Fylkestro på grønn skolesatsing

 

 

Biozin går videre med planleggingen av bioråoljefabrikken på Simonstad.
-Det er helt sinnsykt og en ny tid for Åmli, sier ordfører Reidar Saga til avisa. Nå vil opposisjonen i fylkestinget gi 1,5 mill til grønt skoletilbud. Jan Kløvstad (V) tror på et enstemmig ja!

LES OGSÅ : Åmliskog kan bli den nye olja

Første biozinfabrikk skal bygges i Åmli 

Drømmen om Biozinfabrikk


Av Camilla Glad
DEN GRØNNE BYGDA: Det er tidlig morgen på rådhuset i Åmli, ordfører Reidar Saga åpner døra med en stort smil, han har grunnlaget i orden.
70 nye arbeidsplasser
Det har vært en lang ventetid, men et viktig slag er vunnet. Biozin Holding AS har tatt beslutningen om å fortsette planlegging av en bioråoljefabrikk i Åmli. Den er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner. Planen er at den skal i drift i 2022. Foruten 70 nye arbeidsplasser på fabrikken, vil beslutningen nå føre til flere hundre arbeidsplasser under klargjøring av tomt og bygging av fabrikkanlegget. Ny vei mellom Simonstad og Hovdefjell, i tillegg til opprustning av veinettet, ikke minst opprustning av jernbanen mellom Nelaug og Simonstad. Bekreftelsen vil bidra til store endringer i skogbruket. Åmli krever dermed sin plass i det grønne skiftet.
-Dette er helt sinnsykt, det er en ny tid for Åmli, sier ordfører Saga som sitter i den lilla stolen inne på sitt kontor, med åpne armer forteller han om prosessen.

Bærekraftig
Han visste, de visste – at Preem, som er Sveriges største petroleumselskap, skulle ha et viktig møte 14.november og det var en spent ordfører som kastet seg på telefonen etter møtet, men ingen ville si noe – ikke sikkert, ikke ennå. En drøy uke etter, 22.november, hadde Biozin sitt styremøte, heller ikke da fikk ordføreren den endelige beskjeden han hadde håpet på. Men mandag kveld da ordføreren var på vei for å gratulere Åmli bygdekvinnelag med markeringen av 80-års jubileet, sprakk nyheten internt og involverte i prosessen delte sin fortjente bløtkake med påfølgende glad-oppslag tirsdag. Samme kveld sendte Fylkeskommunen og fylkesordfører Gro Bråten ut sine gratulasjoner og pressemelding.
-Det var først og fremst en vanvittig lettelse, jeg har hele veien hatt trua på dette og vi har vært mange i Åmli som har kjent på positiviteten, men vi har blitt vant til utsettelser. Når de nå har sagt ja til å bruke 250 millioner kroner på neste fase, er det blitt meg fortalt at man svært sjelden ikke også går for neste steg, sier ordføreren.
For prosjektets bærekraft og lønnsomhet har blitt bekreftet.
-Vi må nå ha fokus på å være ambassadører for dette prosjektet videre, og allerede nå har ringvirkningen begynt å komme. Hele Agder har stor interesse for dette og hele landet begynner nå å ane hva som faktisk skjer på utviklingssiden i Åmli. Det er stort, sier ordføreren.

GRATULERER: Det er ikke et bryllup, men fylkesordfører Gro Bråten hadde med seg gratulasjonskake fra Åmli bakeri til kommunestyret i Åmli. Her får ordføreren en raus gaffel krem som tegn på partnerskapet med fylket. Tomta der selskapets første biozinfabrikk skal ligge, eies av alle de 8 kommunene i Østre Agder, fylkeskommunen og AT Skog. De har gått inn med omlag 23 millioner kroner i aksjekapital i selskapet Jordøya Tomteutvikling AS. Biozin har nå besluttet å gå inn med 250 millioner kroner i neste fase, det hele er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner og kan sette Åmli i senter av det grønne skiftet lokalt.
GRATULERER: Det er ikke et bryllup, men fylkesordfører Gro Bråten hadde med seg gratulasjonskake fra Åmli bakeri til kommunestyret i Åmli. Her får ordføreren en raus gaffel krem som tegn på partnerskapet med fylket. Tomta der selskapets første biozinfabrikk skal ligge, eies av alle de 8 kommunene i Østre Agder, fylkeskommunen og AT Skog. De har gått inn med omlag 23 millioner kroner i aksjekapital i selskapet Jordøya Tomteutvikling AS. Biozin har nå besluttet å gå inn med 250 millioner kroner i neste fase, det hele er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner og kan sette Åmli i senter av det grønne skiftet lokalt.

Regionplan med skog
Han berømmer Aslak Brekke og John Salve Sigridnes for å fronte prosjektet inn i den kommende regionplanen.
-Når man nå satser på blått kompetansesenter langs kysten, er det naturlig å se for seg et grønt kompetansesenter i Åmli. Fylket har brukt regionplanen 2020 som en bibel, men det er essensielt viktig å få på plass satsing på skog i den fremtidige regionplanen. Slik det ser ut på utkastene – har vi nå lykkes med å posisjonere oss og gjøre Åmli synlig, mener ordføreren.
Han tror man vil se enorme ringvirkninger av den lokale biozin-satsingen.
-Vi ser for oss at andre interessenter vil benytte seg av denne satsingen, drømmen er å få på plass en produsent av massivtreelementer i umiddelbar nærhet av vårt store sagbruk med jernbanespor inn på tomta. Bygging med tre må ta over for betong for å møte klimakravene, her skal vi posisjonere oss, mener ordføreren.

Eventyrlig aktivitet
Hva har arbeidet prosjektleder og daglig leder for tomteselskapet, Tarald Retterholt sin pådrivningskraft hatt å si for prosjektet?
– Tarjei har vært kjempeviktig, en dreven mann som har gjort en kjempejobb sammen med saksbehandler og administrasjonen, med å blant annet forberede saken slik at alle kommunene valgte å være med på satsingen, nå er også AT skog inne i tomteselskapet, sier ordføreren.
Anbudspapirene skal ifølge Saga sendes ut før jul. I løpet av første del av neste år skal man klargjøre tomta.
-Vi har ikke mer enn tiden av veien før det begynner å skje ting her, sier ordføreren. Det legges opp til døgnproduksjon ved Biozin-fabrikken hele året gjennom. Bioråoljen skal kjøres med tankbil fra Simonstad og skal raffineres videre hos Preem i Göteborg.
Satsingen innebærer et stort løft for alle som driver med skogdrift i Agder og Telemark.
-Det blir en eventyrlig aktivitet på Simonstad og antall vogntog med tømmer inn til Jordøya vil dobles når den nye fabrikken står der, sier ordføreren.

Sysselsetting
Klokka tikker mot 10, og inn kommer Tine Sundtoft som er påtroppende fylkesrådmann i Agder og fylkesordfører Gro Bråten med gratulasjonsbløtekake fra Åmli bakeri. De er her for å orientere kommunestyret om regionplan Agder.
-Først vil jeg gratulere Åmli så mye med den store avgjørelsen i forhold til Biozin, sier Bråten som også er nestleder av fellesnemnda i Agder fylkeskommune.
Bråten og Sundtoft forteller at vi i 2040 vil være dobbelt så mange på 80 pluss som vi er i dag, og at vi vil bo tettere og tettere, de benevner det som «tøffelavstand».
Vi er nødt til å tenke på dette når vi setter utviklingsmålene, sa Sundtoft.
Aust Agder har den laveste sysselsetningen i landet med 61 % og det er helt øst i Agder, det er verst.
De forteller at veien mot regionplan 2030, er basert på FNs bærekrafts mål og at det er tre gjennomgående perspektiver; Klima og miljø, levekår, likestilling, inkludering og mangfold. Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser. De fem hovedsatsingene er transport, kommunikasjon, attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter. Verdiskapning og bærekraft, utdanning, kompetanse og kultur.

Levekårsutfordringer
Men allerede i 1993 kom «Surt liv på det blide Sørland» som omhandlet helse og levekår i Agderfylkene.
-Utfordringene er ikke noe nytt, dette har vi vært kjent med lenge, sa Sundtoft.
Men det er altså nå fylkeskommunen skal lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i dette partnerskap mellom stat, fylke og kommuner. Det ble snakk om kvoter, utslipp og klimamål, ladestasjoner og skogbruk. Man skal satse, iverksette tiltak for å stoppe drop-out og bruke NAV midlene annerledes. Det er store mål. For når de eldre stadig blir flere, er det enda viktigere å hindre unge i å falle utenfor arbeidslivet.
Åmli er en av kommunene som har LOS-tjeneste, som er nevnt som et av virkemidlene for å hindre drop-out.

Fagskole
-Da man bebudet arbeidet med regionplan 2030 var vi i Åmli veldig bevisste på å få skog inn i planen. Skog må inn som en aktiv bidragsyter i det grønne skiftet og vi går nærmest i bresjen for dette på Agder. Når man nå bygger nytt i Agder, må fylkeskommunen være bevisst på at alt kan bygges i tre, sa Saga som også forventet at riksvei 41 ble en satsing.
-Fylket må også støtte opp om og lage en infrastruktur som gjør distriktene bedre, sa han.
Men da ordføreren snakket om nasjonal fagskole som går på tre i Åmli, der både Bergene Holm og AT Skog har varslet et behov i forhold til etterutdanning av bransjen, fikk han mild motbør av påtroppende fylkesrådmann.
-Dere bør samarbeide og ha dialog med fagskolen i Grimstad rundt Biozin-satsingen og se på hva man kan bygge og få lærerne opp hit. Det tror jeg vil bli en raskere vei mot målet enn å få til en nasjonal fagskole her i Åmli, sa Sundtoft.
-Vi har tett dialog med Grimstad, men mitt poeng med nasjonal fagskole her, er at man mangler det i dag, svarte Saga.

Teori
Det var mange politikere i Åmli kommunestyre som tok til ordet mot «kystens krav på kaka»
-Dere vil knytte mest mulig til kysten, med minst mulig transport. Vi skal bo tettere, men å stappe oss inn i en blokk der folk får elektrisk sykkel, det tror jeg ikke funker så bra på bygda, kom det fra vararepresentant i Åmli kommunestyre, Tallak Askland.
Han mente også at man måtte ta skjea i en annen hånd når det kom til yrkesutdanning.
-Mange dropper ut av skolen, men de som ikke er så skoleflinke må få mer praktisk fag. Men mange har ikke evner til å lese mye teori, vi må tilbake til yrkesfaglig utdanning slik at de som ikke har sterke teoretiske evner, likevel kan skaffe seg et fagbrev. På den måten vil flere bli kvalifisert for jobb. Vi må få opp fagkompetansen innen bygg og anlegg, slik som det er nå får vi mer arbeidsinnvandring fordi vi ikke har fagfolk selv. Yrkesutdanning uten for mye teori tror jeg er veien å gå, sa han.
Sundtoft medga at man burde se på innholdet i yrkesfagene.
-Det har kanskje vært litt for teoretiske noen år, sa hun.

Agders Provence
– Regionplanene retter seg for mye mot kyst og innland, men vi tilhører et mellombelte som krever sin spesielle oppmerksomhet – slik at vi blir noe annet enn bare et dragsug mot kysten med lokomotivet Kristiansand og Arendal, for Agder er litt tredelt. Vi må ivaretas med de ressursene vi har, og ikke som ressurser for det blide Sørlandet, for da blir vi ikke blide da, kom det fra Anne Tone Aanby (Sp).
-Vi blir også tvunget inn i enorme innkjøpsordninger som hindrer oss å handle lokalt, mente Olav Eppeland (Sp).
Men Sundtoft tok også til motmæle.
-Jeg oppfattet ikke at jeg sa at alle skulle flytte til kysten. Og vi er ett Agder, det er her vi har felles tilhørighet. Vi må bort fra uttrykket Sørlandet. Variasjoner skal synliggjøres og derfor trenger vi innspillene. Ingen tenker at Åmli skal kjøpe inn masse elsykler, men alle må bidra med det de kan for fellesskapet. Jeg tror det er uheldig å låse seg i gammel retorikk og la dette bli en by mot land-sak. Det vil ikke gagne noen. Mellombeltet i Agder er vårt svar på Provence, med spennende produkter fra lokal ost til hjortefarmer. Det er slike satsinger vi må få frem slik at folk drar hit og ikke ut, sa hun.

Grønt skoletilbud
Tirsdag denne uken fikk Åmli støtte fra både Høyre, Frp, Venstre og Pensjonistpartiet. De fremmet et felles budsjettforslag i fylkesutvalget, der ett av punktene var 1,5 millioner kroner for å etablere et nytt desentralisert/nettbasert fagskoletilbud i Åmli. Vi får tak i Jan Kløvstad (V) rett før behandlingen av saken og spør; Hvorfor mener du dette er viktig, og hvordan ser du for deg at dette forslaget blir møtt videre i budsjettet?
– Den kunnskapen arbeidsfolk i Åmli viser kvar dag på Bergene Holm er grunnsteinen i det arbeidet vi vil vere med på. Når det nå kjem eit stort og viktig miljøprosjekt med biodrivstoff på Jordøya i tillegg, er eit fagskoletilbod i Åmli ein fantastisk sjanse til å gi folk både arbeid, stadig fornya kunnskap og sikre og langsiktige arbeidsplassar i bygda. Eg var saksordførar i fylkestinget da vi vedtok å gå inn med pengar til tomtekjøpet for biozinanlegget, og eg har også hatt gleda av å følge utviklinga heilt sidan eg som ung gut var med på Jordøya og såg dei første tømmerbilane kome inn på nyetablerte Nidarå Trelast. Eg var stolt da eg høyrte partileiar Trine Skei Grande trekke fram den nye etableringa som eitt av dei beste eksempla på framtidsretta nyetablering under Venstres landskonferanse nylig. Når vi nå saman med Høgre, Framstegspartiet og Pensjonistpartiet legg fram forslag om fagskoleundervisning i Åmli, har eg tru på at vi får eit samrøystes fylkesting med på det. Fylkestinget var så godt som samrøystes for biozinsatsinga, vi er samrøystes om utbetring av vegane til og frå Åmli både i budsjettet for 2018 og truleg nå også for 2019 og framover. Og eg trur på like stor og kontruktiv semje om å opprette fagskoletilbodet, sier Kløvstad til Åmliavisa.

– Det handler kun om Åmli

Det handler kun om Åmli nå, sier direktør i Biozin Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

I midten av desember kommer Teknisk Ukeblad med følgende på nett; Her skal det bygges nytt anlegg for biodrivstoff. I 2019 skal et demoanlegg for biodrivstoff basert på råvarer fra skogen stå klar.

Konkurranse ?
For det er Statkraft og Södra som går sammen om å bygge et demonstrasjonsanlegg for annengenerasjons biodrivstoff, skriver selskapene i en pressemelding. Anlegget skal ligge på tidligere Tofte Celluloses anlegg på Hurumlandet. Byggingen av dette anlegget skal etter planen begynne allerede i februar.
I utgangspunktet skal demoanlegget ifølge Teknisk Ukeblad, basere seg på råstoff fra skogsindustrien. Det skal imidlertid også være mulig å bruke annet biologisk nedbrytbart materiale i prosessen. Så vi lurer på, hva har dette å si for Åmli. Kommer den første fabrikken hit, eller ikke?

DIREKTØR:  F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.  Foto; Camilla Glad.
DIREKTØR: F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.
Foto; Camilla Glad.

Tror på fabrikk
Vi plukker opp telefonen og tar en prat med ordfører Reidar Saga.
– Det er slike spørsmål vi også har stilt oss, men jeg frykter ikke for dette anlegget på Hurumlandet. Slik jeg forstår det, er dette et pilotprosjekt og kvanta vi snakker om her vil bli i svært liten skala hvis man sammenligner med det som er planlagt i Åmli. Jeg kjenner ikke inngående til dette, men Reidar Bergene Holm har tidligere uttalt at han har lite sans for planene mellom Tofte og Statskraft, hevder Saga.
– Hovedproblemet her er at det blir sjøbasert. Jeg vet ikke om man tenker seg virke inn fra Vestlandet med båt, men jeg vet at det har vært store lokale protester, uttaler Saga videre til Åmliavisa.
– En trussel for Åmli eller ikke?
– Nei. Jeg ser ikke på dette som en konkurranse når det er tenkt som et pilotprosjekt. Jeg tror de skal teste en teknologi og at det blir i en liten skala. Eller for å si det slik. Direktør Lars Frode Askheim har uttalt at dette vil bli en dråpe i havet i forhold til hva som er tenkt produsert i Åmli, sier Saga.
Tror du det første anlegget kommer i Åmli?
-Det første storskala-anlegget, ja! svarer ordføreren klokkereint.
Men når?
-Vi vet ting som vi ikke kan snakke om ennå. Men de er i gang med å planlegge fabrikk på tomt, vi jobber også for fullt for å være klare til en endelig investeringsbeslutning faller, slik at vi kan være parat til å sette igang den dagen de begynner på tomta. Det er fremdrift hele tiden og jeg får sterkere og sterkere tro på dette prosjektet for hver dag som går, men vi er utålmodige etter et svar på den endelige investeringsbeslutningen, sier Saga.

Åmli all the way
I midten av november skrev Business Wire at Criterion Catalyst Company LTD (CRIUK), som er et globalt teknologi selskap eid av Royal Dutch Shell, at en FEL-2 lisens for IH2 teknologi som konverterer biomasse til flytende drivstoff, ble tildelt Biozin Holding AS (BZH).
Bergene Holm AS og det svenske oljeselskapet Preem AB har forent krefter og det er ifølge Business Wire deres intensjon å realisere en fullskala bio produksjon i Norge gjennom Biozin Holding AS. Det står også at dette stedet etter planen skal være her, ved siden av eksisterende sagbruk i Åmli.
Vi tar kontakt med direktør i Biozin, Lars Frode Askheim og spør;
– Vil fabrikken på Hurumlandet utfordre planene i Åmli?
-Det utfordrer ikke, jeg vil heller si tvert imot. Vi applauderer en situasjon der andre også har vilje til å satse. Men dette er ikke sammenligningsbart når det gjelder størrelse planlagt i Åmli, det er en helt annen skala det er tale om her lokalt, svarer Askheim.
Men når kan man forvente en endelig investeringsbeslutning i Åmli?
-Innen utgangen av september i år skal vi ha svar, først da kan vi si noe om hva konseptstudiet vi nå er inne i viser, sier han.
Dette konseptstudiet Askheim henviser til skal avdekke om fabrikken vil koste det de har tenkt, for å si det enkelt.

Utålmodig
-Vi må ha tid til å gjøre dette skikkelig, for vi vil ikke bruke 2-3 milliarder på ingenting. Jeg skjønner at alle er utålmodige, det er jeg også. Men det ville vært fjollete å være optimist uten å vite noe konkret, jeg har levd for lenge til å være det, ler han.
Men Askheim er også tydelig på, at får de svar før. Ja, da får også Saga & co svar tidligere.
-Konseptstudiet vil vise om kostnadene blir slik vi har estimert, hvis det blir mye dyrere enn forutsett må vi ta en ny runde på hva vi skal gjøre.
Men kan du svare på om den første fullskalafabrikken vil komme i Åmli?
Vi har ingen planer om å endre på dette bildet før vi er ferdige med konseptstudiet. Og jeg kan si at jeg ikke har blitt svakere i troen enn det jeg var da vi begynte med arbeidet. Det handler kun om Åmli nå. Vi hadde jo ikke fortsatt å bruke penger på dette hvis vi hadde planer om noe annet. Jeg håper det kan gi en viss trygghet til innbyggerne som lurer, avslutter han.

 

Første Biozinfabrikk i Åmli?

SITUASJONSBILDE: F.v. Stortingsrepresentant for Vest-Agder, Gro Anita Mykjåland (Sp) som er ordfører i Iveland og 1.-kandidat for Aust-Agder. Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim i det han entrer rommet.

 
Når vet vi egentlig om Åmli trekker det lengste strået om den første Biozin-fabrikken?
– Hvis jeg er heldig, så har jeg svar til deg i løpet av september, sa administrerende direktør, Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

Som vi allerede vet, planlegges det fem produksjonsanlegg i Sør-Norge. Hvert anlegg forventes å ha en årlig produksjon på 120.000 m3 biozin og 35.000 tonn biokarbon. Ett av dem, kan havne i Åmli.

Eventyrfabrikken
Forrige mandag fikk 1. kandidat for Aust-Agder, Gro Anita Mykjåland ( Sp) omvisning på sagbruket av direktør Johan Mørland sammen med varaordfører Margit Smeland ( Sp).
– Det er første gang jeg er her, men det er ikke tvil om at Bergene Holm er en viktig arbeidsplass, jeg har også sett at dagens tømmermenn kjører joysticken, sier Mykjåland.
Hun er tydelig på at næring bør legges der den har sitt naturlige utgangspunkt. Det er godt nytt for Åmli.
Lars Frode Askheim som er direktør i Biozin ankommer sammen med ordfører i Åmli, Reidar Saga. Han snakker om klima, om den grønne tankegangen, om skiftet. Om kommunens velvillighet, og om tall.
Tidligere har Bergene Holm gjort rede for at de bruker ca 1,1 mill. kbm sagtømmer pr år. Halvparten av avvirkningen blir sagtømmer, og det genererer omtrent 1,1 mill. kbm masse-/energivirke. De produserer også 0,5 mill. kbm biprodukter fra trelastproduksjonen. I tillegg kommer grener og topper. I dette regnestykket genererer Bergene Holm AS alene, i følge selskapet selv; 1,5 – 1,7 mill. kbm råstoff til biodrivstoffproduksjon. Det er teoretisk tilstrekkelig råstoff til 2 Biozin-fabrikker. Regjeringen har satt en målsetting om 8% innblanding av avansert biodrivstoff i 2020. Biozin AS vil etter det de selv uttaler, på sine 5 anlegg produsere 600 mill. liter. Og hvis disse tallene stemmer, er de alene i stand til å dekke regjeringens målsetting om 8 % . innblanding av avansert biodrivstoff med god margin.
Men så er det altså spørsmålet om hvor de skal sette første spadetak på disse fabrikkene. For der og da, vil det suse trailer på trailer hver eneste halvtime.
– Det kommer til å bli en eventyrfabrikk og en enorm aktivitet, sier Askheim.

OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.
OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.

Rammebetingelser
Men det handler om rammebetingelser, uforutsigbare sådan. Og krav man kanskje ikke helt hadde sett for seg.
Tilskudd fra Enova faller for eksempel inn under EØS-avtalens regler om statsstøtte.
– Vi sier ikke at vi skal gjøre oss avhengig av almisser, men man bør legge til rette og gjøre det lettere for næringen, sier Askheim som etterlyser politiske grep i en behovsfase, og han vil bli kvitt skatt på fast inventar.
– Vi tror ikke på å skatte ihjel næringslivet, skyter Mykjåland inn.

Første spadetak
De er alle enige om rammevilkår som skal sikre langsiktighet, for da kommer også investeringsviljen. Men hva man vil, og hva man får til er to ulike ting. Men tilbake til førstekandidaten.
– Jeg er veldig inponert både over politikerne i Åmli og hvordan de har fremmet dette prosjektet lokalt, sier Mykjåland. Hun kommer også med et valgløfte.
– Hvis jeg kommer i regjering skal jeg jobbe knallhardt for Åmli og Aust-Agder slik at de kan komme på banen med dette fantastiske og fremtidsrettede prosjektet som Biozin er, lover hun.
Og når får vi et tydelig svar på om den første fabrikken kommer i Åmli?
– Hvis jeg er heldig, så kommer den i løpet av september, svarer Askheim.
Sier du det samme til alle de aktuelle fem stedene?
– Nei, det er ikke alle som har like bra tekniske grunnforhold som Åmli, noen steder tar det lengre tid, svarer han.
Men et konkret svar på om Åmli trekker det lengste strået om den første fabrikken, vil og kan Askheim kanskje ikke gi oss, ennå.
Så får vi se om septembermåned bringer er ja til norsk Åmli-skog på tanken. Eller om det tar lengre tid.

Fra Åmli til USA

Elling Torfinn Tveit som er innehaver av  Odeltre DA i Åmli har fått en underlig bestilling. Bergene Holm har blitt spurt om de kan levere et kvanta sagspon til USA. Men amerikanerne vil ha spon fra lautrær som skal brukes i et testanlegg for utvinning av biozin. Dermed gikk bestillingen videre til Herr Tveit som nå sørger for at spon produsert i Åmli snart fraktes videre med fly til statene.

Sagmester Elling Torfinn Tveit – eller Lelle som han bare kalles blant venner – har fått mange rare bestillinger opp gjennom åra. Men denne slår alle rekorder. Han ble bedt om å skjære i filler noen flotte lauvtrestokker til sagspon. Det var nesten som å be en folkemusiker om å knuse fela. Bestillinga kom fra kollegaen på det noe større sagbruket litt lengre sør i kommunen.

Sagspon av lauvtre
Direktør Johan Mørland ved Bergene Holm avdeling Nidarå spurte om Odeltre DA kunne levere noen kubikkmeter sagspon av lauvtre på kort varsel.
– Det var en mildt sagt en underlig bestilling. Tanken streifa meg at det hadde rabla for mannen. Men jeg vet at Johan er en fornuftig kar som har full kontroll, forteller Lelle.
Vi sitter godt og varmt inne på kontoret i det vesle saghuset på Stigvassmoen, omgitt av et rikt assortement reservedeler, plankebiter, manualer og øreklokker. Det lukter deilig skog, sagmugg og harpiks. Lelle smiler med øynene, mens han skjenker kaffi fra termosen.
For er det noe Lelle har sans for, så er det nettopp en god historie. Og denne er utrolig god.

 
Planlegger biozin-fabrikk
Men først må vi gå litt tilbake i tid. Lesere av Åmliavisa er kjent med at Biozin AS, som er et heleid datterselskap av Bergene Holm AS, vurderer å etablere en fabrikk for produksjon av biodrivstoff på Jordøya. De planlegger fem store produksjonsanlegg rundt om i landet og Åmli kan få det første.
Akkurat nå jobber Åmli kommune med å stable på beina et eiendomsselskap som eventuelt skal leie ut en ferdig opparbeidd tomt til Biozin AS. I denne prosessen snakker vi noen titalls millioner og delikate forretninger på høyt plan.
Den 3. november i fjor var ordførere og rådmenn i Østre Agder samla til informasjonmøte på Jordøya. Her fikk den celebre forsamlinga en grundig orientering om planene av industrileder og gründer Reidar Bergene Holm.
Han kunne fortelle at biozin baserer seg på en patentert teknologi som er utvikla av det multinasjonale selskapet Shell. Produksjonen pågår nå i laboratorier og testanlegg.
Råstoffet til biozin er biologisk restavfall og alt som vokser i skogen. Kvister, topper, kratt, sagspon og bark. Alt dette skal kunne brukes til utvinning av biozin.
Og det er her våre to lokale sagmestere kommer inn i bildet.

Råstoffprøver til testanlegg
Johan Mørland forteller til Åmliavisa at Bergene Holm avdeling Nidarå ble spurt om de kunne levere et kvanta sagspon og bark til USA.
– Disse skal brukes som råstoffprøver i et testanlegg for utvinning av biozin. Leveransen er i uke åtte og prøvene skal sendes med fraktfly til USA, forteller han til Åmliavisa.
Siden sagbruket på Jordøya er storprodusent av gran- og furuplanker, kunne Johan hente ubegrensa mengder sagspon fra disse treslagene, fra sitt eget lager. Det samme gjelder barken.
Men det var verre med sagspon fra lauvtre. Her måtte han søke hjelp hos kollegaen på Stigvassmoen.

Stolt av håndverket sitt
Lelle er veldig stolt av håndverket sitt. Han håndplukker tømmerstokkene og betjener kunder som er villige til å betale litt mer for planker av kjerneved og spesielle dimensjoner.
Resultatet er at Odeltre siden starten i september 2000 har hatt mange krevende og prestisjefylte oppdrag.
Det var for eksempel Odeltre som leverte kledning til Rådhuset i Åmli og Stine Sofie Senteret i Grimstad. Lelle har også fått bestillinger på planker som skulle se ”gamle og stålne ut” fra Dyreparken i Kristiansand.
Alt dette handler kort sagt om å utøve et håndverk.

Villig til å hjelpe
– Derfor hoppa jeg ikke i taket av glede over bestillinga fra Bergene Holm. Jeg er her for å lage planker, ikke sagspon. Sagspon er et slags avfallstoff fra skjæringa av planker, kommenterer han med et lurt glimt i øyet og fortsetter like humørfylt:
– Men man må være villig til å yte service, når kunden har et ønske, uansett hvor rart det skulle være. I dette tilfellet var kunden attpåtil en kollega som leder det andre sagbruket i Åmli.
Lelle har vanligvis ikke så mange lauvtrestokker på lager. Men tidligere i vinter fikk han tilfeldigvis inn et stort parti med alm, ask, lind, bjørk, eik og or fra Tvedestrandsområdet.
– Det var bare flaks at jeg hadde så mye lauvtre inne. Her var det blant anna noen stokker som jeg ville skjære til gråor-panel. Dette er nemlig noe av det flotteste og mest eksklusive man kan få av panel, forteller han.
Så det var altså med blanda følelser han starta opp med produksjon av sagspon, i stedet for planker.
Lelle har to medhjelpere på saga, nemlig Fred Kristiansen og John Helge Haugland. De brukte tre dager på å forvandle haugen med lauvvirke til støvende fersk sagspon.
Vel, alt ble ikke pulverisert. For å beholde fingrene inntakt, måtte han spare en tynn, liten trepinne i midten av stokken.
– Hvis det er noen som har bruk for blomsterpinner, så er det bare å komme. Jeg har akkurat bygd opp et solid lager, humrer Lelle.
– Var det et vanskelig oppdrag?
– Nei, ikke vanskelig, men kanskje litt kjedelig, svarer han.

”Sydenstrand” på Jordøya
Sagsponen ble straks kjørt ned til Jordøya. Her hadde man klargjort en tom lagerhall på størrelse med en tennisbane. Hele gulvet ble fylt opp med et tynt lag sagspon. Johan Mørland tok Åmliavisa med på en guida tur til hallen.
Siden sagspon ligner på sand, kunne de hele minne om en sydenstrand uten vann og blå himmel. Men varmt er det i alle fall. 71,1 grader celsius for å være nøyktig. Johan forklarer at denne temperaturen er nødvendig for å drepe små dyr og bakterier.
– Mattilsynet krever nemlig at sagsponen blir tørka og varmebehandla, før vi kan sende den til USA, sier han.
I et anna bygg ligger bergene Holms egen sagspon av gran og furu, til tørking, sammen med barken.

To gode kolleger
Leserne vil kanskje stusse på at de to sagbrukene er villig til å hjelpe hverandre på denne måten. Man skulle kanskje tro at Bergene Holm og Odeltre var erkrivaler i samme bransje. Men det stemmer ikke.
Johan forklarer at de betjener hvert sitt segment av markedet. Bergene Holm høster fordelen av stordrift, standardiserte mål og konkurransedyktige priser. Odeltre hjelper kunder som har spesielle ønsker.
Lelle er enig i dette. Det gode samarbeidet strekker seg også til utnyttelsen av tømmerbiler og funksjonærer i AT Skog.
Når nye drifter planlegges, hender det at skogbruksleder Trond Saga blinker ut noen spesielt store trær som er øremerka Odeltre, mens tømmerbilsjåførene har begge sagbruk i tankene når de er ute på oppdrag.

– Får enorm betydning
Direktør Johan Mørland kan selvsagt ikke uttale seg detaljert om planene til Biozin AS. Dette er noe som andre avdelinger i konsernet jobber med. Men han er villig til å komme med noen generelle betraktninger:
– Ja, jeg tror det er en relativt god sjanse for at det kan komme en biozin-fabrikk til Åmli. I så fall blir det rene eventyret. Fabrikken kan få enorm betydning for hele regionen, sier han.
Johan bruker nettopp sagspon for å illustrere ringvirkningene. Sagbruket på Jordøya produserer årlig cirka 80.000 lauskubikkmeter sagspon. I dag er det ikke noe marked for denne i Norge. Bergene Holm må derfor eksportere til Danmark, Tyskland og England, uten muligheter for å kunne høste noen særlig fortjeneste.
Biozin-fabrikken kommer på nabotomta og vil kunne ta i mot hvert eneste fnugg med sagspon.
Så gjenstår bare det store spørsmålet: Vil vareprøvene fra Åmli egne seg til produksjon av biozin?
I fremtiden vil bilene kanskje kjøre på sagspon fra Lelle og Johan. Fascinerende greier!

 

Forhandler om Biozinfabrikk

Biozin AS og Åmli kommune er nå i pågående forhandlinger, men Biozin har ikke bestemt seg om det første annlegget skal ligge i Åmli. Men kommunen er forbredt på å investere mange millioner.

I styremøte i Østre Agder i Arendal forrige fredag informerte ordføreren om Biozin, men han hadde lite nytt å komme med. Mandag denne uken var det duket for nye forhandlinger mellom kommunen og Biozin AS, og etter det avisen kjenner til har en del punkter vært oppe til debatt. Slik det ofte blir i store avtaler. Ordføreren selv uttalte i samme styremøtet at ; « Vi fikk tilbake en ugjenkjennelig avtale, da advokatene hadde sett på den.”
Nå skal det imidlertid gå mot en løsning.

Avventer avtale
-Det ser ut som vi får en avtale begge parter er fornøyd med, sier ordfører Saga til Åmliavisa etter forhandlingsmøtet.
Hva betyr det?

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.