Elevbedrift gir kantinetilbud

HURRA FOR KANTINE:  De er i hvert fall ikke i tvil et sekund, dette danker ut den kjedelige matpakken. For hvem vil vel ikke ha rykende fersk pizza, baguetter og smoothie, spør de. På kontraspørsmål om de ikke er redde for å bli litt bortskjemte, ser de bare på meg og svarer; Det er jo mye bedre å spise på skolen, enn ikke. F.v. Elise Hansen Espebu, Vilde Tveit Risholt, Anntonie Smeland, Emma Catharine Klindt, Sina Alette Olsen, Anna Storbrua Vehus og Signe Solberg Tveit. Humormannen bak mente på at han het Georg Valle, men han heter egentlig Øyvind Askland. 

 

-Gratis skolemat fører til mindre mobbing, bedre integrering og mer opplagte elever. Det er god samfunnsøkonomi og hindrer utenforskap, sier ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. Han har mange års erfaring med skolematordningen. 

Rådmannens sier nei til frokost og lunsjtilbud til elevene ved Åmliskolene fra høsten 2018. Men frukt skulle de få.
Men slik ble ikke utfallet etter politikerne hadde sagt sitt. I hvert fall ikke ennå. Flertallet ville det slik at hele saken ble sendt rett i retur for å få svar på hva ei brødskive eller to ville koste, ikke minst hvem som kunne bidra lokalt.
-Mat, ikke frukt
I følge saksfremlegget skulle altså denne fruktordningen gis til alle elevene ved Åmli skule og Dølemo oppvekstsenter fra skolestart høsten 2018. Dette skulle gjøres ved å innføre et abonnement for alle elevene på Skolefrukt.no finansiert av kommunen. Men politikerne hadde sitt å si om saken. – Hele grunnen til at vi tok bort tilbudet var å statuere et eksempel mot staten da de fjernet fruktordningen, sa ordfører Reidar Saga.
– Jeg ble skuffa når saken kom tilbake med en sak på frukt, og til så mye penger. Hva skal jeg si, jeg er ikke enig i konklusjonen, fulgte Hans Fredrik Tangen (H) opp.
– Det var da ikke frukt vi ba dem om å utrede, det var mat, sa ordføreren.

Behovet?
La oss gå litt ut av debatten i kommunestyresalen og litt tilbake i tid først. I februar 2017 ba Åmli kommunestyre om at saken skulle sendes tilbake til skolen for å kartlegge behovet for gratis mat i skoletiden. De ville rett og slett vite om det var et reelt behov, og om det var aktuelt med påsmurt bordmat. Skulle tilbudet gjelde alle dager og hvilke klassetrinn skulle eventuelt være med, var noen av spørsmålene politikerne ville at skolen skulle svare på. Tia varte og den gikk, siden står det at saken er tatt opp i skolens organer slik som FAU og SU.
Konklusjonen er at det er enighet om at elevene fra 1. – 10. trinn får utdelt frukt på skolen hver dag, så fremt dette ikke går utover skolens budsjett, melder Dølemo Oppvekstsenter. De oppgir at de har god oversikt over elevene og at de får i seg de rette måltidene. Her sier de rett ut at frokost og lunsj blir for komplisert å innføre. Men dette er ikke tilfellet ved Åmli skole, for her foreslås det å innføre lunsj to dager i uka for ungdomstrinnet ved skolestart høsten 2018 og utvide dette til også å gjelde mellomtrinnet fra 1.januar 2019.

IMG_0091

Delte meninger
I forbindelse med skolens arbeid med kosthold, fysisk aktivitet og helse, ble det høsten 2018 gjennomført en undersøkelse i forhold til matpakke på skolen, rettet mot 8. trinn. Tallene fra denne undersøkelsen viser at det kun er 5% som ikke har med matpakke fast på skolen. Ved Åmli skule benytter mange av elevene seg av skyss og elevene er ikke fremme ved skolen før rett før skolestart. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å innføre frokost på skolen fordi det i praksis kun er de med kort skolevei som vil få et reelt tilbud, skrives det. Når det gjelder lunsjtilbud mener man det må gjøres et forarbeid på hva skolens fasiliteter tillater i forhold til praktisk gjennomførelse. Men det er allerede gått over 1 år siden politikerne vedtok å sende forespørselen til skolen….
Men det som er kostnadsberegnet i saken er ikke mat, det er frukt. Og prislappen som ble presentert for politikerne er tatt rett fra skolefrukt.no. Tilbudet koster kroner 3,00 per dag eleven får frukt, og subsidieres av det offentlige med kroner 1,50 per frukt/grønt. Prislappen blir omlag 250 000 kroner.

En banan om dagen
Tilbake i kommunestyresalen mandag var det tett om meningene.
-Hva med den sosiale biten her. De som har mat til barna på skolen har et sunnere miljø. At det er dette som kommer ut av denne saken etter så langt tid, er sørgelig. Jeg har veldig lyst at de skal få påsmurt mat, sa Anja Mogensen Mølmen.
Men ikke alle var enige.
-Påsmurt mat har jeg lite tru på og prislappen kan bli forholdsvis høy. Skal vi fø på 95 prosent når de egentlig svarer at de har mat med seg. Og hva med alle disse som har allergier? Nei, da har jeg heller sansen for frukt. Det hjelper å få i seg en banan i løpet av dagen, menteTellef Olstad.
-Før ble de lest for, og da åt de samtidig. På den måten kunne man forskyve norsk-timen litt også, samtidig som de nå kunne delt et fat med mat. Det er flere aspekter med et måltid, enn bare å få i seg næring, fulgte varaordfører Margit Smeland opp.
Men partifelle Ole Gunnar Baas trodde det hadde lite for seg å tre noe lærerne ikke vil ha, over hodet på dem.
-Signalet er at det hverken er behov eller lyst til å drive med dette fra skolen, da bør vi bruke pengene på en bedre måte. Opplæring på hvordan de kan ete på en bedre måte kanskje, sa han.
-Det handler om å bli pålagt merarbeid uten å få noe igjen for det. Et funksjonstillegg hadde kanskje gjort dette bedre. Vi må også huske på at det var tale om en kantine, sa ordføreren.

Kantine på skolen
Helgen før debatten tikker det inn en epost til Åmliavisa fra inspektør Marion Byggstøyl. Hun informerer om at de tirsdag denne uken starter opp en elevbedrift gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse. Elevene skal lage og selge mat til sine medelever. De har i følge inspektøren inngått et samarbeid med næringsavdelinga i Åmli kommune og vil også inngå et samarbeid med ungt entreprenørskap i Agder.

Ungdomsrådet
I forrige uke hadde også Ungdomsrådet sitt møte. Åmliavisa stakk innom jobben til lederen av rådet, Natalie Lien for å høre hva hun mener om saken.
-Vi vil ha kantine, det har vi sagt i årevis, men ingen hører. Det er ikke smurt mat vi på videregående ønsker oss, det er et sted å være for å spise maten vår sammen. Vi vil ha samholdet, det sosiale. Nå er det slik at mange går ned til byen for å handle. Men hvis de ikke gir oss kantine, så gi alle frukt da. Det er ihvertfall bedre enn ingenting, kommenterer Lien.
Hun mener det er mange måter å løse kantinedrift på.
-Hvorfor kan ikke de som skal på Polentur styre kantina foreksempel, spør hun. Da kan vi jo rullere på det klassevis, men alle i rådet er ikke enig med meg, smiler hun.
Har dere spurt de andre elevene hva de vil ha?
– Jeg tror ikke det har vært oppe i elevrådet, men jeg vet at kantine har vært en stor greie både for ungdomsskolen og for videregående over tid. Vi har rett og slett lyst på et samlingssted der vi kan spise, sier Lien.
Det koker med andre ord ned til småskolen. Tilbake i kommunestyresalen er det fortsatt hett rundt matpraten. De vil ha pris på brødskivene og de vil vite om Åpos, Proflex og Frivilligsentralen kan ha en rolle i dette. De vil også at administrasjonen skal innhente erfaringer fra andre kommuner og vil sende hele saken i retur, igjen. Og med et knapt flertall, får de det som de vil. For mens Hans Fredrik Tangen vil si nei til både frukt og mat og får med seg både Ole Gunnar Baas og Tellef Olstad på laget. Foreslår Margit Smeland å få klare svar nok en gang og ei pris å holde i. Det støttes av Reidar Saga, Kari-Anne Håland Moe og Anja Mogensen Mølmen.

Erfaringer fra Vinje
Åmliavisa tar kontakt med en av få kommuner i Norge som har innført gratis skolemat og får snakke med ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. For hva er deres erfaringer med skolematordningen?
– Vi har hatt dette i mange år nå. Det er ikke for at foreldre skal slippe å smøre matpakke, men for at alle barn skal få en god skolehverdag med mat. Næring er viktig for læring, sier han og forteller videre at alle barna får den samme maten.
-Det at barna samles rundt mat hindrer utenforskap og det er forebyggende mot mobbing. Vi vet hva mobbing og utenforskap koster samfunnet, derfor er det god samfunnsøkonomi å bruke penger på skolemat, sier ordfører Kleven som også påpeker at det også er integrering i ordningen fordi flyktninger også får samme mat og sitter samlet rundt samme måltid som alle de andre.
Vinje-ordføreren kjenner ikke til forskning på området i Norge, det tror han kan komme av at det slik han kjenner til, kun er to skoler i Norge som har innført dette per nå. Men de ansattes mening er klar.
– Lærerne mener skolematen fører til mer opplagte elever, mindre mobbing og mindre utanforskap. Det skaper også trivsel fordi elevene gleder seg til måltidet, sier han.
Og prislappen?
– Vi bruker omlag 1,2 mill per år. Vi har desentralisert skolestruktur med fire skoler. Det gjør det litt mer kostbart enn om man hadde hatt færre skoler. Det henger sammen med at vi må ha en stillingsressurs på hver skole til å kjøpe inn og forberede maten. Vi har stort sett kaldmat som brød og pålegg. Men en gang i uka har vi varmmat. Varmmat er billigere å kjøpe inn, men litt mer arbeid å lage. Det blir 4000,- kroner per elev hvis man vil ha det enkle tallet å vurdere, avslutter han.

Uka etter, drar vi opp til elevbedriften.

Ny elevbedrift sørger for kantine. Den engasjerte læreren Susanne Kolvereid  vil helst tilby elevene gratis mat, men visjonen er i hvert fall å sørge for så god og billig mat som mulig, ikke minst å tilby en sosial møteplass for elevene. 

 

Hvordan kan elever trene seg på å se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø, tenke og jobbe kreativt, samarbeide og fungere i team? Stole på seg selv og utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk? Ikke minst erverve seg erfaring man kan bruke i jobb senere. Elevbedrift er svaret. Det lokalet initiativet resulterer også i å løse et problem; kantine!
Tirsdag forrige uke startet en elevbedrift opp ved Åmli skole gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse.

GODE VENNER:  Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)
GODE VENNER: Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)

Samarbeid
Marion Byggstøyl som er inspektør på Åmli skole forteller at valgfaget arbeidslivsfag er relativt nytt, og blir tilgjengeliggjort som valg for de elevene som velger vekk et tredje språk slik som tysk.
-Læreren i faget, som heter Susanne ønsker å få til et entreprenørskap med kjøp og salg ved skolen og vi er svært positive til prosjektet, forteller Byggstøyl.
De har nå startet en prøveordning der de holder åpen kantine en gang i uken frem til sommeren, og tanken bak prosjektet er at dette skal utvides fast hver dag av den nye tiendeklassen etter skolestart igjen, forteller Byggstøyl.
Det hele er et samarbeid mellom næringsavdelingen i Åmli kommune og Ungt Entreprenørskap i Agder. Sistnevnte kommer til Åmli i sommer for å holde kurs og informere om prosjektet ”entreprenørskap fra barnehage til skoleslutt”. Alle grunnskoleprogrammene til Ungt Entreprenørskap er utformet i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet og programmene er tverrfaglige.
-Et av delmålene til næringslivsavdelingen i Åmli er å drive med entreprenørskap i skolen, og Ungt Entreprenørskap i Agder kommer hit for å øse av sin kompetanse, forklarer Byggstøyl.
-Det er ønskelig fra skolen sin side å være med på prosjektet, for Åmli kommune har mange bedrifter og enkeltmannsforetak i kommunen som er basert på det ¨å drive for seg selv”. Derfor ønsker man nå å satse så tidlig som mulig, det vil skape grobunn for kompetanse på sikt, mener Byggstøyl.

Kantine-glede
Og man skal tidlig krøkes. For barnehagene skal også involveres i prosjektet.
-Det er ikke slik at barnehagebarna skal drive elevbedrift, men det er mange aktiviteter som kan implementeres og som minner om det å drive elevbedrift gjennom leik. Kunnskapen skal flettes inn tidlig slik at de blir kjent og involvert i dette også før skolealder, forklarer Byggstøyl.
Planen er altså at dette skal munne ut i en fast kantineordning etter sommeren i år.
-Det vil være opp til læreren som nå har faget om det vil fortsette neste år, men Susanne har søkt stilling videre og fortsetter hun vil det være naturlig at hun fører prosjektet videre, sier Byggstøyl.
Kantina skal driftes fra 020 rommet i kjelleren på skolen.
Vil elevbedriften også løse noe av utfordringene med tanke på skolemat og kantine?
-Jeg har ikke vært involvert i skolemat-spørsmålet og vil derfor ikke uttale meg spesielt om det, men det jeg kan si er at det har vært et stort ønske fra elevene på skolen med en kantine, og meningen er at den vil bli åpen hver dag for femte klasse og oppover etter sommeren, sier inspektøren.

KJØKKEN:  T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.
KJØKKEN: T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.

Lokal satsing
Byggstøyl har jobbet i videregående skole i mange år og har bred kunnskap om hva det betyr å drive elevbedrift, hennes erfaringer er svært gode.
-Det var positivt for elevene å være med på, og det er slik at pengene man tjener er skattefrie. Vi satt oss et mål og elevene jobbet svært godt gjennom hele året. Det hele resulterte i en klassetur til England der både reisen, oppholdet og en del lommepenger til elevene ble dekket av inntjeningen fra elevbedriften, forteller hun.
Belønningen ble ikke bare en tur, men verdifull erfaring.
-De sto virkelig på, og i tillegg ervervet de seg kompetanse gjennom de ulike oppgavene de ble satt til gjennom alt fra administrasjonsarbeid til økonomi. Alle får også en attest som er viktig senere når de for eksempel skal søke sommerjobb, sier hun.

Programmer
Ungt Entreprenørskap sine program for 1.-7. trinn vektlegger å utvikle personlige egenskaper og holdninger gjennom kreativitet og utforskertrang. De styrker elevenes identitet og tilhørighet til eget lokalmiljø og bevisstgjør dem på at de kan være med å påvirke sine egne omgivelser. Fra 8.-10. trinn ønsker programmet å videreutvikle elevenes evne og vilje til å ta initiativ, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Elevene må reflektere over egne muligheter knyttet til utdanning og karrierevalg. Gjennom programmet ”Elevbedrift” får elevene erfaring med enkel bedriftsetablering og forståelse av verdiskapingsbegrepet.

Primus motor
Læreren og primus motor i faget, heter altså Susanne Kolvereid. Da hun tok over valgfaget tenkte hun; Vi har ikke kantine, og vi trenger å lage en elevbedrift som kan skaffe elevene fornuftig arbeidserfaring. Valget ble kantine.
Kolvereid er engasjert i jobben og har vyer for fremtiden, men hun holder på realismen.
-Nå får vi se hvordan jobben min blir her, men per nå kan det være vanskelig å få til kantine hver dag etter sommeren rett og slett fordi det kun er valgfag for 10-klasse med 3 timer i uken. Men dersom faget også kunne inkludere 8 og 9 klasse hadde vi hatt nok elever. Vi får se hvordan dette blir etter hvert, sier hun.
-Prosjektet er i oppstartfasen og sist tirsdag var første gang kantina var åpen. Da fikk sultne elever servert nybakt pizza og bagetter med ost og skinke, i tillegg til frukt.
-Sistnevnte var ikke så populært, så jeg tenker vi kanskje kan lage smoothie, sier Kolvereid.
På sikt kan de også forandre menyen.
-Jeg tenker at bagetter kan være fast, men at vi av og til kan veksle på varmrettene til for eksempel gryteretter og pasta. Vi skal også gjøre en forespørsel til Tine for å få til en ordning som sikrer oss billigere drikke og ost enn fra butikk, sier hun.

 

Sosial samlingsplass
Elevene skal altså ikke bli rike på bedriften, men få arbeidserfaring
Kolvereid er kjent med kantineproblematikken ved skolen.
-Dette løser et savn hos elevene og det gir muligheten for en elevbedrift. Visjonen er å tilby god mat til billigst mulig pris slik at flest mulig elever har råd til maten. En kantine har også flere aspekter med seg. Jeg husker hvor viktig kantina var for meg da jeg var ung, det fristet veldig mye mer enn et slitent knekkebrød, sier hun og påpeker samtidig viktigheten med det sosiale ved at elevene har et sted å sitte sammen og spise i friminuttene.
-Jeg tror det er viktig å ha kantine som et alternativ, sier hun engasjert.
Gratis lunsj?
-Men i lys av den nylige politiske debatten om skolemat. Hadde det vært mulig for dere å drifte en skolekantine som serverte gratis mat subsidiert med kommunale midler?
– I teorien ja, det beste er jo å kunne tilby gratis skolemat, men nå begynner vi først med dette tilbudet så får vi se hva politikerne avgjør. Men vi lager mat til elevene uansett og innkjøp blir nok billigere her, enn ved å innhente utenifra, sier Kolvereid.

UTSALG:  Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.
UTSALG: Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.

På besøk
Det er tirsdag morgen denne uka og full produksjon på skolekjøkkenet. Her er gjengen nesten ferdig med dagens kantinemat. Blenderen får virkelig kjørt seg idet frosne bær og frukt som var til overs fra forrige gang, stappes oppi.
Tellef, Åse Helen og Angelique holder på å rydde. De har laget pizza i dag, og det er også det de ville valgt selv hvis de ikke hadde hatt elevbedriften.Tilbakemeldingene fra elevene etter første gang da?
-Det virker som alle er veldig glad for å ha en kantine, sier de.
Og denne læreren dere har, er hun ålreit?
-Ja, hun er veldig grei. Litt stressa nå ser du, men grei, smiler gjengen.

Smoothie-rush
Vi henger på eleven Malin ned til 020 rommet der det hele skjer.
Bak disken står foruten Malin selv, også Anne og Kristian Roger. De er under opplæring, mener de selv og her går det unna. For alle smoothiene forsvant idet de kom til salgs og nå venter en gjeng på mer.
-Vi klarer ikke å lage det fort nok, frukt var ikke populært sist, men vi frøys det ned og smoothie vil alle ha, smiler Kristian.
-Med priser som 10 for smoothie, 15 for baguett og 20 for pizza tjener ikke gjengen seg rike på bedriften, men til gjengjeld får elevene tilbud om god og billig mat. Det er ikke alle som har råd tik å kjøpe baguett for 45 kroner hver dag, sier Susanne som også informerer om at de ikke har innført noen forbud mot at lærerne kjøper her heller.
Det er på tide å spørre selve panelet, elevene selv. Gjengen med jenter som gomler i seg pizza, baguetter og venter på smoothie er ikke i tvil.
– Det er bare best med kantine, da slipper vi den treige matpakka, slipper alt stresset på morgenen med å pakke den, og dette er jo mye bedre mat enn det man får på den matpakka. Det er jo brød og sånn, nei dette er godt!, sier jentene om hverandre mens de viser frem pizzabiter til en redaktør som ikke har spist matpakka si ennå.

-Jeg ventet bare på å drukne

BEREDSKAPSKAMP: Ben David Berås er brannmester i Åmli.

Torsdag forrige uke gikk snøscooterfører Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet på snart 4 år gjennom isen på Esbuvatn nord for Åmli.
– Jeg ventet bare på å drukne, så kom de, forteller Bjørnbakk til Åmliavisa. 

 

ESBUVATN:  Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.
ESBUVATN: Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.

Kai Olaf Bjørnbakk er en erfaren snøscooterfører og har kjørt i over 25 år. Torsdag forrige uke var han på tur med barnebarnet på snart 4 år. Det var knallsol og de kjørte sakte, men så gikk det galt. For ved utløpet var isen tynnere, de gikk gjennom.

Reddet barnebarnet
-Jeg fikk kastet henne over på isen idet snøscooteren gikk ned og videre inn slik at hun var i trygghet. Jeg kava først en stund i råka, så la jeg meg på ryggen og fikk hodet opp på isen og det ene beinet slik at jeg fikk hvilt. Det må ha tatt minst fem minutter før jeg kom på tanke om telefonen, den lå i lomma under vann. Men den virket. Jeg var kanskje litt dum, for jeg ringte kjerringa først og så en nabo, men de kunne ikke gjøre noe derfra. Så jeg ringte 113, og tenkte; det er altfor sent. Jeg kommer til å dø, jeg kommer til å drukne og barnebarnet mitt som står alene på isen kommer til å bli vitne til det, sier han tydelig beveget over igjen å kjenne på avmakten i situasjonen han opplevde.

Takknemlig
-Jeg var sikker på at min siste time var kommet. Men jeg preka med AMK helt til jeg kom i helikopteret. Da vi lettet fra isen og snudde, så jeg lokalmannskapet i Åmli på isen. De var rett ved ulykkesstedet. Jeg visste da, at hvis ikke helikopteret hadde kommet, hadde jeg vært reddet uansett, sier han og er tydelig beveget og takknemlig over lokalmannskapets innsats.
Liv og død
Etter om lag 30 minutter i vannet hadde han en kroppstemperatur på 34,6 grader.
-De fortalte meg på sykehuset at få hadde klart å ligge i vannet så lenge, men jeg er jo ikke akkurat syltynn, så det må ha hjulpet meg litt, sier han og ler midt opp i det hele.
Bjørnbakk understreker nødvendigheten av beredskap lokalt.
-Når det skjer slike ting er det snakk om liv og død, hadde det lokale brannvesenet hatt snøscooter hadde de vært på ulykkesstedet før helikopteret. Selv når mannskapet bakset i snø opp til knærne var de nesten fremme da vi lettet. Snøscooter er et hjelpemiddel de bør ha lokalt, for ulykken kan ramme oss alle. Det er ikke alltid helikopteret kan være på plass like fort som denne gangen, selv om jeg er svært takknemlig for det, sier han.

 
Glemmer aldri
Bjørnbakk er nå hjemme igjen sammen med familien, de har også blitt tilbudt krisehjelp fra Åmli kommune og føler seg ivaretatt. Han er veldig takknemlig for helikopteret som kom, og kan ikke berømme innsatsen til det lokale brannvesenet nok.
-Vi er helt avhengig av et trent og dyktig mannskap lokalt som rykker ut fort og som har lokalkunnskap i en så stor kommune som Åmli. Hvis helikopteret hadde vært lengre unna, hadde jeg vært fullstendig avhengig av lokal hjelp. De var der. De var der for oss når vi trengte dem som mest. Det kommer jeg aldri til å glemme, avslutter han.

Kjemper for lokal beredskap

Brannmester i Åmli er lei av å arve gammelt utstyr fra Arendal og nekter å si ja til forslaget om å dele Åmli-gruppa i to. Han mener også det er liten vilje fra byen å se utkantens beredskapsbehov.

Ben David Berås er brannmester i Åmli. I dag er de 20 deltidsansatte ved stasjon Åmli. Ifølge Berås er det kommet et forslag om å omdisponere de eksisterende stillingene. Man vil dele gruppa i to og kun kalle ut 10 hver gang alarmen går, unntaket er husbrann. Hvis det er behov, skal pulje to kalles ut. Dette er den lokale brannmesteren og de ansatte helt imot.
I et tidligere politisk møte uttalte rådmann Christina Ødegård at de nå ser på muligheten for å drifte Åmli brannvesen selv, nettopp fordi de mener det interkommunale samarbeidet tar mer enn det gir, lokalt.
– Her tenker jeg det vil bli kortere vei til beslutningene, kommenterer Berås.

– Ofte først
-Beredskapen i innlandet er ikke som langs E18, i Arendal har de nok ressurser, slik er ikke vår hverdag. I Arendal rykker politi, brann og ambulanse ut samtidig, da er det nok med et lag. I Åmli er vi stadig de som er først på stedet, ofte får vi assistanse av ambulanse, politiet komme sjelden til stedet før det har gått 1 time og det er vi som er politimyndighet frem til de kommer, sier Berås.
I 2017 hadde ambulansen 460 utrykninger, det betyr at de oftere nå enn tidligere må ut på andre oppdrag og at vi ofte står alene når det oppstår situasjoner lokalt, sier Berås til Åmliavisa.
-Ofte er ambulanse på vei, men det kritiske kan være over når de ankommer. Vi har derfor fått en utvidet rolle, sier han.

Lokal rolle
-Vi sitter ofte og spiser middag eller holder på med andre ting når plutselig alarmen går, når vi rykker ut kan det være en dødsulykke vi møter. Lokalt vet vi ofte hvem som er involvert i ulykker som skjer i Åmli, vi kan møte folk vi kjenner og som vi er i familie med. Vi har derfor stort rom for at vedkommende ikke skal være tvunget til å påta seg en rolle de ikke orker. Hvis vi skal ha en god beredskap i Åmli er det nødvendig å beholde eksisterende mannskapsstyrke. Åmli kommune ser nødvendigheten i dette, derfor betaler også kommunen for å opprettholde teknisk vakt slik at vi kan ha et oppegående brannvesen, sier brannmesteren.

LOKALE RESSURSER:  Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli.  Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.
LOKALE RESSURSER: Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli. Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.

Mer fag til lokale
Brannvesenet er i endring, for høsten 2019 åpner etter planen det toårige studiet Brann, redning og samfunnssikkerhet ved fagskolen som er under etablering. DSB skal også utrede en lederutdanning. Fagskolen for personell til brann- og redningsvesen skal erstatte dagens etatsutdanning,
-Vi ser at direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå kaller det brann, redning og samfunnssikkerhet. Vi er ikke der ennå lokalt – men det er den veien vi burde gå, mener brannmesteren.
-Vi føler også det er en mangel på forståelse av hvordan vi har det i hverdagen og hvordan vi ønsker å opprettholde et godt lokalt brannvesen, sier Berås som ønsker å styrke beredskapen, ha mer fokus på kursing innen helse, vedlikehold av biler, skogbrann, overflateredning og at flere i mannskapet får blålyslappen. Sistnevnte innebærer et kompetansebevis for utrykningskjøring, kode 160 på førerkortet.

Deltid uten vakt
Østre Agder Brannvesen (ØABV), ble etablert i januar 2008 og er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Åmli, Vegårshei og Gjerstad. ØABV dekker et område med omlag 64.000 innbyggere og 8 brannstasjoner. Det er Arendal kommune som er vertskommunen for ØABV. ØABV dekker fullt ut brannvesenets oppgaver og drifter brannalarmsentral for hele Agder, og er akutt-forurensningsberedskap for 10 kommuner i Aust-Agder. Brannvesenet er inndelt i 3 avdelinger; Alarmsentral, forebyggende og beredskap. Arendal hovedstasjon har døgnkasernering. Risør stasjon har dagkasernering og hjemmevakt. Tvedestrand stasjon har deltid med hjemmevakt. Mens Froland, Eydehavn, Gjerstad, Vegårshei og Åmli stasjon har deltid uten vakt.

Arver gammalt
Stasjon Åmli skal dekke det største geografiske området i distriktet til ØABV. Dette stiller store krav til mannskapene og fører til at de også må rykke ut og hjelpe til i nabokommunene. Stasjon Åmli har kortere utrykningstid til deler av Froland, enn nabokommunens eget brannvesen. I fjor hadde stasjon Åmli 43 oppdrag, året før lå de på 46.
-Vi har lokalkunnskapen som skal til og nærhet til å reagere raskt, det er uvurderlig mener Berås.
Det er ressursmangel i følge brannmesteren.
-Det er veldig viktig å ha en sekshjuling og en snøscooter i en kommune som Åmli.
-Vi har flere eksempler på at vi må låne snøscooter og 6×6 hjuling av lokalbefolkning. Tidligere har vi benyttet private kjøretøyer, men vi opplever ikke at Østre Agder Brannvesen vil kompensere for bruk av privat utstyr. Det skal avklares med Befalsvakta, men vi ser på dette som unødig tidsbruk å få avklart dette under utalarmering. Vi er lokalkjente og tar utstyrsbehovet som en selvfølge, men opplever også at de gir oss utrangert utstyr fra Arendal.
-Sist gang fikk vi en tankbil de mente ikke kunne brukes i Arendal, men den var god nok for oss. Man blir ganske lei, og vi føler det er liten vilje til å se oss i utkanten, sier Berås som forteller dette ikke er første gang de arver kjøretøy som krever mye på vedlikeholdssiden.
Likevel understreker Berås at stasjon Åmli nå står på listen for å få en ny tankbil.
-Det er positivt, men vi har ikke fått et tidsperspektiv ennå, sier han.

PÅ STEDET:  John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.
PÅ STEDET: John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.

Løp i 1 km
Etter det avisen kjenner til har nåværende tankbil allerede stoppet to ganger på utrykning grunnet luftlekkasjer.
Det var John Lien i Åmli som var utrykningsleder på snøscooterhendelsen.
-Alarmen gikk da jeg var i sentrum. Vi avklarte hvor vedkommende befant seg, i det jeg ankom stasjonen sto allerede to menn fullt påkledd i overflateutstyr og vi rykket ut med fire mann fra stasjonen og dro nordover mot Fiskvatn, sier han.
12.48.41 gikk alarmen, klokken 12.51.32 rykket de ut. Det er en responstid på under tre minutter.
Brannvesenet ankom isen ved Esbuvatn kort tid etter sammen med ambulanse.
-Vi hørte på sambandet at helikopter var på vei, det var allerede i lufta når alarmen gikk. Det var utrolig flaks. Vi ankom isen og Svein Oland og Terje Ødegarden – begge iført overflateutstyr, begynte å løpe ut i snøen som rakk dem til knærne. Det var 1 kilometer ut til ulykkesstedet. Det er utrolig krevende å løpe med fullt utstyr under slike forhold, sier Lien til Åmliavisa.

-Når det gjelder
-De to bytta på å lede utover, og la ned en formidabel innsats for å redde liv og være på plassen for å yte assistanse. De var bare noen meter unna ulykkesstedet da helikopteret lettet med de to personene involvert i ulykken, forklarer Lien.
-Hadde vi hatt en snøscooter, hadde vi vært på plassen før helikopteret. Vi er selvfølgelig veldig glade for at de kom så kjapt, men dette kan man ikke alltid forvente lokalt. Nettopp derfor må vi være gode, vi må være innstilt på å være alene.
Lien deler brannmesterens syn og er svært imot forslaget om at den lokale gruppa nå skal bli delt i to.
-Vi er helt avhengig av lokalt mannskap og at vi er mange nok. 1/3 part av Østre Agder Brannvesen er i Åmli kommune. Vi føler at man sentralt sparer ressurser på utkantene, det føler vi kan føre til at liv kan gå tapt. Det er kun stasjonen i Arendal som har kortere responstid enn oss i hele Østre Agder, og det er fordi de ligger og sover på stasjonen, mener Lien.
-Dersom man nå deler gruppa, vil man ta bort mye av engasjementet man har lokalt. Vi føler vi er til nytte, dette er noe vi brenner for. Vi har ikke valgt dette fordi det er tøft, vi har valgt det fordi vi ønsker å serve lokalbefolkningen her vi bor med et kompetent brannvesen som skal være der når det gjelder, avslutter Lien.

SVAR FRA ØAVB? Vi tok kontakt med brannsjef, Dag Svindseth i Østre Agder Brannvesen for å la han kommentere utspillene til Lien og Berås som utløser tilsvarsrett. Svindseth ønsket å svare med en kronikk:

Brann-og redningsberedskap i Åmli

I forrige ukes artikkel om brann og beredskap i Åmli kommune, kommer det mange påstander fra ulike hold om både kostnader, organisering, materiell og kompetanse i Østre Agder brannvesen. 

KRONIKK: DAG SVINDSETH Brannsjef i ØAVB
KRONIKK: DAG SVINDSETH
Brannsjef i ØAVB

Jeg ønsker med dette å informere om noen faktiske realiteter i saken, og i Østre Agder brannvesen.

Revidert
Jeg synes først og fremst at det er positivt med engasjement, og at man er opptatt av å skape en så god beredskap som mulig – dette er noe vi alle jobber for til enhver tid. I artikkelen kommer det frem at vi nå skal dele mannskapene i deltidsstyrken i 2 grupper på alle alarmer. Dette medfører ikke riktighet. Tematikken var riktig nok debattert i 2016, men lagt død frem til eventuell behandling gjennom risiko og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser, dimensjonering og revidert brannordning nå i 2018/2019. Det har heller aldri vært snakk om å dele opp styrken på alle alarmer, men vi plikter å forvalte våre økonomiske midler på beste mulige måte. I enkelte hendelser som ikke er av tids- eller livskritisk karakter, så er det derimot, i mine øyne, unødvendig å alarmere samtlige mannskaper i Åmli. Som et konkret eksempel kan nevnes støtteoppdrag for ambulanse til bæring av pasient. Da trengs det et par brannmenn til støtte, men vi må i dag alarmere hele styrken på 20 mann – her ville det vært formålstjenlig å kalle inn 10 mann. Med dagens Nødnett ser vi i løpet av sekunder hvor mange mannskaper som er tilgjengelige etter alarmering. Grunnen til at deling av styrken nå, 2 år etter, løftes inn som en nyhet ønsker jeg ikke å spekulere i.

Ressurser
Jeg kan heller ikke svare i detalj for Politiets eller ambulanse/helsetjenestens totale ressurser for håndtering av hendelser. Det jeg allikevel ønsker å understreke er at det på operativt nivå ute på hendelsene er et utrolig godt samarbeid mellom nødetatene, og Nødnett bidrar i tillegg til svært god utveksling av informasjon i alle deler av hendelsen. På branner og trafikkulykker vil det uansett være full alarm til alle mannskaper i brannvesenet, ofte understøttet av brannmannskaper fra nabokommune. Et fremtidig spørsmål om dagens styrke ifht antall og tilgjengelighet er heller om dagens antall og type beredskap er tilstrekkelig (brannordning). Dette vil være gjenstand for fremtidige analyser.
Fagskolen for Brann, redning og samfunnssikkerhet etableres etter planen i 2019. Dette blir en 2-årig grunnutdanning innen beredskap, forebygging og samfunnssikkerhet. Skolen gir grunnkompetanse som gjør at elevene kan gå rett inn i arbeid i brann- og redningsvesen eller annen beredskapsrelatert virksomhet, og utdanningen vil være eneste kvalifiserende utdanning for å arbeide i beredskap eller i 110-sentral. Dette er en etterlengtet utvikling, da brann, redning og samfunnssikkerhet som fag krever mer ekspertise og et levende og dynamisk fagmiljø. Fagskolen er for heltidsansatte, mens primær utdanning for deltidsstyrkene i landet inntil videre vil være som før.

Mye nytt til Åmli
Østre Agder brannvesen (ØABV) dekker i dag 7 kommuner med om lag 70 000 innbyggere. ØABV har 4 underavdelinger fordelt på Feiertjeneste, Forebyggende avdeling, Beredskapsavdeling og Agder 110 nødmeldesentral. I tillegg til gjensidige bistandsavtaler med de andre brannvesen på Agder, så har vi et utvidet samarbeid med Grimstad brann og feiertjeneste innenfor oljevernberedskap og redningsdykking. Nettopp samarbeid er et nøkkelord. Innbyggerne i alle våre kommuner får hjelp av nærmeste tilgjengelige ressurser ved tidskritiske hendelser (nærmest i tid), uavhengig av hvilken kommune brannstasjonen ligger i. I disse generelle sentraliseringstider understreker jeg at det er ingen signaler eller tanker om å rokke ved lokal forankring og tilstedeværelse av brannmannskaper i den enkelte kommune. Den ressursen som våre lokale brannfolk utgjør gjennom sitt engasjement og tilstedeværelse er avgjørende og gull verdt for den enkelte innbygger. Jeg tar av meg hatten for evne og innsatsvilje som utvises under øving og reelle hendelser året rundt. Brannvesenet håndterer en rekke ulike oppdrag gjennom hele året, og en av våre store utfordringer er å finne nok ressurser til timeverk for å øve tilstrekkelig på bredden av dette. ØABV har 153 mann ansatt i Beredskapsavdelingen på hhv heltid (31) og deltid (122), og totaliteten i dette utgjør stor slagkraft og mye kompetanse i hele vårt distrikt.
Investeringsplaner for kjøretøy/materiell og økonomi til styrking av kompetanse (mer tid til øving blant annet) er et gjentatt tema for ØABV sammen med sine eiere (kommunene). Vi er opptatt av å ivareta alle kommunene i vårt samarbeid, og blant annet Åmli har fått mye nytt utstyr, samt oppgradert kjøretøyparken siste året med en nyere VW røykdykkerbil. For eksempel kan nevnes nytt utstyr til overflateredning, ny pressluftkompressor, infrarødt varmesøkende kamera, røykdykkerbekledning, overtrykksvifte mm.

Alvorlig melding
I tillegg skal det investeres i tankbil i henholdsvis Risør og Åmli i 2018. Dette er en kjent sak som har stått på investeringsplanen i flere år, og som er kjent hos alle mannskapene. Det er også riktig at vi i mellomtiden, frem til anskaffelse av disse tankbilene, byttet ut den gamle tankbilen i Arendal med den enda eldre tankbilen i Åmli. Dette ble gjort etter at begge de gamle tankbilene var taksert og vurdert på verksted. Tankbilen i Åmli var vurdert til å være i dårligst forfatning, og denne ble solgt som utrangert. Om brannvesenet skal investere ytterligere i snøscooter eller ATV i Åmli eller på de andre brannstasjonene, vil avgjøres i dialog med kommunene, hvor selvsagt økte investerings- og driftsutgifter er en del av det store bildet.
ØABV er gjennom hele året ute på små og store hendelser. I 2017 ble våre brannmannskaper totalt sett utalarmert på 1109 hendelser. Som et eksempel kan nevnes forrige ukes artikkel om snøscooterulykken, hvor Bjørnbakk og barnebarnet gikk gjennom isen på Esbuvatn. For nødetatene er dette en svært alvorlig melding, som setter store styrker i sving. God beredskap er heldigvis ikke tuftet på flaks, og innsatsen ble koordinert i sann-tid mellom etatene. Luftambulansen gjorde seg klar for take-off, koordinert med redningsdykkere fra Arendal som kjører mot Åmli – samtidig som brannmannskapene i Åmli rykker ut klargjort for overflateredning. Et Seaking helikopter fra Rygge ble også rutet mot Åmli gjennom hovedredningssentralen. I tillegg er naturligvis både ambulanse og politi alarmert og på vei. Redningskjeden er et imponerende apparat og jeg mener at både vi og innbyggerne er best tjent med utvidet samvirke og samarbeid for å løse stående beredskapsoppdrag. Heroisk innsats fra Bjørnbakk som klarer å holde seg flytende i isen, kombinert med god og slagkraftig beredskap i alle etater, gjør at denne hendelsen også heldigvis ender godt.
Dersom det er riktig at politisk og administrativ ledelse i Åmli nå signaliserer et ønske om å trekke seg fra brann-samarbeidet i Østre Agder, så regner jeg med å få høre dette gjennom andre kanaler enn Åmliavisen. Jeg mener helt klart at alle våre 7 kommuner er best tjent med å fortsette det nå 10 år gamle samarbeidet innen brann og redning.

 

Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.

 

Bedre ernæring for eldre

Mange sykehjem serverer middag allerede ved lunsjtider, men nå endrer flere institusjoner rutinene sine. Åpos er en av dem. Ifølge Helsedirektoratet kan dette forebygge underernæring.

Å være godt ernært har positiv effekt for pasientens velvære. Og overskudd, humør og appetitt bidrar til å bevare funksjon, gir bedre muskelstyrke, raskere sårtilheling, bedre immunforsvar og færre komplikasjoner, skriver Helsedirektoratet.

Ny turnus
Enhetsleder Laila Nylund er helt enig. De har planlagt endringen over tid, og nå er det dags for å legge om ved Åpos.
-Ernæring og eldre er et veldig viktig tema, de statlige føringene som er gitt vil vi ta tak i. Vi satt ned en arbeidsgruppe som har sett på endring av turnus for de ansatte for å få dette til. Vi begynte planleggingen allerede før jul og 13.februar startet vi, sier Nylund. Dette inngår i prioriteringen av Trygghetsstandard i sykehjem, som er et felles rammeverktøy for sykehjem og kommuner hvor målet er å redusere uønsket variasjon i opplevd kvalitet for pasienter og pårørende. Innholdet er strukturert etter Folkehelseinstituttets modell for kvalitetsforbedring.

Fullverdige måltider
Nå er det ikke lenger middag som serveres klokka 13, men halv 4. Det betyr at de eldre får både frokost, lunsj, middag og kvelds. Kake og kaffe som før hadde en egen «post», er byttet ut til å inngå som dessert etter middag.
Nylund mener det ble mange timer mellom kveldsmaten og frokosten tidligere.
–Tidligere var det kveldsmat klokka 18 og frokost klokka 9. Nå slipper de å være sultne når de våkner, det er en mer fornuftig fordeling på antall timer uten mat. Nå får de eldre fire fullverdige måltider, sier Nylund som legger til; Forskning viser at senere middag bedrer søvnen.
I Østre Agder har flere sykehjem innført ordningen. Vegårshei tok tak før jul, Gjerstad begynte også, men har gått tilbake til gammel ordning. -Det var vanskelig å løse turnusmessig slik jeg har forstått, opplyser Nylund. Tvedestrand kommune jobber nå med å endre sine rutiner og tidspunkter.

Målrettede tiltak
Det er ikke alltid lett å se hvem som er underernært, derfor skal alle som møter helse- og omsorgstjenesten få vurdert ernæringsstatus. Personer i risiko skal ha en ernæringsplan som inneholder målrettede tiltak for å bedre pasientens ernæringsstatus.
-Gode matvaner betyr mye, mange eldre glemmer å spise og når de kommer hit er det noen som er underernært. Da er det viktig at vi har høy fokus på dette. Det sosiale ved å spise mat sammen må heller ikke undervurderes, sier Nylund.

Samfunnsendring
Nå bli det frokost 09, lunsj klokken 12, middag halv fire og kvelds klokken 7. Middagstiden i helgene blir derimot som de gamle tidene.
Nylund mener også at man må følge med i tiden.
-Det er få av gjenværende eldre på Åpos som er vant til å spise middag ved lunsjtider. Tidene forandrer seg, og våre brukere har stort sett vært yrkesaktive folk som ikke har spist middag før de har vært ferdig på jobb i 4-5 tiden. Vi må være med på samfunnsendringene, smiler hun.

Pizza og elg
Apropos samfunnsendringene, blir det noen forandringer i menyen?
– Vi har mye tradisjonsmat, noe vi ser brukerne er godt fornøyd med. Men det har hent vi har bestilt pizza her og da har de vært strålende fornøyd. Så jeg ser det ikke som umulighet at både det og taco kan komme på menyen etter hvert, sier Nylund.
Nede på kjøkkenet er Anne Kirsten Jomås Borgen og Anlaug Askland i full gang med vaffelsteking, de ønsker den nye ordningen velkommen.
– Dette skal vi få til, det blir litt innkjøring nå, men dette tror jeg er veldig viktig å få til for å bedre ernæringen til de eldre, kommenterer Askland mens hun står med blomkål i den ene neven og kniven i den andre. Hun lager tradisjonsmat med godt humør, men går ikke av veien for å eksperimentere litt med retter i tiden fremover. Lasagne har allerede blitt servert. Dessuten har hun et realt stykke elg på frysa det skal bli lokalmat av. På sikt tror hun også det vil bli endringer, også i forhold til mer tilpasset mat i forhold til allergier.
Nylund mener det er viktig å tenke langsiktig.
-Det er viktig å sørge for at brukerne har det hyggelig og trivelig i fellesarealet. Skulle vi bygd nytt sykehjem skulle jeg gjerne bygd både en bar og en restaurant og sørget for kulturelle tiltak i forbindelse med matserveringen, slik de har gjort andre steder i landet for å øke trivselen. Men det er mange tiltak vi kan gjøre på sikt, vi er så små her i Åmli. Men det er vel så viktig å sørge for å gjøre det hyggelig for de få. På plakaten har vi for eksempel kinokveld og popcorn, vi har jo et så fint lerret i stua oppe så det arrangementet er på gang, avslutter hun.

FAKTA; 

ERNÆRING, MAT OG MÅLTIDER PÅ SYKEHJEM: Kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsesforankring og en definert ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet. En forutsetning for at kvalitet og sikkerhet i ernæringsarbeidet ivaretas er at ansvaret er tilstrekkelig forankret. Ledelsen har ansvar for å etablere systemer slik at pasientenes behov for energi og næringsstoffer sikres.

(Kilde; Helsedirektoratet)