Frida og Emilie sikret OL

STOLTHET: -Disse to flotte jentene fra Åmli, kvalifiserte seg denne helga til Ungdoms OL i Argentina. I Finalerunden i Østerrike, kjempa dei 16 beste nasjonene om 5 plasser til OL. Jentene var fantastiske, og presterte på meget høy klasse gjennom heile turneringa, skriver landslagstrener Jetmund Berntsen til Åmliavisa. Han har også sendt dette bildet.

Emilie Olimstad og Frida Berntsen kvalifiserte seg til Ungdoms-OL i helgen.

 

Søndag ble det offentlig, og en stolt Jostein Olimstad skrev følgende på facebooksiden sin som offentlig innlegg:
-Veldig stolt av disse to nabojentene fra Århuskleiva i Åmli som i løpet av helga har sørget for at Norge kan sende ett sandvolleyball-lag til ungdoms-OL i Argentina i oktober! Takk til coach Martin Engvik. Jetmund Berntsen og Toppvolley Norge. Dere har vel strengt tatt hatt litt innflytelse på utviklingen til disse to”
Våre ”egne” Frida og Emilie har spilt volleyball helt siden barneskolen og er begge tungt, arvelig belastet med familier som spiller ballidretten. Begge har spilt i Dristug volleyball i flere år.

Vant med to
Emilie Berntsen og Frida, Olimstads vei til ungdoms-OL begynte allerede i 2017 med første kvalifiseringsrunde.
-Jentene spilte en seks nasjoners turnering på Kypros og vant alle kampene i turneringa og avsluttet med en klar finaleseier mot England, forteller Jostein Olimstad til Åmliavisa.
England og Norge kvalifiserer til runde to som de to jentene deltok i.
-I kvalifiseringsrunde to finner vi 16 lag, hvor de fem beste ville kvalifisere seg til ungdoms-OL. Russland og Nederland var favorittnasjonene. Norge kom i pulje med England, Østerrike og Italia. Vi vant med to, men tapte knepent mot Italia, forklarer Olimstad.

Kvalifisert
Men, tross tap ble det puljeseier og de to Åmli-jentene gikk dermed rett til kvart. I kvartfinalen møter de to Nederland og vinner overraskende 21-13 21-13. Med seier i kvart var de allerede kvalifisert. I semifinalen møter de storfavoritt Russland. De var nær ved å vinne første sett, men tapte 24-22. Andre settet vant Russland klart. I bronsefinalen spiller de svært jevnt mot Spania, men Spania trekker det lengste strået og vinner 2-1, summerer Olimstad.

Veien videre
Det blir en hektisk sommer. Frida og Emilie kommer til å spille mye hver for seg.
-Dette henger sammen med at Emilie også er blitt seniorlandslagsspiller i sandvolleyball og skal debutere i verdensserien på seniornivå. Nå skal de først spille Norgestour hver for seg. Så skal begge delta innendørs med juniorlandslaget i EM-kvalifisering i Romania. Emilie drar rett videre til Portugal, når de andre drar hjem, for å spille World tour i Espinho. Derfra går turen videre til Sveits for å spille femstjerners world tour. U22-EM i Latvia står deretter for tur, noe storebror Martin også skal være med på. Frida skal spille flere Norgestourer med ulike makkere samt u 18 EM i Tsjekkia. Ungdoms-OL er først i oktober, så fra midten av august er de sammen på skole på toppvolley. Nå er det viktig å understreke at jentene først og fremst har sørget for at Norge skal delta i ungdoms-OL, men det er ingen garanti for at det er de to som spiller. Men de har nok lagt inn en god søknad, avslutter Olimstad.

Boss over brett tok gull i NM big air

Markus Olimstad tok gull i NM big air, nå er han klar for X-games i mai.

Markus Olimstad fra Åmli ble ny norgesmester i big air under NM i snowboard.

-Sykt gøy
– Det var sykt gøy å ta gullet i dag, jeg tror det er den feteste dagen jeg har hatt på snowboard denne sesongen, uttalte Markus Olimstad i en pressemelding fra Snowboardforbundet.
Lørdag før påske vant han altså NM i big air – og en plass i X-Games Norway på Fornebu i mai.
Kan du fortelle litt om forberedelsene til NM?
– Jeg var veldig sulten på å gjøre det bra ettersom sesongen ikke har gått helt som jeg har hatt lyst til. Sesongen så langt har vært helt grei, men jeg har ikke fått noen kjempe resultater i konkurransene jeg har vært med i, men jeg har fått med meg mye bra erfaring, sier Olimstad til Åmliavisa.
Deilig med gull
Kan du beskrive minuttene før du satt «utfor»?
– Før jeg kjørte første runet mitt i konkurransen hadde jeg litt «alt eller ingenting» følelse, så da var det bare å gi full gass, kommer det fra Markus.
Hvor viktig var dette gullet for deg?
– Det var veldig deilig å få gullet, ikke bare fordi jeg fikk plass i X-games, men også fordi det var det første gullet mitt denne sesongen.

Nervepirrende
-Jeg leste i pressemeldingen at du har lært et nytt triks, frontside dobbel 1080, som du aldri har gjort før?
-For at jeg skulle klare å vinne måtte jeg gjøre et triks jeg aldri har gjort før, det var ganske nervepirrende, men veldig gøy at det funka, sier Olimstad.
Hva kan vi forvente oss av deg på Fornebu i mai?
– Jeg har jo selvfølgelig veldig lyst å gjøre det bra på Fornebu, så jeg skal gjøre så godt jeg kan, så får jeg håpe det holder, kommer det nyansert fra Åmligutten.

Hjem til bygda
Veien videre nå?
-Nå er snart sesongen over, så da prøver jeg å få litt tid i Åmli. Jeg kommer til å fortsette å reise på konkurranser og samlinger med landslaget neste sessong, som begynner i august igjen, sier Olimstad.

HELT PÅ HJEMMEBANE:

IMG_8106

JANUAR 2016: Det står et helt kobbel med skoleunger nederst i veien ved redaksjonen. De ser oppover i bakken, og det er ikke så rart, for plutselig kommer det fyvende menn gjennom lufta, på brett sågar! Vi tråkker oppover i snøen mistenksomme på i hvert fall hvem en av disse folka kan være. Og joda, Markus Olimstad er hjemme 1 dag i Åmli før han skal videre til Sveits, og den bruker han til å leke seg lokalbakken sammen med kompiser. Ned bakken, og rett opp på rekkverket rusjer de ned og ”flyr” i grasiøse hopp så nysnøen spruter. Foto av Markus Olimstad, og Ole Christian Hagen i farta. (januar 2016)

Les tidligere portrett under;

BOSS OVER BRETT

En gang skal han gjøre noen ingen andre har gjort.
Sette sitt navn i lufta, en brettsignatur i snøen.

Av Camilla Glad 22.okt.2015

Hjerteslagene pumper. Sender ilinger opp til hodet, han lukker øynene, puster en søyle av konsentrasjonsrøyk ut i kulde.
Ka-Dunk. Dunk. Ka-Dunk.
Vinden kjæler i håret som har smøget seg ut. Den enorme farten begynner. Han når kulen. Take-off, farer opp i fritt svev, og han gror vinger. Speiler seg i sola, skjærer himmelen. Vipper, flipper, danser opp ned og rundt i kroppsbeherskelse. Lander mykt, og pløyer snøfres av mottak opp i galant dusj. Det er her, han hører hjemme.

IMG_6760

16.januar 1994. Markus Olimstad puster sitt første pust i vinteren.
Han har fylt 5 år nå. Det er vår, Markus står med bare bein på stuegulvet og ser ut av vinduet. Jonas Alaska sparker bakenden av brettet ned i asfalten og styrer det opp i luften med den forreste foten, han tar en ollie. Markus går bort til sparegrisen, tømmer den. Tohundre femtiøringer havner i pappas hender – han veksler mynt til papir. Naboen Even selger sitt gamle brett for 100-lappen og Markus eier – sitt første
skateboard.

”Han skal ikke drive med ball, men med brett. Han bare vet det. Skal fly»

Han er akrobatisk, og turner fast de første leveårene. Men Markus er ingen villstyring, han er ikke den som sliter seg. Foreldrene har ro på den førstefødte. Han er sindig, lun, men utforskende og fryktelig distre.
Alle i familien driver med volleyball, selv om pappa har noen gamle skateboardbrett hengende i garasjen. Markus prøver også, litt volley. Men selv den følelsen han får når han scorer mål eller smasher hardt – kommer ikke i nærheten av mestringsfølelsen og adrenalinet i det han holder på med. Skating og snowboard. Han skal ikke drive med ball, men med brett. Han bare vet det.
Markus fortsetter å drive med det meste, han kan feste under beina. Skateklikken i Åmli sørger for at det bygges skatepark i hele byggefeltet, en rampe kommer på stell inni skogen. Jonas og de tøffe gutta i 10-ende inspirerer unggutten Markus.
Ungdomsskoletida blir en fest i snø. Freestyle. Han drar hver eneste dag til Vegårshei, møter kompiser – står og står og står på snowboard. De ler, filmer triks. Er uovervinnelige, udødelige, gale. Markus elsker det, selv om han slår seg. Tryner i saltoer og tryner i svev, faller og faller. Han herdes, blir vant til smellene. De er verdt utforskningen, han vet han kan få det til hvis han øver nok. Alt er bare gøy, gøy, gøy.

Men gjennom årene får han gjennomgå. I metervis møter han bakken i fart, nedfallet blir så hardt at oksygenet tvinges ut av lungene i støtet. Han mister pusten, av og til. Men det er verdt det. Kragebeinet knekker. Ribben, håndleddene, brekker. Anklene. Noen ganger går det uker, andre ganger måneder – senere år, mellom hver gang. Han får litt for mange hjernerystelser. Han ligger der i snøen med snøen sakte smeltende i fjeset, det er bare en liten smell i forhold til alle de andre gangene, men hodet summer. Det skal mindre til før det gjør vondt nå, han kjenner det. Må passe på hodet. Fordi, han liker å tenke.
Markus er villig til å ta risikoen. Det er ikke noe farligere enn annen sport, han vet det. Men høyden er så høy. Men han vet også at han blir god på å falle etter hvert. Det har han erfart. Han klarer ikke å utvikle seg hvis han ikke pusher grensene, har lek i hoppene, prøver nye kombinasjoner, utfolder seg. Det er jo det han lever for- fryden i det han holder på med. Så han satser igjen, og igjen. Nedover og oppover, i fritt fall.

IMG_6780

Han har egentlig alltid visst det. Inni seg. Det er snowboard han skal drive med, det er den han, er.

Men han har aldri sagt det høyt ennå, han er for ung. Filmene snurrer fra laptoppen inne på gutterommet. You Tube søkes med flittige fingre, alle navn- med alle snowboardkjørerere han kan finne. Markus blir nesten besatt av inspirasjonen det gir ham.
En helt vanlig dag. En hvit søyle av frost skjærer ut av munnen på kompisen til Markus når han spør om han ikke vil være med til Hovden for å stå på snowboard.
-Kom igjen da, det blir kult!
Han går nå i første klasse på videregående. Alle de andre kompisene skal.

Det er duket for «Hovden Open». Full snøfest, alt er gøy. Han kjører så cleant, avslappet, smooth. Har allerede utviklet sin stil. Presset øker, og han prøver nye ting, leker i lufta. Og Markus havner i finalen, i den første konkurransen han noensinne har deltatt i. Han blir så ambisiøs av rusen og gir bånn gass, på litt feil måte. På andre hoppet tar han en dobbel baklengs salto med en 180 i slutten, og han lander på trynet i snø, men det rekker til en sjuende plass. Han angrer ikke på hoppet, det er slik han vil ha det. Utfordrende. Og det tenner noe i Markus. Opplevelsen, av det å mestre og kappe, i tet. Presset han gir seg selv. Det gjør noe med ham, langt der inne.
På vinteren får de høre det. Snowboardlinja og toppidrettsgymnas på Hovden blir et faktum. Og Markus som allerede har gått første klasse, begynner på nytt, i første kull. Det er det verdt.
De frie sjelene, hveteaksene. De står ikke på snowboard for å konkurrere, de har bare valgt skolen for å gjøre det de synes er fett, i skoletida. Markus forstår hva slags krav skolen stiller etterhvert, og han skjønner også at de andre «kule» ikke skjønner det med å skille klinten fra hveten. Han velger, å skille seg ut. Det er et idrettsgymnas og de vil han skal konkurrere. Ikke nødvendigvis vinne, men i hvert fall prøve- vise hva han kan. Det er jo meningen at skolen skal forberede de som vil noe med kjøringen. Det ligger i Markus sitt vesen, å gjøre sitt. Fordi han vil noe.

IMG_8103

Kreativiteten skyter ut i full brannslangesprut. Det finnes ingen regler, han er fri. Han behersker etter hvert brettet, får kontroll over det. Det er hans. Når han setter utfor tenker han kun på det, og brettet smelter inn og blir en del av kroppen. Han er forelsket.
Han kjører mange konkurranser, får sin første sponsor. De betalende fremsnakker kjøringa hans. Det vokser i Markus. Alt begynner å skje, fort. Han kjører mer og mer, øver mer og mer.

Ny konkurranse: Han står på toppen, er litt redd. Men ikke for redd. Passe. Tenker ikke konsekvenser, men triks. Armen skal sveipe snøkanten, et «hand drag», for så å flippe over kulen. Det blir for hardt. I svevet opp kjenner Markus, som så mange ganger før at skulderen er kommet ut av ledd. Han må finne en utvei, prøver å vri kroppen mest mulig for å bøte på fallet, prøver å lose sammenstøtet der det gjør minst, vondt. Minst skade. Vrir seg på siden, treffer, snur seg og får kroppen skliende nedover istedenfor rundt og rundt. Adrenalinet pumper, Markus kjenner ingen smerte. Han vet hva han driver med, han er ikke dum, eller uberegnelig, eller farlig. Han kaster seg aldri ut i noe han ikke vet han tror han kan mestre. Men han er villig til å satse, når han føler det er riktig. Det er det som også vil skille ham fra de andre. Smerteerfaringen gir kroppen gjenkjennelse, å falle smart skjer automatisk etterhvert.

Det er dødskjedelig og bare få femte og sjuendeplasser, aldri nå toppen, bare være halvveis. Men så kommer Geilo og Norgescup.
Markus skuer oppover bakken, kjenner inni seg at her kan han hevde seg. Er på likt nivå. Hvis jeg bare satser nå, summer det inni gutten med de blå, rolige gluggene. Han stikker munnen nedenfor jakka, suger inn snølufta i neseborene, det akselererer inni ham. Presset bygger seg opp.
Første run, han tryner så det synger.
Markus må vente på tur, 40 vonde minutter til neste run. Inni ham hamrer det. Bygger seg opp. Han har så lyst til å vinne at det banker i kroppen, det river i ham. Ingen andre vet hvordan han har det, det er bare han som har økt presset som vokser til en trykkoker. Men det er her han finner sin styrke, å bruke presset til sin fordel. Han liker trykket, lar det herje gjennom kroppen.
Så, kjører han.

Sloap Style. Løypa tordner seg opp, første hoppet sitter som en magnet, han er klistret til brettet. Variasjonene smelter sammen, han lever i lufta. Hver post forseres med eleganse, kreativitet. Stødig, rolig, elegant. Han vet det sitter. Bare en til nå, som i en puls, i et lotteri der du skjønner du kanskje kan ha vinnertallene på din bong. Ned nest siste rail, det også- sitter. Han safer på rent instinkt på siste rail, kroppen vil ikke risikere å miste det han har fått til på et spektakulært, men unødvendig stunt på slutten. Har ro, til å bare- skli. Det er en rus av mestringsfølelse som skyller gjennom kroppen når han når bunnen. Det holder til en femte, kanskje også palleplass. Tenk om han faktisk klarte bronsen i Norgescup!?

Gleden flyter i Markus. Han har gjort det runnet han visste han kunne.
Står foran poengscore. Listene. Han begynner på femteplass, leser seg oppover. Navnet hans står ikke der, ikke på fjerde, ikke på tredje. Gleden går over i tvil. Klarte han det ikke? De skriker plutselig rundt ham, de skyver ham i armene, jubler. Han skjønner ingenting, fingre peker febrilsk. Han leser navnet sitt, foran står det – ett tall.
Nr. 1.

Han våger ikke å skrike, men inni – brøler han, fordi det er en så sjukt digg følelse.
Det er vendepunktet, han står der med gull om halsen og blir hyllet. Han får den bekreftelsen han trengte, som han aldri har fått før.
Han er best.

IMG_6764

Markus lever på seieren en stund, konkurranse etter konkurranse. Han blir nummer fire, nummer tre. Men han er ærlig, bruker ikke de samme triksene han vant på sist, det er feigt. Han prøver på noe nytt. Gjentar ikke vinner-runnet. De tallene, er brukt opp.
Rekruttlandslaget ringer. De vil ha ham med.
Det handler plutselig om internasjonale konkurranser, de reiser- ut og langt vekk fra Hovden, Vegårshei og hjemstedet, Åmli.
Nytt sted. Nye mennesker.
Nye krav. Nytt alt. Markus føler seg med ett, helt idiot. De andre gutta er i siget, han føler seg bortkommen. Alt handler om prestering, han klarer ikke ha det gøy i bakken mer. De vonde tankene kommer, han har vunnet i lokalbakken, så skal han plutselig komme hit og vise seg, mot de som er best. Det går ikke, han føler seg som en outsider. Mister helt identitet. Han blir ukomfortabel, skal liksom bevise noe han bare synes blir cocky og teit. Markus sliter med motivasjonen. Føler han faller ned i mørket. At han ikke passer vinterjakka mer, føler seg kvelt.
Han skal til mentaltrener. Og kommer inn med en sekk av tro.
I søk på endring med en proff.

Rop: Jeg skal bli verdensmester!
Rop, da!
Kom igjen! Kommanderer mentaltreneren foran ham, og forteller Markus at han er altfor forsiktig.
Men han er jo ikke det, ikke når det gjelder. Ikke på de riktige tingene.
Markus hyler til slutt som befalt, inni seg tenker han. Det blir jækla spess å vræle ut noe som man faktisk ikke kan bli i snowboard engang. Han synes det bare blir teit. Han står faktisk der og hyler noe han ikke tror på. Han har ikke noen ambisjon om å bli verdensmester, det går jo ikke i denne sporten. Best, ok. Men hallo, liksom…

Han får 30 % utbytte av mentaltreningen. 70 % føler han er waste of time. Kanskje kommer mismatchen fordi Markus sin personlighet ikke er i tråd med det han blir bedt om å gjøre. Det er som å bli fortalt å gjøre et triks han ikke føler er seg. For han er, som han kjører. Avslappet, og silkebløt i sine skjæringer- før han gir alt, i presset. Det er selve sindigheten som farger guttens karakter der ute med brettet smeltet på beina, og han er reflektert. Men han lærer også en ting av mentaltreneren. Noe han også føler gir gjenklang i seg selv. Han må tilbake til gleden, til det han synes er gøy. Bakken der, må være som den der hjemme. Han må skru av, begynne å ha det morsomt igjen. Finne gleden i snøen, som han vet bor der. Hans positivitet tikker i hans favør, og sakte slipper det taket. Ut av sloapet. Han blir en del av gjengen. Tilvenningsfasen begynner.

Det blåser, snøen laver ned. Det er is i løypa. Tidligere har faktum vært demotiverende, nå skjønner han at det er jo likt for alle. Han har det ikke mer utfordrende enn de andre. Han kjører og øver. Tenker på hva dette egentlig handlet om da gleden strittet som verst. Som kid, da alt var gøy.
Han gjenvinner seg selv i situasjonen. Vinner Pamporovo open i Bulgaria.

Teamet skal til Andorra. Markus får en femteplass i Total Fight.
Slovakia, Big Air konkurransen. Han blir nummer 2. Det går bra for Markus nå, veldig bra!
Hjem igjen til Åmli, klargjør seg igjen.

Det er dags for siste konkurranse i sesongen. Det er Burton Europeen Open i Østerrike. Dette er big deal. Den tredje største internasjonale konkurransen i verden for hans art.
Mentaliteten er på plass igjen. Han står på kanten av stupet, sitt indre og ytre. Men finner rytmen nedover. Senteret av kroppsmassen styres. Knær og hofter følger. Han overfører energien sin til brettet, bygger styrke til neste kul. Dykker nesten inn – og er, dynamisk. Det er han som blir det høye huset. Som en fargeprikk mot den knallblå himmelen svever Markus og er fullstendig fri, han har vinger. Han blir nummer to i kvalifiseringsheat, bare 0,3 poeng bak vinneren. Får andre plass og rett inn i semifinalen. Stoltheten brer seg som et varmt teppe.

Dag to er det dårlig vær, dag tre må de kjøre. Markus velger et brett som han har kjørt på gata med, vil ikke bruke det nye- føler det blir for stivt på dårlige forhold. Resultatet er at han ikke får fart og han lander på kulen, og ender på 17.plass. Angeren over brettvalg er stor, var det veikt? Men det er lett å være etterpåklok. Men de, er happy, andre plass på kvalik er en stor prestasjon uansett. Rekruttlandslaget har skjønt hva som bor i ham. Markus kommer hjem igjen til Åmli, har det kos i bakken. Fortsetter å kjøre, sesongen er hektisk. Hver eneste helg er det ut. Flyplassene flimrer over netthinna, han bor i Oslo hos kompiser mellom slagene. Han blir med i tre snowboardfilmer der flere talenter presterer, han får også vist frem sine triksegaver. Filmer som nå er i produksjon.

Sommer i Åmli 2015.
Riiing, riiiiing.
-Hei Markus, vi vil gjerne du skal være med oss i landslaget i år. Det er en tro, på ham. Hva han er i stand til.
August, mild sommersol treffer barndomshjemmet i Åmli. Men Markus er ikke her, men på en flyplass på vei til andre siden av jorden sammen med landslaget. Over 1 md i Australia på trening.
Det er høst og nå 17 dager siden han sist hadde brettet på beina. Markus har abstinenser. Er trekt helt opp i vintersesongmodus. Han sukrer tilværelsen litt søtere med skateboard på vinterklar asfalt i hjembygda. I morgen skal de til Østerrike. I Stubai i nærheten av Innsbruck er det laget en løype som er nær sagt lik OL-løypa. Etter det skal Markus til USA for å trene videre.

Tiden fremover er, avgjørende.
Hvis han gjør det bra, er det stor sjans for at landslaget vil ha ham med permanent. Dette vet han. Da slipper Markus å konkurrere hele tiden, bevise. Da vil han kunne planlegge, vite hvilke store konkurranser han skal delta i, og forberede seg. Være en av de store gutta. For det er dette han vil, leve av.

Og nå, er han på vei.

Gullgutten fra Dølemo

Sondre i farta: Sondre Skarli har fått opp farten og glir stilsikkert videre i livet etter OL-suksessen. Bildet symboliserer ikke bare Sondre som landslagstrener. Nå blir han pappa og jakter nye utfordringer.

 

Da Håvard Lorentzen vant OL-gull på 500 meter i Pyeongchang i Sør-Korea 21. februar, begynte landslagssjefen for skøyteløperne, Sondre Skarli – å grine. Når regnskapet er gjort opp sto de igjen med to gull, en sølv og en bronse. Det beste OL siden Lillehammer i 1994. Og landslagstreneren får sin velfortjente del av æren. Skarli som er Dølemopatriot på sin hals, venter en gutt med sin kjære Suzanna til sommeren og han slutter som sjef etter årets sesong og begynner i ny stilling innen toppidrett. Han tror erfaringen som frivillig på Dølemomarknaden har vært med på å forme han som trener: – Det handler om å dra sammen i flokk og oppnå store ting i fellesskap. Dette er noe Dølemofolk er flinke til, sier han. Åmliavisa møtte lokalhelten på glattisen.

 

Ja, det var utrolig sterkt. Akkurat da gikk jubelen over til gråt, fordi jeg følte så sterkt med ”Lorry” som vant, sier Sondre Skarli og fortsetter:

– Jeg pleier vanligvis ikke å grine når slikt skjer, men denne gangen tok følelsene overhånd fordi vi har vært så nær hverandre i mange år og han har slitt med så ufattelig mye motgang.
Etter OL fortsatte Håvard Lorentzen å imponere med VM-gull i sprint. Sondre mener at dette viser hvilket kaliber skøyteløperen er lagd av.

Sondre Skarli-2-NETT

Kald is – varm velkomst
Vi blir møtt av en bitende kald vind og nesten folketom Arendal kunstisbane. Det er her vi har avtalt å treffe landslagssjefen for skøyteløperne, Sondre Skarli.
Men selv om gradestokken viser tosifra minus, lever varmestua opp til navnet sitt. Og den lune følelsen bli enda lunere når Jon Skarli stikker hodet inn fra sjefskontoret.
Jon er nemlig Dølemo-patriot på sin hals, banemester på kunstisbanen og pappa til Sondre.
Det blir noen minutter med hjertelig mimring, før hovedpersonen selv dukker opp.

TV-kjendis på direkten
Vi må bare innrømme det. Dette er et intervju vi har grua oss til. Ikke fordi vi har dårlige erfaringer med Sondre, men fordi den unge mannen må være luta lei alt som minner om journalister.
I uker og måneder har Sondre vassa i pressefolk med litt større lesekrets enn det Åmliavisa kan briefe med.
Han har vært på direktesendinger med enorme seertall, bl.a Nederlandsk-TV hvor over 10 millioner fulgte OL-sendingene. Man kan bli blasert av mindre.
Gleden er derfor stor da vi oppdager at Sondre er både blid, opplagt og imøtekommende. Han er absolutt til stede i intervjuet.

Beste OL siden 1994
– Det er klart jeg er stolt av det vi oppnådde under OL i Sør-Korea. Men også ydmyk, sier Sondre.
– Utad sa jeg til pressen at Norge hadde håp om å få to medaljer, men inni meg håpet jeg at det skulle bli tre, forteller han.
Vel, nå kjenner vi resultatet. Skøyteløperne tok to gull, en sølv og en bronse. Dette var det beste OL siden Lillehammer i 1994. Og landslagstreneren får sin velfortjente del av æren.
Foruten gullet til Håvard Lorentzen på 500 meter, tok Norge gull i lagtempo. Her var laget sammensatt av Simen Spieler Nilsen, Håvard Bøkko og Sverre Lunde Pedersen.
27. februar var gullvinner fra Arendal – Simen Spieler Nilsen – og trener Sondre Skarli, hedersgjester under et arrangement i Arendal Kulturhus, med 300 skøyteentusiaster i salen. Her ble Sondre blant anna hylla av Åmli-ordfører Reidar Saga.

Sondre Skarli-8-NETT

Som Batman & Robin
– Du er bare 31 år og dermed jevngammel med flere av skøyteløperne du trener. Hvordan får du det til?
– Det handler om å skille rollene. Jeg er trener, veileder, mentor og psykolog i arbeidstida, mens vi er kompiser i fritida. Om kvelden kan vi sette oss ned for å se en film, fleipe og tulle med hverandre, svarer han.
Sondre trekker en parallel til superheltene Batman og Robin. De to har forskjellige oppgaver, men utretter underverker sammen. Skøyteløperen er den glamorøse Batman, mens han sjøl ordner opp i kulissene som medhjelperen Robin.
– Som trener lever man gjennom utøverne. Det føles ekstra intenst under konkurranser. Deres nederlag blir mine nederlag. Og deres seire blir mine seire. Så det er ikke rart man blir helt gira, forklarer han.

Gikk lei marsipankake
Det ble mange runder med jubel for Norge i Sør-Korea. Sondre beskriver disse øyeblikka som ren magi.
– Hele teamet koker og det er en fantastisk stemning i salen. Alle skriker, hopper rundt og klemmer hverandre. Vi er så stolte over å kunne representere Norge. I begynnelsen spiste vi marsipankake hver gang Norge tok medalje. Men det ble etterhvert så mye kake at vi gikk lei.
– Er OL det største du har opplevd?
– Ja, nest etter at jeg gifte meg med Suzanna. Det var enda større, svarer han.
På dette stadium av intervjuet legger jeg merke til noe som har slått meg tidligere med denne mannen, nemlig de intense, krystallklare, knallblå øynene.
Man kan forestille seg hvordan utøverne halser mot mål og nye medaljer, med følelsen av dette gjennomborende blikket i ryggen.

Sondre Skarli-6-NETT

Slutter på toppen
Sondre har vært trener for landslaget siden 2014. Etter flere år med dårlige resultatet og intern strid i ledelsen, har den unge mannen fra Dølemo, klart å gjenreise Norge som en stormakt på glattisen.
Sportkommentatorer med greie på slikt forteller om nye treningsmetoder, nye rutiner og en ny respekt for utøverne som individer.
Resultatet er at det har blitt 88 pallplasser med Sondre som trener for skøytelandslaget.
– Vi håper å kunne passere hundre innen sesongen er over, kommenterer han.
– Det var mye snakk om doping under OL. Er dette noe dere var opptatt av?
–Nei, overhodet ikke. Vi snakka så lite som mulig om doping.
Sondre ble likevel minnet om de alvorlige konsekvensene av doping. Russland skulle opprinnelig sende 24 skøyteløpere. Bare fire fikk lov til å delta.
– Det var trist å se ei tjue år gammel russisk jente sitte mutters alene i spisesalen, mens vi kommer en hel flokk fra Norge, sier han.
Men sympatien for jenta blir litt mindre, da han tenker på alle medaljesermoniene norske utøvere har blitt snytt for på grunn av doping.

Pappa til sommeren
Det er allerede kjent at Sondre slutter som sjef etter at årets sesong er over. Han har allerede fått ny jobb.
– Hva skal du gjøre?
– Jeg vil vente med å fortelle hva den nye jobben går ut på. Jeg kan bare si at det dreier seg om en stilling innen toppidretten. Jeg slutter fordi jeg har et ønske om å kunne tilbringe mer tid sammen med familien. Til sommeren blir jeg nemlig pappa. Han blir født i juni.
– Du sier han?
– Ja, vi vet at det er en gutt, svarer Sondre stolt.
– Og da bli han sikkert skøyteløper?
– Nei, det er ikke sikkert. Men jeg håper at han blir glad i fysisk aktivitet, svarer Sondre og blir stille et øyeblikk før han fortsetter med ettertenksom stemme:
– Det viktigste med idrett er ikke å vinne medaljer. Jeg har lært at idrett handler om å ha struktur på livet sitt, vise ydmykhet og arbeidskultur. Det er først da man er i stand til å oppnå gode resultater, også ellers i livet.

240 reisedager i året
Sondre håper som sagt å kunne være mer sammen med familien. Som landslagstrener har han 240 reisedager i året. Det har blitt en mengde turer til Nord-Amerika, rundt i Europa og Asia. I Nederland har han vært fem ganger i vinter.
– Jeg reiser heim til Dølemo så ofte jeg kan. Det er alltid stas å besøke mamma, pappa og tre niesene Kaja, Hedda og Janne. Jeg prøver også å få tid til Dølemo-marknaden, forteller han.
Sondre har i mange år vært dugnadsarbeider på marknaden. Han tror at denne erfaringen har vært med på å forme han som trener:
– Det handler om å dra sammen i flokk og oppnå store ting i fellesskap. Dette er noe Dølemofolk er flinke til.
– Hva har du lyst til å gjøre mer av i framtiden?
– Jakte og sykle. Jeg gleder meg til elgjakta på Dølemo. Og så skal det bli mange sykkelturer, sier han.Sondre fikk mersmak da han sykla rundt med Håvard Bøkko i Arizona-ørkenen i fjor.
Intervjuet går mot slutten. Sondre har flere avtaler denne dagen og vi må si takk for oss. Vi går ut i sprengkulda for å ta noen bilder. Og vi vinker til en god innpakka far og datter som går i ensom majestet på isen.
Så er det adjø og lykke til videre. Da Sondre spaserer vekk fra oss, blir vi slått av en svimlende tanke:
I april fyller mannen bare 32 år. I løpet av sitt relativt korte liv har Sondre utretta flere oppsiktsvekkende ting, enn de fleste av oss rekker på tre ganger så lang tid.
Hva blir det neste?

 

FAKTA: 4 Født 22. april 1986. Vokste opp på Dølemo. Gifta seg med Suzanna Henriksen i Tovdal kirke i 2016. Paret er bosatt i Arendal. De får sitt første barn til sommeren.
4 Har blant anna en mastergrad i idrettsvitenskap ved Universitet i Agder med fordypning på prestasjonsutvikling blant unge idrettsutøver.
4 Ble ivrig skøyteløper da Skøytebanen på Dølemo åpna i 1992. Begynte etterhvert å trene målbevisst og delta i konkurranser. Sondre var med i to allround-NM på skøyter (2006-2007) og tre sprint-NM (2006-2008), Han måtte imidlertid gi seg som konkurranseløper bare 22 år gammel, etter flere skader. Sondre har også deltatt i junior Norges Cup på sykkel.
4 Ble trener i Norges Skøyteforbund, Region Sør i 2009. Drev deretter med talentutvikling og hadde ulike oppgaver som assisterende trener på toppnivå, før han i august 2014 ble ansatt som landslagsjef for skøyteløperne. Som om alt dette ikke er nok, har Sondre også trenerkurs i håndball og volleyball.

Åmlijenter til semifinale i NM

 

ÅMLI I TET:   Det er Merethe Fogh Lund som har tatt dette bildet av jentene til KSK (med 3 Åmlijenter på laget) De vant, og er dermed kvalifisert til semifinale om 2 uker. Det er Frida Berntsen, Emilie Olimstad og Elise Lund Saga som er fra Åmli. Herrene tapte 3-1 mot Viking og er dermed ute av årets NM.

Jentene til KSK med 3 Åmli-jenter på laget spilte seg videre til semifinale for NM i seniorer i Åmlihallen i helgen. Finalen i Oslo er innen rekkevidde.

I helgen ble det altså spilt to cupkamper i volleyball i Åmlihallen.

 
Markerte seg
De beste norske innendørs spillerne fra Viking i Bergen møtte de beste norske sandvolleyballspillerne fra Beachvolley Vikings, sammen med Dristugs beste juniorer til kvartfinale i NM. Dristug-Viking på søndag og KSK-NTNUI på lørdag. Jentene til KSK hadde med seg tre Åmli-jenter på laget og de spilte svært godt, vant og er nå klare for semifinale i NM for seniorer.
Medtrener på jentelaget, Jostein Olimstad er imponert over jentene sin innsats.
-De hadde greit tak fra første stund. De har vært heldig med trekningen i cupen, for det er ingen garanti at man ikke møter det beste laget tidlig. De spilte en svært voksen kamp i helgen, og de tre åmlijentene markerte seg alle sammen, sier han.

Spennende lag
-De var gode i angrep og mottak og i de viktige fasene av spiller. Det er spennende å jobbe med et lag der ulike personligheter skal fungere sammen. Åmli-jentene trener allerede sammen 25 timer i uka, og spiller kamper sammen. De kjenner hverandre både på godt og vond, men mest godt. De er rett og slett flinke, skryter Olimstad.
Nå var det også slik at KSK vant 3-0 på bortebane og trengte derfor ikke vinne mer enn to sett under helgens kamp.

Valgte Åmli
Mandag denne uken var det ny trekning, og i semifinalen møter KSK laget fra Førde.
– Det blir en bortekamp og en hjemmekamp, det betyr at en av helgene i desember blir det kamp i Åmlihallen igjen, for KSK har valgt å spille cupen i Åmli.
– Dette kommer til å bli en skikkelig spennende kamp, de skal møte ett av de beste lagene i eliteserien. Men jeg tror de har en mulighet til å klare seg. Kommer de videre blir det Cup-finale i Oslo som går direktesendt på TV, det hadde vært skikkelig moro, sier Olimstad.

Flere fra bygda
Mange av spillerne er unge. De fleste er 99 eller fra 2000-kullet.
– Det er en sterk generasjon og jeg har stor tro på dem, sier Olimstad.
Han er også glad for å se at andre folk fra Åmli hevder seg.
-Gina Riisland fra Åmli spilte også i helgen, men hun spilte for NTNUI. Hun studerer i Trondheim og vi volleyballentusiaster i Åmli synes naturligvis det er kjekt å se at Åmli-ungdom fortsetter med volleyball selv om de flytter ut av bygda. Veldig morro at Gina spilte på det tidligere 1.divisjonslaget til Dristug, men at hun nå har tatt steget opp til eliteserien, sier Olimstad.

Tøft for gutta
Det gikk ikke like godt for gutta sin del.
-Vi tapte 3-.1, men nå spilte de også mot Norges beste innendørsspillere. Vi visste det skulle bli tøft, men vi klarte ikke å slå dem denne gangen. Nå blir det heller Tenerife i 3 uker, så vi griner ikke, sier landslagstrener Jetmund Berntsen til Åmliavisa.
Han håper man kan få til cupfinaler fremover i Åmli i årene som kommer.
– Det er stas å avholde dette i Åmlihallen, det kom vel om lag 100 publikummere og dette er et samarbeid vi ønsker å ha fremover med Dristug og Beach Volley Vikings. Det er fantastisk at de yngste juniorspillerne får muligheten til å spille sammen med toppspillere på denne måten, avslutter en positiv Berntsen.

Blir han årets mannlige utøver?

STOR IDRETTSSTJERNE:: Markus Olimstad er nominert til årets mannlige utøver under Idrettsgalla Sør. Foto er tatt under et tidligere portrettintervju i Åmliavisa. 

Åmli er raust representert under årets idrettsgalla Sør 4.november.  Markus Olimstad, Sondre Skarli og  Beach Volley Vikings, er nominert til priser.

Snowboardkjører Markus Olimstad fra Tveit Brettklubb ble kåret til årets nykommer under forbundets prisutdeling «Snowboardawards».

Årets mannlige utøver
Sist vinter vant han en World Tour konkurranse på nivå 2, og ble nr 5 i US Open. Nå er han nominert til årets mannlige utøver.
”Markus er en idrettsutøver som har bevist at man kan nå så langt man vil med målrettet trening og glede gjennom treningsarbeidet. Snowboard er det gøyeste Markus vet, og han har de siste årene lagt ned grundig og planlagt trening for å nå verdenstoppen. Han har som mål å stå på startstreken under OL i 2018. Markus er for mange unge et stort forbilde med hans gode holdninger og glede gjennom idretten. Ved å vinne «Årets nykommer» på Snowboardawards, viser han at han er en av utøverne det satses på i forbundet, står det å lese i omtalen.

Årets lag
Beach Volley Vikings, Sandvolleyball er nominert i klassen Årets lag/team. Mathias Berntsen, Anders Mol, Hendrik Mol og Christian Sørum fra Dristug IL danner laget Beach Volley Vikings. For å kunne nå verdenstoppen i sandvolleyball er fellesskap og glede to nøkkelord. Man reiser verden rundt sammen store deler av året, og da er det helt avgjørende å ha et godt felleskap og ha det gøy for å kunne prestere. De er gode på å glede seg over team-kameraters resultater, og fremstår som et felles team når de er ute og konkurrerer. De har ikke fast spillepartner, men bytter på utfra hva som passer teamet og spillerne best til enhver tid. Laget vant NM for senior inneværende sesong, og fikk en sølvmedalje under EM for U-22, femteplass i EM for senior, og 1. og 2. plass i det nordeuropeiske mesterskapet. Alle de fire spillerne er inne som topp 30 på verdensrankingen. Anders Mol ble kåret til «Rookie of the year» av spillere, trenere og dommere fra verdensserien. Team Beach Volley Vikings er fremdeles unge og lovende, og har OL i 2020 som det store målet.

Årets trener
I kategorien; Årets trener finner vi skøytelandslaget trener, Sondre Dølemo Skarli, som representerer Dølemo IL. Sørlendingen har mange sterke egenskaper som trener: Han er «fair» (rettferdig), analytisk, faglig sterk, stor motivasjon for jobben og evne til å lytte til innspill fra andre med kompetanse på spesialfelt. Sist sesong tok det norske landslaget bronse på VM lagtempo samt 2. plass sammenlagt i verdenscupen på lagtempo. Sondre trente Sverre Lunde Pedersen til nr 4 sammenlagt i verdenscupen på 1500 meter, og pallplass i verdenscup-finalen i Stavanger. I EM ble nevnte Pedersen nr 3 på 5000 meter og nr 4 sammenlagt. Sindre Henriksen ble nr 3 på 1500 meter i dette mesterskapet. I VM allround ble Lunde Pedersen nr 4. Sondre tar gjerne med lokale løpere når landslaget har samling i Arendal, noe som gir ekstra god motivasjon for unge fremadstormende utøvere, står det i nominasjonen.

 
Helt fantastisk
Lokalt skaper nominasjonene glede.
-Det er helt fantastisk at Åmlifolk markerer seg på denne måten. Det er rett og slett kjempemorro, kommenterer en entusiastisk ordfører Reidar Saga til Åmliavisa.
-Dette gir oss også annerkjennelse i regionen og bygger stolthet, kommenterer varaordfører Margit Smeland.
-Vi blir rett og slett lagt merke til langt utenfor grensene, avslutter Saga som ønsker lykke til.
Årets idrettsgalla arrangeres i Aquaramahallen i Kristiansand

Hoppet i frykten, fikk mestring i premie

IHAAAA: En etter en ankom elevene brua, tok sats og hoppet ned i elva. Noen med et begeistret hyl, andre med et væææææ! Og noen sa ikke et ord. Arrangementet 58,5 har sterke røtter i Åmli. Det hele går over to dager og er for avgangselever i ungdomsskolen, de fikk litt å bryne seg på. Og det er jo akkurat derfor de kommer også.

Koooooom igjen da! Vi klarer dette, kjør på!

De spinner på pedaler, flettene vaier i vinden. Det samme gjør de lyse lokkene på gutta i første rekke. Starten for årets 58,5 har gått, og lagene. 11 til sammen, er på jakt etter gjennomførelse med heder og ære.
”Synes dere vi har bra tempo, roper ei jente mens hun glir forbi på sykkelen. Ja! Roper de andre.

MILITÆRLØYPA:  Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,
MILITÆRLØYPA: Gjørme gjør godt, ihvertfall for de som både har humoren og viljen i seg til å fullføre. Militærløypa og dukking under stokker, var ikke en større utfordring enn de kunne makte. Tor Kristian Rener Hovland, klarte seg veldig bra,

 

Varig glede
Roligheden skole entrer skytebanen, de legger seg ned. Skyter, først bom. Så treff. Kaster seg opp på sykkelryggen igjen og durer av sted til neste post. Oppe på toppen av sandtaket rigger vi oss til og venter. Lag etter lag får utfordringen. Bære medeleven sin som en stokk mellom seg, opp sandtaket, og så løpe rundt igjen.
Avdelingsleder i Åmli, Jøran Isaksen skuer utover. Han er stolt av ungdommene.
– Det handler om å legge til rette for at andre kan være med på denne type utfordringer. Teknisk sett holder dette arrangementet høy klasse. Det handler om trening, styrke, utholdenhet. Ikke minst samarbeid, sier han.
– Å være tilrettelegger for fysisk aktivitet er et gode. Det å presse seg selv, få opplevelsen av mestring. Det gir varig glede, sier Isaksen.
Så kommer de, kravlende oppover sandtaket. Og Isaksen oppmuntrer, og ungdommene evner til slutt å få den tunge ”stokken” opp. Så løper de rundt igjen og videre til neste post.

TUNG SOM EN STOKK:  Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.
TUNG SOM EN STOKK: Team Åmli bærer medelev som stokk. Det er ikke bare, bare å få han opp sandtaket.

Gjørmebad
Asfalt og grus, en sving her, en lang, bratt bakke der. De er i militærløypa og jumper innover skog, hopper over vann, og ender i gjørme som er planlagt. Kaver seg frem, og får beskjed om å dukke under stokken av vakt på stedet, Sondre Hushovd. Så kommer de opp igjen.
Lag 2 fra Tromøya klarer seg fint i løypa, og idet Tor Kristian Rener Hoveland kommer opp av ”det sorte vannet” ser vi bare tennene på ham.
– Dette var utenom det vanlige jeg driver med, men jeg synes det er veldig gøy, sier fotballgutten og gliser.
Så slenger de seg på sykkelen, mens gjørma synger og de forsvinner.

I SVEV:  En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste - lett å gjøre et hopp.
I SVEV: En, to, og tre! Noen telte ikke en gang, de litt over 4 meterne fra elva og opp, gjorde det for de fleste – lett å gjøre et hopp.

Mestring av frykt
Vi står på brua og ser dem komme, de har vært gjennom tunge bakker, og nå får de beskjed om å bare hoppe. En gutt og en jente per lag. Noen bare kaster seg ut i det. Andre synes det er litt ugreit.
Amber Kuipers og Christina Adamsen Berg fra Åmli holder seg fast i rekkverket.
– Oh, herregud, utbryter Amber.
– Bare klyp for nesa og la det stå til, sier en annen.
Og med et par tenkepauser og et høyt; uææææ! Så hopper Amber, og da jenta med de lange våte flettene fra Åmli kommer opp fra vannet, smiler hun som en sol.
– Jeg er så fornøyd nå etterpå, og det hadde jeg ikke vært hvis jeg hadde latt være, sier hun. Det er nok som denne avdelingsleder Isaksen på toppen av sandtaket sa; mestring, gjør noe med en.

START:  Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.
START: Vi ventet på dem ved brua. Startskuddet gikk utenfor Åmlihallen, og så bar det i vei over brua og inn gamle Gjøvdalsveien. Her skulle de gjennom en rekke poster. De måtte løse fysiske utfordringer, hjernetrim og fremfor alt; samarbeidsevner.

2 dagers gøy slit
Dennis Stiansen og Martine Tveide Kvarstad fra Tvedestrand ankommer brua, kaster seg utti og svømmer til land med et gisp.
– Det var iskaldt, mener Martine.
– Jo, en 10 grader kanskje sier Dennis.
Men dere nølte ikke da dere hoppet?
– Jeg har ingen frykt, ler Dennis som legger til; og det var jo ikke så høyt egentlig.
Barnålene kler bakken i høstbrunt, mosen er smaragdgrønn mellom rødspettet lauv. Ungdommene har fått fint vær etter dager med øs- pøs.
De skal i kano, de skal gjennom Kims-lek. De skal svømme. Men i dag, er snart de omlag to timene med heftighet over. En natt i telt, så begynner neste dags utfordringer. Men disse ungdommene, har kommet hit til Åmli for å la seg prøve, for å kjenne på motet og for å la seg teste. 58,5 gjør noe med deg.

Peace, love and motorcycles

MC-treffet Peace Love and Motorcycles 2017 og Tiurleiken enduro spesial går snart av stabelen på Flateland. Norgeseliten kommer og publikum og treffdeltagere kan bare glede seg til å få gjørma syngende rundt øra i et hav av lyd og fart.

 

BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)
BRO: Det skal ikke mangle på mulighet for å komme seg over elva, i år blir det bru. Og det ryktes at det er både mulig og god underholdning å dra på bakhjulet over. Her ser man Kai Ingvald selv, (t.h) sammen med medbrubyggerne Curt Tronstad og Dag Anders Omholt. Det var Kenneth Bang som i første omgang lanserte ideen. (foto privat)

Vertskapet for MC-treffet som i år arrangeres for første gang er ekteparet og entusiastene Kai Ingvald Flateland og Turid Kjetland. De inviterer alle glade motorsyklister med, og ellers alle andre hyggelige entusiaster.

Sjekk promovideo

Raceteam på Flateland
-Ombygde motorsykler og biler ønskes spesielt velkommen, men folka er jo de viktigste, smiler Flatland.
Men det er ikke bare treffet som går av stabelen denne helgen. For treffplassen på Flateland blir også racedepot for motorsykkelløpet ”Tiurleiken Enduro Spesial 2017”, som går lørdag 12. august. Og her kan man bare glede seg til at gjørma synger mellom ørene, for Norgeseliten stiller til start, sammen med glade mosjonister. I fjor var det 93 deltakere i enduroløpet, i år forventer Flateland like mange og hvis han er heldig; flere!
Enduroløpet arrangeres av Kristiansand Enduro.
-Formannen Kenneth Bang og hans nærmeste medarbeidere gjør en kjempejobb for å få dette til. I fjor vant de prisen for ”beste enduroarrangør på den årlige motorsportkonferansen, forteller Flateland.
Mange raceteam kommer altså til å tilbringe hele helga på Flateland.
– Vi satser på å få en god miks av morsomme mennesker på gården vår som ligger inntil Tovdalselva i Froland kommune, sier han.
Og det hører med til historien at gården tidligere var en del av Åmli. Altså, helt på grensa til å kalle det «vårt».

TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)
TORDEN I SKOGEN: Vent dere hissige hjul som pløyer opp jorden så spruten står under bakdekket. Tipper videre opp på bakhjulet i gass og tordner oppover djeveldumpa i korte sekunder, mens andre velter, faller og sklir. ( foto fra fjorårets arrangement/avisarkiv)

Ekstrembakker
Tidligere drev ekteparet campingplass, og det er denne infrastrukturen som nå benyttes for å lage heftige baner det «synger» av.
-I fjor foregikk startet ved Mykland skytebane og Pål Anders Ullevålseter og hans disipler bodde der, men i år blir det andre boller. Nå samles alle på ett sted.
-I fjor var det trekkferge som dro alle over elva, men enda bedre blir det med flytebru som nå er på stell. Vi har lagt om løypene og i år går både start og all kjøring med depot integrert på tomta vår. Og alle bor her, både mosjonistene og de proffe i tillegg til treffdeltagerne, sier Flateland.
På Flateland er det selvfølgelig fortsatt ekstrembakker, men det er laget nye seksjoner i skogen. Løypa er 7 kilometer per nå, med en høydeforskjell på 150 meter fra høyeste til laveste punkt skal enhver få noe å bryne seg på, lover Flateland.
-Jeg drev litt tømmerdrift i vinter, og da ble en del av veiene litt istykker kjørt. Nå har jeg reparert og benyttet muligheten til å lage en veldig fin løype. I år har vi også plassert stedsnavn langs løypa, det gir de som kjører en mulighet til å ha et holdepunkt når de diskuterer kjøringen i ettertid og hva som var utfordrende og hva som var ekstra gøy. Det gir også oss som arrangører mulighet til å få inn verdifulle tilbakemeldinger, sier han.

INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)
INNSATS: Turid har gjort en formidabel innsats for å få det hele på skinner. Her ser vi henne i full gang med å pusse opp steinkjelleren og gjøre klar til ”Enduropub”. ( foto, privat)

Rolling Stones kleiva
Og stedsnavnene i løypa er en blanding av virkelige navn, etter gjenstander og humoristiske letthuskbare ord slik som for eksempel «Folkevogna» som har sin opprinnelse i en ekte folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående på det aktuelle punktet fra 1967 – 2016, først da var den verdt noe og Flateland solgte den for en god slump som holdes hemmelig.
-Det var en 1952 modell, og «rent gull». En såkaldt ”Barndoor” som er kallenavnet på den første serien av folkevogn, busser og varebiler fra 1950-1955. Motorlokket i bakkant er stort som ei låvedør og det er populære saker, for hvem ønsker seg vel ikke en grovt undermotorisert, livsfarlig varebil fra tidlig femtitall med 49-års utendørs lagring og årgangsrust, ler Flateland klingende.
Og det er mer som er gjort i løypa, for den såkalte «bakkedalen» er lagt om, og misforstå ikke- den er fortsatt brattere enn brattest.
Først tenkte jeg på et karakteristisk navn som Grand Canyon, men det ble for kjedelig. Jeg kom ikke opp derfra med lastebærer engang, og det var tålig bratt med en mengde rullestein så navnet på det stedet blir passende; Rolling Stones kleiva, smiler han.

Jeg lover alle et glis i hjelmen

Landslagstrener
Det blir altså en mer allsidig løype i år, med krevende tekniske partier, men også raske partier, dermed vil alle møte sine utfordringer, forklarer Flateland som lover alle et glis i hjelmen.
-Jeg og kona ønsker å skape det beste treffet noensinne, det er veldig gøy at landslagstreneren gleder seg til å komme sammen med de disiplene som kan. Allerede nå er det 60 påmeldte og erfaringsmessig vet vi det kommer et renn i siste liten. Vi håper derfor på 100 deltagere, ikke minst håper vi på mye folk på treffet, publikum og knallvær, smiler han.
Dessuten legges det til rette for sosial kos, kjelleren til ekteparet er gjort om til «Enduro-pub».
Her kan folk nyte medbrakt og bruke kjelleren som storstue hele helga, sier han.
Alle som har vært på et fartsfylt arrangement, vet at et afterrace blir bra. Vi kommer ikke til å ha band i år, men det blir underholdning, lover han.

KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona.  Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.
KLAR: ”Sjefen” for treffet, og primus motor Kai Ingvald Flateland arrangerer nå arrangementet sammen med kona. Pål Andreas Ullevålseter kommer også i år sammen med sine disipler, til en løype som er ennå bedre og mer utfordrende enn fjoråret.

På bakhjulet
For jordet utenfor gården blir gjort om til «bane» for bakhjuls-konkurranse.
– Det er helt i tråd med konseptet, så det er holdt av et langstrekk på jordet, humrer han.
Ikke minst blir det oppvisning med spektakulært trial med Mardon Moi eller noen i hans sjanger. Det er definitivt duket for en fartsfylt og spektakulær helg på Flateland.
Og det blir kortreist og ekte mat, for her er det Mykland vilt som står for levering av kjøtt.
-Entusiastene skal få mette seg med hjorteburgere og hjortepølser av ypperste kvalitet, sier Flateland.

ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.
ARTIGE LØYPENAVN: En folkevognsbuss som bestefar til Flateland hadde stående (1952 modell) har gitt navn til et punkt i løypa. ”Gullsaken” er nå solgt og fraktet over elva av ”Barndoor rescue team”.

Familiearrangement
Han ønsker alle velkommen liten som stor; for Flateland er tydelig; Motorsykkelløpet på lørdagen er et arrangement som også passer for familier.
– Besteforeldre, tanter, foreldre og unger. Nære og fjerne, kom for å se på noe gøy, oppmuntrer Flateland som forteller det er masse gode plasser for nærsyn langs løypa, og i pausene kan man plukke blåbær og kose seg i skogen.
– Syklene kommer fort, så det er viktig at publikum ikke går i løypa, for sikkerhet er viktig. En rekke vakter passer på i løypa, men publikum kommer definitivt nærme nok til å få et tett møte med et fartsfylt og visuelt idrettsarrangement.
– Alle kan heie på sin favoritt og ta inn lyd og fart i et vakkert område, hjertelig velkommen til alle avslutter han.

SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.
SKAU-UTFORDRING: Det blir ennå bedre og mer utfordrende løyper i år, her ser dere et bilde fra bakke-anstrengelser under fjorårets race.

Vant EM-sølv

Lokale volleyballspillere har gjennomført en ny sportsbragd. Mathias Berntsen og hans fetter Anders Mol vant sølvmedalje i EM sandvolleyball i helgen. De tapte knepent for Russland i siste sett.

– Det er selvsagt litt surt at seieren glapp på målstreken, men vi er likevel godt fornøyd med innsatsen, kommenterer trener Jetmund Berntsen.
Vi treffer han på telefon fra Østerrike. U22-EM i sandvolleyball ble nemlig arrangert i byen Baden.
CEV U22-European Campionships – som arrangementet offisielt heter, gikk av stabelen fra 14. til 18. juni. Her deltok de 32 herrelag og 32 kvinnelag fra 30 europeiske land (Arrangørlandet kan delta med flere lag)

Vant 12 sett på rad
Mathias Berntsen og makkeren Anders Berntsen Mol er profesjonelle spillere i teamet ”BeachVolley Vikings”.
Jetmund forklarer at laget spilte sju kamper i løpet av mesterskapet.
Den norske duoen feide alle motstandere av banen helt fram til finalen. I gruppespillet hadde de tre strake seire mot lag fra Østerrike, Bulgaria og Danmark.
I åttendedelsfinalen vant de over Latvia og i kvartfinalen over Finland.
I semifinalen møtte de Frankrike som ”BeachVolley Vikings” slo ganske lett 2-0, med settsifrene 21-18 og 21-7. Dermed ble det finalekamp mot Russland.

Nervepirrende finale
Det russiske laget var sammensatt av Oleg Stoyanovskiy og Artem Jarzutkin.
De møtte sine norske kolleger i en forrykende spennende duell. Russerne vant 2-1 i finalen som varte i 43 minutter. Settsifrene var 14-21, 21-17 og 17-15.
På den engelsk-språklige hjemmesiden til CEV U22, kan man lese følgende om finalekampen: ”Herrefinalen var toppen av kransekaka. To meget sterke team møtte hverandre i et gigantisk sammenstøt”.
Man kan også lese at det var fullt av folk på tribunen og at publikum var i ekstase fordi kampen var så nervepirrende spennende.

From russia with love
I andre sammenhenger har russiske idrettsfolk gjerne fått et dårlig rykte, ikke minst innen fotball og håndball.
Men når det gjelder volleyball lever sportsånden i beste velgående. Den russiske motspilleren Oleg Stoyanovskiy hadde følgende hilsen til sine norske motstandere etter finalekampen:
”Det var en fantastisk kamp, takket være Anders Mol og Mathias Berntsen, de spilte helt utrolig bra. Men så har de tre europeiske titler allerede”.
Det russiske herrelaget har bare vunnet EM en gang før, men blir rangert som nummer 14 i hele verden. Det hører med til historia at det russiske kvinnelaget også vant mesterskapet.
Det norske laget med Kristine Larsdatter Garder og Live Lunde Fossdal klarte ikke å hevde seg i toppen.

Tre gull og ett sølv
– På fire forsøk siden 2014 har de norske lagene vunnet tre gull og ett sølv. Jeg synes det er en flott innsats, mener Jetmund. Innsatsen er desto mer imponerende siden Anders Mol har vært plaga av skader den siste tiden.
– Nå blir det vel en velfortjent sommerferie på Mathias og Anders?
– Nei er du helt tullete, svarer Jetmund og smiler av journalistens manglende volleyball-kunnskaper:
– Nå går de to inn i sin aller travleste sesong. De skal deltar i en ny turnering allerede torsdag. Det blir kamper i Verdensserien i Østerrike, Kroatia, Sveits og flere andre land.
Tokyo-OL i 2020
”BeachVolley Vikings” ble grunnlagt sommeren 2015 av Mathias Berntsen og Anders Mol.
Året etter ble teamet utvidet til å inkludere Christian Sørum og Hendrik Mol.
I tillegg til å gjøre det best mulig i internasjonale turneringer, har disse fire et hårete felles mål om å delta i kampen om OL-medaljer i Tokyo 2020. Prosjektet er foreløpig ”i rute”
Foruten de fire spillerne er Jertmund Berntsen trener, Anette Berntsen organisator/koordinator, Merita Mol mental trener/rådgiver, mens Kåre Mol er teamleder/trener.

Stipend til Åmli-stjerner

Snowboardkjører Markus Olimstad og volleyballtalent Mathias Bentsen mottok forrige uke Sparebanken Sør sitt idrettsstipend på 45.000 kroner.

Og, slik lyder altså omtalen av snowboardhelten i Åmli: Markus Olimstad er medlem i K-Town Brettgruppe i Tveit IL, Kristiansand. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren fra Sørlandet, og er en av Sørlandets stoltheter når det kommer til vinter sport. Markus har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Han har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og han har deltatt på de lokale treningene. K-Town brettgruppe er stolte over å ha en så positiv og hjelpsomt forbilde på laget. Det var far til Markus som tok imot stipendet under utdelingen.

mathias berntsen
INSPIRASJON: Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre.

Ung lovende
Mathias Berntsen, Dristug IL et ungt lovende talent fra Åmli. Han har vært aktiv både på fotballbanen og volleyballbanen, men satser nå for fult på sandvolleyball. Av resultater kan nevnes gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias er en utøver som inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne. Når han er hjemme, stiller han gjerne opp som trener for de minste og deltar aktivt på treninger for de som er litt eldre. Han er god til å videreformidle sin kunnskap og tanker om teknikk og spillet, i tillegg til at han inkluderer alle, uavhengig av alder og nivå. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne. Mathias er god til å gjøre medspillerne gode. Mathias viser mye idrettsgleden på banen, ikke bare etter seier men også etter gode prestasjoner. Dette er svært gøy å se. Selv om Mathias elsker å vinne, er han veldig opptatt av rettferdighet og fair play, og han kan applaudere gode handlinger fra motstanderen, står det i omtalen av talentet fra Åmli. Han var selv til stede for å ta imot stipendet.
Juryens begrunnelse
Sparebanken Sør Idrettsstipend er tiltenkt utøvere innen individuelle idretter med tilknytning til Agderfylkene og Telemark. Utøvere i idretter som utøves i par vil også kunne inkluderes. Utøveren må utmerke seg i sin idrett og ha potensiale og vilje for nå et nasjonalt/internasjonalt nivå i sin idrett. Utøveren må være mellom 18 og 25 år. Og slik lyder juryens begrunnelse for Markus;
Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Markus Olimstad. Han er den høyest profilerte snowboardkjøreren i landsdelen og har medaljer i nasjonale og internasjonale mesterskap, pallplasser i Worldcup-konkurranser og vinner av prisen «Årets gjennombrudd» under årets Snowboard-Award i regi av Snowboardforbundet. Markus har vært med som hjelpetrener i Tveit skisenter, og har deltatt på de lokale treningene. Med sin hjelpsomme og positive måte å være på er han et forbilde for laget i K-Town Brettgruppe.
Og dette er begrunnelsen for stipendet som gikk til Mathias; Sparebanken Sør Idrettsstipend for 2017 går til idrettsutøver Mathias Berntsen, et ungt lovende volleyballtalent som satser for fullt på sandvolleyballen. Han har mottatt gull i nasjonale mesterskap, pallplasser i andre nasjonale konkurranser, toppet med gull i EM for juniorer. Mathias inspirerer og motiverer både barn, unge og voksne og han er god til å videreformidle sin kunnskap om teknikk. Hans seriøsitet, fokus og gnist på volleyballbanen er med på å løfte kvaliteten på treningene og prestasjonsnivået til de andre utøverne.

Jury; Trond Skjæveland (markedssjef, Sparebanken Sør), Terje Larsen (organisasjonssjef, Vest-Agder idrettskrets), Svein Lien (organisasjonssjef, Aust-Agder idrettskrets), Sondre Fjelldalen (organisasjonssjef, Telemark idrettskrets) og Øystein Sylta (fagansvarlig, Olympiatoppen Sør).

Dølemos idrettshelter

Vilde og Sindre Baas, talentene fra Dølemo. Vilde satt klubbrekorder uansett klasse, og i landsmesterskapet i Danmark sørget hun for trippel medalje-bord med gull på 500, sølv på 1000 og bronse på 1500 m. Begge ble kvalifisert til  junior-NM og Sindre tok rekord på sprint 4-kamp.

 

LES VINNER-VILDE (portrett med Vilde Baas)

LES VALGETS KVALER  (portrett med Sindre Baas)

Årsmeldingen for Dølemo IL 2017 er klar og det har vært et år med god aktivitet.

Seier til Sindre og Vilde
Dølemotråkken ble arrangert for 14 gang med 94 deltagere, og det var Dølemos egen Sindre Baas som stakk av med seieren. Dølemo var representert med 13 deltagere og 4 til i barneløpet. Tom Helge Pedersen fullførte for 14 gang og er en av tre som har vært med og fullført alle ganger. Klubbmesterterskapen samla totalt 30 deltagere med Simen Spieler Nilsen som vinner. Han ligger dermed som nummer 1 på resultatlista for herrer, på damer ligger Dølemos egen Vilde Baas på 1.plass.

IMG_8461-1024x683

Gull og rekorder
Når det gjelder skøyter så har det vært en vanskelig sesong på hjemmebane, med is kun i korte perioder. Men utenfor klubben er det også i år, Sindre, Vilde og Emily som står for de store prestasjonene. Sindre og Vilde var begge kvalifisert for junior-NM, både all-round og sprint. Begge var kvalifisert for senior NM sprint. Vilde representerte også Norge i Vikingrace i Heerenveen og begge deltok i flere Norgescupløp.
I årets landsmesterskap i Danmark i Drammen tok Vilde både gull på 500-meteren, sølv på 1000 meter og bronse på 1500 meteren. Det er hva man kan kalle medaljebord! Vilde satt for øvrig også klubbrekorder uansett klasse på 500 m, 1000 m og sprint 4-kamp. Sindre satt på sin side, rekord på sprint 4-kamp.

Andre aktiviteter
Ellers har barneidrettsgruppa vært på omlag samme nivå som i fjor. Med både tur til Langesund og Nissemasj. Det er også blitt startet opp dame og gubbetrim, som har vært et populært tiltak. Toppturer er også populært og brukes av mange turister. Skigruppa har hatt en snøfattig vinter, men Hillestadheia som lå over snøgrensa har gjort det mulig å avvikle skirenn. Neste på plakaten i forhold til aktiviteter i Dølemo IL er sykkelsamling fra 31.mars til 3.mai.