Øyvind Kopperud-1-NETT

Måtte kjøpe hus for å få plass til orgel

På orgelkrakken: Dette bildet er ikke tatt på orgelkrakken i en av landets kirker, men hjemme i stuen til Øyvind Kopperud i Åmli. Avisa`s nokså umusikalske medarbeider, ble sukat i ørene av lyden på dette instrumentet. Det er bare helt rått!

Øyvind Kopperud elsker orgelet sitt, ja han
elsker det så mye at det har fått tilnavnet ”dama mi”. Men det er ikke lett å få plass til den rause frøkna. Men kjærlighet kjenner ingen grenser, dermed tok Øyvind affære. Han kjøpte hus etter orgel, dermed havnet han i Åmli.

”De gærne har det godt” heter det i ordtaket. Øyvind Kopperud (66) er mer en snittet interessert i orgelmusikk. Men før han kunne glede seg til orgelbrus, måtte han skaffe seg et orgelhus. Det fant han i Århuskleiva. Dette er den utrolige historia om mannen som flytta til Åmli, fordi han fikk en rimelig bolig, som var stor nok til å huse et fullvoksent orgel.
-Ja, noen tror sikkert at jeg er sprøyte gal. Men jeg har mye glede av galskapen min, sier den blide mannen med det hvite julenisse-skjegget.

– Min store kjærlighet
Øyvind Kopperud er ungkar, nybakt pensjonist og tidligere alt-mulig-mann i Sjømannskirken.
– Orgelet er min store kjærlighet. Noen sier at jeg endelig har fått en dame i huset, humrer han.
Øyvind har helt siden ungdommen elsket høystemt kirkemusikk. Da mannen ble pensjonist, fikk han endelig anledning til å realisere drømmen om å kjøpe sitt eget orgel.

Skreddersydd for orgel
Men i leiligheten på Nøtterøy var det knapt plass til ei blokkfløyte. Derfor måtte han få tak et sted som hadde stor nok dør og stor nok stue til å huse et anstendig orgel.
På FINN.no fant han en rimelig enebolig i Åmli. Øyvind brukte ikke lange tiden på å finne ut at huset var som skreddersydd.
Høsten 2016 flytta han til Århuskleiva. Og tidligere i år kom orgelet med spesialtransport fra Nederland. En traktor og fire mann måtte til for å transportere det blytunge instrumentet inn i stuen.
– Ja, det var litt av en sjau, kommenterer han.

Født på Madagaskar
På dette tidspunkt i intervjuet er det på tide å gå tilbake i tid. Vi må finne ut når denne rare orgel-galskapen starta.
En så original mann må selvsagt være født på et originalt sted. Øyvind ble født på Madagaskar i 1951. Foreldra var Randi og Trygve Kopperud. De jobba som diakoner på et hjem for spedalske.
Da familien kom tilbake til Norge, fortsatte foreldra å jobbe som diakoner.
Lærte å like klassisk
Etter grunnskolen, ble Øyvind elev ved Birkeland Folkehøgskole. Her traff han en entusiastisk lærer som skulle få stor innflytelse på den unge mannen:
– Læreren formidla gleden av å lytte til og forstå klassisk musikk. Mens klassekameratene digga Beatles, hørte jeg på Bach og Beethoven, minnes han.
Øyvind avtjente så siviltjeneste, før han flytta til Hønefoss og begynte å jobbe som miljøarbeider innen Helsevern for psykisk utviklingshemma.
På dette stadium av livet meldte det seg et økende behov hos Øystein for å drive med kristent arbeid. Han legger heller ikke skjul på at eventyrlysta tok overhånd.

Sjømannskirken
Resultatet var at han søkte jobb i Sjømannskirken. Første tur gikk til havnebyen Santos i Brasil. Her var han alt-mulig-mann og assistent for presten.
Dette skulle bli starten på en livslang karriere. Øyvind var stasjonert i London, Miami, Mallorca, Pireus, Kypros og Alanya.
– En viktig del av jobben var å drive velferdstjeneste overfor nordmenn i utlandet. Jeg gjorde alt fra å steke vafler, låne ut bøker og filmer, til å hjelpe de som hadde havna i en vanskelig situasjon, forteller han.
En VG-artikkel på nettet fra 2009 illustrerer det dype alvoret i jobben. Her forteller avisa at prest Arvid Tveit og assistent Øyvind Kopperud ved Sjømannskirken i Magaluf, må bistå norske jenter som blir utsatt for voldtekt.
Mellom oppdragene ute i verden, var han også kretssekretær for Sjømannsmisjonen i Nord-Norge.

Lang og tro tjeneste
Mens han er på kjøkkenet for å hente mer kaffi, faller blikket vårt på et vakkert diplom.
Her står det med sirlig skrift at Øyvind Kopperud i 2015 ble tildelt Norges Vel`s ”Medalje for lang og tro tjeneste etter 30 års virke i Sjømannskirken”.
Øyvind er svært beskjeden når han skal beskrive sine egne musikalske kvaliteter.
– Jeg er ingen musiker. Jeg er bare en som elsker musikk, sier han.
Det er likevel ingen tvil om at Øyvind har plukka opp en god del musikalsk kunnskap, bare gjennom å dyrke hobbyen sin. Mannen har gehør til tusen.
I begynnelsen satt han bakerst i salen da det var allsang i Sjømannskirken. Så begynte han selv å lede allsangen. Og snart var det også han som stod for akkompagnementet.
Et fellestrekk ved mange steder som har Sjømannskirker, er de historiske katedralene. Og i salen satt Øyvind gjerne med orgelbrus i ørene.

Drøm blir virkelighet
– Som pensjonist kunne jeg endelig gjøre det jeg hadde drømt om lenge, nemlig å få mitt eget orgel, sier Øyvind.
Men faktorenes orden er ikke likgyldig når man er på orgeljakt. For som allerede nevnt, var leiligheten på Nøtterøy altfor liten til å fylle Øyvinds orgeldrøm.
På FINN.no fant Øyvind en bolig i Åmli som både var romslig og rimelig.
– Den var helt pefekt, sier han. Øyvind solgte dermed leiligheten på Nøtterøy og kjøpte huset i Åmli. Så kunne han ta fatt på del to av prosjektet.
Kun to i privat eie
Gjennom firmaet Strandskogen Kirkeorgel bestilte han et ”Johannus Rembrandt 350” til en prislapp av 208.000 kroner. Han måtte i tillegg betale en betydelig sum for å få sendt orgelet fra fabrikken i Nederland.
– Rembrandt 350 er toppmodellen vår. Det er virkelig et stilfullt, eksepsjonelt instrument, skryter daglig leder Arnt Frode Strandhagen.
Han forteller at det er høyst uvanlig at privatpersoner går til anskaffelse av så flotte orgler.
– En lege i Fredrikstad er den eneste som har bestilt dette instrumentet utenom Kopperud, sier han.
Øyvind fikk hjelp av Olav Kleivene med traktor og tre andre kraftkarer da orgelet skulle flyttes inn i stua. Med en vekt på 450 kilo, ble det en svett og slitsom affære.
– Du må skrive at jeg er takknemlig for all hjelpa, sier han og sender et kjærlig blikk mot orgelet.
Det er ikke uten grunn at instrumentet er oppkalt etter den hollandske malermesteren Rembrandt. Man kan se at det oser av kvalitet. Orgelet har tastatur i tre etasjer og like mange spaker og knapper som cockpiten på et fly.
Foran orgelet står to sett med mer moderne utseende keyboard, som kan kobles sammen til et instrument.
– Da blir det mye lyd her i stua, konstaterer han.

Salmesang i skauen
– Hvorfor er du så betatt av orgelmusikk?
– Fordi orgel er fantastisk å høre på. Det er et helt orkester. Det maler livet fra det lille og vare, til det store og mektige. Man kan speile alle stemninger fra den svakeste røst, til det storslåtte, sier Øyvind med tydelig begeistring.
Det går ikke en dag uten at han sitter en eller flere timer på orgelkrakken. Men Øyvind er også et utadvendt, sosial person.
Derfor har han starta noe som kalles ”Salmesang i skauen”. Her inviterer han gode venner til felles hygge.Sist gang deltok det tjue stykker.
Kari Skårdal spiller fiolin og resten av gjengen stemmer i med allsang i orgelhuset til mannen som må finne seg i å bli karakterisert som litt gal.

Comments

comments