Til forlik eller jordskifterett?

Før formannskapet startet entret fem mennesker kommunestyresalen. Eierne i Sletten Sameie ble representert av Alf Inge Berget. Det handler om byggesaken ”Jokerbygget”.

Kommentar av Camilla Glad

-Saken har vært gjennom fylket tre ganger, det begynte med en byggetillatelse med en reguleringsplan i 2011. Vi klaget på behandling i Åmli kommune, uten at vi fikk gehør og da startet en langvarig prosess, sa Berget som også informerte om at Eldhuset er Åmli sentrums eldste bygg og siste gjenværende bygg fra Stallgata.

Snø på tak
Han gikk videre til rapporten fra Normann Anderson som konkluderer med at avstanden mellom takutstikk og gavlvegg på nabobygget måler om lag 25 cm, dermed er det lite snø som faller ned i passasjen mellom disse husene. Takstmann er opplyst om at før takleilighetene ble bygd gled snøen fra eldhuset og over på det flate taket på ICA-bygget for å danne en rygg som senere skapte snøansamlinger på Eldhuset. Denne takstmannen antar derfor at forutsetningene for skjevbelasning på Eldhuset ikke har endret seg mye etter at loftsleilighetene er oppført. Men empiriske data viser at Anderson tar feil, sa Berget.
For i forbindelse med oppføring av nye leiligheter oppstår det en snølomme mellom den skrå takflaten på Eldhuset og vegg og tak på de nye leilighetene.
-Modellen viser at det blir en betydelig snølast på takkonstruksjonen til Eldhuset på grunn av den nye situasjonen, sa Berget og viste politikerne bilder som han mente dokumenterte betydelige skader på bygget.

– Ikke vilje eller evne
Stærk & Co as er av Stetten sameie leid inn for å foreta en ny vurdering av takkonstruksjonen.
– De har hatt befaring og fastslår i sin rapport at leilighetsbygget er årsak til økt snøbelastning, sa Berget.
– Vi har problem med at snøen som presser på eldhuset, det kan ikke gli av taket men tvinger seg ned en smal kløft ned mellom leilighetsbygget og eldhuset, sa han.
Men problemet slutter ikke her. Berget gikk rett på sak om hva de mente om både kommunen og Åmli Bygg.
-Vår erfaring med Åmli kommune og Åmli Bygg er at det verken er vilje eller evne fra tiltakshaver til å bistå med en løsning. Åmli Bygg skylder på kommunen og Åmli kommune mener det er en privatrettslig sak, sa Berget og gikk videre; Det handler om en kommune som ikke tar ansvar for sine feil, sa han og viste til tidligere rådmannsinnstilling om uklare grenser og bortforklaring på det de mener er en opplagt grenseoverskridelse. Og det bare fortsatte; Igangsettelse uten korrekt dokumentasjon eller utredning. Ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen og lovstridig vedtak i planutvalg om ny byggegrense.
-Er også settesaksbehandler feilinformert fra kommunen, spurte Berget som henviste til det han mente var feil kart.
Det har vært en lang strid, ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen sin side selv om kommunen har en tilsynsplikt, fortsatte han

Brev fra kommunen
Så hadde han Berget kommet til alternativene Sletten sameie så for seg; 1; Komme til enighet med Åmli Bygg og Åmli kommune.
2: Ikke enighet.
– Hvis vi ikke kommer til enighet må Åmli kommune påse at rivevedtak følges opp og grensetvist må løses gjennom Jordskiftedom, sa Berget som viste en epost han hadde fått fra kommunen på storskjermen;
«Åmli kommune har hatt møte med Åmli Totalbygg 21.11.2016. de har fått informasjon om at de må forholde seg til vedtaket som ble fattet av fylkesmannen 25.05.2016. Det ble sendt inn søknad om ferdigattest 13.06.2016. Ferdigattest ble gitt mot at de utførte tiltaket innen 30.06.2016. Dette har ikke blitt gjort. Åmli Totalbygg as har nå en frist til å utføre tiltaket, den er satt til 01.02.2017.»
-Det er ingenting som er gjort der borte ennå, og i dag er det 6.februar, sa Berget.
Han henviste samtidig til det han mente var en mangelfull byggesøknad fra Åmli Bygg fordi den ikke innehold situasjonsplan noe Sletten Sameier selv måtte etterlyse, ifølge Berget.
– Vi har dokumentasjon som tilsier at grensen går i murvegg på Jokerbygg. Dermed vil Åmli kommunes vedtak om riving av den delen som er over eiendomsgrensen, være langt mer inngripende enn hva Åmli bygg selv mener og kanskje hva kommunen tror, hevdet Berget videre i presentasjonen.
-Bygger man over annen manns eiendom må det foreligge skriftlig tillatelse fra den som eier eiendommen. Alt innenfor muren er på vår grense, hevdet Sletten; Hvis dere mener det ikke er slik må dere få en jordskiftesak for å bestemme grensa en gang for alle. Dersom ikke kommunen benytter seg av tvangsmulkt eller andre ting for å følge opp dette vedtak, måtte Sletten handle sa Berget.
Og det handler om grenser eller ikke grenser, og fremfor alt; hvor de egentlig går. For det Sletten sameie vil er at Åmli Bygg casher ut 150 000 kroner, dermed gir Sletten tillatelse til grenseoverskridelse. I retur skal ikke Sletten sameie kunne lastes for eventuelle skader på leilighetsbygg. Dette forslaget er sendt som en innbydelse til forlik til Åmli Bygg i januar i år, men Åmli Bygg sier nei. De vil ikke betale ei krone til Sletten ifølge epostene Berget viste frem. Åmli Bygg svarer at dersom det skal rives gemins må det også gjøres noe med kastanjetrærne, for de henger over og ødelegger terrasse ved bolig. Åmli Bygg er villig til å la trær stå og beskjære regelmessig og foreslår heller en felles befaring før man tar en beslutning og skriver; «Altså gesims, trær, avtale går opp i opp. Det er mye avfall fra trær på terrasse». Om Sletten har sagt ja til en felles befaring som Åmli Bygg foreslår i eposten han viste til politikerne ble ikke kommentert, men det Berget sa var; Dette synes jeg ikke er å være imøtekommende.

Skumle X`er og Y`er
Vi skal tilbake til forliket. Sletten vil altså ha 150 000 kroner av Åmli bygg, og de vil at Åmli kommune bidrar med kroner X. I retur vil Sletten forestå bygging og skal selv bidra med resterende som kreves for en forsterkning, eller endring i byggets konstruksjon – slik at det tåler fremtidig belastning. Hvis politikerne sier ja til det, vil Sletten avslå fra videre krav og forfølger ikke saken gjennom Fylkesmann eller media, sa Berget.
Nå var det jo slik at media, rettere sagt vi dekker politiske møter i Åmli, og dermed var vi også med på befaringen bort til Eldhuset.
Her ble det pekt og vurdert. Og tonen var ganske lett og ledig mellom snøfillene som falt ned da politikerne ble vist både hit og dit av medlemmer av Sletten sameie for å se på «snørommet» mellom husene. Men selv om stemningen var god, så er det ofte slik at det er to sider av en sak. Varaordfører Margit Smeland (Sp) kalte en spade en spade og tok tak i det økonomiske først.
-Jeg synes det er skummelt med slike X og Y`r, sa hun og henviste da til pengesummen som ikke har et tall i Slettens regnestykke for hva de vil ha for å ikke gå videre til jordskifteretten.

Forlik, eller ei?
Men å kjøre en sak i jordskifteretten koster også penger og man kan aldri forutse hva utfallet helt sikkert blir. Gambler man på at kommunen nå er lei av hele saken, for å inngå forlik? Men hva slags signal sender det, at man kan mase seg til en avtale? Nå er det også slik at Sletten sameie kan peke på en rekke feil kommunen også har gjort i forhold til sin presentasjon, og midt oppi sitter Åmli Bygg som ikke har uttalt seg i forbindelse med presentasjonen og møtet med politikerne så langt avisen har fått opplyst. Med i historien hører de også med at utbygger på bakeritaket også er Åmli Bygg, og at den eiendommen også grenser til Sletten sameie, og at det også her- er en historie.

Stemmer på bordet
Men tilbake til gjeldende sak og til politikerne som nå har børstet av seg snøen og satt seg på sine politiske beslutningsstoler tilbake i kommunestyresalen.
Politikerne ønsket å høre med personene som har vært involvert i den lange saken i kommunen. Høre hva deres side av saken er. Derfor kommer blant annet enhetsleder Kristin Mood til neste møte for å si sitt. Politikerne ville avvente den politiske debatten til de har fått flere «stemmer på bordet» før de eventuelt avgjør om de vil gå for et forlik eller ei. Men de sa noe.
-Selv om snøen har falt ned til naboen i 32 år, så er det ikke sikkert det er rett, kommenterte Hans Fredrik Tangen (H)
– Det er mulig de er spadd av det taket der fonna ligger, men uansett vil det komme snø her, kommenterte Margit Smeland (Sp) og både ordfører Reidar Saga og Tellef Olstad nikket.
Saken kommer tilbake i neste møte, så får vi se hva de mener om løsningen, grenser og eventuelt forlik. Ikke minst, hvor mye de eventuelt vil ut med. Eller om det bærer straka veien til jordskifteretten for å endelig få grensene fastslått, en gang for alle.

 

 

Baker må flytte til Vegårshei

Hvis ikke Bakeren i Åmli får mer lagerplass fort, må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei. Det har han ikke lyst til, men nå har han kniven på strupen. Og han har ventet i over 5 år.

Lokaliteten midt i Gata er bra, men huset er ikke stort nok for bakeren i Åmli Bakeri og kafe AS. Og det handler om et byggeprosjekt. I snart seks år nå er det tenkt å bygge leiligheter på toppen av Bakeriet i Åmli, det vil utløse mer plass i bakkant av bygget som innehaver Roch Sebastian Zalewski har desperat behov for til lager. Mattilsynet har satt ned foten, han må ha mer plass med produksjonen han nå har fått. Hvis ikke byggeprosjektet startes til våren må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei.
Flere arbeidsplasser

Zalewski startet bakeriet i Åmli i 1999. Det har vært en hard kamp for å komme dit han har kommet i dag. Nå kan han miste muligheten til å ha produksjonen i Åmli, det synes han er fortvilende og trist. For det er her, i Åmli- han vil være.
-Med en utvidelse hadde jeg hatt mulighet til å drive videre i bygda, og dermed skape flere og nødvendige arbeidsplasser lokalt, sier han til Åmliavisa.
På bakrommet hos baker Zalewski , mellom nylaget marsipan, smultringer og brød, er det trangt om plassen. Dette er kjernen i problemet.
– Jeg har ikke nok lagerplass, og Mattilsynet har kommet med bemerkning om at lagerplassen per i dag ikke er stor nok til å møte gjeldende krav. Til våren er det kroken på døra for produksjonen i Åmli, da må jeg flytte til Vegårshei, forklarer han.

Han har allerede kjøpt lokalene som rommet den gamle ICA butikken i nabobygda.
– Når det aldri kommer en avklaring, må jeg rigge meg for å møte utfordringene, sier han.
Zalewski kom til Norge fra Polen for 33 år siden, han har vært baker i over 30 år på blant annet Fellesbakeriet, før han skiftet over til Norac og skipshandel et par år i Arendal. Men han klarte ikke å kvitte seg med bakeren i blodet, og da lokalitetene kom til salgs i Åmli, satset han og familien.
Tilhører Åmli

De bor i Arendal, men bakeren tilbringer mesteparten av sin våkne tid, i Åmli. Han står til vanlig opp 03 hver dag- også i helger, reiser til Åmli og begynner med deigen som står i tidsinnstilte skap for kjøl og heving, slik at de er klare til å stekes når han ankommer bygda. De ansatte begynner å smøre fersk bakst i sjudraget. På veien tilbake tar han med seg leveranser til Arendal. Både privatpersoner og institusjoner slik som Myratunet og Nyskogen er servet fast med Åmlibakst fra Zalewski. Han har ikke hatt ferie på fem år, og han er lidenskapelig opptatt av det han holder på med. Det er dette han kan, og dette han vil.
-Jeg blir aldri vant med døgnrytmen, men man må jo jobbe, sier han sindig og smiler.
Det var harde tider da han begynte i Åmli. Bakeri var det der også før ham, og før der igjen. De hadde alle gått konk, og det var et dårlig rykte forbundet med stedet.
-Jeg sørget for å ha andre bein å stå på, leverte pizzabunner til bedrifter i Arendal, det var et av tiltakene som gjorde at jeg klarte å holde bedriften flytende i nedgangstider. Det har kostet hardt arbeid å komme dit jeg er nå, sier han.

4 mill i omsetning
Zalewski og kona startet med seg selv som ansatte i tillegg til ekstrahjelp på lørdager. Nå er de fem faste ansatte, i tillegg til 9 ekstrahjelper som for det meste er studenter ved skolen. Selv er han daglig leder og eier og i fjor dannet han AS, og går med overskudd. Omsetning i 2014 var på om lag 4 millioner, og han sitter igjen med nok salt til grauten.
-Det går bra nå, jeg får litt bedre overskudd i 2015, men jeg kunne ha utvidet og dermed tjent mer. Kravet fra Mattilsynet gjør at jeg må si nei til bestillinger, sier han.
For det er leveransene og volumet det handler om, og dermed også lagerplass. Før var leverandørene mer smidig, men nå må man bestille et visst volum for å få det levert. Det har tatt knekken på mang en lokalbaker.
-Det er knallhard konkurranse. Markedet presser på, det betyr at jeg må redusere produksjonen hvis jeg ikke har plass til å ta inn nok varer av gangen, og da er det ikke liv laga. Han beroliger med, at uansett om han må flytte produksjonen vil bakeriet som cafe fortsatt bestå i Åmli.
-Men jeg vil jo helst ha alt samlet her. Det er dette jeg har jobbet så hardt for i alle år. Å flytte til Vegårshei blir som å begynne på nytt. Det er her jeg hører hjemme, jeg bor jo nesten her- slik føles det for meg, sier bakeren.

Kommunal floke
Han har fått beskjed om at det blir nok utbygging til våren, men det er vanskelig å tro det ikke skal bli utsatt igjen. Det var dette med ulv, ulv..
-Det er vondt å gå slik å vente i en uavklart situasjon. Det er jo bedriften min vi snakker om, sier han. Bakeren synes utbyggingen har vært en innviklet prosess. Så vi tar kontakt med kommunen og spør plan og næringsleder, som også er påtroppende enhetsleder, Kristin Mood, om hvor innviklet dette egentlig er?
Kortversjonen av saken er omtrent slik: Vi er i 2010 og reguleringsplanen for Åmli sentrum nord, som omfatter bakeriet – skal vedtas. Men så skjer det som skal bli fatalt. Formålsgrensa blir endret og det blir altså ikke identisk bygge-og eiendomsgrenser, slik intensjonen i prosessen har vært. Det skal nå ta fem år, før reguleringsplanen blir godkjent og endelig vedtatt av Fylkesmannen slik den var før den politiske flausen. Og nå skriver vi høsten 2015. Men det er altså ikke på Bakeri-taket skoen trykker, men på utbyggingen på Jokerbygget. Her er to av saksbehandlere i kommunen inhabile i saken. Mood har derfor jobbet med en ekstern saksbehandler fra Vegårshei og en advokat. Det er Alf Inge Berget som representerer partene i Sletten Sameie som er grunneiere til grensende eiendom.
– Lagerplass til baker er for oss helt ukjent. For fem år siden fikk vi høre at det var planer om å bygge på taket av bakeriet, men grunnet tvil om bygget ville tåle belastningen, så valgte utbygger å konsentrere seg om bygging på taket av Jokerbutikken. Etter den tid er det aldri blitt presentert noe forslag for oss om bygging på bakeritaket, svarer Berget.

Fylkesmann opphever
Det Sletten Sameie fikk beskjed om, ifølge Berget, er utbyggingen på Joker-bygget, som også grenser til deres grunn. Det er her der er en tvist, om hvorvidt plan og bygningslovens bestemmelser er fulgt. Dette er en pågående og annen sak, hvor Fylkesmannen nå har opphevet kommunens tillatelse til oppføring av leilighetene.
-Vi ønsker ikke å ta standpunkt i saken om utbygging i tilknytning til bakeren før vi ser planene, da vi allerede har en pågående sak på Jokerbygget som ikke er løst, avslutter Berget.
Lover planer på bordet
Det er daglig leder i Åmli Bygg Engenes & Hauge, daglig leder Kjell Hauge som er utbygger. Han lover at det vil komme en byggesøknad på kommunens bord i januar.
-Alt av planer for leiligheter på toppen av Bakeriet er klart. Dersom jeg får byggetillatelse kan jeg gå i gang, men jeg kan ikke gi noe løfter om det på nåværende tidspunkt. Det kommer an på hvilke innsigelser som kommer fra grunneier, sier Hauge.
Kristin Mood er tydelig. Hun vil gjøre alt hun kan for at bakeren skal få bli.
Folk valfarter hit for å kjøpe bakerivarene hans, det trekker hyttefolk til bygda. Turistene elsker det, og for lokalbefolkningen er det samlingsplassen. Åmli vil bli fattigere uten bakeren, sier hun.
Mood ønsker tett dialog med utbygger og baker. Hun ser også på muligheten for en dialog med Mattilsynet.
-Gang på gang har vi trodd det skulle løse seg, men vi må beholde bakeren i bygda. Det skal ikke stå på oss om første spadetak blir tatt i vår, mener Mood.

Gulrotgjengen
Tilbake på bakrommet hos bakeren plinger og plinger det i signal om at folk kommer inn døra til bakeriet. De skal ha sin start på dagen med hjemmelagde åmlibakvarer. På bord nummer fire ved vinduet sitter en glad trio med kvinnfolk. De er fast inventar her to ganger i uka. Vi trener sammen hos Merete hver mandag og torsdag skjønner du (Merete driver Åmli Fysioterapi og Trening red.anm) og så kommer vi hit etterpå, forklarer Lulle Bjørnbakk, Karin Gangshei og Turid Haugstøyl.
-Jeg kaller bakeribesøket etterpå for «gulrota» gliser, Lulle og det har fått konsekvenser.
For flere ganger på rad nå har de lagt en liten marsipangulrot ved siden av mitt faste halve rundstykke med ost, ler hun og får følge av de andre i latteren.
Damene forteller at bakeren er den sosiale møteplassen i bygda.
– Vi er glad i dette bakeriet, og det er helt forferdelig hvis produksjonen må flytte til Vegårshei. Det er her det hører hemme, og vi har ingen arbeidsplasser å avse heller, mener damene.