Åmli krever sin plass i historisk idrettsbok

Vi må aldri glemme, heter det. I boken «Fra hav til hei» – en fortelling om idretten i Aust-Agder som gis ut i anledning 100 års feiringen av Aust Agder idrettskrets, er Åmli slettes ikke glemt. Bygda har en sterk idrettshistorie.

GULL: Dristugs juniorlag tok NM-gull i Askim i 1990. ALLE FOTO ER HENTET FRA BOKEN: v/billedredaktører: Olav Ulltveit-Mo og Tore Knutsen.
GULL: Dristugs juniorlag tok NM-gull i Askim i 1990. ALLE FOTO ER HENTET FRA BOKEN: v/billedredaktører: Olav Ulltveit-Mo og Tore Knutsen.

Av Camilla Glad
Boka tar for seg idrettsutviklingen i fylket fra norrøn tid og fram til i dag. Boken er skrevet av dr.art. og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Agder, Nils Martinius Justvik. Boken utgis i forbindelse med 100 års markeringen av Aust -Agder idrettskrets og fusjoneringen med Vest Agder idrettskrets i 2019. Lanseringen fant sted i Grimstad forrige uke.

TIL HØYESTERETT: Odd R. Jørgensen er tegner i boka. Tegningen over illustrerer det giftige forholdet mellom den borgerlige idrett og arbeideridretten i Åmli.
TIL HØYESTERETT: Odd R. Jørgensen er tegner i boka. Tegningen over illustrerer det giftige forholdet mellom den borgerlige idrett og arbeideridretten i Åmli.

Foregangskvinne
Suverene Aslaug Solheim, er tittelen på stykket viet talentet for både friidrett og volleyball. Bare 16 år gammel ble hun første gang norgesmester- i volleyball med Dristug. Åmli hadde fra slutten av 1930-tallet vært et sentralt område for volleyball, dette har på ingen måte endret seg. Denne kvinnen med styrke og sin spenst var også med i et annet mesterskap i 1946, nemlig NM i volleyball. Da ble Solheim etteranmeldt til uttakingsstevne foran EM i friidrett og uten spesialtrening og på gummisko hoppet hun 5.24 og tok norsk rekord! Det fantes ingen idrettsplass i Åmli i mellomkrigstiden, men området ved Elvarheim, der Aslaug vokste opp kunne brukes. I det første norgesmesterskapet for kvinner, som ble arrangert på Skytebanen med Grane som arrangør sommeren 1947 satt Åmlikvinnen kretsrekord på 100 m på 13,3. Hun ble spesielt innbudt til Aust Agder Friidrettsting i 1947 og mottok Gullmerket for sitt resultat i lengde uten tilløp med 2,68.

Åmlitreffen
1960-tallet var en endringstid for volleyballspillet og det var strid om det skulle være innendørs eller utendørs volleyballidrett. Innendørsforkjemperne vant, men til tross for dette ble det spilt utendørs NM til og med 1971 og svanesangen for utendørs NM foregikk i Åmli.
Dristug hadde ikke våget å kvalifisere seg for toppnivået i volleyball, hadde det ikke vært for planene om bygging av ny gymnastikksal ved sentralskolen i Åmli, og det var lagleder Ommund Kløvfjell som sørget for at høyden i hallen ble 7 meter, det åpnet for satsing på alle nivåer. Dristug fikk også tre sesonger i den ypperste divisjonen.
Det var de tre Dristug medlemmene, Sigurd Kløvfjell, Ivar Fossen og Arild Håkedal som la planen for en sommerturnering i Åmli på begynnelsen av 70-tallet. Formålet var å gjenskape humoren, atmosfæren og de sosiale sidene ved utendørsturneringenes tid. Åmlitreffen ble en suksess og den største volleyballturneringen i landet. Alt ble utført på dugnad, i og for den gamle ånden. Det sørget for et solid økonomisk fundament.

NY GENERASJON: Jostein Olimstad og Jetmund Berntsen ble slått av ungfolene Robin Bergheim og Lars Tveit Retterholt.
NY GENERASJON: Jostein Olimstad og Jetmund Berntsen ble slått av ungfolene Robin Bergheim og Lars Tveit Retterholt.

Volleyballbygda
Juniorlaget for jenter i Dristug vant NM i 1990, og i 1993 klarte de det igjen. Gro Solveig Kateraas er en av spillerne som nevnes i boken for sin hoppserv, og de fine, tekniske detaljene. Utover på 1990 tallet vokste interessen for sandvolleyball og i Åmli ble dette en god «attåtnæring» for volleyballspillerne. Første NM ble også vunnet av Dristugs Gro Solveig Kateraas og Marit Erlandsen. Senere bidrar de to elitespillerne Jetmund Berntsen og Jostein Olimstad til videreutvikling av volleyballidretten i bygda. Eliteserien er et faktum i 1999 og de blir på topp frem til 2004. Ingen klubb i Agder har hatt lengre periode i tet. Olimstad og Berntsen sørger også for at nye stjerner fødes inn i den stolte tradisjonen. Åmli får mange å bli stolte av. Boken nevner noen.
Anders Mol, i august 2018 tar han og makkeren sin fjerde strake turneringsseier i verdensserien i sandvolleyball. Han bærer fortsatt Dristug-merket på brystet. Frida Berntsen og Emilie Olimstad kvalifiserer seg først til EM, og tar deretter bronse i Ungdoms OL i 2018. Lars Retterholt fra Åmli og makker går også rett til topps i sandvolleyball under NM-uka i Stavanger i 2018. Siden 2014, har Dristugs gutter og jenter sørget for 15 gull i nasjonale mesterskap.
Tore Flottorp, som var treneren til eliteserielaget på begynnelsen av 2000 tallet hadde muligvis rett da han uttalte at kontinuiteten hadde blitt ivaretatt dersom Åmli hadde fått landslinje for volleyball på den videregående skolen. Men mange baller har gått gjennom lufta siden den gang.

FROGNERPARKEN: Hilde Volleyballjentene fra Åmli i Frognerparken i 1946. Aslaug Solheim er nummer 6 fi andre rekke fra venstre.
FROGNERPARKEN: Hilde Volleyballjentene fra Åmli i Frognerparken i 1946. Aslaug Solheim er nummer 6 fi andre rekke fra venstre.

Eneste kvinne
Åmli er ikke og var ikke, bare volleyball. Boken tar også opp andre stjerner.
På 1930 tallet vinner Dristug-gutten Halvor Strand sykkelrittet fra Arendal til Kristiansand, overlegent. Det var også tidlig et godt friidrettsmiljø i Gjøvdal, og i 1953 vinner Gjøvdal kongepokalen. I Åmli er fotballaget «Fart» toneangivende på slutten av 1920-tallet. Lokalt leier klubben «Paradis», like innenfor Epletveit-saga. Åmli hadde også den gangen, kvinner det sto stor respekt av: Det første fjellmannsløpet gikk fra Mo i Vegårshei til Homme skole i Treungen. Palmesøndag i april 1936 er det kun mannlige deltagere som stiller til start for å fullføre 40 kilometer med 5,5 kg i sekken gjennom kupert terreng. I 1939 stiller én eneste kvinne til start. Ingebjørg Skeimyr fra Åmli gjennomfører. Hun deltar også året etter sammen med 84 menn, da er det tre kvinner med – og hun tar førsteplassen. Etter krigen ble kvinnene nektet å delta i løpet. Olav Måmoen er en annen mann fra Åmli som utmerker seg, han viste tidlig gode trakter i friidrett. I 1927 gikk han til topps i NM i 10 kamp og tok kretsrekord. Noteringene hans i tresteg og i diskos, sto fortsatt som en bauta 30 år etter.

BRAGD: OL-jentene Emilie Olimstad og Frida Berntsen representerte Åmli i Ungdoms-OL og kom hjem med bronse rundt halsen.
BRAGD: OL-jentene Emilie Olimstad og Frida Berntsen representerte Åmli i Ungdoms-OL og kom hjem med bronse rundt halsen.

Klassedom
Den største og strieste kampen mellom den borgerlige idretten og arbeidsidretten knytter seg til Åmli og Dristug, dette fikk også nasjonale følger og oppmerksomhet. Kampen mellom klassene var skarp, «noko lå å ulma». Vi skal til ekstraordinært årsmøte 30.september. Året er 1932. 30 medlemmer stemmer mot, 23 er for at Dristug skulle gå fra medlemskap i Landsforbundet til medlemskap i AIF. Det hele gitt til høyesterett og striden sto om hvem som hadde rett på Dristug-navnet, idrettsanlegg og eiendomsrett til materiell. Det ble boikott, det ble bittert og det ble langvarig. Klassedommen falt. Det borgerlige mindretall vant frem og fikk alle rettigheter til klubben og arbeidsidrettslaget måtte skifte navn. Valget falt på Varde.
Åmli er viet gjennomgående plass i praktboken ført i pennen av førsteamanuensis Justvik. Boken er interessant, krydret og innsiktsfull. Den er skrevet med varme for idretten. Justvik, som var en habil volleyballspiller i sin ungdom, har fortsatt høyden i sine fingerslag på trykk.

NORGESMESTER: Gjøvdals norgesmestere fra 1953.
NORGESMESTER: Gjøvdals norgesmestere fra 1953.

Historisk plass
Vi spør forfatteren hva han mener Åmli-folk har hatt å si for idrettshistorien og mangfoldet i fylket?
– Åmli-idretten er et gjennomgående fenomen i boken. Noe av det første som nevnes er at i 1895 ble Dristug dannet som idrettslag – det første idrettslaget på landsbygda i Aust-Agder. Det var skiidrett som var utgangspunktet, men siden ble andre idretter inkludert i repertoaret. Friidrett var en av disse, men forholdene lå ikke helt til rette. Som i resten av fylket stod det dårlig til med idrettsanlegg. Dette forhindret ikke at Olav Måmoen i 1927 ble norgesmester i ti-kamp, da som medlem av Kristiansand Idrettsforening. Omkring 1930 forsvant Måmoen fra landet og utdannet seg til både lege og tannlege. Men Åmli-bygda, forteller hans sønn, lå ham så lenge han levde tett til hjertet.
De sterke politiske spenningene i det lagdelte samfunnet Åmli var gjennom mellomkrigstiden skapte grobunn for splittelse i idretten. Den såkalte «Dristug-saken» gikk helt til Høyesteretts Kjæremålsutvalg. Arbeideridrettslaget tapte kampen i rettsinstansene, men i den aktive idretten vant laget: 1930-tallet ble på mange måter en blomstringstid, og i arbeideridrettskretsen for Aust-Agder ble Dristug med Kristian Blødekjær og Godtfred Lorentsen sentrale.
Nettball, eller volleyball, ble introdusert gjennom arbeideridretten og Åmli ble i nasjonal målestokk et viktig område for denne idretten helt fra starten. Volleyballspillet ble sett på som en typisk kvinneidrett, men etter hvert kom også guttene med. Gjennom etterkrigstida har volleyballspillet vært den store idretten i Åmli, og begge kjønn har vært helt i norgestoppen i flere perioder. I 2018 har flere fra volleyballmiljøet steget opp på europeisk toppnivå, sier Justvik.

I HØYDEN: Tore Fiskvatn i aksjon.
I HØYDEN: Tore Fiskvatn i aksjon.

Takker lokale kilder
I arbeidet med boka trekker Justvik fram to bøker av Scott Aanby – 100-årsboka om Dristug og 50-årsboka om Aust-Agder Volleyballkrets – begge mye benyttet for å få fram Åmli-idretten. – Bildene som var benyttet i bøkene lå ikke lett for hånden. Historiker-kona til Scott, Anne Tone, visste råd. Etter litt leiting på loftet ble absolutt brukendes bilder brakt fram i lyset til stor glede for bokas billedredaktører Olav Ulltveit Moe og Tore Knutsen. Oppfordringen til Åmli-folket er å få alt godt stoff om idretten i bygda, både skrift og bilde, til deponering på Kuben i Arendal.
For de siste tiårenes volleyballhistorie har flere lokale, kunnskapsrike mennesker blitt utfordret til å bidra. Ingen nevnt, ingen glemt, avslutter Justvik.

 

Les også leder om idrettshistoren lokalt i papirutgaven

Batterijegere tok fylkesseier

4A på Åmli skule har vært noen skikkelige batterihunder. De er nå kåret til  fylkesvinner i Aust-Agder med 372 kilo innlevert miljøgift!

-De har gjort det veldig bra i Batterijakten 2017, og har samlet inn 372 kg batterier til gjenvinning, forteller lærer Kjersti Fossing til Åmliavisa.

Over 20 kilo hver
Og det er ikke så rart at de er best i hele fylket, for tar man utgangspunkt i elevtallet har 4 klasse i Åmli gjort en formidabel innsats og kan skryte av 20,67 kg per elev. Og det er ganske så mye det!
Inne i klasserommet sitter en svært så aktiv gjeng, de har virkelig gått fra dør til dør og jaktet batterier.
-Vi teipa alle pluss polene altså, ellers kan det jo ta fyr, sier Anders engasjert.
– Ja, vi gikk rundt og fikk folk til å levere batterier til oss, Multicom og Euronics ga oss en hel kasse, utbryter Antonie.
For ifølge barna var det bare velstand når de var ute og jaktet.
– Vi gikk nede i bygdas, banket på og spurte dem: Har dere noen batterier, forteller Linda Aideen. – Ja, mammaen min la ut på facebook og så kom både lærere og de som jobber på rådhuset med batteriet, smiler Stian.
– Etter vi hadde teipa alle batteriene så lagde vi en bever, forklarer Paw Eh Ku.
– Jeg og Javad gikk opp Århuskleiva og vi hadde ikke fått de stoffposene vi skulle samle inn i da, men de første som fikk besøk hadde heldigvis pose til oss også. De ble så glade da vi kom, og skuffa over at de hadde kasta noen. Først så trodde de vi skulle selge batterier, men vi skulle jo samle inn, smiler Rolf.

Gjøre Norge bedre
Og på spørsmål om hvorfor de samlet inn disse batteriene, har Vilde et klart svar; fordi de forurenser vel!
-Ja, for de er laget av sånn stoff som forurenser naturen, skyter Javad inn.
Og er det formålet, å sørge for at naturen forblir som den er?
– Nei, smeller det fra Anders: Det er å få den ennå bedre. Det er helt forferdelig hvordan mennesker holder på noen ganger med naturen, utbryter han.

Hemmeligheten
– Når vi skulle samle batterier inn på Tveit så var mamma med, og så plutselig smalt det og da dukka vi, for hun ble redd. Men det var bare en kinaputt og de ga oss batterier, forteller Sebastian.
-Der vi kom hadde de akkurat kastet en haug i søpla, men de gikk vi og fikk opp, smiler – Linda Aideen.
Lærer Kjersti er veldig imponert over elevene sine og hun har hatt det litt vanskelig innrømmer hun, for hun har visst at klassen var fylkesvinnere i 1 uke nå.
– Hvaaaaa, har du visst det i en uke, roper klassen.
– Ja, men jeg fikk beskjed om at det ikke var lov å si ennå, forklarer Kjersti.
Så okay da, det fikk gå.

Innsektshotell og drivhus
I premie fikk de heder, ære, ble fylkesvinnere og rent konkret vant de også et insektshotell og et drivhus med både jord og frø. – Nå får vi først se hvor stort det er og lage en plan på det. Jeg må bare si at jeg synes de har vært kjempeflinke, men skal si vi er litt lei av å teipe alle de batteriene, men vi fikk faktisk litt hjelp av 1.klasse til det, avslutter læreren med et bredt fylkes-seiersmil.

Gode miljøvaner
I løpet av Batterijakten 2017 har mer enn 12.500 fjerdeklassinger samlet inn nærmere 80 tonn brukte batterier til gjenvinning. Batterijakten er en skoleaksjon i regi av Miljøagentene, hvor målet er å skape gode miljøvaner og engasjement rundt gjenvinning og resirkulering.
-I Norge er vi gode på å gjenvinne elektronikk. Likevel er det mye småelektrisk som havner i søpla. Målet er å endre holdningene til forbrukere av batterier og annet småelektrisk. Gjennom å engasjere barn, engasjeres igjen foreldre og lokalsamfunn til å ta ansvar for gjenvinning i hverdagen. Det som er fint med Batterijakten er at det er en lavterskelaksjon, som på en lett og håndgripelig måte gir alle fjerdeklassinger mulighet til å bidra til et bedre miljø og øke sitt miljøengasjement, sier Rasmus Norsted i Miljøagentene.