Fra Åmli til USA

Elling Torfinn Tveit som er innehaver av  Odeltre DA i Åmli har fått en underlig bestilling. Bergene Holm har blitt spurt om de kan levere et kvanta sagspon til USA. Men amerikanerne vil ha spon fra lautrær som skal brukes i et testanlegg for utvinning av biozin. Dermed gikk bestillingen videre til Herr Tveit som nå sørger for at spon produsert i Åmli snart fraktes videre med fly til statene.

Sagmester Elling Torfinn Tveit – eller Lelle som han bare kalles blant venner – har fått mange rare bestillinger opp gjennom åra. Men denne slår alle rekorder. Han ble bedt om å skjære i filler noen flotte lauvtrestokker til sagspon. Det var nesten som å be en folkemusiker om å knuse fela. Bestillinga kom fra kollegaen på det noe større sagbruket litt lengre sør i kommunen.

Sagspon av lauvtre
Direktør Johan Mørland ved Bergene Holm avdeling Nidarå spurte om Odeltre DA kunne levere noen kubikkmeter sagspon av lauvtre på kort varsel.
– Det var en mildt sagt en underlig bestilling. Tanken streifa meg at det hadde rabla for mannen. Men jeg vet at Johan er en fornuftig kar som har full kontroll, forteller Lelle.
Vi sitter godt og varmt inne på kontoret i det vesle saghuset på Stigvassmoen, omgitt av et rikt assortement reservedeler, plankebiter, manualer og øreklokker. Det lukter deilig skog, sagmugg og harpiks. Lelle smiler med øynene, mens han skjenker kaffi fra termosen.
For er det noe Lelle har sans for, så er det nettopp en god historie. Og denne er utrolig god.

 
Planlegger biozin-fabrikk
Men først må vi gå litt tilbake i tid. Lesere av Åmliavisa er kjent med at Biozin AS, som er et heleid datterselskap av Bergene Holm AS, vurderer å etablere en fabrikk for produksjon av biodrivstoff på Jordøya. De planlegger fem store produksjonsanlegg rundt om i landet og Åmli kan få det første.
Akkurat nå jobber Åmli kommune med å stable på beina et eiendomsselskap som eventuelt skal leie ut en ferdig opparbeidd tomt til Biozin AS. I denne prosessen snakker vi noen titalls millioner og delikate forretninger på høyt plan.
Den 3. november i fjor var ordførere og rådmenn i Østre Agder samla til informasjonmøte på Jordøya. Her fikk den celebre forsamlinga en grundig orientering om planene av industrileder og gründer Reidar Bergene Holm.
Han kunne fortelle at biozin baserer seg på en patentert teknologi som er utvikla av det multinasjonale selskapet Shell. Produksjonen pågår nå i laboratorier og testanlegg.
Råstoffet til biozin er biologisk restavfall og alt som vokser i skogen. Kvister, topper, kratt, sagspon og bark. Alt dette skal kunne brukes til utvinning av biozin.
Og det er her våre to lokale sagmestere kommer inn i bildet.

Råstoffprøver til testanlegg
Johan Mørland forteller til Åmliavisa at Bergene Holm avdeling Nidarå ble spurt om de kunne levere et kvanta sagspon og bark til USA.
– Disse skal brukes som råstoffprøver i et testanlegg for utvinning av biozin. Leveransen er i uke åtte og prøvene skal sendes med fraktfly til USA, forteller han til Åmliavisa.
Siden sagbruket på Jordøya er storprodusent av gran- og furuplanker, kunne Johan hente ubegrensa mengder sagspon fra disse treslagene, fra sitt eget lager. Det samme gjelder barken.
Men det var verre med sagspon fra lauvtre. Her måtte han søke hjelp hos kollegaen på Stigvassmoen.

Stolt av håndverket sitt
Lelle er veldig stolt av håndverket sitt. Han håndplukker tømmerstokkene og betjener kunder som er villige til å betale litt mer for planker av kjerneved og spesielle dimensjoner.
Resultatet er at Odeltre siden starten i september 2000 har hatt mange krevende og prestisjefylte oppdrag.
Det var for eksempel Odeltre som leverte kledning til Rådhuset i Åmli og Stine Sofie Senteret i Grimstad. Lelle har også fått bestillinger på planker som skulle se ”gamle og stålne ut” fra Dyreparken i Kristiansand.
Alt dette handler kort sagt om å utøve et håndverk.

Villig til å hjelpe
– Derfor hoppa jeg ikke i taket av glede over bestillinga fra Bergene Holm. Jeg er her for å lage planker, ikke sagspon. Sagspon er et slags avfallstoff fra skjæringa av planker, kommenterer han med et lurt glimt i øyet og fortsetter like humørfylt:
– Men man må være villig til å yte service, når kunden har et ønske, uansett hvor rart det skulle være. I dette tilfellet var kunden attpåtil en kollega som leder det andre sagbruket i Åmli.
Lelle har vanligvis ikke så mange lauvtrestokker på lager. Men tidligere i vinter fikk han tilfeldigvis inn et stort parti med alm, ask, lind, bjørk, eik og or fra Tvedestrandsområdet.
– Det var bare flaks at jeg hadde så mye lauvtre inne. Her var det blant anna noen stokker som jeg ville skjære til gråor-panel. Dette er nemlig noe av det flotteste og mest eksklusive man kan få av panel, forteller han.
Så det var altså med blanda følelser han starta opp med produksjon av sagspon, i stedet for planker.
Lelle har to medhjelpere på saga, nemlig Fred Kristiansen og John Helge Haugland. De brukte tre dager på å forvandle haugen med lauvvirke til støvende fersk sagspon.
Vel, alt ble ikke pulverisert. For å beholde fingrene inntakt, måtte han spare en tynn, liten trepinne i midten av stokken.
– Hvis det er noen som har bruk for blomsterpinner, så er det bare å komme. Jeg har akkurat bygd opp et solid lager, humrer Lelle.
– Var det et vanskelig oppdrag?
– Nei, ikke vanskelig, men kanskje litt kjedelig, svarer han.

”Sydenstrand” på Jordøya
Sagsponen ble straks kjørt ned til Jordøya. Her hadde man klargjort en tom lagerhall på størrelse med en tennisbane. Hele gulvet ble fylt opp med et tynt lag sagspon. Johan Mørland tok Åmliavisa med på en guida tur til hallen.
Siden sagspon ligner på sand, kunne de hele minne om en sydenstrand uten vann og blå himmel. Men varmt er det i alle fall. 71,1 grader celsius for å være nøyktig. Johan forklarer at denne temperaturen er nødvendig for å drepe små dyr og bakterier.
– Mattilsynet krever nemlig at sagsponen blir tørka og varmebehandla, før vi kan sende den til USA, sier han.
I et anna bygg ligger bergene Holms egen sagspon av gran og furu, til tørking, sammen med barken.

To gode kolleger
Leserne vil kanskje stusse på at de to sagbrukene er villig til å hjelpe hverandre på denne måten. Man skulle kanskje tro at Bergene Holm og Odeltre var erkrivaler i samme bransje. Men det stemmer ikke.
Johan forklarer at de betjener hvert sitt segment av markedet. Bergene Holm høster fordelen av stordrift, standardiserte mål og konkurransedyktige priser. Odeltre hjelper kunder som har spesielle ønsker.
Lelle er enig i dette. Det gode samarbeidet strekker seg også til utnyttelsen av tømmerbiler og funksjonærer i AT Skog.
Når nye drifter planlegges, hender det at skogbruksleder Trond Saga blinker ut noen spesielt store trær som er øremerka Odeltre, mens tømmerbilsjåførene har begge sagbruk i tankene når de er ute på oppdrag.

– Får enorm betydning
Direktør Johan Mørland kan selvsagt ikke uttale seg detaljert om planene til Biozin AS. Dette er noe som andre avdelinger i konsernet jobber med. Men han er villig til å komme med noen generelle betraktninger:
– Ja, jeg tror det er en relativt god sjanse for at det kan komme en biozin-fabrikk til Åmli. I så fall blir det rene eventyret. Fabrikken kan få enorm betydning for hele regionen, sier han.
Johan bruker nettopp sagspon for å illustrere ringvirkningene. Sagbruket på Jordøya produserer årlig cirka 80.000 lauskubikkmeter sagspon. I dag er det ikke noe marked for denne i Norge. Bergene Holm må derfor eksportere til Danmark, Tyskland og England, uten muligheter for å kunne høste noen særlig fortjeneste.
Biozin-fabrikken kommer på nabotomta og vil kunne ta i mot hvert eneste fnugg med sagspon.
Så gjenstår bare det store spørsmålet: Vil vareprøvene fra Åmli egne seg til produksjon av biozin?
I fremtiden vil bilene kanskje kjøre på sagspon fra Lelle og Johan. Fascinerende greier!