Rekordmange gjennom styrkeprøve

128 stilte til start i årets Enduroløp på Flateland. Det er rekord!

Vi kjenner duften av opp-pløyd skogbunn, og begynnende forbrent totakts- olje. Over elva på flytebru og videre inne i skogen tar det helt av i ekstrembakken under årets Enduro-løp!

IMG_2425

Dristig og frekk
En etter en drar de på oppover ”djevelkleiva”, med større og mindre hell. Det spruter jord ut mot publikumsområdet i det de drar oppover. Detter, sklir nedover. Velter, krasjer inn i hverandre. Flokk-kaos løser seg sakte opp. Noen kaver seg til topp, omtrent bærende på sykkelen. Andre tar djerv sats og klarer å komme opp for motorhjelp. Flere kommer til i bakken, står klare. Rister på armene, slitet banker i årene og underarmene føles som tømmerstokker. Men det er ennå litt over 1 time og 20 minutter igjen av løpet. De skal opp ekstrembakken mange ganger til, og det er 7 km rundt løypa for de som våger og de som vil. Elite-gutta er lett iøynefallende med sin erfarenhet, de har nok juice i beina ennå og mange tar den vanskeligste og bratteste veien opp. De gir full gass nederst i bakken og bare druser på, er fortsatt lette i kroppen og klatrer dristig med beregnende frekkhet opp og fortsetter innover lyngen. Andre blir sittende fast og velter sakte. En fører får overbalanse, sklir ned i molla mens dekket fortsetter å spinne i lufta. Han smeller inn i treplankene mot publikumsarealet, men tar seg opp igjen.
Tia går, løypa blir mer og mer oppkjørt. Det er lett å sette seg fast i dype spor mellom stein og røtter i forsøket opp.
Folk som har greie på det hvisker til meg at; denne bakken er rimelig krevende. Jeg tror dem.
To-taktens hyl veksles av 4-taktens brøl og midt mellom speaker og publikum roper ei dame ut mot en fører som suser forbi; 4.plass! Han ligger ergo godt an, og det mens Guns`n Roses kliner til med Paradise City i falsett fra høyttalerne.

IMG_2422
Framtiden på hjul
Vi rusler ned stien, mellom trærne ser vi en liten pode som heier. Han forteller at han heter Mathias Moi, at han er 3 år og er her sammen med ”besta” Liv Wenche Moi (med hunden Skipp) alle er her for å heie på en av heltene, sønnen og pappa, Mardon Moi som har vunnet det som kan vinnes i Norge og Norden.
-Se der kommer han, roper besta og Mathias hopper opp og ned mens pappa hopper opp fjellsia, så lett som bare det.
Sjefen for galskapen er grunneier Kai Ingvald Flateland. Han finner vi rusende inn på tunet med en ny takke under armen til matgjengen i salgsteltet, kona Turid er på vei for å kjøpe mer mat. Datteren løper for å kokkelere. Her er det alle ”mann” i arbeid.

HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).
HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).

IMG_2437
Ambulanse er på plass, telt, bobiler, motorsykler og mange gjørmete folk. I bakgrunnen ser vi barneløypa, vi slentrer bort og framtiden på hjul ligger ikke på latsiden, her går det så gresstustene fyker på oppløpssia når småtasser ned i 4-års alderen drar på uten frykt. Dette lover godt for kommende år!
-Det er sirkus dette her, men vi er heldige som har gjort det før. Jeg tror mye av årsaken til at dette er blitt et av Norges største Enduro-løp er den sosiale ramma rundt arrangementet, her kan vi utveksle erfaringer og kose oss sammen etterpå, ikke bare dra hjem, smiler Flateland som plutselig må fikse en betalingsterminal.

IMG_2410

Åpne sår
Mandag, gresset har lagt seg som det heter så fint. Og vi spør Flateland, fornøyd med eventet?
-Tiurleiken 15, 16 og 17 var alle gode arrangement, men med arrangementet Tiurleiken 18 begynner vi virkelig å nærme oss visjonen jeg hadde når jeg lanserte ideen om å arrangere et enduroløp på Flateland! Det var kjempegøy, og også veldig moro at det kom så mange publikummere utenfra, sier han og gir kred til lokale krefter fra Mykland som sørget for at de kunne avvikle løpet. Han skryter også av Moi.
-Etter å ha kjørt inn til en imponerende 3.plass etter de to landslagsutøverne, leverte Mardon en trialoppvisning egnet til å ta pusten av de fleste. Når jeg gratulerte han med resultatet viste det seg at han hadde åpne sår i hendene. Og han var hjertelig til stede på AfterRace Party også. Litt av en type, sier Flateland.
Men apropos prototype, var det noen som testet TwinPegs oppfinnelsen din under løpet?
-Ja, Geir Stormoen gjorde det, forteller Flateland. Og denne Stormoen skriver blant annet følgende; -”Kjørte Tiurleiken med dem på lørdag. En helt ny opplevelse. Positiv sådan. Man får en helt annen støtte for føttene. Spesielt når det blir bratt og teknisk oppover. Blir ikke så gåen i armene. Grepet på bakdekket er også veldig lett å kontrollere.”
Flateland kommer nå til å videreutvikle oppfinnelsen og planen er å la proffene teste den ut etterhvert.
Alt ellers på stell, der heime etter eventen?
-Vi hadde formidabel dugnadshjelp. Men premien for fylkets fineste plen blir nok ikke min i år heller, men kanskje har jeg den morsomste, ler Flateland.

FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.
FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.

IMG_0117

VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad
VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad

IMG_0437IMG_0438IMG_0439IMG_0441

Gull og sølv i NM

Åmli har en vaske-ekte Norgesmester i sandvolleyball. Han heter Lars Tveit Retterholt. Sammen med makker Svein Solhaug gikk han til topps under NM-uka i Stavanger, torsdag. Hakk i hæl og med sølv om halsen, kommer Emilie Olimstad som tok andreplassen i kvinneklassen sammen med Janne Pedersen.

Åmli har altså fått en gull- og en sølvvinner i NM i sandvolleyball.

Gratulasjoner
Gullet til Lars Retterholt fra Åmli og makker Svein Solhaug var i boks etter 2-1 i sett (14-21, 21-18, 15-6) mot Martin Spinnangr og Tarjei Skarlund. Emilie Olimstad på lag med Janne Pedersen tok sølv i kvinneklassen etter 1-2 (21-15, 19-21, 12-15) i sett mot Victoria Faye Kjølberg og Anne Guro Hjortland.
– Gratulerer til Norgesmesterne i sandvolleyball under NM veka! Begge finalene gikk til tre sett- med masse spenning og lange ballvekslinger, melder Norges volleyballforbund på nett som gratulerer både Olimstad og Retterholt. NM-uka utspilte seg i Stavanger, på Lassa.

 
Stas med NM tittel
Vi må jo spørre. Hva føler Åmlis gull-mann nå?
-Det er veldig, veldig stas å bli norgesmester! Kanskje er det ikke det største resultatet med tanke på sportslig motstand, selv om nivået i Norge virkelig begynner å bli høyt, men dette er jo en av de titlene alle forstår seg på og som man kan fortelle barn og barnebarn om, derfor er jeg veldig fornøyd og motivert for fortsettelsen, sier Retterholt til Åmliavisa.

29879216-3a64-49d6-b9ac-c49ad8247447

Heim for å male
Men det er ikke slik at Retterholt bare har seilet inn og tatt gullet.
-Mange år med blod, svette og tårer gir resultater og jeg akter å fortsette å jage drømmen om å etablere meg i verdenstoppen. Vi knekte vel noen koder for to uker siden da vi var i Agadir (Marokko) og spilte en 2-stjernes World Tour. Der fikk vi en femteplass etter å ha slått meget gode lag fra Brasil og Italia. Dette var et stort resultat for oss og bestenotering i verdensserien, forteller Retterholt.
Men han dro også hjem, for å male…
– Det ble noen dager hjemme i kjære Åmli for å hjelpe til med litt maling av husvegger og ikke minst treffe familien. Skraping og maling er faktisk ganske god trening for en sliten skulder, og med en god timelønn fra arbeidsgiver og sponsor som er mor og far, ble det og noen sårt tiltrengte kroner på konto, sier han.
Den siste uken var Retterholt tilbake i Oslo for å trene med makkeren opp mot NM.
-Vi fortsatte å trene og bygge videre på styrkene vi viste i Agadir, og kjørte knallhardt inn mot NM.
Selve NM startet litt rotete for vår del. Tro det eller ei så var det vår første turnering for året hvor det regnet. Med regntunge, glatte baller brukte vi litt tid på å justere spillet, og gjorde det i overkant spennende for oss selv innledningsvis i turneringen, forteller Retterholt.

IMG_0465

Aggressivt ut
Vi fikk oss også en trøkk mot Skarlund/Spinnangr i kvartfinalen, hvor vi ble kjempet ned 2-0. Dermed bar det ut i losers’ bracket og en ekstra kamp for å komme oss inn i semifinalene. Denne tok vi greit, og i semifinalen ventet det to andre Åmli-gutter i Mathias Berntsen og Martin Olimstad. I en nærmest prikkfri kamp fra vår side endte det med en relativt komfortabel 2-0-seier. Ting satt bedre og bedre utover i turneringen og i finalen var vi fast bestemt på å revansjere kvartfinaletapet mot olympierne Skarlund/Spinnangr. Den planen fikk seg et lite skudd for baugen da Skarlund satte i gang et serveshow uten like i første sett og de ledet 6-0 før vi i det hele tatt fikk tid til å summe oss! Men etter dette skremmeskuddet kjempet vi oss inn igjen og fikk brukt resten av settet til å finne flyten. Tapte 21-14 i første sett.
I andre sett gikk vi aggressivt ut og tok føringen fra start. Med jevnt og stabilt spill dro vi det i land 21-18 og dermed var det duket for et tie-break for å kåre en vinner. I tie-breaket tok vi grepet fra start og så oss aldri tilbake! Stillingen ble til slutt 15-6 og vi tok dermed vårt første NM-gull i seniorklassen, sier Retterholt.
Både Svein Solhaug og Retterholt er storfornøyd med den siste periodes resultater.
-Senior-NM er en fjær i hatten jeg har satt meg mål om å ta i lang tid. Det første videre nå er Norgestour i Oslo (Jernbanetorget) til helgen. Etter det blir det en måneds treningsperiode før vi sikter på å delta i verdensserien som da har Kina som et av de siste stoppene for året, avslutter Retterholt.

GULL-GUTTA: Lars Tveit Retterholt (t.h). Sammen med makker Svein Solhaug gikk de til topps under NM-uka i Stavanger, forrige torsdag. Under, i siget og på vei mot seier. Foto FIVB.
GULL-GUTTA: Lars Tveit Retterholt (t.h). Sammen med makker Svein Solhaug gikk de til topps under NM-uka i Stavanger, forrige torsdag. Under, i siget og på vei mot seier. Foto FIVB.

Stjerneskudd med sølv
Så til stjerneskuddet, Emilie Olimstad som hanket inn sølvet i NM. Emilie har hatt ulike makkere i sommer fordi hun spiller både junior og senior. Sammen med Oda Ulveseth kvalifiserte hun seg til verdensserieturneringen i Gstaad i Sveits, som er en av de store. Hun har 3. plass sammen med Janne Pedersen. Så kom NM og stjerneskuddet leverte igjen. Det endte med pallplassering og sølv på brystet. Emilie betegnes som en av de største talentene vi har innen sporten.

LOKAL JENTE HEVDER SEG: Det er slik vi ofte ser henne, smilende i tet. Emilie Olimstad sikret seg andreplassen i kvinneklassen under NM.
LOKAL JENTE HEVDER SEG: Det er slik vi ofte ser henne, smilende i tet. Emilie Olimstad sikret seg andreplassen i kvinneklassen under NM.

Strukturert
Vi får tak i pappa Olimstad i Stavanger, etter at han dro rett til Brno i Tsjekkia for å være coach i u 18 EM. Olimstad overtok dette oppdraget fra Jetmund Berntsen og Martin Engvik etter at de hadde fulgt lagene gjennom puljespillet der nede. – Det endte med en respektabel 9.plass for Frida og makker Tora Aksnes (fra Hatlestrand) og en fin 5.plass for guttelaget med de to kristiansandsguttene Nils Ringøen og Eivind Brekke som forøvrig har spilt for Dristug de to siste sesongene, forteller Olimstad.
-I NM så gleder vi oss stort over at Lars Retterholt stakk av med gullet.
Lars har jobbet hardt i mange år og det var nok mange i miljøet som unnet han dette gullet. Lars var en av utøverne på rekruttlandslaget i 2013 til 2015 da jeg var rekruttlandslagstrener. Lars har alltid vært svært strukturert i treningsarbeidet og en kjempegod ressurs i laget. Han er en ekte lagspiller og det er derfor utrolig kjekt å se at han lykkes, skryter Olimstad.

TREKLØVER: Nils Ringøen, lagleder Jostein Olimstad og Eivind Brekke. Alle tre har spilt for Dristug de to siste sesongene.
TREKLØVER: Nils Ringøen, lagleder Jostein Olimstad og Eivind Brekke. Alle tre har spilt for Dristug de to siste sesongene.

Tøffe forhold
-For Emilie sin del så var det andre gang hun deltok i senior NM. Sølv for en syttenåringen er kjempebra og det er ingen grunn til å være misfornøyd med det, men de spilte dessverre sin svakeste kamp i finalen. De møtte jo det samme laget tidligere i turneringen og da vant de 2-1. I semifinalen møtte de Oda Ulveseth og Ingrid Lunde som er Norges førstelag på damesiden og her fikk Emilie og Janne Pedersen en solid 2-0 seier. I finalen var det pøsregn og vind. Ingen idelle forhold med tanke på at det ble spilt sandvolleyball. Men forholdene er like for begge lagene og det var tydeligvis vinnerlaget Victoria Faye Kjølberg og Ane Guro Hjortland som taklet dette best og de altså tilslutt av med en 2-1 seier (settsiffer 15-21, 21-19 og 15-12) Emilie var skuffa over at hun og Janne ikke fikk spillet til å sitte i den viktigste kampen, men sånn er noen ganger. (Sa han far – men det hjalp så lite), smiler Olimstad.

IMG_0466IMG_0463

FLOTTE UTØVERE: Over; Frida Berntsen og Tora Aksnes i Brno, Tjekkia U18EM. T.h, over; Mathias Olimstad. Foto Lars K. Aalgaard. Under, til h: Mathias Berntsen med skadet bein. Øvrige bilder, privat v/ Jostein Olimstad og FIVB.
FLOTTE UTØVERE: Over; Frida Berntsen og Tora Aksnes i Brno, Tjekkia U18EM. T.h, over; Mathias Olimstad. Foto Lars K. Aalgaard. I midten: Mathias Berntsen med skadet bein. Øvrige bilder, privat v/ Jostein Olimstad og FIVB.

Seier til sambygding
Mathias Berntsen og Martin Olimstad spilte sammen for første gang på seniornivå og var ranket som nr 2 før turneringen. Mathias spiller jo som kjent på internasjonalt nivå. Men fordi hans makker, Hendrik Mol, er skadet spurte han nabogutten Martin om å steppe inn i NM. Men Martin har også slitt med ankelskade de siste månedene etter ett kraftig overtråkk på landslagssamling med innendørslandslaget tidligere i sommer. På tross av dette så klarte Mathias og Martin å kjempe seg frem til semifinale i mesterskapet. I semifinalen møtte de Lars og makker Svein Solhaug. Lars og Svein var på dette tidspunktet i mesterskapet for alvor begynt å komme i flytsonen. Og Martin og Mathias måtte etterhvert bare innse at finaleplasssen fortjent gikk til sambygding Lars Retterholt, sier Olimstad.

INTERVJU: God stemning sammen med NRK, t.v. Emilie Olimstad.
INTERVJU: God stemning sammen med NRK, t.v. Emilie Olimstad.

Rett i tribunen
Bronsefinalen mellom Mathias/Martin og Stian Opsahl og Jonas Tomter endte med at Mathias ble fraktet i sykebil ut av stadion etter at han løp etter en ball, hoppet over gjerdet i et desperat forsøk på å vinne ballvekslingen. Rett bak gjerdet var det en tribune (!) og vi var ganske sikker på at Mathias hadde brukket benet ette et brutalt møte med tribunen. Heldigvis så viste røntgenbildet at han ikke hadde brukket noe men at benet kun var kraftig forslått. Vi håper og tror at Mathias kommer fort tilbake, avslutter Olimstad.

Treningsvideo sett av over 20 mill på nett

Pappa Olimstad skulle bare ta en video av den alternative treningen til barna for å inspirere. Så gikk videoen viralt!

Olimstad-klanen har det med å utmerke seg.

For tidligere proffspiller og pappa Jostein Olimstad var lei av av å hente ballene etter kidsa mens de trente og kom på ideen om å bruke et bord som kunne fungere som ”makker” på den andre siden og returnerte ballene over nettet til søsknene. Pappa, ja han skulle bare filme ungene under trening som en inspirasjon for alternativ treningsmåte. Så ble videoen sett av flere millioner! Slikt blir det Aftenposten-mat av. Flere aviser har deretter omtalt saken. Det hele skjedde i julen i fjor da søskenparet Martin og Emilie Olimstad var på ferie hjemme i Åmli. Videoen det er tale om ble ifølge Aftenposten blant annet plukket opp av Facebook-siden til Volleywood.net, der den er vist over 4,3 millioner ganger og delt videre 24.000 ganger. I tillegg har den gått sin seiersgang på andre Facebook-sider og på Instagram.
– Nå er det over 20 millioner som har sett den på ulike plattformer, uttaler Martin til Aftenposten.
– Det startet med at pappa la den på Instagram. Deretter ble den delt og gikk over alt, langt ut i verden, forteller Emilie til avisen.

Treindustri fra vei til sjø

-Veien, sjåføren og bilen tåler det. Men vi får ikke tillatelsen. Hvor er logikken? Med et pennestrøk kan dere bedre forholdene for hele industrien, sa direktør ved Bergene Holms avdeling Nidarå i Åmli, Johan Mørland til statssekretær Brage Baklien (FrP) i Samferdselsdepartementet.

Vi er helt avhengig av Eydehavn når vi har ambisjoner om å vokse. Det fungerer ypperlig her på havna, men vi har kjempeproblemer med å få ut godset på en rasjonell måte. Vi kan frakte 60 tonn med tømmerstokker hit til havna, men hvis vi har flis får vi bare frakte 50 tonn. Det resulterer i langt flere vogntog enn nødvendig på veiene, mente Mørland.

Tonn-tull
Etablert i 1946, med 430 ansatte fordelt på 8 avdelinger omsetter Bergene Holm for 1,3 milliarder kroner. Det er ingen lillebror som skal ha sitt tre fra vei og over på sjø, via Eydehavn.
Fredag var statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet, stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland. Også til stede på møtet på Eydehavn var Chim Kjølner (fylkestingsrepresentant FrP) og Jarl Steinar Odinsen, som er styreleder i havnestyret.
-I dag får ikke Bergene Holm lov til å fylle bilene med mer enn 50 tonn flis hit til Eydehavn, men med tømmer får de lov å frakte 60 tonn. Dette må vi få løst, uttalte Bruun-Gundersen til Åmliavisa før møtet.

VEI I VELLINGA:  Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet. (T.h.) T.v, Styrelder i havnestyret, Jarl Steinar Odinsen.
VEI I VELLINGA: Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet. (T.h.) T.v, Styrelder i havnestyret, Jarl Steinar Odinsen.

-Kjapp dere
Agderparken Øst Eydehavn er et industriområde med lang historie, i dag er 25 virksomheter etablert på området. 100 mål nye næringstomter kommer for salg med tilknytning til ny veitrase mellom Eydehavn og Neskilen. Arendal Havn, etablert på Eydehavn – tilbyr havnetjenester og lastehåndtering direkte tilknyttet Agderparken Øst. Tilrettelagt, dimensjonert og utrustet for anløp av store skip og offshoreenheter.
-Til Rykene kan vi kjøre 60 tonn, for der er veien godkjent for det. Det hadde vært et kjempegrep for næringslivet å få endret på disse reglene. Det er snakk om millioner som ruller, mens vi venter på ny vei, sa Mørland.
Statssekretæren responderte at jo, han skulle ta dette innspillet med seg tilbake til Christiania, men nevnte likevel grensedragning på modulvogntog og kurvatur som var regler, av en grunn.
-Dette er så frustrerende. Vi konkurrerer mot Sverige, men i nabolandet har de tillatelse til tonnevis. Det blir helt skjev konkurranse når forutsetningene skal bli så ulike. Det er ingen trøst med en vei som vil ta tid nå, vi vil ha løst dette raskt, sa Mørland, mens statssekretæren nikket.

Hvor og når?
Andre problemstillinger som ble diskutert i møtet var tilknytting av veien fra havna over til E18.
– Det er som kjent to alternative traseer i dag, hvor den ene knyttes på Longum i Arendal og det andre alternativet er Kvastad/Langangen i Tvedestrand. Kommunene har ikke tatt stilling til dette ennå, så det må de finne ut av. Fordelen med Kvastad/Langangen-alternativet er all tømmertransport/trevareindustri i Åmli og Vegårshei som vil frakte varene ned til havna, sa Bruun-Gundersen.
-Det er utrolig viktig å få på plass en slik tilkobling og spille inn at vi ønsker at staten skal ta ansvar for dette, fortsatte Bruun-Gundersen.
Men hvor veien skal gå og hvem som skal ta initiativ til å avklare det, er også en del av debatten.
-Jeg mener kommunene bør begynne å snakke sammen og planlegge denne tilkoblingen fra Fylkesveien og opp til ny E18 nå, sa Bruun-Gundersen.

Cash til vei
Havnesjef Rune Hvass var meget tydelig da han la frem sin mening om ny veitilknytning til havna, ikke minst behovet for å bli stamnetthavn – forutsatt at man beholder denne «merkelappen» på andre havner fremover, utdyping av farled i Galtesund på grunn av begrensinger for cruiseskip ble også tema. -Vi driver kommersielt, vi driver bra, men vi kan drive ennå bedre. Det er ingen andre havner som er i nærheten av oss. Kristiansand tror de er senteret på Sørlandet, men det stemmer ikke. Vi er større enn dem på bulk. Vi tilbyr bedre transport for en billigere penge. Men når staten har bestemt at last skal ut på sjø, så må dere hjelpe oss med en bit vei så vi kan få dette til, sa Hvass henvendt til statssekretær Brage.
For selv om ny vei direkte fra Arendal havn til FV410 Neskilen er finansiert og etableres i 2020, ønsker man direkte vei og videreføring av FV 410 Neskilen til Heftingdalen og ny E18, det er her man ønsker at staten skal punge ut. Det er en slik kobling med hovedaksen E18 som vil gi vei i vellinga for tungtransporten, som for eksempel Mørlands tømmerbiler.
-Det beste er å få det med i neste NTP (Nasjonal transportplan) uttalte statssekretæren.
Det betyr at arbeidet lokalt, må begynne nå.

FAKTA: Sverige og Finland har åpnet for tyngre tømmervogntog enn det som er lovlig i Norge. Blant annet ble det i juni 2015 tillatt med 64 tonn tunge tømmervogntog i Sverige, og forsøk med både 74 og 90 tonns tømmervogntog. Tidligerer i år ble 74 tonn besluttet. I Finland er det åpnet for 76 tonn totalvekt på tømmerbilene, og forsøk pågår med 104 tonns vogntog. Utviklingen går mot stadig tyngre tømmervogntog. Også skognæringen i Norge har bedt om prøveordning med 74 tonn tømmervogntog, og saken ble sendt til vurdering i Vegdirektoratet.
Kilde/regjeringen St.6 (2016-2017)

Ny motorsykkel-oppfinnelse

EKTEPAR MED VILJE: Kai Ingvald Flateland sammen med sin bedre halvdel Turid – som ikke bare er en støttespiller, men en som heier på mannens oppfinnelser og engasjement. Sammen skal de nå arrangere Tiurleiken og Enduro-løpet 2018.

18.august er det duket for Enduroløpet på Flateland, og i år – skal en helt ny oppfinnelse fra arrangøren selv, som nå befinner seg i patent-prosessen, testes ut til gjørma spruter!  

 

Sola varmer, mildt gress bøyer seg i vinden og inn på gårdsplassen på Flateland ankommer familien Flateland.

Patent
Inne i dette huset har det skjedd litt siste året, for her befinner det private arbeidsrommet til Kai Ingvald Flateland seg. Mannen som har generelt problemer med å sitte stille. Maskiningeniør, som han er. Nå har han inne en patentsøknad, på noe som heter ”TwinPegs”
Det hele startet egentlig med at han lette etter en løsning som ikke fantes.
-Man blir jo så forferdelig sliten av å stå på den motorsykkelen i timevis, den manglet en ekstra fothviler, sier Flateland.
Greia er at denne oppfinnelsen sørger for at trykket blir fordelt over hele foten og ikke bare på en eneste ”pinne”.
Det nyetablerte firmaet TwinPegs AS realiserte dermed Flatelands gamle drøm om å drive entreprenørskap på en egen oppfinnelse. Slagordet for produktet er «Ride Faster Further!»
Men hva betyr det egentlig i praksis?
TwinPegs skal altså gjøre det mulig for offroadmotorsyklister å kjøre raskere mens de kjører i stående posisjon. TwinPegs er en ekstra fothviler bak den opprinnelige fothvileren, men som ikke påvirker driften av gir eller bakbremsearmene. Den ekstra fothvileren gir motorsyklisten fast hælstøtte, som i praksis betyr at motorsyklisten kan bruke benmuskulaturen til å stabilisere kroppen, i stedet for å stole på støtte fra overkroppen.
Ideen kom i fjor sommer, og siden Flateland har søkt om patent før og visste at søknaden var dyr. Ja 80.000 gikk faktisk med i forrige runde da han søkte patent på verktøy i forbindelse med oljeboring. Nå tok han seg av søknaden selv, men den jobben er ikke for alle.
-Jeg har vært heldig og fått hjelp, har mange å spørre. Patentstyret har bekreftet mottak, og dermed er oppfinnelsen beskyttet, opplyser Flateland.
Kona Turid, er en kjær støttespiller for Kai Ingvald. Og hun vet hva det går i.
-Han har vært veldig flink, men jeg er glad vi slapp en ny 80.000 kroners regning til patentsøknad nå, for det er jo litt å fikse på her på gården også, ler hun. Men hun støtter mannens drøm fullt og fast, og har trua på at dette virkelig er noe.

I PRAKSIS: På bildet over og under, ser dere hvordan TwinPegs ser ut i praksis fastmontert på motorsykkel.
I PRAKSIS: På bildet over og under, ser dere hvordan TwinPegs ser ut i praksis fastmontert på motorsykkel.

Vinnere som testfolk
Helga som var dro Kai Ingvald ut på forretningsreise for TwinPegs AS til Østfold, i en rusten Skoda full av rot, rock, verktøy og en haug med TwinPegs braketter.
-Selv om driftsinntektene fortsatt beskrives korrekt med et enslig sirkulært siffer, føler jeg helt klart flyt og vind i ryggen, og gleder meg til fortsettelsen, nå er det bare å gi på, smiler Flateland.
Jon Tønnessen som jobber sammen med Kai Ingvald, skrev nylig en anmeldelse på forretningssiden hans;
-Jeg har den første produserte Twinpegs for BMW R1200 GS/GSA montert på sykkelen min nå for testing. Jeg er på ferie i alpene og Kroatia for øyeblikket, og er helt fantastisk fornøyd. Har blitt en del gruskjøring og det å stå på disse gir en helt annen kontroll på sykkelen, lover kollegaen på facebook.
Men det er ikke bare Tønnesen som skal teste. Her har Flateland lagt seg på toppen, so to speak. For Pål Anders Ullevålseter som var første nordmann til å fullføre det legendariske Rally Dakar motorsykkelracet og som innehar en 2.plass i 2010 er i kikkerten til Flateland. Ullevålseter har for øvrig en topp-plassering i World Champion i enduro i 2004, og vant Africa Race i 2015 og 16.
-Vi fant noen svakheter i den første prototypen, den skal nå justeres og planen er på sikt at Pål Anders skal få en foredlet utgave til test i posten. Dette gjelder også Andrè Wold Larsen, Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. De skal kjøre Africa Eco Race i januar, mitt mål er at de skal velge å kjøre med TwinPegs. Hvis de gjør det med suksess, vil det kunne bli utrolig verdifullt i den videre markedsføring av produktet, sier Flateland.

ÅMLI: Åmli-mann Jørund Smeland maskinerer første prototype i bygda. Kai Ingvald heier på lokal ekspertise
ÅMLI: Åmli-mann Jørund Smeland maskinerer første prototype i bygda. Kai Ingvald heier på lokal ekspertise

Ny måte å kjøre på
Tanken til Flateland er altså å begynne på toppen. En av de som allerede er i gang er Jon Grevæg som etablerte Spinning Wheel på slutten av 80-tallet og som har et stort engasjement i aktiviteter innen enduro, supermotard, racing og crosskjøring. Han deler forøvrig en utmerkelse med Ullevålseter, og det er tildelingen av ”KTM Special Award”.
-Han kjører fortsatt mye og jækla fort. Det blir veldig spennende å høre hva han synes om produktet, sier Flateland.
Men det handler ikke bare om å jobbe med idè, utvikling og selve produktet. Det skal markedsføres også. Midt oppi alt dette skal ekteparet arrangere den årlige begivenheten Tiurleiken og Enduroløpet, med trykket på det siste hjemme i egen bakgård. Og her blir det test av det nye produktet.
-Du er ikke redd for at folk vil synes det er juks å bruke disse? At det blir lettere liksom?
-Det er derfor jeg ønsker å spørre gutta som virkelig kan dette om å teste og si sin mening. Vi vil alle kjøre kjappere og lengre, dette produktet mener jeg muliggjør det. Det er ikke juks, det er en helt ny måte å kjøre på, svarer Flateland.
Klar for Enduroløp
Under Enduroløpet 18.august kan alle ta turen. Ungdom, kids, nybegynnere, og de drevne. Ikke minst publikum.
-Vi tar gjerne imot flere damer også, oppmuntrer Flateland.
-Dette er et familievennlig arrangement, her kan man trygt ta med ungene på en Ipad-fri opplevelse langt utover det vanlige, gliser Kai Ingvald.
Det blir som tidligere år, med flytebro over Tovdalselva. Speekertjeneste i ekstrembakken. Liv og røre. Det er Turid og Kai Ingvald som har startet det hele sammen, brukt ressurser og et tonn kjærlighet – og nå har de forfinet og justert det beste av erfaringer fra tidligere år. Det betyr at du fortsatt får grillmat på stedet, men frokost blir for mye styr, smiler Turid. Bar med medbrakt fortsetter som før, og løypene er sånn omtrent ferdig preparerte. De erfarne skal få bryne seg, mens de nye skal få kjenne på mestringsfølelsen.
-Det er viktig at de som er debutanter, klarer runda. Derfor har vi lagt litt om på den i år, det skal være gøy også, sier Flateland.
Det er nå 92 påmeldte kjørere til Tiurleiken.
– Erfaringsmessig kommer det en del inn på slutten, det vil si at vi antagelig kommer til å slå fjorårets rekord på 103 deltakere. Det har vi forresten gjort hvert år, første året hadde vi 73 startende, sier Flateland.
Det hadde ikke vært mulig å arrangere Enduroløpet og Tiurleikene uten samarbeidspartnere.
-Klubben jeg er med i, Kristiansand Enduro, som arrangerer Tiurleiken er til svært stor hjelp. I tillegg har vi støtte og hjelp fra flere lokale som velvillig stiller med alt fra lydanlegg til sekshjulinger for beredskap. Vi hadde ikke hatt en sjanse alene. Vi er også veldig takknemlige for at våre sambygdinger er så positive til arrangementet. Det er ingen konflikter, og det frigjør veldig mye positiv energi, avslutter Flateland.

IMG_5191

7 snøscootere sank

Kim Tande i Åmli kran og transport har trolig norgesrekord i snøscooter-fisking. Lørdag fikk han sju eksemplarer av arten på kroken i Nidelva. Førerne hadde alle sammen prøvd seg på ”skrekkhoppet” i badeparken. Bare to lokale helter slapp tørrskodd fra det vannvittige svevet.

Lørdagens ToppÅmli-dag er i full sving. I Sentrum friområde er det mye folk og god stemning.

Et nytt byggverk
Det såkalte vanndraget – hvor snøscooterne kappkjører over en rett strekning – er gjennomført. Plentraktorløpet er overstått og Åmlimesteren kåra. Av alle sprø ting som skal skje denne dagen, er hoppet det aller sprøeste.
Nå er det ikke første gang man hopper med snøscooter på ToppÅmli. Det var noe man starta opp med for to år siden. Men byggverket som i år troner i bukta foran badestranda, er annerledes enn tidligere.

Velkomne gjester
Det hører med til historia at årets ToppÅmli-dag får besøk en hel drøss med knalltøffe scooterkjørere fra Vest-Agder. Dagen før hadde de deltatt i vanndraget under Ose Motorfestival i Setesdal.
Nå har de fått blod på tann – eller rettere sagt vann under scooterbeltene – og vil fortsette med å ha det moro i Åmli. Men vest-egdene får skarp konkurranse av en håndfull lokale fartsfantomer.

ToppÅmli-21-NETT

13 kjørte vanndrag
Fartsetappen samla tretten deltakere. Her var det bare en scooter som endte på elvebunnen etter å ha gjort noen kenguruhopp og deretter fått motorstopp.
Derfor er det en optimistisk gjeng som gjør seg klar for den langt mer krevende slalåmkjøringa med valgfritt hopp.
Tre fra Åmli er klar til å delta. Disse er Terje Føreland, Kristian Olstad og Terje Øygarden.
Fra Vest-Agder kommer Gaute Eikild, Sondre Thorsland, Tor Sverre Eftestøl, Marius Furunes, Ole Halvard Åsland, Elias Åsland, Kim Ove Jerstad og Stian Lislevand. Noen har deltatt før. Alle er scooter entusiaster på sin hals.

Utrolige Åmli-svev
– Huff, det ser fryktelig bratt og høyt ut. Jeg håper ikke at Terje vil prøve seg på det, sier Olav Føreland og skuer med skeptisk blikk over til skihoppet.
Men Terje Føreland hører ikke på faderlige rådet. Og det var kanskje like greitt. For Terje er bare en av to scooterførere, som slipper fra svevet sånn noenlunde tørrskodd.
– Jeg så bare himmel og deretter vann, kommenterer Terje. Gutten har åpenbart nerver av stål. Den andre fra Åmli som klarer å kjøre videre etter nedslaget er Kristian Olstad.
Terje Øygarden er den tredje Åmli-mannen som deltar. Han velger å kjøre utenom hoppet og redder dermed trolig scooteren fra å havne på bunnen.
Med unntak av en som ikke klarer svingene, ender turen over hoppkanten for alle andre scooterførere, med et solid mageplask, etterfulgt av en svømmetur.
Stian Lislevand fra Evje og Hornnes blir kåra til vinner av scooterkjøringa 2018 fordi han er aller raskest. Førstepremien er en flott sittegruppe, produsert av ProFlex.

ToppÅmli-17-NETT

Tøffeste av de tøffe

Ole Gunnar Olstad er Åmlis sprekeste mann og Anja Rønning Smeland er Åmlis tøffeste jente. I alle fall dersom man skal tro resultatlista fra ToppÅmli-dagen. Førstnevnte ble kåra til Åmlimester 2018 i flerkamp og sistnevnte var den eneste jenta som vågde å delta.
Det er lørdag formiddag i Sentrum friområde. Været er perfekt.
De oransje ildsjelene i Åmli og Nissedal Motorklubb er i full sving med gjøre alt klart for årets ToppÅmli-dag. Norsk Folkehjelp er på plass sammen med Åmli trav- og hestesportslag og flere andre gode hjelpere. De skal alle bidra til å gjøre dagen trygg og underholdende.

ToppÅmli-1-NETT

Olje og hamburgere
SUV`er og Pick up`er dukker opp med fargerike snøscootere, som er plastra med gaffatape. Det lukter to-taktsolje og nystekte hamburgere.
Klokka 12.30 er det akkurat som om noen slår på en ”nå kan folk komme-bryter”. Hele familier i tre generasjoner, med massevis av unger, kommer gående og trillende. Snart er en menneskemengde på 400-500 stykker samla under furutrærne og på plenen i Sentrum friområde.

ToppÅmli-12-NETT

Oljesjeik på villspor?
Plutselig dukker det opp en sjeik i full mundur. ”Mannen må ha gått seg vill”, tenker vi og lurer på om han skal møte olje- og energiministeren i Arendal.
Men så begynner sjeiken å snakke i mikrofonen. Da oppdager vi at det er speaker Terje Liane som har kledd seg for anledningen.
Første post på programmet er vanndrag med snøscooter. Etter en høylydt fartsetappe med solid vannsprut på elva, er det klart for plentraktorløpet.

ToppÅmli-6-NETT

Gøyalt plentraktorkaos
Nicolai Smeland, Øystein Myrvang, Silje Flåstøyl, Oskar Lohne, Kim Tande og Andre Tande står klar på målstreken med hvert sitt brummende fartsvidunder.
Men før løpet starter må funksjonærene bli enige. Også i år er reglene totalt ubegripelige. Men de handler visst nok om å få tak i flest mulig luer.
Plentraktorløpet ender som vanlig i totalt kaos, til publikums store fryd. Noen får motorstopp. Andre viser en imponerende evne til å steile på to hjul, uten at det hjelper noe særlig. Kim Tande er lur og kjapp som en røyskatt, og vinner hele løpet.

ToppÅmli-7-NETT

Kløkt og muskelkraft
Mens de andre konkuransene handler om brummende motorer, er det kløkt og muskelkraft som avgjør Åmlimesteren. Konkurransen samler åtte deltakere. Av disse er Anja Rønning Smeland eneste jente. Hun er også den yngste.
Deltakerne konkurrerer først i å fylle vann på noen flasker etter å ha løpt ti ganger rundt en pinne. Deretter løfter de beina mellom to elektriske tråder. Så graver de seg under en solid trestokk på stranda. Fjerde disiplin er å reagere raskest mulig på noen lyssignaler. Og siste disiplin er det berømte og berykta ”tørkestativet” over elva.
Superspreke Ole Gunnar Olstad vinner konkurransen, mens Anja Rønning Smeland får premie som Åmlis tøffeste jente. Hun kjemper som ei løvinne og gir gutta en skikkelig kamp.
Etter en ny runde med scooterkjøring på elva, blir dagen avslutta med bilcross. Her konkurrerer det seks biler.
Viggo Hansen vinner løpet fordi han er lurest bak rattet. De andre sjåførene er mer opptatt av å spinne og sprute sand, til glede for publikum.

ToppÅmli-9-NETT

Vekt på sikkerhet
Årets ToppÅmli-dag er en ny suksess for Åmli og Nissedal Motorklubb. Det er åpenbart at publikum storkoser seg, selv om deler av arrangementet er prega av lettere kaos. Her gjelder det å kunne improvisere.
Man kunne også merke at det blir lagt enda større vekt på sikkerheten i år. Det er tydelige sperringer mellom publikum og utdøvere, mens en påpasselig Per Øyvind Agersborg fra Norsk Folkehjelp, ber folk om å flytte seg fra steder, hvor det kan oppstå farlige situasjoner.
Alt dette er veldig bra.

 

Paintball er for alle – så fremt du tåler en trøkk

Lørdag og søndag spilte Nelaug Beavers paintball turnering på Sam Eyde i Arendal. Det resulterte i pallplasseringer. 

Det var meldt storm og det ble rimelig godt kast i vinden som gjorde at gjengen som skulle sette opp banen måtte ta en liten pause, før det hele kom på stell. Men lørdag formiddag er alt på plass og en gjeng med folk beveger seg rundt banen ved Sam Eyde der det er høy aktivitet. Grilling foregår og bord er fulle av entusiaster, familie og venner til lagene som har et mål for øye, skyte seg til seier.

Magne Helgeland fra Nelaug Beavers. Foto: Camilla Glad.
Magne Helgeland fra Nelaug Beavers. Foto: Camilla Glad.

Sølv og bronse
Allerede har tredje divisjon skutt seg inn til en sølv og bronse.
-Vi har delt inn lagene i farger. Nelaug Pink tok sølv, laget Green tok bronse, vi lagde fargekoder siden vi har fire lag i samme divisjon. Jeg må også få lov til å takke Arendal kommune som faktisk har lånt paintballklubben idrettsbanen gratis som første i landet, forklarer Monica Bruflodt Helgeland med et stort smil.
– Pro-laget vårt har allerede tatt en seier i dag, og ett tap, men nå er de uavgjort. Hvis de tar seieren nå er de garantert videre, forklarer Magne Helgeland fra Nelaug paintball som står støtt foran nettet.

Evige arr
Men hvorfor er egentlig Helgeland & co så glad i paintball?
– Det er gøy da! Og paintball er egentlig for alle, så fremt du tåler en støyt. Vi har unge og vi har eldre. De spinkle og de størreBare du er tøff nok, så går det veldig fint. Den eldste vi har er vel 62 år. Vi kan vel si at generasjonene møtes her på paintballbanen, smiler Helgeland.
For på kloss hold kjenner du når kulene singler mot låret, for å ikke snakke om ansiktet. Derfor er de godt kledd, folka på banen.
-For å si det sånn, det er personer her som har arr som ikke kommer til å gå vekk, sier Helgeland.

IMG_2339

Søt seier
Beavers pro laget entrer banen, det samme gjør motstanderne ”Dynamite” (Rønholt) Gutta kaster seg, sklir, gjemmer seg bak hindre, plaffer av serie på serie mot motstanderen. ”1-0 til Beavers!” høres fra høytaleren.
– I løpet av helga går det med 600 000 kuler, det blir litt å plukke opp, gliser Helgeland. Runde to. En tungpustet Dynamite-gutt kommer ut av nettet. Han har kasta seg og landet for hardt på brystet, må ha en time-out. 2-0 til Beavers, høres fra høytaleren. Kulene spruter mot nettet og undertegnede får seg en dusj, og vi hører 4-0 til Beavers i høytaleren før vi drar. Semi pro og 1.div spilte også på søndag. Resultatet sammenlagt for Nelaug Beavers til slutt ble: 2 og 3 plass i 3.div. 5 plass i 1 div. 7 plass i semi pro og 4 plass i pro.

IMG_2340

Satser på blått gull

VIL SAMARBEIDE MED GRUNNEIERE: F.v. Initiativtager og Startup manager, Øyvind Harv. Linn Sandåker som er driftsleder og til høyre, daglig leder i Norwegian Berries som også driver Røyland gård, Gunnar Sagstuen. Nå satser de på Åmli, og ønsker kontakt med lokale grunneiere. 

Norske blåbær. Plukket i Åmli med salgs-destinasjon: USA. Det nyetablerte selskapet Norwegian Berries har nå produksjonshall på Hegna, og de har høye ambisjoner om å ta Åmlis blåbærarv til nye høyder internasjonalt. 

BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne - varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.
BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne – varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.

De vil selge, rett og slett plukke blått i blått så det koster etter i Åmlis dype skoger, og deretter sende de magiske blå antioksidantene ut for salg i USA – der de trolig vil betale litt ekstra for den edle varen med stempelet Noreg, på.
For å få dette til, frir nå den ny-oppstartede trioen til grunneiere over hele Åmli. For de vil samarbeide, og skal vi tro aktørene – kan det vanke penger i spareglasset til de lokale grunneierne også. De vil tilbake til 60-tallet, da bær- eksport var «Big butikk».

 
Åmli-kunnskap
La oss ta det fra begynnelsen. Vi kjører til Hegna og stopper foran det nye bygget til Tommy Tande. Her finner vi, mellom bøtter og spann en smilende herremann med mange ord og visjoner. Han lyder navnet Øyvind Harv og er initiativtageren til firmaet, rettere sagt Startup manager til selskapet ”Norwegian Berries”.
-Jeg har bodd i Berlin i en årrekke, når jeg spiste pannekaker fikk jeg ikke blåbærene jeg var kjent med fra jeg var liten, og jeg savnet dem sårt, smiler Harv som opprinnelig er fra Kristiansand.
Men skal vi være helt ærlige her, så er det ei Åmlidame med navnet Signe Mjaaland fra Tovdal som har ”sladra” om Åmlis prima blåbærlyng til Kari Haugen Larsen – og hun har altså videre sagt det til initiativtager Harv. Slik gikk det til at et bæreventyr, kanskje har startet lokalt.
-Mjaaland har vært på besøk her og kommet med masse tips til lure ting vi burde gjøre når vi skal starte med bærplukking, ikke minst vist oss kart. Hun har vært helt topp, skryter Harv.

100 tonn neste år
Men kommunen får også, ros.
-Da vi tok kontakt her i Åmli møtte vi en kommune med åpne armer, som virkelig ville ha oss hit. Derfor vil vi også fortsette her, sier initiativtager.
Det var litt av et bærår dere valgte for oppstart?
-Ja, det kan du si altså! Det er den verste bærhøsten på 70 år, men det gir oss et godt utgangspunkt for å teste. Og det er nettopp det, dette året skal være. Vi skal prøve ut og feile før produksjon neste år. Da legger vi opp til 100 tonn, sier Harv.
I følge initiativtager har de allerede luftet bedrifts-ideen med Torbjørn Røe Isaksen på et besøk ved den amerikanske ambassade tidligere.
-Det er stor interesse for Norske produkter i utlandet. Både Dubai og Hamburg ser vår vei. Det sto mellom Asia og USA, vi har gjort en forstudie og slik vi ser det er det et mye mer medgjørlig marked i USA for Norske produkter. Unike produkter, som bær her fra Åmli. Ikke minst har vi mange etterkommere av norsk opprinnelse der, mener Harv.
-Vi er avhengige og ønsker dialog og et godt samarbeid med grunneiere i Åmli. Vi har ikke lyst til å bare vasse inn i skogen deres. Vi har lyst til å bygge noe varig, med lokale arbeidsplasser. Grunneiere kan fortelle oss hvor det er mye bær, og de kan selv få en del av inntekten ved å inngå samarbeidsavtale med oss. Ikke minst kan lokale folk danne egne bærlag her. Det er mange muligheter, men vi ønsker at de skal ta kontakt med oss, oppfordrer Harv.

 
Lokale plukkere
Så til damen i trioen. Linn Sandåker. Det er hun som er driftsleder.
-I år har vi 9 plukkere. Jeg organiserer bærmottaket, passer på produksjonslinja, at det er effektivisert, at vi har kontroll. Sjekker alle bær som kommer inn, at det renses, kjøles og fryses. Jeg har også personalansvar, fører økonomi og innlosjerer plukkerne, smiler Sandåker.
De har i år leid det gamle bedehuset av bær-kollega Steffen Moe lengre borte i ”gata”, for å huse plukkerne.
-Vi er også i dialog med Moe om han kanskje kan bruke plukkerne til annet arbeid på gården sin etter sesong, og vi er også i samtale om vi kanskje kan bruke de jordbærene han ikke kan selge, i vår produksjon neste år. Det er mange planer på gang, sier Sandåker.
Og de tenker ganske så nytt når det gjelder plukkere også. Ifølge Sandåker, vil de helst at lokale skal få muligheten.
-Vi vil gjerne at ressursene skal gå tilbake til det stedet vi plukker. Derfor vil vi heller ha lokale folk, enn plukkere fra utlandet. Skape verdier lokalt og bruke eksisterende arbeidskraft. Vi skal også ha en dialog med Nav om muligheter fremover, sier Sandåker som legger til: – Vi er også i kontakt med Proflex, for å sjekke om vi kan få laget bærkasser av tre, slik at vi unngår mest mulig plast. Jo mer som er ultralokalt, jo bedre.
Prisen plukkerne får i år, er ifølge Sandåker 35 kroner kiloen.

 
Karikaturtegner i London
Men så er det også slik, at bærplukk kan åpne opp for litt annerledes turisme. Slik som familien på fem som er her nå. De bor gratis, mot å levere bær tilbake. Dette er deres ferie. Selvvalgt altså.
Men hvorfor?
– Vi ville ha kontakt med naturen. Tenk så spesielt dette er for ungene våre. Vi bor i Berlin, men jeg er fra en mindre by i Australia, forklarer «head of the family» som faktisk er karikaturtegner i Eavening Standard i London. (En gratis lokalavis som kommer ut mandag – fredag.) Han heter Paul Dallimore, ( dere kan google navnet, så ser dere at han er rimelig habil) men det hører med til historien at han også er med i bær-prosjektet. Og det er ikke utenkbart at bedriften vil benytte seg av illustratøren fremover.
– Det som er genuint norsk har svært høy stjerne i utlandet. De sier ikke finsk laks, men sier du norsk laks, sier alle ohhh. Det er synonymt med kvalitet, mener kona Sarah og Paul.
– Vi liker oss her, frisk luft, været, og naturen. Det er en opplevelse, en berikelse for barna.
Og hva med dere unger, er det helt pyton å plukke bær?
-Nei, det er kult. Jeg liker det, smiler Joella (9)
Hun er blå på armen, uten spor av jug i kinna mens hun ser bort på søstra Lucia (6) som har flettet en krone av blåbærris. Lillesøster Solei (2) har også noen klingende blå i bøtta, og hun protesterer ikke i det hele tatt når undertegnede spør om hun vil være med opp i skogen igjen. Bare nikker.

Prisvinnere med på lag
Ifølge initiativtager Harv er forretningsmodellen godkjent, allerede har firmaet adresse og base i Birkenes på Røyland gård som tilhører daglig leder i det nyetablerte selskapet, Gunnar Sagstuen.
-Kona og jeg produserer allerede syltetøy, men vi manglet bær. Her kan jeg bidra med vår kunnskap, samtidig som vi kan starte et nytt selskap som kan serve oss med bær. Vi vil utnytte råvarene til å få det reneste og friskeste syltetøyet, smiler daglig leder.
Paret ble kåret til Årets lokalmat-ambassadører i Aust-Agder i 2017 og i år stakk de av med tre utmerkelser og de prestisjefylte Spesialmerkene «Matmerk» for tre geleer under matmessa «Sjømat på Sørlandet».
-Det er viktig at vi ikke gaper over for mye med en gang, vi starter derfor med blåbær i Åmli. Men det er mye annet spennende her, som rogn for eksempel. I år har plukkerne plukket 200 kg på 4 dager. Det er viktig å huske at dette er et testår, men vanligvis er sesongen med en topp rundt skolestart. I år er vi noen uker tidligere ute på grunn av tørken. Men det er store høydeforskjeller her i Åmli, og derfor er det også mulig å strekke sesongen litt. Men frem til 20-25.august er det stopp, tror Sagstuen.
I år leier de tre måneder i hallen, her har de både kjøle og frys. Hvordan det blir neste år, vil tiden vise.
-Det er veldig praktisk her da, smiler Sagstuen.
Globalt salg av bær. Her ligger utfordringen, det er ifølge plansjen Harv selv har utarbeidet til presentasjon for Fylkeskommunen ikke vært eksportert før. Men det betyr ikke at det ikke er mulig.
– Vi har allerede blitt kontaktet av iskremprodusenter som vil ha blåbær, og de maser også på tyttebær, hevder initiativtager som sammen med de to andre har trua på at dette kan vokse seg stort, veldig stort! I Åmli.

Åmli Forest slo Proflex United

JAAAAAA: Åmli-ordfører Reidar Saga fikk æren og gleden over å gi den gjeveste pokalen til Åmli Forest for seieren mot erkefiendene Arendal under kampen i Åmlihallen forrige uke. Det ble 1-0 til heimelaget på heimebane.

En busslast med kampsultne fotballentusiaster fra Arendal tok turen til Åmli for å gi alt i oppgjøret mellom Proflex United og Åmli Forest.

Det er duket for to kamper, den første mellom VTA avdelingene ved Arendal og Åmli, ”Åmli Forest og Proflex United”, etterpå er det arbeidslederne fra de to filialene som skal måle krefter.

BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.
BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.

Killer-instinkt
Veileder Per Arne Hansen står sammen med veileder Frode Langbø som for anledningen er kledd i dommerdrakt.
-Det pleier å bli en utvisning eller to, gliser Langbø.
Begge tilhører Proflex Arendal og gleder seg stort til det de benevner som «vårens vakreste eventyr». Egentlig skulle de spilt på gress-sletta utenfor, men de må trekke inn på grunn av regnværet. I Åmlihallen har lyset gått et par ganger allerede og det kan se ut som vi får en thriller av en kamp.
-Dette har vært den store snakkisen hos oss i ukesvis, folk gleder seg enormt, sier Langbø.
-Viggo Hansen fra Åmli har sagt han skal vinne for enhver pris, hvis de taper har han sagt han skal arrangere volleykamp isteden, ler Per Arne Hansen.
Inn døra kommer Viggo Hansen og vi spør om han er så kampsulten som Arendal har gitt vitnesbyrd om?
-Killer-instinktet er veldig levende, det skal så lite til for å få det i gang, ler Hansen bekreftende.
Han mener de har tapt for mye for Arendal tidligere, men noen hardtrening før kampen for hans egen del, har det ikke blitt tid til.
-Åmli Forest har preka om dette i ukesvis, det har nesten gått ut over arbeidsinnsatsen, ler Hansen.
Et 50-talls tilskuere har nå rigget seg til meg kubjeller klar for tilrop på galleriet over banen. Og dermed er det hele i gang. Åmli Forest går hardt ut, og temperaturen er høy. Erik Nikiforous løper, takler, sklir og skyter. Igjen og igjen. Svetten renner. Men kort tid inn i første omgang er det Therese Maria Tveit som setter første mål i nettet og sørger for en jublende ledelse til hjemmelaget. De beholder ledelsen inn i pausen, for Arendal klarer ikke å få has på Åmli-laget. Mye er takket være keeper, Terje Hegg Bråstøyl som fungerer som den reneste kinesiske muren foran nettet til heimelaget.

VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.
VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.

Keeper-ære
I pausen vinker Viggo gjengen til seg, det er tid for pep-talk.
-Du trenger ikke hive deg ned hver eneste gang etter ballen Erik, men det er veldig bra engasjement roser han. Også du da Therese Marie, du scoret jo mål!
-Jeg skjønte ikke helt at det skjedde engang, smiler hun.
Hvordan synes du dette var, å spille mot Arendal spør vi Erik Nikiforous.
-Slitsomt, veldig slitsomt, ler han mens svetten renner fra panna.
-Vi har en helt fantastisk keeper, uten ham tror jeg ikke det hadde gått så bra. Respekt, kommer det fra Nikiforous.
Keeper, Terje Hegg Bråstøyl kommer løpende for å få i seg en klunk vann.
Dette kan du?
-Ja, svarer han og løper smilende ut på banen igjen, for nå er det hele i gang igjen.
Arendal kommer nærmere, skyter og det ser ut som det skal gå helt galt men så sørger Terje for en eventyrlig redning. Det blir ikke den siste gangen. Keeper hiver seg utpå og går uredd ballen i møte med kontant mottak. Spillere smeller i gulvet og må få hjelp opp, men kampen tikker og går fremover. Skal det blir Åmlis seier i år? Når fløyta blåses er det en glad grønn gjeng som feirer seieren med hopp og klask i neven på hverandre.

DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke. Under, flinke arbeidsledere samler krefter til 2.omgang.
DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke.

Arbeidsleder-maktkamp
Det er kamp å spore i blikket når arbeidslederne skal ut på banen i neste kamp.
Signe Lill Mørland går på og scorer Åmlis første mål, positiviteten gynger på banen og hun får tilnavnet «Messi» i første pause
Planlagt mål, spør vi?
-Nøye planlagt og veloverveid, den satt der jeg ville ha den, blunker Signe Lill.
Ut i andre omgang holder Åmli stand, det er en aktiv kamp – men så går det galt for heimelaget sin del – Arendal klinker ballen inn i nettet vårt og forbi keepers tilsynelatende ugjennomtrengelige kropp. Åmli må til slutt bite i «gresset» og godta at det blir 3-1 til Arendal når fløyta blåses. Men det viktigste er at Åmli Forest vant over Proflex United, smiler Viggo Hansen etter kampen.

LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.
LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.

-Høy standard
-De har to proffe på laget. Hun ene har vel nylig lagt opp, og han andre der spiller jo i toppen til Arendal FK. Jeg blør litt inni meg over vårt tap, men de tok oss på kondisen. Hvis vi trener litt til, så skal vi ta dem. Men i dag ble det som Brasil mot Norge, gliser Hansen.
Rett før premieutdelingen får vi ordfører i tale.
-Dette var veldig imponerende og jeg synes alle fire lag viste svært høy standard, sier Reidar Saga.
Det blir stor pokal til vinnerne Åmli Forest, og deretter vanker det en stor pokal på arbeidslederne fra Arendal også. «Banens beste» på Åmli-laget, blir keeper Terje som får heder og ære, og en drakt til odel og eie som premie.

DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.
DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.

IMG_2070

IMG_3017

IMG_3121

IMG_3107

 

– Hyllest til alle kvinnene i Åmli

– Dette er en drøm som har gått i oppfyllelse. Vi har fått et stykke kvinnehistorie mellom fangstmennene Aslak Harstveit og Olav Tverstøyl. Utstillinga er en hyllest til alle kvinner i Åmli. Vi snakker om flotte kvinner som har tatt vare på bygdas og familiens draktskikker.

tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.
tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.

Anne Tone Aanby smilte fra øre til øre og slo nevene i talerstolen av vill begeistring. Dama var så kry at hun nesten stanga i det rosemalte taket på Elvarheim.
Som medlem av museumsnemnda og leder av Åmli historielag, har Aanby spilt en sentral rolle i etableringa av utstillinga ”Mangfald og Mote”.
Men hun er ikke den eneste ildsjela som har jobba på spreng med å skape denne enestående samlinga av folkedrakter. Søndag ble de alle hylla under åpningsfesten.
Enormt mye folk
I nyere tid har det vel knapt vært samla så mange mennesker innendørs på Elvarheim.
Man kan stole på pensjonerte politifolk. Geir Håland Moe – som også er medlem av museumsnemnda – telte 180 besøkende. Det stemmer godt med våre observasjoner. Den store folkemengden var et levende bevis på den enorme interessen for Åmlibunaden.

så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.
så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.

– En flott kulturhelg
– Jeg trodde det ville komme mange, men dette var over all forventning. Vi har grunn til å være kry over denne utstillinga, sa kulturrådgiver Tonje Ramse Trædal, da hun ønsket forsamlinga velkommen.
Også ordfører Reidar Saga var stolt som en hane da han klatra opp på talerstolen for å kunngjøre at dette hadde vært en uvanlig flott kulturhelg i Åmli, med både Heimover-festival og utstillingsåpning.

til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.
til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.

– Åmli har fått til mye
Den offisielle åpninga ble gjennomført av Jan Ledang som er direktør ved Aust-Agder museum og arkiv.
– Åmli er en liten kommune som har fått til utrolig mye på museumsfeltet. Det er en veldig historisk interesse i befolkningen, kombinert med mange idealister som vil jobbe dugnad, uttalte Ledang.
Utstillinga ”Mangfald og Mote” hadde neppe vært mulig å realisere uten den store fagkunnskapen og arbeidskapasiteten til Torhild Ankersdatter Fossnes. Med karakteristisk humor og selvironi, redgjorde hun for den krevende prosessen med å realisere prosjektet.
Kirsten Bråten Berg sang deretter stev og fortalte om livet som sølvsmed i Setesdal. Hun har laga kopier av Åmlisølv til utstillinga.
Ernst Ziesler har jobba med metallknipling siden 1994 og har tittel som verdensmester i faget. På Elvarheim fortalte han om arbeidet med å rekonstruere metallkniplinger til folkedrakter.

dame med lidenskap: Anne Tone Aanby  er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.
dame med lidenskap: Anne Tone Aanby er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.

– Kjempegledens dag
Kristin Tvedt Heien leder Husfliden i Arendal. Dama var så begeistra for utstillinga at hun fant opp et nytt ord:
– Dette er en kjempegledens dag. Nå kan vi endelig si til folk at de kan dra opp til Åmli for å studere grunnlaget for den bunaden vi bruker i dag. Det er Åmlibunaden vi ifører oss ved de mest høytidelige anledninger her i livet. Den skaper identitet og stolthet, forkynte hun.
Etter at folk hadde sagt sitt fra talerstolen, var det gavedryss til gode hjelpere. Kulturveteran Bjørg Kleivene fikk æren av å dele ut bokgaver til alle som hadde bidratt til utstillinga. Hun delte ut et ”helt bibliotek” denne ettermiddagen.

Gisp og oppspilte øyne
Så kom endelig tidspunktet alle hadde venta på. Publikum skulle få anledning til å se utstillinga med egne øyne.
Men den tidligere kommunestyresalen i 1.etasje hadde selvsagt ikke plass til 180 stykker. Publikum ble derfor sluppet inn i små puljer, akkompagnert av gisp, ojing og oppspilte øyne.
De andre forkorta ventetiden med kaffi og kaker.
Utstillinga består av en blanding av originalt, historisk draktmateriale og nye drakter som er sydd spesielt til museet. I tillegg kommer en betydelig samling bunadssølv og historiske bilder.
Alt sammen er lekkert dandert bak skreddersydde glassvegger, med profesjonell lyssetting som fremhever detaljene.
Utstillinga viser drakter og tilbehør fra Åmli tilbake til 1700-tallet og 200 år fram i tid. De første Åmlibunadene ble sydd på lokalt initiativ i 1925 og var ferdig til åpninga av samfunnshuset Elvarheim. Derfor passer museet så godt i dette bygget.

mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.
mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.

Mangfold av hjelpere
”Eit mangfald av gode hjelpere” er tittelen på ein plakat i utstillinga som forklarer bakgrunnen for prosjektet.
Utstillinga har blitt til gjennom et samarbeid mellom Åmli historielag, kommunen og Aust-Agder museum og arkiv ved Setesdalsmuseet.
Det hele starta med at historielaget samla inn og registrerte gamle fotografier og draktdeler. Man starta også opp med rekonstruksjon av nye drakter under ledelse av Torhild Ankersdatter Fossnes. Den populære årboka ”Jol i Åmli” har brukt overskuddet til å kjøpe inn materialer til folkedrakter og utstillingssølv fra Kirsten Bråten Berg. Ellers ble det meste gjort på dugnad.
Tonje Ramse Trædal har vært prosjektleder og tekstprodusent, Torhild Ankersdatter Fossnes utstillingsleder og fagansvarlig, mens Randi G. Myrum har vært fagkonsulent drakt.
Olga Marie Breivik har vært ansvarlig for faglig registrering og merking av historielagets draktmateriale. Draktgruppa har ellers bestått av Bjørg Kleivene, Anne Tone Aanby, Sigrid Bjørg Ramse, Dagny Røyneland Hørsdal og Borhild Hillestad.

Unikt draktmateriale
I et glassmonter kan man se gamle filler som ble brukt som isolasjonsmateriale. Disse stammer fra Oppigard Austenå i Tovdal og Åmland i Gjøvdal.
Følgende personer har bidratt med historiske draktgaver: Signe Lauvland, Ragnhild Oland Hægestøyl, Lars Ø. Gangsei, Ingeborg Sørensen, Angrim Flaten og Dagny Røyneland Hørsdal.
Magnhild Jones Gilje og Eldbjørg Smeland har i tillegg vevd kopier av gamle belter til utstillinga.
Følgende setning – som er ført i pennen av Tonje Ramse Trædal – oppsummerer på en god måte idegrunnlaget bak prosjektet: ”Elvarheim museum vil takke alle åmlifolk som har tatt vare på eit unikt draktmateriale og gjort det mogeleg å lage denne utstillinga som representerer lokal draktskikk gjennom meir enn to hundre år”

– Takk Åmli, det har vært en drøm!

Stärk Heimover: Jim Stärk på scenen. Det var ikke tvil om at Heimover-publikum tok vel imot dem, for det formelig kokte foran scenen av musikkglede.

LES FORHÅNDSOMTALE HER

Det var som om alle på festivalen hadde snakket sammen og blitt enige.
– Heimover er verdens hyggeligste festival! 

PÅ PYNTEN: F.v. Anne Mette Lassesen, Jan Nyquist, Ola ”Langballa” Skottum, Henrik Christensen, Torhild Kristiansdatter, Inger Liv Bernhardsen, Anita Svensson, Kari Pedersen (bak), Hege Dreier og Brit Alfredsen.
PÅ PYNTEN: F.v. Anne Mette Lassesen, Jan Nyquist, Ola ”Langballa” Skottum, Henrik Christensen, Torhild Kristiansdatter, Inger Liv Bernhardsen, Anita Svensson, Kari Pedersen (bak), Hege Dreier og Brit Alfredsen.

Vi entrer campen med soveposer under armen i gnistrende sol og i det man drar opp glidlåsen til de ekte 70-talls teltene på gressmatta i badeparken i Åmli, kjenner man eimen av teltliv og festival. Det er fortsatt tidlig, men folk sitter utenfor -noen spiller badmington, andre har smugbegynt festen. Nede ved elva finner vi fire kvinner som skal vaske av seg heten. Norunn Westerlund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen bykser ut i elva, for så å kaste seg ut så vannet spruter. – Ahhhhh, hører vi der ute. Vel i land spør vi de hvorfor de har valgt å komme hit til Åmli?
-Dette er Norges hyggeligste og koseligste festival, det er ikke store forhold, men vi liker det. I morgen tidlig skal vi opp til Trogfjell og vi kommer til å lokke med oss så mange vi kan fra campen, så kan vi ta med kaffe opp og gjøre en tur av det før neste festivalkveld, smiler jentene.

ELVE - ENGLER: F.v. Norunn Westersund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen.
ELVE – ENGLER: F.v. Norunn Westersund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen.

Ekte kvinnfolk
Litt lenger borte finner vi er en jentegjeng med medbrakt flagg påskrevet ”Ekte damer” i full gang med boblene. Siste medlem i klanen kommer tilbake med en raus bukett blomster i nevnene, for det skal jo pynt på bordet kan vi da skjønne!
Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord bor alle i Arendal, men det skal sies at de har et Åmli-født alibi med seg. Solfrid Helle er her for første gang.
-Og det skal ikke bli siste, det kan du bare skrive, smiler hun.
-Det er jo så koselig her, og det er et godt program og så trivelig. Heimover er også mer anstendig har jeg inntrykk av. Folk koser seg her, men det er ikke noe flatfyll, smiler Helle & co.

MOTERIKTIG: Henrik Christensen i skjørt.
MOTERIKTIG: Henrik Christensen i kilt.

Drømmeplassen
Et stykke bortenfor, helt ute på pynten ser vi en bobil og hører latter.
-Det er helt fantastisk her, plassen, stemningen. God musikk og gode folk. jeg blir rett og slett lykkelig av slikt, sier Brit Alfredsen som nyter sola utenfor med en kald en i neven. Jan Nyquist kommer ut av bobildøra iført cowboyhatt og Bob Marley-klær, der underdelen selvfølgelig er et skjørt. Men han er ikke alene om det, kompisene Ola Skottum og Henrik Christensen har også luftige gevanter nedentil. Sistnevnte, kilt.
-Det er jo så behagelig, luftig og fint, ler Christensen.
Nyquist forteller han faktisk har vært her siden torsdag, for det er bare en ting som gjelder. Han skal ha den beste plassen.
-Det er ”Jan`s plass”. Vi har vært her de siste 4-5 åra og vi har vært gjennom flom og ugreit vær, men i år er jeg fornøyd. Da jeg kom oppover og så min plass bare stå der å skinne i sola, tenkte jeg bare ”Wohoooo!”, det er noe galt i hue på meg vettu, sier han og så ler han høyt igjen. Man skulle tro de alle hadde snakket sammen på denne festivalen, for når jeg spør hvorfor de kommer får jeg det samme svaret på repeat.
-Dette er en av verdens beste festivaler, stemningen, menneskene, settingen, scenen, området, pausen i mellom, og alle menneskene, kommer det kontant fra Nyquist mens han skotter opp mot Trogfjell der han for 30-år siden forøvrig satt utfor i paraglider – men det er en annen historie.

GLAD GJENG: F.v. Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord
GLAD GJENG: F.v. Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord

Comeback
Vi entrer området, der rødkledde folk med ”ekte greier” i hvitt på brystet sørger for at det hele går på skinner. Siden slippet av Darling Wests andreplate «Vinyl and a Heartache», har bandets karriere vært på en konstant opptur. Kjetil Steensnæs og Mari og Tor Egil Kreken var perfekt som åpningsband en sommerkveld i Åmli. Bløtt, melodisk, deilig og soft akkompagnert av Maris lune kommentarer som høstet latter, slik som; Jeg vet han har det kjempefint når han er gift med meg, men da er det jo rart at han skriver så såre sanger? Darling West sjarmerte rett og slett og fikk satt stemningen før vi fikk et taktskifte over til Clutterbillies med deres fengende banjorock. Og så til selve kirsebæret i kaka. Jim Stärk. Det ble en slik kveld alle hadde ønsket seg. Med et comeback av en artist som publikum hyllet frem.
-For en kveld, for et sted! Jeg trodde vi skulle gå ut på scenen og bli spist opp av knott, vi tok feil. Takk Åmli, det har vært en drøm, sa Jim Stärk og overlot sommernatten til publikum.

DARLINGS: Første band ut fredag var ”Darling West”, ikke bare var de sjarmerende og lune rent personlig, men de leverte et framifrå lydbilde til publikum.
DARLINGS: Første band ut fredag var ”Darling West”, ikke bare var de sjarmerende og lune rent personlig, men de leverte et framifrå lydbilde til publikum.

Strålende fornøyd
Lørdagskvelden fikk publikum Kaja Gunnufsen, og Heimovers egen sønn Jonas Alaska, før festivalsluttet med det heftig fyrverkeriet ”Aiming For Enrike”.
Trond Aslaksen har fått tid til å sove litt etter begivenheten da vi ber han oppsummere.
-Dette ble en svært vellykket festival på alle måter. 7 flotte konserter og en bekreftelse på at publikummet vårt er sammensatt; mange likte Clutterbillies, mens andre falt for Asbjørn Ribe og Kaja Gunnufsen – og noen for Aiming for Enrike! Darling West, Jim Stärk og Jonas Alaska gikk hjem hos de aller fleste. Og- festivalsjefen likte alt, ler han.
– Vi opplevde ingen problemer av noen slag. Skjenkekontrollen var med besøk og vi fikk ingen merknader. Høydepunktene er alle de flotte tilbakemeldingene vi får – fra veldig mange! Det ble ikke publikumsrekord i år, men ca 1.000 besøkende, likt fordelt med ca 500 hver dag, avslutter Heimover-kongen Aslaksen.

"Lets get lost” leverte prima pausemusikk mellom Festival-slaga.
«Lets get lost” leverte prima pausemusikk mellom Festival-slaga.
PÅ HEIMEBANE: Clutterbillies leverte, her med Åmli-mannen Bent Halvard Tveit i kjent stil til høyre.
PÅ HEIMEBANE: Clutterbillies leverte, her med Åmli-mannen Bent Halvard Tveit i kjent stil til høyre.

IMG_1987

IMG_1896

IMG_1931

IMG_1951

IMG_2313

IMG_2538

IMG_2486

IMG_2530

IMG_2344

IMG_2544

IMG_2293