IMG_2243

Satser på blått gull

VIL SAMARBEIDE MED GRUNNEIERE: F.v. Initiativtager og Startup manager, Øyvind Harv. Linn Sandåker som er driftsleder og til høyre, daglig leder i Norwegian Berries som også driver Røyland gård, Gunnar Sagstuen. Nå satser de på Åmli, og ønsker kontakt med lokale grunneiere. 

Norske blåbær. Plukket i Åmli med salgs-destinasjon: USA. Det nyetablerte selskapet Norwegian Berries har nå produksjonshall på Hegna, og de har høye ambisjoner om å ta Åmlis blåbærarv til nye høyder internasjonalt. 

BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne - varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.
BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne – varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.

De vil selge, rett og slett plukke blått i blått så det koster etter i Åmlis dype skoger, og deretter sende de magiske blå antioksidantene ut for salg i USA – der de trolig vil betale litt ekstra for den edle varen med stempelet Noreg, på.
For å få dette til, frir nå den ny-oppstartede trioen til grunneiere over hele Åmli. For de vil samarbeide, og skal vi tro aktørene – kan det vanke penger i spareglasset til de lokale grunneierne også. De vil tilbake til 60-tallet, da bær- eksport var «Big butikk».

 
Åmli-kunnskap
La oss ta det fra begynnelsen. Vi kjører til Hegna og stopper foran det nye bygget til Tommy Tande. Her finner vi, mellom bøtter og spann en smilende herremann med mange ord og visjoner. Han lyder navnet Øyvind Harv og er initiativtageren til firmaet, rettere sagt Startup manager til selskapet ”Norwegian Berries”.
-Jeg har bodd i Berlin i en årrekke, når jeg spiste pannekaker fikk jeg ikke blåbærene jeg var kjent med fra jeg var liten, og jeg savnet dem sårt, smiler Harv som opprinnelig er fra Kristiansand.
Men skal vi være helt ærlige her, så er det ei Åmlidame med navnet Signe Mjaaland fra Tovdal som har ”sladra” om Åmlis prima blåbærlyng til Kari Haugen Larsen – og hun har altså videre sagt det til initiativtager Harv. Slik gikk det til at et bæreventyr, kanskje har startet lokalt.
-Mjaaland har vært på besøk her og kommet med masse tips til lure ting vi burde gjøre når vi skal starte med bærplukking, ikke minst vist oss kart. Hun har vært helt topp, skryter Harv.

100 tonn neste år
Men kommunen får også, ros.
-Da vi tok kontakt her i Åmli møtte vi en kommune med åpne armer, som virkelig ville ha oss hit. Derfor vil vi også fortsette her, sier initiativtager.
Det var litt av et bærår dere valgte for oppstart?
-Ja, det kan du si altså! Det er den verste bærhøsten på 70 år, men det gir oss et godt utgangspunkt for å teste. Og det er nettopp det, dette året skal være. Vi skal prøve ut og feile før produksjon neste år. Da legger vi opp til 100 tonn, sier Harv.
I følge initiativtager har de allerede luftet bedrifts-ideen med Torbjørn Røe Isaksen på et besøk ved den amerikanske ambassade tidligere.
-Det er stor interesse for Norske produkter i utlandet. Både Dubai og Hamburg ser vår vei. Det sto mellom Asia og USA, vi har gjort en forstudie og slik vi ser det er det et mye mer medgjørlig marked i USA for Norske produkter. Unike produkter, som bær her fra Åmli. Ikke minst har vi mange etterkommere av norsk opprinnelse der, mener Harv.
-Vi er avhengige og ønsker dialog og et godt samarbeid med grunneiere i Åmli. Vi har ikke lyst til å bare vasse inn i skogen deres. Vi har lyst til å bygge noe varig, med lokale arbeidsplasser. Grunneiere kan fortelle oss hvor det er mye bær, og de kan selv få en del av inntekten ved å inngå samarbeidsavtale med oss. Ikke minst kan lokale folk danne egne bærlag her. Det er mange muligheter, men vi ønsker at de skal ta kontakt med oss, oppfordrer Harv.

 
Lokale plukkere
Så til damen i trioen. Linn Sandåker. Det er hun som er driftsleder.
-I år har vi 9 plukkere. Jeg organiserer bærmottaket, passer på produksjonslinja, at det er effektivisert, at vi har kontroll. Sjekker alle bær som kommer inn, at det renses, kjøles og fryses. Jeg har også personalansvar, fører økonomi og innlosjerer plukkerne, smiler Sandåker.
De har i år leid det gamle bedehuset av bær-kollega Steffen Moe lengre borte i ”gata”, for å huse plukkerne.
-Vi er også i dialog med Moe om han kanskje kan bruke plukkerne til annet arbeid på gården sin etter sesong, og vi er også i samtale om vi kanskje kan bruke de jordbærene han ikke kan selge, i vår produksjon neste år. Det er mange planer på gang, sier Sandåker.
Og de tenker ganske så nytt når det gjelder plukkere også. Ifølge Sandåker, vil de helst at lokale skal få muligheten.
-Vi vil gjerne at ressursene skal gå tilbake til det stedet vi plukker. Derfor vil vi heller ha lokale folk, enn plukkere fra utlandet. Skape verdier lokalt og bruke eksisterende arbeidskraft. Vi skal også ha en dialog med Nav om muligheter fremover, sier Sandåker som legger til: – Vi er også i kontakt med Proflex, for å sjekke om vi kan få laget bærkasser av tre, slik at vi unngår mest mulig plast. Jo mer som er ultralokalt, jo bedre.
Prisen plukkerne får i år, er ifølge Sandåker 35 kroner kiloen.

 
Karikaturtegner i London
Men så er det også slik, at bærplukk kan åpne opp for litt annerledes turisme. Slik som familien på fem som er her nå. De bor gratis, mot å levere bær tilbake. Dette er deres ferie. Selvvalgt altså.
Men hvorfor?
– Vi ville ha kontakt med naturen. Tenk så spesielt dette er for ungene våre. Vi bor i Berlin, men jeg er fra en mindre by i Australia, forklarer «head of the family» som faktisk er karikaturtegner i Eavening Standard i London. (En gratis lokalavis som kommer ut mandag – fredag.) Han heter Paul Dallimore, ( dere kan google navnet, så ser dere at han er rimelig habil) men det hører med til historien at han også er med i bær-prosjektet. Og det er ikke utenkbart at bedriften vil benytte seg av illustratøren fremover.
– Det som er genuint norsk har svært høy stjerne i utlandet. De sier ikke finsk laks, men sier du norsk laks, sier alle ohhh. Det er synonymt med kvalitet, mener kona Sarah og Paul.
– Vi liker oss her, frisk luft, været, og naturen. Det er en opplevelse, en berikelse for barna.
Og hva med dere unger, er det helt pyton å plukke bær?
-Nei, det er kult. Jeg liker det, smiler Joella (9)
Hun er blå på armen, uten spor av jug i kinna mens hun ser bort på søstra Lucia (6) som har flettet en krone av blåbærris. Lillesøster Solei (2) har også noen klingende blå i bøtta, og hun protesterer ikke i det hele tatt når undertegnede spør om hun vil være med opp i skogen igjen. Bare nikker.

Prisvinnere med på lag
Ifølge initiativtager Harv er forretningsmodellen godkjent, allerede har firmaet adresse og base i Birkenes på Røyland gård som tilhører daglig leder i det nyetablerte selskapet, Gunnar Sagstuen.
-Kona og jeg produserer allerede syltetøy, men vi manglet bær. Her kan jeg bidra med vår kunnskap, samtidig som vi kan starte et nytt selskap som kan serve oss med bær. Vi vil utnytte råvarene til å få det reneste og friskeste syltetøyet, smiler daglig leder.
Paret ble kåret til Årets lokalmat-ambassadører i Aust-Agder i 2017 og i år stakk de av med tre utmerkelser og de prestisjefylte Spesialmerkene «Matmerk» for tre geleer under matmessa «Sjømat på Sørlandet».
-Det er viktig at vi ikke gaper over for mye med en gang, vi starter derfor med blåbær i Åmli. Men det er mye annet spennende her, som rogn for eksempel. I år har plukkerne plukket 200 kg på 4 dager. Det er viktig å huske at dette er et testår, men vanligvis er sesongen med en topp rundt skolestart. I år er vi noen uker tidligere ute på grunn av tørken. Men det er store høydeforskjeller her i Åmli, og derfor er det også mulig å strekke sesongen litt. Men frem til 20-25.august er det stopp, tror Sagstuen.
I år leier de tre måneder i hallen, her har de både kjøle og frys. Hvordan det blir neste år, vil tiden vise.
-Det er veldig praktisk her da, smiler Sagstuen.
Globalt salg av bær. Her ligger utfordringen, det er ifølge plansjen Harv selv har utarbeidet til presentasjon for Fylkeskommunen ikke vært eksportert før. Men det betyr ikke at det ikke er mulig.
– Vi har allerede blitt kontaktet av iskremprodusenter som vil ha blåbær, og de maser også på tyttebær, hevder initiativtager som sammen med de to andre har trua på at dette kan vokse seg stort, veldig stort! I Åmli.

Comments

comments