Ypper til brostrid

Det har hittil vært alminnelig enighet om å bygge en eventuell ny bro over Nidelva, sør for Åmfossbrua. Men så kommer Hans Fr. Tangen (H) på banen med kjetterske tanker …

Det hadde kanskje vært en ide å heller plassere broen i den nordlige delen av sentrum, sa han under mandagens møte i formannskapet.
Planen har hittil gått ut på å bygge broen fra en rundkjøring i den sørlige delen av sentrum og over til et punkt mellom Friluftsparken og Veksthuset. Broen vil dermed knytte Rv 41 direkte til Engenes Næringspark.
Logikken i denne planen er også at en stor del av sentrumsbefolkningen, fram til nå har bodd i Århuskleiva. De vil dermed få en kortere vei over til Engenes og badeplassen.
Tangen har imidlertid lagt merke til at det akkurat nå pågår en storstilt utbygging av nye virksomheter og utvidelse av eksisterende bedrifter på Hegna industriområde. På den andre siden av elva har det også skjedd en spennende utvikling de siste åra, med mange nye boliger i Nergardskleiva og Skytehusrabben.
Tangen ønsker ikke at forslaget skal bli tatt altfor alvorlig. Det er snarere snakk om litt frittstående høyttenking og fabulering om framtiden.
For innbyggerne er det enda viktigere å få vedtatt at man faktisk skal bygge den nye broen, som et supplement til den trafikkfarlige Åmfossbrua.

Språknøytral kommune?

Tobias Tangen (H) tok bladet fra munnen sammen med partifelle Hans Fredrik Tangen. For hvor blir det av den nye saken om kommunens språknøytralitet de er blitt forespeilet? Men de hadde alle mot seg, for ingen av de andre politikerne ville ta opp språkbråket en gang til. Så vi spurte administrasjonen hva de egentlig vil.

-Vi skal være en språknøytral kommune, men vi har et vedtak at vi skal diskriminere halve befolkningen, og jeg ber deg ta utfordringen og la oss bli ekte språknøytrale. Du må servere oss en sak tilbake, sa Tobias Tangen (H) og rettet stemmen til ordfører Reidar Saga (Ap) i forrige kommunestyre. De gikk nesten et sukk gjennom forsamlingen.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Styreleder slutter etter frivillighetsbråk

Kontrollutvalget vil dementere påstandene som er fremkommet i en artikkel der styreleder i Frivilligsentralen, Tore Kateraas uttaler seg. Nå tar han sin hatt og går fra vervet. Han orker ikke kjempe mot kommunen mer.

Vi har sagt ifra om forhold vi synes har vært svært kritikkverdige, dette er med på å ødelegge frivilligheten i Åmli, sier Tore Katteraas. Han har fått nok av hele kommunen og det han mener er mistillitt.

– Jeg blir lei meg for at kommunal arroganse går ut over frivilligheten, sier han.
Sigrid Engenes er også sliten av kampen, også hun vurderer å slutte.
Dette er veldig slitsomt og jeg blir frustrert av å kjempe sånn. Vi får ikke noe velvilje fra kommunen, og det er ikke noe gøy, sier hun.

Brudd på forvaltningslov?
Med bakgrunn i artikkel i Åmliavisa 25.02.16 og sak 11/16 i kontrollutvalget 18.04.16 anmoder kontrollutvalget om at kommunestyret setter opp en egen orienteringssak for å få
dementert påstandene som har fremkommet» Dette, er teksten fra Kontrollutvalgets protokollførte møtebok. I saksdokumentene fremgår det at bakgrunn for saken er følgende; «I Åmliavisa, der både daglig leder og styreleder ved Åmli Frivilligsentral kommer med påstand om at kommunens rolle og praksis ovenfor Frivillighetssentralen bryter med forvaltningsloven.»
Derfor spør vi leder av kontrollutvalget, Tobias Tangen om det ble tatt stilling til om Åmli kommune har brutt forvaltningsloven ved å ikke svare på brev/eposter fra Frivillighetssentralen siden dette var bakgrunn for saken? Eller om andre dokumenter fulgte med saken. -Kontrollutvalget har ikke gått inn i saken på dette detaljnivået på det nåværende tidspunkt. Dette gikk som en orienteringssak. Kontrollutvalget har bedt om å bli orientert i saken på et selvstendig grunnlag ut fra udokumenterte påstander, svarer Tangen.

fri-1fri-2

KRITIKK: Det er dette oppslaget saken handler om, i dag skulle Kontrollutvalget ha ønsket å dementere for kommunestyret. Men avisen får nå opplyst at orienteringssaken er trukket. 

Ikke lovpålagt
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende når redaksjonen spør om hva hun redegjorde for i møtet;
– Det ble redegjort for at kravet om lokal finansiering i veilederen ikke er det samme som krav om kommunal finansiering».
Etter det avisen har fått opplyst var det kritikk av avisen i kontrollutvalget, men på spørsmål om hva dementiet går ut på til rådmannen. Får vi beskjed om at kontrollutvalget selv ønsker å informere kommunestyret om det. I dag skal Turid Haugstøyl fra Kontrollutvalget orientere politikerne om Frivilligsentralen, står det i møteinnkallingen.
-Det er ikke en lovpålagt oppgave å støtte en frivillighetssentral. Men den gangen, da Frivillighetssentralen ble opprettet foreligger det, i følge varaordfører Margit Smeland (Sp) et vedtak på at kommunen skulle bidra med 40 %.
-Rådmannen informerte muntlig og besvarte spørsmål fra kontrollutvalget. Det fremkom ingen informasjon som tilsa at kommunen har opptrådt kritikkverdig på noen som helst måte, snarere tvert imot, sier leder av Kontrollutvalget Tobias Tangen og legger til; Det er helt opp til kommunen å bestemme om man ønsker å bidra til ikke-lovpålagte tjenester. De har ikke rett på finansiering.
– Rett og rett, man har vel rett litt alle sammen, sier Margit Smeland. Hun var med på starten av Frivilligsentralen i Åmli.
-Helt fra begynnelsen var Frivilligsentralen et ønske fra kommunen. Jeg er 100 prosent sikker på at det fra dag 1 var helt klart at Frivilligsentralen ikke kunne klare de 40 % med lokal finansiering uten kommunen. Det var vi som initsierte dette, og ville ha en Frivilligsentral. Det var jeg som tilsatt leder og jobba frem vedtektene, og var med helt fra starten. Forutsetningene ble at Frivilligsentralen skulle få dekket 40 % av kommunen, for det er ikke andre steder å hente pengene fra i Åmli. Dette er slik jeg husker avgjort i en sak i kommunestyret, og den er ikke omgjort- og derfor slik jeg mener, fortsatt gjeldende. Og det er dette Kateraas og Engenes har forholdt seg til. Det er riktig at det ikke står noe i veilederen om krav. Men dette har vært avtalen i Åmli helt fra dag 1. Vi må også svare til staten, sier hun.

Kommunen betalte summen
Det som også er litt underlig er at i den opprinnelige avissaken, som kontrollutvalget mente skulle opp på selvstendig grunnlag. Hevder Sigrid Engenes og Tore Kateraas at kommunen skylder dem penger.
Summen de påpekte manglet i avisen var på rundt 15.000 kroner i år. I mellomtiden har Engenes og Kateraas hatt et møte på kommunehuset med ordfører Reidar Saga og enhetsleder Inge Egil Hauge.
I møtet skal det ifølge Kateraas ha vært gitt et løfte om pengene det var tale om, så fremt det var politisk vilje. Så kommer saken opp i Kontrollutvalget, men i mellomtiden kommer pengene de etterlyste tikkende inn på bok.
-Enhetsleder har nok overført pengene fra sitt budsjett allerede, kommenterer ordføreren.
-15.april ser jeg det er kommet en overføring, det står etterbetaling av kommunal støtte og beløpet 14. 467 kroner, forteller Engenes.
Selv om pengene er på bok, gjenstår spørsmålet. Hvem har egentlig rett her?
– Jeg har vært i kontakt med departementet og de tolker dette slik jeg gjør, hevder Kateraas som legger til; Dersom man nå ønsket å gjøre det annerledes enn den avtalen jeg mener ligger til grunn for samarbeidet mellom kommunen og Frivilligsentralen, burde de ha snakket med oss. Men vi sendteflere henvendelser til kommunen som vi ikke fikk svar på, hevder han.
Margit Smeland (Sp) og Kari Anne H. Moe (Ap) er ikke tilstede under kommunestyret i dag, de er på landsmøte. Det synes Smeland er beklagelig.

– Jeg skulle gjerne ha vært der, avslutter hun. Men nå kommer ikke saken opp som orientering likevel:

Etter at avisen gikk i trykken, er vi opplyst om følgende; 

-«Til info så er orienteringen til kommunestyret i morgen avlyst. Saken vil komme opp igjen i kontrollutvalget i juni. Dette skyldes at det har blitt kjent ny informasjon i saken», skriver leder for Kontrollutvalget, Tobias Tangen. 

 

FAKTA KONTROLLUTVALG: 
Kontrollutvalget er avgjørende for å oppnå en velfungerende egenkontroll i den enkelte kommune eller fylkeskommune. Egenkontrollen skal bidra til å styrke allmennhetens tillit til forvaltningen, gjennom forebygging og avdekking av misligheter og andre uheldige forhold. Uavhengighet og objektivitet er viktige forutsetninger for at kontrollutvalget skal fylle sin rolle på en tillitvekkende måte. Kontrollutvalget skal ikke være en arena
for partipolitikk, eller overprøve politiske beslutninger. Det er kontrollperspektivet som skal legge føringer for debatten i kontrollutvalget, og som skal gi utvalget gjennomslagskraft på tvers av partipolitiske skillelinjer. Kontrollutvalget har utstrakt innsynsrett i den kommunale forvaltningen, og kan gjennomføre de undersøkelser som utvalget mener er nødvendig. Når kontrollutvalget gjennomfører undersøkelser av forvaltningen, må administrasjonssjefen i kommuner som styres etter formannskapsmodellen ta ansvar for eventuelle avvik som blir avdekket. I en parlamentarisk modell vil det være det politisk valgte kommunerådet som er ansvarlig. Kontrollutvalget har en generell innsyns- og undersøkelsesrett i kommunen. Denne retten er ikke begrenset av at opplysninger er taushetsbelagte, og den gjelder opplysninger, redegjørelser eller dokumenter som er nødvendige for at kontrollutvalget skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Den minst ressurskrevende tilnærmingen er å be administrasjonen om en orientering.

Kilde: Veilederen for kontrollutvalg.

Budsjettsprekk på 1,3 mill

Enhetsleder Laila Nylund sa det bare rett ut. Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å få en budsjettsprekk på 1,3 millioner.

Jeg hadde ikke pengene i fjor heller. Jeg har prøvd ulike metoder for å få det til å gå, men nå viser det seg at adferden er blitt verre, det er ikke håndterbart, sier hun.

Tvangsvedtak
For det som fortsetter er utfordringene ved skjermet enhet i Åmli. Nylund har hatt et krevende år. Det er blitt foretatt tvangsvedtak på en pasient ved avdelingen. Situasjonen har gradvis tilspisset seg. Vedkommende har vært voldelig ikke bare mot ansatte, men mot andre medpasienter på skjermet avdeling.
-En uholdbar situasjon, at vedkommende har vært voldelige mot personale er en ting. Men når det går utover andre medboere er det ulovlig. Vi har økt bemanningen for å beholde tilliten. Men vi står i en situasjon vi ikke helt klarer å håndtere, sa Nylund åpenhjertelig til politikerne mandag.

Økt bemanning
Og de har prøvd, både gjennom tiltaksplaner, pasientmøter, via tilsynslege, og i dialog med Fylkesmannen i forhold til tvangsvedtak. Pårørende har fått fortløpende informasjon.
-Vi har ikke anledning til å bruke tvangsvedtak når vedkommende ikke er til fare for seg selv, men til fare for andre. Økt bemanning har vist god effekt, det er en trigga situasjon men kontrollert. Og adferden går ikke ut over medpasientene nå, kommenterte Nylund.

Vil skape trygghet
-Vi har nå en ny pasient, og det er utfordringer knyttet til håndtering av en pasient som er utagerende samtidig som vi skal skape trygghet for den nye i en tilvenningsfase. I Åmli har vi vært skånet for slik problematikk tidligere, men nå har vi fått den i bøtter og spann. Men pårørende må føle at beboerne er trygge hos oss, sa Nylund.
Men det koster å bemanne opp.
– Hvis dette fortsetter, vil jeg få en budsjettsprekk på 1,3 millioner, sa hun.

Faglig kompetanse
Nylund ønsker også å styrke den faglige kompetansen til de ansatte i forhold til utagerende adferd.
-Å sende 10 stykker på demenskurs er småpenger i forhold til budsjettsprekken, sa Hilde Smeland, Ap.
-Kompetanseheving er nyttig på sikt, men det løser ikke det akutte situasjonen. Slik jeg har skjønt det er det ikke uvanlig at demente kan bli utagerende. Men vi kan ikke ha en situasjon der andre medpasienter blir angrepet. Vi er nødt til å finne en løsning, uansett hva det koster, sa Margit Smeland, Sp.

Fikk forståelse
-Vi har ikke HMS lovverket på pasienter, men på ansatte, kommenterte Nylund som var glad for forståelsen til politikerne.
– Målsetning må være at alle de 10 ansatte det er snakk om skal få kurs. Halvparten kan få kurs inneværende år, og muligvis andre halvparten i 2017, sa ordfører Reidar Saga.
Samtlige politikere mente informasjonen som kom frem under orienteringen, ikke kvalifiserte til lukket møte.
-Vi jobber så godt vi kan for å løse situasjonen sammen, det er ikke lett for noen, sier Nylund avslutningsvis til Åmliavisa.

FAKTA: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.

Forekomst av demens:
• 17 % hos personer i aldersgruppen 80-84 år
• 31 % hos personer i aldersgruppen 85-89 år
• 40 % i aldersgruppen over 90 år

Kilde: Helsedirektoratet

Unik overnatting på Vanntårnet

Vanntårnets Venner sørger for at hundrevis av folk hvert år får oppleve unike konserter og arrangementer. Nå er planen å få til et fantasirikt overnattingssted med jernbanehistorie utstilt i det som kan bli «turistboliger” på Simonstad.

Jeg ankommer jernbanehistorie, og dugnadsinnsatsen og kjærligheten til plassen synger under beina idet jeg tar styremedlemmene som utgjør Vanntårnets Venner, i hendene.

IMG_8559
FIN: Dresinen kommer fra Nelaug, den er fikset på mange ganger. Men et klenodium er den.

Blåst liv i
Simonstad stasjon ligger på 143,4 moh. Den ble opprettet 18.12.1910, ble ubetjent 1.6.1958 og nedlagt 1.10.1967. Men det var på ingen måte slutten, for Vanntårnets Venner har blåst liv med sjelen sin i stedet. Ingeborg Espeland, Helene Espeland Finsrud, Otto Storbrua og Alfhild Gausen kommer gående i knallsol.
-Er det ikke helt fantastisk flott her, utbryter Ingeborg.

Dugnadshjerter
På Simonstad ble det bygget stasjonsbygning med godsrom, privet, lasteplattform, vokterbolig og vanntårn. Stasjonen hadde også poståpneri. Selv om Jernbanen forbi Simonstad ble lagt ned for snart 50 år siden og den staselige stasjonsbygningen er borte, har «Vanntårnets venner» brakt nytt liv til det tradisjonsrike stedet. På sporet står nå to vogner, omkring vanntårnet er det opparbeidet en stor park med rasteplass, skulptur, steinbord og benker, informasjonstavle og en scene med skjermet publikumsplass for flere hundre mennesker. Ikke minst en telefonkiosk.
-I starten brukte vi timevis på å grave opp skinnene, vi har bært og løftet, ordnet og fikset. Ja, vi har rett og slett lagt hjertet vårt i både jernbanen og i jorda, smiler de unisont. For denne dugnadsgjengen har bidratt til at Vanntårnet er det det er i dag: Et samlingspunkt. Klippe gresset på plassen gjør de på fritiden. Og hvis man tror at et lite sted som Simonstad ikke trekker folk, så kan man bare minne om da Jonas Fjell dro 800 publikummere hit på et blunk. Her har Ole Paus, Olav Stedje, Thorvald Stoltenberg og Øyvind Thorsen, også vært- for å nevne noen som har signert gjesteboka.
For det har vært en utviklingsdugnad som har gått over tid. Vanntårnet er blitt en oase.
-Vi er så fornøyde med resultatet, sier Ingeborg og får iherdige nikk som støtte.

 

IMG_8532
TEST: Ingeborg tester sengestigen, mens Otto inspiserer.

Artistene klare
Planene fremover er det heller ingenting i veien med. Nesten hele årskabalen for Vanntårnet er lagt. Og musikken skal atter danse over Simonstad til glede for alle som tar turen, for allerede 28.mai kommer Steinar Albrigtsen sammen med kona og musiker Monica Nordli. Dit kommer også Peter Haltorp som skal levere underholdning. 4.juni blir det minimarknad med utstillere på Vanntårnet. 14.juli kommer Henning Kvitnes og Claudia Scott med seksmanns band. I tillegg er Aslak Gjennestad og Elisabeth Stalleland også antagelig klare for Vanntårnet den dagen. 9.oktober blir det Vanntårnets dag.
-Da kommer Simonstad Sangkor til oss for å synge. Og da blir det tog fra Arendal, tre eller fire avganger avhengig av folk, sier styret. Vanntårnets Venner har et samarbeid med «Arendalsbanens venner», det betyr at på større arrangement, slik som Vanntårnets dag, kommer det gamle motorvognsettet fra Nelaugbanen brummende fram til stasjonen fullt av Arendalsfolk.

Overnattingsplasser
Ved Vanntårnet står også en «ny» vogn, den har man tatt mål av seg på å pusse opp, og Arendalsbanens Venner har sagt ja til å være med på å ta i et tak, forteller Ingeborg og Otto. Det er nå potensiale for over 20 sengeplasser i de to vognene, det kan gi et unikt tilbud til både turister og til konsertdeltagere. -Du må jo inn å se, inviterer de, og vi klyver opp og tar i øyesyn vogna som absolutt har potensiale til å bli en funky, ikke minst kul overnattingsplass litt utenom det vanlige.

DèMAKER: Styreformann og initiativtager til Vanntårnets Venner, Tore Konnestad har ikke tenkt til å være mindre entusiastisk i forhold til engasjementene på vanntårnet i fremtiden, selv om han har flyttet over kommunegrensa. Han brenner for stedet og har ikke lagt vekk store planer om overnattingssted heller. (arkivfoto)

Drøm om turistmagnet
– Hadde det ikke vært for Tore, hadde vi ikke fått det til. Han gadd å ta tak, sier Otto og får også støtte av resterende dugnadsgjeng. For det hele startet da primus motor og styreformann, Tore Konnestad fikk høre at Vanntårnet sto i fare for å bli revet, det ville ikke han ha noe av, og slik begynte ballen å rulle. Kulturminnefondet fikk forespørselen og så ble vanntårnet restaurert. Det ligger utallige timer og svette, men mest kjærlighet bak prosjektet.
-Jeg kommer til å være minst like mye tid stede i forhold til konserter og arrangementer på vanntårnet selv om jeg nå har flyttet over kommunegrensa, det kan du være sikker på, sier Konnestad.
Han har heller ikke skrinlagt planene om et fantastisk overnattingssted.
-Vanntårnet og arealet ligger snaue fem meter fra elva. Jeg har hatt en drøm om å ha kanoutleie, badeplass, at turister kan leie dresin for å ta turen opp jernbanelinja. Men jeg vet at jeg ikke har nok tid nå til å holde på med alt, men på sikt så må vi få til å pusse dem opp slik at de kan huse artister og brukes til arrangementene våre. Men et overnattingspalass på sikt som turister kunne benyttet seg av, ja det hadde Åmli vært tjent med, sier Konnestad.
Og han tror det kunne vært løst på mange måter; Enten som turisthyttene med selvbetjening, eventuelt telefonpåmelding.
-Vi har også en del effekter som vi kunne stilt ut i vognene for å gjøre det ennå mer attraktivt. Vi har jo alt fra konduktørluer, billetter, fraktbrev og jernbanelykter. Et slags vandrende museum med overnatting, sier han engasjert.
Jeg har hatt måltelling, mellom 2500 og 3000 folk stopper frivillig innom her i året. Det viser et stort potensiale, sier Konnestad og legger til; Vi har også mulighet for plassering av flyktninger, vi har jo sengeplasser, kokemuligheter og dusj.

vann-2
UNIK: Personvekt med veiekort. Den er utrolig sjarmerende der den står oppe på scenen som et gammelt minne.

Rappere til Vanntårnet
Og han er keen på at flest mulig skal få bruke det unike stedet. Her har både Lions hatt helaften, det har vært underholdning og omvisninger, Vest-Agder fylkeskommune har brukt det, og motorsykkelklubber har fått låne det, i tillegg til ulike foreninger. Uformelle treff i nærområdet blir det også brukt til. Ikke minst er en begravelse avholdt her.
-Jeg vil at flest mulig skal bruke det, sier han.
Konnestad har også store artister på blokka.
Jeg vet at både Jørn Hoel, Ole Paus og Anita Skorgan har lyst til å komme til Vanntårnet. Ikke minst ser jeg for meg å invitere noen fra rappmiljøet, det er viktig å tilby ungdommen noe også- ikke bare folk på 50 pluss, avslutter han.
Jeg vet at hvis jeg hadde kjørt forbi Vanntårnet og vært turist, og det hadde stått et skilt: «lyst til å overnatte i et tog, leie kano, kjøre dresin og fiske? Jeg hadde stoppet, garantert.

 

Se flere bilder i papirutgaven, og les leder om kreativ turistutvikling og overnatting

-Kjører som svin på skolevei

FAU vil ha fartsgrensene på broa og videre over til Engenes, ned. FAU leder Øystein Steinklev mener enkelte i Åmli ville ha mistet lappen under en fartsmåling, og synes det er helt idioti i forhold til barns rett til sikker skolevei.

-Å ha en fartsgrense på 50 over broa i sentrum er komplett idioti, sier FAU leder Øyvind Steinklev til Åmliavisa.

Ubeskyttede barn
For selv om en ny bro over Nidelva nevnes flere ganger i trafikksikkerhetsplanen, er verken Rom eller en ny bro laget på en dag.
-Fartsgrensen må ned til maks 30. Det er smalt, trangt og man går der helt ubeskytta med vann på begge sider. Det er hårreisende at det skal være skoleveien til mange barn i Åmli, derfor må vi ta grep og få ned farten, sier han.

Vil Vegvesen skal lytte
Årsaken til at utspillet kommer nå, er at det i fjor ble enighet mellom rådmannen, ordfører og representanter for FAU at de skulle sende sine høringssvar til trafikksikringsplanen før det årlige møtet kommunen har med Statens Vegvesen. Det har FAU gjort, og i neste kommunestyre skal trafikksikkerhetsplanen opp til behandling. FAU har mandat på å gi innspill til de delene av planen som omhandler skoleveiene i kommunen.
-FAU er fornøyd med planen, men vi har noen forslag til endringer, og vi håper Statens Vegvesen lytter til det vi har å si, sier FAU leder, Øyvind Steinklev.

Kjører som svin
For det er flere fartsgrenser de vil til livs.
-Det er veldig bra at det foreslås gangsti fra broa til Engenes. Men folk kjører som svin, og før gangstien kommer på plass må fartsgrensen ned, mener han.
Dagens fartsgrense på strekningen er 50, den blir ikke overholdt ifølge Steinklev. Han ønsker en jevnlig fartsmåling på stedet for å trygge barna på skoleveien.
-Det er enkelte i Åmli som hadde mistet lappen hvis det hadde blitt foretatt en fartsmåling her, mener FAU-lederen.
Han vil ha fartsgrensen ned til 40.
-Vi vet at folk er flinkere til å holde farten jo lavere fartsgrensen er, det viktigste er å ta noen grep frem til skoleveien er sikker, sier han.

Potensielt farlig
Steinklev kan imidlertid ikke huske at det er skjedd noen ulykker på denne strekningen. Du krisemaksimerer ikke situasjonen?
-Nå har vi blitt spurt om hva vi mener må til for å få en trygg skolevei, og det er akkurat det vi gjør, parerer han og legger til: På dagtid er dette en oversiktlig strekning, men i mørket er det vanskelig å se barna før det er kan være for sent. Det er åpenbart potensielt farlig, og flere av FAU sine medlemmer har tatt dette opp.

Etterlyser konkret tid
I tillegg mener FAU at dersom det er slik at den foreslåtte flyttingen av lærerparkeringen kommer i konflikt med gjeldende reguleringsplan, eller innebærer en ny og tidkrevende planprosess, ønsker de at forslaget må forkastes og erstattes med alternativet som ble forelagt i første høringsrunde.
-Det haster å få løst hele trafikkproblematikken, sier Steinklev.
Han etterlyser også en konkret tidsplan på når tiltakene skal gjennomføres.
– Noen av tiltakene haster, derfor ønsker vi en tilbakemelding på når vi kan forvente at noe kommer på plass, avslutter han.

 

Frykter tvangsekteskap med Arendal

Ved å si nei til Åmli kommer tvangen nærmere. Vi har satt oss selv på sidelinjen og gjort oss selv sårbare, mener gruppeleder i Froland Sp, Mari Mykland.

Les mer om kommunesammenslåingen i dagens papirutgave 

Sist uke var kommunereformen på sakskartet til kommunestyret i Froland. Ordfører, varaordfører og opposisjonsleder har den siste tiden vært i samtaler med Åmli om en mulig sammenslåing som følge av at Jan Tore Sanner har beordret kommunene til å utrede dette.

I strid med folket
Både Froland og Åmli har vært tydelige på at de ønsker å bestå som i dag, men Frolands innbyggere var klare i sin tale ved undersøkelsen som ble foretatt i høst, 86% av de spurte ønsket å bestå som egen kommune. Men da de samme menneskene ble spurt om hvem som er foretrukken dersom tvangsekteskap, så var Åmli en klar favoritt med hele 46 %. Arendal fikk til sammenligning bare 8 % oppslutning fra Frolands munner. I Åmli gav de samme spørsmålene tallene 68 % for egen kommune, for Froland: 43 % og for Arendal 17%. Det skulle altså ligget an for et samarbeid, men slik ble det ikke. I forrige utgave hadde også gruppeleder i Froland Sp, Mari Mykland et innlegg om «usikker fremtid for Froland» i Åmliavisa. -Argumentasjonen gikk på at hvis vi sa ja, så bant vi oss. Det medfører ikke riktighet slik jeg ser saken, sier hun til Åmliavisa.

Uklok avgjørelse
Både ordfører og varaordfører kom med en tilråding for videre utredning med Åmli.
-Representantene fra begge gruppene gikk imot med unntak av en, de lyttet ikke, sier hun.
Mykland frykter nå at dette bunner i et ønske om å se i retning av Arendal istedenfor Åmli, stikk i strid med meningen til representantene i Froland som ble spurt.
– Vi har vært tydelige på at vi ønsker at Froland skal bestå som en kommune, og det er jeg enig i, men når noen svinger pisken må vi av og til forholde oss til det, derfor synes jeg det er uklokt å si nei til muligheten for et samarbeid med Åmli, sier hun.

Lei seg
Mykland har sett på samarbeidet og dialogen med Åmli som svært god, og så ingen grunn for at man ikke kunne hatt utbytte av felles ressurser og interesser videre. Et Åmlivalg er i hennes bok, langt bedre enn et «tvangsekteskap med Arendal», noe hun ser kan komme.
Skjønner du hvis Åmli ble lei seg for resultatet?
-Ja, det forstår jeg. Jeg ble lei meg selv. Det er ingenting galt med Åmli, og det blir bare spekulasjoner å si noe om hvorfor det gikk som det gikk, men overrasket ble jeg, sier hun.
Overrasket ble også ordfører Reidar Saga og varaordfører Margit Smeland i Åmli, noe de også uttrykte til Mykland samme uke som avgjørelsen falt.

Gjorde som Froland
Torsdag forrige uke skulle Åmli ta stilling til om de ville si ja til å bli med Arendal videre, og hva hadde de egentlig som relevant valg, da Froland hadde klippet båndet som kunne ha blitt til en redningsplanke for innbyggerne som unisont har sagt at de heller vil til Froland, enn til Arendal. De vil stå alene (se egen sak på neste side)
Froland ser mot Arendal
-Det er klart at når Fylkesmannen ser at Froland sier så kategorisk nei til Åmli på tvers av det som fremstår som folkemeningen, da tenker de kanskje; Vi får vel bestemme for dem. Tvangen kommer nærmere. Vi har satt oss selv på sidelinjen og gjort oss selv sårbare. Det er vi ikke tjent med, jeg synes dette er trist, sier Mykland som svært gjerne vil formidle til Åmlis innbyggere at dette var ikke i tråd med alle i kommunestyret i nabokommunen.
Hun tror det er krefter i både KrF og Ap i Froland som ønsker å se mot Arendal.
-De bruker regjeringens argumenter, felles arbeidsmarked og lettere tilgjengelighet. Men jeg føler ikke et videre samarbeid ville bundet oss, vi skal jo ikke svare før i juni. Nå har vi staket ut en kurs, jeg er redd vi kommer til å angre bittert på. For hva om Åmli nå er med, da ligger Froland i midten, da blir det ennå vanskeligere for oss å bestå alene. Resultatet er at både Froland og Åmli som ønsker å stå alene kan tape, fordi Froland sa nei til hånden som kunne ha reddet oss, sier hun.

Atter nei
Tirsdag denne uken skulle formannskapet i Froland ta stilling til Arendals invitasjon, der ble valget slik: Enstemmig nei til invitasjonen til Arendal om kommunereformen.
– Vi er tydelige på at vi ønsker samarbeid velkommen, men ønsker å beholde Froland som egen kommune. Vedtaket angående Åmli gir føringer, og vi er derfor enige om at vi nå må si nei til andre invitasjoner, avslutter Mykland på telefonen fra formannskapet, tirsdag.

Ja til asylmottak på Pan

Kommunestyret sier med 13 mot fire stemmer ja til å etablere et asylmottak på Pan Garden.

Vedtaket kom etter en frisk debatt med ulike meninger om Åmlis rolle i den pågående flyktningekrisa.
Det store flertallet hadde en positiv holdning til at Pan Garden igjen skulle bli et ordinært mottak. Men politikerne innså også at kommunen må takle noen store utfordringer.

Dette vedtok flertallet
Vedtaket kom etter forslag fra Ap`s gruppeleder Kari-Anne Håland Moe. Det har følgende ordlyd:
Ӂmli kommune gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og tillater at Pan Garden drives som asylmottak.
En bruksendring vil kunne utløse bygningsmessige krav, her pekes på brann- og lydforhold i hovedbygget som et mulig problemområde.
Slik søknaden er utforma, vil nybygg bli å betrakte som ”varig bygg” og må følge reglene som gjelder for slike tiltak.”

Dette ville mindretallet
Mindretallet stemte for et alternativt forslag fra Tobias Tangen (H):
”Den bruksendringen som det er søkt om, må gjennomgå regulær omregulering, med tilhørende planprosess.”
Forslaget til Tobias betydde i praksis at de sa hverken ja eller nei til bruksendring, men overlot til planprosessen å gi svar på spørsmålet.
De tre andre som støtta forslaget var Hans Fr. Tangen (H), Tallak Askland (Ap) og Viggo Hansen (KrF).
150 pluss opsjon på 30
Bakgrunnen for saka er at Åmli kommune har mottatt en søknad fra Pan Garden om å gjøre om hotellet til asylmottak.
Firmaet Refsor AS ønsker å etablere et asylmottak på Pan med 150 ordinære plasser og opsjon på ytterligere 30.
Mottaket gjelder flyktninger som venter på svar på søknaden om oppholdstillatelse, eller som venter på å bli utplassert i kommunene. Oppholdstiden kan variere fra noen måneder til flere år.
Området rundt Pan Garden er i dag avsatt til næringsformål i kommuneplanen.

 

orienterte politikerne: Aleksander Høie og Per Carsten Michelsen fra ledelsen i asylselskapet Refsor, orienterte politikerne i forkant av debatten.

Skal stelle seg sjøl
Før debatten starta i kommunestyret, hadde administrasjonen invitert to representanter fra ledelsen i det lokale selskapet Refsor AS til å orientere om asylmottaket.
– Vi ønsker å få et tydelig signal fra kommunen om at dere virkelig ønsker et asylmottak, før vi går videre med planen, forklarte Aleksander Høie og Per Carsten Michelsen til kommunestyret.
De to kunne fortelle at flyktingene i stor grad skal stelle seg selv. De skal selv re opp sengene, vaske og holde orden på rommene, kjøpe inn og stelle sin egen mat.
De understreka også at UDI stiller klare krav til standard og bemanning som mottaket må oppfylle for å få godkjent drifta.
– UDI har tilsynsmyndighet i forhold til ansvarlig drift, sa de.
Selv om Refsor står for den daglige drifta på Pan, må Åmli kommune sørge for å gi flyktningene et pedagogisk tilbud, fra barnehage til voksenopplæring.
Helsetilbudet blir også en del av kommunens ansvar.
– Men her kan Åmli kjøpe lege- og psykiatritjenester av Refsor, lovte Høie og Michelsen.
De to kom samtidig med en klar invitasjon til Åmli-samfunnet om å være med på å aktivisere flyktningene gjennom idrett og kulturelle aktiviteter.
– Her håper vi at bygda kan stille opp med mange kreative ideer, sa de og forklarte at Aust-Agder Idrettskrets har egne midler som er avsatt til slike formål.

– Handler om å hjelpe
Selv om mottaket skaper betydelige overføringer fra Staten og fører til etablering av et titalls nye arbeidsplasser, mente varaordfører Margit Smeland (Sp) at kommunen ikke burde tenke profitt:
– Vi skal ikke tjene penger på mennesker som har havnet i den ytterste nød. Men dette gir oss muligheter til hjelpe landet i en vanskelig situasjon og skape noe positivt, uttalte hun.

To kritisk røster
I en debatt hvor de aller fleste var positive til mottaket, stod Hans Fr. Tangen (H) fram som en alternativ og kritisk røst:
– Jeg er fryktelig bekymra for dette og lei meg for at det sannsynligvis blir et asylmottak. Jeg mener at Pan Garden ikke er et godt sted for et slikt mottak og ser med skepsis på at flyktningene kan komme til å utgjøre opp mot 20 prosent av befolkningen lokalt i her i Åmli, uttalte han.
Partifellen Tobias Tangen delte noe av denne skepsisen:
– Jeg ønsker at Høyre skal være et ja-parti og vi skal være positive til etablering av nye arbeidsplasser. Men det er viktig at vi gjør dette på en verdig og ordentlig måte. Derfor må vi ikke forhaste oss i denne saka, formante han.

 

Heimover feirer 5 år med ekte greier

5 års jubileumet feires med Synne Sanden, Mikhael Paskalev, Billy Van, Jonas Alaska og den godeste festivalsjefen har en storfisk til, på kroken….

Heimover har nesten like mange besøkende som det bor i bygda, men de vil gjerne ha flere. Overskudd de to første årene redder underskuddet fra i fjor. Nå må de holde kostnadene nede for trekkplasteret i fjor: Bjørn Eidsvåg, trakk ikke så mange folk man hadde håpet på – men store trekkplaster koster. Nå vil ikke festivalsjefen risikere for mye, men satser likevel ungt, og herligt. Heimover slipper nå flere artister til Åmliavisa. Foruten Honningbarna som tidligere er publisert, kommer også Mikhael Paskalev, Synne Sanden, Jonas Alaska og Billie Van til Åmli.

Kommende storstjerne
Paskalev ble kåret til vinneren av Årets Urørt 2012. Han har spilt på både Hovefestivalen , Øyafestivalen og By:Larm. Videoen hans «I Spy» har over 1 million visninger på Youtube og Vimeo.
– Det skulle ikke forundre meg om han blir en enorm artist. Universal som er plateselskapet hans, har kjørt utenlandsprofil og han har nesten ikke turnert her hjemme. Men han har en drive og en sceneopptreden som er fantastisk, jeg har stor tro på ham, sier festivalsjef Aslaksen.
Tro, har han også på «nabojenta» Synne Sanden som opprinnelig kommer fra Treungen. I 2012 ga hun ut sin debutplate “When Nobodys Around” til strålende kritikker i både inn- og utland. Merete Pascual, alias Billie Van har røtter i americana og country. Men er både rock ’n’ roll og pop med smak av både retro og nostalgi. Hitten, «Cool Your Soul» som for øvrig både Paskalev og Jonas Alaska har bidratt på produsentsiden til, er derimot poppete, lett og sommermelodiøs. Van turnerte også med den prisbelønnede blues-gitaristen og komponisten Knut Reisersrud i 2015 og hun har en fan i Åmli.
– Hun er utrolig dyktig, skryter festivalsjef og «svigerfar». Og så kommer selvfølgelig Åmlis store sønn, Jonas Alaska- med trio denne gangen til Heimover.
– Jeg har en storfisk igjen, men det kan jeg ikke røpe ennå, sier Aslaksen og gliser hemmelighetsfullt.
Når vi spør om vedkommende oser nostalgi, og er litt eldre enn de øvrige – bare ler han.
-Heimover handler om å komme tilbake til seg selv, til barndommen og til musikken. Vi skal være en opplevelse. Det er peace and love. Det er altfor mye hat i verden, denne festivalen er kjærlighet sier Aslaksen.

Telt til begjær
For en gang i året kan utflyttede Åmlifolk vende hjem, mange fra bygda kommer, sammen med en salig blanding med nye entusiaster. Andre helga i juni i år feirer festivalen 5 år. 10-11.juni klasker Heimover til med ekte greier igjen, og jubileet blir spekket med gode artister, men det blir yngre- enn tidligere. Det tror festivalleder Trond Aslaksen er lurt. Han treffer meg mellom møter på Harebakken i Arendal fredags ettermiddag.
-Ungdom er ikke så redd for vær, de tar på seg gummistøvler og klager lite, smiler han.
Aslaksen håper flere vil sove i Åmli under årets begivenhet, ta det som en weekendtur.
Og festivalcampen som ligger i storslått idyll et veikt steinkast fra elva, har plass til flere. Og er du i det nostalgiske hjørnet, som for øvrig hele festivalen er bygd opp på, kan du legge deg i et ekte 70-talls telt. Heimover har nemlig om lag 20 slike som de slenger opp for leie. Kniper det, skal de alltids få tak i flere telt. For de 100 frivillige som stilte opp i fjor, får en invitasjon til å låne bort sine hjelpende hender i år også. Festivalen er helt avhengig av den gode dugnadsånden.
Finest i Norge
-Det er den fineste festivalcampen i hele Norge, skryter Trond åpenhjertlig og smiler stort og ekte.
Og som ikke beliggenheten skulle være nok, hva sier du om kaffe servert i teltet, ja sågar frokost- av blide Åmli-sjeler? Det er ekte greier, det samme gjelder maten. For her er det forbudt med Grandiosa og flau posebernaise. Det skal være real mat.
-Vi har hatt og håper vi fortsatt skal ha et samarbeid med Astrid Raudåna og kokkelauget fra Vindilhytta i år. Det er ikke juksemat, mat er laget fra bunnen, lover festivalsjefen.
Sjukt god mat
Redaksjonen har også innhentet kildeuttalelse om fjorårets mat, og dommen er: «Se for deg rosa lekker reinsdyrsteik med urtesmør som smeltet på tunga. Det var sjukt god mat! «
Tidligere har Pan Garden vært artisthotellet. Men grunnet asylmottaket har det nå vært uklart før booking og man har tenkt annerledes i år.
-Vi har leid det gamle administrasjonsbygget i år, sier festivalsjefen.
Men dersom Pan nå ikke får ny avtale kan det åpne seg opp en mulighet for å ta imot festivaldeltagere som kan bo der. En annen forandring, er at det i år ikke vil bli satt opp busser fra Arendal og Grimstad.
-Det er rett og slett for dyrt, og svært få har brukt muligheten. Da går vinninga opp i spinninga, så vi tenker annerledes i år, forteller Aslaksen.
Tog til Nelaug og videre med sykkel til festivalcampen er en mulighet for friskusene. Foruten et mulig hotell og festivalcampen er Gangshei og Hillestad mulige hyttegrender for festivaldeltagerne.
Også var det det man ikke kunne rå over da, dette været.
– Det er risikosport, men det er jo så gøy også. Håper vi kan få en skikkelig knall godværshelg, ja måtte en svær, feit H legge seg over Sør Norge den helga, sier Trond og gløtter opp mot himmelen i håp, eller var det bønn?

Nabofeide fører til overvåking

Hun satt opp viltkamera  for å overvåke oss. Det finner jeg meg ikke i, nå anmelder jeg henne, sier Steffen Moe. Nabo Signe Engenes sier han bare kan anmelde i vei. Hun er sikker på at han også overvåker henne. Nabo-feiden regjerer på Engenes.

IMG_7917
TRIST – Det er forferdelig sårt, når han bare turer frem og fjerner trær som både familien min og jeg har plantet, sier Signe Engenes. Her foran gjerdet, trærne bak har hennes onkel plantet forteller hun.

Drapstrusler
Etter det avisen kjenner til har det vært tale om anmeldelser som går både på drapstrussel, og vanskjøttelse av dyr mellom naboene. Det skal også ha vært tilfeller av direkte håndgemeng dem imellom. Saken bunner i en lang og vanskelig historie, der både en dom i jordskifteretten og vonde nabofølelser har regjert i årevis. For de kommer ikke til enighet de to, Engenes og Moe.
Beskyldninger
-Jeg vil bare ha fred på min egen eiendom, og slippe å bli trakassert av henne, uttaler Moe til avisen. -Jeg har ønsket å sette opp et gjerde lenge, men ville vente på en dom for å følge nøyaktige eiendomsgrenser, forklarer Moe.
-Han tok fra meg eiendom som har vært i familien i årevis, det er ikke riktig etter de gamle kartene, hevder Engenes som viser og viser frem, de gamle linjene som hun mener ikke samsvarer med de nye fra Kartverket. Hun er forferdet over at det går an og bare «ta» jord fra andre. -Jeg har bodd her i 60 år og følger de gamle bruksrettene, han kan ikke bare komme her og endre på alt sammen, sier hun oppgitt. Engenes insinuerer også ganske kraftig at Moe skal ha påvirket dommeren i jordskiftesaken.
Så vi spør: Har du noe som helst bevis for det?
-Nei, svarer hun. Men dommeren ville ikke se på det gamle kartet eller høre på mine påstander, påstår Engenes.
Moe selv, forholder seg til den rettskraftige dommen i jordskifteretten.
-Hun har prøvd seg på mye. Først var det grensene, så mente hun at hun eide en jordbæråker, sier Moe.
Sistnevnte sak har Engenes tapt i tingretten og i lagmannsretten, -Dommen som går på eiendomsgrensene i jordskifteretten er rettskraftig, jeg forholder meg til de lover og regler som gjelder. Det må hun også, puster Steffen ut mens han sitter i sofaen hjemme på gården.
Det vonde blodet mellom de to, bare eskalerer. For på Engenes er det nå også, fullt gjerdebråk.

Advokatmat
For Signe Engenes har via advokat påklaget nærmeste nabo, Steffen Moe sine gjerdesysler. For Moe fikk avslag på å bygge en tett levegg på 1.80 meter på egen eiendom mot Signe Engenes.
-Jeg har ikke søkt om å bygge en tett levegg, men et gjerde, hevder Moe til Åmliavisa. Men tross for et politisk nei bygget han et gjerde likevel, som han mener ikke er søknadspliktig. Nå har gjerdestriden blitt advokatmat. Sist det ble søkt om gjerde fra Moe sin side, havnet det politiske planutvalget på befaring. De sa nei, til at et tett gjerde høyere enn 1,1 meter skulle settes opp. I møteprotokollen henvises det til at det er høyden Plan- og bygningsloven åpner opp for. Men så snekret Moe likevel. Og nabo Engenes klaget følgelig til kommunen. Det var avdelingsingeniør på byggesak, Lars Gangsei som måtte ut i vinteren. Han gav Moe byggestopp, både muntlig og skriftlig.
Er gjerdet han har satt opp ulovlig, spør vi Gangsei?
-Vi tror det kan være det ja, vi mener det er søknadspliktig – derav byggestopp og det har vi gjort Moe oppmerksom på. Men det har han ignorert, Moe mener gjerdet han nå bygger ikke er søknadspliktig, sier Gangshei til Åmliavisa.
-Er det det da?
– Det må politikerne i Planutvalget avgjøre. Dersom det nå ikke kommer en søknad fra Moe, som han har blitt oppfordret til å sende, men som jeg har vanskelig for å tro vil komme, er det politikerne som må ta stilling til om det er lov, eller ikke lov å bygge uten søknad. Hvis de sier nei, må Moe søke. Men det er jo ikke gitt at han får avslag på søknaden, opplyser Gangshei.
For det er en rekke bestemmelser og unntak fra plan-og bygningsloven.
-Dersom leveggen er 1.80 på grensa, men kun 5 meter lang- er den ikke søknadspliktig. Dette gjelder også dersom leveggen er trukket 1 meter inn på egen eiendom, da er det lov med et 10 meter gjerde på 1.80. Det er også andre regler dersom gjerdet er åpent og ikke tett, forklarer Gangshei.
-Så hvordan gjerde er det Moe har bygd, og hvor høyt er det egentlig? Gjerdet er ikke målt av Gangshei selv før han ga byggestopp, så vi spør Moe:
-Gjerdet er ikke tett, det har en åpning på ca. 2,5 cm mellom plankene og det skal være 1,5 meter høyt. Jeg har satt det på min side av grensen. Jeg lager dette gjerdet kun for å få fred. Jeg må ha fred på min egen grunn nå, bare slippe at hun går inn på min eiendom, for å unngå konfrontasjoner, sier Moe.
Ifølge Norsk Kommunaltekniske Forening (NKF) som refererer til plan-og bygningsloven paragrafer, står det å lese følgende per 1. januar 2016: ”Gjerde mot nabo kommer inn under plan-og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Et gjerde mot nabo som ikke er nevnt i arealplan for eiendommen, kan du sette opp uten å søke. Høyde inntil 1,5 meter over terreng er akseptabelt i de fleste tilfeller.” Så er jo igjen spørsmålet: Hva defineres som gjerde? Jo, et gjerde er innhenging med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av konstruksjonen. Levegg, er en tett skjerm- som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende. Så får man se da, hva Planutvalget bestemmer seg for er lov, eller ikke lov i sitt møte. Det er kanskje andre gjerder i Åmli man allerede har sagt ja til og kan sammenligne med?
Gjerdesplid
I jordskiftesaken som omhandler eiendomsgrensene mellom de to naboene, har Engenes skrevet under på et forlik. Hun har bruksrett på 3 meter kjørevei ned til pumpehuset og elva, ifølge Engenes selv. Men i avtalen måtte hun også frafalle alle andre eventuelle gang og veiretter på eiendommen, ifølge Moe.
-Jeg ble presset til å skrive under, hevder Engenes.
Moe bare rister på hodet. Det er ikke min feil at dommen ble slik, sier han. Nå kan hun følge gjerdet, jeg slipper å se henne på min eiendom – får fred og hun kan bruke det hun har rett på. Det må da være greit for begge, sier han.
Borte hos Engenes forteller Signe at hun synes gjerdet er fremmed og skjemmende.
-Han setter det bare opp for å irritere meg, mener hun.
-Men hvis dere er så uvenner, hadde det ikke vært like greit for deg å ha gjerdet, slippe å se dem også?
– Er det slik vi skal ha det? Gjerder overalt. Nei, vi må kunne tåle å se hverandre selv om vi ikke liker hverandre. Dette ødelegger naturlandskapet. Han kan sette opp sauenetting, hvis han absolutt må ha et gjerde.
-Hvis han hadde sagt til deg at han satt opp gjerdet bare for å få fred, hva ville du sagt da?
-Det hadde han aldri sagt til meg, han gjør det bare for å irritere. Jeg inviterte dem inn til kaffe når de flyttet inn her, hva har jeg fått tilbake. Bare problemer, sier hun oppgitt.
Hos Moe svanser hundene rundt på gulvet. Han er lei av hele naboskapet, men det er her han vil bo, her han vil drive bærdyrking, som han for øvrig har gjort med stor suksess. Engenes driver økologisk.
-Jeg skal bo her i mange år, og jeg kan ikke bare danse etter hennes pipe og se på at hun stadig krenker mine grenser. Dersom det kommer til rettslige avgjørelser, så har jeg videobevis som jeg er villig til å bruke, svarer han kontant.
-Han sperret meg inne med nettinggjerde, jeg kom ikke frem med fòr til dyra mine engang, hevder Engenes oppglødd mens hun forteller om forhistorien.
– Det har jeg aldri gjort, svarer Moe.
Engenes har video av naboene, idet de setter opp gjerdet på det hun mener er hennes rettmessige grunn. Men ifølge dommen. Er det ikke det mer.
– De har filmet meg helt fra begynnelsen, kommet etter meg, sneket seg innpå og plaget meg, hevder Engenes.
– Vi filmer Signe når vi føler oss krenket for å ha bevis. Det er veldig annerledes å filme noen snutter fra vår eiendom når det skjer noe vi mener er ulovlig, enn å sette opp et viltkamera som overvåker oss hele tiden, svarer Moe.

Overvåket
Han peker på viltkamera satt opp på huset til Signe med utsyn over hans gårdsplass.
Vi spør Engenes om det er tilfelle.
– Ja. Jeg har satt det opp for å ha oppsyn med dem og bikkjene, svarer hun.
– Jeg anmelder henne, sier Steffen.
– Bare la han gjøre det, svarer Engenes. Hun er sikker på at ekteparet Moe overvåker henne fra låven.
Men vet du dette, har du bevis?
Nei, men jeg er veldig sikker. Det er jo rart at han plutselig bare dukker opp, når han ikke har noen annen mulighet til å se meg, legger hun til.
– Har du satt det opp i tilfelle han overvåker deg?
– Ja.

Men saken handler jo egentlig om et gjerde? Så vi spør: Hva vil du foreta deg dersom politikerne mener gjerdet ikke er søknadspliktig?
-Da tar vi det da, svarer Engenes.
Kan det være snakk om å fjerne gjerdet i siste instans fra kommunen sin side, spør vi Gangshei?
-Her skal jeg være forsiktig med å uttale meg. Det er strenge retningslinjer for hvordan en kommune skal forholde seg før vi eventuelt går til de skritt, svarer Gangshei.
Og hva vil Moe gjøre dersom kommunen vil fjerne gjerdet?
Da blir det rettssak, lover han.
Likevel er Steffen ved godt mot.
-Det ordner seg nok til slutt alt sammen, jeg må tro på det,
avslutter han.