Folkemøte om skolen

 

INFO: 4.juni er det duket for folkemøte i kjemisalen på Åmli videregående skole, der kan publikum både komme med sine innspill, ikke minst få bredere kunnskap om hvor kommunen er i prosessen.

Vil du vite hva som skal skje med Åmli videregående skole? Har du innspill på hva som kan gjøres? Da bør du ta turen til folkemøtet 4.juni.  

Det skal igjen handle om planene for den videregående skolen i Åmli, nå inviterer man til folkemøte for å informere om prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020. Ikke minst, be deg om å komme, med dine meninger.

 
Tre alternativer
-Alle innbyggerne inviteres til folkemøte og informasjonsmøte 4.juni i kjemisalen på Åmli videregående skole, forteller prosjektleder John Salve Sigridnes til avisa.
-Vi vil gjerne fortelle litt om status på prosjektet, og alternativer for videre arbeid. Ikke minst få innspill fra publikum, og vi håper så mange som mulig kan komme, oppfordrer Sigridnes.
Det har vært en tung prosess, men man prøver å bygge rammer i forhold til en omstillingsprosess, slik avisen tidligere har skrevet om. Kort fortalt kan man som kommune, søke og blir klassifisert som et omstillingsområde, og hvis man får et ja på dette kan det følge mange millioner med. Åmli kommune er i dialog om denne muligheten.
-Vi har ikke landet alt, og er fortsatt i dialog om dette med fylket. Slik jeg ser det har vi tre alternativer. 1: legge ut hele prosjektet på Finn. 2: Brette opp ermene og gjøre det selv, men dette fordrer utviklingsvilje og at kommunen kjøper og ruster opp. 3: At vi tenker et større prosjekt, der vi baserer oss på innehenting av nasjonal støtte. Jeg ser det siste alternativet som best, sier Sigridnes.

Agder-vilje
I forhold til fylket har Åmli spilt inn forslag om fagskole til Fylkesmannen. Denne fagskolen kan være krnyttet til bio og treindustrien.
-Med Biozinfabrikken på gang, vil det være naturlig å legge en satelitt i Åmli, vi er i dialog med Gro Bråten, men det er for tidlig å komme med konkrete ting. Hvis vi skal få dette til, krever det ikke bare en vilje fra Fylkesmannen, men en regionsvilje fra Agder, ikke minst betydelige investeringer for å få dette realisert i Åmli. Vi snakker mellom 50-100 millioner, sier Sigridnes.

I samme båt
En annen tanke er et felles integreringssenter, men også her er det for tidlig i prosessen til å si noe konkret. Men Sigridnes vil komme med det han har av informasjon i møtet.
-Vi har lyst til å informere innbyggerne om hvor vi står, og nå er også tiden inne for å samle inn innspill. Vi kan gjøre dette selv, men det vil kreve et bredere mandat lokalt. Det finnes mange gode ideer der ute, men vi må være realistiske. Noen skal eie dette, og noen skal investere. Vi håper innbyggerne har forståelse for prosessen vi er i og at møtet kan danne grobunnen for dialog. Vi er sammen om dette, og Åmli må også være forbredt på å yte noe selv, dersom vi skal få til noe fremover, avslutter Sigridnes.

KULTURHUS: Hva blir prisen?

KULTUR: Z-i ETT er navnet på bygget. Nå skal vi snart få prisen på hva det vil koste å forlenge bygget til å også bli et Kulturhus. Det er mange meninger om hva man skal prioritere i bygda, og det er igjen duket for debatt. Prisen skal foreligge til høsten. (RATIO arkitekter/tegning)

Kulturhus og bru er to heite poteter i bygda. Vi lurer på hvordan det går med jakten på prislappen.

La oss gå tilbake til desember i fjor. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon.

Høyre og Ap
For kvelden før møtet kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen. For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
-Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på, fortsatte Saga.
Etter en lang debatt ble det flertall til Høyre og Ap. Prislappen på Kulturhus og bru skal etter planen foreligge før budsjettet i år, ergo bør vi få tallenes tale i september.

HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.
HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.

Venter på pris
Saken, har vært en het potet i bygda helt siden avgjørelsen om utredning falt. Og nå spør vi altså, hvordan går det egentlig med disse prislappene? For da beslutningen falt ble det også vedtatt at gruppelederne for partiene skulle sitte i styre og stell for arbeidet fremover. Ett unntak er Sveinung Seljås, der Viggo Hansen nå tar over fordi det er vanskelig for Seljås å delta på møter på dagtid med jobb i annen kommune.
Lederen for gruppa er ordfører Reidar Saga.
-Poenget med komiteen var å sette ned et utvalg for å finne ut av kostnadene og dette er vi i gang med, forteller Saga.
De har hatt ett oppstartmøte og ett ordinært møte med arkitektene, ifølge Saga.
Hva kom ut av dette møtet?
-Det er vanskelig å si, men vi har sett på ulike ting for å få klar en kostnad før budsjettmøtet i år, svarer Saga.
De har, etter det ordføreren forklarer kommet med innspill til arkitektene om hvordan de vil ha det, og om mulige løsninger.
-Vi har rett og slett hatt en gjennomgang, det er allerede mange besparelser som er tatt, for maskinrom står ferdig, det gjør også en del andre ting slik som teknisk rom og murer. Dette huset kostet 47 millioner, men sju av disse var park som nå ligger der. Vi får nå gå gjennom og se på dette, og få en pris og deretter ta diskusjonen, sier ordføreren.

-Fortjener storstue
-Hvorfor er Kulturhus så viktig for deg?
-Vi har masse kultur i Åmli, men vi har ingen storstue. Folk fortjener en storstue å samles i, et flerbrukshus til daglig virke. Vi er nødt til å gjøre noe hvis Åmli skal fremstå som attraktivt. Hvis Biozin nå etablerer seg her og folk investerer i bygda vår, så må vi også gjøre noen investeringer for å lokke folk hit, gi dem et tilbud, en grunn til å bli.
Og det mener du er Kulturhus?
– Ting kommer ikke dalendes på ei fjøl, vi er nødt til å gjøre noe for å få utvikling og bedret tilbud, svarer ordføreren.

-Kulturmaskin
En annen mann som sitter i denne gruppa, er Hans Fredrik Tangen i Høyre.
-Uten kulturen, stopper Norge, sier Tangen på spørsmål fra Åmliavisa.
Han ser frem til å få en pris på borden som kan diskuteres.
Hva er for mye?
– Det vil jeg ikke uttale meg om, men det jeg vil ha er en pris vi kan snakke om, sier Tangen.
Hva sier du til de som mener det blir for dyrt å drifte et slikt hus fremover?
-Vi må først se hva prisen blir, så diskutere driftsutgifter. Jeg mener det er veldig viktig å få et kulturhus i bygda. Det blir et drivverk, en kulturmaskin i Åmli. Det skal ikke bare brukes to ganger i måneden som øvingslokale, det skal være et samlingshus for alle, avslutter Tangen.

Hva skjer med brua?

BRU-UTVALGET: Oppstartmøte med «bru-utvalget» ble avholdt 25.04.2018. I møtet ble det vedtatt at det utarbeides plan- og perspektivskisser, samt ny kostnadskalkyle for bru mellom sentrum og Engenes, og at rundkjøring og vei Engenes innkalkuleres i bruprosjektet. Til dette arbeidet har kommunen engasjert rådgivningsfirmaet Multiconsult, Kristiansand som vi har rammeavtale med. Det foreligger fra før kostnadskalkyle for bru utarbeidet av Statens vegvesen. Planen er at styringsgruppa (bru-utvalget) skal behandle skisseprosjektet i god tid før budsjettbehandling høsten 2018. Som del av mandatet skal styringsgruppa legge fram forslag til finansiering. Statens vegvesen er sentral i dette og vil være en viktig aktør i det videre planarbeidet og spesielt finansiering, svarer prosjektleder Sigmund Tveit på avisens forespørsel. Han informerer også om at det er Kjetil Nese som nå er utpekt til å følge opp bruprosjektet videre.

Hva mener du, send ditt innlegg til camilla@amliavisa.no

 

Vil handle til seg Åmland-skog

Begjæring om tvangsalg av Åmland gård, fikk Scott Nilsen til å sende ny epost. 

LES TIDLIGERE SAKER HER:

BOPLIKTBYLL – Trenering gjennom 15 år 

NEI, NEI OG NEI

ÅMLAND KAN BLI TVANGSSOLGT 

 

15.januar i år gikk fristen for Birte Nilsen ut. Så bad hennes far og eiendomsmann, Scott Nilsen om et møte med ordfører Reidar Saga. I ny søknad lovet han tidligere i år og bosette seg på en annen gård han eier i Åmli, nemlig Berås. Dette skal skje innen høsten. Han ville også kjøpe tilbake gården Åmland fra sin datter. Som han i sin tid, solgte til henne. Hun lovet i årevis at hun skulle flytte og bo der. Det skjedde aldri. Nå har Nilsen sendt en epost til Fylkesmannen.

Akseptabel løsning?
-Angående begjæring om tvangssalg av Åmland gård i Åmli kommune. Undertegnede besvarer brevet som far, og som den personen som har juridisk råderett over eiendommen. Undertegnede hadde et møte med Reidar Saga i januar, der vi diskuterte muligheten for om undertegnede kunne få konsesjon ved å ha to bosettinger på Berås. Samt muligheten for at en som var bosatt i kommunen, ville få konsesjon på en gård i tillegg til den som personen bosatte. Til det siste svarte ordfører at det ikke var uvanlig i kommunen, hevder Scott Nilsen i eposten til Fylkesmannen.
Han hevder også at det nå er en prosess i gang med naboen på Åmland, Rolf Harstveit – som ønsker å kjøpe innmark, skog ved gårdsbygningene og selve gårdsbygningene på Åmland. Rolf Harstveit skal ha hatt et møte med Kari H. Olstad om dette.
-Dette kan muligens være en akseptabel løsning for kommunen, hevder Nilsen videre i eposten.
Harstveit og undertegnede har avtalt å samordne en søknad til kommunene til uken, står det videre. Eposten er datert 3.mai. -En konsekvens av en slik handel blir at resterende areal på Åmland blir tilleggsareal til Berås, mener Nilsen i eposten der han skriver han er innstilt på å tilpasse seg de krav som settes i prosessen.

Faksimile av forrige sak i februar i år.
Faksimile av forrige sak i februar i år.

-Et stort spørsmål
Helt tilbake til 2001 har det vært konsesjonstrøbbel på Åmland. Vi spør Olstad hvordan hun stiller seg til det som nå kommer frem i eposten fra Scott Nilsen, og Åmli kommunes holdning til dette.
-Det er Fylkesmannen som har ansvar for videre tvagssalg av Åmland.
Saken ligger der. Men kommer det en løsning som kommunen kan akseptere, vil Fylkesmannen ta hensyn til det.
Dette blir i så fall en politisk sak, sier Olstad som minner om at hun som saksbehandler ikke kan vite utfallet av den diskusjonen.
– Kravet om bosetting på Åmland har vært et krav i tre konsesjonssøknader tidligere: Bjørn Pedersen, Scott Nilsen, og Birte Nilsen.
-Om Åmland skal deles opp og bli tilleggsjord er et stort spørsmål. Det vil også kreve et jordskifte.
Også andre har meldt interesse for å kjøpe Åmland, både som tilleggsjord og gårdsbruket som det ligger i dag, sier Olstad.

 

Les også leder i papirutgaven

Allsang på Vanntårnet

STJERNE: Anita Hegerland har preget Norges musikkbilde i 50 år. I morgen kommer hun til Vanntårnet (2.juni) for å holde konsert. (kilde/foto: FrikkMusikk.no)

 

Vi skriver 1968, Anita Hegerland er 7 år gammel. Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne. 50 år etter, skal hun stå i ung junibris ved et Vanntårn i Åmli og synge igjen.

– Anita feirer 50-års jubileum i år, og det blir veldig hyggelig å få henne med fullt band til Åmli 2.juni, sier Tore Konnestad som har sommerens artister spikret, i hvert fall nesten.

TILBAKEBLIKK:  Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.
TILBAKEBLIKK: Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.

50 år som stjerne
Megastjernen Anita Hegerland. Nær og folkelig her hjemme i fedrelandet. Hun er faktisk Norges mestselgende soloartist gjennom tidene. I 1970 ble Anita tidenes yngste til å nå førsteplass på Svensktoppen med låten «Mitt sommarlov». Men det var ikke bare hos søta bror hun slo an, for i Tyskland ble det helt vilt. I 1971 solgte hun nesten to millioner plater av hiten ‘Schön ist es auf der Welt zu sein‘ som hun spilte inn sammen med Roy Black. Dette året var Anita verdens mestselgende barnestjerne, bare en annen var i samme liga; Michael Jackson med «Got to be there». Opp i gjennom har vi sett henne som barnestjerne, på tyske tv-show for mange titalls millioner og i utallige kirkekonserter. Her kan det med andre ord bli litt av hvert. Både store slagerne fra barndommen, låtene hun ble kjent med sammen med Mike Oldfield, sangene fra de siste platene med Starfish. Eller salmer og folketoner.
-Det blir allsang på Vanntårnet, og det er jo litt nytt, ler Konnestad. Han tror det blir et svært så hyggelig og intimt jubileum med høy mimrefaktor.

BARNESTJERNE:  Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA - som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)
BARNESTJERNE: Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA – som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)

Leif og latter
Men etter juni kommer juli, og tar man en tur til Vanntårnet den 11, får man kanskje ”ei hand å holde i, når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv, i våre hjerteslag”. For da får vi nytt besøk i Åmli. Da blir det både komedie, og en ny stjerne som kommer til sletta, kanskje for å spille fletta – av de fleste. For da bys det på både Jørn Hoel og Leif fra Rygene. (Aslak Gjennestad)
For å begynne med det mest gale og lokale, Leif altså. Han gjorde vill furore med sin julekalender. Mannen er jo ikke riktig klok, mener mange. Bare de seks første lukene i julekalenderen til Leif ble sett omlag 150.000 ganger på Facebook. Leif ledet en noe utradisjonell spinningtime på Stamina treningssenter på Stoa, ikke minst ble det et minutts stillhet for den avdøde høna Høndis og vi fikk også høre om nissens magesjau. Hva Leif kommer med av gullkorn til Vanntårnets gjester i sommer vites ei, men Konnestad har klokketro på at det blir morsomt.

KOMMER:  Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no
KOMMER: Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no

Hånd fra Hoel
Så til det musiske innslaget. Jørn Hoel. Like sensuelt på Tromsø dialekt som på engelsk, mener mange.
Her er det også et rikt repertoar å ta av, for de fleste av oss har et eller annet forhold til ”Har en drøm” og ” Ei hand å holde i” som preget det norske lydbildet på 80-tallet. Senere kom den latinamerikanske musikken, og vi er også godt vant til å se ham sammen med barndomsvennen og musikermakker Steinar Albrigtsen. De senere årene har Hoel også slått seg opp som matskribent, vin og matentusiast. Og nå kommer han altså til Vanntårnet.
-Det kan også hende det kommer en overraskelse til, men vi ser vi det litt an, smiler Konnestad. Det som er sikkert, er at Mai-Lisbet Gisletveit kommer med en overaskelse denne kvelden.
Under begge arrangementene både 2.juni og 11.juli vil det bli satt opp togavganger med veterantoget til Simonstad. For i år, som åra før har de et godt samarbeid med Arendalbanens venner. Men i år, er det kanskje ikke bare til togs, men også til vanns- det vil ankomme gjester til Vanntårnet, skal vi tro Konnestad.
– Jeg hører rykter om en gjeng på 30 stykk fra Froland som skal over med båt, de kom i fjor også, så jeg har trua, ler han.

_DSC9538

God økonomi
– Det er fortsatt jeg som er primus motor for arrangementene, men Simonstad sangkor og de frivillige utgjør en stor del, sier Konnestad som fortsetter; – Vi har lagt oss på det som fungerer, og vi har ingen tro på å endre det. Gjennom 20 arrangementer har vi klart oss uten underskudd, vi har penger på bok og det har vi fordi vi er nøkterne.
Vi vet at Vanntårnet ikke er verdens navle, men vi skal ha både musikk og humorinnslag. Vårt publikum vet hva vi byr på og de koser seg hvert eneste år. Vi skal fortsette å servere og Vanntårnet skal være et sted folk kan komme og trives, sier Konnestad.
– Vi kan også booke Britney Spears, hvis vi bare vil bruke nok penger. Artister er enkle å få tak i hvis du bare betaler dem nok. Poenget mitt er at man må vite sin begrensning og legge opp i tråd med det som fungerer lokalt. Jeg mener vi har bevist at vi har fått til det, sier han.
Og Konnestad klarer ikke helt å holde seg for å dele ut et stikk.
-Vis meg den organisasjonen som betaler strømregningen på en rasteplass hele året og som har frivillige som Otto ( Storbrua red.anm) til å klippe gresset og Ingeborg (Espeland red.anm) som står på hele året. Vi kommer ikke til dekka bord, vi dekker det selv, mener han.
– Vi har omlag 12.000 gjester i løpet av våre arrangementer på Vanntårnet, og det er vi fornøyde med. Vi utvider ikke, vi holder på tradisjonen, sier Konnestad.
Han tror heller ikke det vil bli vanskelig å få artister til Vanntårnet i åra som kommer.
– Helt ærlig får jeg henvendelser minst 1 gang i måneden. Mange av artistene i dette segmentet blir booket til A; Kulturhus, B; Alders- og sykehjem, eller C: Fyllefest. Så har vi Vanntårnet da, et intimt sted på en gresslette med toget som ramme. Det er jo ikke rart artistene synes det er hyggelig og intimt å komme, mener han.

KOMIKVELD:  Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!
KOMIKVELD: Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!

Tre døde i maitrafikken

Bilde fra ulykken på E39 ved Mandal, som skjedde 16. mai. Foto: Statens vegvesen

 

To av de tre dødsulykkene skjedde i Telemark, som er fylkets første i år. Den tredje skjedde i Vest-Agder.

I ulykken på E39 i Vest-Agder kolliderte en personbil med en buss med 25 passasjerer. Ingen i bussen ble alvorlig skadd, takket være at bussen havnet i «mykgjort» sideterreng, og at passasjerene brukte bilbelte (endelig opptelling av bilbeltebruk ikke ferdig). Føreren av personbilen (mann 69) omkom, skriver Statens Vegvesen i pressemeldingen.

Den andre ulykken skjedde på fv. 32 i Skien, og var en utforkjøring med MC. MC-føreren (mann 22) omkom da han traff en steinmur etter at han hadde foretatt en forbikjøring av flere biler.

Den tredje ulykken var også en utforkjøring, og skjedde da en personbil kjørte rett fram i en høyrekurve på fv. 362 i Vinje. Føreren (mann 40) omkom og baksetepassasjeren (kvinne 39) ble hardt skadd.

Av regionens fylker har Buskerud i år det laveste tallet på trafikkdrepte sammenlignet med tidligere, det vil si fortsatt én. Antallet er nær fem ganger så høyt i gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (4,6).

Foreløpige tall viser at i alt 35 personer har mistet livet i trafikken i Norge så langt i år. Region sør står for ni av disse, og er den regionen som ligger høyest. Ingen av ulykkene har hatt flere enn én drept. Region sør hadde syv dødsulykker på samme tid i fjor.

Tallet på drepte i 2018 i Region sør er fortsatt lavere sammenlignet med gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (12,4).

De ni drepte i år fordeler seg slik på trafikantgruppe: En fotgjenger, en MC-fører, seks bilførere og en passasjer i bil. Tre av de syv drepte i personbil brukte ikke bilbelte. Fire av de totalt ni utløsende førerne var mest trolig ruset (foreløpige tall).

Syv av de drepte var menn og to var kvinner.

 

Fylkesvis fordeling av antall drepte for siste femårsperiode er vist i tabellen nedenfor:

 

Drepte pr. 1. juni 2018 2017 2016 2015 2014
Buskerud 1 4 4 3 11
Vestfold 1 2 3 3 4
Telemark 2 0 3 0 2
Aust-Agder 3 0 0 5 0
Vest-Agder 2 1 1 3 1
Region sør, sum 9 7 11 14 18

 

 

 

Over 1 time i skolebuss

KRITISKE TIL DÅRLIG TILBUD: Arnt Magne Helgeland. (Arkivfoto/montasje)

Arnt Magne Helgeland mener det er uholdbart at unger ned i 6 års alderen fortsatt har over 1 times bussreise til og fra skolen. Han får støtte fra Hilde Hansen Smeland (Ap). 

Ap-vara i kommunestyret, Arnt Magne Helgeland opp spørsmålet om bussruta til Nelaug og Selåsvatn. Etter at et nytt busselskap overtok rutene, fortalte Helgeland at ruta tok mer enn en time for unger ned i 6-års alder. Han hadde et sterkt ønske om at dette skulle ses på og fikk plenty av nikk til støttesvar.

Fikk ikke svar
Senere fulgte partifellen Hilde Hansen Smeland opp spørsmålet, og etterlyste et svar i kommunestyret.
-Den bussruta har vært tema så lenge jeg kan huske og også før min tid der foreldrene har voksne barn nå. Jeg tok det opp politisk, men hørte aldri noe, sier Hansen Smeland som da sendte en interpellasjon istedenfor spørsmål ovenfor kommunestyret stilet til ordfører.
Men det skulle ta tid, nå også.
-Jeg sendte interpellasjonen i februar, men fikk aldri svar på denne. Men etter mas på ordfører får jeg svaret tilsendt i april, sier Hansen Smeland som er skuffet over at ikke interpellasjonen blir håndtert slik den skal. For svaret til interpellasjonen ble ikke lagt inn i saksdokumentene til kommunestyret, torsdag.

-Må ordne transport
Arkiv og systemansvarlig, Arnhild Smeland etterspurte også svaret fra ordfører før hun sendte ut innkallingen, men henvendelsen ble ikke besvart.
– Det ble misforståelser og rutinesurr, og det er ordfører som ikke følger opp. Den skulle ligge ved sakspapirene nå i mai, men det gjør den altså ikke. Det er irriterende, sier Hansen Smeland til avisa. Hun har sendt en klage.
-Det var en generell forståelse for at det var for drøyt med så lang busstid både i kommunestyret og fra skoleledelse på en så kort strekning. Vi er nødt til å kunne se på dette og få vite hva som er mulig – og hvis ikke noe nytter så kan vi regne på hva det vil koste at vi ordner transport på egenhånd for de minste, mener Hansen Smeland.

Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.
Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.

-Løsninger?
Ordfører Reidar Saga (Ap) beklager at det har blitt som det har blitt.
-Dette skal vi få ordnet opp i. Hvis alle interpellasjoner blir sendt med kopi til postmottaket, så blir alle svar også generert den veien og det vil gå automatikk i at dette kommer med i saksdokumentene. Denne gangen gikk det kun til meg, og jeg beklager at dette ble glemt, sier ordføreren.
Slik jeg husker det ble det etter et møte med AKT, rektor og meg foreslått noen løsninger og tiltak som skulle avhjelpe situasjonen, hvordan dette er iverksatt vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall ikke fått noen klager i det siste, sier Saga til avisa.

 
-Ikke holdbart
Vi tar derfor kontakt med opphavet til diskusjonen, Arnt Magne Helgeland og spør han hvordan ståa er på Nelaug, Flaten og Selåsvatn. For selv om det er skoleslutt snart, blir det atter skolestart igjen.
-Det er akkurat det samme her, ungene mine kommer 10 over tre, men på rutetabellen skal bussen korrespondere med toget som går fem på tre. Men det gjør den jo ikke. Så når de skal på trening må jeg reise fra Arendal for å hente dem og kjøre ned igjen på trening med dem, sier Helgeland.
Han er oppgitt over situasjonen.
-Faktum er at de bruker over 1 time til skolen, og over 1 time tilbake. For mine unger som er såpass store er det ikke det største problemet, men tenk på de som går i første klasse. Det er altfor lang tid når det ikke trengs, det er rett og slett ikke holdbart, sier Helgeland som mener det også strider mot lovverket.
-Dette kunne vært løst enkelt ved å la være å kjøre innom Tveit, og heller ha en egen skolebussløsning der slik at man kunne holdt rutetidene, avslutter Helgeland.

 
-Løsninger?
Noen dager er gått og vi skal tilbake til kommunestyresalen i Åmli, torsdag.
-Jeg må bare beklage, det har blitt litt klabb og babb, innledet ordføreren og kikket bort på Hilde Hansen Smeland.
Interpellasjonssvaret lå fortsatt ikke tilgjengelig å lese, men ordfører leste opp det svaret som tidligere har kommet fra rektor. Han hadde snakket med foreldre, og luftet muligheten fremsatt fra busselskapet om at de kunne settes av på andre siden av veien på Selåsvatn. Foreldre hadde da ifølge ordfører sagt at de ville beholde dagens løsning på grunn av trafikksikkerhet for barna.
-Skyssen fortsetter slik den er i dag, til vi finner andre og bedre løsninger, sa ordfører.
-Det er klart foreldre velger det beste av to onder, kommenterte Hansen Smeland fra talerstolen. Men hun tok ikke opp alternative løsninger for skyss og det ble egentlig ikke mer snakk om det. Men før neste sak, lente varaordfører Margit Smeland seg til sidemannen og hvisket; men det er jo ikke på Selåsvatn det største problemet er, det er jo de på Nelaug som får lide.
Men vi får se på det senere, var konklusjonen i kommunestyret. Og problemet går videre i arv, slik det har gjort i generasjoner?

 

Hva mener du? Send din mening til camilla@amliavisa.no

Badepark til debatt

Ap ville ha åpne kiosk i sommer, slik ble det også – til slutt. F.v. Hilde Hansen Smeland, Anja Mogensen Mølmen, John Lien og Britt U. Halvorsen. 

 

Å ha, eller ikke ha – åpen  kiosk i badeparken i sommer. Det pisket opp stemningen politisk. Igjen.

Det har vært mye styr med kiosken i badeparken. Ved forrige møte dro diskusjonen ut i halvannen time, det skulle ta tid denne gangen også. Poenget er at ingen av ungdommene som ønsker sommerjobb, har søkt på kioskjobben. Så var det snakk om at Rita Syvertsen ved Waldemars Børs skulle ta denne jobben, men så glapp den muligheten fordi det hele tok for lang tid, skulle vi trodd saksdokumentene.

-Desperat
Torsdag skulle saken opp igjen, etter at rådmannens innstilling var nei til kiosk i badeparken. Man så rett og slett ikke for seg at det var mulighet til å drifte badepark-kiosken med administrasjonens øyne. Men Kari-Anne Håland Moe (Ap) ville ikke gi slipp. Hun gikk opp og kom med et alternativt forslag på vegne av partiet.
-Vi har en kjempefin badepark som er godt besøkt hver dag, men det er ingenting å kjøpe på denne siden, du må til bygda. Det er vel og bra, men Åmli Ap vil ha kiosken åpen alle dager i juli måned, pengene skal tas fra sommerjobb prosjektet og dette skal evalueres til høsten. Alle i alderen 16-18 kan søke jobben, sa Håland Moe.
-Nei, nå har administrasjonen sagt nei. Dette virker desperat, vi må innse at slaget er tapt. Vi må heller jobbe aktivt for ny bru neste sesong, slik at vi kan få dette til, sa Tobias Tangen i Høyre mens han trakk på smilebåndet.
Beskjeden politikerne fikk via saksdokumentene var at siden komunestyret ønsket en sak tilbake i
mai, så trakk Syvertsen seg rett og slett fordi det var for sent for planlegging og betjening.

-Rota det til
-Jeg er enig med Tobias Tangen, vi hadde en løsning på dette. Formannskapet diskuterte den og så er det vi som har utsatt og rota det til. Da sitter vi igjen som Svarte Per, at vi ikke får dette til har vi oss selv bare å takke. Nå er det for sent, sa Tellef Olstad (Sp)
-Det som er for sent. Men jeg føler ikke vi skal ha skyld for dette. Vi søkte, men at skoleelevene ikke vil være der, føler jeg er et dårlig argument, sa Dag Halvorsen (Ap)
-Forslaget var godt, men nå er det for sent. Vi prøvde å få til en god løsning, men når privat aktør nå ikke kan påta seg dette, så skal ikke vi skyve dette tilbake på administrasjonen. Det er vi som har vinglet, og så kritiserer vi dem. Nei, nå må vi lære av våre feil, mente Margit Smeland (Sp)

-Feil signal
-Jeg har et håp om at dette kunne bli avsluttet nå, kan ikke bare Åmliavisa skrive at hvis noen er interessert i å drifte, så leier vi ut gratis til dem da? Vi må ha folk som har lyst til å drive kiosken, sa Viggo Hansen (KrF)
Vi bestemte at vi skulle ha kiosk. Da skal det følges opp. Det kan ikke være sånn at ungdommer skal kunne velge på øverste hylle hva slags sommerjobb de kan få alltid, man kan ikke det senere i livet. At man alltid skal velge på øverste hylle sender et feil signal om arbeidslivet. Hadde vi bare bestemt regler for dette tidligere, hadde vi ikke havnet i denne situasjonen, mente Britt U. Halvorsen (Ap).

Saga med svar
Debatten varte og rakk, og den ene hånden etter den andre markerte seg i lufta. Men så slapp Saga bomba. Ordføreren krodde seg litt på stolen før ha sa; jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle si noe, men nå viser det seg at Rita på Waldemars er aktuell likevel. Det har visst blitt litt misforståelser i kommunikasjonen med folk hos oss, og hun er villig til å påta seg jobben, men da må hun vite det nå for å få alle bestillinger i orden, sa Saga.
-Du kunne ikke sagt dette litte granne før når du hørte debatten trakk ut vel, kom det fra Tellef Olstad som så på ordføreren.

Ønsket tilbud
Så ble det gruppemøte på både Ap og Sp.
-Dette tilbudet med kiosk er viktig for familiene. Administrasjonen har visst at vi har vedtatt at det skal være åpen kiosk i 6 md nå. De kunne kommet til oss før. Folk kommer til å bruke badeplassen ennå mer hvis vi utvikler den, det er den parken vi har bygd for å bade i, sa John Lien (Ap) fra talerstolen.
Kari-Anne Håland Moe var enig.
-Badeplassen er smykket vi har når de kommer til bygda, her er det også tilrettelagt for små barn. Det at folk kan handle seg litt mens de er på badeplassen, er et tilbud vi ønsker. Og jeg må også si at man kan ikke alltid velge i arbeidslivet hva du må gjøre for å tjene penger. Man må av og til ta til takke med det man kan få, sa hun.

 
Kommunal oppgave?
-Parken er fin og flott og viktig for Åmli. Men er det egentlig en kommunal oppgave å drive en kiosk, spurte Hans Fredrik Tangen (H) som la til; I en ideell verden hadde privat næringsliv stått i kø for å drifte kiosken, men å tvinge ungdom fra Åmli til å stå der. Nei.
Enden på visa var at Håland Moe sitt forslag ble redigert om til; Administrasjonen tar kontakt med Rita Syvertsen ved Waldemars for å drifte kiosken på badeplassen sommersesongen 2018 i trå med budsjettvedtak desember 2017. Prosjektet evalueres høsten 2018. Ved alternativ votering over rådmannens innstilling og forslaget fra Ap, ble Ap sitt forslag vedtatt med 15 mot 1 stemme.
Det blir med andre ord, åpen kiosk i badeparken.

 

Les oppfølgerintervju med Rita Syvertsen som skal drive badepark-kiosken i neste papirutgave. 

Brudeferden på Nidelva

Da båtentusiast Svein Vidar Bjørnbakk endelig spurte sin kjære Solfrid om hun ville gifte seg med ham etter 12 års samboerskap, ble det et bryllup litt utenom det vanlige med både brudeferd og race på Nidelva.

Hun er 53, han 50. Etter 12 år sammen frir han på en båttur. Lørdag fikk ordfører Reidar Saga æren av å smi paret i kjærlighetslenker. Det var første gang for ham, og første gang for dem. Begivenheten ble noe litt utenom det vanlige, med brudeferd på elva til ære for kjærligheten og for båt-interessen.

KNALLSOL:  De kunne ikke fått bedre vær på den store dagen. Båt etter båt la til ved den romantiske plassen nede ved elva like ved boligen til paret på Seljås.
KNALLSOL: De kunne ikke fått bedre vær på den store dagen. Båt etter båt la til ved den romantiske plassen nede ved elva like ved boligen til paret på Seljås.

Vi kommer en times tid før det hele skal skje, flaggene vaier i vinden og viser vei fra huset på Seljås like nord for sentrum. Mor til bruden følger oss ned.
Har du gledet deg?
– Nei, jeg har gruet meg. Men det var for været, ikke for giftemålet, ler hun. For ekteskapet var planlagt lenge før sommerværet satt inn for fullt, og det kunne ikke ha blitt en mer perfekt sommerdag for en båttur på elva og et giftemål ved elvebredden.
Vi møter Ole, brudens pappa på vei gjennom skogen. Han er i full gang med å bære stoler, alt skal på stell. Begge foreldrene har tatt turen fra Arendal i dag, for bruden selv, Solfrid Stiansen- er fra Tromøya. Men hun tapte sitt hjerte til Åmligutten Svein Vidar for over 12 år siden.

UNIK: Jan Henrik Anderson, alias Jason, har gjenskapt sjøveiens dollarglis. Han fant denne båten på et jorde i Gjeving. Det er en norsk båt tilvirket på plastfabrikken Kepro i Larvik på slutten av 50-tallet, her sett med to Mercury-tvillinger fra 1961. Jan Henrik har løftet båten opp til nye høyder med kjærlighet og entusiasme. Kristian Valle og Ernst Lillemoen har forøvrig støpt nye bunnstokker, gjort forsterkninger, bygd ny dørk og nytt akterspeil. Det var en lekker sak som lå fortøyd før den deltok på brudeferden i Åmli.
UNIK: Jan Henrik Anderson, alias Jason, har gjenskapt sjøveiens dollarglis. Han fant denne båten på et jorde i Gjeving. Det er en norsk båt tilvirket på plastfabrikken Kepro i Larvik på slutten av 50-tallet, her sett med to Mercury-tvillinger fra 1961. Jan Henrik har løftet båten opp til nye høyder med kjærlighet og entusiasme. Kristian Valle og Ernst Lillemoen har forøvrig støpt nye bunnstokker, gjort forsterkninger, bygd ny dørk og nytt akterspeil. Det var en lekker sak som lå fortøyd før den deltok på brudeferden i Åmli.

James Bond
Nede ved elva har gjestene begynt å ankomme i båter, og på brygga står den vordende brudgom i kapteinsuniform for anledningen, over 60 gjester er ventet og mange av dem ”til båts”.
-Åmli er mer enn volleyball vettu, ler Svein Vidar og strekker ut en neve. Kom her skal jeg vise deg hva vi har her, smiler han.
-Der har vi den samme båten som ble brukt i James Bond filmen ”Live and Let Die” fra 1973, det er samme type motor på den også selv om dette er en 85 hk Johnson, mens det i filmen var en Evenrude, forklarer han. Rett ved siden av ligger selve ”brudebåten” fortøyd. En Fjordling fra 1963 (første produksjonsår red.anm) med en Johnson 85 hk som er en 1977 modell. ”Just married” står det på skiltet foran, båten er for øvrig pyntet pent med små tyllbiter, det er tross alt bryllup.
-Den her har en dyp V-bunn, og har sjøegenaskaper lik en moderne båt, sier brugdommen entusiastisk. Båten er forøvrig berømt for sine sjøgående egenskaper og sitt fartspotensial.
Men hvordan kommer det seg egentlig at de begge gifter seg for første gang etter så mange år?
– Jo, vi har jo snakket om det. Men så var det en dag på elva, vi prekte om ”brudeferd i Hardanger” og hvor gøy det hadde vært å ha en Åmlivariant av den, så spurte jeg henne da, om hun kunne tenke seg å gifte seg med meg mens vi satt der i båten, forteller Svein Vidar og smiler med hele seg.

VIGSEL:  Her smir ordfører Reidar Saga, Solfrid og Svein Vidar til rette ektefolk.
VIGSEL: Her smir ordfører Reidar Saga, Solfrid og Svein Vidar til rette ektefolk.

60-70 tallet
Gjestene strømmer på, først kompis og forlover Kim Tande.
-Du vet når man har en hobby, så blir det dobbelt så gildt hvis man har noen å dele den med, smiler Svein Vidar og peker på en kar som lyder navnet; Jan Adalberon. Han er like hardt angrepet som meg, ler den vordene brudgomen. Tor Arne Topstad pekes også ut som en som lider av samme sykdom.
Gavene strømmer også på, slik som en kasse full av godsaker, gamle båtblader, og et garantibevis fra Mosnes Shipping datert i 1953.
Men vi kan vel trygt si at denne Svein Vidar er noe for seg selv, for gjennom 25 år har han samlet på påhengsmotorer og i det lille huset utenfor huset har han nå 70 stykker i det som blir og er – et lite museum ( men det får vi besøke en annen gang) Og for å si det sånn, han har et par båter liggendes rundt også. Den vakreste og smukkeste han har, mener han selv er en Evinrude Starflite fra 1965.
– Jeg har samlet så lenge, men det er når jeg får tak i motorer fra 60-70 tallet at hjertet dunker som mest, ler han. Hans kjære er også glad i gamle ting, slik som postkort.
-Vi finner den samme gleden av å finne skatter når vi er sammen på bruktmarked, sier han idet Solfrid kommer gående i matrosdress med en yndig liten ”stuepikehatt” på hodet.
-Love is in the air, er det noen som roper.
-Du er ikke i tvil ennå om du skal si ja eller nei vel, spøker Svein Vidar mens han ser på sin kjære Solfrid. Tja, kommer det fra henne mens hun gliser bredt i retur.
Det er høyt under taket her, og gjestene sier alle det samme. -Dette er folk med beina på jorden, det er ikke så høytidlig og stivt.
-Du er ikke redd for at dere bare får gamle motorer i bryllupsgave da?
– Hahaha, når du er sammen med no sånt noe, så blir du interissert i det samme du også, sier hun kontant og skotter mot den vordende ektemannen.

MERCURY:  Når man er som man er, og har venner som er like ”gale”, ja da blir gavene deretter.
MERCURY: Når man er som man er, og har venner som er like ”gale”, ja da blir gavene deretter.

Harmonisk
– De har sånn syk, bra humor begge to, kommer det fra Janne Larsen.
Og han har alltid vært gal etter båt, helt siden han var liten guttunge. Jeg husker på våren, da var det om å gjøre å kjøre på de små feltene som var frie for is, smiler Geir Berge.
Datteren til bruden, Bjørg Irene Stiansen er glad de to traff hverandre.
-De er så trygge på hverandre, jeg tror man skal lete lenge etter å finne den typen harmoni. Jeg har mast på dem lenge og det er veldig hyggelig at de endelig gifter seg. Svein Vidar har spurt om ikke jeg vil ta etternavnet Bjørnbakk også, så det legger jeg til nå, smiler hun. Det er egentlig Normann T. M. Retterholt sin skyld at de møttes, for det ryktes at det var han som fungerte som litt av en Kirsten Giftekniv for over 12 år sia.
-Det tok ikke mer enn et par måneder så flyttet jeg inn her oppe, det er oss, smiler Solfrid.

Gave fra en av gjestene, Garantibevis og brev fra Neptune i New York datert 1953 til Mosnes Shipping i Kristiansand.
Gave fra en av gjestene, Garantibevis og brev fra Neptune i New York datert 1953 til Mosnes Shipping i Kristiansand.

Troskap og kjærlighet
Det er alvor nå, og ordføreren klyver opp på trappa iført ordførerkjedet.
-Dette er en stor og viktig begivenhet. Dere lover hverandre troskap og kjærlighet, det er det vanskeligste løftet man kan gi, derfor må man sette seg høye mål, og ha en oppriktig vilje til å strekke seg etter løftet. Dere blir en enhet, men er likevel to mennesker. Selvstendige og likestilte. Kjærlighet er også å vise respekt, sa ordføreren og fikk et høyt og tydelig ja fra begge før han kunne erklære dem for rette ektefolk. Men han la til en egen sekvens på slutten. Det står ikke i vigselsformularet, men jeg må altså bare si det; Du kan nå kysse bruden! Og så smeltet de sammen til kyss og til klapp, og så måtte de kysse atter igjen.
Etter grilling og feiring av giftemålet var det duket for kortesje på elva, og det var et mektig syn da båtgjengen kom nedover mot sentrum og rundet brua som nå feirer 100 år. Bilene i sentrum tutet, trailere, motorsykler. Folk tok bilder og vinket sitt hurra! Så går det fortere for seg og det blir en liten fartsmarkering, vi ser det nygiftede paret, og den lille hatten til Solfrid som veiver i vinden mens hun holder en neve opp og vinker over elvespruten som står opp bak båten. Snart følger de andre på, og etter litt speed på kryss og tvers, forsvinner de inn i ”solnedgangen”

IMG_1636

Hanket inn for å lære Åmli flytte fjell

De satt rimelig rett i ryggen da den tidligere sjefen for Telemarksbataljonen trakk  lignelser mellom krig og kommunal strategi. 

Han var hanket inn til foredrag for deler av kommunens administrasjon og politikere, det skulle handle om verdibasert ledelse i endringsprosesser som det så fint heter.

 
Uredd åpenhet
Den tidligere generalen i Forsvaret og lederen av internasjonale FN og NATO-oppdrag. Robert Mood mener lederskap handler om å evne og våge – å se inn i kroker av oss selv vi ikke liker, utfordre egne svakheter fordi vi trenger og forventer et lederskap med integritet og ansvarsfølelse. At man tåler å stå for sine verdier uansett hvor heftig den politiske vind blåser. Mood har tålt mye bråk, og ble tildelt Fritt Ords ærespris for sin uredde åpenhet som toppleder i Forsvaret. Etter nesten 40 år ble han pensjonert og i fjor høst – president i Norges Røde Kors. En snau måned etter tiltredelse kom avsløringen om organisasjonen i VG. Norges Røde Kors hadde påstått at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Men ingenting av dette stemte.
-Vi tåler ikke mange sånne, uttalte Mood til pressen den gang.
Mood fikk også så hatten passet da boka hans «Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse» kom ut i 2017, men han svarte på kritikken – med rak rygg.

 
Hodeskudd
Men nå skal vi inn i Homs, der Mood og hans menn krever å få kontakt med opprørerne.
-Vi er i ingenmannsland og møter en 3-400 mennesker. Midt inne i dette hektiske bildet, blir en mann skutt med hodeskudd av en sniper ved siden av en av disse skandinaviske observatørene som er ubevæpnet og ute på sitt første oppdrag. Vi kommer tilbake til bil to og tenker, dette går aldri. Vi må trekke oss ut. Det er for farlig. Men så kommer Jordaneren og Marokkaneren, og disse har en helt annen bakgrunn. Nå snur diskusjonen.
-Hvis dere nå stikker halen mellom beina, snur og kjører ut. Da har dere tapt. Dere er 8 ubevæpna menn som har gått inn i en by med flere tusen mennesker. Det er opprørerne som har grep om denne byen. Hvis de ville drept dere, hadde de gjort det. Det de gjør er å teste dere. De er ute etter å se, om dere tør å stå i sitasjonen sammen med syrerne.
Det, representerte nøkkelen. Vi måtte fortsette vårt forsøk med å snakke med opprørerne, sier Mood.
Nede i en kjeller i en moskè over et bord pyntet med små FN-bordflagg, småkaker og søt chai-te, fikk Mood og hans menn til en dialog med opprørerne.
– Samtalen la grunnlaget for at vi senere fikk mat inn, og sårede og gravide ut. Poenget med historien er at det alltid er muligheter, til tross hvor vanskelig situasjonen ser ut. Men man må våge å se etter dem. For vi har alle vår kontekst når vi er i en situasjon. Dere må ta utgangspunkt i at Åmli nå er navlen i den nye regionen. Men det handler også om å ha realitetsorientering, realisme og pragmatisme – for det går ikke bare an å si at alt er mulig alltid, sa Mood.

”Nei, du kan ikke snakke dritt om Per til meg. Men hvis du henter Per, så kan vi snakke sammen alle tre”

Fattig og utsatt
-Det er to begreper vi stadig hører i nasjonale diskusjoner. Det er at Norge er et lite land, men er det sant? Nei, det er et av verdens største land. Men med den største selvfølge, og uten at noen protesterer hører vi at Norge er et lite land. Det vi egentlig sier da er noe helt annet, vi bruker det som forklaring på det vi ikke får til. Norge er et av verdens største land, med verdens nest lengste kystlinje og med ansvar for en tredjedel av energiforsyningen til Europa. Man sier også at Norge er verdens rikeste land. Vi er ikke det. Men hvis du tar vår rikdom og våre ressurser og fordeler det ut på de innbyggerne som bor i dette landet, da er vi et rikt land. Men vi er et stort, fattig land som er strategisk utsatt, men som har verdens beste utgangspunkt for fremtiden. Dere har sikkert noen lokale oppfatninger som kanskje kan sammenlignes, og som dere tar som en selvfølgelighet. Men dere må orientere dere pragmatisk og realistisk, mente han.

IMG_1388

Grønne slippers
Mood var sjef for Telemarksbataljonen i 1999, de kom til Kosovo på høsten, til tåke og ti minus og de brukte tid på å etablere seg.
-Det ble kaldt i konteinerne, mange hundre ungdommer var ute for å forberede seg på serbisk motangrep, de gravde og ble møkkete og fulle av søle. Ledelsen fant ut at det ble tett og klamt å ha på seg marsjstøvlene inne i stålkonteinerne, valget falt på slippers for å løse «klamhets-problemet». Men her kommer det altså inn en gjeng med unggutter som er dødsslitne etter jobb i felt, og det de møter er en ledelse iført grønne slippers… Ledelse handler også om å sette krav til seg selv, og vise vei, sa han til administrasjon og politikere.
Mood dro også en fortelling fra et opptak til spesialstyrkene der instruktøren akkurat hadde demonstrert et baklengs stup. Førstemann kommer opp til stup-punkt med piggtråd under armene (store muskler. red.anm.), lar seg falle – men i svevet trekker han seg og klatrer følgelig litt mindre eplekjekk opp på bassengkanten. Gutta begynner nå å mumle seg i mellom.
-De skjønte etterhvert at det var ikke baklengsstup de skulle lære, det var en praktisk erfaring på å la det rasjonelle hodet overstyre det instinktet sier du skal gjøre. Jeg er sikker på at dere kjenner hverandre og dere selv, godt. Men når utfordringer skal løses, når dere sammen skal nå et mål, må man også være villig til å gå inn i seg selv og se på hvordan man er i situasjoner, og hvordan man fungerer i omgivelsene, med det som utgangspunkt.
Jeg kan jo bare nevne at da Per kom inn til oss for å snakke stygt om Lise, så var svaret vårt at; nei, det får du ikke lov til å prate med oss om alene, men hvis du går inn og henter Lise- så kan vi snakke sammen alle tre. For når det røyner på, sørg for at folk ikke prater om hverandre, men til hverandre.
Min 8-årge sønn kom forresten hjem her en dag og spurte; Vet du hvorfor vi har to ører og en munn. Det er for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker. Er ikke det en god regel? Man skal ikke bare snakke om egen sak, men også prøve å forstå andre, sa Mood.

Lojalitet må fortjenes
-Vi må også erkjenne at vi alle blir annerledes oppfattet enn det vi tror, sa Mood som hevdet at han var en snill, myk mann med store romantiske anlegg og med en hang etter musikk. At han gråt som en baby over store musikalske prestasjoner som overrasket ham- som i Tv-programmer som «Britain’s Got Talent».
-Men jeg har hørt at jeg kan oppfattes som både bratt i nakken og arrogant. Hvis dere har personansvar så er det noe dere kan reflektere over. Det er ikke sikkert andre oppfatter dere likt som dere selv, sa Mood.
Han er 22 år, i førstegangstjeneste. Nord-Norge, har ansvar for 8 menn. Men Mood har ikke sjekket at kjerra var full av drivstoff, han hang ikke nøkkelen på plass og han har ikke sjekket at det er orden i depotet. Laget brukte dobbelt så lang tid under øvelsen dagen etter. Hadde det vært ekte sprengstoff på den brua, hadde de sviktet. Dagen etter sitter han med lutende skuldre og bøyd nakke under gjennomgangen og venter på at sjefen skal henge han ut til spott og spe for hele avdelingen. Men kjeften kommer aldri, sjefen snakker bare om alt han selv har gjort feil. Gutta skånes, og de bestemmer seg der og da. Det skal ikke skje igjen, og sjefen får evigvarende lojalitet.
-Hadde han dyttet ansvaret nedover eller sidelengs, så hadde han skapt en destruktiv kultur. Dere kan alle øve på å bli bedre. Man kan øve seg på å håndtere media og være en talsperson lokalt. Man kan skape noe nytt av noe gammelt ved å koble inn noen som kan skape en arena og kjøre prosessene fremover. Jeg lærte dette på en brutal måte på mitt første oppdrag, forteller Mood.
For etter mange års tjeneste på den kalde krigens frontlinje i Nord-Norge dro han ut i sitt første FN-oppdrag for nesten 30 år siden i Sør-Libanon. En patrulje på fire beveger seg i svarte natta mens sirissene synger. De går til fots opp til en liten landsby og rett inn i et pansra kjøretøy som slår på lys og Hizbollah åpner ild. Først faller den ene, to til blir skadd.
-Man opptrer slik man har trent med teamet. På den tiden lærte vi at vi skulle gå ned på kne og observere hvor ilden kom fra, men det fungerte jo utrolig dårlig i praksis. Det jeg prøver å si er at når krisen oppstår, og de vanskelige valgene kommer, vil teamet opptre akkurat så godt som dere har trent dem til. Hvis det daglige arbeidet og moralen er preget av vanskelige forhold, vil dette bare eskalere og forstørre seg i vanskelige prosesser. Det handler om kultur og verdier og felles måltenkning. Hvis dette er etablert, kan man flytte fjell.

 
Blå slimete en
Det ble stille i kjemisalen på Åmli skole da Mood takket for seg og åpnet for spørsmål, men da tausheten hadde fått hvile litt i lufta sa varaordfører Margit Smeland;
-Dette traff skikkelig blink, det satt mange tanker i gang, du greide å få meg til å skjønne at dette er overførbart til oss og hvordan vi reagerer på ting, sa hun.
-Vi «dømmer» hverandre alle etter førsteinntrykk, og også gjerne på bakgrunn av hvilke historier vi velger å fortelle hverandre. Er det en skrytehistorie man blir servert, eller noe man ikke hadde ventet seg, spurte Mood som brukte de siste minuttene på en historie fra virkeligheten.
Mood har hatt mange lederoppdrag for FN og NATO i Midtøsten, på Balkan og sist i Syria. Da han traff spesialstyrkene, var det ikke alle krigssituasjonene de ville fortelle ham om– men noe ganske annet.
Vi skal til nord Afghanistan der en gruppe spesialsoldater sammen med en kvinnelig tolk kommer inn i en liten landsby. De skjønner fort at det er en kritisk fødsel på gang. Spesialsoldaten kunne ikke gå inn til kvinnen i fødsel, men det kunne tolken. Bak døra sto soldaten som også var medic i laget, med sin mor – jordmoren på satellitt-telefonen fra Norge og ga veiledning videre inn til tolk.
-Både mor og barn overlevde, resultatet hadde trolig vært noe ganske annet uten dem. De viste meg også et bilde. Av en svær, skjeggete norsk spesialsoldat med piggtråd under armene som holdt en slimete blå en i neven. Det jeg husker best er smilet hans, det gikk helt rundt av glede. De så muligheter i en krevende situasjon, evnet å tenke kreativt og det var dette verdigrunnlaget de ønsket å formidle til meg. Som de synes var viktig…

– Vi klasseskiller folk!

Kari-Anne Håland Moe (Ap) hadde lite sansen for å bryte loven etter at kommunestyret i fjor vedtok nye retningslinjer for skoleturer i tråd med gratisprinsippet.

Det var ikke en sak som var oppført på sakskartet, men Håland Moe hadde mye på hjertet.
-Ifølge opplæringsloven skal skoleturer være gratis, vi var veldig tydelige i vårt vedtak i fjor høst. Dette er ikke fulgt opp. Vi bryter faktisk loven. De har meldt seg på under disse forutsetningen som ikke er i tråd med lovverket. Det er trist, mente Håland Moe som leste høyt opp fra et brev som skal være sendt ut fra foreldregruppa til de involverte, det presiseres altså at dette ikke er et brev som har gått ut fra skolen.
Håland Moe skal ha blitt kontaktet av foreldre som ikke synes dette er greit.

Tvang?
Hverken elever eller foreldrene kan kreves for utgifter ifølge gratisprinsippet.
Enhetsleder Tore Flottorp blir innkalt, men han sendte ballen videre i møtet og sa; – ”Jeg har gitt beskjed om dette mange ganger, men jeg kan ikke drive med detaljstyring”.
Ok, så vet vi det. Men uanhengig av hvem dette er sin skyld, så har det blitt som det har blitt.
Kari-Anne Håland Moe var mest interessert i at dette nå måtte kommuniseres tydelig og ryddes opp i en gang for alle.
-Når vi gjorde vedtaket i fjor, så burde vi som politikere dekket utgiftene i år for de familiene som ikke har råd til dette hvis foreldredeltagelse var kommunisert som «tvang». Det begynner allerede når man driver dugnadsjobben, den dekker utgiftene til barna. Men hvis du er alenemor eller far og har tre unger, så sier det seg selv at du ikke kan bidra like mye som resten av gruppa. Vi driver å klasseskiller folk, og jeg liker det ikke, sa Håland Moe til avisa.

 
-Føler presset
På Utdanninsforbundet sine sider står det at frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant ikke er avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke.
Når turen er en del av opplæringen, må turen være gratis slik at alle elever får mulighet til å delta, skrives det videre. Det er dessuten skoleeier som må sørge for at alle elevane har en ulykkesforsikring, og at denne gjelder på turen. Ingen skal presses til å delta.
-Jeg tror mange må ta av potten som skal gå til ferie med familie og det å være sammen med hverandre. Hvis man ikke blir med på turen, så må de sitte på skolen. Alle vil det beste for sitt barn, og det er klart man føler seg presset når man ikke har de pengene de andre har, sa Håland Moe.

Tar regninga
-Dette er ikke snakk om småkroner, det er 8000 kroner. Jeg har blitt kontaktet av foreldre, og heldigvis for det. Ellers hadde jeg aldri visst dette, og etter vårt vedtak er dette helt feil, sa Håland Moe som fortsatte:
Påmeldingsfristen er gått ut. Synes Åmli kommune det er greit å pålegge en familie dette? Hele turen skurrer. Vi har vedtatt å jobbe for bedre levekår i kommunen, nå jobber vi mot oss selv i mine øyne, tordnet hun.
-Problemet er at hvis noen av foreldrene melder seg av, så blir det dyrere for de andre, det blir gruppepress for å få dette til, og det er ikke noe greit, sa Gunnar Baas (Sp).
-Dersom det nå blir noen som melder seg ut, så får vi heller ta mer-regningen som kommer på toppen til de andre, sa ordfører Reidar Saga (Ap).

Brudd på vedtak?
Etter møtet kommer enhetsleder Flottorp inn igjen i salen.
-Før du skriver for mye, så har jeg tatt kontakt med skolen og rektor forsikrer meg om at han er i full gang med å revidere de nye retningslinjene og at dette skal være på plass før skoleslutt, det er med andre ord løst til de reiser på tur i høst, og vi har lærerresurser til å påse at foreldredeltagelse skal være frivillig, sier Flottorp.
Men problemet med at denne ”salaten” oppdages så sent, er at skaden allerede er skjedd dersom det er noen foreldre som har opplevd dette som ”tvang”, eller som har meldt avbud fordi de ikke hadde råd til å være med, etter at dette angivelig skal ha vært satt som et krav helt til påmeldingsfristen gikk ut. Da følges ikke et vedtatt gratisprinsipp. Og heller ei Fylkesmannens skriv til alle kommuner i fjor der følgende ble påpekt; ”Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre
dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre
tematurer som er en del av opplæringen.”

Har du tips i saken, send epost til camilla@amliavisa.no