Rekordmange gjennom styrkeprøve

128 stilte til start i årets Enduroløp på Flateland. Det er rekord!

Vi kjenner duften av opp-pløyd skogbunn, og begynnende forbrent totakts- olje. Over elva på flytebru og videre inne i skogen tar det helt av i ekstrembakken under årets Enduro-løp!

IMG_2425

Dristig og frekk
En etter en drar de på oppover ”djevelkleiva”, med større og mindre hell. Det spruter jord ut mot publikumsområdet i det de drar oppover. Detter, sklir nedover. Velter, krasjer inn i hverandre. Flokk-kaos løser seg sakte opp. Noen kaver seg til topp, omtrent bærende på sykkelen. Andre tar djerv sats og klarer å komme opp for motorhjelp. Flere kommer til i bakken, står klare. Rister på armene, slitet banker i årene og underarmene føles som tømmerstokker. Men det er ennå litt over 1 time og 20 minutter igjen av løpet. De skal opp ekstrembakken mange ganger til, og det er 7 km rundt løypa for de som våger og de som vil. Elite-gutta er lett iøynefallende med sin erfarenhet, de har nok juice i beina ennå og mange tar den vanskeligste og bratteste veien opp. De gir full gass nederst i bakken og bare druser på, er fortsatt lette i kroppen og klatrer dristig med beregnende frekkhet opp og fortsetter innover lyngen. Andre blir sittende fast og velter sakte. En fører får overbalanse, sklir ned i molla mens dekket fortsetter å spinne i lufta. Han smeller inn i treplankene mot publikumsarealet, men tar seg opp igjen.
Tia går, løypa blir mer og mer oppkjørt. Det er lett å sette seg fast i dype spor mellom stein og røtter i forsøket opp.
Folk som har greie på det hvisker til meg at; denne bakken er rimelig krevende. Jeg tror dem.
To-taktens hyl veksles av 4-taktens brøl og midt mellom speaker og publikum roper ei dame ut mot en fører som suser forbi; 4.plass! Han ligger ergo godt an, og det mens Guns`n Roses kliner til med Paradise City i falsett fra høyttalerne.

IMG_2422
Framtiden på hjul
Vi rusler ned stien, mellom trærne ser vi en liten pode som heier. Han forteller at han heter Mathias Moi, at han er 3 år og er her sammen med ”besta” Liv Wenche Moi (med hunden Skipp) alle er her for å heie på en av heltene, sønnen og pappa, Mardon Moi som har vunnet det som kan vinnes i Norge og Norden.
-Se der kommer han, roper besta og Mathias hopper opp og ned mens pappa hopper opp fjellsia, så lett som bare det.
Sjefen for galskapen er grunneier Kai Ingvald Flateland. Han finner vi rusende inn på tunet med en ny takke under armen til matgjengen i salgsteltet, kona Turid er på vei for å kjøpe mer mat. Datteren løper for å kokkelere. Her er det alle ”mann” i arbeid.

HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).
HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).

IMG_2437
Ambulanse er på plass, telt, bobiler, motorsykler og mange gjørmete folk. I bakgrunnen ser vi barneløypa, vi slentrer bort og framtiden på hjul ligger ikke på latsiden, her går det så gresstustene fyker på oppløpssia når småtasser ned i 4-års alderen drar på uten frykt. Dette lover godt for kommende år!
-Det er sirkus dette her, men vi er heldige som har gjort det før. Jeg tror mye av årsaken til at dette er blitt et av Norges største Enduro-løp er den sosiale ramma rundt arrangementet, her kan vi utveksle erfaringer og kose oss sammen etterpå, ikke bare dra hjem, smiler Flateland som plutselig må fikse en betalingsterminal.

IMG_2410

Åpne sår
Mandag, gresset har lagt seg som det heter så fint. Og vi spør Flateland, fornøyd med eventet?
-Tiurleiken 15, 16 og 17 var alle gode arrangement, men med arrangementet Tiurleiken 18 begynner vi virkelig å nærme oss visjonen jeg hadde når jeg lanserte ideen om å arrangere et enduroløp på Flateland! Det var kjempegøy, og også veldig moro at det kom så mange publikummere utenfra, sier han og gir kred til lokale krefter fra Mykland som sørget for at de kunne avvikle løpet. Han skryter også av Moi.
-Etter å ha kjørt inn til en imponerende 3.plass etter de to landslagsutøverne, leverte Mardon en trialoppvisning egnet til å ta pusten av de fleste. Når jeg gratulerte han med resultatet viste det seg at han hadde åpne sår i hendene. Og han var hjertelig til stede på AfterRace Party også. Litt av en type, sier Flateland.
Men apropos prototype, var det noen som testet TwinPegs oppfinnelsen din under løpet?
-Ja, Geir Stormoen gjorde det, forteller Flateland. Og denne Stormoen skriver blant annet følgende; -”Kjørte Tiurleiken med dem på lørdag. En helt ny opplevelse. Positiv sådan. Man får en helt annen støtte for føttene. Spesielt når det blir bratt og teknisk oppover. Blir ikke så gåen i armene. Grepet på bakdekket er også veldig lett å kontrollere.”
Flateland kommer nå til å videreutvikle oppfinnelsen og planen er å la proffene teste den ut etterhvert.
Alt ellers på stell, der heime etter eventen?
-Vi hadde formidabel dugnadshjelp. Men premien for fylkets fineste plen blir nok ikke min i år heller, men kanskje har jeg den morsomste, ler Flateland.

FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.
FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.

IMG_0117

VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad
VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad

IMG_0437IMG_0438IMG_0439IMG_0441

Den store styrkeprøven

Emilie Olimstad brakk beinet. Men hun nektet å droppe treningen på skolen. Gips eller ei, hun svømte bare med armene. Under styrkeprøven for 10.klasse, klarte hun ikke bare å fullføre. Hun vant over alle og kom inn på tiden; 01:42:54.

25 av 28 elever stiller til start. En er skadet, det er kun to som ikke vil. De står klare, en gjeng tiendeklassinger. I dag er den store styrkeprøven, det er nå de gjelder. Tur retur Dølemo på sykkel, 8 kilometer løping og til slutt 1000 meter i svømmebassenget.

IMG_9763

Startstreken
Nesten hele klassen er med, det er unikt. Det var Arild Håkedal som slo det hele i gang i 1983, jeg overtok stafettpinnen og har holdt på med dette i mange år,  forteller lærer Olav Tveiten til Åmliavisa.
De har begynt å konkurrere mot mødre, fedre, søsken ikke minst. Mange har det som mål og slå storebror eller storesøster, sier Tveiten som løper litt opp og ned mellom deltagerne som nå står i klynge like ved startstreken, andre ankommer med sykkel etter oppvarming.
-De kommer til å huske dette lenge. Det er først og fremst en konkurranse med seg selv, det å kjenne på grensene. Og det er mye bedre å gjøre noe, enn å sitte på fua. Om de kun klarer å sykle til Dølemo, så ok. Da er det og greit. Men det er en større prestasjon for de som er i dårlig form, enn for de som er trent for dette, sier læreren.
Jeg kommer til å dø, sier Mona Elise Bakke som allerede nå henger litt foran på sykkelen, hun gruer seg mye.
Styrkeprøven har lang tradisjon i Åmli, og deltagerne dyrkes som helter, skolen heier de frem, sier Tveiten.
-Jobb sammen, finn ei gruppe, roper han til 10-klassingene.

IMG_9743

Brakk beinet
Emilie Olimstad kommer rullende inn på hjul til klassekameratene med solbriller og hjelm.
Og du vil bli best i dag, spør vi jenta som vi vet har utviklet vinnervilje.
Emilie ler litt.
-Jeg har jo akuratt brukket beinet så jeg må se det litt an. For jeg har fortsatt hovne ankler, sier hun. For Emilie skulle bare ut med søpla hjemme, så sklei hun så lang hun var og det spreke beinet knakk. Men hun skal delta i dag, det er ikke snakk om annet. Rett etter kommer erkerival og venninne, Vilde Baas på hjul. Hun setter sykkelen i tet av rekka og vil begynne å dra.
-Er det noen andre som skal vinne her da?
Jeg selvfølgelig, spøker Elias Martinsen. Men det han er helt tydelig på er at han skal og må «banke» brødrenes sin tid.
-Jeg får vel bare samle de siste kreftene og dra på da, sier han.

IMG_6483

Laget av noe eget
Og hva tror så læreren om gjengens sjanser i dag?
-Vi har noen sterke jenter i denne gjengen, sier han. Vilde og Emilie vil hevde seg. Men Emilie har jo brukket beinet? Ja, men hun er laget av noe helt spesielt, jeg tror både Emilie og Vilde har forutsetninger til å slå beste tid i dag, de kan godt klare det på under to timer og komme på lista , sier Tveiten. Han vet også at det er flere andre sterke gutter som vil mye, blant annet Tasso Thomas Dwe. ( Ta Hso Wa Dwe)
Det var Sindre Baas, storebror til skøyteløperen Vilde som tok rekorden for to år siden. Han klarte det på 1.38, da hadde den gamle rekorden stått siden 1987.
-Hele klassen er med, trent eller ei. Man er et team. Og alle skal få mulighet til å teste seg selv, gjøre sitt beste, kjenne på egne grenser. De som klarer å gjennomføre, kjenner en enorm mestringsfølelse- de har klart noe de ikke trodde var mulig, sier Tveiten.

IMG_6485

Vilje på pedaler
– 10 sekunder igjen, roper han og så suser de av gårde.
De tråkker forbi oss like ved Dølemo, vi vet de skal snu og returnere. Vi kjører forbi vilje for viljebein på pedaler med gjennomførelse for øye. Men flere sliter bakerst, dette koster dem mye. Vi snur og står klare til å ta imot første elev til bytte før løp. Opp bakken kommer Emilie tråkkende i tet, med Tasso bak seg. Hun skifter først, og kommer seg av gårde på det nylig brukne beinet. Tasso er hakk i hæl, talentet på Arendals elitefotball-lag.
-Det er som å løpe på en himmel, roper den ene gutten som kommer inn og skal skifte fra pedaler i motbakke til nedoverbakkeløp.
-Herregud, dette er helt utrolig, sier Elias og Markus idet de følger eksemplet.
De forsvinner ned bakken, 8 km før de skal entre bassenget i siste etappe. Vi gjør oss klare ved bassengkanten, elever fra 9ende klasse har fått i oppdrag å telle lengder. Ungene fra klassene under samler seg på langsidene, hvem kommer først, hvem kommer?
Jaaaaaaaaa, wooooow, ropes det idet Tasso stuper utti til ekskalerende hyl fra de fremmøtte. Han har løpt fort, veldig fort. Han svømmer, men begynner umiddelbart å slite. Dette er ikke hans stryke, og det går kort tid før han kramper opp, ansiktet vrir seg, han får ikke ut beinet, svømmer kun med armene. Til slutt må han opp av vannet, ligger der og skriker mens han blir strukket og vendt av lærer Tveiten. Så bærer det utti igjen. Han svømmer fortsatt bare med armer, beina henger etter i det turkise vannet. Han nekter å gi seg. Så kommer Emilie, til stor jubel. Hun derimot møter vannet og blir med det – i lange bevegelser. Så kommer Marcus Opaas, Mats Lauve, Olav Gunnar Halvorsen, Vilde. Alle hiver seg utti til jubel. Bassenget fyller seg opp av slitne kropper som vil, skal, gjennom styrkeprøven.

IMG_9613

Hylende i krampe
En etter en får de krampe. Men både Emilie og Vilde bare svømmer og svømmer.
For selv om Emilie brak beinet, så må du ikke tro at hun ikke deltok i gymtimene, for hun teipa bare beinet og polstra beinet. Hun var med – svømte med gips og brukte bare armene. Hun skulle ikke misse treningen nei. Jeg ser at viljen kommer henne til gode nå, hun kan presse seg, og hun vil. Du kan se det i øynene når hun skriker på de siste lengdene. Hvor langt har jeg igjen, hvor langt?
1 lengde Emilie. 1! Og da er det ingen vei tilbake, jernjenta kliner til og er inne på den utrolige tiden: 01.42.54
Det blir jente på topp av alle i 10 klasse. Og rett inn på lista.
Tasso leverer også en fantastisk prestasjon, gutten har så vondt at han hyler, men gir seg gjør han ikke. Han svømmer 800 meter med krampe på bare armene og kommer inn 8 sekunder under 2 timer, og klarer dermed å komme på prestisjelista. Men havner på 6 plass.
Mats Lauve kommer inn på 3 plass med tiden 01:54:03, ansiktet hans vrir seg den siste lengden, det gjør så vondt. Men han kan ikke gi seg nå, han vi ikke.
-Jeg får ikke inn det ene beinet, roper Ola Gunnar til læreren og hinker mot bunnen av bassenget. Nei, men sånn er livet av og til, kommer det fra læreren, som roper råd og Ola Gunnar fortsetter.
Kraftkaren justerer og drar på, han tar den prestisjetunge andreplassen på 01:51:36. Marcus Opaas klarer seg også inn på lista med 01:55:19.

IMG_9726

Kampen mot seg selv
Tasso kommer seg opp, blir liggende foran storøyde barn på bassengkanten og stønner av smerte. Elias tar sine siste tak inn mot kanten, idet han kjenner flisene av mål under fingrene bryter han sammen i gråt i få sekunder, det har kostet dette! Men så etter noen pust, kikker han opp. Slo jeg dem? Og bror står bak, og nikker. Klasker broren på armen og sier, du tok meg med god margin. Det er greit nå. Elias kan hvile. Han slo begge storebrødrene. Og kom på en 7.plass.
Kropper skjelver, armer dirrer av adrenalin og krampe og utmattelse av prestering.
Ingen klarer å snakke noe særlig med meg, de bare kommer seg inn i dusjen, må ta seg inn igjen. Gratulasjoner hagler, men de klarer ikke helt å ta imot. De vil bort og vekk, og siden kan de kjenne på prestasjonen, at de klarte det, gjennomførte. Det er en seier i seg selv.
Og det er mye heder også til de som ikke ga seg, som fullførte og kom inn som sist. For de beviste noe for seg selv, og for andre.

 

Se flere bilder i papirutgaven