Baker må flytte til Vegårshei

Hvis ikke Bakeren i Åmli får mer lagerplass fort, må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei. Det har han ikke lyst til, men nå har han kniven på strupen. Og han har ventet i over 5 år.

Lokaliteten midt i Gata er bra, men huset er ikke stort nok for bakeren i Åmli Bakeri og kafe AS. Og det handler om et byggeprosjekt. I snart seks år nå er det tenkt å bygge leiligheter på toppen av Bakeriet i Åmli, det vil utløse mer plass i bakkant av bygget som innehaver Roch Sebastian Zalewski har desperat behov for til lager. Mattilsynet har satt ned foten, han må ha mer plass med produksjonen han nå har fått. Hvis ikke byggeprosjektet startes til våren må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei.
Flere arbeidsplasser

Zalewski startet bakeriet i Åmli i 1999. Det har vært en hard kamp for å komme dit han har kommet i dag. Nå kan han miste muligheten til å ha produksjonen i Åmli, det synes han er fortvilende og trist. For det er her, i Åmli- han vil være.
-Med en utvidelse hadde jeg hatt mulighet til å drive videre i bygda, og dermed skape flere og nødvendige arbeidsplasser lokalt, sier han til Åmliavisa.
På bakrommet hos baker Zalewski , mellom nylaget marsipan, smultringer og brød, er det trangt om plassen. Dette er kjernen i problemet.
– Jeg har ikke nok lagerplass, og Mattilsynet har kommet med bemerkning om at lagerplassen per i dag ikke er stor nok til å møte gjeldende krav. Til våren er det kroken på døra for produksjonen i Åmli, da må jeg flytte til Vegårshei, forklarer han.

Han har allerede kjøpt lokalene som rommet den gamle ICA butikken i nabobygda.
– Når det aldri kommer en avklaring, må jeg rigge meg for å møte utfordringene, sier han.
Zalewski kom til Norge fra Polen for 33 år siden, han har vært baker i over 30 år på blant annet Fellesbakeriet, før han skiftet over til Norac og skipshandel et par år i Arendal. Men han klarte ikke å kvitte seg med bakeren i blodet, og da lokalitetene kom til salgs i Åmli, satset han og familien.
Tilhører Åmli

De bor i Arendal, men bakeren tilbringer mesteparten av sin våkne tid, i Åmli. Han står til vanlig opp 03 hver dag- også i helger, reiser til Åmli og begynner med deigen som står i tidsinnstilte skap for kjøl og heving, slik at de er klare til å stekes når han ankommer bygda. De ansatte begynner å smøre fersk bakst i sjudraget. På veien tilbake tar han med seg leveranser til Arendal. Både privatpersoner og institusjoner slik som Myratunet og Nyskogen er servet fast med Åmlibakst fra Zalewski. Han har ikke hatt ferie på fem år, og han er lidenskapelig opptatt av det han holder på med. Det er dette han kan, og dette han vil.
-Jeg blir aldri vant med døgnrytmen, men man må jo jobbe, sier han sindig og smiler.
Det var harde tider da han begynte i Åmli. Bakeri var det der også før ham, og før der igjen. De hadde alle gått konk, og det var et dårlig rykte forbundet med stedet.
-Jeg sørget for å ha andre bein å stå på, leverte pizzabunner til bedrifter i Arendal, det var et av tiltakene som gjorde at jeg klarte å holde bedriften flytende i nedgangstider. Det har kostet hardt arbeid å komme dit jeg er nå, sier han.

4 mill i omsetning
Zalewski og kona startet med seg selv som ansatte i tillegg til ekstrahjelp på lørdager. Nå er de fem faste ansatte, i tillegg til 9 ekstrahjelper som for det meste er studenter ved skolen. Selv er han daglig leder og eier og i fjor dannet han AS, og går med overskudd. Omsetning i 2014 var på om lag 4 millioner, og han sitter igjen med nok salt til grauten.
-Det går bra nå, jeg får litt bedre overskudd i 2015, men jeg kunne ha utvidet og dermed tjent mer. Kravet fra Mattilsynet gjør at jeg må si nei til bestillinger, sier han.
For det er leveransene og volumet det handler om, og dermed også lagerplass. Før var leverandørene mer smidig, men nå må man bestille et visst volum for å få det levert. Det har tatt knekken på mang en lokalbaker.
-Det er knallhard konkurranse. Markedet presser på, det betyr at jeg må redusere produksjonen hvis jeg ikke har plass til å ta inn nok varer av gangen, og da er det ikke liv laga. Han beroliger med, at uansett om han må flytte produksjonen vil bakeriet som cafe fortsatt bestå i Åmli.
-Men jeg vil jo helst ha alt samlet her. Det er dette jeg har jobbet så hardt for i alle år. Å flytte til Vegårshei blir som å begynne på nytt. Det er her jeg hører hjemme, jeg bor jo nesten her- slik føles det for meg, sier bakeren.

Kommunal floke
Han har fått beskjed om at det blir nok utbygging til våren, men det er vanskelig å tro det ikke skal bli utsatt igjen. Det var dette med ulv, ulv..
-Det er vondt å gå slik å vente i en uavklart situasjon. Det er jo bedriften min vi snakker om, sier han. Bakeren synes utbyggingen har vært en innviklet prosess. Så vi tar kontakt med kommunen og spør plan og næringsleder, som også er påtroppende enhetsleder, Kristin Mood, om hvor innviklet dette egentlig er?
Kortversjonen av saken er omtrent slik: Vi er i 2010 og reguleringsplanen for Åmli sentrum nord, som omfatter bakeriet – skal vedtas. Men så skjer det som skal bli fatalt. Formålsgrensa blir endret og det blir altså ikke identisk bygge-og eiendomsgrenser, slik intensjonen i prosessen har vært. Det skal nå ta fem år, før reguleringsplanen blir godkjent og endelig vedtatt av Fylkesmannen slik den var før den politiske flausen. Og nå skriver vi høsten 2015. Men det er altså ikke på Bakeri-taket skoen trykker, men på utbyggingen på Jokerbygget. Her er to av saksbehandlere i kommunen inhabile i saken. Mood har derfor jobbet med en ekstern saksbehandler fra Vegårshei og en advokat. Det er Alf Inge Berget som representerer partene i Sletten Sameie som er grunneiere til grensende eiendom.
– Lagerplass til baker er for oss helt ukjent. For fem år siden fikk vi høre at det var planer om å bygge på taket av bakeriet, men grunnet tvil om bygget ville tåle belastningen, så valgte utbygger å konsentrere seg om bygging på taket av Jokerbutikken. Etter den tid er det aldri blitt presentert noe forslag for oss om bygging på bakeritaket, svarer Berget.

Fylkesmann opphever
Det Sletten Sameie fikk beskjed om, ifølge Berget, er utbyggingen på Joker-bygget, som også grenser til deres grunn. Det er her der er en tvist, om hvorvidt plan og bygningslovens bestemmelser er fulgt. Dette er en pågående og annen sak, hvor Fylkesmannen nå har opphevet kommunens tillatelse til oppføring av leilighetene.
-Vi ønsker ikke å ta standpunkt i saken om utbygging i tilknytning til bakeren før vi ser planene, da vi allerede har en pågående sak på Jokerbygget som ikke er løst, avslutter Berget.
Lover planer på bordet
Det er daglig leder i Åmli Bygg Engenes & Hauge, daglig leder Kjell Hauge som er utbygger. Han lover at det vil komme en byggesøknad på kommunens bord i januar.
-Alt av planer for leiligheter på toppen av Bakeriet er klart. Dersom jeg får byggetillatelse kan jeg gå i gang, men jeg kan ikke gi noe løfter om det på nåværende tidspunkt. Det kommer an på hvilke innsigelser som kommer fra grunneier, sier Hauge.
Kristin Mood er tydelig. Hun vil gjøre alt hun kan for at bakeren skal få bli.
Folk valfarter hit for å kjøpe bakerivarene hans, det trekker hyttefolk til bygda. Turistene elsker det, og for lokalbefolkningen er det samlingsplassen. Åmli vil bli fattigere uten bakeren, sier hun.
Mood ønsker tett dialog med utbygger og baker. Hun ser også på muligheten for en dialog med Mattilsynet.
-Gang på gang har vi trodd det skulle løse seg, men vi må beholde bakeren i bygda. Det skal ikke stå på oss om første spadetak blir tatt i vår, mener Mood.

Gulrotgjengen
Tilbake på bakrommet hos bakeren plinger og plinger det i signal om at folk kommer inn døra til bakeriet. De skal ha sin start på dagen med hjemmelagde åmlibakvarer. På bord nummer fire ved vinduet sitter en glad trio med kvinnfolk. De er fast inventar her to ganger i uka. Vi trener sammen hos Merete hver mandag og torsdag skjønner du (Merete driver Åmli Fysioterapi og Trening red.anm) og så kommer vi hit etterpå, forklarer Lulle Bjørnbakk, Karin Gangshei og Turid Haugstøyl.
-Jeg kaller bakeribesøket etterpå for «gulrota» gliser, Lulle og det har fått konsekvenser.
For flere ganger på rad nå har de lagt en liten marsipangulrot ved siden av mitt faste halve rundstykke med ost, ler hun og får følge av de andre i latteren.
Damene forteller at bakeren er den sosiale møteplassen i bygda.
– Vi er glad i dette bakeriet, og det er helt forferdelig hvis produksjonen må flytte til Vegårshei. Det er her det hører hemme, og vi har ingen arbeidsplasser å avse heller, mener damene.

Helsesøster ønsker seg psykolog

Helsesøster i Åmli, Lise Børtinhus server 400 barn fra 0-20 år. Hun vet hva hun hadde brukt regjeringens penger på hvis hun kunne: Hun ville ansatt en psykolog i bygda, det ville alle tjent på, mener hun.

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse pengene kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner.
Ikke øremerket
De nye 200 millionene innebærer 300-350 nye årsverk, ifølge forslaget. Men det er kommunene selv som må se på hva de har behov for, om det er lege, psykolog, jordmor eller fysioterapeut. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Makssummen hver kommune kan få til opprettelse av ny stilling er på en halv million kroner første driftsår (se annen sak) Men hvor har, og hvor blir, pengene av? For det er vel slik at regjeringens agenda er at kommunene skal bruke midlene til det de har ment bør være formålet…Og det er et betimelig spørsmål, for i begynnelsen av 2013 kunne Sykepleien avdekke at 7 av 10 helsesøstre i en spørreundersøkelse sa at de har unnlatt å stille spørsmål til barn og foreldre, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. 7 av 10 svarte også at de ikke hadde tid til å jobbe forebyggende, og kun 3 av 10 svarte at de hadde tid til å utføre alle de lovpålagte oppgavene. I kjølvannet av debatten som fulgte, og påfølgende statsbudsjett, fikk altså først kommunene 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene – Men i én av to kommuner gikk pengene til andre ting enn helsesøstre. Ja, de gikk rett og slett i det store kommunesluket.
Psykiske lidelser
I Åmli tar helsesøster Lise Børtinghus imot alle barn og unge som kommer, men hun sier:
-Pengene Åmli fikk de siste rundene gikk nok i det store sluket her også.
Men i disse budsjett-tider sendte vi en forespørsel til kommunen, for hva tenker man her lokalt, nå:
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende: Det er ikke lagt inn noen ekstra ressurser på styrking av helsesøster i rådmannens forslag til budsjett.
Det betyr at hvis ikke politikerne handler i tråd med regjerings vilje, så vil pengene fort havne alle andre steder. Slik er realiteten i en kommune. Men en rekke Stortingsmeldinger har pekt på at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en svært viktig tjeneste både når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller i helse, «drop-outs» fra skolen, psykiske lidelser, og spiseforstyrrelser- blant annet.
Psykolog lokalt
Lise Børtinghus har over 10-års erfaring som helsesøster. Vi spør henne:
-Hvis du, hadde fått midler til å sette inn tiltak der det trengs i Åmli. Hva ville du basert på din erfaring og kompetanse, ha brukt pengene på?
-Jeg ville ønsket meg en psykolog, en som er ansatt av kommunen, det trenger ikke å være en heltidsstilling, men en 50 %. Det ville kommet mange til gode, ikke bare helsestasjonen, mener hun.
For av og til er det behov for fagpersoner, ikke minst i vanskelige saker. Per nå har helsesøster Børtinghus i Åmli mulighet til å ha samtaler med Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse ) to ganger i halvåret. De er også åpne for anonyme drøftinger utenfor de faste oppsatte tidspunktene.
– Da kan jeg drøfte og ta opp saker til konsultasjon og råd med fagpersoner. Det er nyttig, men tilbudet hadde blitt betydelig styrket med en psykolog tilgjengelig lokalt, mener helsesøsteren. Og hun har et ønske til:
-Det er også behov for en halv stilling til som helsesøster. Tidlig innsats er det som nytter, og hvis vi kan være der for den enkelte når det trengs med et godt tilbud, kan det resultere i at barn og unge kan bli fanget opp tidlig og de kan få den hjelpen de trenger. Mange kan slite av og til, da er det godt å ha et sted å gå til, å føle seg ivaretatt etterpå. Det kan avverge større problemer senere, sier hun.Ifølge utregninger hun sitter på fra Landsgruppen av helsesøstre NSF, skal Åmli kommune motta 134.000 kroner for 2016.
– Disse midlene er ikke øremerket, og etter mine undersøkelser vil disse kronene ikke tilfalle helsestasjonen eller skolehelsetjenesten lokalt. Det er skuffende at regjeringen velger å ikke øremerke pengene, sier hun og minner om at 15-20 % av alle barn og unge opplever psykiske vansker eller problemer i løpet av oppveksten.
Sikre gode oppvekstvilkår
Åmli helsestasjon har ansvar for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i kommunen, de skal forebygge sykdom og øke interessen for hva hver enkelt og befolkningen kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og helse. Hovedoppgaven er å være et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år og deres foreldre og foresatte.
Vi vil være med å sikre at barn og unge får et godt oppvekstmiljø, og det er fantastisk mye flotte barn, ungdom og familier i denne kommunen. Godt for meg er det også å følge elevene fra de er små og inn i skolen, man blir godt kjent, smiler hun.
Som et lite apropos er Åmli kommune en av tre kommuner som har blitt tildelt Barnevaksinasjonsprisen for 2015 for godt utført barnevaksinasjon, registrering og etterregistrering.

Hjelp etter skoletid
Børtinghus har en 90 % stilling, den er forsøkt økt til full av hennes leder ved flere anledninger. Men til ingen nytte. Helsesøster i bygda har en sammensatt hverdag. For Lise drar både på hjemmebesøk, utfører helsekontroller på ulike alderstrinn, vaksinering og barselgrupper. Hun er med i det tverrfaglige samarbeide med barnehage, PPT, lege, barnevern, fysioterapi, psykisk helsevern og andre instanser. Det innebærer også at hun er med i ”oppvekst og levekårsteamet” i kommunen. I tillegg til å være på helsestasjonen i sentrum, er hun to dager på skolen. Onsdager holdes helsestasjonen for ungdom nå åpent fra halv fire til halv fem. Men slik har det ikke alltid vært, og tilbudet har ikke kommet av seg selv.
-Jeg har kjempet for det. Det er viktig at ungdom kan komme til oss etter skolen, for om lag et halvt år siden ble det utvidet åpningstid, tidligere var det halvannet år i Åmli der det kun var åpent tidligere på dagen, da var oppslutningen av ungdom lav, og det var svært uheldig. Men nå har vi doblet besøkstallet. Det viser at vi er av betydning, og at det er viktig å ha tilbudet etter skoletid, sier hun.
Ungdom kan komme til helsestasjonen med alt de måtte ønske å ta opp. Fra testing og prevensjon, til fysiske og psykiske plager.
-Vi er der for dem og vi har også lege til stede en halvtime hver onsdag, sier hun.
Men hva er det ungdommen kommer med av spørsmål?
-Ungdom tar opp mange ting og spør om det meste, men nå er det mer fokus på psykiske plager og ungdommen sliter mer nå enn tidligere. De snakker i hvert fall mer om det, og tar opp ting som kan være vanskelig, forklarer hun.

Kurs for foreldre
En gang i året arrangerer hun også kurs ved skolene. Programmet «Kjærlighet og grenser» er et rusforebyggende arbeid utviklet av Borgestadklinikken, det ble nylig avviklet ved skolene i Åmli i oktober og november. Hovedmålet er å styrke kommunikasjonen og båndene og relasjonene i familiene. Programmet rommer i tillegg til rusproblematikk, også alt fra databruk, vennepress og grensesetting, for å nevne noe.
-Lærerne har elevene på dagtid, og jeg følger opp foreldrene på kveldstid. Første og siste kveld er familiekveld. De fire andre er foreldrekvelder. Vi hadde god oppslutning på kurset, forteller Børtinghus.
Hun har også nylig vært på den videregående skolen avdeling Åmli, for å ta rede på hvordan elevene har det der.
-Det er veldig lite mobbing på den videregående skolen, jeg har fulgt dem i mange år- så dette vet jeg. Men også de skal vite at de har et sted å komme til hvis det skulle være noe, sier hun.
For jobben hennes handler om å fremme barn sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Og hun tar arbeidet alvorlig.
-Det er givende å kunne være der for barn og unge i kommunen, og jeg skulle gjerne hatt ennå mer ressurser. Det er viktig å ha fokus på frisklivsarbeid og jeg har et ønske om å videreutvikle tidlig innsats ved økt kompetanse på foreldreveiledning. Det er et ønske jeg har til det interkommunale barnevernsarbeidet. Tenk hvis man kunne hatt en egen gruppe som kunne ta denne type oppdrag i kommunene, avslutter hun engasjert.

KAN SØKE OM 500 000 TIL NY PSYKOLOG I ÅMLI: 

På Helsedirektoratets sider, under tildelingskriterier for nye psykologstillinger i kommunene der 100 millioner legges ut til kommunene å søke på, nå for tredje året på rad – står det: Regjeringen vil styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, spesielt for barn og unge. Forekomst av angst, depresjon og rusmiddelproblemer skal reduseres for å sikre enkeltmennesker mestring og god livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for ”Økt gjennomføring i videregående opplæring”. For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp til hver enkelt kommune: 1. driftsår: 500 000, 2. driftsår: 400 000, og 3.driftsår 250. 000. 4-6 driftsår vil man få maks 200 000. Etter fjorårets søknadsperiode gikk ut, sto det fortsatt igjen 33 millioner kroner ubrukte restmidler i potten, som kommunene kunne ha fått, hvis de hadde søkt. Etter det avisen har fått opplyst har Åmli ikke søkt på midlene. Nye 100 millioner legges etter planen ut for søknad på nyåret. (kilde: regjeringen.no)

DETTE ER PENGEBRUKEN I ÅMLI Penger til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten utgjør omlag: 650 millioner som regjeringen mente og mener skal gå til helsestasjon og skolehelsetjenesten for årene 2014, 2015 og 2016. Dette brukte og bruker Åmli kommune på helsestasjon og skolehelsetjenesten. (2012, 2013, og 2014, viser hva kommunen faktisk har brukt, mens årene 2015 og 2016 viser hva kommunen har budsjettert til disse tjenestene/funksjonene.)
2012: 1377959,78. 2013: 1335579,19. 2014: 1336159,95.
2015: 1409894,89 2016: 1406327,94.
Kommunen brukte altså drøye 42.000 kroner mer i 2012, enn året etter (2013). Ordningen fra regjeringen kom først i 2014. Vi ser at det i 2014 (der 180 millioner kroner ble fordelt på kommunene) kun ble brukt en drøy 500-lapp mer i Åmli på disse tjenestene, enn året før. Så i 2015 (da det kom nye 270 millioner kroner) budsjetterte man i underkant av 74.000 kroner mer i Åmli. I 2016 (der det kommer nye 200 millioner) er det estimert å bruke om lag 3500 kroner mer enn i fjor, ergo ca 74.000.

ÅMLI ER BEDRE ENN LANDSSNITTET:  Tallene for netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons – og skolehelsetjeneste per barn for gruppen 0-5 år i Åmli viser en høyere sum enn både fylket og landet for øvrig. Tall for Åmli er 11 711 – for Aust Agder 7504, og for landet for øvrig: 6888. Når det gjelder barn 0-20 er tallene for Åmli: 2840, for Aust Agder 2043 og for landet 1894. Kilde: SSB

Vi spurte politikerne. Ønsker dere å bruke av midlene som kommer til å opprette for eksempel en 50 % stilling psykolog, samt/
eller en ekstra 50 % stilling helsesøster lokalt?

REIDAR SAGA, AP: Budsjettet for 2016 ble presentert for politikerne 18.november (politikerne fikk spørsmålet dagen etter.red anm.) . Åmli Arbeiderparti skal ha gruppemøte tirsdag 24.11.15. Da først og fremst med tanke på kommunestyremøtet den 26.11.15. Men også noe om budsjettet hvis vi rekker det. Derfor kan jeg ikke svare på dine spørsmål fordi vi ikke på noen måte har behandlet budsjett politisk enda. Det endelige budsjett skal ikke vedtas først 17.12.15.

SVEINUNG SELJÅS, KrF: Det må vere ei stor mistolking å tru at dette ekstratilskotet gir særleg rom for stillingsauke i Åmli kommune. 200 millionar delt etter folketal gir i underkant av 40 kr pr. innbyggar, eller ca. 70 000 kr til Åmli. KrF-gruppa tek gjerne imot forslag til kva som konkret kan gjerast for denne summen. Men dette må også haldast opp mot andre prioriterte oppgåver, og mot den situasjonen at kommunen får mindre inntekter på fleire andre område. Åmli KrF har medlemsmøte om budsjettet fyrste veka i desember. Der vil me ta stilling til rådmannens budsjettforslag, og eventuelt føreslå endringar. Spørsmålet vil for vår del bli avgjort der.

MARGIT SMELAND, SP: Sp tok opp dette spørsmålet i samband med budsjettet for 2015. Det resulterte i eit omforent framlegg om å sjå på dette i revidert budsjett 2015. Det vart gjort, men ei utviding av helsesøster-ressursen på 50% vart det ikkje funne rom til. Vi var og då og inne i arbeidet med omorganisering slik at tidspunktet vart feil. Satsinga er ikkje gløymt, men kva som kan gjerast i budsjettet for 2016 er det for tidleg i prosessen å seie noko om.

HANS FREDRIK TANGEN, H: For en liten kommune som Åmli er det vanskelig å omgjøre slike merinntekter direkte til stillingsbrøker. Ut fra folketallet vårt vil Åmli sin andel av 200mill bli snaut kr 80.000. Skolehelsetjenesten er et svært viktig område å satse videre på, spesielt i et tidlig-innsats-perspektiv. Den nye organiseringen av kommunen, hvor helsesøster fremover vil høre til oppvekstenheten, tror jeg er et riktig grep som på sikt kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressursene innenfor barnehage- og skolehelse. For Høyre er det viktig å sikre innbyggerne en stabilt god og nær tilgang til helsetjenester. Syke og gravide skal vi ta spesielt godt vare på i Åmli. Vi vil prioritere å sikre god legedekning i kommunen, med to fastleger og en turnuslege, samt en fast jordmorressurs gjennom samarbeid med våre nabokommuner.

FAKTA:
Helsestasjonen er åpen hver dag fra 08-15.30. Jordmor treffes på fredager. Helsesøster treffes hver dag, men fredager bare etter avtale.

Skolehelsetjenesten er pålagt ved lov og er en fortsettelse av virksomheten ved helsestasjonen. Tjenesten driver arbeid for å fremme elevene sin totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Deres oppgaver er å være: ”Åpen dør”. Arbeide for et godt miljø for skoleelevene. Fremme elevene sin egen interesse for helse, trivsel og sikkerhet. Helsekontroller på ulike alderstrinn. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet. Helseopplysning, undervisning, veiledning individuelt eller i gruppe på ulike klassetrinn. Samarbeid med foreldre, skole og andre aktuelle instanser. Samt, tverrfaglig samarbeid.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom er et tilbud til alle ungdommer i kommunen mellom 13 og 20 år. Det er mulig å komme og snakke med helsesøster og lege om samliv, fysisk og psykisk helse og egen livssituasjon. Tjenesten er gratis, men trenger en bruk av medisiner må man betale for det. Helsestasjonen deler ut kondomer, skriver ut p-piller og gjør ulike undersøkelser. Ingen timebestilling, og de har taushetsplikt. Åpent hver onsdag 15:30-16:30 ( stengt i ferier).
Legen er også tilstede fra 15.30-16.00. (Kilde: amlikommune.no)