Unik overnatting på Vanntårnet

Vanntårnets Venner sørger for at hundrevis av folk hvert år får oppleve unike konserter og arrangementer. Nå er planen å få til et fantasirikt overnattingssted med jernbanehistorie utstilt i det som kan bli «turistboliger” på Simonstad.

Jeg ankommer jernbanehistorie, og dugnadsinnsatsen og kjærligheten til plassen synger under beina idet jeg tar styremedlemmene som utgjør Vanntårnets Venner, i hendene.

IMG_8559
FIN: Dresinen kommer fra Nelaug, den er fikset på mange ganger. Men et klenodium er den.

Blåst liv i
Simonstad stasjon ligger på 143,4 moh. Den ble opprettet 18.12.1910, ble ubetjent 1.6.1958 og nedlagt 1.10.1967. Men det var på ingen måte slutten, for Vanntårnets Venner har blåst liv med sjelen sin i stedet. Ingeborg Espeland, Helene Espeland Finsrud, Otto Storbrua og Alfhild Gausen kommer gående i knallsol.
-Er det ikke helt fantastisk flott her, utbryter Ingeborg.

Dugnadshjerter
På Simonstad ble det bygget stasjonsbygning med godsrom, privet, lasteplattform, vokterbolig og vanntårn. Stasjonen hadde også poståpneri. Selv om Jernbanen forbi Simonstad ble lagt ned for snart 50 år siden og den staselige stasjonsbygningen er borte, har «Vanntårnets venner» brakt nytt liv til det tradisjonsrike stedet. På sporet står nå to vogner, omkring vanntårnet er det opparbeidet en stor park med rasteplass, skulptur, steinbord og benker, informasjonstavle og en scene med skjermet publikumsplass for flere hundre mennesker. Ikke minst en telefonkiosk.
-I starten brukte vi timevis på å grave opp skinnene, vi har bært og løftet, ordnet og fikset. Ja, vi har rett og slett lagt hjertet vårt i både jernbanen og i jorda, smiler de unisont. For denne dugnadsgjengen har bidratt til at Vanntårnet er det det er i dag: Et samlingspunkt. Klippe gresset på plassen gjør de på fritiden. Og hvis man tror at et lite sted som Simonstad ikke trekker folk, så kan man bare minne om da Jonas Fjell dro 800 publikummere hit på et blunk. Her har Ole Paus, Olav Stedje, Thorvald Stoltenberg og Øyvind Thorsen, også vært- for å nevne noen som har signert gjesteboka.
For det har vært en utviklingsdugnad som har gått over tid. Vanntårnet er blitt en oase.
-Vi er så fornøyde med resultatet, sier Ingeborg og får iherdige nikk som støtte.

 

IMG_8532
TEST: Ingeborg tester sengestigen, mens Otto inspiserer.

Artistene klare
Planene fremover er det heller ingenting i veien med. Nesten hele årskabalen for Vanntårnet er lagt. Og musikken skal atter danse over Simonstad til glede for alle som tar turen, for allerede 28.mai kommer Steinar Albrigtsen sammen med kona og musiker Monica Nordli. Dit kommer også Peter Haltorp som skal levere underholdning. 4.juni blir det minimarknad med utstillere på Vanntårnet. 14.juli kommer Henning Kvitnes og Claudia Scott med seksmanns band. I tillegg er Aslak Gjennestad og Elisabeth Stalleland også antagelig klare for Vanntårnet den dagen. 9.oktober blir det Vanntårnets dag.
-Da kommer Simonstad Sangkor til oss for å synge. Og da blir det tog fra Arendal, tre eller fire avganger avhengig av folk, sier styret. Vanntårnets Venner har et samarbeid med «Arendalsbanens venner», det betyr at på større arrangement, slik som Vanntårnets dag, kommer det gamle motorvognsettet fra Nelaugbanen brummende fram til stasjonen fullt av Arendalsfolk.

Overnattingsplasser
Ved Vanntårnet står også en «ny» vogn, den har man tatt mål av seg på å pusse opp, og Arendalsbanens Venner har sagt ja til å være med på å ta i et tak, forteller Ingeborg og Otto. Det er nå potensiale for over 20 sengeplasser i de to vognene, det kan gi et unikt tilbud til både turister og til konsertdeltagere. -Du må jo inn å se, inviterer de, og vi klyver opp og tar i øyesyn vogna som absolutt har potensiale til å bli en funky, ikke minst kul overnattingsplass litt utenom det vanlige.

DèMAKER: Styreformann og initiativtager til Vanntårnets Venner, Tore Konnestad har ikke tenkt til å være mindre entusiastisk i forhold til engasjementene på vanntårnet i fremtiden, selv om han har flyttet over kommunegrensa. Han brenner for stedet og har ikke lagt vekk store planer om overnattingssted heller. (arkivfoto)

Drøm om turistmagnet
– Hadde det ikke vært for Tore, hadde vi ikke fått det til. Han gadd å ta tak, sier Otto og får også støtte av resterende dugnadsgjeng. For det hele startet da primus motor og styreformann, Tore Konnestad fikk høre at Vanntårnet sto i fare for å bli revet, det ville ikke han ha noe av, og slik begynte ballen å rulle. Kulturminnefondet fikk forespørselen og så ble vanntårnet restaurert. Det ligger utallige timer og svette, men mest kjærlighet bak prosjektet.
-Jeg kommer til å være minst like mye tid stede i forhold til konserter og arrangementer på vanntårnet selv om jeg nå har flyttet over kommunegrensa, det kan du være sikker på, sier Konnestad.
Han har heller ikke skrinlagt planene om et fantastisk overnattingssted.
-Vanntårnet og arealet ligger snaue fem meter fra elva. Jeg har hatt en drøm om å ha kanoutleie, badeplass, at turister kan leie dresin for å ta turen opp jernbanelinja. Men jeg vet at jeg ikke har nok tid nå til å holde på med alt, men på sikt så må vi få til å pusse dem opp slik at de kan huse artister og brukes til arrangementene våre. Men et overnattingspalass på sikt som turister kunne benyttet seg av, ja det hadde Åmli vært tjent med, sier Konnestad.
Og han tror det kunne vært løst på mange måter; Enten som turisthyttene med selvbetjening, eventuelt telefonpåmelding.
-Vi har også en del effekter som vi kunne stilt ut i vognene for å gjøre det ennå mer attraktivt. Vi har jo alt fra konduktørluer, billetter, fraktbrev og jernbanelykter. Et slags vandrende museum med overnatting, sier han engasjert.
Jeg har hatt måltelling, mellom 2500 og 3000 folk stopper frivillig innom her i året. Det viser et stort potensiale, sier Konnestad og legger til; Vi har også mulighet for plassering av flyktninger, vi har jo sengeplasser, kokemuligheter og dusj.

vann-2
UNIK: Personvekt med veiekort. Den er utrolig sjarmerende der den står oppe på scenen som et gammelt minne.

Rappere til Vanntårnet
Og han er keen på at flest mulig skal få bruke det unike stedet. Her har både Lions hatt helaften, det har vært underholdning og omvisninger, Vest-Agder fylkeskommune har brukt det, og motorsykkelklubber har fått låne det, i tillegg til ulike foreninger. Uformelle treff i nærområdet blir det også brukt til. Ikke minst er en begravelse avholdt her.
-Jeg vil at flest mulig skal bruke det, sier han.
Konnestad har også store artister på blokka.
Jeg vet at både Jørn Hoel, Ole Paus og Anita Skorgan har lyst til å komme til Vanntårnet. Ikke minst ser jeg for meg å invitere noen fra rappmiljøet, det er viktig å tilby ungdommen noe også- ikke bare folk på 50 pluss, avslutter han.
Jeg vet at hvis jeg hadde kjørt forbi Vanntårnet og vært turist, og det hadde stått et skilt: «lyst til å overnatte i et tog, leie kano, kjøre dresin og fiske? Jeg hadde stoppet, garantert.

 

Se flere bilder i papirutgaven, og les leder om kreativ turistutvikling og overnatting

-Kjører som svin på skolevei

FAU vil ha fartsgrensene på broa og videre over til Engenes, ned. FAU leder Øystein Steinklev mener enkelte i Åmli ville ha mistet lappen under en fartsmåling, og synes det er helt idioti i forhold til barns rett til sikker skolevei.

-Å ha en fartsgrense på 50 over broa i sentrum er komplett idioti, sier FAU leder Øyvind Steinklev til Åmliavisa.

Ubeskyttede barn
For selv om en ny bro over Nidelva nevnes flere ganger i trafikksikkerhetsplanen, er verken Rom eller en ny bro laget på en dag.
-Fartsgrensen må ned til maks 30. Det er smalt, trangt og man går der helt ubeskytta med vann på begge sider. Det er hårreisende at det skal være skoleveien til mange barn i Åmli, derfor må vi ta grep og få ned farten, sier han.

Vil Vegvesen skal lytte
Årsaken til at utspillet kommer nå, er at det i fjor ble enighet mellom rådmannen, ordfører og representanter for FAU at de skulle sende sine høringssvar til trafikksikringsplanen før det årlige møtet kommunen har med Statens Vegvesen. Det har FAU gjort, og i neste kommunestyre skal trafikksikkerhetsplanen opp til behandling. FAU har mandat på å gi innspill til de delene av planen som omhandler skoleveiene i kommunen.
-FAU er fornøyd med planen, men vi har noen forslag til endringer, og vi håper Statens Vegvesen lytter til det vi har å si, sier FAU leder, Øyvind Steinklev.

Kjører som svin
For det er flere fartsgrenser de vil til livs.
-Det er veldig bra at det foreslås gangsti fra broa til Engenes. Men folk kjører som svin, og før gangstien kommer på plass må fartsgrensen ned, mener han.
Dagens fartsgrense på strekningen er 50, den blir ikke overholdt ifølge Steinklev. Han ønsker en jevnlig fartsmåling på stedet for å trygge barna på skoleveien.
-Det er enkelte i Åmli som hadde mistet lappen hvis det hadde blitt foretatt en fartsmåling her, mener FAU-lederen.
Han vil ha fartsgrensen ned til 40.
-Vi vet at folk er flinkere til å holde farten jo lavere fartsgrensen er, det viktigste er å ta noen grep frem til skoleveien er sikker, sier han.

Potensielt farlig
Steinklev kan imidlertid ikke huske at det er skjedd noen ulykker på denne strekningen. Du krisemaksimerer ikke situasjonen?
-Nå har vi blitt spurt om hva vi mener må til for å få en trygg skolevei, og det er akkurat det vi gjør, parerer han og legger til: På dagtid er dette en oversiktlig strekning, men i mørket er det vanskelig å se barna før det er kan være for sent. Det er åpenbart potensielt farlig, og flere av FAU sine medlemmer har tatt dette opp.

Etterlyser konkret tid
I tillegg mener FAU at dersom det er slik at den foreslåtte flyttingen av lærerparkeringen kommer i konflikt med gjeldende reguleringsplan, eller innebærer en ny og tidkrevende planprosess, ønsker de at forslaget må forkastes og erstattes med alternativet som ble forelagt i første høringsrunde.
-Det haster å få løst hele trafikkproblematikken, sier Steinklev.
Han etterlyser også en konkret tidsplan på når tiltakene skal gjennomføres.
– Noen av tiltakene haster, derfor ønsker vi en tilbakemelding på når vi kan forvente at noe kommer på plass, avslutter han.

 

Frykter tvangsekteskap med Arendal

Ved å si nei til Åmli kommer tvangen nærmere. Vi har satt oss selv på sidelinjen og gjort oss selv sårbare, mener gruppeleder i Froland Sp, Mari Mykland.

Les mer om kommunesammenslåingen i dagens papirutgave 

Sist uke var kommunereformen på sakskartet til kommunestyret i Froland. Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder har den siste tiden vært i samtaler med Åmli om en mulig sammenslåing som følge av at Jan Tore Sanner har beordret kommunene til å utrede dette.

I strid med folket
Både Froland og Åmli har vært tydelige på at de ønsker å bestå som i dag, men Frolands innbyggere var klare i sin tale ved undersøkelsen som ble foretatt i høst, 86% av de spurte ønsket å bestå som egen kommune. Men da de samme menneskene ble spurt om hvem som er foretrukken dersom tvangsekteskap, så var Åmli en klar favoritt med hele 46 %. Arendal fikk til sammenligning bare 8 % oppslutning fra Frolands munner. I Åmli gav de samme spørsmålene tallene 68 % for egen kommune, for Froland: 43 % og for Arendal 17%. Det skulle altså ligget an for et samarbeid, men slik ble det ikke. I forrige utgave hadde også gruppeleder i Froland Sp, Mari Mykland et innlegg om «usikker fremtid for Froland» i Åmliavisa. -Argumentasjonen gikk på at hvis vi sa ja, så bant vi oss. Det medfører ikke riktighet slik jeg ser saken, sier hun til Åmliavisa.

Uklok avgjørelse
Både ordfører og varaordfører kom med en tilråding for videre utredning med Åmli.
-Representantene fra begge gruppene gikk imot med unntak av en, de lyttet ikke, sier hun.
Mykland frykter nå at dette bunner i et ønske om å se i retning av Arendal istedenfor Åmli, stikk i strid med meningen til representantene i Froland som ble spurt.
– Vi har vært tydelige på at vi ønsker at Froland skal bestå som en kommune, og det er jeg enig i, men når noen svinger pisken må vi av og til forholde oss til det, derfor synes jeg det er uklokt å si nei til muligheten for et samarbeid med Åmli, sier hun.

Lei seg
Mykland har sett på samarbeidet og dialogen med Åmli som svært god, og så ingen grunn for at man ikke kunne hatt utbytte av felles ressurser og interesser videre. Et Åmlivalg er i hennes bok, langt bedre enn et «tvangsekteskap med Arendal», noe hun ser kan komme.
Skjønner du hvis Åmli ble lei seg for resultatet?
-Ja, det forstår jeg. Jeg ble lei meg selv. Det er ingenting galt med Åmli, og det blir bare spekulasjoner å si noe om hvorfor det gikk som det gikk, men overrasket ble jeg, sier hun.
Overrasket ble også ordfører Reidar Saga og varaordfører Margit Smeland i Åmli, noe de også uttrykte til Mykland samme uke som avgjørelsen falt.

Gjorde som Froland
Torsdag forrige uke skulle Åmli ta stilling til om de ville si ja til å bli med Arendal videre, og hva hadde de egentlig som relevant valg, da Froland hadde klippet båndet som kunne ha blitt til en redningsplanke for innbyggerne som unisont har sagt at de heller vil til Froland, enn til Arendal. De vil stå alene (se egen sak på neste side)
Froland ser mot Arendal
-Det er klart at når Fylkesmannen ser at Froland sier så kategorisk nei til Åmli på tvers av det som fremstår som folkemeningen, da tenker de kanskje; Vi får vel bestemme for dem. Tvangen kommer nærmere. Vi har satt oss selv på sidelinjen og gjort oss selv sårbare. Det er vi ikke tjent med, jeg synes dette er trist, sier Mykland som svært gjerne vil formidle til Åmlis innbyggere at dette var ikke i tråd med alle i kommunestyret i nabokommunen.
Hun tror det er krefter i både KrF og Ap i Froland som ønsker å se mot Arendal.
-De bruker regjeringens argumenter, felles arbeidsmarked og lettere tilgjengelighet. Men jeg føler ikke et videre samarbeid ville bundet oss, vi skal jo ikke svare før i juni. Nå har vi staket ut en kurs, jeg er redd vi kommer til å angre bittert på. For hva om Åmli nå er med, da ligger Froland i midten, da blir det ennå vanskeligere for oss å bestå alene. Resultatet er at både Froland og Åmli som ønsker å stå alene kan tape, fordi Froland sa nei til hånden som kunne ha reddet oss, sier hun.

Atter nei
Tirsdag denne uken skulle formannskapet i Froland ta stilling til Arendals invitasjon, der ble valget slik: Enstemmig nei til invitasjonen til Arendal om kommunereformen.
– Vi er tydelige på at vi ønsker samarbeid velkommen, men ønsker å beholde Froland som egen kommune. Vedtaket angående Åmli gir føringer, og vi er derfor enige om at vi nå må si nei til andre invitasjoner, avslutter Mykland på telefonen fra formannskapet, tirsdag.

Ja til asylmottak på Pan

Kommunestyret sier med 13 mot fire stemmer ja til å etablere et asylmottak på Pan Garden.

Vedtaket kom etter en frisk debatt med ulike meninger om Åmlis rolle i den pågående flyktningekrisa.
Det store flertallet hadde en positiv holdning til at Pan Garden igjen skulle bli et ordinært mottak. Men politikerne innså også at kommunen må takle noen store utfordringer.

Dette vedtok flertallet
Vedtaket kom etter forslag fra Ap`s gruppeleder Kari-Anne Håland Moe. Det har følgende ordlyd:
Ӂmli kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og tillater at Pan Garden drives som asylmottak.
En bruksendring vil kunne utløse bygningsmessige krav, her pekes på brann- og lydforhold i hovedbygget som et mulig problemområde.
Slik søknaden er utforma, vil nybygg bli å betrakte som ”varig bygg” og må følge reglene som gjelder for slike tiltak.”

Dette ville mindretallet
Mindretallet stemte for et alternativt forslag fra Tobias Tangen (H):
”Den bruksendringen som det er søkt om, må gjennomgå regulær omregulering, med tilhørende planprosess.”
Forslaget til Tobias betydde i praksis at de sa hverken ja eller nei til bruksendring, men overlot til planprosessen å gi svar på spørsmålet.
De tre andre som støtta forslaget var Hans Fr. Tangen (H), Tallak Askland (Ap) og Viggo Hansen (KrF).
150 pluss opsjon på 30
Bakgrunnen for saka er at Åmli kommune har mottatt en søknad fra Pan Garden om å gjøre om hotellet til asylmottak.
Firmaet Refsor AS ønsker å etablere et asylmottak på Pan med 150 ordinære plasser og opsjon på ytterligere 30.
Mottaket gjelder flyktninger som venter på svar på søknaden om oppholdstillatelse, eller som venter på å bli utplassert i kommunene. Oppholdstiden kan variere fra noen måneder til flere år.
Området rundt Pan Garden er i dag avsatt til næringsformål i kommuneplanen.

 

orienterte politikerne: Aleksander Høie og Per Carsten Michelsen fra ledelsen i asylselskapet Refsor, orienterte politikerne i forkant av debatten.

Skal stelle seg sjøl
Før debatten starta i kommunestyret, hadde administrasjonen invitert to representanter fra ledelsen i det lokale selskapet Refsor AS til å orientere om asylmottaket.
– Vi ønsker å få et tydelig signal fra kommunen om at dere virkelig ønsker et asylmottak, før vi går videre med planen, forklarte Aleksander Høie og Per Carsten Michelsen til kommunestyret.
De to kunne fortelle at flyktingene i stor grad skal stelle seg selv. De skal selv re opp sengene, vaske og holde orden på rommene, kjøpe inn og stelle sin egen mat.
De understreka også at UDI stiller klare krav til standard og bemanning som mottaket må oppfylle for å få godkjent drifta.
– UDI har tilsynsmyndighet i forhold til ansvarlig drift, sa de.
Selv om Refsor står for den daglige drifta på Pan, må Åmli kommune sørge for å gi flyktningene et pedagogisk tilbud, fra barnehage til voksenopplæring.
Helsetilbudet blir også en del av kommunens ansvar.
– Men her kan Åmli kjøpe lege- og psykiatritjenester av Refsor, lovte Høie og Michelsen.
De to kom samtidig med en klar invitasjon til Åmli-samfunnet om å være med på å aktivisere flyktningene gjennom idrett og kulturelle aktiviteter.
– Her håper vi at bygda kan stille opp med mange kreative ideer, sa de og forklarte at Aust-Agder Idrettskrets har egne midler som er avsatt til slike formål.

– Handler om å hjelpe
Selv om mottaket skaper betydelige overføringer fra Staten og fører til etablering av et titalls nye arbeidsplasser, mente varaordfører Margit Smeland (Sp) at kommunen ikke burde tenke profitt:
– Vi skal ikke tjene penger på mennesker som har havnet i den ytterste nød. Men dette gir oss muligheter til hjelpe landet i en vanskelig situasjon og skape noe positivt, uttalte hun.

To kritisk røster
I en debatt hvor de aller fleste var positive til mottaket, stod Hans Fr. Tangen (H) fram som en alternativ og kritisk røst:
– Jeg er fryktelig bekymra for dette og lei meg for at det sannsynligvis blir et asylmottak. Jeg mener at Pan Garden ikke er et godt sted for et slikt mottak og ser med skepsis på at flyktningene kan komme til å utgjøre opp mot 20 prosent av befolkningen lokalt i her i Åmli, uttalte han.
Partifellen Tobias Tangen delte noe av denne skepsisen:
– Jeg ønsker at Høyre skal være et ja-parti og vi skal være positive til etablering av nye arbeidsplasser. Men det er viktig at vi gjør dette på en verdig og ordentlig måte. Derfor må vi ikke forhaste oss i denne saka, formante han.

 

Heimover feirer 5 år med ekte greier

5 års jubileumet feires med Synne Sanden, Mikhael Paskalev, Billy Van, Jonas Alaska og den godeste festivalsjefen har en storfisk til, på kroken….

Heimover har nesten like mange besøkende som det bor i bygda, men de vil gjerne ha flere. Overskudd de to første årene redder underskuddet fra i fjor. Nå må de holde kostnadene nede for trekkplasteret i fjor: Bjørn Eidsvåg, trakk ikke så mange folk man hadde håpet på – men store trekkplaster koster. Nå vil ikke festivalsjefen risikere for mye, men satser likevel ungt, og herligt. Heimover slipper nå flere artister til Åmliavisa. Foruten Honningbarna som tidligere er publisert, kommer også Mikhael Paskalev, Synne Sanden, Jonas Alaska og Billie Van til Åmli.

Kommende storstjerne
Paskalev ble kåret til vinneren av Årets Urørt 2012. Han har spilt på både Hovefestivalen , Øyafestivalen og By:Larm. Videoen hans «I Spy» har over 1 million visninger på Youtube og Vimeo.
– Det skulle ikke forundre meg om han blir en enorm artist. Universal som er plateselskapet hans, har kjørt utenlandsprofil og han har nesten ikke turnert her hjemme. Men han har en drive og en sceneopptreden som er fantastisk, jeg har stor tro på ham, sier festivalsjef Aslaksen.
Tro, har han også på «nabojenta» Synne Sanden som opprinnelig kommer fra Treungen. I 2012 ga hun ut sin debutplate “When Nobodys Around” til strålende kritikker i både inn- og utland. Merete Pascual, alias Billie Van har røtter i americana og country. Men er både rock ’n’ roll og pop med smak av både retro og nostalgi. Hitten, «Cool Your Soul» som for øvrig både Paskalev og Jonas Alaska har bidratt på produsentsiden til, er derimot poppete, lett og sommermelodiøs. Van turnerte også med den prisbelønnede blues-gitaristen og komponisten Knut Reisersrud i 2015 og hun har en fan i Åmli.
– Hun er utrolig dyktig, skryter festivalsjef og «svigerfar». Og så kommer selvfølgelig Åmlis store sønn, Jonas Alaska- med trio denne gangen til Heimover.
– Jeg har en storfisk igjen, men det kan jeg ikke røpe ennå, sier Aslaksen og gliser hemmelighetsfullt.
Når vi spør om vedkommende oser nostalgi, og er litt eldre enn de øvrige – bare ler han.
-Heimover handler om å komme tilbake til seg selv, til barndommen og til musikken. Vi skal være en opplevelse. Det er peace and love. Det er altfor mye hat i verden, denne festivalen er kjærlighet sier Aslaksen.

Telt til begjær
For en gang i året kan utflyttede Åmlifolk vende hjem, mange fra bygda kommer, sammen med en salig blanding med nye entusiaster. Andre helga i juni i år feirer festivalen 5 år. 10-11.juni klasker Heimover til med ekte greier igjen, og jubileet blir spekket med gode artister, men det blir yngre- enn tidligere. Det tror festivalleder Trond Aslaksen er lurt. Han treffer meg mellom møter på Harebakken i Arendal fredags ettermiddag.
-Ungdom er ikke så redd for vær, de tar på seg gummistøvler og klager lite, smiler han.
Aslaksen håper flere vil sove i Åmli under årets begivenhet, ta det som en weekendtur.
Og festivalcampen som ligger i storslått idyll et veikt steinkast fra elva, har plass til flere. Og er du i det nostalgiske hjørnet, som for øvrig hele festivalen er bygd opp på, kan du legge deg i et ekte 70-talls telt. Heimover har nemlig om lag 20 slike som de slenger opp for leie. Kniper det, skal de alltids få tak i flere telt. For de 100 frivillige som stilte opp i fjor, får en invitasjon til å låne bort sine hjelpende hender i år også. Festivalen er helt avhengig av den gode dugnadsånden.
Finest i Norge
-Det er den fineste festivalcampen i hele Norge, skryter Trond åpenhjertlig og smiler stort og ekte.
Og som ikke beliggenheten skulle være nok, hva sier du om kaffe servert i teltet, ja sågar frokost- av blide Åmli-sjeler? Det er ekte greier, det samme gjelder maten. For her er det forbudt med Grandiosa og flau posebernaise. Det skal være real mat.
-Vi har hatt og håper vi fortsatt skal ha et samarbeid med Astrid Raudåna og kokkelauget fra Vindilhytta i år. Det er ikke juksemat, mat er laget fra bunnen, lover festivalsjefen.
Sjukt god mat
Redaksjonen har også innhentet kildeuttalelse om fjorårets mat, og dommen er: «Se for deg rosa lekker reinsdyrsteik med urtesmør som smeltet på tunga. Det var sjukt god mat! «
Tidligere har Pan Garden vært artisthotellet. Men grunnet asylmottaket har det nå vært uklart før booking og man har tenkt annerledes i år.
-Vi har leid det gamle administrasjonsbygget i år, sier festivalsjefen.
Men dersom Pan nå ikke får ny avtale kan det åpne seg opp en mulighet for å ta imot festivaldeltagere som kan bo der. En annen forandring, er at det i år ikke vil bli satt opp busser fra Arendal og Grimstad.
-Det er rett og slett for dyrt, og svært få har brukt muligheten. Da går vinninga opp i spinninga, så vi tenker annerledes i år, forteller Aslaksen.
Tog til Nelaug og videre med sykkel til festivalcampen er en mulighet for friskusene. Foruten et mulig hotell og festivalcampen er Gangshei og Hillestad mulige hyttegrender for festivaldeltagerne.
Også var det det man ikke kunne rå over da, dette været.
– Det er risikosport, men det er jo så gøy også. Håper vi kan få en skikkelig knall godværshelg, ja måtte en svær, feit H legge seg over Sør Norge den helga, sier Trond og gløtter opp mot himmelen i håp, eller var det bønn?

Nabofeide fører til overvåking

Hun satt opp viltkamera  for å overvåke oss. Det finner jeg meg ikke i, nå anmelder jeg henne, sier Steffen Moe. Nabo Signe Engenes sier han bare kan anmelde i vei. Hun er sikker på at han også overvåker henne. Nabo-feiden regjerer på Engenes.

IMG_7917
TRIST – Det er forferdelig sårt, når han bare turer frem og fjerner trær som både familien min og jeg har plantet, sier Signe Engenes. Her foran gjerdet, trærne bak har hennes onkel plantet forteller hun.

Drapstrusler
Etter det avisen kjenner til har det vært tale om anmeldelser som går både på drapstrussel, og vanskjøttelse av dyr mellom naboene. Det skal også ha vært tilfeller av direkte håndgemeng dem imellom. Saken bunner i en lang og vanskelig historie, der både en dom i jordskifteretten og vonde nabofølelser har regjert i årevis. For de kommer ikke til enighet de to, Engenes og Moe.
Beskyldninger
-Jeg vil bare ha fred på min egen eiendom, og slippe å bli trakassert av henne, uttaler Moe til avisen. -Jeg har ønsket å sette opp et gjerde lenge, men ville vente på en dom for å følge nøyaktige eiendomsgrenser, forklarer Moe.
-Han tok fra meg eiendom som har vært i familien i årevis, det er ikke riktig etter de gamle kartene, hevder Engenes som viser og viser frem, de gamle linjene som hun mener ikke samsvarer med de nye fra Kartverket. Hun er forferdet over at det går an og bare «ta» jord fra andre. -Jeg har bodd her i 60 år og følger de gamle bruksrettene, han kan ikke bare komme her og endre på alt sammen, sier hun oppgitt. Engenes insinuerer også ganske kraftig at Moe skal ha påvirket dommeren i jordskiftesaken.
Så vi spør: Har du noe som helst bevis for det?
-Nei, svarer hun. Men dommeren ville ikke se på det gamle kartet eller høre på mine påstander, påstår Engenes.
Moe selv, forholder seg til den rettskraftige dommen i jordskifteretten.
-Hun har prøvd seg på mye. Først var det grensene, så mente hun at hun eide en jordbæråker, sier Moe.
Sistnevnte sak har Engenes tapt i tingretten og i lagmannsretten, -Dommen som går på eiendomsgrensene i jordskifteretten er rettskraftig, jeg forholder meg til de lover og regler som gjelder. Det må hun også, puster Steffen ut mens han sitter i sofaen hjemme på gården.
Det vonde blodet mellom de to, bare eskalerer. For på Engenes er det nå også, fullt gjerdebråk.

Advokatmat
For Signe Engenes har via advokat påklaget nærmeste nabo, Steffen Moe sine gjerdesysler. For Moe fikk avslag på å bygge en tett levegg på 1.80 meter på egen eiendom mot Signe Engenes.
-Jeg har ikke søkt om å bygge en tett levegg, men et gjerde, hevder Moe til Åmliavisa. Men tross for et politisk nei bygget han et gjerde likevel, som han mener ikke er søknadspliktig. Nå har gjerdestriden blitt advokatmat. Sist det ble søkt om gjerde fra Moe sin side, havnet det politiske planutvalget på befaring. De sa nei, til at et tett gjerde høyere enn 1,1 meter skulle settes opp. I møteprotokollen henvises det til at det er høyden Plan- og bygningsloven åpner opp for. Men så snekret Moe likevel. Og nabo Engenes klaget følgelig til kommunen. Det var avdelingsingeniør på byggesak, Lars Gangsei som måtte ut i vinteren. Han gav Moe byggestopp, både muntlig og skriftlig.
Er gjerdet han har satt opp ulovlig, spør vi Gangsei?
-Vi tror det kan være det ja, vi mener det er søknadspliktig – derav byggestopp og det har vi gjort Moe oppmerksom på. Men det har han ignorert, Moe mener gjerdet han nå bygger ikke er søknadspliktig, sier Gangshei til Åmliavisa.
-Er det det da?
– Det må politikerne i Planutvalget avgjøre. Dersom det nå ikke kommer en søknad fra Moe, som han har blitt oppfordret til å sende, men som jeg har vanskelig for å tro vil komme, er det politikerne som må ta stilling til om det er lov, eller ikke lov å bygge uten søknad. Hvis de sier nei, må Moe søke. Men det er jo ikke gitt at han får avslag på søknaden, opplyser Gangshei.
For det er en rekke bestemmelser og unntak fra plan-og bygningsloven.
-Dersom leveggen er 1.80 på grensa, men kun 5 meter lang- er den ikke søknadspliktig. Dette gjelder også dersom leveggen er trukket 1 meter inn på egen eiendom, da er det lov med et 10 meter gjerde på 1.80. Det er også andre regler dersom gjerdet er åpent og ikke tett, forklarer Gangshei.
-Så hvordan gjerde er det Moe har bygd, og hvor høyt er det egentlig? Gjerdet er ikke målt av Gangshei selv før han ga byggestopp, så vi spør Moe:
-Gjerdet er ikke tett, det har en åpning på ca. 2,5 cm mellom plankene og det skal være 1,5 meter høyt. Jeg har satt det på min side av grensen. Jeg lager dette gjerdet kun for å få fred. Jeg må ha fred på min egen grunn nå, bare slippe at hun går inn på min eiendom, for å unngå konfrontasjoner, sier Moe.
Ifølge Norsk Kommunaltekniske Forening (NKF) som refererer til plan-og bygningsloven paragrafer, står det å lese følgende per 1. januar 2016: ”Gjerde mot nabo kommer inn under plan-og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Et gjerde mot nabo som ikke er nevnt i arealplan for eiendommen, kan du sette opp uten å søke. Høyde inntil 1,5 meter over terreng er akseptabelt i de fleste tilfeller.” Så er jo igjen spørsmålet: Hva defineres som gjerde? Jo, et gjerde er innhenging med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av konstruksjonen. Levegg, er en tett skjerm- som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende. Så får man se da, hva Planutvalget bestemmer seg for er lov, eller ikke lov i sitt møte. Det er kanskje andre gjerder i Åmli man allerede har sagt ja til og kan sammenligne med?
Gjerdesplid
I jordskiftesaken som omhandler eiendomsgrensene mellom de to naboene, har Engenes skrevet under på et forlik. Hun har bruksrett på 3 meter kjørevei ned til pumpehuset og elva, ifølge Engenes selv. Men i avtalen måtte hun også frafalle alle andre eventuelle gang og veiretter på eiendommen, ifølge Moe.
-Jeg ble presset til å skrive under, hevder Engenes.
Moe bare rister på hodet. Det er ikke min feil at dommen ble slik, sier han. Nå kan hun følge gjerdet, jeg slipper å se henne på min eiendom – får fred og hun kan bruke det hun har rett på. Det må da være greit for begge, sier han.
Borte hos Engenes forteller Signe at hun synes gjerdet er fremmed og skjemmende.
-Han setter det bare opp for å irritere meg, mener hun.
-Men hvis dere er så uvenner, hadde det ikke vært like greit for deg å ha gjerdet, slippe å se dem også?
– Er det slik vi skal ha det? Gjerder overalt. Nei, vi må kunne tåle å se hverandre selv om vi ikke liker hverandre. Dette ødelegger naturlandskapet. Han kan sette opp sauenetting, hvis han absolutt må ha et gjerde.
-Hvis han hadde sagt til deg at han satt opp gjerdet bare for å få fred, hva ville du sagt da?
-Det hadde han aldri sagt til meg, han gjør det bare for å irritere. Jeg inviterte dem inn til kaffe når de flyttet inn her, hva har jeg fått tilbake. Bare problemer, sier hun oppgitt.
Hos Moe svanser hundene rundt på gulvet. Han er lei av hele naboskapet, men det er her han vil bo, her han vil drive bærdyrking, som han for øvrig har gjort med stor suksess. Engenes driver økologisk.
-Jeg skal bo her i mange år, og jeg kan ikke bare danse etter hennes pipe og se på at hun stadig krenker mine grenser. Dersom det kommer til rettslige avgjørelser, så har jeg videobevis som jeg er villig til å bruke, svarer han kontant.
-Han sperret meg inne med nettinggjerde, jeg kom ikke frem med fòr til dyra mine engang, hevder Engenes oppglødd mens hun forteller om forhistorien.
– Det har jeg aldri gjort, svarer Moe.
Engenes har video av naboene, idet de setter opp gjerdet på det hun mener er hennes rettmessige grunn. Men ifølge dommen. Er det ikke det mer.
– De har filmet meg helt fra begynnelsen, kommet etter meg, sneket seg innpå og plaget meg, hevder Engenes.
– Vi filmer Signe når vi føler oss krenket for å ha bevis. Det er veldig annerledes å filme noen snutter fra vår eiendom når det skjer noe vi mener er ulovlig, enn å sette opp et viltkamera som overvåker oss hele tiden, svarer Moe.

Overvåket
Han peker på viltkamera satt opp på huset til Signe med utsyn over hans gårdsplass.
Vi spør Engenes om det er tilfelle.
– Ja. Jeg har satt det opp for å ha oppsyn med dem og bikkjene, svarer hun.
– Jeg anmelder henne, sier Steffen.
– Bare la han gjøre det, svarer Engenes. Hun er sikker på at ekteparet Moe overvåker henne fra låven.
Men vet du dette, har du bevis?
Nei, men jeg er veldig sikker. Det er jo rart at han plutselig bare dukker opp, når han ikke har noen annen mulighet til å se meg, legger hun til.
– Har du satt det opp i tilfelle han overvåker deg?
– Ja.

Men saken handler jo egentlig om et gjerde? Så vi spør: Hva vil du foreta deg dersom politikerne mener gjerdet ikke er søknadspliktig?
-Da tar vi det da, svarer Engenes.
Kan det være snakk om å fjerne gjerdet i siste instans fra kommunen sin side, spør vi Gangshei?
-Her skal jeg være forsiktig med å uttale meg. Det er strenge retningslinjer for hvordan en kommune skal forholde seg før vi eventuelt går til de skritt, svarer Gangshei.
Og hva vil Moe gjøre dersom kommunen vil fjerne gjerdet?
Da blir det rettssak, lover han.
Likevel er Steffen ved godt mot.
-Det ordner seg nok til slutt alt sammen, jeg må tro på det,
avslutter han.

 

Baker må flytte til Vegårshei

Hvis ikke Bakeren i Åmli får mer lagerplass fort, må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei. Det har han ikke lyst til, men nå har han kniven på strupen. Og han har ventet i over 5 år.

Lokaliteten midt i Gata er bra, men huset er ikke stort nok for bakeren i Åmli Bakeri og kafe AS. Og det handler om et byggeprosjekt. I snart seks år nå er det tenkt å bygge leiligheter på toppen av Bakeriet i Åmli, det vil utløse mer plass i bakkant av bygget som innehaver Roch Sebastian Zalewski har desperat behov for til lager. Mattilsynet har satt ned foten, han må ha mer plass med produksjonen han nå har fått. Hvis ikke byggeprosjektet startes til våren må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei.
Flere arbeidsplasser

Zalewski startet bakeriet i Åmli i 1999. Det har vært en hard kamp for å komme dit han har kommet i dag. Nå kan han miste muligheten til å ha produksjonen i Åmli, det synes han er fortvilende og trist. For det er her, i Åmli- han vil være.
-Med en utvidelse hadde jeg hatt mulighet til å drive videre i bygda, og dermed skape flere og nødvendige arbeidsplasser lokalt, sier han til Åmliavisa.
På bakrommet hos baker Zalewski , mellom nylaget marsipan, smultringer og brød, er det trangt om plassen. Dette er kjernen i problemet.
– Jeg har ikke nok lagerplass, og Mattilsynet har kommet med bemerkning om at lagerplassen per i dag ikke er stor nok til å møte gjeldende krav. Til våren er det kroken på døra for produksjonen i Åmli, da må jeg flytte til Vegårshei, forklarer han.

Han har allerede kjøpt lokalene som rommet den gamle ICA butikken i nabobygda.
– Når det aldri kommer en avklaring, må jeg rigge meg for å møte utfordringene, sier han.
Zalewski kom til Norge fra Polen for 33 år siden, han har vært baker i over 30 år på blant annet Fellesbakeriet, før han skiftet over til Norac og skipshandel et par år i Arendal. Men han klarte ikke å kvitte seg med bakeren i blodet, og da lokalitetene kom til salgs i Åmli, satset han og familien.
Tilhører Åmli

De bor i Arendal, men bakeren tilbringer mesteparten av sin våkne tid, i Åmli. Han står til vanlig opp 03 hver dag- også i helger, reiser til Åmli og begynner med deigen som står i tidsinnstilte skap for kjøl og heving, slik at de er klare til å stekes når han ankommer bygda. De ansatte begynner å smøre fersk bakst i sjudraget. På veien tilbake tar han med seg leveranser til Arendal. Både privatpersoner og institusjoner slik som Myratunet og Nyskogen er servet fast med Åmlibakst fra Zalewski. Han har ikke hatt ferie på fem år, og han er lidenskapelig opptatt av det han holder på med. Det er dette han kan, og dette han vil.
-Jeg blir aldri vant med døgnrytmen, men man må jo jobbe, sier han sindig og smiler.
Det var harde tider da han begynte i Åmli. Bakeri var det der også før ham, og før der igjen. De hadde alle gått konk, og det var et dårlig rykte forbundet med stedet.
-Jeg sørget for å ha andre bein å stå på, leverte pizzabunner til bedrifter i Arendal, det var et av tiltakene som gjorde at jeg klarte å holde bedriften flytende i nedgangstider. Det har kostet hardt arbeid å komme dit jeg er nå, sier han.

4 mill i omsetning
Zalewski og kona startet med seg selv som ansatte i tillegg til ekstrahjelp på lørdager. Nå er de fem faste ansatte, i tillegg til 9 ekstrahjelper som for det meste er studenter ved skolen. Selv er han daglig leder og eier og i fjor dannet han AS, og går med overskudd. Omsetning i 2014 var på om lag 4 millioner, og han sitter igjen med nok salt til grauten.
-Det går bra nå, jeg får litt bedre overskudd i 2015, men jeg kunne ha utvidet og dermed tjent mer. Kravet fra Mattilsynet gjør at jeg må si nei til bestillinger, sier han.
For det er leveransene og volumet det handler om, og dermed også lagerplass. Før var leverandørene mer smidig, men nå må man bestille et visst volum for å få det levert. Det har tatt knekken på mang en lokalbaker.
-Det er knallhard konkurranse. Markedet presser på, det betyr at jeg må redusere produksjonen hvis jeg ikke har plass til å ta inn nok varer av gangen, og da er det ikke liv laga. Han beroliger med, at uansett om han må flytte produksjonen vil bakeriet som cafe fortsatt bestå i Åmli.
-Men jeg vil jo helst ha alt samlet her. Det er dette jeg har jobbet så hardt for i alle år. Å flytte til Vegårshei blir som å begynne på nytt. Det er her jeg hører hjemme, jeg bor jo nesten her- slik føles det for meg, sier bakeren.

Kommunal floke
Han har fått beskjed om at det blir nok utbygging til våren, men det er vanskelig å tro det ikke skal bli utsatt igjen. Det var dette med ulv, ulv..
-Det er vondt å gå slik å vente i en uavklart situasjon. Det er jo bedriften min vi snakker om, sier han. Bakeren synes utbyggingen har vært en innviklet prosess. Så vi tar kontakt med kommunen og spør plan og næringsleder, som også er påtroppende enhetsleder, Kristin Mood, om hvor innviklet dette egentlig er?
Kortversjonen av saken er omtrent slik: Vi er i 2010 og reguleringsplanen for Åmli sentrum nord, som omfatter bakeriet – skal vedtas. Men så skjer det som skal bli fatalt. Formålsgrensa blir endret og det blir altså ikke identisk bygge-og eiendomsgrenser, slik intensjonen i prosessen har vært. Det skal nå ta fem år, før reguleringsplanen blir godkjent og endelig vedtatt av Fylkesmannen slik den var før den politiske flausen. Og nå skriver vi høsten 2015. Men det er altså ikke på Bakeri-taket skoen trykker, men på utbyggingen på Jokerbygget. Her er to av saksbehandlere i kommunen inhabile i saken. Mood har derfor jobbet med en ekstern saksbehandler fra Vegårshei og en advokat. Det er Alf Inge Berget som representerer partene i Sletten Sameie som er grunneiere til grensende eiendom.
– Lagerplass til baker er for oss helt ukjent. For fem år siden fikk vi høre at det var planer om å bygge på taket av bakeriet, men grunnet tvil om bygget ville tåle belastningen, så valgte utbygger å konsentrere seg om bygging på taket av Jokerbutikken. Etter den tid er det aldri blitt presentert noe forslag for oss om bygging på bakeritaket, svarer Berget.

Fylkesmann opphever
Det Sletten Sameie fikk beskjed om, ifølge Berget, er utbyggingen på Joker-bygget, som også grenser til deres grunn. Det er her der er en tvist, om hvorvidt plan og bygningslovens bestemmelser er fulgt. Dette er en pågående og annen sak, hvor Fylkesmannen nå har opphevet kommunens tillatelse til oppføring av leilighetene.
-Vi ønsker ikke å ta standpunkt i saken om utbygging i tilknytning til bakeren før vi ser planene, da vi allerede har en pågående sak på Jokerbygget som ikke er løst, avslutter Berget.
Lover planer på bordet
Det er daglig leder i Åmli Bygg Engenes & Hauge, daglig leder Kjell Hauge som er utbygger. Han lover at det vil komme en byggesøknad på kommunens bord i januar.
-Alt av planer for leiligheter på toppen av Bakeriet er klart. Dersom jeg får byggetillatelse kan jeg gå i gang, men jeg kan ikke gi noe løfter om det på nåværende tidspunkt. Det kommer an på hvilke innsigelser som kommer fra grunneier, sier Hauge.
Kristin Mood er tydelig. Hun vil gjøre alt hun kan for at bakeren skal få bli.
Folk valfarter hit for å kjøpe bakerivarene hans, det trekker hyttefolk til bygda. Turistene elsker det, og for lokalbefolkningen er det samlingsplassen. Åmli vil bli fattigere uten bakeren, sier hun.
Mood ønsker tett dialog med utbygger og baker. Hun ser også på muligheten for en dialog med Mattilsynet.
-Gang på gang har vi trodd det skulle løse seg, men vi må beholde bakeren i bygda. Det skal ikke stå på oss om første spadetak blir tatt i vår, mener Mood.

Gulrotgjengen
Tilbake på bakrommet hos bakeren plinger og plinger det i signal om at folk kommer inn døra til bakeriet. De skal ha sin start på dagen med hjemmelagde åmlibakvarer. På bord nummer fire ved vinduet sitter en glad trio med kvinnfolk. De er fast inventar her to ganger i uka. Vi trener sammen hos Merete hver mandag og torsdag skjønner du (Merete driver Åmli Fysioterapi og Trening red.anm) og så kommer vi hit etterpå, forklarer Lulle Bjørnbakk, Karin Gangshei og Turid Haugstøyl.
-Jeg kaller bakeribesøket etterpå for «gulrota» gliser, Lulle og det har fått konsekvenser.
For flere ganger på rad nå har de lagt en liten marsipangulrot ved siden av mitt faste halve rundstykke med ost, ler hun og får følge av de andre i latteren.
Damene forteller at bakeren er den sosiale møteplassen i bygda.
– Vi er glad i dette bakeriet, og det er helt forferdelig hvis produksjonen må flytte til Vegårshei. Det er her det hører hemme, og vi har ingen arbeidsplasser å avse heller, mener damene.

Helsesøster ønsker seg psykolog

Helsesøster i Åmli, Lise Børtinhus server 400 barn fra 0-20 år. Hun vet hva hun hadde brukt regjeringens penger på hvis hun kunne: Hun ville ansatt en psykolog i bygda, det ville alle tjent på, mener hun.

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse pengene kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner.
Ikke øremerket
De nye 200 millionene innebærer 300-350 nye årsverk, ifølge forslaget. Men det er kommunene selv som må se på hva de har behov for, om det er lege, psykolog, jordmor eller fysioterapeut. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Makssummen hver kommune kan få til opprettelse av ny stilling er på en halv million kroner første driftsår (se annen sak) Men hvor har, og hvor blir, pengene av? For det er vel slik at regjeringens agenda er at kommunene skal bruke midlene til det de har ment bør være formålet…Og det er et betimelig spørsmål, for i begynnelsen av 2013 kunne Sykepleien avdekke at 7 av 10 helsesøstre i en spørreundersøkelse sa at de har unnlatt å stille spørsmål til barn og foreldre, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. 7 av 10 svarte også at de ikke hadde tid til å jobbe forebyggende, og kun 3 av 10 svarte at de hadde tid til å utføre alle de lovpålagte oppgavene. I kjølvannet av debatten som fulgte, og påfølgende statsbudsjett, fikk altså først kommunene 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene – Men i én av to kommuner gikk pengene til andre ting enn helsesøstre. Ja, de gikk rett og slett i det store kommunesluket.
Psykiske lidelser
I Åmli tar helsesøster Lise Børtinghus imot alle barn og unge som kommer, men hun sier:
-Pengene Åmli fikk de siste rundene gikk nok i det store sluket her også.
Men i disse budsjett-tider sendte vi en forespørsel til kommunen, for hva tenker man her lokalt, nå:
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende: Det er ikke lagt inn noen ekstra ressurser på styrking av helsesøster i rådmannens forslag til budsjett.
Det betyr at hvis ikke politikerne handler i tråd med regjerings vilje, så vil pengene fort havne alle andre steder. Slik er realiteten i en kommune. Men en rekke Stortingsmeldinger har pekt på at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en svært viktig tjeneste både når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller i helse, «drop-outs» fra skolen, psykiske lidelser, og spiseforstyrrelser- blant annet.
Psykolog lokalt
Lise Børtinghus har over 10-års erfaring som helsesøster. Vi spør henne:
-Hvis du, hadde fått midler til å sette inn tiltak der det trengs i Åmli. Hva ville du basert på din erfaring og kompetanse, ha brukt pengene på?
-Jeg ville ønsket meg en psykolog, en som er ansatt av kommunen, det trenger ikke å være en heltidsstilling, men en 50 %. Det ville kommet mange til gode, ikke bare helsestasjonen, mener hun.
For av og til er det behov for fagpersoner, ikke minst i vanskelige saker. Per nå har helsesøster Børtinghus i Åmli mulighet til å ha samtaler med Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse ) to ganger i halvåret. De er også åpne for anonyme drøftinger utenfor de faste oppsatte tidspunktene.
– Da kan jeg drøfte og ta opp saker til konsultasjon og råd med fagpersoner. Det er nyttig, men tilbudet hadde blitt betydelig styrket med en psykolog tilgjengelig lokalt, mener helsesøsteren. Og hun har et ønske til:
-Det er også behov for en halv stilling til som helsesøster. Tidlig innsats er det som nytter, og hvis vi kan være der for den enkelte når det trengs med et godt tilbud, kan det resultere i at barn og unge kan bli fanget opp tidlig og de kan få den hjelpen de trenger. Mange kan slite av og til, da er det godt å ha et sted å gå til, å føle seg ivaretatt etterpå. Det kan avverge større problemer senere, sier hun.Ifølge utregninger hun sitter på fra Landsgruppen av helsesøstre NSF, skal Åmli kommune motta 134.000 kroner for 2016.
– Disse midlene er ikke øremerket, og etter mine undersøkelser vil disse kronene ikke tilfalle helsestasjonen eller skolehelsetjenesten lokalt. Det er skuffende at regjeringen velger å ikke øremerke pengene, sier hun og minner om at 15-20 % av alle barn og unge opplever psykiske vansker eller problemer i løpet av oppveksten.
Sikre gode oppvekstvilkår
Åmli helsestasjon har ansvar for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i kommunen, de skal forebygge sykdom og øke interessen for hva hver enkelt og befolkningen kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og helse. Hovedoppgaven er å være et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år og deres foreldre og foresatte.
Vi vil være med å sikre at barn og unge får et godt oppvekstmiljø, og det er fantastisk mye flotte barn, ungdom og familier i denne kommunen. Godt for meg er det også å følge elevene fra de er små og inn i skolen, man blir godt kjent, smiler hun.
Som et lite apropos er Åmli kommune en av tre kommuner som har blitt tildelt Barnevaksinasjonsprisen for 2015 for godt utført barnevaksinasjon, registrering og etterregistrering.

Hjelp etter skoletid
Børtinghus har en 90 % stilling, den er forsøkt økt til full av hennes leder ved flere anledninger. Men til ingen nytte. Helsesøster i bygda har en sammensatt hverdag. For Lise drar både på hjemmebesøk, utfører helsekontroller på ulike alderstrinn, vaksinering og barselgrupper. Hun er med i det tverrfaglige samarbeide med barnehage, PPT, lege, barnevern, fysioterapi, psykisk helsevern og andre instanser. Det innebærer også at hun er med i ”oppvekst og levekårsteamet” i kommunen. I tillegg til å være på helsestasjonen i sentrum, er hun to dager på skolen. Onsdager holdes helsestasjonen for ungdom nå åpent fra halv fire til halv fem. Men slik har det ikke alltid vært, og tilbudet har ikke kommet av seg selv.
-Jeg har kjempet for det. Det er viktig at ungdom kan komme til oss etter skolen, for om lag et halvt år siden ble det utvidet åpningstid, tidligere var det halvannet år i Åmli der det kun var åpent tidligere på dagen, da var oppslutningen av ungdom lav, og det var svært uheldig. Men nå har vi doblet besøkstallet. Det viser at vi er av betydning, og at det er viktig å ha tilbudet etter skoletid, sier hun.
Ungdom kan komme til helsestasjonen med alt de måtte ønske å ta opp. Fra testing og prevensjon, til fysiske og psykiske plager.
-Vi er der for dem og vi har også lege til stede en halvtime hver onsdag, sier hun.
Men hva er det ungdommen kommer med av spørsmål?
-Ungdom tar opp mange ting og spør om det meste, men nå er det mer fokus på psykiske plager og ungdommen sliter mer nå enn tidligere. De snakker i hvert fall mer om det, og tar opp ting som kan være vanskelig, forklarer hun.

Kurs for foreldre
En gang i året arrangerer hun også kurs ved skolene. Programmet «Kjærlighet og grenser» er et rusforebyggende arbeid utviklet av Borgestadklinikken, det ble nylig avviklet ved skolene i Åmli i oktober og november. Hovedmålet er å styrke kommunikasjonen og båndene og relasjonene i familiene. Programmet rommer i tillegg til rusproblematikk, også alt fra databruk, vennepress og grensesetting, for å nevne noe.
-Lærerne har elevene på dagtid, og jeg følger opp foreldrene på kveldstid. Første og siste kveld er familiekveld. De fire andre er foreldrekvelder. Vi hadde god oppslutning på kurset, forteller Børtinghus.
Hun har også nylig vært på den videregående skolen avdeling Åmli, for å ta rede på hvordan elevene har det der.
-Det er veldig lite mobbing på den videregående skolen, jeg har fulgt dem i mange år- så dette vet jeg. Men også de skal vite at de har et sted å komme til hvis det skulle være noe, sier hun.
For jobben hennes handler om å fremme barn sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Og hun tar arbeidet alvorlig.
-Det er givende å kunne være der for barn og unge i kommunen, og jeg skulle gjerne hatt ennå mer ressurser. Det er viktig å ha fokus på frisklivsarbeid og jeg har et ønske om å videreutvikle tidlig innsats ved økt kompetanse på foreldreveiledning. Det er et ønske jeg har til det interkommunale barnevernsarbeidet. Tenk hvis man kunne hatt en egen gruppe som kunne ta denne type oppdrag i kommunene, avslutter hun engasjert.

KAN SØKE OM 500 000 TIL NY PSYKOLOG I ÅMLI: 

På Helsedirektoratets sider, under tildelingskriterier for nye psykologstillinger i kommunene der 100 millioner legges ut til kommunene å søke på, nå for tredje året på rad – står det: Regjeringen vil styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, spesielt for barn og unge. Forekomst av angst, depresjon og rusmiddelproblemer skal reduseres for å sikre enkeltmennesker mestring og god livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for ”Økt gjennomføring i videregående opplæring”. For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp til hver enkelt kommune: 1. driftsår: 500 000, 2. driftsår: 400 000, og 3.driftsår 250. 000. 4-6 driftsår vil man få maks 200 000. Etter fjorårets søknadsperiode gikk ut, sto det fortsatt igjen 33 millioner kroner ubrukte restmidler i potten, som kommunene kunne ha fått, hvis de hadde søkt. Etter det avisen har fått opplyst har Åmli ikke søkt på midlene. Nye 100 millioner legges etter planen ut for søknad på nyåret. (kilde: regjeringen.no)

DETTE ER PENGEBRUKEN I ÅMLI Penger til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten utgjør omlag: 650 millioner som regjeringen mente og mener skal gå til helsestasjon og skolehelsetjenesten for årene 2014, 2015 og 2016. Dette brukte og bruker Åmli kommune på helsestasjon og skolehelsetjenesten. (2012, 2013, og 2014, viser hva kommunen faktisk har brukt, mens årene 2015 og 2016 viser hva kommunen har budsjettert til disse tjenestene/funksjonene.)
2012: 1377959,78. 2013: 1335579,19. 2014: 1336159,95.
2015: 1409894,89 2016: 1406327,94.
Kommunen brukte altså drøye 42.000 kroner mer i 2012, enn året etter (2013). Ordningen fra regjeringen kom først i 2014. Vi ser at det i 2014 (der 180 millioner kroner ble fordelt på kommunene) kun ble brukt en drøy 500-lapp mer i Åmli på disse tjenestene, enn året før. Så i 2015 (da det kom nye 270 millioner kroner) budsjetterte man i underkant av 74.000 kroner mer i Åmli. I 2016 (der det kommer nye 200 millioner) er det estimert å bruke om lag 3500 kroner mer enn i fjor, ergo ca 74.000.

ÅMLI ER BEDRE ENN LANDSSNITTET:  Tallene for netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons – og skolehelsetjeneste per barn for gruppen 0-5 år i Åmli viser en høyere sum enn både fylket og landet for øvrig. Tall for Åmli er 11 711 – for Aust Agder 7504, og for landet for øvrig: 6888. Når det gjelder barn 0-20 er tallene for Åmli: 2840, for Aust Agder 2043 og for landet 1894. Kilde: SSB

Vi spurte politikerne. Ønsker dere å bruke av midlene som kommer til å opprette for eksempel en 50 % stilling psykolog, samt/
eller en ekstra 50 % stilling helsesøster lokalt?

REIDAR SAGA, AP: Budsjettet for 2016 ble presentert for politikerne 18.november (politikerne fikk spørsmålet dagen etter.red anm.) . Åmli Arbeiderparti skal ha gruppemøte tirsdag 24.11.15. Da først og fremst med tanke på kommunestyremøtet den 26.11.15. Men også noe om budsjettet hvis vi rekker det. Derfor kan jeg ikke svare på dine spørsmål fordi vi ikke på noen måte har behandlet budsjett politisk enda. Det endelige budsjett skal ikke vedtas først 17.12.15.

SVEINUNG SELJÅS, KrF: Det må vere ei stor mistolking å tru at dette ekstratilskotet gir særleg rom for stillingsauke i Åmli kommune. 200 millionar delt etter folketal gir i underkant av 40 kr pr. innbyggar, eller ca. 70 000 kr til Åmli. KrF-gruppa tek gjerne imot forslag til kva som konkret kan gjerast for denne summen. Men dette må også haldast opp mot andre prioriterte oppgåver, og mot den situasjonen at kommunen får mindre inntekter på fleire andre område. Åmli KrF har medlemsmøte om budsjettet fyrste veka i desember. Der vil me ta stilling til rådmannens budsjettforslag, og eventuelt føreslå endringar. Spørsmålet vil for vår del bli avgjort der.

MARGIT SMELAND, SP: Sp tok opp dette spørsmålet i samband med budsjettet for 2015. Det resulterte i eit omforent framlegg om å sjå på dette i revidert budsjett 2015. Det vart gjort, men ei utviding av helsesøster-ressursen på 50% vart det ikkje funne rom til. Vi var og då og inne i arbeidet med omorganisering slik at tidspunktet vart feil. Satsinga er ikkje gløymt, men kva som kan gjerast i budsjettet for 2016 er det for tidleg i prosessen å seie noko om.

HANS FREDRIK TANGEN, H: For en liten kommune som Åmli er det vanskelig å omgjøre slike merinntekter direkte til stillingsbrøker. Ut fra folketallet vårt vil Åmli sin andel av 200mill bli snaut kr 80.000. Skolehelsetjenesten er et svært viktig område å satse videre på, spesielt i et tidlig-innsats-perspektiv. Den nye organiseringen av kommunen, hvor helsesøster fremover vil høre til oppvekstenheten, tror jeg er et riktig grep som på sikt kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressursene innenfor barnehage- og skolehelse. For Høyre er det viktig å sikre innbyggerne en stabilt god og nær tilgang til helsetjenester. Syke og gravide skal vi ta spesielt godt vare på i Åmli. Vi vil prioritere å sikre god legedekning i kommunen, med to fastleger og en turnuslege, samt en fast jordmorressurs gjennom samarbeid med våre nabokommuner.

FAKTA:
Helsestasjonen er åpen hver dag fra 08-15.30. Jordmor treffes på fredager. Helsesøster treffes hver dag, men fredager bare etter avtale.

Skolehelsetjenesten er pålagt ved lov og er en fortsettelse av virksomheten ved helsestasjonen. Tjenesten driver arbeid for å fremme elevene sin totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Deres oppgaver er å være: ”Åpen dør”. Arbeide for et godt miljø for skoleelevene. Fremme elevene sin egen interesse for helse, trivsel og sikkerhet. Helsekontroller på ulike alderstrinn. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet. Helseopplysning, undervisning, veiledning individuelt eller i gruppe på ulike klassetrinn. Samarbeid med foreldre, skole og andre aktuelle instanser. Samt, tverrfaglig samarbeid.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom er et tilbud til alle ungdommer i kommunen mellom 13 og 20 år. Det er mulig å komme og snakke med helsesøster og lege om samliv, fysisk og psykisk helse og egen livssituasjon. Tjenesten er gratis, men trenger en bruk av medisiner må man betale for det. Helsestasjonen deler ut kondomer, skriver ut p-piller og gjør ulike undersøkelser. Ingen timebestilling, og de har taushetsplikt. Åpent hver onsdag 15:30-16:30 ( stengt i ferier).
Legen er også tilstede fra 15.30-16.00. (Kilde: amlikommune.no)