Dramatiske jenter og barske hjerteknusere

Det er de indre verdiene som teller og du skal ikke dømme klassekameratene etter utseende. Dette var den gode moralen i skuespillet ”Be friends” til jentegruppa ”Drama Queens of Åmli”.

Alle ti artister fra Åmli gjorde en strålende jobb under Ungdommens kulturmønstring i Frolandia sist lørdag.

– Ingen konkurranse
– Dette er en kulturmønstring og ikke noen konkurranse. Alle som deltar med et kunstverk eller et innslag på scenen er vinnere, sa den sprudlende trioen av konferansierer.
Frolendingene Katharina Sørensen og Rebekka Lysvoll, fikk denne gangen hjelp av Torald Kateraas fra Åmli. De tre var supre til å skape en god stemning i salen.
De eldste elevene ved Froland skole har et valgfag som heter ”Produksjon for sal og scene”. Denne gjengen sørget for en profesjonell ramme rundt arrangementet.
Alle artister ble skikkelig presentert med navn og bakgrunn. Og de fikk alle en entusiastisk mottakelse i den fullsatte salen. Det var fjorten innslag på scenen. Fire av disse var signert ungdommer fra Åmli, i form av en skuespillergjeng og tre soloartister.

Tok det helt piano
Det hele starta med at Maya Plozicki fra Dølemo satte seg stillferdig ved pianoet og framførte en fin låt av U2. Hun er under stadig utvikling som artist og blir bedre for hver gang vi hører henne. Maya opptrådte også i fjor.
Så etter fire innslag med artister fra Froland, kom turen til ”Drama Queens of Åmli”. Gruppa er sammensatt av Hedvig Mo Berås, Ronja Espebu, Tina Heidari, Marita Pettersen Vehus og Liv-Anne Suckow.
Jentene fra 7. og 8. klasse ved Åmli skole hadde selv laga stykket med skuespill og dans. Stykket handla om nerder og bitcher. De var begge iført matchende kostymer. Bitchene ville ha nerdene til å gjøre matteleksa for dei, men nerdene svarte med å utfordre til dans.

– Ikke mobb kameraten
Det skulle snart vise seg at nerdene var mye kulere enn man skulle tro, mens bitchene egentlig var ganske snille.
– Vi ønsker å vise at man ikke skal mobbe klassekameraten på grunn av utseende. Det er de indre verdiene som teller, fortalte jentene til Åmliavisa i pausen etter stykket.
Så var det enda flere frolendinger på scenen, før sjarmtrollet Kristian Haugstøyl kom spaserende med en rød gitar, trygg, blid og beskjeden. Han framførte låten ”La Bamba” på klingende spansk.
Åsne Ljosland Nylund har dansa hele livet. I fjor inntok hun Frolandia som en flagrende virvelvind. I år var dansen like grasiøs og spenstig. Åsne beveger seg ikke på scenen. Hun svever. Åsne rører seg ikke etter musikken. Hun er musikken.
Kunstutstillinga er også en viktig del av kulturmønstringa. Ett bilde var signert en Åmli-ungdom. I fjor deltok Helene Vehus med maleriet av en rykende foss. I år hadde hun kasta seg over et nydelig stilleben.
Har du prøvd å male flasker slik at de ser både gjennomsiktige og runde ut? Det er ikke enkelt. Helene klarer kuntstykket.
Maleriet med den talende tittelen ”Tomt” er fullt av stillferdig poesi. Flaskene er tomme og stearinlyset brent ut. Det tide å reise hjem til Åmli igjen.

Stolt kulturleder
Kulturleder Tonje Ramse Trædal forteller at halvparten av innslagene går videre til fylkesmønstringa i Arendal 21. mars. Foruten Kristian Haugstøyl og Åsne Ljosland Nylund, ble Torald Kateraas invitert til å lede arrangmentet, sammen med jentene fra Froland.
– Jeg er kjempestolt av ungdommene. De viste et stort mangfold og talent på scenen. Det er ikke verst at halvparten gikk videre, sier hun til Åmliavisa.
Dersom noen skulle fortsette til landsfinalen i Trondheim, så lover Tonje at hun skal bli med dem nordover som moralsk støtte!

Inviterar til pilegrimsvandring

Det høyres kanskje spesielt ut, men fleire titals mennesker går årleg pilegrimsvandringer i Sør-Noreg. No kan Åmliavisas lesarar også bli med på en åndeleg og naturmessig opplevelse mot nye høgdar og opplevingar.

Det er historielaga i Vest-Telemark og einskildpersonar i Røldal som er årsaka til at vi i dag har høve til å gå pilegrimsvandringa.
Det var dei som tok på seg arbeidet med å lokalisere vegen, rydde og merke han.
Saman med tidlegare pilegrimsprest i Nidaros, Rolf Synnes, organiserte dei den fyrste vandringa.
Dei er framleis eigarar av prosjektet.

Historisk
Pilegrimsvegen representerer gamal kulturhistorie, det same gjer bygdene og landskapet han går gjennom.

KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.
KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.

Mellomalderen sine pilegrimsvandringar til Røldal er ein del av den historia vegen ber på.
Historielaga er framleis engasjerte i avviklinga av den årlege vandringa. Dei stiller med kjentmenn som er førarar på alle dagsetappane.
Dei kjenner både vegen og den kulturhistoria som er knytt til han. Undervegs vil dei stoppe og fortelje om det som er av interesse.

Dagleg meditasjon
Med på vandringa vert ein kyrkjeleg person som prosten i Vest–Telemark finn fram til.
Han/ho er vandringsleiar på heile turen og vil halde små, daglege tekstmeditasjonar, anten ute i friluft, eller i dei kyrkjene vi vitjar på vegen.
Ut over dette er turen slik at kvar einskild legg i han det ein ynskjer.

Valfart
Frå mellomalderen og fram til 1850 talet gjekk det føre seg ein årleg valfart gjennom Telemark til Røldal stavkyrkje.
– Målet var krusifikset i Røldal stavkyrkje. Legenda fortel at kvar jonsok sveitta krusifikset i kyrkja, og sveitten var undergjerande, fortel Ragnvald Christenson.
– Folk strøymde til frå inn- og utland for å bli lækte. Røldal vart på den tid eit av dei viktigaste pilegrimsmåla i landet. Berre Nidaros var større, men dit stoppa vandringane med reformasjonen. Medan dei til Røldal heldt fram i endå 300 år, leg han til.

Følg vegane
Vår tids pilegrimsvandring går i pilegrimane sine fotspor langs dei gamle vegane mellom Vest-Telemark og Røldal. Vandringa går i variert natur, gjennom bygder og over høgfjell.

LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.
LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.

– Dei lokale sogelaga sine representantar er kjentmenn og førarar på turen. Dei vil ikkje bare leie deltakarane gjennom det fysiske landskapet, men og gjennom kulturen og historia langs vegen. Det vil bli spesielle markeringar ved dei kyrkjene pilegrimane passerer
på vegen vestover, seier han.
– Pilegrimen er ein tur for både kropp og sinn, eit kvilerom med plass til ro og ettertanke. Det er ei vandring og eit møte, ikkje berre med vakker natur og interessante soger, men og med menneske ein kanskje elles ikkje ville ha møtt, understrekar Christenson.
– Natur og kultur vil gå hand i hand, og vandringa passar for alle, anten målet er den indre reisa eller den kulturhistoriske, leg han til.

Dagsetappane
Terrenget er forskjellig frå dag til dag. Vi byrjar i låglandet, går over heiar og høgfjell til vi til sist går ned dalane til Røldal.
Dei tyngste dagsetappane er nok dei frå Morgedal til Øyfjell (kupert terreng), frå Edland til Vågsli d.v.s. over Haukeliheii (bratt stigning opp frå dalen) og frå Vågsli til Ulevå, d.v.s. over Haukelifjell (fint høgfjellsterreng, men lang dag).
På denne etappa kjem pilegrimsvegen opp i 1190 m.o.h. Det blir ordna med transport opp den bratte lia i Morgedal. Dei som ynskjer å gå opp lia kan sjølvsagt gjere det.
I Vågsli/Haukelifjellområdet (frå den 1. juli til 3. juli) må vi transporterast med buss fram og tilbake til overnattingsstaden Haukelifjell Skisenter kvar dag. Dette fordi det ikkje er andre passande overnattingsstader i dei områda vi går gjennom.

Må være trent
Vandringa frå Seljord til Røldal går over ni dagar. Alle treng eit fysisk fundament for å gjennomføra turen.
Etappane er slik:
25/6: Seljord – Morgedal 22 km.
26/6: Morgedal – Øyfjell 21 km.
27/6: Øyfjell – Åmot 18 km.
27/6: Eidsborg-Åmot 22 km.
28/6: Åmot – Mjonøy 15 km.
29/6: Mjonøy – Haukeligrend 23 km.
30/6: Haukeligrend – Vågslid 19 km.
1/7: Vågslid – Ulevå 17 km.
2/7: Ulevå – Svandalsflona 15 km.
3/7: Svandalsflona – Røldal 12 km.
4/7: Pilegrimsseminar i Røldal
5/7: Pilegrimsseminar- Heimreise.

Skreven av Ragnvald Christensen & Baard Larsen

 

Åmliavisa og Frolendingen kan bli fusjonert

Et samarbeid eller fusjon mellom Åmliavisa og Frolendingen kan bli en realitet. Dette er klart etter aksjonærmøtet i Åmliavisa mandag.

Mandag kveld var det aksjonærmøte i Åmliavisa, hvor et fåtall av avisens eiere hadde tatt turen. Bakgrunnen for møtet, det første i avisens historie, var for å få aksjonærenes tanker om veien videre.
Tallene viser at så vel Åmliavisa som Frolendingen opplever en reduksjon i antall abonnenter i fjor sett i forhold til året før. Etter møtet mandag er det klart at styrene i de to avisene kan snakke sammen om et form for samarbeid.

Positive
Styreleder Henning Håkedal i Frolendingen hadde tatt turen til rådhuset i Åmli. Ordfører Reidar Saga representerte, sammen med Håkedal, de største eierne i Åmliavisa. I tillegg er Bjørn Drivdal, som Håkedal representerte, også en av de største eierne i Frolendingen.
– Jeg ser mange fordeler med et praktisk og redaksjonelt samarbeid mellom de to avisene, og nevner blant annet redaksjonelt, abonnementsmessig, administrativt og på annonsesiden. Et samarbeid mellom avisene vil antagelig på et senere tidspunkt kunne resultere i en sammenslåing, mente Drivdal i et skriv han hadde forfattet omkring sine synspunkter.
– Redaksjonelt samarbeid, blant annet innfor stoffutveksling, kan sammen med andre grep spare hver avis for opptil 200.000 kroner. Et salgssamarbeid på annonser vil kunne spare avisene mye, og ressurser kan brukes til abonnementssalg. Prisen for abonnement på Åmliavisa er for øvrig alt for høy. Den må ned. Samkjøring av administrative rutiner kan også medføre reduserte totalkostnader for Åmliavisa, påpeker Drivdal.
– Jeg har snakket med ordfører Sigmund Pedersen i Froland kommune om et samarbeid mellom avisene eller en sammenslåing. Også han er positiv. Flere andre aksjonærer og annonsører jeg har snakket med er positive, supplerer Birger Sørgaard.
Håkedal kunne legge til at han har snakket med flere i styret i Frolendingen, som også er positive til et samarbeid mellom avisene.

Prat sammen
– Åmliavisas styre må møte styret i Frolendingen for å komme med forslag til et samarbeid. Hvilken type samarbeid dette blir, sammenslåing/fusjon eller samarbeidsforslaget til Drivdal, er opp til styrene. Så må ledelsen i Åmliavisa komme tilbake til oss med sitt forslag, lød beslutningen som aksjonærene kom til.
En slik prosess kan ta noe tid, men både Sørgaard og Larsen påpekte at avisens ledelse lovet kommunen en tilbakemelding før 28. februar på veien videre. Dette i forbindelse med at kommunen ga avisa et lån i fjor. De to ga klar beskjed om at målet er å gå med overskudd i år, og slik kunne begynne tilbakebetalingen til kommunen neste år.
– Uavhengig av om styrene i de to avisene lander på et redaksjonelt samarbeid, eller en sammenslåing/fusjon, vil vi komme tilbake til eierne med vårt forslag. Men et samarbeid er ikke like omfattende som fusjon, ettersom sistnevnte blant annet krever at Åmli kommune nuller ut lånene sine, sier styreleder Sørgaard.
– Jeg er ikke i tvil om at synergieffektene av et samarbeid eller en fusjon vil være store for begge avisene. Formen og navnet på avisen er noe av det vi ser på. Redaktørens tanker om en todelt avis er ikke dårlig, mener Sørgaard.
Redaksjonen i Åmliavis påpeker at vi fortsatt vil jobbe for å gi kommunens innbyggere en best mulig avis, med lokalt stoff og aktuelle nyheter. Men nå kan det bli også med nyheter om vår nabokommune. Enten som en avis, eller i samarbeid med Frolendingen.

Mer om saken i papiravisen torsdag!

Raabygg bevarer Norges kulturarv

Forrige fredag startet Raabygg sin vinterturné med konsert på Elvarheim.

Raabygg består av Sigrid Kjetilsdotter Jore fra Valle, Johanne Flottorp fra Åmli og Tuva Færden fra Oslo.
Sigrid spiller harpeleik, Tuva og Johanne spiller hardingfele og alle tre synger.

Danselyst
På den siste fredagen i januar fikk det heldige publikummet samlet på Elvarheim høre en variasjon av låter, stev, reinlendere og springar.
Det var nok mer en et par personer i salen som klødde etter å hoppe opp og danse når de lystige tonene satte i gang med en herlig klang fra hardingfeler og harpeleik. Man kunne lukke øynene og se for seg at man hørte på disse låtene når de først ble skrevet.
Publikum fikk også høre en sorgfull, men vakker gravferdssalme, en påminnelse om at musikk ikke bare er til fest, men også til de anledninger der bare ord ikke er nok.

Kulturarv
Raabygg spiller ikke bare folkemusikk, de er også med på å berge låter som ellers kanskje hadde gått i glemme boken- de tar rett og slett del i det viktige arbeidet ved å bevare vår kulturarv. Under konserten fortalte musikerne hvordan de har vært så heldige å lære låter både i Åmli og Gjerstad fra venner og familie som har vært gode nok til å dele sin kunnskap om lokale låter med dem.
Har du lyst å lytte litt til Raabygg hjemme, kan du gå til Facebooksiden deres der de har lagt ut en link til yndlingsvalsen sin, en vals etter Åni Smeland.
Hvis du gikk glipp av den strålende konserten på Elvarheim, kan du se Raabygg i Kristiansand den 6. februar og i Oslo den 7. februar. Også krysser vi fingrene for at de snart kommer tilbake til Åmli.

Bøtteballetten

Renholderne i Åmli kommune danser videre. De er fortsatt i Norgestoppen i sitt yrke, over fem år etter at de fikk nasjonal oppmerksomhet for å være effektive og friskere enn landssnittet.

De har fått mer å gjøre, er blitt færre i årsverk og personer, men klarer å opprettholde en imponerende lav sykefraværsstatistikk år etter år.
Til tross for at de jobber i et yrke som ofte gir mye skulder, arm og nakkeplager, er det ingen klaging fra Åmlis renholdere. De kan vise frem til null sykefravær i desember.

Endring var positivt
Før var det mye jobbing enten tidlig morgen eller sen kveld for renholderne, men dette har blitt gradvis endret de siste årene. Nå jobber de fleste av damene på dagtid, noe som slår positivt ut.
– Selv om renholdsyrket fortsatt er et yrke med tunge tak og lav lønn, har vi ikke hatt problemer med rekrutteringen til jobbene i kommunen. Noen av de ansatt har vært her i ett års tid, mens andre har over 20 års fartstid, forteller renholdsleder Inger Tove Solvang.
– Å vaske er mer enn å skvette noe vann og vaskemiddel på gulvet for så å dra over med langkost. Skal du ha fagbrevet i dag kreves det minst fire års utdanning. Først ett år på bygg- og anleggslinjen. Så ett år med studier innen overflatebehandling før det er to års praksis. Etter dette kan du ta fagbrevet, noe to av oss har, legger hun til.
– Så det du sier er at å vaske er mer enn å bruke grønnsåpe på parketten?
– Å ja. Bruker du grønnsåpe på parketten kan du ende opp med en bakteriebombe! Og laminat skal du være ytterst forsiktig med fuktighet på. Grønnsåpe skal du kun bruke på ubehandlet gran og furu, svarer renholderne samstemt. Der fikk jeg den…

Roser kommunen
Ved omorganiseringen i kommunen for drøyt 12 år siden ble det opprettet totalt 11 enheter eller avdelinger. Reinholdsavdelinga ble en av dem. Det var ikke mange egne renholdsavdelinger i landet på den tiden, det var to til tre i landet, den nærmeste i Drammen kommune. Det er faktisk ikke mange egne renholdsavdelinger i kommune Norge i 2015 heller.
– Renholdsyrket er et yrke som burde verdsettes mer enn det gjør, renholdere er en utrolig viktig yrkesgruppe, de gjør en fantastisk jobb, de er overalt. Man kan jo tenke seg hvordan det ville vært uten renholdere og hvilke konsekvenser det ville medføre, mener renholderne i Åmli kommune.
Man kan bare tenke seg tilstanden ved barnehager, skoler, helsesenter med flere om de som skal sørge for renholdet ikke hadde kompetanse eller kunnskap om yrket. Da hadde nok mange elever og ansatte endt opp med sykefravær.
– Vi leser og hører om hvor godt og fint det er i kommuner rundt omkring i landet og hvordan og hvorfor de gjør det så bra. Vel, jeg må undre litt for det er jo slik vi i Åmli har gjort det ganske lenge!! Ja, i flere år faktisk! Da kan jeg ikke annet enn å være stolt og takknemlig fordi vi jobber i en kommune som er “up to date” og vel så det. Og det er oss selv som har klart å få til denne flotte effektive arbeidsplassen: Åmli kommune, understreker Solvang.

Meget effektive
Renhold ble i 2003, og er fremdeles, egen avdeling med en avdelingsleder som har totalansvar for bl.a. personal, økonomi, planer, kontroller, innkjøp osv.
– Før omorganiseringen for 12 år siden var vi under teknisk etat. Den gang var det 14 renholdere og 11,5 årsverk fordelt på 16 kommunale bygg /lokaler. Sjukefraværet var høyt. I dag er vi åtte renholdere som har 17 bygg/lokaler vi leverer tjenester til og årsverka er nede i 5,6. Dette kaller jeg effektivisering og vi tenker nytt hele tiden. Jeg har løsningsfokuserte medarbeidere i avdelingen. I tillegg ligger sykefraværet i 2014 på drøyt 8,6 prosent, oppsummerer enhetslederen for det som kan være Norges beste, friskeste og triveligste rengjøringsstab i offentlig etat.

Tenkt langsiktig
– I løpet av de første årene som egen enhet ble det kurset og gitt ny kunnskap til ansatte i renholdsavdelingen. Har dette hatt mye å si for sykefravær og trivsel på jobb?
– Ja. Vi hadde fokus på samarbeid, teamarbeid, involvering, medansvar og fordelte ut mer ansvar. Fagkompetansen ble høynet, det ble moro å gå på jobb, nærværet økte og sykefraværet sank merkbart, mener renholderne.
Renholdsleder jobber i avdelinga ”på gulvet” sammen med de andre i avdelinga og en dag i uka er hun på kontoret og jobber med det administrative i avdelingen. Solvang får skryt av sine kolleger for å være løsningsorientert, glad i jobben og en som arbeider på gulvet og blir skitten på nevene.
– Sykefraværet ble så lavt for noen år siden at vi ble betraktet som ”Norges friskeste renholdere”, slik sto det i aviser og fagblad. Og det er jo sant. Slik er det i dag også! Dette har vi fått til sammen og vi er stolte over vår avdeling, fastslår en samstemt gjeng.

Flerkulturelle
Litt spesielt for renholdsavdelingen i Åmli kommune er at de ikke bruker vikarer i sin avdeling, så om en er borte blir det ikke satt inn noen andre. Dessuten er det bare to som jobber 100 prosent.
– Resten er i varierende stillingsbrøker og det fingerer veldig greit. Å ha en fridag innimellom er viktig. Og så er vi jo litt flerkulturelle her, med kollegaer fra Nederland og Kroatia, sier Solvang.
– Vi har et moderne renhold og en moderne maskin- og utstyrspark. Vi har også et godt samarbeid med våre brukere. Jeg er, som leder for renholdsavdelingen, utrolig stolt av “mine” damer som har gjort en utrolig jobb sammen med meg for å få til en trygg og god arbeidsplass i vår lille kommune, legger hun til.

– Åmli må ikke bli stående igjen på perrongen

– Det blir en herlig tid for kommunene framover, med en masse oppmerksomhet rundt den kommunale framtid. Nå må ikke Åmli blir stående igjen på perrongen.

Dette sa Fylkesmann Øystein Djupedal i kommunestyret nylig.
Sammen med prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, skulle han fortelle om den store kommunereformen som nå feier over landet som en lokalpolitisk tornado.

Sjåfør og kartleser
Politikerne møtte to engasjerte, åpenhjertige og frittalende herrer, med et tydelig budskap: Her må Åmli kaste seg på toget og bli med på ferden mot framtidens kommune-Norge, ellers vil andre komme til å diktere betingelsene.
– Vi skal være kartlesere, mens dere sitter ved rattet, sa Djupedal og skuet ut over politikerne.

Generalistprinsippet
– Stortinget har gitt kommunene et utredningsansvar. Kommunene skal utrede og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med andre. Lokale vedtak må fattes innen 31. juni 2016, fortsatte Djupedal.
Han forklarte at kommunereformen skal baseres på frivillighet, men det finnes unntak. For eksempel at alle naboene skulle slå finne på å slå seg sammen.
Kommunestørrelsen er ikke absolutt og alle skal styres etter generalistprinsippet, det vil si at hver enkelt kommune skal kunne tilby hele spekteret av offentlige tjenester, uansett størrelse.
Djupedal understreka at kommunene er statens viktigste redskap i utviklinga av velferdsstaten.
Kommunene skal ta vare på innbyggerne fra vugge til grav. Derfor er dette en reform som angår oss alle.

Sprenglærd, men folkelig
Så kom turen til prosessveileder Jarle Bjørn Hanken. Med brillene på nesetippen, skuet han ut over forsamlingen, omtrent som en sprenglærd professor.
Heldigvis var han like folkelig i språket som forgjengeren. Resultatet ble et kjempeinteressant foredrag.
– Poenget med reformen er å gjøre kommunene best mulig rusta til å løse framtidens utfordringer. Og da snakker vi om mange tiår, sa Hanken og kom inn på alt som har skjedd de siste årene.
Han pekte på at folk har blitt mer mobile. De flytter seg raskere og lengre. Folketallet i Norge øker, parallelt med en fortsatt sentralisering. Vi blir stadig flere eldre som trenger hjelp og omsorg. Arbeidslivet er under stadig endring med ny teknologi. Og når samfunnet endrer seg, så må også kommunene endre seg.

Lokker med store penger
Til slutt kom Hanken inn på selve rosina i pølsa. Det er nemlig mye penger å hente for kommuner som vil slå seg sammen.
– Dersom Åmli og Froland slår seg sammen, så kan de forvente et engangstilskudd på hele 25 millioner kroner, sa han til politikerne.
Pengene er fordelt på 20 millioner i engangsstøtte og 5 millioner i reformstøtte.
Dersom alle åtte kommuner i Østre-Agder-samarbeidet slår seg sammen, vil støtta være på rundt 90 millioner kroner.

Løvdal og Kim vant travløp i Sverige

Andreas Espebu Løvdal slo til med seier som kusk bak sin egen kaldblods Kim i et svensk travløp torsdag.

Åmligutten reiste til Gävle samme dag som han tok billappen. Løvdal kom hjem i 16-tiden til skolen og da var det bare å pakke sammen og reise med en gang.
– Det er jo 44 mil til Gävle på dårlig vinterføre med hest på, så jeg måtte kjøre forsiktig, forteller unggutten til Åmliavisa.

Sov i bussen
Reisefølget kom fram til Gävle litt etter midnatt og sov i hestebussen, som har en campingdel med seng og andre fasiliteter.
– Neste dag var det opp å fore og alt det der, så fikk Kim gå i skrittemaskina i en time for det var ingen hage å slippe han ut i, sier Andreas Espebu Løvdal.
Til tross for at oppladningen kan ikke var optimal, var Åmligutten klar for innsats. Husk på at han kjørte over 1.000 kilometer fra Åmli til skolen, og så 44 mil fra skolen til Gävle travbane!

Ble trøtt
Om selve løpet mener unge Løvdal det ikke er så mye å si.
– Klart Kim var bra som vant, men han ble faktisk veldig trøtt på slutten og hesten i rygg på oss hadde mer krefter enn Kim, tror jeg, oppsummerer 19-åringen.
Løvdal drog unna i et jevnt,. hardt tempo som han forventet at Kim skulle klare greit. Men det var veldig tung bane denne dagen.
– Det satt seg nok i beina. Og løpene ble nesten av avlyst pga. dårlig baneforhold, legger han til.

Premier
Andreplassen i løpet gikk til Norrskens Kongen. Denne traveren hang litt på en tøm og brøt utover på oppløpet. Dermed klarte Kim å kontre og stikke halsen forbi.
– Det kjentes virkelig som han visste hvor mål var. Så på reprisen og han strekker faktisk ned hodet rett før mål for å liksom være først, forteller Løvdal.
Seieren i løpet ga 25.000 kroner og hederspris til eieren fra Åmli. Han rekker ikke noen starter med Kim i februar da han nå skal til USA for et studieopphold. I tillegg er det dårlig med løp for kaldblodshester i Kims grunnlag nå.