rådhusetcmyk (2)

Sviende korreks fra Sivilombudsmannen

KRITIKK: Åmli kommune har fått svar fra Sivilombudsmannen. Nå må de sikre en mer forsvarlig saksbehandling i fremtidige tilsettingssaker.  (Illustrasjonsfoto)

 

Den betente stillingssaken i Åmli har ikke gått etter boka, den stilles i det Sivilombudsmannen kaller ”dårlig lys”. Svaret er at det er begrunnet tvil, at kommunen har handlet i strid med forsvarlig saksbehandling, og kontradiksjonsprinsippet. Det vises til vesentlige mangler, og Åmli kommune må skjerpe rutinene.

Dette handler ikke om vedkommende som har fått stillingen, men måten kommunen har handlet på i tilsettingssaken. Klagen til Sivilombudsmannen har tatt tid. Saken strekker seg tilbake til i fjor, og avisen har omtalt saken flere ganger. Nå har det endelige svaret fra Sivilombudsmannen om stillingsbråket i Åmli kommune, kommet. Tre av søkerne mente altså at de var bedre kvalifisert, enn den som ble tilsatt.

LES TIDLIGERE SAK HER

Ikke forsvarlig
Åmli kommune har blitt bedt om å redegjøre for den skiftelige dokumentasjonen i saken, og Sivilombudsmannens byråkratiske refs i retur, er rimelig sviende.
Det er et grunnleggende lovfestet krav til all offentlig forvaltning at avgjørelser skal være saklig begrunnet, og at saksbehandlingen skal være forsvarlig. Men i denne saken foreligger det ifølge Sivilombudsmannen ingen skiftelige nedtegnelser fra intervjuene, og i kommunens innstilling gis det ingen skriftlig vurdering av søkerne. Ombudsmannen har ikke fått eller funnet noen forklaring på poengsystemet i Åmli kommunes matrise, derfor har det vært vanskelig å få tak på hvilke kriterier kommunen har lagt til grunn for poenggivningen i de tre kategoriene oppstilt, står det å lese. Det samme gjelder grunnlaget for tilsettingsmyndighetens vurderinger av den enkelte kandidat, som angivelig skal ligge bak denne poenggivningen.
-Skriftligheten i denne saken fremstår som svært mangelfull, og i strid med det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om forsvarlig saksbehandling.
Den manglende skriftligheten har vanskeliggjort ombudsmannens kontroll av om kvalifikasjonsprinsippet er fulgt i saken, står det videre å lese.
Ombudsmannen er imidlertid enig med Åmli kommune i at kvalifikasjonskravene oppstilt i utlysningsteksten er angitt som ønskede kvalifikasjoner, ikke som kvalifikasjonskrav.

Umulig
Åmli kommune har også opplyst at det vanligvis ikke innhentes referanser for søkere som etter intervju ikke blir innstilt til en stilling. Men en slik praksis kan bare forsvares hvis det under intervjuet er kommet frem at søkeren ikke er formelt kvalifisert for stillingen, skriver ombudsmannen.
I denne saken ble det ikke stilt noen formelle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten. Intervjuerne kunne derfor umulig gi kommunen grunn til å vurdere de tre klagerne som ikke formelt kvalifisert for stillingen. At kommunen likevel, ut fra intervjuene, ikke fant det nødvendig å innhente referanser for dem, mener ombudsmannen er en vesentlig mangel ved kommunens utredning av denne saken.

I strid med prinsipp
I denne matrisen, ble det lagt stor vekt på personlige egenskaper. Men dersom personlig egenhet skal kunne tillegges stor eller avgjørende vekt, må man ha et forsvarlig grunnlag for denne vurderingen. Som regel betyr dette at tilsettingsmyndigheten må innhente referanser. Kommunen hevder at søkerne var kjent for kommunen, men dette er ikke klagerne enige i. Ombudsmannen ba uttrykkelig om en redegjørelse for hvilke situasjoner og erfaringer kommunens kjennskap til de tre klagerne stammet fra. Men ombudsmannen har ikke fått en forklaring fra Åmli kommune på dette.
Og siden de ikke har svart, svarer ombudsmannen at det vanskelig kan kontrolleres om saken var tilstrekkelig opplyst, eller om vurderingen av de tre klagernes personlige egenhet var basert på saklig grunnlag.
Sivilombudsmannen skriver; Kommunen burde innhentet referanser fra øvrige søkere, som tilsettingsmyndigheten ikke hadde kjennskap til fra før. De tre klagerne burde altså, under intervjuet – vært gitt mulighet til å imøtegå kommunens oppfatning, basert på denne hevdede kjennskapen til dem om at de ikke hadde de nødvendige egenskapene for stillingen.
-At de tre klagerne ikke fikk denne muligheten, anser ombudsmannen å være i strid med kontradiksjonsprinsippet, står det. Dette er enkelt fortalt betegnelsen på uskyldighetsregelen, at det rettferdige og etiske, er å ”høre den andre siden”.

Begrunnet tvil
Det fremgår ikke i denne matrisen til kommunen om de har vektlagt at klagerne hadde de ønskede sertifikatene for stillingen. I tilsettingsvedtaket er det likevel stilt krav om at den som ble tilsatt, måtte ta sertifikat for lastebil og maskinførerbevis, så fort det lot seg gjøre. Det fremstår altså som nødvendig å inneha disse sertifikatene for å fylle stillingen. Dette setter ifølge ombudsmannen, tilsettingsprosessen i dårlig lys. For ikke noe sted i saksdokumentene fremgår det at klagernes lastebilsertifikater og maskinførerbevis ble tillagt vekt i kvalifikasjonsvurderingene som førte til vedtaket for hvem som fikk jobben.
Ombudsmannen er også i tvil om kommunens vurdering av klagernes personlige egenhet var saklig fundert, fordi kommunen har rett og slett ikke svart på spørsmålene angående kjennskapet til klagerne.
Konklusjonen er som følger;
Ombudsmannen kan ikke ta stilling til om klagerne ble forbigått ved tilsettingen. Hvorfor?
Jo, på grunn av kommunens manglende skriftlighet og svikt i opplysning om saken.
Ombudsmannen skriver likevel; Undersøkelsen etterlater begrunnet tvil om søkernes personlige egenhet var godt nok opplyst før tilsettingsvedtaket ble truffet.
Og til tross for at ombudsmannens syn og påpekinger altså ikke får konsekvenser for tilsettingen som er gjennomført, forutsettes det i svarbrevet at Åmli kommune i fremtidige tilsettingsprosesser sørger for en mer forsvarlig saksbehandling. De må også ta hensyn til de feil i kommunens behandling som Sivilombudsmannen nå har påpekt. De må rett og slett følge kravene til skriftlighet og forvaltningens utredningsplikt.
Sagt på norsk; skjerpe seg.

Comments

comments