Fikser opp Åmfoss bru

CC4 AS og Bjørn Mykland AS har den siste tiden utbedret Åmfoss bru på oppdrag for Statens vegvesen. Kommunen har ytret ønske om å få økt tillatt akseltrykk for kjøretøy over brua, men ønsket blir ikke innfridd i overskuelig framtid.

Åmfoss bru har vernestatus og er er tatt inn i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner. Det er derfor begrenset hva man kan gjøre med brua.
– Det arbeidet som gjøres nå er utskifting av rekkverk som var ødelagt på den gamle delen av brua. Det er det Statens vegvesen som utfører gjennom denne jobben via sine underentreprenører, sier ordfører Reidar Saga.

Møter

Ordføreren forteller at de årlig har møter med Statens vegvesen, hvor Åmli kommune peker på objekter, veier og områder i kommunen som de mener må utbedres.
– Åmli kommune har i møte med Vegvesenet ved flere anledninger tatt opp spørsmålet om å få brua tilbakeført nærmest mulig sin opprinnelige stil. Vi har foreslått opppussing og maling av rekkverk, utskifting av betongrekkverk med stabbestein og utskifting av skiferplater for en mer naturlig overflate, sier prosjektleder Sigmund Tveit i Åmli kommune.
Kommunens ønsker er vurdert av Vegvesenet og foreløpig tilbakemelding er at noe kan bli gjort, men uvisst når tid. Stabbestein er mest sannsynlig ikke aktuelt.

To av tre

Saga forteller at per i dag må tankbilen til brannvesenet, dersom den må over elva til rådhussiden, kun ha vann i to av tre tanker når brua benyttes. Dette på grunn av vektbegrensningen på åtte tonns akseltrykk for Åmfoss bru.
– Vi har ingen muligheter til å øke kapasiteten her uten å gjøre tiltak som er helt utenkelige på en verneverdig bro, opplyser Esben Bie Gundersen i veivesenet.
Selv om begrensningen i første rekke rammer brannvesenets tankbil, er ikke kommunen kjent med at dette har medført fare for liv og helse. Så langt.

Opphøyd, høytidelig og høyst kvinnelig

Det var dobbelt historisk sus over søndagens fastelavensgudstjenestene i Åmli kirke. Ragnhild M. Røstvik er ikke bare den første kvinnelig presten i Åmli, Tovdal og Gjøvdal sokn. Hun ble innsatt av en annen kvinne, nemlig prost Ragnhild E. Floberg.

Semonien ble fulgt av en tilnærma fullsatt Åmli kirke. Mange hadde lyst til å møte den nye sognepresten fra Stavanger.
Knapt noen annen institusjon er så flink til å kombinere opphøyd storhet med enkel folkelighet, som Den norske kirke.
For det var virkelig høytid da leder i Åmli sokn, Kari Hagelia Olstad, las opp kallsbrevet fra biskop Stein Reinertsen. Litt senere reiste hele menigheten seg og stemte i med søndagsskolesangen ”Min båt er så liten” til akkompagnement fra smil og viftende armer.

Prosesjon og innsettelse
Gudstjenesten starta med at diakonen og prestene gikk i prosesjon opp midtgangen. Først kom prostidiakon Per Emanuelsen, bærende på et kors. Så kom Per Helge Kjøl, som har vært vikarprest i Åmli de siste månedene. Og deretter de to Ragnhild`ene med etternavn Floberg og Røstvik.
Etter at menigheten hadde satt seg, gikk Kari Hagelia Olstad opp til mikrofonen for å lese brevet fra biskopen. Deretter var det tid for velkomsttaler, salmesang og velsignelse av den nye presten.
Kvinne velsinga kvinne
Røstvik knelte ved alterringen, mens Floberg plasserte høyre hånd på hodet hennes og las opp velsignelsen.
Da dette skjedde var det nesten som om man kunne høre historiens vingeslag suse gjennom kirkerommet. Tidligere har det alltid vært to menn som har gjennomført denne sermonien.
– Jeg vil gratulere menigheten med dagen. Ragnhild Røstvik har kommet til Åmli for å møte dere i sorg og glede. Ta i mot henne med kjærlighet og la oss bære henne fram for Gud i bønn, sa Floberg.

Ofring og nattverd
Hun fortsatte med å invitere alle ungene opp til alteret, for å bli med på noen søndagsskolesanger. Ungene synes det var kjempestas.
Dagens offer gikk til diakonisamarbeidet i Aust-Nedenes prosti. Mot slutten av gudstjenesten ble menigheten ønsket velkommen til nattverd. Prost Ragnhild og sogneprest Ragnhild stod side om side med oblat og vinglass, mens barn og voksne stilte seg i en lang kø oppover midtgangen. Også dette var en historisk begivenhet.
Etter at gudstjenesten var vel overstått, dro den store flokken med geistlige og sognebarna deres ned til det nye flotte Menighetsenteret. Her var det duka for velkomstfest, kirkekaffe og fastelavensfeiring.
Sokneråda stod for kaffi, mat og kaker, mens søndagskolen hadde bakt boller. Festen ble leda av en tydelig stolt kirkeverge Liv Eikaas-Homme.

Stolt og sportsgal ordfører
Stolt var også Reidar Saga, som i tillegg til å være bygdas ordfører, er en smule sportsgal.
Han sammenligna søndagens historiske begivenhet, med 100-årsjubileet for kvinnelig stemmerett, 200-års-jubileet for grunnlova og det faktum at en skihopper samme dag hadde satt ny verdensrekord med 251,5 meter!
– I fjor fikk Åmli sin første kvinnelige rådmann og i år vår første kvinnelige prest. Nå oppdager vi altså at kvinnene inntar oss til de grader. Jeg synes det er flott, sa han og ønska Ragnhild Røstvik hjertelig velkommen til Åmli.
De to sognerådslederne Kari Hagelia Olstad og Ellinor Oland tok den nye presten med på en billedlig rundreise i Åmli for at hun skulle bli kjent med bygda. Så var det sang og musikk med Gerd og Salve Kallevig.
– Ragnhild Røstvik er en spørrende og ydmyk person og absolutt ikke brautende. Den ene nøkkelen til å være en god prest, er å være glad i Jesus. Den andre nøkkelen er å være glad i mennesker. Det gjelder å møte mennesker med åpenhet, godhet og kjærlighet, sa Per Helge Kjøl.
Han har vært vikarprest i Åmli siden tidlig i fjor høst. Liv Eikaas Homme takka Kjøl for en flott tjeneste og mye humor på prestekontoret.

Rørt og overvelda
Leder i Agder og Telemark Bispedømmeråd, Jan Olav Olsen, ville også gjøre stas på den nye presten. De samme gjorde prostidiakon Per Emanuelsen.
Han inviterte ikke bare Ragnhild opp til podiet. Også ektefellen Jan Åge måtte stille opp. De to fikk utdelt hvert sitt glass med gresskarsyltetøy, som er en spesialtitet fra hjemtraktene til diakonen.
Jan Åge fortalte til Åmliavisa at han jobber i oljeindustrien. Han vil fortsatt bli boende i Stavanger, men satser på å besøke kona på prestegården i Åmli i helgene.
– Dette har vært en flott dag. Tusen takk til dere alle, sa Ragnhild Røstvik på myk og behagelig Stavangerdialekt. Hun var tydelig rørt og overvelda over velkomsten.
– Jeg hørte mye pent om Åmli før jeg kom hit. Det er så vakkert her. Vi er heldige som får lov til å bo i så flotte omgivelser. Nå gleder jeg meg til å brette opp skjorteermene og ta fatt på tjenesten, avslutta den nye sognepresten.

 

Ny brødreduell om volleyballtronen

Dristug ligger fortsatt på toppen av tabellen i 1. divisjon volleyball for menn, tross et bittert tap mot Blussuvoll lørdag ettermiddag.

Det var to hjemmekamper i Åmlihallen denne helgen. Lørdag møtte Dristug Blussuvoll og søndag var det Stod som sto for tur.

Dristug- Blussuvoll 2-3
Blussuvoll kom fra Trondheim til Åmli med kun et mål og det var å vinne over Dristug.
Blussuvoll tapte siste møtet mot Dristug 1-3 på hjemmebane, men da uten sin mest sentrale spiller Simen Henriksveen.
Simen har slitt med en vond finger i lange tider, men lørdag var han i toppform igjen.
Kampen var en triller der Dristug vant første sett 25-20.
Det andre og tredje settet vant Blussuvoll 22-25 og 18-25.

Til fem sett
Det virket som Dristug punkterte litt før de kom tilbake og vant det fjerde settet enkelt 25-18.
Det var nå klart for et femte og avgjørende sett.
Stemningen var på topp i Åmlihallen. Lagene spilte jevnt hele femte sett, men endte i Blussuvolls favør 13-15.
Nok et bittert 5 setts tap for Dristug.
Søndag gjestet Stod Åmlihallen. Denne kampen ble nesten en “walkover” for Dristig.
De vant enkelt 3-0(25-20, 25-21 og 25-18).

Brødre på hver sitt lag
To brødre sto på hver sin banehalvdel da Dristug møtte Blussuvoll lørdag ettermiddag.
At søsken spiller på samme lag er ganske vanlig, men at søsken møtes til duell er mer sjeldent.
Simen og Bjørnar Henriksveen møttes til kamp i helgen.
Bjørnar som har vært Dristugspiller denne sesongen var heltent før Blussuvollkampen lørdag. Målet var å slå broren Simen.
Blant publikum satt mor og far Henriksveen som jublet på hver eneste ball, for dem ble det en jubeldag uansett resultat.

Comeback etter 20 år

21. februar er det duket for det tradisjonsrike Gautefallrennet igjen, 17 år etter at det siste i en lang rekke siden 1977 ble avviklet.

I 1980 var arrangementet landskjent, og hadde 1300 deltagere.
Så mange blir det helt sikkert ikke i år, men tradisjonen er tatt opp igjen.

Samarbeid

De første årene fra 1977 var det Treungen IL, Bostrak IL og Kragerø IF som arrangerte skirennet.
En voldsom dugnadsinnsats ble lagt ned for å klargjøre en trase som siden da har blitt mye brukt.
Nå har Gautefall Biathlons Venner tatt initiativ, og fått med seg Bostrak IL, Treungen IL og flere andre samarbeidspartnere.
Selve turrennet er 15 eller 30 km, og det er også trimklasser uten tidtaking i ulike kategorier. Arenaen er det nye, flotte skiskytteranlegget rett ved Gautefall Hotell, der driverne prøver nye måter for å få fart på drift og økonomi.

Ildsjelder og dugnad
For 20-30 år siden var Gautefallrennet og Gautefall Skifestival en årlig stor begivenhet. Det var også alpint, og skirenn for handikappede. Oddvar Brå, Cato Zahl Pedersen og andre kjendiser satte farge på arrangementene. Det ble jobbet godt og grundig i kulissene.
Og nå som da. Det må ildsjeler, samarbeid og dugnadsinnsats til. Gautefallheia er kjent for sine buktende, vakre heier og flotte skispor.
Gautefall Løypelag holder stadig løypene i heiene oppe, det har kommet mange nye hyttefelt i området de siste årene, og mange bruker biathlonanlegget, som har lys rundt løypa, som utgangspunkt for turer rundt i heia, og som trening på kveldstid.

Erfaring
Gautefallrennet vil gå i den faste 14-kilometeren i heiene i både Drangedal og Nissedal kommune, en eller to ganger, med en sjarmørsløyfe på areanen.
De aller minste går en kilometer rundt tjernet. Trimklassa kan også velge 5, 15 eller 30 km. Det blir 300 m2 kafeteriatelt, 1/3 premiering i turrennet + deltagerpremier samt trekningspremier og premier og overraskelser til alle barna.
Løpet går, tradisjonen tro, i klassisk stil. Flere av funksjonærene fra 70, 80 og 90-tallet stiller også i år, så da mye erfaring er på plass. Så gjenstår det å se om tradisjonen fortsetter, og arrangørene er spente på antall deltagere.
Et par hundre er helt greit dette «første» året. Da kommer «folkefest»-følelsen tilbake fra svunne tider…

Gautefallrennet
Løpets nettside:
http://gautefallbiathlon.no/gautefallrennet_2015
Påmelding turrennet:
https://www.deltager.no/emit/participant/arrangement.aspx?id=122688
Start turrennet: Kl. 11.30.
Premieutdeling umiddelbart etter at turrennet er ferdig.
Kontaktperson:
Tor Jørgen Melås, e-post tjm@drangedal.kommune.no,
tlf 9926 5232
Arrangører og
samarbeidspartnere:
Gautefall Biathlons Venner
Bostrak IL
Treungen IL
Kjosen IL
IL Tørn
Kroken IL
Drangedal IL
Røde Kors
Gautefall Løypelag

Innsendt av Tor Jørgen Melås

Kan få mobildekning nord for sentrum

Under åpningen av mobilmasten ved Århuskleiva i november, lovet Telenor å se på dekningen nord for Åmli. Nå følger de opp og ser på tiltak langs riksvei 41.

Mobilgiganten var med på en millioninvestering da det i midten av november i fjor ble åpnet 4G-mast ved Århuskleiva. På et møte etter den formelle åpningen, fikk Telenors folk spørsmål om den dårlige dekningen nær Fiskvatn.
De lovet å se på saken, men kunne ikke love bedre dekning før slutten av 2016. Nå kan det derimot se ut som om arbeidet har fått fortgang etter kommunalt press.

Møte
Den 28. januar var det møte på rådhuset der agendaen var orientering om planer så langt, vilkår fra grunneiere for framføring av strøm/prosjekt og organisering av lokal interessegruppe for eventuell egeninnsats/dugnad for å få prosjektet realisert.
– I møtet ble presentert en kartskisse som viste områder med dårlig/ingen mobildekning i dag (utarbeid av undertegnede på grunnlag av kontakt med noen innbyggere i områdene) og en kartskisse for fremføring av strøm til en eventuelt ny mobilmast plassert på toppen av Hasleheia, oppsummerer næringsrådgiver Tarjei Retterholt.
– Det er avklart at masten ikke vil bli etablert av Telenor som en ordinær del av Det Digital Agder-mobilprosjekt. Telenor finner kostnaden ved denne masten for høye i forhold til deres nytte av masten, legger han til.

Hjelper til
Telenor vil likevel kunne sett opp masten og dekke en del av strømføringskostnaden under forutsetning av at lokale krefter sørger for restfinansieringen av kostnadene ved strømfremføringen.
– DDA-prosjektet vil da fremme en sak for styringsgruppen om å ta en del av disse overskytende kostnadene. Likevel blir det sannsynligvis en ”rest” igjen for å få prosjektet realisert, oppsummerer Retterholt fra møtet.
Når det gjelder grunneierforhold og trasè for strømframføring kan det her være en del ulike alternativer, men det synes klart at en del av strekket må være jordkabel på grunn av avstanden fra transformator til mobilmasten og spenningstapet som blir i ledningsnettet.

Samarbeid
Agder Energi Nett vil ta en befaring med grunneierne for å finne den beste løsningen totalt sett.
– Olaf Gjermones sa seg villig til å være kontaktperson overfor grunneierne i dette arbeidet, og opp mot kontakten i Agder Energi Nett, anfører Retterholt referatet.
– Hva angår dugnadsarbeide med strømforsyning synes det som det kan ligge til rette for at en del av arbeidet med linjeframføring kan gjøres på dugnad av lokale krefter, for dermed å redusere behovet for lokale bidrag med kontanter for å realisere prosjektet. Tellef Olstad sa seg villig til å koordinere arbeidet med å organisere/gjennomføre slik dugnadsinnsats, kan man videre lese.

Fekk gåve på 60.000 kroner

Sparebanken Sør, avdeling Åmli, ga tysdag 60.000 kroner til Dølemo Idrettslag. Pengane skal gå til nytt bygg ved skøytebanen.

På tysdag var det igjen skøyteløp på Dølemo, og forutan ein bane noko prega av mildvêr, blei det ein strålande kveld for dei frammøtte.
Med barnetrimmen tilstades var ikkje mindre enn 70 små og store frammøtt på Dølemobanen for skøyteløp og hygge.

Kort løype
Baneforholda tillét ikkje bruk av heile banen og dermed blei det sett opp to hundremeterar for dei unge.
Her var det store skilnader i alder og utstyr, men innsatsen var på topp hos alle og ein kvar, den kunne korkje baneforhold eller fall stagge.
Etter den fyrste hundremeteren blei det servera marsipankake, saft og kaffi før ein annan stor hending for kvelden.

Stor sjekk
Hans Fredrik Tangen, lokalbanksjef i Åmli, kom med ein sjekk på heile 60.000 kroner som blei overrekt Dølemo Idrettslag til nytt bygg ved skøytebanen.
– Vi i Sparebanken Sør er svært glade for at det blei søkt om støtte til dette bygget då det er akkurat slike formål vi gjerne vil med å støtte, uttalte Tangen.
Vidare blei det utkjempa nye kampar på isen for dei yngre, medan dei vaksne trulegvis løyste nye verdsproblem rundt bålpanna ved sidelinja.

Sesongens siste?
Dette var det tredje skøyteløpet på Dølemo i år og kanskje også det siste.
– Men skulle minusgradane kome att før det er for seint, blir det mykje mogleg arrangert eit løp til, lover banesjef Eivind Baas.
Dølemo IL takkar for oppmøte og håper alle frammøtte hadde ein ordentleg triveleg kveld!

Innsendt av Kjetil Homdal. Dølemo IL.

 

Dramatiske jenter og barske hjerteknusere

Det er de indre verdiene som teller og du skal ikke dømme klassekameratene etter utseende. Dette var den gode moralen i skuespillet ”Be friends” til jentegruppa ”Drama Queens of Åmli”.

Alle ti artister fra Åmli gjorde en strålende jobb under Ungdommens kulturmønstring i Frolandia sist lørdag.

– Ingen konkurranse
– Dette er en kulturmønstring og ikke noen konkurranse. Alle som deltar med et kunstverk eller et innslag på scenen er vinnere, sa den sprudlende trioen av konferansierer.
Frolendingene Katharina Sørensen og Rebekka Lysvoll, fikk denne gangen hjelp av Torald Kateraas fra Åmli. De tre var supre til å skape en god stemning i salen.
De eldste elevene ved Froland skole har et valgfag som heter ”Produksjon for sal og scene”. Denne gjengen sørget for en profesjonell ramme rundt arrangementet.
Alle artister ble skikkelig presentert med navn og bakgrunn. Og de fikk alle en entusiastisk mottakelse i den fullsatte salen. Det var fjorten innslag på scenen. Fire av disse var signert ungdommer fra Åmli, i form av en skuespillergjeng og tre soloartister.

Tok det helt piano
Det hele starta med at Maya Plozicki fra Dølemo satte seg stillferdig ved pianoet og framførte en fin låt av U2. Hun er under stadig utvikling som artist og blir bedre for hver gang vi hører henne. Maya opptrådte også i fjor.
Så etter fire innslag med artister fra Froland, kom turen til ”Drama Queens of Åmli”. Gruppa er sammensatt av Hedvig Mo Berås, Ronja Espebu, Tina Heidari, Marita Pettersen Vehus og Liv-Anne Suckow.
Jentene fra 7. og 8. klasse ved Åmli skole hadde selv laga stykket med skuespill og dans. Stykket handla om nerder og bitcher. De var begge iført matchende kostymer. Bitchene ville ha nerdene til å gjøre matteleksa for dei, men nerdene svarte med å utfordre til dans.

– Ikke mobb kameraten
Det skulle snart vise seg at nerdene var mye kulere enn man skulle tro, mens bitchene egentlig var ganske snille.
– Vi ønsker å vise at man ikke skal mobbe klassekameraten på grunn av utseende. Det er de indre verdiene som teller, fortalte jentene til Åmliavisa i pausen etter stykket.
Så var det enda flere frolendinger på scenen, før sjarmtrollet Kristian Haugstøyl kom spaserende med en rød gitar, trygg, blid og beskjeden. Han framførte låten ”La Bamba” på klingende spansk.
Åsne Ljosland Nylund har dansa hele livet. I fjor inntok hun Frolandia som en flagrende virvelvind. I år var dansen like grasiøs og spenstig. Åsne beveger seg ikke på scenen. Hun svever. Åsne rører seg ikke etter musikken. Hun er musikken.
Kunstutstillinga er også en viktig del av kulturmønstringa. Ett bilde var signert en Åmli-ungdom. I fjor deltok Helene Vehus med maleriet av en rykende foss. I år hadde hun kasta seg over et nydelig stilleben.
Har du prøvd å male flasker slik at de ser både gjennomsiktige og runde ut? Det er ikke enkelt. Helene klarer kuntstykket.
Maleriet med den talende tittelen ”Tomt” er fullt av stillferdig poesi. Flaskene er tomme og stearinlyset brent ut. Det tide å reise hjem til Åmli igjen.

Stolt kulturleder
Kulturleder Tonje Ramse Trædal forteller at halvparten av innslagene går videre til fylkesmønstringa i Arendal 21. mars. Foruten Kristian Haugstøyl og Åsne Ljosland Nylund, ble Torald Kateraas invitert til å lede arrangmentet, sammen med jentene fra Froland.
– Jeg er kjempestolt av ungdommene. De viste et stort mangfold og talent på scenen. Det er ikke verst at halvparten gikk videre, sier hun til Åmliavisa.
Dersom noen skulle fortsette til landsfinalen i Trondheim, så lover Tonje at hun skal bli med dem nordover som moralsk støtte!

Inviterar til pilegrimsvandring

Det høyres kanskje spesielt ut, men fleire titals mennesker går årleg pilegrimsvandringer i Sør-Noreg. No kan Åmliavisas lesarar også bli med på en åndeleg og naturmessig opplevelse mot nye høgdar og opplevingar.

Det er historielaga i Vest-Telemark og einskildpersonar i Røldal som er årsaka til at vi i dag har høve til å gå pilegrimsvandringa.
Det var dei som tok på seg arbeidet med å lokalisere vegen, rydde og merke han.
Saman med tidlegare pilegrimsprest i Nidaros, Rolf Synnes, organiserte dei den fyrste vandringa.
Dei er framleis eigarar av prosjektet.

Historisk
Pilegrimsvegen representerer gamal kulturhistorie, det same gjer bygdene og landskapet han går gjennom.

KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.
KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.

Mellomalderen sine pilegrimsvandringar til Røldal er ein del av den historia vegen ber på.
Historielaga er framleis engasjerte i avviklinga av den årlege vandringa. Dei stiller med kjentmenn som er førarar på alle dagsetappane.
Dei kjenner både vegen og den kulturhistoria som er knytt til han. Undervegs vil dei stoppe og fortelje om det som er av interesse.

Dagleg meditasjon
Med på vandringa vert ein kyrkjeleg person som prosten i Vest–Telemark finn fram til.
Han/ho er vandringsleiar på heile turen og vil halde små, daglege tekstmeditasjonar, anten ute i friluft, eller i dei kyrkjene vi vitjar på vegen.
Ut over dette er turen slik at kvar einskild legg i han det ein ynskjer.

Valfart
Frå mellomalderen og fram til 1850 talet gjekk det føre seg ein årleg valfart gjennom Telemark til Røldal stavkyrkje.
– Målet var krusifikset i Røldal stavkyrkje. Legenda fortel at kvar jonsok sveitta krusifikset i kyrkja, og sveitten var undergjerande, fortel Ragnvald Christenson.
– Folk strøymde til frå inn- og utland for å bli lækte. Røldal vart på den tid eit av dei viktigaste pilegrimsmåla i landet. Berre Nidaros var større, men dit stoppa vandringane med reformasjonen. Medan dei til Røldal heldt fram i endå 300 år, leg han til.

Følg vegane
Vår tids pilegrimsvandring går i pilegrimane sine fotspor langs dei gamle vegane mellom Vest-Telemark og Røldal. Vandringa går i variert natur, gjennom bygder og over høgfjell.

LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.
LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.

– Dei lokale sogelaga sine representantar er kjentmenn og førarar på turen. Dei vil ikkje bare leie deltakarane gjennom det fysiske landskapet, men og gjennom kulturen og historia langs vegen. Det vil bli spesielle markeringar ved dei kyrkjene pilegrimane passerer
på vegen vestover, seier han.
– Pilegrimen er ein tur for både kropp og sinn, eit kvilerom med plass til ro og ettertanke. Det er ei vandring og eit møte, ikkje berre med vakker natur og interessante soger, men og med menneske ein kanskje elles ikkje ville ha møtt, understrekar Christenson.
– Natur og kultur vil gå hand i hand, og vandringa passar for alle, anten målet er den indre reisa eller den kulturhistoriske, leg han til.

Dagsetappane
Terrenget er forskjellig frå dag til dag. Vi byrjar i låglandet, går over heiar og høgfjell til vi til sist går ned dalane til Røldal.
Dei tyngste dagsetappane er nok dei frå Morgedal til Øyfjell (kupert terreng), frå Edland til Vågsli d.v.s. over Haukeliheii (bratt stigning opp frå dalen) og frå Vågsli til Ulevå, d.v.s. over Haukelifjell (fint høgfjellsterreng, men lang dag).
På denne etappa kjem pilegrimsvegen opp i 1190 m.o.h. Det blir ordna med transport opp den bratte lia i Morgedal. Dei som ynskjer å gå opp lia kan sjølvsagt gjere det.
I Vågsli/Haukelifjellområdet (frå den 1. juli til 3. juli) må vi transporterast med buss fram og tilbake til overnattingsstaden Haukelifjell Skisenter kvar dag. Dette fordi det ikkje er andre passande overnattingsstader i dei områda vi går gjennom.

Må være trent
Vandringa frå Seljord til Røldal går over ni dagar. Alle treng eit fysisk fundament for å gjennomføra turen.
Etappane er slik:
25/6: Seljord – Morgedal 22 km.
26/6: Morgedal – Øyfjell 21 km.
27/6: Øyfjell – Åmot 18 km.
27/6: Eidsborg-Åmot 22 km.
28/6: Åmot – Mjonøy 15 km.
29/6: Mjonøy – Haukeligrend 23 km.
30/6: Haukeligrend – Vågslid 19 km.
1/7: Vågslid – Ulevå 17 km.
2/7: Ulevå – Svandalsflona 15 km.
3/7: Svandalsflona – Røldal 12 km.
4/7: Pilegrimsseminar i Røldal
5/7: Pilegrimsseminar- Heimreise.

Skreven av Ragnvald Christensen & Baard Larsen

 

Åmliavisa og Frolendingen kan bli fusjonert

Et samarbeid eller fusjon mellom Åmliavisa og Frolendingen kan bli en realitet. Dette er klart etter aksjonærmøtet i Åmliavisa mandag.

Mandag kveld var det aksjonærmøte i Åmliavisa, hvor et fåtall av avisens eiere hadde tatt turen. Bakgrunnen for møtet, det første i avisens historie, var for å få aksjonærenes tanker om veien videre.
Tallene viser at så vel Åmliavisa som Frolendingen opplever en reduksjon i antall abonnenter i fjor sett i forhold til året før. Etter møtet mandag er det klart at styrene i de to avisene kan snakke sammen om et form for samarbeid.

Positive
Styreleder Henning Håkedal i Frolendingen hadde tatt turen til rådhuset i Åmli. Ordfører Reidar Saga representerte, sammen med Håkedal, de største eierne i Åmliavisa. I tillegg er Bjørn Drivdal, som Håkedal representerte, også en av de største eierne i Frolendingen.
– Jeg ser mange fordeler med et praktisk og redaksjonelt samarbeid mellom de to avisene, og nevner blant annet redaksjonelt, abonnementsmessig, administrativt og på annonsesiden. Et samarbeid mellom avisene vil antagelig på et senere tidspunkt kunne resultere i en sammenslåing, mente Drivdal i et skriv han hadde forfattet omkring sine synspunkter.
– Redaksjonelt samarbeid, blant annet innfor stoffutveksling, kan sammen med andre grep spare hver avis for opptil 200.000 kroner. Et salgssamarbeid på annonser vil kunne spare avisene mye, og ressurser kan brukes til abonnementssalg. Prisen for abonnement på Åmliavisa er for øvrig alt for høy. Den må ned. Samkjøring av administrative rutiner kan også medføre reduserte totalkostnader for Åmliavisa, påpeker Drivdal.
– Jeg har snakket med ordfører Sigmund Pedersen i Froland kommune om et samarbeid mellom avisene eller en sammenslåing. Også han er positiv. Flere andre aksjonærer og annonsører jeg har snakket med er positive, supplerer Birger Sørgaard.
Håkedal kunne legge til at han har snakket med flere i styret i Frolendingen, som også er positive til et samarbeid mellom avisene.

Prat sammen
– Åmliavisas styre må møte styret i Frolendingen for å komme med forslag til et samarbeid. Hvilken type samarbeid dette blir, sammenslåing/fusjon eller samarbeidsforslaget til Drivdal, er opp til styrene. Så må ledelsen i Åmliavisa komme tilbake til oss med sitt forslag, lød beslutningen som aksjonærene kom til.
En slik prosess kan ta noe tid, men både Sørgaard og Larsen påpekte at avisens ledelse lovet kommunen en tilbakemelding før 28. februar på veien videre. Dette i forbindelse med at kommunen ga avisa et lån i fjor. De to ga klar beskjed om at målet er å gå med overskudd i år, og slik kunne begynne tilbakebetalingen til kommunen neste år.
– Uavhengig av om styrene i de to avisene lander på et redaksjonelt samarbeid, eller en sammenslåing/fusjon, vil vi komme tilbake til eierne med vårt forslag. Men et samarbeid er ikke like omfattende som fusjon, ettersom sistnevnte blant annet krever at Åmli kommune nuller ut lånene sine, sier styreleder Sørgaard.
– Jeg er ikke i tvil om at synergieffektene av et samarbeid eller en fusjon vil være store for begge avisene. Formen og navnet på avisen er noe av det vi ser på. Redaktørens tanker om en todelt avis er ikke dårlig, mener Sørgaard.
Redaksjonen i Åmliavis påpeker at vi fortsatt vil jobbe for å gi kommunens innbyggere en best mulig avis, med lokalt stoff og aktuelle nyheter. Men nå kan det bli også med nyheter om vår nabokommune. Enten som en avis, eller i samarbeid med Frolendingen.

Mer om saken i papiravisen torsdag!

Raabygg bevarer Norges kulturarv

Forrige fredag startet Raabygg sin vinterturné med konsert på Elvarheim.

Raabygg består av Sigrid Kjetilsdotter Jore fra Valle, Johanne Flottorp fra Åmli og Tuva Færden fra Oslo.
Sigrid spiller harpeleik, Tuva og Johanne spiller hardingfele og alle tre synger.

Danselyst
På den siste fredagen i januar fikk det heldige publikummet samlet på Elvarheim høre en variasjon av låter, stev, reinlendere og springar.
Det var nok mer en et par personer i salen som klødde etter å hoppe opp og danse når de lystige tonene satte i gang med en herlig klang fra hardingfeler og harpeleik. Man kunne lukke øynene og se for seg at man hørte på disse låtene når de først ble skrevet.
Publikum fikk også høre en sorgfull, men vakker gravferdssalme, en påminnelse om at musikk ikke bare er til fest, men også til de anledninger der bare ord ikke er nok.

Kulturarv
Raabygg spiller ikke bare folkemusikk, de er også med på å berge låter som ellers kanskje hadde gått i glemme boken- de tar rett og slett del i det viktige arbeidet ved å bevare vår kulturarv. Under konserten fortalte musikerne hvordan de har vært så heldige å lære låter både i Åmli og Gjerstad fra venner og familie som har vært gode nok til å dele sin kunnskap om lokale låter med dem.
Har du lyst å lytte litt til Raabygg hjemme, kan du gå til Facebooksiden deres der de har lagt ut en link til yndlingsvalsen sin, en vals etter Åni Smeland.
Hvis du gikk glipp av den strålende konserten på Elvarheim, kan du se Raabygg i Kristiansand den 6. februar og i Oslo den 7. februar. Også krysser vi fingrene for at de snart kommer tilbake til Åmli.