Raabygg bevarer Norges kulturarv

Forrige fredag startet Raabygg sin vinterturné med konsert på Elvarheim.

Raabygg består av Sigrid Kjetilsdotter Jore fra Valle, Johanne Flottorp fra Åmli og Tuva Færden fra Oslo.
Sigrid spiller harpeleik, Tuva og Johanne spiller hardingfele og alle tre synger.

Danselyst
På den siste fredagen i januar fikk det heldige publikummet samlet på Elvarheim høre en variasjon av låter, stev, reinlendere og springar.
Det var nok mer en et par personer i salen som klødde etter å hoppe opp og danse når de lystige tonene satte i gang med en herlig klang fra hardingfeler og harpeleik. Man kunne lukke øynene og se for seg at man hørte på disse låtene når de først ble skrevet.
Publikum fikk også høre en sorgfull, men vakker gravferdssalme, en påminnelse om at musikk ikke bare er til fest, men også til de anledninger der bare ord ikke er nok.

Kulturarv
Raabygg spiller ikke bare folkemusikk, de er også med på å berge låter som ellers kanskje hadde gått i glemme boken- de tar rett og slett del i det viktige arbeidet ved å bevare vår kulturarv. Under konserten fortalte musikerne hvordan de har vært så heldige å lære låter både i Åmli og Gjerstad fra venner og familie som har vært gode nok til å dele sin kunnskap om lokale låter med dem.
Har du lyst å lytte litt til Raabygg hjemme, kan du gå til Facebooksiden deres der de har lagt ut en link til yndlingsvalsen sin, en vals etter Åni Smeland.
Hvis du gikk glipp av den strålende konserten på Elvarheim, kan du se Raabygg i Kristiansand den 6. februar og i Oslo den 7. februar. Også krysser vi fingrene for at de snart kommer tilbake til Åmli.

Bøtteballetten

Renholderne i Åmli kommune danser videre. De er fortsatt i Norgestoppen i sitt yrke, over fem år etter at de fikk nasjonal oppmerksomhet for å være effektive og friskere enn landssnittet.

De har fått mer å gjøre, er blitt færre i årsverk og personer, men klarer å opprettholde en imponerende lav sykefraværsstatistikk år etter år.
Til tross for at de jobber i et yrke som ofte gir mye skulder, arm og nakkeplager, er det ingen klaging fra Åmlis renholdere. De kan vise frem til null sykefravær i desember.

Endring var positivt
Før var det mye jobbing enten tidlig morgen eller sen kveld for renholderne, men dette har blitt gradvis endret de siste årene. Nå jobber de fleste av damene på dagtid, noe som slår positivt ut.
– Selv om renholdsyrket fortsatt er et yrke med tunge tak og lav lønn, har vi ikke hatt problemer med rekrutteringen til jobbene i kommunen. Noen av de ansatt har vært her i ett års tid, mens andre har over 20 års fartstid, forteller renholdsleder Inger Tove Solvang.
– Å vaske er mer enn å skvette noe vann og vaskemiddel på gulvet for så å dra over med langkost. Skal du ha fagbrevet i dag kreves det minst fire års utdanning. Først ett år på bygg- og anleggslinjen. Så ett år med studier innen overflatebehandling før det er to års praksis. Etter dette kan du ta fagbrevet, noe to av oss har, legger hun til.
– Så det du sier er at å vaske er mer enn å bruke grønnsåpe på parketten?
– Å ja. Bruker du grønnsåpe på parketten kan du ende opp med en bakteriebombe! Og laminat skal du være ytterst forsiktig med fuktighet på. Grønnsåpe skal du kun bruke på ubehandlet gran og furu, svarer renholderne samstemt. Der fikk jeg den…

Roser kommunen
Ved omorganiseringen i kommunen for drøyt 12 år siden ble det opprettet totalt 11 enheter eller avdelinger. Reinholdsavdelinga ble en av dem. Det var ikke mange egne renholdsavdelinger i landet på den tiden, det var to til tre i landet, den nærmeste i Drammen kommune. Det er faktisk ikke mange egne renholdsavdelinger i kommune Norge i 2015 heller.
– Renholdsyrket er et yrke som burde verdsettes mer enn det gjør, renholdere er en utrolig viktig yrkesgruppe, de gjør en fantastisk jobb, de er overalt. Man kan jo tenke seg hvordan det ville vært uten renholdere og hvilke konsekvenser det ville medføre, mener renholderne i Åmli kommune.
Man kan bare tenke seg tilstanden ved barnehager, skoler, helsesenter med flere om de som skal sørge for renholdet ikke hadde kompetanse eller kunnskap om yrket. Da hadde nok mange elever og ansatte endt opp med sykefravær.
– Vi leser og hører om hvor godt og fint det er i kommuner rundt omkring i landet og hvordan og hvorfor de gjør det så bra. Vel, jeg må undre litt for det er jo slik vi i Åmli har gjort det ganske lenge!! Ja, i flere år faktisk! Da kan jeg ikke annet enn å være stolt og takknemlig fordi vi jobber i en kommune som er “up to date” og vel så det. Og det er oss selv som har klart å få til denne flotte effektive arbeidsplassen: Åmli kommune, understreker Solvang.

Meget effektive
Renhold ble i 2003, og er fremdeles, egen avdeling med en avdelingsleder som har totalansvar for bl.a. personal, økonomi, planer, kontroller, innkjøp osv.
– Før omorganiseringen for 12 år siden var vi under teknisk etat. Den gang var det 14 renholdere og 11,5 årsverk fordelt på 16 kommunale bygg /lokaler. Sjukefraværet var høyt. I dag er vi åtte renholdere som har 17 bygg/lokaler vi leverer tjenester til og årsverka er nede i 5,6. Dette kaller jeg effektivisering og vi tenker nytt hele tiden. Jeg har løsningsfokuserte medarbeidere i avdelingen. I tillegg ligger sykefraværet i 2014 på drøyt 8,6 prosent, oppsummerer enhetslederen for det som kan være Norges beste, friskeste og triveligste rengjøringsstab i offentlig etat.

Tenkt langsiktig
– I løpet av de første årene som egen enhet ble det kurset og gitt ny kunnskap til ansatte i renholdsavdelingen. Har dette hatt mye å si for sykefravær og trivsel på jobb?
– Ja. Vi hadde fokus på samarbeid, teamarbeid, involvering, medansvar og fordelte ut mer ansvar. Fagkompetansen ble høynet, det ble moro å gå på jobb, nærværet økte og sykefraværet sank merkbart, mener renholderne.
Renholdsleder jobber i avdelinga ”på gulvet” sammen med de andre i avdelinga og en dag i uka er hun på kontoret og jobber med det administrative i avdelingen. Solvang får skryt av sine kolleger for å være løsningsorientert, glad i jobben og en som arbeider på gulvet og blir skitten på nevene.
– Sykefraværet ble så lavt for noen år siden at vi ble betraktet som ”Norges friskeste renholdere”, slik sto det i aviser og fagblad. Og det er jo sant. Slik er det i dag også! Dette har vi fått til sammen og vi er stolte over vår avdeling, fastslår en samstemt gjeng.

Flerkulturelle
Litt spesielt for renholdsavdelingen i Åmli kommune er at de ikke bruker vikarer i sin avdeling, så om en er borte blir det ikke satt inn noen andre. Dessuten er det bare to som jobber 100 prosent.
– Resten er i varierende stillingsbrøker og det fingerer veldig greit. Å ha en fridag innimellom er viktig. Og så er vi jo litt flerkulturelle her, med kollegaer fra Nederland og Kroatia, sier Solvang.
– Vi har et moderne renhold og en moderne maskin- og utstyrspark. Vi har også et godt samarbeid med våre brukere. Jeg er, som leder for renholdsavdelingen, utrolig stolt av “mine” damer som har gjort en utrolig jobb sammen med meg for å få til en trygg og god arbeidsplass i vår lille kommune, legger hun til.

– Åmli må ikke bli stående igjen på perrongen

– Det blir en herlig tid for kommunene framover, med en masse oppmerksomhet rundt den kommunale framtid. Nå må ikke Åmli blir stående igjen på perrongen.

Dette sa Fylkesmann Øystein Djupedal i kommunestyret nylig.
Sammen med prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, skulle han fortelle om den store kommunereformen som nå feier over landet som en lokalpolitisk tornado.

Sjåfør og kartleser
Politikerne møtte to engasjerte, åpenhjertige og frittalende herrer, med et tydelig budskap: Her må Åmli kaste seg på toget og bli med på ferden mot framtidens kommune-Norge, ellers vil andre komme til å diktere betingelsene.
– Vi skal være kartlesere, mens dere sitter ved rattet, sa Djupedal og skuet ut over politikerne.

Generalistprinsippet
– Stortinget har gitt kommunene et utredningsansvar. Kommunene skal utrede og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med andre. Lokale vedtak må fattes innen 31. juni 2016, fortsatte Djupedal.
Han forklarte at kommunereformen skal baseres på frivillighet, men det finnes unntak. For eksempel at alle naboene skulle slå finne på å slå seg sammen.
Kommunestørrelsen er ikke absolutt og alle skal styres etter generalistprinsippet, det vil si at hver enkelt kommune skal kunne tilby hele spekteret av offentlige tjenester, uansett størrelse.
Djupedal understreka at kommunene er statens viktigste redskap i utviklinga av velferdsstaten.
Kommunene skal ta vare på innbyggerne fra vugge til grav. Derfor er dette en reform som angår oss alle.

Sprenglærd, men folkelig
Så kom turen til prosessveileder Jarle Bjørn Hanken. Med brillene på nesetippen, skuet han ut over forsamlingen, omtrent som en sprenglærd professor.
Heldigvis var han like folkelig i språket som forgjengeren. Resultatet ble et kjempeinteressant foredrag.
– Poenget med reformen er å gjøre kommunene best mulig rusta til å løse framtidens utfordringer. Og da snakker vi om mange tiår, sa Hanken og kom inn på alt som har skjedd de siste årene.
Han pekte på at folk har blitt mer mobile. De flytter seg raskere og lengre. Folketallet i Norge øker, parallelt med en fortsatt sentralisering. Vi blir stadig flere eldre som trenger hjelp og omsorg. Arbeidslivet er under stadig endring med ny teknologi. Og når samfunnet endrer seg, så må også kommunene endre seg.

Lokker med store penger
Til slutt kom Hanken inn på selve rosina i pølsa. Det er nemlig mye penger å hente for kommuner som vil slå seg sammen.
– Dersom Åmli og Froland slår seg sammen, så kan de forvente et engangstilskudd på hele 25 millioner kroner, sa han til politikerne.
Pengene er fordelt på 20 millioner i engangsstøtte og 5 millioner i reformstøtte.
Dersom alle åtte kommuner i Østre-Agder-samarbeidet slår seg sammen, vil støtta være på rundt 90 millioner kroner.

Løvdal og Kim vant travløp i Sverige

Andreas Espebu Løvdal slo til med seier som kusk bak sin egen kaldblods Kim i et svensk travløp torsdag.

Åmligutten reiste til Gävle samme dag som han tok billappen. Løvdal kom hjem i 16-tiden til skolen og da var det bare å pakke sammen og reise med en gang.
– Det er jo 44 mil til Gävle på dårlig vinterføre med hest på, så jeg måtte kjøre forsiktig, forteller unggutten til Åmliavisa.

Sov i bussen
Reisefølget kom fram til Gävle litt etter midnatt og sov i hestebussen, som har en campingdel med seng og andre fasiliteter.
– Neste dag var det opp å fore og alt det der, så fikk Kim gå i skrittemaskina i en time for det var ingen hage å slippe han ut i, sier Andreas Espebu Løvdal.
Til tross for at oppladningen kan ikke var optimal, var Åmligutten klar for innsats. Husk på at han kjørte over 1.000 kilometer fra Åmli til skolen, og så 44 mil fra skolen til Gävle travbane!

Ble trøtt
Om selve løpet mener unge Løvdal det ikke er så mye å si.
– Klart Kim var bra som vant, men han ble faktisk veldig trøtt på slutten og hesten i rygg på oss hadde mer krefter enn Kim, tror jeg, oppsummerer 19-åringen.
Løvdal drog unna i et jevnt,. hardt tempo som han forventet at Kim skulle klare greit. Men det var veldig tung bane denne dagen.
– Det satt seg nok i beina. Og løpene ble nesten av avlyst pga. dårlig baneforhold, legger han til.

Premier
Andreplassen i løpet gikk til Norrskens Kongen. Denne traveren hang litt på en tøm og brøt utover på oppløpet. Dermed klarte Kim å kontre og stikke halsen forbi.
– Det kjentes virkelig som han visste hvor mål var. Så på reprisen og han strekker faktisk ned hodet rett før mål for å liksom være først, forteller Løvdal.
Seieren i løpet ga 25.000 kroner og hederspris til eieren fra Åmli. Han rekker ikke noen starter med Kim i februar da han nå skal til USA for et studieopphold. I tillegg er det dårlig med løp for kaldblodshester i Kims grunnlag nå.

Annonser

ÅmliAvisa hadde eit godkjent opplag på 1363 aviser i 2014.Avisa er eit viktig organ for å nå ut til folk i Åmli og bygdene rundt.
Vi har låge annonseprisar og gode rabattavtalar. Ta kontakt med oss, så hjelper vi også med utforming av annonsa.

Tinging av linjeannonse: Fyll ut dette skjemaet.

Her ligg eit modulkart til seksspalta annonsesider.

Og her finn du modulkartet til femspalta tekstsider.

Kontakt oss viss du har spørsmål om annonsering i ÅmliAvisa.
annonser@amliavisa.no
Tlf: 37 08 10 62 

 

 

Abonnér på ÅmliAvisa

ÅmliAvisa hadde eit godkjent opplag på 1.363 aviser i 2014.

Avisa har fokusert på papirversjonen, men satser også digitalt.


Velg abonnement: 1 år: 1/2 år:
Noreg (papir):  Kr. 890  Kr. 500
Noreg og resten av verda (E-avis/PDF):  Kr. 890  Kr. 500
Europa utanfor Noreg (Papir):  Kr. 950  Kr. 550
Resten av verda (Papir):  Kr. 999  Kr. 599



Du MÅ fylle ut alle felt med stjerne. Har du gateadresse, så ta med den også!
Sjekk om namnet også står på postkassa di, så Posten finn deg frå første dag.
Abonnementet løper til det blir sagt opp.


Send avisa til:

Navn (obligatorisk):

Adresse:

Postnr:

Poststad:

Land:

Telefon (obligatorisk):

E-post (obligatorisk)

Send rekning til:

Navn:

Adresse:

Postnr:

Poststad:

Land:

Telefon :

E-post: