Brannøvelse-2-NETT

Lokal brannhjelp

vann på flammene: Utrykningsleder Dag Halvorsen gir skogbrannreserve Torgrim Syrtveit et lynkurs i bruk av strålerør. I bakgrunnen følger brannreserve-kollega Rolf Vehus (82) interessert med. Den medbrakte campingstolen er bare til pynt. 

Forrige fredag brant det i et bolighus på Nelaug og finværet har ført til totalforbud på aktivitet som kan føre til brann i store deler av Agder. I Åmli trenes også skogbrannreserven.
-Dere kjenner veiene, terrenget og vannkildene. Dere har utstyr vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sa brannsjef Ben David (Benna) Berås til grunneierne som kurses for å være beredt til større hendelser som skogbrann.

 

Østre-Agder Brannvesen har noe som kalles skogbrannreserven. Dette er lokalkjente grunneiere som kan settes inn i slukningsarbeidet ved større hendelser. I Åmli består reserven av tjue personer. I forrige uke ble denne gjengen innkalt til øvelse ved Åmli brannstasjon.

Dere er lokalkjente. Dere kjenner terrenget, veiene og vannkildene. Dere har motorsager, traktorer og anna utstyr som vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sier brannsjef Ben David Berås til flokken av frammøtte grunneiere.
De står i halvsirkel foran brannbilene på stasjonen på toppen av Århuskleiva.

Nyttig supplement
Berås forklarer at Østre Agder Brannvesen avdeling Åmli består av en fast mannskapsstyrke på tjue. Av disse er det fire utrykningsledere. Selv om alle jobber deltid, er styrken godt øvd og kjenner utstyret til fingerspissene.
De er disse som rykker ut ved bygningsbranner og andre alvorlige hendelser. Noen ganger kan det være aktuelt å søke hjelp fra andre avdelinger i ØABV.

erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.
erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.

Teori og praksis
– Skogbrannreserven skal være et supplement til denne styrken når skogbranner står i fare for å komme ut av kontroll, fortsetter Berås.
Han understreker at skogbrannreserven også kan bli brukt i nabokommunene. Åmli brannvesen har nemlig en-tredjedel av Aust-Agders areal som sitt ”nærområde”.
Sammen med utrykningslederne Dag Halvorsen, John Lien og Knut Svein Engenes, blir skogbrannreserven orientert om hva slags utstyr som finnes og hvordan det skal brukes.
Dette gjelder særlig skogbranntilhengeren, som alltid står klar på Åmli brannstasjon. Reserven lærer å starte pumper og koble slanger. De får tips om hvordan de skal gå kledd og hvordan de skal angripe flammene.
Det er 110 sentralen som har ansvar for å innkalle reserven. Berås forklarer at utrykningslederen alltid må registrere hvilke mannskaper som deltar i slukkinga. Folk kan ikke bare løpe ut i skogen på egenhånd.

støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.
støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.

Brannmann på 82 år
Reserven er en mangfoldig samling grunneiere. Eldstemann er Rolf Vehus på 82 år. Han har lang erfaring med å slukke skogbranner.
Skogbrannreserven består av følgende personell:
Rode 1 (Øy, Katerås, Sandå, Seljås, Gjøvland, Gangsei og Olstad): Kjell Hauge, Ole Gunnar Olstad, Halvor Fiskvatn Gjermones, Olaf Gjermones og Torgrim Syrtveit.
Rode 2 (Tveit, Simonstad og Sigridnes): Elling T. Tveit, Terjei Tveit, Olav Kleivene og Agnar Hansen.
Rode 3 (Flaten, Nelaug og Selåsvatn): Kurt Tore Aas og Nils Mosberg.
Rode 4 (Gjøvdal): Rolf Harstveit og Gunnar B. Oland.
Rode 5 (Dølemo og Vehus): Olav T. Vehus, Rolf Vehus, Egil Eggen, Sigurd Føreland og Aslak Eppeland.
Rode 6 (Skjeggedal og Tovdal): Lars J. Skjeggedal og Svein Terje Dale.

 

Comments

comments