller i gruppe på ulike klassetrinn. Samarbeid med foreldre, skole og andre aktuelle instanser. Samt, tverrfaglig samarbeid.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom er et tilbud til alle ungdommer i kommunen mellom 13 og 20 år. Det er mulig å komme og snakke med helsesøster og lege om samliv, fysisk og psykisk helse og egen livssituasjon. Tjenesten er gratis, men trenger en bruk av medisiner må man betale for det. Helsestasjonen deler ut kondomer, skriver ut p-piller og gjør ulike undersøkelser. Ingen timebestilling, og de har taushetsplikt. Åpent hver onsdag 15:30-16:30 ( stengt i ferier).
Legen er også tilstede fra 15.30-16.00. (Kilde: amlikommune.no)