Donerte 1,2 mill til Åpos

Åpos har fått en pengegave på 1.250 000 kroner. Midlene skal gå til velferdstiltak for de eldre. Nå skal alle brukerne og de ansatte komme med forslag på hva pengene kan brukes til. Sydentur og sanserom er aktuelle forslag.

Enhetsleder Laila Nylund smiler fra øre til øre bak kontorstolen. Åpos fikk tidligere i år en raus pengegave på over 1 million kroner. Det er Olav Nordstrøm som har donert pengene. Årsaken er at hans avdøde kone, Marit Lillemo kommer fra Åmli. Han ønsket å gi noe tilbake til Åmlisamfunnet i tråd med sin kones ønske.
I desember overrakk Nordstøm gaven og ordfører Reidar Saga tok imot på vegne av Åpos og kommunen.

Fra Åmli
-Hun bodde på Homan og både hennes foreldre og hennes bror var brukere her. Olav har uttrykt at han ønsket å gi noe tilbake til kvileheimen, vi er svært glad for generøsiteten som kommer brukerne våre til gode, sier Nylund.
Det er nå satt ned et styre og man har utarbeidet vedtekter for bruk av pengene. Det er valgt to brukerrepresentanter, i tillegg til to fra kommunen. Pengene skal gå til aktiviteter til de som bor på Åpos.
– Midlene skal brukes på trivselstiltak, og vi har utvidet vedtektene til å gjelde for de 12 omsorgsboligene og de 4 serviceboligene i tillegg til de 11 pasientene vi har på kvileheimen, altså alt innenfor det som man kan betegne som «Åposkroppen, sier Nylund,
Hun ser for seg mange gode tiltak pengene kan brukes til.

Sydentur og sanserom
– Ved hjelp av disse midlene kan vi dra på turer, ja kanskje noen til og med har lyst til å dra på sydentur, smiler Nylund.
– Vi har også ønsket oss en bil, men jeg tror kanskje det er mer fornuftig og heller betale taxiregningen de gangene vi skal på tur, isteden for å ha en fast bil med alle utgiftene det vil innebære, sier hun. Noe annet enhetslederen har tenkt på er et sanserom.
– Et rom fylt med gamle ting med møbler, symaskin, bilder, bøker og gamle kjøkkenmaskiner. Et sted de kan sette seg ned for å mimre, eller kanskje bare et hjørne de kan gå forbi og tenke tilbake. Ikke minst er det kanskje noen eldre som har spesielle ønsker til underholdning som kunne komme midt i uka eller i helgene. En ny bålpanne og gode pledd til utearealet er en annen ide.

Ber om forlsag
Nylund sender nå ut et brev til alle ansatte og alle brukere, der det bes om forslag til gode tiltak pengene kan brukes på.
– Pasientgruppen varierer og det er derfor viktig å få høre hva de ønsker seg. Når forlagene kommer inn vil det bli behandlet i styret, sier hun og legger til; Det er også viktig å tenke langsiktig, slik at vi ikke bruker opp alle pengene med en gang.

Kunstner og omsorgsperson
Marit Lillemo var født og oppvokst i Åmli. Hun døde etter sykdom i juli 2011. Lillemo ble gravlagt i Botne kirke. Olav Nystrøm var gift med Marit i nesten 49 år, og de hadde kjent hverandre i om lag 55 år. Lillemo var en aktiv dame, hun hadde mange jern i ilden- ikke minst et atelie hjemme. Hun deltok i mange kommunale utstillinger og hadde også en premiebutikk, var aktiv i foreningslivet og var også leder i Nordre Vestfold lokallag av NFPU. Hun brant særlig for de psykisk utviklingshemmede. Nå får hun være med å gi tilbake til bygda hun vokste opp i, ved doneringen Nordstrøm nå har gitt til Åpos.
– Dette kommer til å komme mange eldre til gode i bygda, vi er svært glad for denne arven, avslutter Nylund.

Budsjettsprekk på 1,3 mill

Enhetsleder Laila Nylund sa det bare rett ut. Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å få en budsjettsprekk på 1,3 millioner.

Jeg hadde ikke pengene i fjor heller. Jeg har prøvd ulike metoder for å få det til å gå, men nå viser det seg at adferden er blitt verre, det er ikke håndterbart, sier hun.

Tvangsvedtak
For det som fortsetter er utfordringene ved skjermet enhet i Åmli. Nylund har hatt et krevende år. Det er blitt foretatt tvangsvedtak på en pasient ved avdelingen. Situasjonen har gradvis tilspisset seg. Vedkommende har vært voldelig ikke bare mot ansatte, men mot andre medpasienter på skjermet avdeling.
-En uholdbar situasjon, at vedkommende har vært voldelige mot personale er en ting. Men når det går utover andre medboere er det ulovlig. Vi har økt bemanningen for å beholde tilliten. Men vi står i en situasjon vi ikke helt klarer å håndtere, sa Nylund åpenhjertelig til politikerne mandag.

Økt bemanning
Og de har prøvd, både gjennom tiltaksplaner, pasientmøter, via tilsynslege, og i dialog med Fylkesmannen i forhold til tvangsvedtak. Pårørende har fått fortløpende informasjon.
-Vi har ikke anledning til å bruke tvangsvedtak når vedkommende ikke er til fare for seg selv, men til fare for andre. Økt bemanning har vist god effekt, det er en trigga situasjon men kontrollert. Og adferden går ikke ut over medpasientene nå, kommenterte Nylund.

Vil skape trygghet
-Vi har nå en ny pasient, og det er utfordringer knyttet til håndtering av en pasient som er utagerende samtidig som vi skal skape trygghet for den nye i en tilvenningsfase. I Åmli har vi vært skånet for slik problematikk tidligere, men nå har vi fått den i bøtter og spann. Men pårørende må føle at beboerne er trygge hos oss, sa Nylund.
Men det koster å bemanne opp.
– Hvis dette fortsetter, vil jeg få en budsjettsprekk på 1,3 millioner, sa hun.

Faglig kompetanse
Nylund ønsker også å styrke den faglige kompetansen til de ansatte i forhold til utagerende adferd.
-Å sende 10 stykker på demenskurs er småpenger i forhold til budsjettsprekken, sa Hilde Smeland, Ap.
-Kompetanseheving er nyttig på sikt, men det løser ikke det akutte situasjonen. Slik jeg har skjønt det er det ikke uvanlig at demente kan bli utagerende. Men vi kan ikke ha en situasjon der andre medpasienter blir angrepet. Vi er nødt til å finne en løsning, uansett hva det koster, sa Margit Smeland, Sp.

Fikk forståelse
-Vi har ikke HMS lovverket på pasienter, men på ansatte, kommenterte Nylund som var glad for forståelsen til politikerne.
– Målsetning må være at alle de 10 ansatte det er snakk om skal få kurs. Halvparten kan få kurs inneværende år, og muligvis andre halvparten i 2017, sa ordfører Reidar Saga.
Samtlige politikere mente informasjonen som kom frem under orienteringen, ikke kvalifiserte til lukket møte.
-Vi jobber så godt vi kan for å løse situasjonen sammen, det er ikke lett for noen, sier Nylund avslutningsvis til Åmliavisa.

FAKTA: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.

Forekomst av demens:
• 17 % hos personer i aldersgruppen 80-84 år
• 31 % hos personer i aldersgruppen 85-89 år
• 40 % i aldersgruppen over 90 år

Kilde: Helsedirektoratet