Ordfører holder tilbake dokumenter

ARKIVERING: Ordføreren i Åmli, Reidar Saga forteller at han har holdt tilbake referater fra journalføring fordi han anså det som svært uheldig at partene i saken kunne lese referatene under en pågående sak om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. På direkte spørsmål forteller arkiv og systemansvarlig i kommunen, Arnhild Smeland at hun har forståelse for ordførerens vurdering. Men når vi spør om hun mener det rent faglig er brudd på offentlighetsloven, svarer hun ja. Forhandlingsutvalget selv mener ikke de har brutt loven.

 

Forhandlingsutvalget med ordfører Reidar Saga i spissen, unnlot å journalføre alle møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune. Det skulle gå nesten 11 måneder før et eneste dokument ble levert inn.

Fra mars 2017 til januar 2018 ble ikke et eneste dokument i saken levert til arkivering. Fortsatt er ingen referater innlevert ifølge arkiv og systemansvarlig i kommunen. Hun mener det er brudd på offentlighetsloven. Men har forståelse for at det er en kinkig sak.

Uheldig
Gjennom lang tid har vi fulgt med på postlistene, for hvorfor kommer det aldri noen anføringer på møter som er holdt for å sikre arbeidsmiljøet på rådhuset? Vi får audiens på ordførerens kontor og spør.
Hvorfor spør du om dette nå?
Fordi jeg lurer på hva som er gjort i saken, og hvorfor det ikke er noe som indikerer møter i postlistene.
-Vi avgjorde å holde dokumentene unna journalføring fordi impliserte i saken og alle på rådhuset dermed kunne lese referatene. Det mente jeg var uheldig, og jeg beholdt derfor referatene her inne hos meg, sier ordføreren.
Så du har unnlatt å journalføre alt?
Vi var i kontakt med KS sin advokat der vi spurte ham til råds, vi fikk beskjed om at vi måtte journalføre, men at det ikke trengte å skje nå, sier ordføreren.
Har du på noen måte skjult andre dokumenter, eller bevisst ventet med å arkivere fordi du ikke vil at folk skal ha innsyn?
Nei, overhodet ikke. Du må forstå at dette var en veldig uheldig situasjon, her kunne altså involverte i saken lese referatene mens saken pågikk. Jeg kunne ikke la det skje. Jeg har nå levert en liste til journalføring.
-Når gjorde du dette?
-I går, sier han.
Vi skriver januar 2018.

-Jeg får utlevert et dokument som henviser til 48 ulike datoer. Et av punktene er sladdet. Resten er oppgitt med hva slags møte det er tale om, og med hvem. Ifølge ordføreren er samtlige referater fortsatt holdt tilbake.
Men tror du det blir mer behagelig å arkivere dem for partene når saken er avsluttet?
Ja, det tror jeg faktisk.
Jeg vil også si at arkiv og systemansvarlig har mast veldig på meg for å få dokumentene arkivert, legger ordføreren til.
Føler du at du har fulgt opp prosessen med arbeidsmiljøet i kommunen på en god måte?
-Ja, jeg føler jeg har gjort det jeg skal gjøre, sier ordføreren.
Vi ringer til Hans Fredrik Tangen og spør om det medfører riktighet at de tre har bestemt å unndra dokumenter fra journalføring inntil videre.
-Vi har ikke aktivt tatt stilling til det, men jeg har kjent til at journalføring har vært et spørsmål. Jeg forutsetter at kommunen følger både lover og regler, både angående journalføring og alt annet kommunen driver med. Jeg er ikke kjent med at forhandlingsutvalget eller ordfører egenhendig har brutt regler om journalføring i denne saken, sier Tangen.
Vi ringer også Margit Smeland som er en del av utvalget for å få en kommentar, men vi får ikke tak i henne når vi ringer.

Vi spør advokaten
Vi tar kontakt med advokaten det refereres til på listen og skriver; Jeg har vært i kontakt med ordfører Reidar Saga, fordi jeg har etterlyst dokumenter som skulle vært journalført, men som aldri har dukket opp i postlistene. Listen, som ordføreren selv ga meg i går, og som han la til arkivering onsdag, refererer til ditt navn på posten 30.08.17 ”sender epost til advokat Frode Lauareid, og avtaler møte i Oslo 15.09.17 og; 15.09.17 Møte med KS advokatene i Oslo. Forhandlingsutvalget og advokat Frode Lauareid.
I mitt intervju med ordfører i går, sier han; – Vi hadde en samtale med advokaten i KS, der vi forklarte problemet med journalføring. ( han forklarer selv i intervjuet at forhandlingsutvalget Reidar selv, Margit Smeland og Hans Fredrik Tangen var enige om å ikke levere inn referater angående det psykososialt arbeidsmiljø i Åmli kommune til arkivering fordi impliserte i saken kunne lese referatene. Reidar Saga sier at han spurte advokat i KS (deg) og at du hadde svart ; «det må journalføres, men det må ikke gjøres med en gang» Første post på listen er datert 1.mars i fjor, Saga tok ikke kontakt med deg før 25.august, og det skulle ennå ta ytterligere 5 måneder før han for to dager siden leverte omtalte liste til arkivering. Han forteller også at referater fortsatt er holdt tilbake, av samme grunn som tidligere. På listen er det 48 poster. Først av alt; bekrefter du å ha sagt dette til ordføreren i gjeldende sak?
Hvis nei, fortell meg hva du rådet ham til i denne saken.
-Utgangspunktet for journalføring i kommunal sektor følgjer av arkivforskrifta. Kort sagt er det slik at kommunen skal jounalføra inngåande og utgåande dokument dersom dokumenta er gjenstand for sakshandsaming og dokumentet har arkivverdi. Når det gjeld organinterne dokument, skal desse journalførast så langt organet finn det tenleg. Referat gjeldande arbeidsmiljø vil i dei fleste tilfella vera organinterne.
Dokument som kommunen ikkje har fått inn kan av opplagde grunnar ikkje journalførast. På det tidspunkt eg hadde møte med ordførar var det ikkje avklart om det skulle bli noko sakshandsaming. Tema for møtet var å drøfta nettopp det, om det var hensiktsmessig eller ikkje å iverksetja sakshandsaming. Så kan det også vera saker der ein av omsyn til andre tungtvegande interesser må utsetja journalføringa. Det kan vera særleg aktuelt for å ivareta teieplikta, skriver advokaten i sitt svar.

”- Ja, jeg mener dette er et brudd på offentlighetsloven”

– Svarer ikke for KS
Jeg vil gjerne ha en uttalelse fra KS på deres mening om når kommuner bør journalføre sine dokumenter generelt?
– Eg kan ikkje svara på vegner av KS. Eg er tilsett i advokatavdelinga i KS. Advokatane i KS svarer ikkje for KS, men svarar overfor dei einskilde medlemmene som tar kontakt for å få bistand frå advokat. Dei synspunkta eg i slik samanheng gjev uttrykk for, hefter ikkje KS for. For mitt arbeid gjeld advokatforskrifta.
-Mener du det er lov å bevisst unndra dokumenter fra journalføring i nesten 11 måneder, på bakgrunn av at impliserte i saken har tilgang til å lese dokumentene «på» huset?
-Det kjem an på korleis desse dokumenta står seg i høve reglane om journalføring. Eg kjenner ikkje innhaldet i dokumenta og kan difor ikkje svara konkret på det. Dersom dette var organinterne dokument, så vil det vera greitt. Sivilombodsmannen har sagt at det er opp til forvaltningsorganet sjølv å avgjera om slike dokument skal journalførast. Om det er dokument som har komme inn til organet, så er det spørsmål om dokumentet inngår i ei sakshandsaming eller ikkje.
Har dere hatt andre henvendelser fra kommuner med samme problemstilling?
-Det har eg ikkje oversikt over.
For ordens skyld, stiller jeg ikke spørsmål om innsyn i dokumenter, det jeg stiller spørsmål om er hvordan KS stiller seg til at kommuner ikke journalfører på nesten 1 år, og om dere mener dette som oppgis gir legitim grunn?
-Som tidlegare sagt, så ligg det ikkje til meg å svara på vegne av KS, svarer advokaten.

Forstår ordfører
Samtidig som vi stiller spørsmål skriftelig til advokaten, sender vi også en epost med spørsmål til arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arnhild Smeland.
-”Jeg har hatt et intervju med ordfører i går, med formål å finne ut av hva som er gjort i saken med arbeidsmiljøet på rådhuset som skulle følges opp. Jeg har ikke kunnet finne noe i postlistene som indikerer at møter er journalført over en lengre periode nå. I går fikk jeg også en liste med møter som ordføreren forteller er journalført. Denne listen strekker seg tilbake til 01.03.17, og frem i tid – 15.01.2018. Ordfører forteller at dette først ble journalført i går, (bekreftet i resepsjonen) men at han fremdeles har unnlatt å levere inn referater til journalføring.
Før Smeland tar stilling til spørsmålene listet opp videre i eposten vi ber henne besvare, skriver hun dette;
– Jeg vil gjerne nevne at jeg, som ansatt i rådmannens stab, er ”innblandet” i arbeidsmiljøsaken, og derfor er dette litt vanskelig. Jeg kan også forstå ordførerens motiv for å ikke journalføre/arkivere disse dokumentene.”

Krav i lov
Rent faglig vil jeg gi følgende svar på spørsmålene du stiller:
-Du er arkivansvarlig i Åmli. Har du hatt kjennskap til dette? ( ordfører sier her at du har mast på dokumenter, stemmer dette? ) Jeg vil gjerne ha svar på hva du mener om at dokumenter er holdt tilbake over så lang tid.
– Ja, jeg har kjennskap til dette. Jeg sendte 02.10.2017 en epost til ordfører, varaordfører og Hans Fredrik Tangen (som utgjør forhandlingsutvalget som formannskapet har utpekt til å følge opp denne saken), der jeg påpekte at jeg er kjent med at det har vært møter om denne saken helt siden april 2017, uten at jeg kan finne dokumentasjon på dette i arkivet. Jeg understreket kravene i offentleglov og arkivlov, og ba han om å sørge for at dokumentasjonen ble journalført/arkivert.
Han svarte meg da (muntlig) at dette bevisst ikke er blitt journalført/arkivert. Jeg gjentok da at jeg ser på det som brudd på offentleglova å ikke journalføre disse dokumentene fortløpende, og ba han om å vurdere dette på nytt. I skrivende stund er ingenting journalført, bortsett fra den listen du nevner som kom inn i arkivet forrige uke, svarer Smeland.

-Brudd på loven
Mener du, på bakgrunn av din stilling at offentlighetsloven er brutt, forklar hvorfor/hvorfor ikke du mener det du svarer.
-Ja, jeg mener dette er brudd på offentleglova. En kommune er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt (offentleglova § 10). Journalføring skal skje fortløpende. Det skal fremgå hva dokumentet handler om og hvem det er sendt til/mottatt fra m.m. Så kan vi selvsagt unnta opplysninger i dokumentet og i journalen fra offentlighet, dersom det er hjemmel for det. Vi kan også bruke ekstra streng tilgangsstyring på enkelte dokumenter i systemet, dersom det er behov for å skjerme opplysninger ekstra. Men vi kan ikke unnta dokumentene fra journalføring, det mener jeg er brudd på lov, skriver Smeland.

Stort fokus
-Kjenner du til andre dokumenter som har vært «holdt» tilbake fra journalføring de siste fem årene av ordfører? I så fall, hva/og når?
-Nei, jeg kjenner ikke til konkrete saker der dette har skjedd tidligere.
Hva mener du er forsvarlig mht til tidsaspekt som arkivansvarlig? (Kan du si noe om hvilke frister du opererer med i forhold til arkivering av møter/referater osv)
-I dokumentsenteret (altså der det meste av inngående post til kommunen journalføres/arkiveres) tilstreber vi å være ajour til enhver tid når det gjelder journalføring/arkivering. Selvsagt forekommer det etterslep, men det er aldri snakk om mer enn et par uker. I tillegg til den posten som blir journalført/arkivert i dokumentsenteret er alle saksbehandlere/ledere ansvarlige for journalføring/arkivering av epost de mottar, og dokumentasjon de selv produserer. Her har jeg naturlig nok ikke fullstendig oversikt over eventuelle etterslep. Men ved opplæring/veiledning er dette et tema vi har stort fokus på, og våre rutiner (se vår arkivplan) tilsier at det skal journalføres/arkiveres fortløpende, og at det ikke er tillatt å starte saksbehandling av et inngående dokument før dette er arkivert.
Jeg mener vi er gode på dette i Åmli kommune, svarer Smeland.

Skuffet over manglende Nav-hjelp

 

SØKER LOKALE FOLK Å SNAKKE MED:  Sarah Igland utenfor huset til familien på Kløvfjell i Åmli sammen med sønnen på 9 md. Sarah har nå begynt å jobbe skiftarbeid igjen, hun er fortvilet over det hun mener er dårlig service på det lokale Nav-kontoret. Hun etterlyser lokal hjelp og et sted man kan komme å spørre om ting når man ikke forstår.

 

Sarah Igland er fortvilet over Åmli Nav, hun mener de burde sørget for langt bedre tjenester til de innbyggerne som trenger hjelp med å fylle ut søknader, skjemaer og generell informasjon.

 
-Jeg har vært i kontakt med Nav Åmli flere ganger.
Tidligere for å søke fødselspermisjon og nå sist, for å komme i jobb igjen før permisjonsperioden var ute, forklarer Igland.

 
Vanskelig
– Jeg tok kontakt for å få hjelp til søknadsskjemaer. Jeg er ikke teknisk, og har ikke greie på data. Jeg synes det var vanskelig å forstå alle ordene og hva jeg skulle krysse av for. Men da jeg ba om hjelp, ble jeg sendt videre til Nav Froland. Det synes jeg er tullete. Hvorfor kan ikke vi som bor i Åmli få hjelp her lokalt, spør Igland.

 
Oppgitt
-Jeg blir så oppgitt over den måten de møter meg på lokalt. Tidligere har jeg bodd i Grimstad, og det var ikke noe problem å få svar på spørsmål der. Jeg tror ikke dette bare gjelder meg, og jeg blir frustrert sier tobarnsmammaen som bor på Kløvfjell i Åmli. Til daglig er hun lastebilsjåfør med skiftarbeid.
-Det er ikke bare, bare å få anledning til å dra til Froland når man trenger hjelp. Man blir så motløs og irritert når man ikke møter service som man føler man har rett på, sier Igland.
Hun ønsket å begynne i jobb før mammapermisjonen var ferdig.

Ut i arbeid
-Min sønn er nå 9 md, jeg ønsket å begynne i jobb igjen. Man skulle tro at man fikk hjelp til å begynne i arbeidslivet igjen, kommenterer hun.
Igland har vært fast ansatt i samme bedrift i 7 år.
-Jeg mener man vanskeligjør det å få kontakt og hjelp til å få praktiske ting på stell ved og ikke ha kompetanse til å hjelpe brukerne med enkle ting, slik som å fylle ut søknader. Det er ikke lett for alle å lese seg til dette over nettet, sier hun.

Dette har du krav på
Vi tar kontakt med NAV Aust-Agder for å forhøre oss om hva brukere i Åmli kan forvente å få av hjelp på det lokale Nav kontoret, nå som den statelige biten er flyttet over til Froland. Er det slik at beboere må til Froland, for å få hjelp til å fylle ut en søknad. Eller kan de få hjelp lokalt?
– Den beste måten å kontakte NAV er å bruke nettsidene dittNAV på nav.no og telefon 55553333. Det er like enkelt som å bruke nettbank og kontofon, mener informasjonsrådgiver som svarer oss på epost.

 

Les saken REGIONALISERING AV NAV

Digitaliseres
-NAV har ansvar for flere titalls ytelser og det er flere år siden de lokale NAV-kontorene svarte på spørsmål om foreldrepenger. Kompetansen på dette fagfeltet ivaretas i en annen enhet i NAV, blant annet for å sikre god service og kvalitet i saksbehandlingen.
-Kvinnen fra Åmli behøver ikke oppsøke det lokale NAV-kontoret for å få hjelp. I stedet kan hun sitte hjemme og ringe 55553333. På telefon skal hun forvente god service, sikre svar og trygg veiledning. Hvis det er mange som ringer kan det være noe ventetid, men uansett vil hun mest sannsynlig bruke mindre tid på dette enn å besøke NAV-kontoret, om det ligger i Åmli eller Froland.
Etter samtalen vil hun dessuten få et samtalereferat i innboksen sin på dittNAV på nav.no. Da er hun trygg på at NAV har oppfattet spørsmålene hennes korrekt og hva NAV svarte i saken, forklarer informasjonsrådgiver.

Kan skrive
– I stedet for å ringe kan man skrive til NAV på dittNAV på nav.no. Det tar et par dager før du får svar, men når svaret kommer blir du varslet på telefon, så du slipper å logge deg inn for å sjekke om svaret har kommet.
På dittNAv på nav.no logger du deg enkelt inn med bank-id og din side er skreddersydd for ditt behov. Her ser du alle utbetalinger og alle saker og dialog du har med NAV. Her kan du sende inn spørsmål du har til NAV, registrere deg som arbeidssøker og legge inn CV, opplyser Nav Aust-Agder.

Digital veiledning
– Regjeringen ønsker fart i digitaliseringen av offentlige tjenester. Derfor må også NAV utvikle flere selvbetjeningsløsninger på nett. Dette kan selvsagt være en utfordring for dem som ikke har nødvendige digitale ferdigheter. På NAV-kontoret skal man få veiledning til å bruke selvbetjeningsløsningene. Etter at NAVs statlige tjenester i Åmli ble lokalisert i Froland, må Åmlis innbyggere reise dit dersom de ønsker digital veiledning i veiledningssenteret, og ikke på telefon, sier informasjonsrådgiver.

Info i Åmli
– Ansatte ved NAV-kontoret i Froland skal hjelpe dem som trenger ekstra bistand for å komme i arbeid og aktivitet. Når du registrerer deg som arbeidssøker på nav.no vil du bli vurdert for eventuell videre oppfølging. Ungdom mellom 18 og 30 år og langtidsledige er noen av våre prioriterte grupper. En innbygger i Åmli kan etter avtale tilbys forhåndsavtalt møte i Åmli.
Dersom det er tvil om NAVs statlige tjenester til innbyggerne i Åmli, vil NAV Aust-Agder gjerne levere informasjonsmateriell som kan dele ut til dem som møter opp på NAV-kontoret. Det er blant annet viktig at innbyggerne er kjent med åpningstidene i Froland og vet hvilke tjenester de kan forvente få der. Dette er informasjon som er nyttig for Åmlis innbyggere å finne på kommunens nettsider også, avslutter informasjonsrådgiveren.

Hvorfor kan vi ikke få hjelp lokalt?

Forstår frustrasjon
Vi tar kontakt med Inge Egil Hauge som er enhetsleder for habilitering og ressurs i Åmli.
-Beslutningen ligger hos NAV direktøren i forhold til å flytte de statlige oppgavene fra Åmli til Froland, hevder Hauge.
-For de kommunale oppgavene vil du fortsatt kunne henvende deg til NAV Åmli etter timeavtale eller komme innom kontoret tirsdag og torsdag fra klokken 12.00-14.30, sier Hauge.
Han har forståelse for at både eldre og yngre synes det kan være vanskelig med digitale løsninger, og at man kan føle behov for ”menneskelig” hjelp.

Lokal debatt
– I Åmli kan man fortsatt få veiledning og råd hvis det er kommunale oppgaver man trenger hjelp med. Med da Nav stat besluttet å flytte til Froland, må altså Åmlibeboere som har spørsmål i forhold til de statelige tjenestene – ringe, bruke nettet, eller dra dit, sier han.
(se full oversikt i faktaboks på hva som er hva)
-Vi kan ikke uttale oss om enkelttilfeller, men alle hos oss skal opplyse om Nav- telefonen, det henger også plakat på selve døra inn til kontoret, sier Hauge.
– Jeg forstår at flere synes det er vanskelig å forstå at tjenesten nå er delt. Men vi har ikke et mandat mer til å hjelpe til med statelige spørsmål etter at dette ble besluttet flyttet. Vi forstår at ikke alle har den digitale kompetansen, og at man synes reiseveien er lang, sier Hauge.
Dette var også argumenter som politikerne benyttet seg av da diskusjonen ble opphetet etter at lederen for Froland Nav hadde informert om skiftet i kommunestyresalen tidligere i år.
Varaordfører Margit Smeland (Sp) ble mektig irritert og kom med følgende spørsmål;
– Dere skal serve en tjeneste, også for de svakeste. Men de skal sitte hjemme og finne ut av alt på nett, mens dere som skal ha kunnskap om dette, dere kan ikke klare å samarbeide digitalt?
Den gang var svaret til daglig leder ved NAV Froland, Stig-Johnny Jørstad; ”Du har helt rett, det å kunne stikke innom og snakke sammen er annerledes enn det digitale. Men nå har vi mer tid til de svake brukerne.”

Les også innlegg fra Pensjonistlaget på digitale utfordringer i forhold til Nav i ukens papirutgave. 

DETTE KAN DU FORTSATT FÅ HJELP TIL I ÅMLI:
Økonomisk sosialhjelp
Nødhjelp
Midlertidig botilbud
Råd og veiledning
Gjeldsrådgivning
Bostøtte
Startlån
Tilskudd til etablering og utbedring gjennom Husbanken
(kommunale oppgaver)

Kilde faktaboks; Åmli kommune.

FROLAND:
Skal først og fremst hjelpe brukere som trenger ekstra oppfølging for å komme i arbeid. Prioriterer ungdom mellom 18 og 30 år og langtidsledige, følger opp sykemeldte. Veiledere er mobile og kan følge opp brukeren i bedrift på stedet. Informasjon – og søknader om statlige ytelser (som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger og pensjon) henvises til nav.no. Søknadene fylles ut og sendes elektronisk, eller i post. Brukere som er usikre på, eller har problemer med å finne svar på nav.no skal få veiledning og support på NAV-kontoret,
eller på telefon 55 55 33 33.

(Kilde Nav Aust- Aust-Agder)

 

Vil rydde i pengekriterier

 

SPURTE OM HJELP FRA POLITIKERNE: F.v. Tonje Ramse Trædal, Kari Hagelia Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood, og Olav Vehus har sammen prøvd å komme frem til nye retningslinjer for utdeling av midler fra kommunen. Forrige uke etterspurte de signaler fra politikerne, slik at de kan legge frem en sak.

Per nå er det rot i pengefordelingsgryta, og administrasjonen vil rydde opp i både kriterier og definisjoner på hvem som skal få hva, og hvorfor. De spurte politikerne om prinsipielle retningslinjer. 

Det skulle handle om drifts-og anleggsstøtte, idrettsorganisasjoner og næringstilskudd. Det var enhetsleder i Samfunn, Kristin Mood som tok ordet under de politiske møtene forrige mandag.

-Det er mange meninger om dette og vi har diskutert så fillene har føyka. For hvordan skal de ulike postene fordeles. Hvem skal få hva, og hvilke kriterier skal legges til grunn. Vi synes det er vanskelig og vi behøver hjelp, sa hun til politikerne.
– Så du vil ha sju andre meninger oppi dette her, spurte Hans Fredrik Tangen humoristisk og fikk smil i retur.
– Ja, vi søker vel noen føringer på hva dere vil vi skal gjøre, sa Mood.

Skjema klart
Allerede nå har gruppa som består av Tonje Ramse Trædal, Kari H. Olstad, Tarjei Retterholt, Kristin Mood og Olav Vehus, satt opp et forslag på definering av hvem, som er hva. Under den ene kolonnen er det ført opp «Dugnadsaktører med overføring av overskudd til lokalsamfunnet», der finner vi Vanntårnets venner, Dølemomarknaden, Gjøvdalsdagene og Åmli og Nissedal Motorklubb ført opp. Under «kommersielle aktører» er Sigridnes Aktivitet ført inn, og under «Kulturarrangement» finner vi Heimoverfestilvalen, Under «sponsing utøvere», ligger Dristug Volley, Lars Retterholt, beachvolley Vikings og Nelaug Paintball. Under «idrettsorganisasjoner» står Dristug.

 
Look to Åmli
Hva gjør de i de andre kommunene da, lurte politikerne på. Men det hadde man ikke sett på fra administrasjonens side, ennå.
Alt i alt er det en stor pott vi har å fordele sammenlignet med de andre kommunene, vi er rett og slett rundhåndet, derfor er det ikke sikkert det er så lett å sammenligne seg, kommenterte ordfører Reidar Saga. (Ap)
-De satser ikke på kultur i det hele tatt i Vegårshei, og det er ikke dit vi vil, sa Tonje Ramse Trædal som har vært en del av gruppa.
-Vi burde si «look to Åmli», vi er mer rundhåndet, kommenterte Tellef Olstad (Sp)
-Hvis vi skal sammenligne oss, må vi ha en sammenlignbar kommune. Vi skal lete lenge for å finne en kommune som har like mange organisasjoner og så stor aktivitet, mente Bjørn Gunnar Baas (Sp).

 
Betaler for omdømme
Tarjei Retterholt som også sitter i gruppa, tok ordet;
Tellef Olstad er vel den politikeren som har vært med hele veien. Det begynte jo med at Dristug spilte seg opp i eliteserien. Da la vi klare krav til sponsing. Det gikk ikke bare på laget, men også enkeltspillere for å få markedsføring i pressen. De skulle uttale seg positivt om Åmli i alle sammenhenger. De stilte opp på treningsaktivitet på Åmli skole, og vi hadde en klar avtale på hvilke aktiviteter som hadde markedsføringsverdi. Alt handlet egentlig om å fremme Åmli på en positiv måte. Avtalen var forretningsmessig og punktvis ført opp, men over tid har dette blitt vannet ut. Vi trenger å ha renere retningslinjer for alle fremover for å definere hvem som skal få hva, sa han.
Dølemomarknaden for eksempel, der var det klare krav til standen, den skulle ha optimal plassering, kommunen skulle nevnes flere ganger over høyttaleranlegget, og alle annonser og omtaler skulle være positivt. De er dyktige til å tjene penger selv, men her var det mer tale om at kommunen skulle vise seg frem under arrangementet, fortsatte Retterholt.
Det handler altså om prinsipielle retningslinjer og hvordan politikerne vil fordele pottene.
– Slik det er nå, er det uryddig og uoversiktlig. Vi har et økende antall søkere, sa Mood.

Han kan kvalifisere seg til OL, men meg bekjent får han ikke ei krone i støtte av kommunen

For mange flinke
Lag og foreninger har en søknadsfrist, så den er grei. Men hva med sponsorstøtte, er det tilfeldig hvem som søker? Det dropper vel inn etter hvert. Sist hadde vi jo NM i jaktfelt som vi bevilget utenom til. Vi burde operere med søknadsfrister, der vi er sikre på å sitte igjen med noe i kassa, sa Olstad.
Plutselig dukker det opp noe, fordi det skjer der og da, vi må ha litt på bok til de som dukker opp underveis, kommenterte ordføreren.
-Det kommer stadig vekk inn søknader, både enkeltaktører, og innen musikk og kultur. Hvor skal en ta det fra, og hva er kriteriene, spurte Tonje Ramse Trædal.
-Hvis vi skal kjøpe en sponsor må de kunne tilby en vare som sørger for å profilere kommunen ut, da må vi ha en avtale på det, og forlange noe for det. Hvis ikke vi gjør det, er det bare et tilskudd, mente Baas.
– Vi har så mange gode idrettstalenter her i Åmli, før fikk de kniver. Men nå kan vi ikke holde på med tilstelninger lengre fordi det er så mange som gjør det godt. Det er trist at vi ikke kan gjøre mer stas på dem, nå er det europamestere som må til for at vi får arrangert noe. Tenk at vi har idrettsutøvere som bemerker seg på internasjonalt nivå og de får ikke fem øre fra kommunen. Nå har vi en snowboarder (Marcus Olimstad red.anm.) som gjør det himla godt, nå kan han kvalifiserer seg til OL, og så vidt jeg vet har han ikke søkt sponsorstøtte, sa Saga.
– Jeg synes de som søker sponsorstøtte bør komme med en skisse til kommunen, hvordan de kan fremme Åmli og markedsføre kommunen, sa Margit Smeland (Sp).

 
Bygdetulling får hjelp
-Det er ikke alle lag og organisasjoner som har noen som kan sette opp forslag slik som for eksempel Heimover som har massiv kompetanse på søknader. Så sitter det en stakkars bygdetulling lenger oppe som gruer seg for den søknaden. Jeg mener at ikke bare de som er flinkest til å skrive skal få, derfor må det ligge noe hos kommunen som gjør en slik søknad lettere, mente Hilde Hansen Smeland (Ap).
Men der kunne Olav Vehus som også sitter i gruppa, berolige.
-Alle som kommer hit, skal få hjelp til å utforme en søknad dersom de synes det er vanskelig, sa han.
Konklusjonen kokte ned til, at politikerne er modne for en sak fra administrasjonen der det forfattes klarere retningslinjer for de ulike pottene. Så blir det politikerne som må fordele etter hvert. På den måten blir det lettere for administrasjonen, og for politikerne. Alt blir med andre ord, ikke rørt sammen i den berømmelige gryta.
– Dere får saken, så kan dere diskutere det videre med et godt utgangspunkt, summerte Mood.

Brudd på lov om offentlige anskaffelser

Åmli kommune har ikke fulgt anskaffelsesregelverket. For 12 år siden inngikk kommunen avtaler med Åmli aktivitet og fritid DA. Det handlet om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Siden har bare avtalen blitt videreført, uten anbudskonkurranse.

Nå må kommunen rette opp feilen.

Anskaffelsesregelverket omfatter for det første alle etater og organer i staten, fylkeskommunene og kommunene. Dette gjelder for eksempel skoler og bibliotek. I tillegg omfatter reglene blant annet virksomheter som ikke er organisert som egne rettssubjekt. Dette gjelder for eksempel direktorater, fylkesmenn, ombudsmenn, forvaltningsbedrifter og kommunale foretak. Loven skal bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Oppdragsgiver plikter å sørge for at anskaffelsen så langt som mulig baserer seg på konkurranse. Bakgrunnen for kravet er at konkurranser anses som et egnet virkemiddel for å sikre en mest mulig effektiv ressursbruk i det offentlige, og bidra til økt verdiskapning i samfunnet i samsvar med lovens formål.

Seig affære
Allerede i februar etterspurte Kontrollutvalget en redegjørelse for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester knyttet til ressurskrevende brukere. I april orienterte enhetsleder for habilitering og ressurs, Inge Egil Hauge for kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Revisjonen ble da bedt om å undersøke de løpende avtalene og om kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere fra eksterne, var i henhold til anskaffelsesregelverket og deretter melde tilbake til Kontrollutvalget.
I mellomtiden tar vi i redaksjonen kontakt med kommunen, og det skal vise seg å bli en noe seig affære.
Avslag på innsyn
11. mai sender vi vår første e-post adressert til enhetsleder Inge Egil Hauge med kopi til rådmann Christina Ødegård. Her ber vi om innsyn i kommunens praksis knyttet til kjøp av tjenester til ressurskrevende brukere. Vi ber også om en oversikt over hvor mange brukere det finnes, og hva slags tjenester det er tale om. Vi spør også om hvem som har fått disse avtalene, hvor lenge de har løpt og om disse er lagt ut på anbud. Vi vil også vite når og hvor lang løpetid det er for avtalene. I tillegg spør vi om enhetsleder mener avtalen er inngått i henhold til anskaffelsesregelverket og ber om innsyn i gjeldende avtale og pris. Da får avisen dette svaret fra enhetsleder; ”Kommunen ønsker selv innen en 3-5 års periode å tilby tjenester til alle psykisk utviklingshemmede i egen kommune. Dette har vært et mål sammen med å bygge opp en større og mer robust tjeneste innen tjeneste for funksjonshemmede i min tid som leder. Avtaler som eksisterer i dag er inngått for inntil 12 år siden, og har blitt videreført i min tid som leder i Åmli kommune (5 år). Å sette tjenester ut på anbud, få eventuelt inn nye aktører for en kort periode vil ikke være faglig forsvarlig. Kommunen har en strategi på at psykisk utviklingshemmede i Åmli skal motta nødvendige tjenester i Åmli.”

SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.
SPØRSMÅL: Fra venstre Angrim Flaten i samtale med enhetsleder Inge Egil Hauge, og til høyre kontrollutvalgsmedlem Turid Haugstøyl. Under møtet onsdag svarte Hauge på utvalget sine spørsmål.

Klager
Vi takker for svaret, men synes ikke dette er å svare på våre spørsmål og minner om at dette er en formell henvendelse om innsyn i gjeldende avtale. Da får vi dette svaret; ”Viser til Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemnd (offentleglova) § 13 Opplysningar som er underlagt teieplikt og § 12 Unntak for resten av dokumentet. Videre viser enhetsleder til Forskrift om offentlige annskaffelser (anskaffelsesforskriften) §30-4. Tjenester til enkeltbrukere. Oppdragsgiveren er ikke forpliktet til å følge del IV, unntatt § 30-7, ved inngåelsen av kontrakter om helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere, forutsatt at: a) det ikke er mulig å gjennomføre en forsvarlig konkurranse uten å gi ut taushetsbelagte opplysninger om brukeren, og b) brukeren ikke samtykker i å gi ut slike opplysninger, eller bare samtykker i å gi ut slike opplysninger til en eller flere bestemte leverandører.
Vi får heller ikke svar på spørsmålet om anskaffelsesregelverket, ikke innsyn i kontrakten, og heller ikke svar på de andre spørsmålene vi har stilt. Men nå er det slik at forvaltningen er pliktige til å vurdere meroffentlighet – det vil si at selv om det finnes en hjemmel for unntak, så skal det vurderes om det finnes en saklig grunn for å unnta dokumentet eller opplysninger i dokumentet. Derfor ber vi enhetsleder og rådmann om at personinformasjon blir sladdet og at vi blir tilsendt resterende dokument. Vi spør også om det medfører riktighet at selskapet Åmli aktivitet og fritid DA, fikk avtalen da den ble opprettet og fortsatt har avtalen med kommunen? Vi minner også om at det er offentlig hvem som fikk avtalen og hva slags økonomisk avtale som er gjort. Ikke minst kommunes pengebruk i årene som har gått, og hvordan avtalen er overført fra år til år. Vi ber kommunen svare på dette og gjentar samtidig spørsmålet om anskaffelsesregelverket er fulgt.

Sladdet
I slutten av mai kommer svaret; «Oversender sladdet avtale mellom Åmli kommune og Åmli aktivitet og fritid DA . Åmli aktivitet og fritid DA har fortsatt avtale med kommunen. Avtalen er revidert i tråd med til en hver tid gjeldende vedtak.»
Og under står det en slags redegjørelse på mitt gjentagende spørsmål; «Har kommunen brutt regler for offentlig anskaffelse, vil dette redegjøres for i kontrollutvalget og kommunen vil rette opp dette i fortsettelsen.»
Så la oss oppsummere. Denne «sladdede utgaven» av dokumentet etterspurt består av to sider sendt som bilde. Ingenting er markert svart eller sladdet. På den ene siden står det ; Syner til tidligare møte med Åmli aktivitet og fritid kor vi avtalte varigheit og behov for ny avtale. Pålydande avtale med Åmli aktivitet og fritid vil frå 01.01.2016 erstatte eksisterande kontrakt frå 01.01.2014. Avtalen har 6 månaders oppseiingstid for begge parter. På side 2 står det. Åmli Aktivitet og Fritid påtek seg dette oppdraget på følgande vilkår. Timepris kr. 395,- per time som inkluderar transport. Timelistar vert sendt ved utgangen av kvar månad, med forfall 10.neste månad. I bunn er det datert 17.12.2015 men begge signaturene fra både oppdragsgiver Åmli kommune og for oppdragstakar står blanke.

De har fått avtalen
Når vi slår opp selskapet ser vi at det er oppført to administrerende direktører. Jetmund Berntsen og Petter Ch. Lødrup Stabell som skal eie 50 % hver. Under bransje står det; Opplevelsesaktiviteter. Og antall ansatte er oppført med 11.
I et selskap, med delt ansvar (DA) som Åmli aktivitet og fritid er registrert som, har man i utgangspunktet ikke full regnskapsplikt. Det betyr at denne selskapsformen ikke må utarbeide årsregnskap og årsberetning etter grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk. Eierne har samtidig et samlet ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden, men hver deltaker kan bare belastes opptil sin eierandel. I et ansvarlig selskap lignes deltakerne for selskapets resultat etter en nettometode. Denne innebærere at selskapets formue og inntekt fastsettes som om selskapet var eget skattesubjekt.
Samlet nettoinntekt/underskudd i selskapet, fordeles deretter på deltakerne i samsvar med selskapsloven.
En kommune, fylkeskommune eller interkommunalt selskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.
Ok. Så nå vet vi hvem som har fått avtalen, det vi også vet er at avtalen går 12 år tilbake i tid og at den har blitt fornyet. For dette har jo enhetsleder Hauge opplyst om innledningsvis. Og mens vi lurer på hvor mye penger det er snakk om, og om anskaffelsesregelverket her er fulgt, ankommer nye saksdokumenter fra Kontrollutvalget der vi får svar på spørsmålene vi sendte enhetsleder og rådmann innledningsvis.

Over 5 mill
Det står å lese i det offentlige dokumentet; «Med ressurskrevende bruker menes en person med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Ressurskrevende tjenester er per definisjon helse- og omsorgstjenester der lønnsomkostningene til tjenesten per bruker overskrider et fastsatt beløp, det såkalte innslagspunktet. Staten kompenserer 80 prosent av kommunenes lønnsutgifter ut over innslagspunktet. Beløpsgrensen for innslagspunktet øker gradvis hvert år, og i 2017 er innslagspunktet 1.157.000. Åmli kommune hadde i 2016 flere ressurskrevende brukere. Kommunen hadde en total kostnad på lønnsutgifter i 2016 på kr. 15.052.892. Refusjon fra staten på påløpte utgifter var på totalt kr. 7.777.513. PU tilskudd for disse tre var på til sammen kr. 1.812.000. Reel kostnad for Åmli kommune for disse blir i 2016 på kr. 5.463.379. Videre har kommunen opplyst at de har ytterligere 22 psykisk utviklingshemmede pr. 01.01.2016 som generer kr.604.000 pr. person. Totalt kr.13.288.000 i rammeoverføringer fra staten. Alle vedtak som blir fattet gjeldende psykisk utviklingshemmede (inkl. ressurskrevende brukere) blir hjemlet etter Helse- og omsorgstjeneste- loven.”

Brudd
I epost fra revisjonen konkluderer revisjonen at anskaffelsesregelverket her ikke er fulgt og ber kommunen samtidig følge anskaffelsesregelverket når de inngåtte avtalene opphører. Videre kommer revisjonen med anbefalinger på hvordan kommunen bør gjennomføre en anbudskonkurranse og hvilke hensyn som bør tas.

Ny lov
1. januar 2017 ble lov om offentlige anskaffelser erstattet med en ny lov og forskrift. I den nye loven og forskriften har regelverket blitt forenklet og terskelverdiene høyere. Mens det tidligere var nasjonale terskelverdier på kr 100 000 og 500 000 er den laveste terskelverdien nå 1,1 millioner kroner og 6,3 millioner kroner for kjøp av helse og sosialtjenester. Kjøp under disse terskelverdiene må ikke lenger kunngjøres eller følge detaljerte prosedyreregler, men kun følge de grunnleggende prinsippene om konkurranse og dokumentasjon.

Må på anbud
Da enhetsleder Hauge redegjorde for kommunens praksis vedrørende innkjøp av eksterne tjenester knyttet til ressurskrevende brukere kom det fram at det ikke hadde blitt inngått nye avtaler i hans periode som leder. Han hadde kun fulgt opp avtalene som allerede forelå før han tiltrådte i stillingen.
-På bakgrunn av dette kan vi slå fast at anskaffelsesregelverket ikke er fulgt. Revisjonen ser ikke behov for ytterligere kontroller for slå fast dette, står det i saksdokumentet og det fortsetter;
-Åmli kommune har inngått avtaler med Risør kommune og Åmli aktivitet og fritid. Når disse avtalene opphører, må kommunen følge anskaffelsesregelverket. Det må utarbeides et anbudsgrunnlag.  De ressurskrevende brukerne har forskjellige behov, slik at det mest sannsynlig må lages et anbudsgrunnlag pr. bruker. Det må spesifiseres hva kommunen ønsker av tjenester. Da kan dere ta utgangspunkt i tjenestene som tildeles i dag, antall timer og hva som tilbys. Videre bør tildelingen gis etter kriterier som kvalitet, erfaring, referanser og pris. Eller andre kriterier som dere finner hensiktsmessig. Disse bør vektes på forhånd, slik at det kan lages en matrise hvor man sammenligner innkomne tilbud. Det henvises også til Sigmund Tveit, på teknisk som har erfaring med anskaffelsesregelverket, for å tilegne seg kompetanse via han. Brevet er signert revisor, Øyvind Nilsen.

Dagen etter at saken går i trykken er det duket for møtet i Kontrollutvalget.

– Det har kommet et nytt regelverk, men lov om offentlige anskaffelser som omhandler helsekjøp er det kunngjøringsregler for, og det er prosedyrer og protokoller som skal følges. Det skal også beskrives dersom man benytter seg av unntak. I dette tilfelle er anskaffelsesregelverket brutt, sa revisor i kontrollutvalgets møte.

Må beskrives
Enhetsleder Inge Egil Hauge informerte om at han hadde vært i kontakt med Kommunenes Sentralforbund (KS), og henviste til Lov om helsepersonell og unntaksbestemmelsene.
-Der det finnes en eksisterende leverandør, kan man tildele kontrakten og forlenge den eksisterende kontrakten uten å komme i konflikt, mente Hauge.
– I det nye lovverket som trådte i kraft 1.januar 2017 er det et unntak i forhold til kjøp til enkeltbrukere. Men i Åmli må noe gjøres, for det skal vurderes og beskrives dersom unntaksparagrafen skal brukes fremover, sa revisor.
Og det ble spørsmål fra medlemmene.
-Det må ligge en kontrakt der fra 2006? Jeg går ut fra at kommunen definerer behovet til de som skal ha tjenesten. Er det lyst ut eller ikke, eller har man bare spurt; kan dere påta dere jobben, spurte Ola Martin Retterholt enhetsleder Hauge.

Hvordan begynte det?
Vi skal nå hoppe tilbake i tid for å ta rede på hva som egentlig har skjedd her, rettere bestemt til august 2006 – for da går første registrerte innbetaling fra Åmli kommune ut til Åmli Aktivitet og Fritid.
På denne tiden er det Bjarte Nordås som er rådmann i Åmli og vi lurer på om han kan huske noe om forutsetninger kontrakten ble inngått på, og om det ble lagt ut på anbud.
– Jeg kan ikke huske det altså, men jeg mener å huske en kontrakt. Men jeg tviler på at det ble lagt ut på anbud. Men det er lenge siden, og jeg er redd for å si noe som ikke er riktig nå, men du kan snakke med Trine K. Agersborg som var ansvarlig for den avdelingen på den tiden, hun vet nok råd, sier han. Så vi ringer Agersborg og spør.
– Vi lyste ut en stilling i kommunen som skulle avhjelpe den vanskelige situasjonen flere ganger, men uten hell. Det tilfalt oss informasjon om at Åmli Aktivitet og fritid hadde erfaring med lignende ressurskrevende brukere og at de var fri for oppdrag. Vi hadde et møte med dem og de fikk oppdraget for å løse en kritisk situasjon, sier Agersborg. Kort tid etter denne kontraktsinngåelsen sluttet Agersborg i jobben og gikk over til en annen stilling i kommunen.
– Det var ikke snakk om store behov på tjenestene den gangen, senere har tjenestene blitt utvidet, men det har jeg ingenting med å gjøre, forklarer Agersborg.

Egen regi
Vi er tilbake i kontrollutvalget på onsdag, der Hauge kommenterer hvordan det hele startet.
-Tjenesten har begynt i det små og jeg mener det begynte som hjelpetiltak på timesbasis. Der har kanskje ikke kommunen vært flinke nok til å gi brukerne sine det de skal ha i egen regi. Vi ønsker å kunne tilby dette i et 3-5 års perspektiv, og jeg håper vi kan videreføre det som er nå inntil kommunen er klare til å ta over disse tjenestene. Men vi må bli flinkere til å følge offentlige anskaffelser i fremtiden, sa Hauge ydmykt.

Kommunen har kanskje ikke vært flinke nok til å gi det brukerne skal ha i egen regi

Faglige vurderinger
– Alle innkjøp over en viss sum skal basere seg på offentlig anskaffelse og det må gjøres noe hvis det er tale om et nytt innkjøp, det er klokt å lage faste prosedyrer og at alle er bevisst på det, kommenterte revisor.
– I forhold til dokumentasjon av faglige vurderinger er dette gjort, men det er ikke bygd opp tjenester i regi av kommunen i forhold til behovet. Er det aktuelt med anbud, vil reglementet blir fulgt, lovet Hauge.
– Slik jeg har skjønt er kontraktene bare blitt forlenga? Er de blitt revidert, eller har det samme kontraktsformularet bare rullet og godt. Det må vel ha vært en prisstigning i hvert fall, spurte Ola Martin Retterholt.
Men det er her det blir litt snodig. For mens de fleste ting øker i pris mens åra går, er det her omvendt.
-Når jeg ser tilbake på 2007, var timeprisen høyere enn det den er i dag, svarer Hauge i møtet.

Rette opp
Ute på gangen etter møtet spør vi Hauge hva prisen var den gang da, og nå?
Ved inngåelse i 2006 var prisen 450 kroner per time, mot 390 i 2015. Jeg har kun justert fra 390 til 395 i min tid på 5 år, og dette er prisen nå, sier han. Kontrollutvalget konkluderte med at innkjøpsrutinene ikke er fulgt i tidligere år, og at man nå må endre praksis ved dokumentering. Etter møtet uttaler leder Tangen til Åmliavisa.
-Vår oppgave er ikke å rette opp gamle synder, men å få dette inn på skinner nå.
Og vedtaket i kontrollutvalget lyder slik; Kontrollutvalget ser at innkjøpsrutinene ikke er fulgt tidligere år. Kontrollutvalget oppfordrer rådmannen til å påse at gjeldende regelverk for helseinnkjøp følges og at vurderinger gjort i anskaffelsesprosessene dokumenteres.

REGELVERK: Konstituert rådmann Terje Beruldsen informerte om generelle rutiner angående offentlige innkjøp i regi av kommunen etter vedtaket. I tillegg til denne loven, så har Åmli kommune regler om innkjøp i økonomireglementet (2005) Det har kommet inn noen presiseringer etter dette, men reglene skal etter planen revideres i løpet av høsten. Åmli kommune er også en av 23 kommuner som er med i OFA, som står for offentlige fellesinnkjøp på Agder. Oppgavene som OFA utfører er i første rekke å etablere og vedlikeholde en portefølje av rammekontrakter som medlemmene kan bruke for å dekke sine behov for kjøp av varer og tjenester som anskaffes jevnlig. Det ble også avholdt et internkurs i Åmli tidligere i år.

Fra Åmli til USA

Elling Torfinn Tveit som er innehaver av  Odeltre DA i Åmli har fått en underlig bestilling. Bergene Holm har blitt spurt om de kan levere et kvanta sagspon til USA. Men amerikanerne vil ha spon fra lautrær som skal brukes i et testanlegg for utvinning av biozin. Dermed gikk bestillingen videre til Herr Tveit som nå sørger for at spon produsert i Åmli snart fraktes videre med fly til statene.

Sagmester Elling Torfinn Tveit – eller Lelle som han bare kalles blant venner – har fått mange rare bestillinger opp gjennom åra. Men denne slår alle rekorder. Han ble bedt om å skjære i filler noen flotte lauvtrestokker til sagspon. Det var nesten som å be en folkemusiker om å knuse fela. Bestillinga kom fra kollegaen på det noe større sagbruket litt lengre sør i kommunen.

Sagspon av lauvtre
Direktør Johan Mørland ved Bergene Holm avdeling Nidarå spurte om Odeltre DA kunne levere noen kubikkmeter sagspon av lauvtre på kort varsel.
– Det var en mildt sagt en underlig bestilling. Tanken streifa meg at det hadde rabla for mannen. Men jeg vet at Johan er en fornuftig kar som har full kontroll, forteller Lelle.
Vi sitter godt og varmt inne på kontoret i det vesle saghuset på Stigvassmoen, omgitt av et rikt assortement reservedeler, plankebiter, manualer og øreklokker. Det lukter deilig skog, sagmugg og harpiks. Lelle smiler med øynene, mens han skjenker kaffi fra termosen.
For er det noe Lelle har sans for, så er det nettopp en god historie. Og denne er utrolig god.

 
Planlegger biozin-fabrikk
Men først må vi gå litt tilbake i tid. Lesere av Åmliavisa er kjent med at Biozin AS, som er et heleid datterselskap av Bergene Holm AS, vurderer å etablere en fabrikk for produksjon av biodrivstoff på Jordøya. De planlegger fem store produksjonsanlegg rundt om i landet og Åmli kan få det første.
Akkurat nå jobber Åmli kommune med å stable på beina et eiendomsselskap som eventuelt skal leie ut en ferdig opparbeidd tomt til Biozin AS. I denne prosessen snakker vi noen titalls millioner og delikate forretninger på høyt plan.
Den 3. november i fjor var ordførere og rådmenn i Østre Agder samla til informasjonmøte på Jordøya. Her fikk den celebre forsamlinga en grundig orientering om planene av industrileder og gründer Reidar Bergene Holm.
Han kunne fortelle at biozin baserer seg på en patentert teknologi som er utvikla av det multinasjonale selskapet Shell. Produksjonen pågår nå i laboratorier og testanlegg.
Råstoffet til biozin er biologisk restavfall og alt som vokser i skogen. Kvister, topper, kratt, sagspon og bark. Alt dette skal kunne brukes til utvinning av biozin.
Og det er her våre to lokale sagmestere kommer inn i bildet.

Råstoffprøver til testanlegg
Johan Mørland forteller til Åmliavisa at Bergene Holm avdeling Nidarå ble spurt om de kunne levere et kvanta sagspon og bark til USA.
– Disse skal brukes som råstoffprøver i et testanlegg for utvinning av biozin. Leveransen er i uke åtte og prøvene skal sendes med fraktfly til USA, forteller han til Åmliavisa.
Siden sagbruket på Jordøya er storprodusent av gran- og furuplanker, kunne Johan hente ubegrensa mengder sagspon fra disse treslagene, fra sitt eget lager. Det samme gjelder barken.
Men det var verre med sagspon fra lauvtre. Her måtte han søke hjelp hos kollegaen på Stigvassmoen.

Stolt av håndverket sitt
Lelle er veldig stolt av håndverket sitt. Han håndplukker tømmerstokkene og betjener kunder som er villige til å betale litt mer for planker av kjerneved og spesielle dimensjoner.
Resultatet er at Odeltre siden starten i september 2000 har hatt mange krevende og prestisjefylte oppdrag.
Det var for eksempel Odeltre som leverte kledning til Rådhuset i Åmli og Stine Sofie Senteret i Grimstad. Lelle har også fått bestillinger på planker som skulle se ”gamle og stålne ut” fra Dyreparken i Kristiansand.
Alt dette handler kort sagt om å utøve et håndverk.

Villig til å hjelpe
– Derfor hoppa jeg ikke i taket av glede over bestillinga fra Bergene Holm. Jeg er her for å lage planker, ikke sagspon. Sagspon er et slags avfallstoff fra skjæringa av planker, kommenterer han med et lurt glimt i øyet og fortsetter like humørfylt:
– Men man må være villig til å yte service, når kunden har et ønske, uansett hvor rart det skulle være. I dette tilfellet var kunden attpåtil en kollega som leder det andre sagbruket i Åmli.
Lelle har vanligvis ikke så mange lauvtrestokker på lager. Men tidligere i vinter fikk han tilfeldigvis inn et stort parti med alm, ask, lind, bjørk, eik og or fra Tvedestrandsområdet.
– Det var bare flaks at jeg hadde så mye lauvtre inne. Her var det blant anna noen stokker som jeg ville skjære til gråor-panel. Dette er nemlig noe av det flotteste og mest eksklusive man kan få av panel, forteller han.
Så det var altså med blanda følelser han starta opp med produksjon av sagspon, i stedet for planker.
Lelle har to medhjelpere på saga, nemlig Fred Kristiansen og John Helge Haugland. De brukte tre dager på å forvandle haugen med lauvvirke til støvende fersk sagspon.
Vel, alt ble ikke pulverisert. For å beholde fingrene inntakt, måtte han spare en tynn, liten trepinne i midten av stokken.
– Hvis det er noen som har bruk for blomsterpinner, så er det bare å komme. Jeg har akkurat bygd opp et solid lager, humrer Lelle.
– Var det et vanskelig oppdrag?
– Nei, ikke vanskelig, men kanskje litt kjedelig, svarer han.

”Sydenstrand” på Jordøya
Sagsponen ble straks kjørt ned til Jordøya. Her hadde man klargjort en tom lagerhall på størrelse med en tennisbane. Hele gulvet ble fylt opp med et tynt lag sagspon. Johan Mørland tok Åmliavisa med på en guida tur til hallen.
Siden sagspon ligner på sand, kunne de hele minne om en sydenstrand uten vann og blå himmel. Men varmt er det i alle fall. 71,1 grader celsius for å være nøyktig. Johan forklarer at denne temperaturen er nødvendig for å drepe små dyr og bakterier.
– Mattilsynet krever nemlig at sagsponen blir tørka og varmebehandla, før vi kan sende den til USA, sier han.
I et anna bygg ligger bergene Holms egen sagspon av gran og furu, til tørking, sammen med barken.

To gode kolleger
Leserne vil kanskje stusse på at de to sagbrukene er villig til å hjelpe hverandre på denne måten. Man skulle kanskje tro at Bergene Holm og Odeltre var erkrivaler i samme bransje. Men det stemmer ikke.
Johan forklarer at de betjener hvert sitt segment av markedet. Bergene Holm høster fordelen av stordrift, standardiserte mål og konkurransedyktige priser. Odeltre hjelper kunder som har spesielle ønsker.
Lelle er enig i dette. Det gode samarbeidet strekker seg også til utnyttelsen av tømmerbiler og funksjonærer i AT Skog.
Når nye drifter planlegges, hender det at skogbruksleder Trond Saga blinker ut noen spesielt store trær som er øremerka Odeltre, mens tømmerbilsjåførene har begge sagbruk i tankene når de er ute på oppdrag.

– Får enorm betydning
Direktør Johan Mørland kan selvsagt ikke uttale seg detaljert om planene til Biozin AS. Dette er noe som andre avdelinger i konsernet jobber med. Men han er villig til å komme med noen generelle betraktninger:
– Ja, jeg tror det er en relativt god sjanse for at det kan komme en biozin-fabrikk til Åmli. I så fall blir det rene eventyret. Fabrikken kan få enorm betydning for hele regionen, sier han.
Johan bruker nettopp sagspon for å illustrere ringvirkningene. Sagbruket på Jordøya produserer årlig cirka 80.000 lauskubikkmeter sagspon. I dag er det ikke noe marked for denne i Norge. Bergene Holm må derfor eksportere til Danmark, Tyskland og England, uten muligheter for å kunne høste noen særlig fortjeneste.
Biozin-fabrikken kommer på nabotomta og vil kunne ta i mot hvert eneste fnugg med sagspon.
Så gjenstår bare det store spørsmålet: Vil vareprøvene fra Åmli egne seg til produksjon av biozin?
I fremtiden vil bilene kanskje kjøre på sagspon fra Lelle og Johan. Fascinerende greier!

 

Truet med å sette fyr på seg selv

Onsdag for to uker siden ble den syriske kvinnen Eman Bashir Alhalabi pågrepet på Åmli Voksenopplæring etter at hun hadde truet med å sette fyr på seg selv.

I en situasjon på Åmli Voksenopplæring oppstår det som ikke skal skje. En syrisk flyktning handler i panikk. Eman B. Alhalabi truer med å tenne på seg selv etter at hun tror barnet hennes skal tas fra henne dersom hun ikke skriver under på introduksjonsprogrammet. De andre i klassen blir redde. Politiet ankommer, og kvinnen havner i arresten i Arendal.

mms_img83394330
Utenfor politistasjonen i Arendal. FOTO: AMIR ALHAMAD

Hun ble fraktet til Arendal politistasjon og satt i arresten etter avhør. Barnevernet hentet kvinnens datter i barnehagen, og jenta på 3 år ble plassert i offentlig nettverk. Hun kom hjem til familien dagen etter mor.

Via en fungerende tolk har familien tatt kontakt med avisen; Amir Alhamad, forklarer de føler seg misforstått.
-Jeg ble redd, ja jeg truet med å tenne på meg selv. Men de truet med å ta fra meg barnet mitt hvis jeg ikke skrev under dokumentene, hevder Alhalabi. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, jeg fikk panikk, sier kvinnen.
Forstår du at dette oppfattes som en trussel i Norge?
-Jeg forstår det nå, svarer hun.
Det er den bekjente av familien, Alhamad som bor i Risør som tolker mens vi befinner oss hjemme i sofaen hos familien i Åmli. Mor er tydelig frustrert. Familien kom direkte fra flyktningeleir i Libanon til Åmli kommune i februar i år. Både mor, mors samboer og barnet har midlertidig oppholdstillatelse med flyktningestatus.
Hvorfor ville du ikke skrive under introduksjonsprogrammet?
De sa jeg måtte vaske, det er en dårlig jobb, sier hun.
Hvorfor er det en dårlig jobb? Mange nordmenn vasker.
Nei, dårlig fordi jeg er muslim. Jeg kan ikke vaske hjemme hos menn alene. Det vil bringe familien min i vanry hvis det kommer frem at jeg som kvinne vasker hjemme hos voksne menn, sier hun.
De kan sette meg til hva som helst annet. La meg jobbe i butikk, eller frisørsalong, sier hun.
Hvis ikke du signerer, så tar vi barnet ditt, sa de i kommunen – hevder mor. Jeg
elsker barnet mitt, tar de henne vil jeg ikke leve mer, hva skulle jeg gjøre?

-Jeg er ikke farlig
Alhalabi er fortvilet over situasjonen. Den lille jenta sitter på mammas fang med en mobiltelefon i hendene, hun er nettopp kommet hjem fra et opphold i barnevernet.
-De ransakte meg og tok meg til et rom. Så låste de meg inne på en celle, Jeg banket på døra og ropte hvorfor er jeg her?
Jeg forklarte til tolken i avhøret at jeg ikke ville noen noe vondt. Jeg vet at jeg sa jeg skulle brenne meg selv, men trygghet er ikke et problem, jeg er ikke farlig for noen, vil ikke gjøre det. Jeg fikk bare så panikk! Jeg flyktet ikke fra Syria og krig for dette, sier hun og viser papirer fra barnevernet. Via fungerende tolk leser jeg alt opp for henne. I papirene dine står det at du blant annet truet med å sprenge deg selv og kommunen?
-Nei, bare tenne på meg selv, og det var fordi jeg følte meg så truet, jeg trodde jeg kom til å miste barnet mitt, svarer hun.
Det kan ikke forventes at hun kjenner til reglene om hva som er lov og ikke i Norge – å både gjøre og si, hvis ingen forklarer henne det. Denne familien må lære et helt nytt sett med regler nå, sier fungerende tolk.

Straffereaksjon
Politibetjent Magne Rønningen bekrefter at kvinnen ble pågrepet i Åmli.
Vi rykket ut i forbindelse med trusler ved Voksenopplæringa, sier han til Åmliavisa.
Hun ble avhørt samme kveld og løslatt dagen etter. Det vil bli en straffereaksjon, men jeg kan ikke kommentere hva dette blir per nå, sier Rønningen.
Introduksjonsprogrammet er en kommunal ordning som skal få flere raskere ut i arbeid og utdanning. Introduksjonsloven regulerer to ordninger, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogram for kvalifisering til arbeidsliv eller utdanning. Vedtak kommunen fatter om den enkelte innvandrers rettigheter og plikter skal gjøres skriftlig.
Ble redde
Vi tar kontakt med lærer ved Voksenopplæringen, Nina Haugstøyl.
– Jeg kan ikke uttale meg i saken, for jeg har fått beskjed om at det er det rådmannen som skal gjøre, sier hun. Det samme uttaler også flere ansatte i kommunen.
Rådmannen i Åmli ønsker ikke å kommentere hendelsen, eller kvinnens påstander i intervjuet. Men hun bekrefter ovenfor Åmliavisa at flere ved Voksenopplæringen ble redde av hendelsen. Ødegård opplyser om at psykisk helse har vært inne og bistått voksenopplæringen for å håndtere dette på en god faglig måte. Hun avviser vakthold ved voksenopplæringen, men forteller at elevene fikk fri i 1,5 timer den aktuelle dagen, ellers har undervisningen gått som normalt.
Stemmer det at kvinnen det er tale om nå har undertegnet kontrakt/introduksjonsprogrammet?
-Alle formaliteter er per dags dato i orden, svarer rådmannen.
Hvordan vil kommunen håndtere saken videre?
– Kommunen arbeider daglig med å utvikle tjenestene på individ, gruppe og systemnivå, der vi ivaretar både brukere og tilsatte.
-Vil det iverksettes tiltak for å forhindre lignende hendelser i fremtiden/ i så fall hva?
Kommunen er opptatt er sikkerhet på alle nivå, det er noe vi arbeider med kontinuerlig, avslutter hun.

Akuttvedtak
Barnevernleder, Knut Hagen i Barneverntjenesten Øst i Agder, sier til avisen at det ble fattet et akuttvedtak som ble godkjent i fylkesnemda og at kvinnen først fikk tolkehjelp av en mann som behersker samme språk, og som er ansatt som miljøarbeider i Åmli kommune.
– Dagen etter ble det brukt autorisert tolk for å gå gjennom vedtaket, sier han.
Da vi snakket med Alhalabi hevder hun noe av informasjonen i vedtaket er opplyst riktig, mens annet er feil. Kan dette bero på en misforståelse?
– Jeg kan på generell basis si at vi i Barnevernet er interessert i en dialog med alle som kommer i kontakt med oss. For å forstå hverandre bedre og for å rydde misforståelser av veien, avslutter Hagen.

Olstad på krigsstien

Åmli kommune sier ja til å delta i en interkommunal barnevernvakt, under forutsetning av at finansieringa skjer i forhold til innbyggertallet.

Dette ble enstemmig tilrådd under mandagens møte i formannskapet. Ordlyden virker uskyldig, men den inneholder mye politisk sprengstoff. Saka går videre til kommunestyret 26. mai.
16,9 prosent til Åmli
Det var den ellers så rolige og sindige Tellef Olstad (Sp) som reiste saka i formannskapet.
– Åmli må betale 16,9 prosent av kostnadene med en slik vaktordning. Dette er urimelig mye. Jeg synes ikke vi skal akseptere en slik sum, uttalte han.
Olstad pekte på at Vegårshei til sammenligning skal betale 7,5 prosent, til tross for at de har flere innbyggere. Også Gjerstad må betale mindre.

Straff eller misoppfatning?
Formannskapet hadde ulike teorier om hvorfor Åmli kom dårlig ut i forslaget til avtale. Rådmann Christina Ødegård mente at de andre kommunene ville ”straffe” Åmli på grunn av en vinglete opptreden, hvor man tidligere gikk ut og inn av samarbeidet.
Ordfører Reidar Saga (Ap) mente at den høye prosenten heller skyldes en misoppfatning om at barnevernvakta vil få ekstra mye å gjøre i Åmli. Her kan statistikken tolkes ulikt.
Politikerne var uansett enige om at 16,9 prosent var uakseptabelt for Åmli.

Barnevernet Øst i Agder
Fra 1. januar 2016 ble Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli enige om å etablere Barnverntjensten Øst i Agder. Dette samarbeider er nå i fullt sving med hovedkontor på Brokelandsheia. Samarbeidet omfatter imidlertid ikke en organisert vaktordning utenom ordinær arbeidstid.
Det er dette kommune nå vil stable på beina få å sikre at det er fagfolk som kan hjelpe barn i krise døgnet rundt.
Kommunene Øst i Agder har nærmere 20.000 innbyggere. Planen går ut på at Øst i Agder kjøper en slik ”vakttjeneste” av Arendal. Det samme skal Froland gjøre.
Åmli-politikerne var enige om at det er et behov for vaktordningen. Problemet er å bli enige med de andre om hvordan man skal dele på regninga.

Styreleder slutter etter frivillighetsbråk

Kontrollutvalget vil dementere påstandene som er fremkommet i en artikkel der styreleder i Frivilligsentralen, Tore Kateraas uttaler seg. Nå tar han sin hatt og går fra vervet. Han orker ikke kjempe mot kommunen mer.

Vi har sagt ifra om forhold vi synes har vært svært kritikkverdige, dette er med på å ødelegge frivilligheten i Åmli, sier Tore Katteraas. Han har fått nok av hele kommunen og det han mener er mistillitt.

– Jeg blir lei meg for at kommunal arroganse går ut over frivilligheten, sier han.
Sigrid Engenes er også sliten av kampen, også hun vurderer å slutte.
Dette er veldig slitsomt og jeg blir frustrert av å kjempe sånn. Vi får ikke noe velvilje fra kommunen, og det er ikke noe gøy, sier hun.

Brudd på forvaltningslov?
Med bakgrunn i artikkel i Åmliavisa 25.02.16 og sak 11/16 i kontrollutvalget 18.04.16 anmoder kontrollutvalget om at kommunestyret setter opp en egen orienteringssak for å få
dementert påstandene som har fremkommet» Dette, er teksten fra Kontrollutvalgets protokollførte møtebok. I saksdokumentene fremgår det at bakgrunn for saken er følgende; «I Åmliavisa, der både daglig leder og styreleder ved Åmli Frivilligsentral kommer med påstand om at kommunens rolle og praksis ovenfor Frivillighetssentralen bryter med forvaltningsloven.»
Derfor spør vi leder av kontrollutvalget, Tobias Tangen om det ble tatt stilling til om Åmli kommune har brutt forvaltningsloven ved å ikke svare på brev/eposter fra Frivillighetssentralen siden dette var bakgrunn for saken? Eller om andre dokumenter fulgte med saken. -Kontrollutvalget har ikke gått inn i saken på dette detaljnivået på det nåværende tidspunkt. Dette gikk som en orienteringssak. Kontrollutvalget har bedt om å bli orientert i saken på et selvstendig grunnlag ut fra udokumenterte påstander, svarer Tangen.

fri-1fri-2

KRITIKK: Det er dette oppslaget saken handler om, i dag skulle Kontrollutvalget ha ønsket å dementere for kommunestyret. Men avisen får nå opplyst at orienteringssaken er trukket. 

Ikke lovpålagt
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende når redaksjonen spør om hva hun redegjorde for i møtet;
– Det ble redegjort for at kravet om lokal finansiering i veilederen ikke er det samme som krav om kommunal finansiering».
Etter det avisen har fått opplyst var det kritikk av avisen i kontrollutvalget, men på spørsmål om hva dementiet går ut på til rådmannen. Får vi beskjed om at kontrollutvalget selv ønsker å informere kommunestyret om det. I dag skal Turid Haugstøyl fra Kontrollutvalget orientere politikerne om Frivilligsentralen, står det i møteinnkallingen.
-Det er ikke en lovpålagt oppgave å støtte en frivillighetssentral. Men den gangen, da Frivillighetssentralen ble opprettet foreligger det, i følge varaordfører Margit Smeland (Sp) et vedtak på at kommunen skulle bidra med 40 %.
-Rådmannen informerte muntlig og besvarte spørsmål fra kontrollutvalget. Det fremkom ingen informasjon som tilsa at kommunen har opptrådt kritikkverdig på noen som helst måte, snarere tvert imot, sier leder av Kontrollutvalget Tobias Tangen og legger til; Det er helt opp til kommunen å bestemme om man ønsker å bidra til ikke-lovpålagte tjenester. De har ikke rett på finansiering.
– Rett og rett, man har vel rett litt alle sammen, sier Margit Smeland. Hun var med på starten av Frivilligsentralen i Åmli.
-Helt fra begynnelsen var Frivilligsentralen et ønske fra kommunen. Jeg er 100 prosent sikker på at det fra dag 1 var helt klart at Frivilligsentralen ikke kunne klare de 40 % med lokal finansiering uten kommunen. Det var vi som initsierte dette, og ville ha en Frivilligsentral. Det var jeg som tilsatt leder og jobba frem vedtektene, og var med helt fra starten. Forutsetningene ble at Frivilligsentralen skulle få dekket 40 % av kommunen, for det er ikke andre steder å hente pengene fra i Åmli. Dette er slik jeg husker avgjort i en sak i kommunestyret, og den er ikke omgjort- og derfor slik jeg mener, fortsatt gjeldende. Og det er dette Kateraas og Engenes har forholdt seg til. Det er riktig at det ikke står noe i veilederen om krav. Men dette har vært avtalen i Åmli helt fra dag 1. Vi må også svare til staten, sier hun.

Kommunen betalte summen
Det som også er litt underlig er at i den opprinnelige avissaken, som kontrollutvalget mente skulle opp på selvstendig grunnlag. Hevder Sigrid Engenes og Tore Kateraas at kommunen skylder dem penger.
Summen de påpekte manglet i avisen var på rundt 15.000 kroner i år. I mellomtiden har Engenes og Kateraas hatt et møte på kommunehuset med ordfører Reidar Saga og enhetsleder Inge Egil Hauge.
I møtet skal det ifølge Kateraas ha vært gitt et løfte om pengene det var tale om, så fremt det var politisk vilje. Så kommer saken opp i Kontrollutvalget, men i mellomtiden kommer pengene de etterlyste tikkende inn på bok.
-Enhetsleder har nok overført pengene fra sitt budsjett allerede, kommenterer ordføreren.
-15.april ser jeg det er kommet en overføring, det står etterbetaling av kommunal støtte og beløpet 14. 467 kroner, forteller Engenes.
Selv om pengene er på bok, gjenstår spørsmålet. Hvem har egentlig rett her?
– Jeg har vært i kontakt med departementet og de tolker dette slik jeg gjør, hevder Kateraas som legger til; Dersom man nå ønsket å gjøre det annerledes enn den avtalen jeg mener ligger til grunn for samarbeidet mellom kommunen og Frivilligsentralen, burde de ha snakket med oss. Men vi sendteflere henvendelser til kommunen som vi ikke fikk svar på, hevder han.
Margit Smeland (Sp) og Kari Anne H. Moe (Ap) er ikke tilstede under kommunestyret i dag, de er på landsmøte. Det synes Smeland er beklagelig.

– Jeg skulle gjerne ha vært der, avslutter hun. Men nå kommer ikke saken opp som orientering likevel:

Etter at avisen gikk i trykken, er vi opplyst om følgende; 

-«Til info så er orienteringen til kommunestyret i morgen avlyst. Saken vil komme opp igjen i kontrollutvalget i juni. Dette skyldes at det har blitt kjent ny informasjon i saken», skriver leder for Kontrollutvalget, Tobias Tangen. 

 

FAKTA KONTROLLUTVALG: 
Kontrollutvalget er avgjørende for å oppnå en velfungerende egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Egenkontrollen skal bidra til å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen, gjennom forebygging og avdekking av misligheter og andre uheldige forhold. Uavhengighet og objektivitet er viktige forutsetninger for at kontrollutvalget skal fylle sin rolle på en tillitvekkende måte. Kontrollutvalget skal ikke være en arena
for partipolitikk, eller overprøve politiske beslutninger. Det er kontrollperspektivet som skal legge føringer for debatten i kontrollutvalget, og som skal gi utvalget gjennomslagskraft på tvers av partipolitiske skillelinjer. Kontrollutvalget har utstrakt innsynsrett i den kommunale forvaltningen, og kan gjennomføre de undersøkelser som utvalget mener er nødvendig. Når kontrollutvalget gjennomfører undersøkelser av forvaltningen, må administrasjonssjefen i kommuner som styres etter formannskapsmodellen ta ansvar for eventuelle avvik som blir avdekket. I en parlamentarisk modell vil det være det politisk valgte kommunerådet som er ansvarlig. Kontrollutvalget har en generell innsyns- og undersøkelsesrett i kommunen. Denne retten er ikke begrenset av at opplysninger er taushetsbelagte, og den gjelder opplysninger, redegjørelser eller dokumenter som er nødvendige for at kontrollutvalget skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Den minst ressurskrevende tilnærmingen er å be administrasjonen om en orientering.

Kilde: Veilederen for kontrollutvalg.

Budsjettsprekk på 1,3 mill

Enhetsleder Laila Nylund sa det bare rett ut. Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å få en budsjettsprekk på 1,3 millioner.

Jeg hadde ikke pengene i fjor heller. Jeg har prøvd ulike metoder for å få det til å gå, men nå viser det seg at adferden er blitt verre, det er ikke håndterbart, sier hun.

Tvangsvedtak
For det som fortsetter er utfordringene ved skjermet enhet i Åmli. Nylund har hatt et krevende år. Det er blitt foretatt tvangsvedtak på en pasient ved avdelingen. Situasjonen har gradvis tilspisset seg. Vedkommende har vært voldelig ikke bare mot ansatte, men mot andre medpasienter på skjermet avdeling.
-En uholdbar situasjon, at vedkommende har vært voldelige mot personale er en ting. Men når det går utover andre medboere er det ulovlig. Vi har økt bemanningen for å beholde tilliten. Men vi står i en situasjon vi ikke helt klarer å håndtere, sa Nylund åpenhjertelig til politikerne mandag.

Økt bemanning
Og de har prøvd, både gjennom tiltaksplaner, pasientmøter, via tilsynslege, og i dialog med Fylkesmannen i forhold til tvangsvedtak. Pårørende har fått fortløpende informasjon.
-Vi har ikke anledning til å bruke tvangsvedtak når vedkommende ikke er til fare for seg selv, men til fare for andre. Økt bemanning har vist god effekt, det er en trigga situasjon men kontrollert. Og adferden går ikke ut over medpasientene nå, kommenterte Nylund.

Vil skape trygghet
-Vi har nå en ny pasient, og det er utfordringer knyttet til håndtering av en pasient som er utagerende samtidig som vi skal skape trygghet for den nye i en tilvenningsfase. I Åmli har vi vært skånet for slik problematikk tidligere, men nå har vi fått den i bøtter og spann. Men pårørende må føle at beboerne er trygge hos oss, sa Nylund.
Men det koster å bemanne opp.
– Hvis dette fortsetter, vil jeg få en budsjettsprekk på 1,3 millioner, sa hun.

Faglig kompetanse
Nylund ønsker også å styrke den faglige kompetansen til de ansatte i forhold til utagerende adferd.
-Å sende 10 stykker på demenskurs er småpenger i forhold til budsjettsprekken, sa Hilde Smeland, Ap.
-Kompetanseheving er nyttig på sikt, men det løser ikke det akutte situasjonen. Slik jeg har skjønt det er det ikke uvanlig at demente kan bli utagerende. Men vi kan ikke ha en situasjon der andre medpasienter blir angrepet. Vi er nødt til å finne en løsning, uansett hva det koster, sa Margit Smeland, Sp.

Fikk forståelse
-Vi har ikke HMS lovverket på pasienter, men på ansatte, kommenterte Nylund som var glad for forståelsen til politikerne.
– Målsetning må være at alle de 10 ansatte det er snakk om skal få kurs. Halvparten kan få kurs inneværende år, og muligvis andre halvparten i 2017, sa ordfører Reidar Saga.
Samtlige politikere mente informasjonen som kom frem under orienteringen, ikke kvalifiserte til lukket møte.
-Vi jobber så godt vi kan for å løse situasjonen sammen, det er ikke lett for noen, sier Nylund avslutningsvis til Åmliavisa.

FAKTA: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.

Forekomst av demens:
• 17 % hos personer i aldersgruppen 80-84 år
• 31 % hos personer i aldersgruppen 85-89 år
• 40 % i aldersgruppen over 90 år

Kilde: Helsedirektoratet

Nabofeide fører til overvåking

Hun satt opp viltkamera  for å overvåke oss. Det finner jeg meg ikke i, nå anmelder jeg henne, sier Steffen Moe. Nabo Signe Engenes sier han bare kan anmelde i vei. Hun er sikker på at han også overvåker henne. Nabo-feiden regjerer på Engenes.

IMG_7917
TRIST – Det er forferdelig sårt, når han bare turer frem og fjerner trær som både familien min og jeg har plantet, sier Signe Engenes. Her foran gjerdet, trærne bak har hennes onkel plantet forteller hun.

Drapstrusler
Etter det avisen kjenner til har det vært tale om anmeldelser som går både på drapstrussel, og vanskjøttelse av dyr mellom naboene. Det skal også ha vært tilfeller av direkte håndgemeng dem imellom. Saken bunner i en lang og vanskelig historie, der både en dom i jordskifteretten og vonde nabofølelser har regjert i årevis. For de kommer ikke til enighet de to, Engenes og Moe.
Beskyldninger
-Jeg vil bare ha fred på min egen eiendom, og slippe å bli trakassert av henne, uttaler Moe til avisen. -Jeg har ønsket å sette opp et gjerde lenge, men ville vente på en dom for å følge nøyaktige eiendomsgrenser, forklarer Moe.
-Han tok fra meg eiendom som har vært i familien i årevis, det er ikke riktig etter de gamle kartene, hevder Engenes som viser og viser frem, de gamle linjene som hun mener ikke samsvarer med de nye fra Kartverket. Hun er forferdet over at det går an og bare «ta» jord fra andre. -Jeg har bodd her i 60 år og følger de gamle bruksrettene, han kan ikke bare komme her og endre på alt sammen, sier hun oppgitt. Engenes insinuerer også ganske kraftig at Moe skal ha påvirket dommeren i jordskiftesaken.
Så vi spør: Har du noe som helst bevis for det?
-Nei, svarer hun. Men dommeren ville ikke se på det gamle kartet eller høre på mine påstander, påstår Engenes.
Moe selv, forholder seg til den rettskraftige dommen i jordskifteretten.
-Hun har prøvd seg på mye. Først var det grensene, så mente hun at hun eide en jordbæråker, sier Moe.
Sistnevnte sak har Engenes tapt i tingretten og i lagmannsretten, -Dommen som går på eiendomsgrensene i jordskifteretten er rettskraftig, jeg forholder meg til de lover og regler som gjelder. Det må hun også, puster Steffen ut mens han sitter i sofaen hjemme på gården.
Det vonde blodet mellom de to, bare eskalerer. For på Engenes er det nå også, fullt gjerdebråk.

Advokatmat
For Signe Engenes har via advokat påklaget nærmeste nabo, Steffen Moe sine gjerdesysler. For Moe fikk avslag på å bygge en tett levegg på 1.80 meter på egen eiendom mot Signe Engenes.
-Jeg har ikke søkt om å bygge en tett levegg, men et gjerde, hevder Moe til Åmliavisa. Men tross for et politisk nei bygget han et gjerde likevel, som han mener ikke er søknadspliktig. Nå har gjerdestriden blitt advokatmat. Sist det ble søkt om gjerde fra Moe sin side, havnet det politiske planutvalget på befaring. De sa nei, til at et tett gjerde høyere enn 1,1 meter skulle settes opp. I møteprotokollen henvises det til at det er høyden Plan- og bygningsloven åpner opp for. Men så snekret Moe likevel. Og nabo Engenes klaget følgelig til kommunen. Det var avdelingsingeniør på byggesak, Lars Gangsei som måtte ut i vinteren. Han gav Moe byggestopp, både muntlig og skriftlig.
Er gjerdet han har satt opp ulovlig, spør vi Gangsei?
-Vi tror det kan være det ja, vi mener det er søknadspliktig – derav byggestopp og det har vi gjort Moe oppmerksom på. Men det har han ignorert, Moe mener gjerdet han nå bygger ikke er søknadspliktig, sier Gangshei til Åmliavisa.
-Er det det da?
– Det må politikerne i Planutvalget avgjøre. Dersom det nå ikke kommer en søknad fra Moe, som han har blitt oppfordret til å sende, men som jeg har vanskelig for å tro vil komme, er det politikerne som må ta stilling til om det er lov, eller ikke lov å bygge uten søknad. Hvis de sier nei, må Moe søke. Men det er jo ikke gitt at han får avslag på søknaden, opplyser Gangshei.
For det er en rekke bestemmelser og unntak fra plan-og bygningsloven.
-Dersom leveggen er 1.80 på grensa, men kun 5 meter lang- er den ikke søknadspliktig. Dette gjelder også dersom leveggen er trukket 1 meter inn på egen eiendom, da er det lov med et 10 meter gjerde på 1.80. Det er også andre regler dersom gjerdet er åpent og ikke tett, forklarer Gangshei.
-Så hvordan gjerde er det Moe har bygd, og hvor høyt er det egentlig? Gjerdet er ikke målt av Gangshei selv før han ga byggestopp, så vi spør Moe:
-Gjerdet er ikke tett, det har en åpning på ca. 2,5 cm mellom plankene og det skal være 1,5 meter høyt. Jeg har satt det på min side av grensen. Jeg lager dette gjerdet kun for å få fred. Jeg må ha fred på min egen grunn nå, bare slippe at hun går inn på min eiendom, for å unngå konfrontasjoner, sier Moe.
Ifølge Norsk Kommunaltekniske Forening (NKF) som refererer til plan-og bygningsloven paragrafer, står det å lese følgende per 1. januar 2016: ”Gjerde mot nabo kommer inn under plan-og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Et gjerde mot nabo som ikke er nevnt i arealplan for eiendommen, kan du sette opp uten å søke. Høyde inntil 1,5 meter over terreng er akseptabelt i de fleste tilfeller.” Så er jo igjen spørsmålet: Hva defineres som gjerde? Jo, et gjerde er innhenging med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av konstruksjonen. Levegg, er en tett skjerm- som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende. Så får man se da, hva Planutvalget bestemmer seg for er lov, eller ikke lov i sitt møte. Det er kanskje andre gjerder i Åmli man allerede har sagt ja til og kan sammenligne med?
Gjerdesplid
I jordskiftesaken som omhandler eiendomsgrensene mellom de to naboene, har Engenes skrevet under på et forlik. Hun har bruksrett på 3 meter kjørevei ned til pumpehuset og elva, ifølge Engenes selv. Men i avtalen måtte hun også frafalle alle andre eventuelle gang og veiretter på eiendommen, ifølge Moe.
-Jeg ble presset til å skrive under, hevder Engenes.
Moe bare rister på hodet. Det er ikke min feil at dommen ble slik, sier han. Nå kan hun følge gjerdet, jeg slipper å se henne på min eiendom – får fred og hun kan bruke det hun har rett på. Det må da være greit for begge, sier han.
Borte hos Engenes forteller Signe at hun synes gjerdet er fremmed og skjemmende.
-Han setter det bare opp for å irritere meg, mener hun.
-Men hvis dere er så uvenner, hadde det ikke vært like greit for deg å ha gjerdet, slippe å se dem også?
– Er det slik vi skal ha det? Gjerder overalt. Nei, vi må kunne tåle å se hverandre selv om vi ikke liker hverandre. Dette ødelegger naturlandskapet. Han kan sette opp sauenetting, hvis han absolutt må ha et gjerde.
-Hvis han hadde sagt til deg at han satt opp gjerdet bare for å få fred, hva ville du sagt da?
-Det hadde han aldri sagt til meg, han gjør det bare for å irritere. Jeg inviterte dem inn til kaffe når de flyttet inn her, hva har jeg fått tilbake. Bare problemer, sier hun oppgitt.
Hos Moe svanser hundene rundt på gulvet. Han er lei av hele naboskapet, men det er her han vil bo, her han vil drive bærdyrking, som han for øvrig har gjort med stor suksess. Engenes driver økologisk.
-Jeg skal bo her i mange år, og jeg kan ikke bare danse etter hennes pipe og se på at hun stadig krenker mine grenser. Dersom det kommer til rettslige avgjørelser, så har jeg videobevis som jeg er villig til å bruke, svarer han kontant.
-Han sperret meg inne med nettinggjerde, jeg kom ikke frem med fòr til dyra mine engang, hevder Engenes oppglødd mens hun forteller om forhistorien.
– Det har jeg aldri gjort, svarer Moe.
Engenes har video av naboene, idet de setter opp gjerdet på det hun mener er hennes rettmessige grunn. Men ifølge dommen. Er det ikke det mer.
– De har filmet meg helt fra begynnelsen, kommet etter meg, sneket seg innpå og plaget meg, hevder Engenes.
– Vi filmer Signe når vi føler oss krenket for å ha bevis. Det er veldig annerledes å filme noen snutter fra vår eiendom når det skjer noe vi mener er ulovlig, enn å sette opp et viltkamera som overvåker oss hele tiden, svarer Moe.

Overvåket
Han peker på viltkamera satt opp på huset til Signe med utsyn over hans gårdsplass.
Vi spør Engenes om det er tilfelle.
– Ja. Jeg har satt det opp for å ha oppsyn med dem og bikkjene, svarer hun.
– Jeg anmelder henne, sier Steffen.
– Bare la han gjøre det, svarer Engenes. Hun er sikker på at ekteparet Moe overvåker henne fra låven.
Men vet du dette, har du bevis?
Nei, men jeg er veldig sikker. Det er jo rart at han plutselig bare dukker opp, når han ikke har noen annen mulighet til å se meg, legger hun til.
– Har du satt det opp i tilfelle han overvåker deg?
– Ja.

Men saken handler jo egentlig om et gjerde? Så vi spør: Hva vil du foreta deg dersom politikerne mener gjerdet ikke er søknadspliktig?
-Da tar vi det da, svarer Engenes.
Kan det være snakk om å fjerne gjerdet i siste instans fra kommunen sin side, spør vi Gangshei?
-Her skal jeg være forsiktig med å uttale meg. Det er strenge retningslinjer for hvordan en kommune skal forholde seg før vi eventuelt går til de skritt, svarer Gangshei.
Og hva vil Moe gjøre dersom kommunen vil fjerne gjerdet?
Da blir det rettssak, lover han.
Likevel er Steffen ved godt mot.
-Det ordner seg nok til slutt alt sammen, jeg må tro på det,
avslutter han.