-Jeg ventet bare på å drukne

BEREDSKAPSKAMP: Ben David Berås er brannmester i Åmli.

Torsdag forrige uke gikk snøscooterfører Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet på snart 4 år gjennom isen på Esbuvatn nord for Åmli.
– Jeg ventet bare på å drukne, så kom de, forteller Bjørnbakk til Åmliavisa. 

 

ESBUVATN:  Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.
ESBUVATN: Ulykken skjedde noen kilometer nordvest herfra. Man ser Esbuvatn på baksiden av trærne. Her gikk Kai Olaf Bjørnbakk og barnebarnet gjennom isen med snøscooter. Telefonen til Bjørnbakk virket da ulykken var ute, selv etter fem minutter under vann. Den fungerte helt til han kom til sykehuset, da «døde» den. Men da Bjørnbakk kom hjem fønet han den tørr igjen og nå virker den. – Den telefonen kommer jeg aldri til å kaste, sier Bjørnbakk.

Kai Olaf Bjørnbakk er en erfaren snøscooterfører og har kjørt i over 25 år. Torsdag forrige uke var han på tur med barnebarnet på snart 4 år. Det var knallsol og de kjørte sakte, men så gikk det galt. For ved utløpet var isen tynnere, de gikk gjennom.

Reddet barnebarnet
-Jeg fikk kastet henne over på isen idet snøscooteren gikk ned og videre inn slik at hun var i trygghet. Jeg kava først en stund i råka, så la jeg meg på ryggen og fikk hodet opp på isen og det ene beinet slik at jeg fikk hvilt. Det må ha tatt minst fem minutter før jeg kom på tanke om telefonen, den lå i lomma under vann. Men den virket. Jeg var kanskje litt dum, for jeg ringte kjerringa først og så en nabo, men de kunne ikke gjøre noe derfra. Så jeg ringte 113, og tenkte; det er altfor sent. Jeg kommer til å dø, jeg kommer til å drukne og barnebarnet mitt som står alene på isen kommer til å bli vitne til det, sier han tydelig beveget over igjen å kjenne på avmakten i situasjonen han opplevde.

Takknemlig
-Jeg var sikker på at min siste time var kommet. Men jeg preka med AMK helt til jeg kom i helikopteret. Da vi lettet fra isen og snudde, så jeg lokalmannskapet i Åmli på isen. De var rett ved ulykkesstedet. Jeg visste da, at hvis ikke helikopteret hadde kommet, hadde jeg vært reddet uansett, sier han og er tydelig beveget og takknemlig over lokalmannskapets innsats.
Liv og død
Etter om lag 30 minutter i vannet hadde han en kroppstemperatur på 34,6 grader.
-De fortalte meg på sykehuset at få hadde klart å ligge i vannet så lenge, men jeg er jo ikke akkurat syltynn, så det må ha hjulpet meg litt, sier han og ler midt opp i det hele.
Bjørnbakk understreker nødvendigheten av beredskap lokalt.
-Når det skjer slike ting er det snakk om liv og død, hadde det lokale brannvesenet hatt snøscooter hadde de vært på ulykkesstedet før helikopteret. Selv når mannskapet bakset i snø opp til knærne var de nesten fremme da vi lettet. Snøscooter er et hjelpemiddel de bør ha lokalt, for ulykken kan ramme oss alle. Det er ikke alltid helikopteret kan være på plass like fort som denne gangen, selv om jeg er svært takknemlig for det, sier han.

 
Glemmer aldri
Bjørnbakk er nå hjemme igjen sammen med familien, de har også blitt tilbudt krisehjelp fra Åmli kommune og føler seg ivaretatt. Han er veldig takknemlig for helikopteret som kom, og kan ikke berømme innsatsen til det lokale brannvesenet nok.
-Vi er helt avhengig av et trent og dyktig mannskap lokalt som rykker ut fort og som har lokalkunnskap i en så stor kommune som Åmli. Hvis helikopteret hadde vært lengre unna, hadde jeg vært fullstendig avhengig av lokal hjelp. De var der. De var der for oss når vi trengte dem som mest. Det kommer jeg aldri til å glemme, avslutter han.

Kjemper for lokal beredskap

Brannmester i Åmli er lei av å arve gammelt utstyr fra Arendal og nekter å si ja til forslaget om å dele Åmli-gruppa i to. Han mener også det er liten vilje fra byen å se utkantens beredskapsbehov.

Ben David Berås er brannmester i Åmli. I dag er de 20 deltidsansatte ved stasjon Åmli. Ifølge Berås er det kommet et forslag om å omdisponere de eksisterende stillingene. Man vil dele gruppa i to og kun kalle ut 10 hver gang alarmen går, unntaket er husbrann. Hvis det er behov, skal pulje to kalles ut. Dette er den lokale brannmesteren og de ansatte helt imot.
I et tidligere politisk møte uttalte rådmann Christina Ødegård at de nå ser på muligheten for å drifte Åmli brannvesen selv, nettopp fordi de mener det interkommunale samarbeidet tar mer enn det gir, lokalt.
– Her tenker jeg det vil bli kortere vei til beslutningene, kommenterer Berås.

– Ofte først
-Beredskapen i innlandet er ikke som langs E18, i Arendal har de nok ressurser, slik er ikke vår hverdag. I Arendal rykker politi, brann og ambulanse ut samtidig, da er det nok med et lag. I Åmli er vi stadig de som er først på stedet, ofte får vi assistanse av ambulanse, politiet komme sjelden til stedet før det har gått 1 time og det er vi som er politimyndighet frem til de kommer, sier Berås.
I 2017 hadde ambulansen 460 utrykninger, det betyr at de oftere nå enn tidligere må ut på andre oppdrag og at vi ofte står alene når det oppstår situasjoner lokalt, sier Berås til Åmliavisa.
-Ofte er ambulanse på vei, men det kritiske kan være over når de ankommer. Vi har derfor fått en utvidet rolle, sier han.

Lokal rolle
-Vi sitter ofte og spiser middag eller holder på med andre ting når plutselig alarmen går, når vi rykker ut kan det være en dødsulykke vi møter. Lokalt vet vi ofte hvem som er involvert i ulykker som skjer i Åmli, vi kan møte folk vi kjenner og som vi er i familie med. Vi har derfor stort rom for at vedkommende ikke skal være tvunget til å påta seg en rolle de ikke orker. Hvis vi skal ha en god beredskap i Åmli er det nødvendig å beholde eksisterende mannskapsstyrke. Åmli kommune ser nødvendigheten i dette, derfor betaler også kommunen for å opprettholde teknisk vakt slik at vi kan ha et oppegående brannvesen, sier brannmesteren.

LOKALE RESSURSER:  Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli.  Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.
LOKALE RESSURSER: Brannmester Ben David Berås (Benna) kjemper for å beholde lokale ressurser i Åmli. Han føler det er uforsvarlig å spare på utkanten. Foto er tatt under en tidligere husbrann i Åmli.

Mer fag til lokale
Brannvesenet er i endring, for høsten 2019 åpner etter planen det toårige studiet Brann, redning og samfunnssikkerhet ved fagskolen som er under etablering. DSB skal også utrede en lederutdanning. Fagskolen for personell til brann- og redningsvesen skal erstatte dagens etatsutdanning,
-Vi ser at direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) nå kaller det brann, redning og samfunnssikkerhet. Vi er ikke der ennå lokalt – men det er den veien vi burde gå, mener brannmesteren.
-Vi føler også det er en mangel på forståelse av hvordan vi har det i hverdagen og hvordan vi ønsker å opprettholde et godt lokalt brannvesen, sier Berås som ønsker å styrke beredskapen, ha mer fokus på kursing innen helse, vedlikehold av biler, skogbrann, overflateredning og at flere i mannskapet får blålyslappen. Sistnevnte innebærer et kompetansebevis for utrykningskjøring, kode 160 på førerkortet.

Deltid uten vakt
Østre Agder Brannvesen (ØABV), ble etablert i januar 2008 og er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Åmli, Vegårshei og Gjerstad. ØABV dekker et område med omlag 64.000 innbyggere og 8 brannstasjoner. Det er Arendal kommune som er vertskommunen for ØABV. ØABV dekker fullt ut brannvesenets oppgaver og drifter brannalarmsentral for hele Agder, og er akutt-forurensningsberedskap for 10 kommuner i Aust-Agder. Brannvesenet er inndelt i 3 avdelinger; Alarmsentral, forebyggende og beredskap. Arendal hovedstasjon har døgnkasernering. Risør stasjon har dagkasernering og hjemmevakt. Tvedestrand stasjon har deltid med hjemmevakt. Mens Froland, Eydehavn, Gjerstad, Vegårshei og Åmli stasjon har deltid uten vakt.

Arver gammalt
Stasjon Åmli skal dekke det største geografiske området i distriktet til ØABV. Dette stiller store krav til mannskapene og fører til at de også må rykke ut og hjelpe til i nabokommunene. Stasjon Åmli har kortere utrykningstid til deler av Froland, enn nabokommunens eget brannvesen. I fjor hadde stasjon Åmli 43 oppdrag, året før lå de på 46.
-Vi har lokalkunnskapen som skal til og nærhet til å reagere raskt, det er uvurderlig mener Berås.
Det er ressursmangel i følge brannmesteren.
-Det er veldig viktig å ha en sekshjuling og en snøscooter i en kommune som Åmli.
-Vi har flere eksempler på at vi må låne snøscooter og 6×6 hjuling av lokalbefolkning. Tidligere har vi benyttet private kjøretøyer, men vi opplever ikke at Østre Agder Brannvesen vil kompensere for bruk av privat utstyr. Det skal avklares med Befalsvakta, men vi ser på dette som unødig tidsbruk å få avklart dette under utalarmering. Vi er lokalkjente og tar utstyrsbehovet som en selvfølge, men opplever også at de gir oss utrangert utstyr fra Arendal.
-Sist gang fikk vi en tankbil de mente ikke kunne brukes i Arendal, men den var god nok for oss. Man blir ganske lei, og vi føler det er liten vilje til å se oss i utkanten, sier Berås som forteller dette ikke er første gang de arver kjøretøy som krever mye på vedlikeholdssiden.
Likevel understreker Berås at stasjon Åmli nå står på listen for å få en ny tankbil.
-Det er positivt, men vi har ikke fått et tidsperspektiv ennå, sier han.

PÅ STEDET:  John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.
PÅ STEDET: John Lien var utrykningsleder på snøscooterulykken torsdag.

Løp i 1 km
Etter det avisen kjenner til har nåværende tankbil allerede stoppet to ganger på utrykning grunnet luftlekkasjer.
Det var John Lien i Åmli som var utrykningsleder på snøscooterhendelsen.
-Alarmen gikk da jeg var i sentrum. Vi avklarte hvor vedkommende befant seg, i det jeg ankom stasjonen sto allerede to menn fullt påkledd i overflateutstyr og vi rykket ut med fire mann fra stasjonen og dro nordover mot Fiskvatn, sier han.
12.48.41 gikk alarmen, klokken 12.51.32 rykket de ut. Det er en responstid på under tre minutter.
Brannvesenet ankom isen ved Esbuvatn kort tid etter sammen med ambulanse.
-Vi hørte på sambandet at helikopter var på vei, det var allerede i lufta når alarmen gikk. Det var utrolig flaks. Vi ankom isen og Svein Oland og Terje Ødegarden – begge iført overflateutstyr, begynte å løpe ut i snøen som rakk dem til knærne. Det var 1 kilometer ut til ulykkesstedet. Det er utrolig krevende å løpe med fullt utstyr under slike forhold, sier Lien til Åmliavisa.

-Når det gjelder
-De to bytta på å lede utover, og la ned en formidabel innsats for å redde liv og være på plassen for å yte assistanse. De var bare noen meter unna ulykkesstedet da helikopteret lettet med de to personene involvert i ulykken, forklarer Lien.
-Hadde vi hatt en snøscooter, hadde vi vært på plassen før helikopteret. Vi er selvfølgelig veldig glade for at de kom så kjapt, men dette kan man ikke alltid forvente lokalt. Nettopp derfor må vi være gode, vi må være innstilt på å være alene.
Lien deler brannmesterens syn og er svært imot forslaget om at den lokale gruppa nå skal bli delt i to.
-Vi er helt avhengig av lokalt mannskap og at vi er mange nok. 1/3 part av Østre Agder Brannvesen er i Åmli kommune. Vi føler at man sentralt sparer ressurser på utkantene, det føler vi kan føre til at liv kan gå tapt. Det er kun stasjonen i Arendal som har kortere responstid enn oss i hele Østre Agder, og det er fordi de ligger og sover på stasjonen, mener Lien.
-Dersom man nå deler gruppa, vil man ta bort mye av engasjementet man har lokalt. Vi føler vi er til nytte, dette er noe vi brenner for. Vi har ikke valgt dette fordi det er tøft, vi har valgt det fordi vi ønsker å serve lokalbefolkningen her vi bor med et kompetent brannvesen som skal være der når det gjelder, avslutter Lien.

SVAR FRA ØAVB? Vi tok kontakt med brannsjef, Dag Svindseth i Østre Agder Brannvesen for å la han kommentere utspillene til Lien og Berås som utløser tilsvarsrett. Svindseth ønsket å svare med en kronikk:

Brann-og redningsberedskap i Åmli

I forrige ukes artikkel om brann og beredskap i Åmli kommune, kommer det mange påstander fra ulike hold om både kostnader, organisering, materiell og kompetanse i Østre Agder brannvesen. 

KRONIKK: DAG SVINDSETH Brannsjef i ØAVB
KRONIKK: DAG SVINDSETH
Brannsjef i ØAVB

Jeg ønsker med dette å informere om noen faktiske realiteter i saken, og i Østre Agder brannvesen.

Revidert
Jeg synes først og fremst at det er positivt med engasjement, og at man er opptatt av å skape en så god beredskap som mulig – dette er noe vi alle jobber for til enhver tid. I artikkelen kommer det frem at vi nå skal dele mannskapene i deltidsstyrken i 2 grupper på alle alarmer. Dette medfører ikke riktighet. Tematikken var riktig nok debattert i 2016, men lagt død frem til eventuell behandling gjennom risiko og sårbarhetsanalyser, beredskapsanalyser, dimensjonering og revidert brannordning nå i 2018/2019. Det har heller aldri vært snakk om å dele opp styrken på alle alarmer, men vi plikter å forvalte våre økonomiske midler på beste mulige måte. I enkelte hendelser som ikke er av tids- eller livskritisk karakter, så er det derimot, i mine øyne, unødvendig å alarmere samtlige mannskaper i Åmli. Som et konkret eksempel kan nevnes støtteoppdrag for ambulanse til bæring av pasient. Da trengs det et par brannmenn til støtte, men vi må i dag alarmere hele styrken på 20 mann – her ville det vært formålstjenlig å kalle inn 10 mann. Med dagens Nødnett ser vi i løpet av sekunder hvor mange mannskaper som er tilgjengelige etter alarmering. Grunnen til at deling av styrken nå, 2 år etter, løftes inn som en nyhet ønsker jeg ikke å spekulere i.

Ressurser
Jeg kan heller ikke svare i detalj for Politiets eller ambulanse/helsetjenestens totale ressurser for håndtering av hendelser. Det jeg allikevel ønsker å understreke er at det på operativt nivå ute på hendelsene er et utrolig godt samarbeid mellom nødetatene, og Nødnett bidrar i tillegg til svært god utveksling av informasjon i alle deler av hendelsen. På branner og trafikkulykker vil det uansett være full alarm til alle mannskaper i brannvesenet, ofte understøttet av brannmannskaper fra nabokommune. Et fremtidig spørsmål om dagens styrke ifht antall og tilgjengelighet er heller om dagens antall og type beredskap er tilstrekkelig (brannordning). Dette vil være gjenstand for fremtidige analyser.
Fagskolen for Brann, redning og samfunnssikkerhet etableres etter planen i 2019. Dette blir en 2-årig grunnutdanning innen beredskap, forebygging og samfunnssikkerhet. Skolen gir grunnkompetanse som gjør at elevene kan gå rett inn i arbeid i brann- og redningsvesen eller annen beredskapsrelatert virksomhet, og utdanningen vil være eneste kvalifiserende utdanning for å arbeide i beredskap eller i 110-sentral. Dette er en etterlengtet utvikling, da brann, redning og samfunnssikkerhet som fag krever mer ekspertise og et levende og dynamisk fagmiljø. Fagskolen er for heltidsansatte, mens primær utdanning for deltidsstyrkene i landet inntil videre vil være som før.

Mye nytt til Åmli
Østre Agder brannvesen (ØABV) dekker i dag 7 kommuner med om lag 70 000 innbyggere. ØABV har 4 underavdelinger fordelt på Feiertjeneste, Forebyggende avdeling, Beredskapsavdeling og Agder 110 nødmeldesentral. I tillegg til gjensidige bistandsavtaler med de andre brannvesen på Agder, så har vi et utvidet samarbeid med Grimstad brann og feiertjeneste innenfor oljevernberedskap og redningsdykking. Nettopp samarbeid er et nøkkelord. Innbyggerne i alle våre kommuner får hjelp av nærmeste tilgjengelige ressurser ved tidskritiske hendelser (nærmest i tid), uavhengig av hvilken kommune brannstasjonen ligger i. I disse generelle sentraliseringstider understreker jeg at det er ingen signaler eller tanker om å rokke ved lokal forankring og tilstedeværelse av brannmannskaper i den enkelte kommune. Den ressursen som våre lokale brannfolk utgjør gjennom sitt engasjement og tilstedeværelse er avgjørende og gull verdt for den enkelte innbygger. Jeg tar av meg hatten for evne og innsatsvilje som utvises under øving og reelle hendelser året rundt. Brannvesenet håndterer en rekke ulike oppdrag gjennom hele året, og en av våre store utfordringer er å finne nok ressurser til timeverk for å øve tilstrekkelig på bredden av dette. ØABV har 153 mann ansatt i Beredskapsavdelingen på hhv heltid (31) og deltid (122), og totaliteten i dette utgjør stor slagkraft og mye kompetanse i hele vårt distrikt.
Investeringsplaner for kjøretøy/materiell og økonomi til styrking av kompetanse (mer tid til øving blant annet) er et gjentatt tema for ØABV sammen med sine eiere (kommunene). Vi er opptatt av å ivareta alle kommunene i vårt samarbeid, og blant annet Åmli har fått mye nytt utstyr, samt oppgradert kjøretøyparken siste året med en nyere VW røykdykkerbil. For eksempel kan nevnes nytt utstyr til overflateredning, ny pressluftkompressor, infrarødt varmesøkende kamera, røykdykkerbekledning, overtrykksvifte mm.

Alvorlig melding
I tillegg skal det investeres i tankbil i henholdsvis Risør og Åmli i 2018. Dette er en kjent sak som har stått på investeringsplanen i flere år, og som er kjent hos alle mannskapene. Det er også riktig at vi i mellomtiden, frem til anskaffelse av disse tankbilene, byttet ut den gamle tankbilen i Arendal med den enda eldre tankbilen i Åmli. Dette ble gjort etter at begge de gamle tankbilene var taksert og vurdert på verksted. Tankbilen i Åmli var vurdert til å være i dårligst forfatning, og denne ble solgt som utrangert. Om brannvesenet skal investere ytterligere i snøscooter eller ATV i Åmli eller på de andre brannstasjonene, vil avgjøres i dialog med kommunene, hvor selvsagt økte investerings- og driftsutgifter er en del av det store bildet.
ØABV er gjennom hele året ute på små og store hendelser. I 2017 ble våre brannmannskaper totalt sett utalarmert på 1109 hendelser. Som et eksempel kan nevnes forrige ukes artikkel om snøscooterulykken, hvor Bjørnbakk og barnebarnet gikk gjennom isen på Esbuvatn. For nødetatene er dette en svært alvorlig melding, som setter store styrker i sving. God beredskap er heldigvis ikke tuftet på flaks, og innsatsen ble koordinert i sann-tid mellom etatene. Luftambulansen gjorde seg klar for take-off, koordinert med redningsdykkere fra Arendal som kjører mot Åmli – samtidig som brannmannskapene i Åmli rykker ut klargjort for overflateredning. Et Seaking helikopter fra Rygge ble også rutet mot Åmli gjennom hovedredningssentralen. I tillegg er naturligvis både ambulanse og politi alarmert og på vei. Redningskjeden er et imponerende apparat og jeg mener at både vi og innbyggerne er best tjent med utvidet samvirke og samarbeid for å løse stående beredskapsoppdrag. Heroisk innsats fra Bjørnbakk som klarer å holde seg flytende i isen, kombinert med god og slagkraftig beredskap i alle etater, gjør at denne hendelsen også heldigvis ender godt.
Dersom det er riktig at politisk og administrativ ledelse i Åmli nå signaliserer et ønske om å trekke seg fra brann-samarbeidet i Østre Agder, så regner jeg med å få høre dette gjennom andre kanaler enn Åmliavisen. Jeg mener helt klart at alle våre 7 kommuner er best tjent med å fortsette det nå 10 år gamle samarbeidet innen brann og redning.

 

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.

Eksplosiv brann i uthus

Et uthus brant ned til grunnen under en eksplosiv brann på Selåsvatn lørdag morgen. Huseieren fikk i seg noe røyk da han i all hast skulle redde to hester ut av bygningen.

Brannvesenet klarte gjennom en iherdig innsats å hindre at innhuset også ble slukt av flammene.
Uthuset ligger rett ved Fv. 415, i nabolaget til tidligere Nylund Landhandel. Flere dager etter brannen steg det fortsatt røyk opp fra de forkulla ruinene.

Vegårshei brannvesen
Kurt Egil Bjorkjendal er utrykningsleder ved Østre Agder Brannvesen stasjon Vegårshei. Han forteller at alarmen gikk klokka 06.40 lørdag morgen.
Siden stasjonen på Vegårshei i følge GPS`en befant seg nærmest brannstedet, var det de som fikk beskjed om å rykke ut.
Bjorkjendal opplyser at de rykka ut med elleve mann, brannbil, tankbil og mannskapsvogn.
– Da vi kom fram til Selåsvatn var uthuset fullstendig overtent. Det stod flammer ut fra veggene, sier han.

Tomt for folk og dyr
Mannskapene fikk beskjed om at det ikke lenger befant seg folk eller dyr i bygningen. De kunne derfor konsentrere seg om å redde innhuset, som ligger noen få meter unna.
– Vi spruta vann på veggen for å hindre at gnistregnet skulle antenne innhuset, mens resten av mannskapene konsentrerte seg om uthuset. Vi kunne dessverre ikke hindre at bygningen brant ned til grunnen, forteller han.
Øyenvitner er imidlertid sikre på at også innhuset hadde blitt flammenes rov, dersom det ikke hadde vært for innsatsen til brannvesenet.
Det oppstod ekstra dramatikk på grunn av gnister fra en elektrisk kabel ved uthusveggen.
– Strømmen ble kutta av folk fra Agder Energi, sier han

Ukjent brannårsak
Bjorkjendal opplyser at de også fikk hjelp fra tankbilen til Åmli. brannvesen. Siden de ikke klarte å finn noen lokal vannkilde, måtte mannskapene kjøre til Nelaug for å etterfylle tankbilene.
Uthuset ble i følge Bygdeboka ”Bind III Vimsbygd”, satt opp i 1943. Den nåværende eieren har brukt det som hestestall de siste årene og oppbevarte fire vogner og en god del utstyr i bygget.
Både politi og ambulanse rykka ut sammen med brannvesenet. Politiførstebetjent Solveig Aanonsen forteller at huseieren fikk noe røyk i seg da han i all hast skulle redde ut hestene. Mannen ble sendt til sykehuset for observasjon, men skrevet ut søndag.
Aanonsen kan ikke uttale seg om brannårsaken. Denne vil nå bli etterforska på vanlig måte. Politiet har rutinemessig sperra av branntomta.