– Hyllest til alle kvinnene i Åmli

– Dette er en drøm som har gått i oppfyllelse. Vi har fått et stykke kvinnehistorie mellom fangstmennene Aslak Harstveit og Olav Tverstøyl. Utstillinga er en hyllest til alle kvinner i Åmli. Vi snakker om flotte kvinner som har tatt vare på bygdas og familiens draktskikker.

tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.
tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.

Anne Tone Aanby smilte fra øre til øre og slo nevene i talerstolen av vill begeistring. Dama var så kry at hun nesten stanga i det rosemalte taket på Elvarheim.
Som medlem av museumsnemnda og leder av Åmli historielag, har Aanby spilt en sentral rolle i etableringa av utstillinga ”Mangfald og Mote”.
Men hun er ikke den eneste ildsjela som har jobba på spreng med å skape denne enestående samlinga av folkedrakter. Søndag ble de alle hylla under åpningsfesten.
Enormt mye folk
I nyere tid har det vel knapt vært samla så mange mennesker innendørs på Elvarheim.
Man kan stole på pensjonerte politifolk. Geir Håland Moe – som også er medlem av museumsnemnda – telte 180 besøkende. Det stemmer godt med våre observasjoner. Den store folkemengden var et levende bevis på den enorme interessen for Åmlibunaden.

så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.
så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.

– En flott kulturhelg
– Jeg trodde det ville komme mange, men dette var over all forventning. Vi har grunn til å være kry over denne utstillinga, sa kulturrådgiver Tonje Ramse Trædal, da hun ønsket forsamlinga velkommen.
Også ordfører Reidar Saga var stolt som en hane da han klatra opp på talerstolen for å kunngjøre at dette hadde vært en uvanlig flott kulturhelg i Åmli, med både Heimover-festival og utstillingsåpning.

til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.
til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.

– Åmli har fått til mye
Den offisielle åpninga ble gjennomført av Jan Ledang som er direktør ved Aust-Agder museum og arkiv.
– Åmli er en liten kommune som har fått til utrolig mye på museumsfeltet. Det er en veldig historisk interesse i befolkningen, kombinert med mange idealister som vil jobbe dugnad, uttalte Ledang.
Utstillinga ”Mangfald og Mote” hadde neppe vært mulig å realisere uten den store fagkunnskapen og arbeidskapasiteten til Torhild Ankersdatter Fossnes. Med karakteristisk humor og selvironi, redgjorde hun for den krevende prosessen med å realisere prosjektet.
Kirsten Bråten Berg sang deretter stev og fortalte om livet som sølvsmed i Setesdal. Hun har laga kopier av Åmlisølv til utstillinga.
Ernst Ziesler har jobba med metallknipling siden 1994 og har tittel som verdensmester i faget. På Elvarheim fortalte han om arbeidet med å rekonstruere metallkniplinger til folkedrakter.

dame med lidenskap: Anne Tone Aanby  er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.
dame med lidenskap: Anne Tone Aanby er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.

– Kjempegledens dag
Kristin Tvedt Heien leder Husfliden i Arendal. Dama var så begeistra for utstillinga at hun fant opp et nytt ord:
– Dette er en kjempegledens dag. Nå kan vi endelig si til folk at de kan dra opp til Åmli for å studere grunnlaget for den bunaden vi bruker i dag. Det er Åmlibunaden vi ifører oss ved de mest høytidelige anledninger her i livet. Den skaper identitet og stolthet, forkynte hun.
Etter at folk hadde sagt sitt fra talerstolen, var det gavedryss til gode hjelpere. Kulturveteran Bjørg Kleivene fikk æren av å dele ut bokgaver til alle som hadde bidratt til utstillinga. Hun delte ut et ”helt bibliotek” denne ettermiddagen.

Gisp og oppspilte øyne
Så kom endelig tidspunktet alle hadde venta på. Publikum skulle få anledning til å se utstillinga med egne øyne.
Men den tidligere kommunestyresalen i 1.etasje hadde selvsagt ikke plass til 180 stykker. Publikum ble derfor sluppet inn i små puljer, akkompagnert av gisp, ojing og oppspilte øyne.
De andre forkorta ventetiden med kaffi og kaker.
Utstillinga består av en blanding av originalt, historisk draktmateriale og nye drakter som er sydd spesielt til museet. I tillegg kommer en betydelig samling bunadssølv og historiske bilder.
Alt sammen er lekkert dandert bak skreddersydde glassvegger, med profesjonell lyssetting som fremhever detaljene.
Utstillinga viser drakter og tilbehør fra Åmli tilbake til 1700-tallet og 200 år fram i tid. De første Åmlibunadene ble sydd på lokalt initiativ i 1925 og var ferdig til åpninga av samfunnshuset Elvarheim. Derfor passer museet så godt i dette bygget.

mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.
mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.

Mangfold av hjelpere
”Eit mangfald av gode hjelpere” er tittelen på ein plakat i utstillinga som forklarer bakgrunnen for prosjektet.
Utstillinga har blitt til gjennom et samarbeid mellom Åmli historielag, kommunen og Aust-Agder museum og arkiv ved Setesdalsmuseet.
Det hele starta med at historielaget samla inn og registrerte gamle fotografier og draktdeler. Man starta også opp med rekonstruksjon av nye drakter under ledelse av Torhild Ankersdatter Fossnes. Den populære årboka ”Jol i Åmli” har brukt overskuddet til å kjøpe inn materialer til folkedrakter og utstillingssølv fra Kirsten Bråten Berg. Ellers ble det meste gjort på dugnad.
Tonje Ramse Trædal har vært prosjektleder og tekstprodusent, Torhild Ankersdatter Fossnes utstillingsleder og fagansvarlig, mens Randi G. Myrum har vært fagkonsulent drakt.
Olga Marie Breivik har vært ansvarlig for faglig registrering og merking av historielagets draktmateriale. Draktgruppa har ellers bestått av Bjørg Kleivene, Anne Tone Aanby, Sigrid Bjørg Ramse, Dagny Røyneland Hørsdal og Borhild Hillestad.

Unikt draktmateriale
I et glassmonter kan man se gamle filler som ble brukt som isolasjonsmateriale. Disse stammer fra Oppigard Austenå i Tovdal og Åmland i Gjøvdal.
Følgende personer har bidratt med historiske draktgaver: Signe Lauvland, Ragnhild Oland Hægestøyl, Lars Ø. Gangsei, Ingeborg Sørensen, Angrim Flaten og Dagny Røyneland Hørsdal.
Magnhild Jones Gilje og Eldbjørg Smeland har i tillegg vevd kopier av gamle belter til utstillinga.
Følgende setning – som er ført i pennen av Tonje Ramse Trædal – oppsummerer på en god måte idegrunnlaget bak prosjektet: ”Elvarheim museum vil takke alle åmlifolk som har tatt vare på eit unikt draktmateriale og gjort det mogeleg å lage denne utstillinga som representerer lokal draktskikk gjennom meir enn to hundre år”

Historielag feiret 50 år

Torild Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane ble med stor applaus  kåra til æresmedlemmer i Åmli historielag under jubilumsfesten på Hillestad. De tre er kjente fagfolk på sine områder og har lagt ned en stor dugnadsinnsats for laget.

Leder Anne Tone Aanby var i perlehumør da hun ønsket over 40 gjester velkommen til fest på galleriet. De benka seg rundt to langbord som fylte hele rommet.

Bunader som kulisse
Åmli historielag seiler i medvind for tiden med stor aktivitet på flere områder. Akkurat nå er det mest fokus på gamle folkedrakter og bunader, som en opptakt til den nye permanente utstillinga på Elvarheim Museum.
Derfor kunne ikke jubileumsfesten blitt arrangert på et bedre sted enn nettopp Hillestad-galleriet. Tittelen på vårutstillinga er nemlig ”Gamle skattar i ny støyp”, der en viser pryd på bunader og festdrakter.

Nylund slo an tonen
Jubileumsfesten starta med at Rune Nylund framførte stevet ”Friarvise” frå Telemark. Den milde, klare stemmen hans, er kjent fra CD`en med Engvald Bakkan trilogien og ”Spelet om Inger og Knut”.
Så kom det en bolk med litt kjedelige – men dog nødvendige – årsmøtesaker. Her kunne Aanby fortelle at laget har 71 medlemmer.
I årsplanen for 2017 blir det blant anna lagt opp til høytidelig åpning av utstillinga ”Bær og bærplukking i Åmli” på Elvarheim i juni, LOS-tur i samarbeid med Froland historielag i august, kulturkveld i november og julemarknad på Grånheia.
Årsmøtet vedtok enstemmig å beholde kontingenten på dagens nivå, nemlig 150 kroner for enkeltpersoner og 200 kroner for par.
Da valget skulle arrangeres, måtte Rune Nylund trå til igjen, denne gang som leder av valgkomiteen. Han hadde en enkel jobb. Samtlige tillitsvalgte sa ja til gjenvalg.
Dette betyr at Anne Tone Aanby ble gjenvalgt som leder. Resten av styret er sammensatt av nestleder Bjørg Krog Kleivene, kasserer Gjertrud Halvorsen, samt medlemmene Terje Steinsland og Karen Theresie Andersen.
Rune Nylund, Scott Aanby og Kjetil Dukane får fortsatt ansvar for bladsuksessen ”Jol i Åmli”.

Historielaget-2-NETT
stillferdiGe fest-deLtakere: Disse tause og ranke damene hadde tatt på seg finstasen for delta i jubileumsfesten til Åmli historielag.

Tre æresmedlemmer
Aanby var så stolt at hun nesten stanga i gallerifjøstaket, da hun kunngjorde at 50 års jubilanten ville utnevne tre nye æresmedlemmer. De fikk etter tur et skriftlig bevis på medlemskapet og en god klem av lederen.
Torild Ankersdatter Fossnes, Olga Maria Breivik og Egil Fiane bruker ikke bare kunnskapen sin til å forske på historia. Damene er nemlig eksperter på gamle draktradisjoner, mens Egil er bygdebokforfatter.
De har også lagt ned en stor ulønna dugnadsinnsats for Åmli historielag. Felles for de tre er at de har gjort lidenskapen til jobb og livsstil.
Selv om Olga Maria Breivik nylig rundet 90, er det full fres i dama. Den store kunnskapen om gamle drakttradisjoner kom tydelig fram under jubileumsfesten, hvor hun stadig hadde innsiktsfulle kommentarer.

Også mat er kultur
Neste post på programmet var Hillestad-suppa og Hillestad-kringla, servert av Barbro og Inga Hillestad. Begge matretter er nesten like berømte som galleriet.
Når lokalhistorikere møtes, er det tett mellom de gode historiene. Derfor var matpausen både lang og pratsom.
Det var imidlertid seks bunadkledte ”damer” som ikke tok seg tid til å spise. De stod i stram givakt som tinnsoldater langs tømmerveggen.
”Damene” er en del av utstillinga ”Gamle skattar i ny støyp” med undertittelen ”Pryd på bunad og høgtidsdrakt til kvardag og fest”.
I tillegg til søljer og tilbehør i glassmonter, omfatter utstillinga flere flotte bilder signert Tovdals-fotografen Eirin Rauø.

Smykker i messing og sølv
Fossnes og to blad Hillestad i form av Barbro og Inga fortalte etter tur om utstillinga. Barbro har ansvar for alle utstillingene på galleriet, mens Inga driver Hillestad Smykker.
De tre kunne fortelle at det i Tovdal og bygdene rundt finnes mange gamle skatter i form av drakter, belter, søljer og tilbehør. Mye av dette ble støpt i messing og sølv.
Hillestad-galleriet har plukka fram noen av disse skattene og kopiert enkelte av dem i ny støp. Det dreier seg om pryd på bunader fra 1800-tallet, 1700-tallet og enda lengre tilbake i tid.
Selv om Inga Hillestad har erstattet tidligere tiders sandstøp med moderne ovner og silikon-gummi, er håndverket fortsatt stort sett det samme, og like krevende. Og det flotte resultatet fikk deltakerne på jubileumsfesten til å måpe av beundring. Hun understreka at det kun er snakk om å kopiere umerka smykker av ukjent opphav.
– Dette dreier seg om kultur på vandring. Vi vet ikke hvem som har skapt smykkene, men ser variasjoner over samme tema i andre landsdeler, kommenterte Aanby.
Orienteringene og samtalen om gamle folkedrakter og pryden på disse, var preget av et meget høyt nivå. Her var det mange med mye detaljkunnskap. Denne lidenskapen blir viktig når man skal etablere utstillinga ”Mangfald og mote” på Elvarheim i 2018.

Se flere bilder i dagens papirutgave