Frida og Emilie sikret OL

STOLTHET: -Disse to flotte jentene fra Åmli, kvalifiserte seg denne helga til Ungdoms OL i Argentina. I Finalerunden i Østerrike, kjempa dei 16 beste nasjonene om 5 plasser til OL. Jentene var fantastiske, og presterte på meget høy klasse gjennom heile turneringa, skriver landslagstrener Jetmund Berntsen til Åmliavisa. Han har også sendt dette bildet.

Emilie Olimstad og Frida Berntsen kvalifiserte seg til Ungdoms-OL i helgen.

 

Søndag ble det offentlig, og en stolt Jostein Olimstad skrev følgende på facebooksiden sin som offentlig innlegg:
-Veldig stolt av disse to nabojentene fra Århuskleiva i Åmli som i løpet av helga har sørget for at Norge kan sende ett sandvolleyball-lag til ungdoms-OL i Argentina i oktober! Takk til coach Martin Engvik. Jetmund Berntsen og Toppvolley Norge. Dere har vel strengt tatt hatt litt innflytelse på utviklingen til disse to”
Våre ”egne” Frida og Emilie har spilt volleyball helt siden barneskolen og er begge tungt, arvelig belastet med familier som spiller ballidretten. Begge har spilt i Dristug volleyball i flere år.

Vant med to
Emilie Berntsen og Frida, Olimstads vei til ungdoms-OL begynte allerede i 2017 med første kvalifiseringsrunde.
-Jentene spilte en seks nasjoners turnering på Kypros og vant alle kampene i turneringa og avsluttet med en klar finaleseier mot England, forteller Jostein Olimstad til Åmliavisa.
England og Norge kvalifiserer til runde to som de to jentene deltok i.
-I kvalifiseringsrunde to finner vi 16 lag, hvor de fem beste ville kvalifisere seg til ungdoms-OL. Russland og Nederland var favorittnasjonene. Norge kom i pulje med England, Østerrike og Italia. Vi vant med to, men tapte knepent mot Italia, forklarer Olimstad.

Kvalifisert
Men, tross tap ble det puljeseier og de to Åmli-jentene gikk dermed rett til kvart. I kvartfinalen møter de to Nederland og vinner overraskende 21-13 21-13. Med seier i kvart var de allerede kvalifisert. I semifinalen møter de storfavoritt Russland. De var nær ved å vinne første sett, men tapte 24-22. Andre settet vant Russland klart. I bronsefinalen spiller de svært jevnt mot Spania, men Spania trekker det lengste strået og vinner 2-1, summerer Olimstad.

Veien videre
Det blir en hektisk sommer. Frida og Emilie kommer til å spille mye hver for seg.
-Dette henger sammen med at Emilie også er blitt seniorlandslagsspiller i sandvolleyball og skal debutere i verdensserien på seniornivå. Nå skal de først spille Norgestour hver for seg. Så skal begge delta innendørs med juniorlandslaget i EM-kvalifisering i Romania. Emilie drar rett videre til Portugal, når de andre drar hjem, for å spille World tour i Espinho. Derfra går turen videre til Sveits for å spille femstjerners world tour. U22-EM i Latvia står deretter for tur, noe storebror Martin også skal være med på. Frida skal spille flere Norgestourer med ulike makkere samt u 18 EM i Tsjekkia. Ungdoms-OL er først i oktober, så fra midten av august er de sammen på skole på toppvolley. Nå er det viktig å understreke at jentene først og fremst har sørget for at Norge skal delta i ungdoms-OL, men det er ingen garanti for at det er de to som spiller. Men de har nok lagt inn en god søknad, avslutter Olimstad.

Skjøt av seg jeksel under Nordisk og kom på pallen

En kompistur, et NM Nordisk. En haug med våpen. En taxitur, et bilhavari og en mann som har fått tilnavnet ”Pumpehagla” etter at han skjøt seg til en tredjeplass under press-skytinga. At han skjøt ut en jeksel i prosessen, får man bare tåle når man er fra Åmli.

Fredag 1.juni.
De skal til NM Nordisk jaktskyting i Hemnes, et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus med litt over 700 innbyggere.

MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet...
MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet…

Spetakkel
To Åmli-drenger med navnene Ben David Berås «Benna» og Arne Hægestøyl har planlagt turen lenge, dette skal bli gutta på tur og kos. Masse trening, masse skyting, masse gøy!
Men det skal bli spetakkel, massevis.
Benna kommer via Danmark, han har vært på samling med jobb. Det er Arne som skal plukke kompisen opp på veien. Men han kommer ikke, det tar tid. Veeeldig lang tid føler Benna.
Men Arne står fast. Rettere sagt har bilen takket for seg og følgelig stoppet inne i Opera-tunellen. Det er midt i rushtrafikken, Arne kommer seg ikke ut av bilen en gang og køen bare baller på seg med hissige fredagsfolk som vil hjem, og der sitter han. Midt i plomma. Dette er artig.
PIP PIP!
Benna åpner tekstmeldingen fra Arne.
F… i h…, bilen har stoppa. I Operatunellen.
Du kødder?
Nei.
Mens Arne venter på Viking, venter Benna på taxi. Det er kø, kø, kø overalt. Og Benna må ut med en høvding bare for å komme seg til kompisen.
Men nå skal de leie bil, alt kommer til å ordne seg. Dette går så bra, de er på tur og greier!
Men det går ikke bra, det går ikke i det hele tatt. For akkurat nå, akkurat i dag er det ikke en forbanna leiebil å oppdrive i hele Oslo. Er det mulig da?!

PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.
PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.

Tungt bevæpnet
To Åmli-menn, står nå midt i sentrum av hovedstaden med haugevis av våpen og ammunisjon i bagger og vesker. De har selvfølgelig med seg alt for mye. Skal de dra hjem nå da eller, de kan jo ikke det. De skulle jo kose seg!
Gutta ser på hverandre, det får bli taxi til Hemnes da vel. Og så begynner forhandlingene mellom ett stykk taxisjåfør og to Åmli-karer som veit og prute. Regninga på 3700 blir kutta ned til 2500, dermed forlater både våpen, ammunisjon og gutta storbyen og setter kurs mot tettstedet i Akershus. Det blir en storslagen entré på Nordisk, de er de første som ankommer i taxi… muligvis, noensinne.
Men her er det tett mellom smilene, ikke minst vennskap under samme interesse-paraply. Og gutta boys får låne bil, dratt på butikken og lavvoen settes opp i rekordfart. Men denne øvingen de skulle bedrive, kunne de i hvert fall bare «drite i», for det tar sin tid å få motorstopp og lete etter leiebil som ikke finnes. De to drar straka veien til leirbålet og slår seg rett og slett på flaska. Natta kommer og går, for Benna snorker så høyt at han må bruke hørselsvern sjølv.

TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.
TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.

”Pumpehagla”
Lørdag og søndag er det alvor. Fire grener. Stillestående på rådyr 100 meter unna, fem skudd liggende, tre sittende, to stående. Rifleskyting på løpende elg blir det også, og 10 skudd stående. Men både Benna og Arne skyter seg bort, det går ikke så bra. Men Arne havner likevel på en 79 plass totalt.
Nordisk Trap. 25 duer slynges ut – og Benna og Arne skal plaffe ned så mange som mulig. Så er det klart for øvelsen «skeet», nå kommer duene fra ulike vinkler, og de kommer fort. Det er krevende.
På kvelden blir det presskyting.
Nå er det slik at våre to menn fra Åmli er rifle-folk, og det der med leirdue-skyting er nytt for dem begge. De har hatt en ettermiddag med øving heime, that`s it. Det er ikke fritt for at de andre gutta ler i skjegget når Benna kommer travende med sin pumpehagle. Han er den eneste på hele stevnet som har det. Arne har med sin halvautomat og det er følgelig kun de to som må plukke hylser, de andre «proffene» har ejektor som fanger opp tomhylsene.
Men så er våre gutter fra Åmli, og når press-skytingen starter skyter de begge bra, og Benna pumpehagler seg formidabelt og rett inn i finalen, og jaggu ender han ikke på pallen også med en tredjeplass. Han får tilnavnet «pumpehagla» på bruket, og nå har latteren gått over til hvisking. Det der var f… ikke gæli!

Bajas tar bronse
Brannmesteren i Åmli drar seg i skjegget han ikke har og tenker at det er helt innafor å være den eneste med pumpehagle til en 3000-4000 kroner mot folk som har våpen i 1-200 000 kroners klassen, som har øvd og øvd. Og der kommer bajasen fra Åmli som har øvd èn gang og tar 3.plass. Ja, han kan leve med det. Arne skyter også veldig godt på haglebanen med noen og tjue av 25. De blir akseptetert over hele linja.

 
Lam i kjeften
Men det er også en pris å betale for å skyte heftig, sjukt mye og tett. For Benna skaut rett og slett av seg hele jekselen og er for øvrig «heilt lam i kjeften». Men tannlege til side, duoen må først hjem, og heldigvis er det en bobil-kar på stevnet fra Arendal som forbarmer seg over dem, og gir dem skyss til Fiane. Men det går selvfølgelig ikke knirkefritt, for på vei inn til en veikro blir det muligvis litt feil beregning av svingen på denne bobilen som dermed dreiser inn i baken på bilen foran. Arne og Benna ser på hverandre baki bobilen og begynner å le, skal det da aldri ta slutt?
Men på Fiane blir de heimtekne av Benna`s kvinnfolk og både våpen og menn kommer i hus. Benna ringer tannlegen, men det er ferie og kø. Du kan komme om 10 dager, er beskjeden.
Det ble en dyr tur, den jekselen kommer vel ikke til å koste peanøtter heller…Nå planlegger Arne og Benna en ny tur til Drangedal og stevne på Kroken, for dette med leirduer mante til mersmak. Hvis han er riktig heldig kan han jo prøve å ta en jeksel til, noe må man jo bruke feriepengene på…

Feiret 50 år som artist på Vanntårnet

150 hadde tatt turen til Vanntårnet for å oppleve Anita Hegerlands markering av 50-års jubileet live.

IMG_1852

Steffen Jakobsen sine toner flyter utover den nystrigla plenen ved Vanntårnet. Omlag 150 publikummere har tatt turen i begynnende juni med et vær som bestilt. Kanskje nesten for bestilt, for det er ikke fritt for at svetten renner på både artister og publikum.

FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.
FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.

LES TILDLIGERE FORHÅNDSSAK HER

-Vil ha regn
-Nei, dette været er for mye av det gode, smeller det fra Lilleba Knudsen som er tidligere redaktør i Svalbardposten og Vanntårn-entusiast på sin hals.
-Nei, dette er ikke topp vær for meg, vi kunne godt hatt regn. Jeg fikk nok av 40 graders varme i Rio da jeg bodde der på 60-tallet, sier kvinnen som opplyser at hun fyller 89 år om seks måneder.
-Du holder deg godt!
-Jeg vet det. Bare spis mye fisk, vær utadvendt og vær glad i folk så holder du deg ung du også, sier hun.
Ved siden av Lilleba sitter Arne Martin Gimse og Dag Aanonsen, de ler høyt begge to.
Steffen Jakobsen får sine blomster og takk fra Tore Konnestad.
– De skal jeg si jeg har kjøpt på bensinstasjon og ta med hjem til kona, kommer det fra  Jakobsen som får sine smil med på veien. Det trekkes lodd og en EU kontroll, et blomstergavekort og en gratisbilett til neste begivenhet på Vanntårnet med Jørn Hoel 11.juli deles ut med humor. Det er bra stemning i sommerkvelden.

GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.
GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.

Fire generasjoner
På en benk litt lengre borte sitter en gild gjeng. Ingunn Venemyr Hansen, Otto Storbrua og Esben Ormshammer sammen med Tom Ivar Hansen.
-Det er vel nå vi skal blåse ut magen, ler Esben og Otto elger seg humoristisk innpå Ingunn som slår armen om ham og ler.
Vi ser Ingeborg Espeland som løper rundt, både hit og dit.
Så hvordan har det egentlig gått i dag?
-Alt har gått på skinner, det er flinke folk og de har gjort det så mange ganger at det er vel egentlig litt på autopilot, smiler Ingeborg
En som ikke er på autopilot, men høyt og lavt er barnebarnet Solveig. Og hva er vitsen med slike rosa øreklokker, det forstår hun ikke. Det må da være mye bedre lyd når man tar de av, skjønner de ingenting de eller? Nå kommer mormor også, og bak sitter mamma og dermed får vi fire generasjoner jenter der arven om Vanntårnet og engasjementet for lokalsamfunnet går i arv.
Men de har mange flere med seg, noe også Tore Konnestad tok opp fra scenen.
– Det hadde ikke vært mulig å få dette til uten alle de engasjerte som står på hele året for at dette skal være en plass vi kan møtes, sa han.
Rett før hovedattraksjonen, Anita Hegerland skal på får vi spurt Tore Konnestad hvordan han synes arrangementet går?
– Veldig bra, de er så drevne alle sammen. Jeg tror dette blir en knallkveld med allsang og en større opplevelse enn det de trodde da de kom, smiler han.

KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.
KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.

Allsang
-Jeg er veldig imponert over hva dere har fått til her midt inne i skogen, jeg tenkte et øyeblikk; har vi kjørt feil? Så åpnet det seg opp en liten perle, og det var her, sa Hegerland som mimret tilbake til den gangen hun ble oppdaget. I
1968 er Anita 7 år gammel og Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne.
Hun begynner kvelden på Vanntårnet med ”Hvis jeg var en fugl” fra hennes første singelplate fra 1969.
Hun fortsatte med ”Mitt sommarlov” og Schön ist es aut der Welt to sein. Det ble som forventet, både tett mellom minnene og allsangen fra de fremmøtte.

ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.
ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.

Ber kommunen investere i badepark

SYKKEL-LÅN: Rita har en tanke om å tilby gjestene sine en tur på en av de gamle syklene som står i bakgården. De trenger en kjærlig hånd, men se på denne tandemen, utbryter hun. Jeg synes folk skal få låne den, sykle i skikkelig feriefart på den Gamle Telemarksvegen. Ikke som de med kondomdress på hovedveien. De har ikke skjønt konseptet ferie. Det skal være litt humpete, for sånn er jo livet. De kan få seg en latterkule og komme tilbake hit for å spise is. Man skal slappe av og nyte på sommeren. Jeg vil at Åmli skal være en opplevelse. En god en, sier hun. 

I år tar hun over kiosken i badeparken og går for syklende matservering. Nå ber hun Åmli se til Tvedestrand, ikke minst åpne lommeboka for å få til en lignende badepark lokalt. En opplevelsesarena for familier hun mener vil øke tilflytting og besøk til bygda.

Vi entrer Waldemars Børs i Åmli der innehaver Rita Syvertsen drar ut en langpanne med hjemmelaget rabarbrakake. Hun er i full gang med forberedelsene for dagens åpning. Dette er også kvinnen som har sagt ja til å drive den mye omtalte badepark-kiosken, men før hun i det hele tatt begynner å snakke om den – renner ordene ut av munnen hennes, på både inn og utpust – med noen lattersalver krydret sånn inn i mellom.

Nattåpent
-Jeg må få folk opp hit! Noen folk er faktisk sure, fordi de ikke har visst om dette stedet. Jeg har jo holdt på i snart 8 år, men fortsatt får jeg gjester som har kjørt gjennom Gata i årevis uten å vite om meg. De utbryter; Og dette har jeg ikke visst om! Derfor tenker jeg nå å male en av syklene i bakgården, spraylakke den og male med litt selvlysende maling og henge den opp i et tre – som en slags veiviser. Tror du ikke det blir kult, spør hun og ler. Også du! Nytt av året er at vi har åpent hver eneste fredag i sommer frem til august, tenk det. Nattåpent i Åmli! Kommer det mange kan vi utvide tiden litt, og kommer det få skal vi jammen kose oss da også, sier Syvertsen som fortsetter: Det var så hyggelig sist fredag, og på landet der sitter alle sammen og så utvider bare bordet seg etterhvert. Sånt er så kos, sier hun.

 

Drømmen om Dj Friendly
En pinanofyr kunne hun godt ha tenkt seg, som kunne vært tilgjengelig der i bakgården og bare spilt det gjestene ville. Men det koster jo penger det også, reflekterer hun.
-Det som hadde vært skikkelig kult var jo å få han DJ Friendly (alias Erik Eriksson som har hatt tusenvis av lyttere på NRK. Red.anm.) som bor på Vegårshei på hemmelig adresse hit for å spille en natt. Med sin deilige house-groove hadde han vært unik og perfekt for bakgården vår her, stråler Rita som skravler i ett bankende kjør.
-Det å drive her i Åmli er en livsstil, men jeg liker det. Og hvis jeg blir litt sur og lei så går jeg bare inn på tripadvisor (nettsted med anmeldelser fra kunder på steder over hele verden. Red.anm.) og leser noen av anmeldelsene på stedet fra de utenlandske gjestene, nei det må du ikke skrive altså, ler hun høyt. Men litt sannhet er det i det likevel, for det koster å drive på et lite sted, men Syvertsen har ikke bare hjerte for bygda og bistroen hun og mannen driver med varme, hun har et tonn av ideer og ønsker for bygda fremover. Så vi penser samtalen over til badeparken. Hva skjer egentlig der nå, hva har du sagt ja til?

Sykkel-levert mat
-Vi skal ha åpent hver eneste dag i fem uker, uansett vær. Første åpningsdag er 25.juni. Jeg vil ha utleie av tennis racket og baller, volley og basket. Sørge for at både fastboende og turister kan velge mellom ulike aktiviteter. Tenk når en familie kommer hit til Åmli, de stopper innom, og kan benytte to flotte tennisbaner ved å leie utstyr i kiosken. Det handler om å skape et tilbud for barnefamiliene, sier hun.
Foruten is, brus og snacks i kiosken, tenker Rita å tilby badegjestene litt ekstra service.
-Altså når man ligger der og blir akutt sulten, så ser jeg for meg at gjestene kan bestille mat hos oss, og en av jentene som skal jobbe der i sommer (Amine og Luna – begge 14 år) kan ringe bort til meg, bestille – hente maten på sykkel og deretter levere det til gjesten som nyter sommersola i Åmli. På de dagene jentene skal ha fri, tar jeg turen bort. Alle gjester kan bestille mat, med unntak av mandag og tirsdag, for da er restauranten stengt.
-Men det er ganske kult å kunne ligge der og få en fersk kyllingsalat, byggrynsalat med biff og bacon, focaccia med kylling satay, eller en lun rabarbrakake og iskaffe fem ganger i uka, eller? spør hun og ser på meg med store øyne, og så ler hun litt igjen.

ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.
ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.

-Se til Tvedestrand
-Det handler om å tilby noe raust til de som kommer, skape en ramme for kos. Og når vi først snakker om det, har jeg et par ting til jeg vil si. For hvorfor i alle verden investerer ikke Åmli kommune i noen trampoliner man kan grave ned der borte. Hvorfor investerer de ikke i en badepark slik som i Tvedestrand?
Vi googler Tjenna Badepark som dukker opp på turistinformasjonen med sandstrand, masser av flyteelementer for hopp og gøy, kano og kajakk-utlån – der alt er gratis, og for alle! Åpent hver dag med kiosk og vester til lån. Her får dere folkehelse. Aktivitet, vanntilvenning og svømmeferdighet hånd i hånd opplyses det på nett. Parken skal ha hatt over 50 000 besøkende i 2017, og folk fra hele landet kommer. Tilbudet er et resultat av et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Tvedestrand kommune med finansiering fra Gjensidigestiftelsen.
-Vi trenger noe slik her, noe mer! Og vi trenger å satse på familiene. Hvor mange tror du ikke vi ville fått hit hvis vi gjorde litt mer ut av badeparken i sentrum? Vi kunne hatt utleie av kano og kajakk for de små. Kunne arrangert barnebursdager og laget til happenings, sier Syvertsen engasjert.

Flytte, og bo
-Se på skolen, det er helt tragisk for en lekeplass man har der oppe. Bruk penger på barn og unge her lokalt. På den måten vil folk kunne se at Åmli satser på familiene, det vil lokke flere hit. Åmli kommune forteller hele tiden at de vil ha folk til å etablere seg her, at de må skape tilbud. Min mening er, glem det Kulturhuset. Rust opp for barn og unge, lag opplevelser og tilbud som lokker. Som forteller at her i Åmli tar vi vare på barn og unge, sier Syvertsen.

ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager  uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.
ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.

Potensiale
-Det er et paradoks at sist jeg sjekket var det 19 hus til salgs her, da må man gjøre noe! Det er et varsku.
Jeg har fire barn, et barnebarn og snart blir jeg farmor også. Hvis man skal flytte til Åmli, er det barn og familier man må legge til rette for. Det er så mye større potensiale her i Åmli. Husbåtutleie langs elva for eksempel! Det er naturen vi har her i Åmli som er så fantastisk, man må våge å finne på noe for å få folk hit. Ellers drar de bare andre steder. Visit Wilderness er et firma som tilbyr gøyale aktiviteter som klatring, pil og bueskyting og villmarks aktiviteter til turister og de er flinke, men vi trenger et tilbud til barnefamiliene her i sentrum også, nok til at de drar hit – og ikke et annet sted. Man er nødt for å knuse noen egg for å lage omelett, jeg er så engasjert i at Åmli skal vokse, og det skal så lite som skal til, men skal vi ha tilflytting, må vi ha noe å klaske i bordet med. Man må tenke litt som i byen, større!

 

KULTURHUS: Hva blir prisen?

KULTUR: Z-i ETT er navnet på bygget. Nå skal vi snart få prisen på hva det vil koste å forlenge bygget til å også bli et Kulturhus. Det er mange meninger om hva man skal prioritere i bygda, og det er igjen duket for debatt. Prisen skal foreligge til høsten. (RATIO arkitekter/tegning)

Kulturhus og bru er to heite poteter i bygda. Vi lurer på hvordan det går med jakten på prislappen.

La oss gå tilbake til desember i fjor. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon.

Høyre og Ap
For kvelden før møtet kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen. For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
-Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på, fortsatte Saga.
Etter en lang debatt ble det flertall til Høyre og Ap. Prislappen på Kulturhus og bru skal etter planen foreligge før budsjettet i år, ergo bør vi få tallenes tale i september.

HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.
HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.

Venter på pris
Saken, har vært en het potet i bygda helt siden avgjørelsen om utredning falt. Og nå spør vi altså, hvordan går det egentlig med disse prislappene? For da beslutningen falt ble det også vedtatt at gruppelederne for partiene skulle sitte i styre og stell for arbeidet fremover. Ett unntak er Sveinung Seljås, der Viggo Hansen nå tar over fordi det er vanskelig for Seljås å delta på møter på dagtid med jobb i annen kommune.
Lederen for gruppa er ordfører Reidar Saga.
-Poenget med komiteen var å sette ned et utvalg for å finne ut av kostnadene og dette er vi i gang med, forteller Saga.
De har hatt ett oppstartmøte og ett ordinært møte med arkitektene, ifølge Saga.
Hva kom ut av dette møtet?
-Det er vanskelig å si, men vi har sett på ulike ting for å få klar en kostnad før budsjettmøtet i år, svarer Saga.
De har, etter det ordføreren forklarer kommet med innspill til arkitektene om hvordan de vil ha det, og om mulige løsninger.
-Vi har rett og slett hatt en gjennomgang, det er allerede mange besparelser som er tatt, for maskinrom står ferdig, det gjør også en del andre ting slik som teknisk rom og murer. Dette huset kostet 47 millioner, men sju av disse var park som nå ligger der. Vi får nå gå gjennom og se på dette, og få en pris og deretter ta diskusjonen, sier ordføreren.

-Fortjener storstue
-Hvorfor er Kulturhus så viktig for deg?
-Vi har masse kultur i Åmli, men vi har ingen storstue. Folk fortjener en storstue å samles i, et flerbrukshus til daglig virke. Vi er nødt til å gjøre noe hvis Åmli skal fremstå som attraktivt. Hvis Biozin nå etablerer seg her og folk investerer i bygda vår, så må vi også gjøre noen investeringer for å lokke folk hit, gi dem et tilbud, en grunn til å bli.
Og det mener du er Kulturhus?
– Ting kommer ikke dalendes på ei fjøl, vi er nødt til å gjøre noe for å få utvikling og bedret tilbud, svarer ordføreren.

-Kulturmaskin
En annen mann som sitter i denne gruppa, er Hans Fredrik Tangen i Høyre.
-Uten kulturen, stopper Norge, sier Tangen på spørsmål fra Åmliavisa.
Han ser frem til å få en pris på borden som kan diskuteres.
Hva er for mye?
– Det vil jeg ikke uttale meg om, men det jeg vil ha er en pris vi kan snakke om, sier Tangen.
Hva sier du til de som mener det blir for dyrt å drifte et slikt hus fremover?
-Vi må først se hva prisen blir, så diskutere driftsutgifter. Jeg mener det er veldig viktig å få et kulturhus i bygda. Det blir et drivverk, en kulturmaskin i Åmli. Det skal ikke bare brukes to ganger i måneden som øvingslokale, det skal være et samlingshus for alle, avslutter Tangen.

Hva skjer med brua?

BRU-UTVALGET: Oppstartmøte med «bru-utvalget» ble avholdt 25.04.2018. I møtet ble det vedtatt at det utarbeides plan- og perspektivskisser, samt ny kostnadskalkyle for bru mellom sentrum og Engenes, og at rundkjøring og vei Engenes innkalkuleres i bruprosjektet. Til dette arbeidet har kommunen engasjert rådgivningsfirmaet Multiconsult, Kristiansand som vi har rammeavtale med. Det foreligger fra før kostnadskalkyle for bru utarbeidet av Statens vegvesen. Planen er at styringsgruppa (bru-utvalget) skal behandle skisseprosjektet i god tid før budsjettbehandling høsten 2018. Som del av mandatet skal styringsgruppa legge fram forslag til finansiering. Statens vegvesen er sentral i dette og vil være en viktig aktør i det videre planarbeidet og spesielt finansiering, svarer prosjektleder Sigmund Tveit på avisens forespørsel. Han informerer også om at det er Kjetil Nese som nå er utpekt til å følge opp bruprosjektet videre.

Hva mener du, send ditt innlegg til camilla@amliavisa.no

 

Vil handle til seg Åmland-skog

Begjæring om tvangsalg av Åmland gård, fikk Scott Nilsen til å sende ny epost. 

LES TIDLIGERE SAKER HER:

BOPLIKTBYLL – Trenering gjennom 15 år 

NEI, NEI OG NEI

ÅMLAND KAN BLI TVANGSSOLGT 

 

15.januar i år gikk fristen for Birte Nilsen ut. Så bad hennes far og eiendomsmann, Scott Nilsen om et møte med ordfører Reidar Saga. I ny søknad lovet han tidligere i år og bosette seg på en annen gård han eier i Åmli, nemlig Berås. Dette skal skje innen høsten. Han ville også kjøpe tilbake gården Åmland fra sin datter. Som han i sin tid, solgte til henne. Hun lovet i årevis at hun skulle flytte og bo der. Det skjedde aldri. Nå har Nilsen sendt en epost til Fylkesmannen.

Akseptabel løsning?
-Angående begjæring om tvangssalg av Åmland gård i Åmli kommune. Undertegnede besvarer brevet som far, og som den personen som har juridisk råderett over eiendommen. Undertegnede hadde et møte med Reidar Saga i januar, der vi diskuterte muligheten for om undertegnede kunne få konsesjon ved å ha to bosettinger på Berås. Samt muligheten for at en som var bosatt i kommunen, ville få konsesjon på en gård i tillegg til den som personen bosatte. Til det siste svarte ordfører at det ikke var uvanlig i kommunen, hevder Scott Nilsen i eposten til Fylkesmannen.
Han hevder også at det nå er en prosess i gang med naboen på Åmland, Rolf Harstveit – som ønsker å kjøpe innmark, skog ved gårdsbygningene og selve gårdsbygningene på Åmland. Rolf Harstveit skal ha hatt et møte med Kari H. Olstad om dette.
-Dette kan muligens være en akseptabel løsning for kommunen, hevder Nilsen videre i eposten.
Harstveit og undertegnede har avtalt å samordne en søknad til kommunene til uken, står det videre. Eposten er datert 3.mai. -En konsekvens av en slik handel blir at resterende areal på Åmland blir tilleggsareal til Berås, mener Nilsen i eposten der han skriver han er innstilt på å tilpasse seg de krav som settes i prosessen.

Faksimile av forrige sak i februar i år.
Faksimile av forrige sak i februar i år.

-Et stort spørsmål
Helt tilbake til 2001 har det vært konsesjonstrøbbel på Åmland. Vi spør Olstad hvordan hun stiller seg til det som nå kommer frem i eposten fra Scott Nilsen, og Åmli kommunes holdning til dette.
-Det er Fylkesmannen som har ansvar for videre tvagssalg av Åmland.
Saken ligger der. Men kommer det en løsning som kommunen kan akseptere, vil Fylkesmannen ta hensyn til det.
Dette blir i så fall en politisk sak, sier Olstad som minner om at hun som saksbehandler ikke kan vite utfallet av den diskusjonen.
– Kravet om bosetting på Åmland har vært et krav i tre konsesjonssøknader tidligere: Bjørn Pedersen, Scott Nilsen, og Birte Nilsen.
-Om Åmland skal deles opp og bli tilleggsjord er et stort spørsmål. Det vil også kreve et jordskifte.
Også andre har meldt interesse for å kjøpe Åmland, både som tilleggsjord og gårdsbruket som det ligger i dag, sier Olstad.

 

Les også leder i papirutgaven

Over 1 time i skolebuss

KRITISKE TIL DÅRLIG TILBUD: Arnt Magne Helgeland. (Arkivfoto/montasje)

Arnt Magne Helgeland mener det er uholdbart at unger ned i 6 års alderen fortsatt har over 1 times bussreise til og fra skolen. Han får støtte fra Hilde Hansen Smeland (Ap). 

Ap-vara i kommunestyret, Arnt Magne Helgeland opp spørsmålet om bussruta til Nelaug og Selåsvatn. Etter at et nytt busselskap overtok rutene, fortalte Helgeland at ruta tok mer enn en time for unger ned i 6-års alder. Han hadde et sterkt ønske om at dette skulle ses på og fikk plenty av nikk til støttesvar.

Fikk ikke svar
Senere fulgte partifellen Hilde Hansen Smeland opp spørsmålet, og etterlyste et svar i kommunestyret.
-Den bussruta har vært tema så lenge jeg kan huske og også før min tid der foreldrene har voksne barn nå. Jeg tok det opp politisk, men hørte aldri noe, sier Hansen Smeland som da sendte en interpellasjon istedenfor spørsmål ovenfor kommunestyret stilet til ordfører.
Men det skulle ta tid, nå også.
-Jeg sendte interpellasjonen i februar, men fikk aldri svar på denne. Men etter mas på ordfører får jeg svaret tilsendt i april, sier Hansen Smeland som er skuffet over at ikke interpellasjonen blir håndtert slik den skal. For svaret til interpellasjonen ble ikke lagt inn i saksdokumentene til kommunestyret, torsdag.

-Må ordne transport
Arkiv og systemansvarlig, Arnhild Smeland etterspurte også svaret fra ordfører før hun sendte ut innkallingen, men henvendelsen ble ikke besvart.
– Det ble misforståelser og rutinesurr, og det er ordfører som ikke følger opp. Den skulle ligge ved sakspapirene nå i mai, men det gjør den altså ikke. Det er irriterende, sier Hansen Smeland til avisa. Hun har sendt en klage.
-Det var en generell forståelse for at det var for drøyt med så lang busstid både i kommunestyret og fra skoleledelse på en så kort strekning. Vi er nødt til å kunne se på dette og få vite hva som er mulig – og hvis ikke noe nytter så kan vi regne på hva det vil koste at vi ordner transport på egenhånd for de minste, mener Hansen Smeland.

Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.
Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.

-Løsninger?
Ordfører Reidar Saga (Ap) beklager at det har blitt som det har blitt.
-Dette skal vi få ordnet opp i. Hvis alle interpellasjoner blir sendt med kopi til postmottaket, så blir alle svar også generert den veien og det vil gå automatikk i at dette kommer med i saksdokumentene. Denne gangen gikk det kun til meg, og jeg beklager at dette ble glemt, sier ordføreren.
Slik jeg husker det ble det etter et møte med AKT, rektor og meg foreslått noen løsninger og tiltak som skulle avhjelpe situasjonen, hvordan dette er iverksatt vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall ikke fått noen klager i det siste, sier Saga til avisa.

 
-Ikke holdbart
Vi tar derfor kontakt med opphavet til diskusjonen, Arnt Magne Helgeland og spør han hvordan ståa er på Nelaug, Flaten og Selåsvatn. For selv om det er skoleslutt snart, blir det atter skolestart igjen.
-Det er akkurat det samme her, ungene mine kommer 10 over tre, men på rutetabellen skal bussen korrespondere med toget som går fem på tre. Men det gjør den jo ikke. Så når de skal på trening må jeg reise fra Arendal for å hente dem og kjøre ned igjen på trening med dem, sier Helgeland.
Han er oppgitt over situasjonen.
-Faktum er at de bruker over 1 time til skolen, og over 1 time tilbake. For mine unger som er såpass store er det ikke det største problemet, men tenk på de som går i første klasse. Det er altfor lang tid når det ikke trengs, det er rett og slett ikke holdbart, sier Helgeland som mener det også strider mot lovverket.
-Dette kunne vært løst enkelt ved å la være å kjøre innom Tveit, og heller ha en egen skolebussløsning der slik at man kunne holdt rutetidene, avslutter Helgeland.

 
-Løsninger?
Noen dager er gått og vi skal tilbake til kommunestyresalen i Åmli, torsdag.
-Jeg må bare beklage, det har blitt litt klabb og babb, innledet ordføreren og kikket bort på Hilde Hansen Smeland.
Interpellasjonssvaret lå fortsatt ikke tilgjengelig å lese, men ordfører leste opp det svaret som tidligere har kommet fra rektor. Han hadde snakket med foreldre, og luftet muligheten fremsatt fra busselskapet om at de kunne settes av på andre siden av veien på Selåsvatn. Foreldre hadde da ifølge ordfører sagt at de ville beholde dagens løsning på grunn av trafikksikkerhet for barna.
-Skyssen fortsetter slik den er i dag, til vi finner andre og bedre løsninger, sa ordfører.
-Det er klart foreldre velger det beste av to onder, kommenterte Hansen Smeland fra talerstolen. Men hun tok ikke opp alternative løsninger for skyss og det ble egentlig ikke mer snakk om det. Men før neste sak, lente varaordfører Margit Smeland seg til sidemannen og hvisket; men det er jo ikke på Selåsvatn det største problemet er, det er jo de på Nelaug som får lide.
Men vi får se på det senere, var konklusjonen i kommunestyret. Og problemet går videre i arv, slik det har gjort i generasjoner?

 

Hva mener du? Send din mening til camilla@amliavisa.no

Hanket inn for å lære Åmli flytte fjell

De satt rimelig rett i ryggen da den tidligere sjefen for Telemarksbataljonen trakk  lignelser mellom krig og kommunal strategi. 

Han var hanket inn til foredrag for deler av kommunens administrasjon og politikere, det skulle handle om verdibasert ledelse i endringsprosesser som det så fint heter.

 
Uredd åpenhet
Den tidligere generalen i Forsvaret og lederen av internasjonale FN og NATO-oppdrag. Robert Mood mener lederskap handler om å evne og våge – å se inn i kroker av oss selv vi ikke liker, utfordre egne svakheter fordi vi trenger og forventer et lederskap med integritet og ansvarsfølelse. At man tåler å stå for sine verdier uansett hvor heftig den politiske vind blåser. Mood har tålt mye bråk, og ble tildelt Fritt Ords ærespris for sin uredde åpenhet som toppleder i Forsvaret. Etter nesten 40 år ble han pensjonert og i fjor høst – president i Norges Røde Kors. En snau måned etter tiltredelse kom avsløringen om organisasjonen i VG. Norges Røde Kors hadde påstått at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Men ingenting av dette stemte.
-Vi tåler ikke mange sånne, uttalte Mood til pressen den gang.
Mood fikk også så hatten passet da boka hans «Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse» kom ut i 2017, men han svarte på kritikken – med rak rygg.

 
Hodeskudd
Men nå skal vi inn i Homs, der Mood og hans menn krever å få kontakt med opprørerne.
-Vi er i ingenmannsland og møter en 3-400 mennesker. Midt inne i dette hektiske bildet, blir en mann skutt med hodeskudd av en sniper ved siden av en av disse skandinaviske observatørene som er ubevæpnet og ute på sitt første oppdrag. Vi kommer tilbake til bil to og tenker, dette går aldri. Vi må trekke oss ut. Det er for farlig. Men så kommer Jordaneren og Marokkaneren, og disse har en helt annen bakgrunn. Nå snur diskusjonen.
-Hvis dere nå stikker halen mellom beina, snur og kjører ut. Da har dere tapt. Dere er 8 ubevæpna menn som har gått inn i en by med flere tusen mennesker. Det er opprørerne som har grep om denne byen. Hvis de ville drept dere, hadde de gjort det. Det de gjør er å teste dere. De er ute etter å se, om dere tør å stå i sitasjonen sammen med syrerne.
Det, representerte nøkkelen. Vi måtte fortsette vårt forsøk med å snakke med opprørerne, sier Mood.
Nede i en kjeller i en moskè over et bord pyntet med små FN-bordflagg, småkaker og søt chai-te, fikk Mood og hans menn til en dialog med opprørerne.
– Samtalen la grunnlaget for at vi senere fikk mat inn, og sårede og gravide ut. Poenget med historien er at det alltid er muligheter, til tross hvor vanskelig situasjonen ser ut. Men man må våge å se etter dem. For vi har alle vår kontekst når vi er i en situasjon. Dere må ta utgangspunkt i at Åmli nå er navlen i den nye regionen. Men det handler også om å ha realitetsorientering, realisme og pragmatisme – for det går ikke bare an å si at alt er mulig alltid, sa Mood.

”Nei, du kan ikke snakke dritt om Per til meg. Men hvis du henter Per, så kan vi snakke sammen alle tre”

Fattig og utsatt
-Det er to begreper vi stadig hører i nasjonale diskusjoner. Det er at Norge er et lite land, men er det sant? Nei, det er et av verdens største land. Men med den største selvfølge, og uten at noen protesterer hører vi at Norge er et lite land. Det vi egentlig sier da er noe helt annet, vi bruker det som forklaring på det vi ikke får til. Norge er et av verdens største land, med verdens nest lengste kystlinje og med ansvar for en tredjedel av energiforsyningen til Europa. Man sier også at Norge er verdens rikeste land. Vi er ikke det. Men hvis du tar vår rikdom og våre ressurser og fordeler det ut på de innbyggerne som bor i dette landet, da er vi et rikt land. Men vi er et stort, fattig land som er strategisk utsatt, men som har verdens beste utgangspunkt for fremtiden. Dere har sikkert noen lokale oppfatninger som kanskje kan sammenlignes, og som dere tar som en selvfølgelighet. Men dere må orientere dere pragmatisk og realistisk, mente han.

IMG_1388

Grønne slippers
Mood var sjef for Telemarksbataljonen i 1999, de kom til Kosovo på høsten, til tåke og ti minus og de brukte tid på å etablere seg.
-Det ble kaldt i konteinerne, mange hundre ungdommer var ute for å forberede seg på serbisk motangrep, de gravde og ble møkkete og fulle av søle. Ledelsen fant ut at det ble tett og klamt å ha på seg marsjstøvlene inne i stålkonteinerne, valget falt på slippers for å løse «klamhets-problemet». Men her kommer det altså inn en gjeng med unggutter som er dødsslitne etter jobb i felt, og det de møter er en ledelse iført grønne slippers… Ledelse handler også om å sette krav til seg selv, og vise vei, sa han til administrasjon og politikere.
Mood dro også en fortelling fra et opptak til spesialstyrkene der instruktøren akkurat hadde demonstrert et baklengs stup. Førstemann kommer opp til stup-punkt med piggtråd under armene (store muskler. red.anm.), lar seg falle – men i svevet trekker han seg og klatrer følgelig litt mindre eplekjekk opp på bassengkanten. Gutta begynner nå å mumle seg i mellom.
-De skjønte etterhvert at det var ikke baklengsstup de skulle lære, det var en praktisk erfaring på å la det rasjonelle hodet overstyre det instinktet sier du skal gjøre. Jeg er sikker på at dere kjenner hverandre og dere selv, godt. Men når utfordringer skal løses, når dere sammen skal nå et mål, må man også være villig til å gå inn i seg selv og se på hvordan man er i situasjoner, og hvordan man fungerer i omgivelsene, med det som utgangspunkt.
Jeg kan jo bare nevne at da Per kom inn til oss for å snakke stygt om Lise, så var svaret vårt at; nei, det får du ikke lov til å prate med oss om alene, men hvis du går inn og henter Lise- så kan vi snakke sammen alle tre. For når det røyner på, sørg for at folk ikke prater om hverandre, men til hverandre.
Min 8-årge sønn kom forresten hjem her en dag og spurte; Vet du hvorfor vi har to ører og en munn. Det er for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker. Er ikke det en god regel? Man skal ikke bare snakke om egen sak, men også prøve å forstå andre, sa Mood.

Lojalitet må fortjenes
-Vi må også erkjenne at vi alle blir annerledes oppfattet enn det vi tror, sa Mood som hevdet at han var en snill, myk mann med store romantiske anlegg og med en hang etter musikk. At han gråt som en baby over store musikalske prestasjoner som overrasket ham- som i Tv-programmer som «Britain’s Got Talent».
-Men jeg har hørt at jeg kan oppfattes som både bratt i nakken og arrogant. Hvis dere har personansvar så er det noe dere kan reflektere over. Det er ikke sikkert andre oppfatter dere likt som dere selv, sa Mood.
Han er 22 år, i førstegangstjeneste. Nord-Norge, har ansvar for 8 menn. Men Mood har ikke sjekket at kjerra var full av drivstoff, han hang ikke nøkkelen på plass og han har ikke sjekket at det er orden i depotet. Laget brukte dobbelt så lang tid under øvelsen dagen etter. Hadde det vært ekte sprengstoff på den brua, hadde de sviktet. Dagen etter sitter han med lutende skuldre og bøyd nakke under gjennomgangen og venter på at sjefen skal henge han ut til spott og spe for hele avdelingen. Men kjeften kommer aldri, sjefen snakker bare om alt han selv har gjort feil. Gutta skånes, og de bestemmer seg der og da. Det skal ikke skje igjen, og sjefen får evigvarende lojalitet.
-Hadde han dyttet ansvaret nedover eller sidelengs, så hadde han skapt en destruktiv kultur. Dere kan alle øve på å bli bedre. Man kan øve seg på å håndtere media og være en talsperson lokalt. Man kan skape noe nytt av noe gammelt ved å koble inn noen som kan skape en arena og kjøre prosessene fremover. Jeg lærte dette på en brutal måte på mitt første oppdrag, forteller Mood.
For etter mange års tjeneste på den kalde krigens frontlinje i Nord-Norge dro han ut i sitt første FN-oppdrag for nesten 30 år siden i Sør-Libanon. En patrulje på fire beveger seg i svarte natta mens sirissene synger. De går til fots opp til en liten landsby og rett inn i et pansra kjøretøy som slår på lys og Hizbollah åpner ild. Først faller den ene, to til blir skadd.
-Man opptrer slik man har trent med teamet. På den tiden lærte vi at vi skulle gå ned på kne og observere hvor ilden kom fra, men det fungerte jo utrolig dårlig i praksis. Det jeg prøver å si er at når krisen oppstår, og de vanskelige valgene kommer, vil teamet opptre akkurat så godt som dere har trent dem til. Hvis det daglige arbeidet og moralen er preget av vanskelige forhold, vil dette bare eskalere og forstørre seg i vanskelige prosesser. Det handler om kultur og verdier og felles måltenkning. Hvis dette er etablert, kan man flytte fjell.

 
Blå slimete en
Det ble stille i kjemisalen på Åmli skole da Mood takket for seg og åpnet for spørsmål, men da tausheten hadde fått hvile litt i lufta sa varaordfører Margit Smeland;
-Dette traff skikkelig blink, det satt mange tanker i gang, du greide å få meg til å skjønne at dette er overførbart til oss og hvordan vi reagerer på ting, sa hun.
-Vi «dømmer» hverandre alle etter førsteinntrykk, og også gjerne på bakgrunn av hvilke historier vi velger å fortelle hverandre. Er det en skrytehistorie man blir servert, eller noe man ikke hadde ventet seg, spurte Mood som brukte de siste minuttene på en historie fra virkeligheten.
Mood har hatt mange lederoppdrag for FN og NATO i Midtøsten, på Balkan og sist i Syria. Da han traff spesialstyrkene, var det ikke alle krigssituasjonene de ville fortelle ham om– men noe ganske annet.
Vi skal til nord Afghanistan der en gruppe spesialsoldater sammen med en kvinnelig tolk kommer inn i en liten landsby. De skjønner fort at det er en kritisk fødsel på gang. Spesialsoldaten kunne ikke gå inn til kvinnen i fødsel, men det kunne tolken. Bak døra sto soldaten som også var medic i laget, med sin mor – jordmoren på satellitt-telefonen fra Norge og ga veiledning videre inn til tolk.
-Både mor og barn overlevde, resultatet hadde trolig vært noe ganske annet uten dem. De viste meg også et bilde. Av en svær, skjeggete norsk spesialsoldat med piggtråd under armene som holdt en slimete blå en i neven. Det jeg husker best er smilet hans, det gikk helt rundt av glede. De så muligheter i en krevende situasjon, evnet å tenke kreativt og det var dette verdigrunnlaget de ønsket å formidle til meg. Som de synes var viktig…

– Vi klasseskiller folk!

Kari-Anne Håland Moe (Ap) hadde lite sansen for å bryte loven etter at kommunestyret i fjor vedtok nye retningslinjer for skoleturer i tråd med gratisprinsippet.

Det var ikke en sak som var oppført på sakskartet, men Håland Moe hadde mye på hjertet.
-Ifølge opplæringsloven skal skoleturer være gratis, vi var veldig tydelige i vårt vedtak i fjor høst. Dette er ikke fulgt opp. Vi bryter faktisk loven. De har meldt seg på under disse forutsetningen som ikke er i tråd med lovverket. Det er trist, mente Håland Moe som leste høyt opp fra et brev som skal være sendt ut fra foreldregruppa til de involverte, det presiseres altså at dette ikke er et brev som har gått ut fra skolen.
Håland Moe skal ha blitt kontaktet av foreldre som ikke synes dette er greit.

Tvang?
Hverken elever eller foreldrene kan kreves for utgifter ifølge gratisprinsippet.
Enhetsleder Tore Flottorp blir innkalt, men han sendte ballen videre i møtet og sa; – ”Jeg har gitt beskjed om dette mange ganger, men jeg kan ikke drive med detaljstyring”.
Ok, så vet vi det. Men uanhengig av hvem dette er sin skyld, så har det blitt som det har blitt.
Kari-Anne Håland Moe var mest interessert i at dette nå måtte kommuniseres tydelig og ryddes opp i en gang for alle.
-Når vi gjorde vedtaket i fjor, så burde vi som politikere dekket utgiftene i år for de familiene som ikke har råd til dette hvis foreldredeltagelse var kommunisert som «tvang». Det begynner allerede når man driver dugnadsjobben, den dekker utgiftene til barna. Men hvis du er alenemor eller far og har tre unger, så sier det seg selv at du ikke kan bidra like mye som resten av gruppa. Vi driver å klasseskiller folk, og jeg liker det ikke, sa Håland Moe til avisa.

 
-Føler presset
På Utdanninsforbundet sine sider står det at frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant ikke er avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke.
Når turen er en del av opplæringen, må turen være gratis slik at alle elever får mulighet til å delta, skrives det videre. Det er dessuten skoleeier som må sørge for at alle elevane har en ulykkesforsikring, og at denne gjelder på turen. Ingen skal presses til å delta.
-Jeg tror mange må ta av potten som skal gå til ferie med familie og det å være sammen med hverandre. Hvis man ikke blir med på turen, så må de sitte på skolen. Alle vil det beste for sitt barn, og det er klart man føler seg presset når man ikke har de pengene de andre har, sa Håland Moe.

Tar regninga
-Dette er ikke snakk om småkroner, det er 8000 kroner. Jeg har blitt kontaktet av foreldre, og heldigvis for det. Ellers hadde jeg aldri visst dette, og etter vårt vedtak er dette helt feil, sa Håland Moe som fortsatte:
Påmeldingsfristen er gått ut. Synes Åmli kommune det er greit å pålegge en familie dette? Hele turen skurrer. Vi har vedtatt å jobbe for bedre levekår i kommunen, nå jobber vi mot oss selv i mine øyne, tordnet hun.
-Problemet er at hvis noen av foreldrene melder seg av, så blir det dyrere for de andre, det blir gruppepress for å få dette til, og det er ikke noe greit, sa Gunnar Baas (Sp).
-Dersom det nå blir noen som melder seg ut, så får vi heller ta mer-regningen som kommer på toppen til de andre, sa ordfører Reidar Saga (Ap).

Brudd på vedtak?
Etter møtet kommer enhetsleder Flottorp inn igjen i salen.
-Før du skriver for mye, så har jeg tatt kontakt med skolen og rektor forsikrer meg om at han er i full gang med å revidere de nye retningslinjene og at dette skal være på plass før skoleslutt, det er med andre ord løst til de reiser på tur i høst, og vi har lærerresurser til å påse at foreldredeltagelse skal være frivillig, sier Flottorp.
Men problemet med at denne ”salaten” oppdages så sent, er at skaden allerede er skjedd dersom det er noen foreldre som har opplevd dette som ”tvang”, eller som har meldt avbud fordi de ikke hadde råd til å være med, etter at dette angivelig skal ha vært satt som et krav helt til påmeldingsfristen gikk ut. Da følges ikke et vedtatt gratisprinsipp. Og heller ei Fylkesmannens skriv til alle kommuner i fjor der følgende ble påpekt; ”Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre
dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre
tematurer som er en del av opplæringen.”

Har du tips i saken, send epost til camilla@amliavisa.no

Elevbedrift gir kantinetilbud

HURRA FOR KANTINE:  De er i hvert fall ikke i tvil et sekund, dette danker ut den kjedelige matpakken. For hvem vil vel ikke ha rykende fersk pizza, baguetter og smoothie, spør de. På kontraspørsmål om de ikke er redde for å bli litt bortskjemte, ser de bare på meg og svarer; Det er jo mye bedre å spise på skolen, enn ikke. F.v. Elise Hansen Espebu, Vilde Tveit Risholt, Anntonie Smeland, Emma Catharine Klindt, Sina Alette Olsen, Anna Storbrua Vehus og Signe Solberg Tveit. Humormannen bak mente på at han het Georg Valle, men han heter egentlig Øyvind Askland. 

 

-Gratis skolemat fører til mindre mobbing, bedre integrering og mer opplagte elever. Det er god samfunnsøkonomi og hindrer utenforskap, sier ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. Han har mange års erfaring med skolematordningen. 

Rådmannens sier nei til frokost og lunsjtilbud til elevene ved Åmliskolene fra høsten 2018. Men frukt skulle de få.
Men slik ble ikke utfallet etter politikerne hadde sagt sitt. I hvert fall ikke ennå. Flertallet ville det slik at hele saken ble sendt rett i retur for å få svar på hva ei brødskive eller to ville koste, ikke minst hvem som kunne bidra lokalt.
-Mat, ikke frukt
I følge saksfremlegget skulle altså denne fruktordningen gis til alle elevene ved Åmli skule og Dølemo oppvekstsenter fra skolestart høsten 2018. Dette skulle gjøres ved å innføre et abonnement for alle elevene på Skolefrukt.no finansiert av kommunen. Men politikerne hadde sitt å si om saken. – Hele grunnen til at vi tok bort tilbudet var å statuere et eksempel mot staten da de fjernet fruktordningen, sa ordfører Reidar Saga.
– Jeg ble skuffa når saken kom tilbake med en sak på frukt, og til så mye penger. Hva skal jeg si, jeg er ikke enig i konklusjonen, fulgte Hans Fredrik Tangen (H) opp.
– Det var da ikke frukt vi ba dem om å utrede, det var mat, sa ordføreren.

Behovet?
La oss gå litt ut av debatten i kommunestyresalen og litt tilbake i tid først. I februar 2017 ba Åmli kommunestyre om at saken skulle sendes tilbake til skolen for å kartlegge behovet for gratis mat i skoletiden. De ville rett og slett vite om det var et reelt behov, og om det var aktuelt med påsmurt bordmat. Skulle tilbudet gjelde alle dager og hvilke klassetrinn skulle eventuelt være med, var noen av spørsmålene politikerne ville at skolen skulle svare på. Tia varte og den gikk, siden står det at saken er tatt opp i skolens organer slik som FAU og SU.
Konklusjonen er at det er enighet om at elevene fra 1. – 10. trinn får utdelt frukt på skolen hver dag, så fremt dette ikke går utover skolens budsjett, melder Dølemo Oppvekstsenter. De oppgir at de har god oversikt over elevene og at de får i seg de rette måltidene. Her sier de rett ut at frokost og lunsj blir for komplisert å innføre. Men dette er ikke tilfellet ved Åmli skole, for her foreslås det å innføre lunsj to dager i uka for ungdomstrinnet ved skolestart høsten 2018 og utvide dette til også å gjelde mellomtrinnet fra 1.januar 2019.

IMG_0091

Delte meninger
I forbindelse med skolens arbeid med kosthold, fysisk aktivitet og helse, ble det høsten 2018 gjennomført en undersøkelse i forhold til matpakke på skolen, rettet mot 8. trinn. Tallene fra denne undersøkelsen viser at det kun er 5% som ikke har med matpakke fast på skolen. Ved Åmli skule benytter mange av elevene seg av skyss og elevene er ikke fremme ved skolen før rett før skolestart. Det vil derfor ikke være hensiktsmessig å innføre frokost på skolen fordi det i praksis kun er de med kort skolevei som vil få et reelt tilbud, skrives det. Når det gjelder lunsjtilbud mener man det må gjøres et forarbeid på hva skolens fasiliteter tillater i forhold til praktisk gjennomførelse. Men det er allerede gått over 1 år siden politikerne vedtok å sende forespørselen til skolen….
Men det som er kostnadsberegnet i saken er ikke mat, det er frukt. Og prislappen som ble presentert for politikerne er tatt rett fra skolefrukt.no. Tilbudet koster kroner 3,00 per dag eleven får frukt, og subsidieres av det offentlige med kroner 1,50 per frukt/grønt. Prislappen blir omlag 250 000 kroner.

En banan om dagen
Tilbake i kommunestyresalen mandag var det tett om meningene.
-Hva med den sosiale biten her. De som har mat til barna på skolen har et sunnere miljø. At det er dette som kommer ut av denne saken etter så langt tid, er sørgelig. Jeg har veldig lyst at de skal få påsmurt mat, sa Anja Mogensen Mølmen.
Men ikke alle var enige.
-Påsmurt mat har jeg lite tru på og prislappen kan bli forholdsvis høy. Skal vi fø på 95 prosent når de egentlig svarer at de har mat med seg. Og hva med alle disse som har allergier? Nei, da har jeg heller sansen for frukt. Det hjelper å få i seg en banan i løpet av dagen, menteTellef Olstad.
-Før ble de lest for, og da åt de samtidig. På den måten kunne man forskyve norsk-timen litt også, samtidig som de nå kunne delt et fat med mat. Det er flere aspekter med et måltid, enn bare å få i seg næring, fulgte varaordfører Margit Smeland opp.
Men partifelle Ole Gunnar Baas trodde det hadde lite for seg å tre noe lærerne ikke vil ha, over hodet på dem.
-Signalet er at det hverken er behov eller lyst til å drive med dette fra skolen, da bør vi bruke pengene på en bedre måte. Opplæring på hvordan de kan ete på en bedre måte kanskje, sa han.
-Det handler om å bli pålagt merarbeid uten å få noe igjen for det. Et funksjonstillegg hadde kanskje gjort dette bedre. Vi må også huske på at det var tale om en kantine, sa ordføreren.

Kantine på skolen
Helgen før debatten tikker det inn en epost til Åmliavisa fra inspektør Marion Byggstøyl. Hun informerer om at de tirsdag denne uken starter opp en elevbedrift gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse. Elevene skal lage og selge mat til sine medelever. De har i følge inspektøren inngått et samarbeid med næringsavdelinga i Åmli kommune og vil også inngå et samarbeid med ungt entreprenørskap i Agder.

Ungdomsrådet
I forrige uke hadde også Ungdomsrådet sitt møte. Åmliavisa stakk innom jobben til lederen av rådet, Natalie Lien for å høre hva hun mener om saken.
-Vi vil ha kantine, det har vi sagt i årevis, men ingen hører. Det er ikke smurt mat vi på videregående ønsker oss, det er et sted å være for å spise maten vår sammen. Vi vil ha samholdet, det sosiale. Nå er det slik at mange går ned til byen for å handle. Men hvis de ikke gir oss kantine, så gi alle frukt da. Det er ihvertfall bedre enn ingenting, kommenterer Lien.
Hun mener det er mange måter å løse kantinedrift på.
-Hvorfor kan ikke de som skal på Polentur styre kantina foreksempel, spør hun. Da kan vi jo rullere på det klassevis, men alle i rådet er ikke enig med meg, smiler hun.
Har dere spurt de andre elevene hva de vil ha?
– Jeg tror ikke det har vært oppe i elevrådet, men jeg vet at kantine har vært en stor greie både for ungdomsskolen og for videregående over tid. Vi har rett og slett lyst på et samlingssted der vi kan spise, sier Lien.
Det koker med andre ord ned til småskolen. Tilbake i kommunestyresalen er det fortsatt hett rundt matpraten. De vil ha pris på brødskivene og de vil vite om Åpos, Proflex og Frivilligsentralen kan ha en rolle i dette. De vil også at administrasjonen skal innhente erfaringer fra andre kommuner og vil sende hele saken i retur, igjen. Og med et knapt flertall, får de det som de vil. For mens Hans Fredrik Tangen vil si nei til både frukt og mat og får med seg både Ole Gunnar Baas og Tellef Olstad på laget. Foreslår Margit Smeland å få klare svar nok en gang og ei pris å holde i. Det støttes av Reidar Saga, Kari-Anne Håland Moe og Anja Mogensen Mølmen.

Erfaringer fra Vinje
Åmliavisa tar kontakt med en av få kommuner i Norge som har innført gratis skolemat og får snakke med ordfører Jon Rikard Kleven i Vinje kommune. For hva er deres erfaringer med skolematordningen?
– Vi har hatt dette i mange år nå. Det er ikke for at foreldre skal slippe å smøre matpakke, men for at alle barn skal få en god skolehverdag med mat. Næring er viktig for læring, sier han og forteller videre at alle barna får den samme maten.
-Det at barna samles rundt mat hindrer utenforskap og det er forebyggende mot mobbing. Vi vet hva mobbing og utenforskap koster samfunnet, derfor er det god samfunnsøkonomi å bruke penger på skolemat, sier ordfører Kleven som også påpeker at det også er integrering i ordningen fordi flyktninger også får samme mat og sitter samlet rundt samme måltid som alle de andre.
Vinje-ordføreren kjenner ikke til forskning på området i Norge, det tror han kan komme av at det slik han kjenner til, kun er to skoler i Norge som har innført dette per nå. Men de ansattes mening er klar.
– Lærerne mener skolematen fører til mer opplagte elever, mindre mobbing og mindre utanforskap. Det skaper også trivsel fordi elevene gleder seg til måltidet, sier han.
Og prislappen?
– Vi bruker omlag 1,2 mill per år. Vi har desentralisert skolestruktur med fire skoler. Det gjør det litt mer kostbart enn om man hadde hatt færre skoler. Det henger sammen med at vi må ha en stillingsressurs på hver skole til å kjøpe inn og forberede maten. Vi har stort sett kaldmat som brød og pålegg. Men en gang i uka har vi varmmat. Varmmat er billigere å kjøpe inn, men litt mer arbeid å lage. Det blir 4000,- kroner per elev hvis man vil ha det enkle tallet å vurdere, avslutter han.

Uka etter, drar vi opp til elevbedriften.

Ny elevbedrift sørger for kantine. Den engasjerte læreren Susanne Kolvereid  vil helst tilby elevene gratis mat, men visjonen er i hvert fall å sørge for så god og billig mat som mulig, ikke minst å tilby en sosial møteplass for elevene. 

 

Hvordan kan elever trene seg på å se ressurser, behov og muligheter i eget nærmiljø, tenke og jobbe kreativt, samarbeide og fungere i team? Stole på seg selv og utnytte egne kunnskaper, erfaringer og nettverk? Ikke minst erverve seg erfaring man kan bruke i jobb senere. Elevbedrift er svaret. Det lokalet initiativet resulterer også i å løse et problem; kantine!
Tirsdag forrige uke startet en elevbedrift opp ved Åmli skole gjennom valgfaget ”Arbeidslivsfag” for 10 klasse.

GODE VENNER:  Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)
GODE VENNER: Åse Helen F. Mathisen sammen med Tellef Halvorsen (kan du skrive i billedteksten at Åse Helen sa jeg måtte ta bilde sammen med henne, spør Tellef humoristisk og får et ”Tellef da!” i retur av initiativtager)

Samarbeid
Marion Byggstøyl som er inspektør på Åmli skole forteller at valgfaget arbeidslivsfag er relativt nytt, og blir tilgjengeliggjort som valg for de elevene som velger vekk et tredje språk slik som tysk.
-Læreren i faget, som heter Susanne ønsker å få til et entreprenørskap med kjøp og salg ved skolen og vi er svært positive til prosjektet, forteller Byggstøyl.
De har nå startet en prøveordning der de holder åpen kantine en gang i uken frem til sommeren, og tanken bak prosjektet er at dette skal utvides fast hver dag av den nye tiendeklassen etter skolestart igjen, forteller Byggstøyl.
Det hele er et samarbeid mellom næringsavdelingen i Åmli kommune og Ungt Entreprenørskap i Agder. Sistnevnte kommer til Åmli i sommer for å holde kurs og informere om prosjektet ”entreprenørskap fra barnehage til skoleslutt”. Alle grunnskoleprogrammene til Ungt Entreprenørskap er utformet i samsvar med kompetansemålene i Kunnskapsløftet og programmene er tverrfaglige.
-Et av delmålene til næringslivsavdelingen i Åmli er å drive med entreprenørskap i skolen, og Ungt Entreprenørskap i Agder kommer hit for å øse av sin kompetanse, forklarer Byggstøyl.
-Det er ønskelig fra skolen sin side å være med på prosjektet, for Åmli kommune har mange bedrifter og enkeltmannsforetak i kommunen som er basert på det ¨å drive for seg selv”. Derfor ønsker man nå å satse så tidlig som mulig, det vil skape grobunn for kompetanse på sikt, mener Byggstøyl.

Kantine-glede
Og man skal tidlig krøkes. For barnehagene skal også involveres i prosjektet.
-Det er ikke slik at barnehagebarna skal drive elevbedrift, men det er mange aktiviteter som kan implementeres og som minner om det å drive elevbedrift gjennom leik. Kunnskapen skal flettes inn tidlig slik at de blir kjent og involvert i dette også før skolealder, forklarer Byggstøyl.
Planen er altså at dette skal munne ut i en fast kantineordning etter sommeren i år.
-Det vil være opp til læreren som nå har faget om det vil fortsette neste år, men Susanne har søkt stilling videre og fortsetter hun vil det være naturlig at hun fører prosjektet videre, sier Byggstøyl.
Kantina skal driftes fra 020 rommet i kjelleren på skolen.
Vil elevbedriften også løse noe av utfordringene med tanke på skolemat og kantine?
-Jeg har ikke vært involvert i skolemat-spørsmålet og vil derfor ikke uttale meg spesielt om det, men det jeg kan si er at det har vært et stort ønske fra elevene på skolen med en kantine, og meningen er at den vil bli åpen hver dag for femte klasse og oppover etter sommeren, sier inspektøren.

KJØKKEN:  T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.
KJØKKEN: T.v. Lærer Susanne Kolvereid sammen med elevene Åse Helen Felle Mathisen og Angelique Opheim på kjøkkenet like før servering i kantina.

Lokal satsing
Byggstøyl har jobbet i videregående skole i mange år og har bred kunnskap om hva det betyr å drive elevbedrift, hennes erfaringer er svært gode.
-Det var positivt for elevene å være med på, og det er slik at pengene man tjener er skattefrie. Vi satt oss et mål og elevene jobbet svært godt gjennom hele året. Det hele resulterte i en klassetur til England der både reisen, oppholdet og en del lommepenger til elevene ble dekket av inntjeningen fra elevbedriften, forteller hun.
Belønningen ble ikke bare en tur, men verdifull erfaring.
-De sto virkelig på, og i tillegg ervervet de seg kompetanse gjennom de ulike oppgavene de ble satt til gjennom alt fra administrasjonsarbeid til økonomi. Alle får også en attest som er viktig senere når de for eksempel skal søke sommerjobb, sier hun.

Programmer
Ungt Entreprenørskap sine program for 1.-7. trinn vektlegger å utvikle personlige egenskaper og holdninger gjennom kreativitet og utforskertrang. De styrker elevenes identitet og tilhørighet til eget lokalmiljø og bevisstgjør dem på at de kan være med å påvirke sine egne omgivelser. Fra 8.-10. trinn ønsker programmet å videreutvikle elevenes evne og vilje til å ta initiativ, samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Elevene må reflektere over egne muligheter knyttet til utdanning og karrierevalg. Gjennom programmet ”Elevbedrift” får elevene erfaring med enkel bedriftsetablering og forståelse av verdiskapingsbegrepet.

Primus motor
Læreren og primus motor i faget, heter altså Susanne Kolvereid. Da hun tok over valgfaget tenkte hun; Vi har ikke kantine, og vi trenger å lage en elevbedrift som kan skaffe elevene fornuftig arbeidserfaring. Valget ble kantine.
Kolvereid er engasjert i jobben og har vyer for fremtiden, men hun holder på realismen.
-Nå får vi se hvordan jobben min blir her, men per nå kan det være vanskelig å få til kantine hver dag etter sommeren rett og slett fordi det kun er valgfag for 10-klasse med 3 timer i uken. Men dersom faget også kunne inkludere 8 og 9 klasse hadde vi hatt nok elever. Vi får se hvordan dette blir etter hvert, sier hun.
-Prosjektet er i oppstartfasen og sist tirsdag var første gang kantina var åpen. Da fikk sultne elever servert nybakt pizza og bagetter med ost og skinke, i tillegg til frukt.
-Sistnevnte var ikke så populært, så jeg tenker vi kanskje kan lage smoothie, sier Kolvereid.
På sikt kan de også forandre menyen.
-Jeg tenker at bagetter kan være fast, men at vi av og til kan veksle på varmrettene til for eksempel gryteretter og pasta. Vi skal også gjøre en forespørsel til Tine for å få til en ordning som sikrer oss billigere drikke og ost enn fra butikk, sier hun.

 

Sosial samlingsplass
Elevene skal altså ikke bli rike på bedriften, men få arbeidserfaring
Kolvereid er kjent med kantineproblematikken ved skolen.
-Dette løser et savn hos elevene og det gir muligheten for en elevbedrift. Visjonen er å tilby god mat til billigst mulig pris slik at flest mulig elever har råd til maten. En kantine har også flere aspekter med seg. Jeg husker hvor viktig kantina var for meg da jeg var ung, det fristet veldig mye mer enn et slitent knekkebrød, sier hun og påpeker samtidig viktigheten med det sosiale ved at elevene har et sted å sitte sammen og spise i friminuttene.
-Jeg tror det er viktig å ha kantine som et alternativ, sier hun engasjert.
Gratis lunsj?
-Men i lys av den nylige politiske debatten om skolemat. Hadde det vært mulig for dere å drifte en skolekantine som serverte gratis mat subsidiert med kommunale midler?
– I teorien ja, det beste er jo å kunne tilby gratis skolemat, men nå begynner vi først med dette tilbudet så får vi se hva politikerne avgjør. Men vi lager mat til elevene uansett og innkjøp blir nok billigere her, enn ved å innhente utenifra, sier Kolvereid.

UTSALG:  Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.
UTSALG: Mat og smoothie går unna mens Malin Finsrud, Anne Strand og Kristian Roger Stenklev står bak disken.

På besøk
Det er tirsdag morgen denne uka og full produksjon på skolekjøkkenet. Her er gjengen nesten ferdig med dagens kantinemat. Blenderen får virkelig kjørt seg idet frosne bær og frukt som var til overs fra forrige gang, stappes oppi.
Tellef, Åse Helen og Angelique holder på å rydde. De har laget pizza i dag, og det er også det de ville valgt selv hvis de ikke hadde hatt elevbedriften.Tilbakemeldingene fra elevene etter første gang da?
-Det virker som alle er veldig glad for å ha en kantine, sier de.
Og denne læreren dere har, er hun ålreit?
-Ja, hun er veldig grei. Litt stressa nå ser du, men grei, smiler gjengen.

Smoothie-rush
Vi henger på eleven Malin ned til 020 rommet der det hele skjer.
Bak disken står foruten Malin selv, også Anne og Kristian Roger. De er under opplæring, mener de selv og her går det unna. For alle smoothiene forsvant idet de kom til salgs og nå venter en gjeng på mer.
-Vi klarer ikke å lage det fort nok, frukt var ikke populært sist, men vi frøys det ned og smoothie vil alle ha, smiler Kristian.
-Med priser som 10 for smoothie, 15 for baguett og 20 for pizza tjener ikke gjengen seg rike på bedriften, men til gjengjeld får elevene tilbud om god og billig mat. Det er ikke alle som har råd tik å kjøpe baguett for 45 kroner hver dag, sier Susanne som også informerer om at de ikke har innført noen forbud mot at lærerne kjøper her heller.
Det er på tide å spørre selve panelet, elevene selv. Gjengen med jenter som gomler i seg pizza, baguetter og venter på smoothie er ikke i tvil.
– Det er bare best med kantine, da slipper vi den treige matpakka, slipper alt stresset på morgenen med å pakke den, og dette er jo mye bedre mat enn det man får på den matpakka. Det er jo brød og sånn, nei dette er godt!, sier jentene om hverandre mens de viser frem pizzabiter til en redaktør som ikke har spist matpakka si ennå.