Lærer norsk og hogger ved

6 syriske flyktninger har fått kjenne på hva det vil si å bo på bygda, da må man pent ta i et tak. Foruten språkopplæringen på skolen, har de to dager  i uka fått både arbeidstrening og språkpraksis med Ole Harald Engenes ved roret. Vi dro på besøk til dem hans siste dag.

Snøkorn hvirvler lett gjennom lufta til tross for at vi snart skriver mai. Jeg labber forbi husmannsplassen Grånheia som ble gitt i gave til Åmli kommune fra den siste eieren Emmy Hookham i året 2000.

Utviklimgsarbeid
Tenk, Emmy som var født i Amerika vokste opp her på Gråneheia. I voksen alder arbeidet hun for FN med utviklingsarbeid i den tredje verden, og hun hadde trolig vært glad for at syriske flyktninger nå har fått bryne seg på både grønsakshage her og på vedhogst litt lenger oppe som både arbeidstrening og språkpraksis. Vi forlater Emmys gamle tun og vandrer litt oppover til vi ser den spede brakka der røyken fra en velfødd kamin tvinger seg opp i den silkegrå lufta. En blid mann og arbeidsleder ved navn Ole Harald Engenes kommer ut. Siden 1.januar har han vært mannen som har valgt ut oppgaver til gjengen som sitter inne i brakka, i dag er hans siste dag på jobben.

Fysisk arbeid
-Det handler jo om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek. Og jeg har vel lagt litt mer vekt på kroppslig arbeid. Arbeid på landsbygda er fysisk, og nå er det her de er og da er det sunt å lære, sier Engenes mens et bredt smil sprer seg i det solbrune ansiktet. Og derfor har de syriske mannfolkene i sin beste alder fått prøve seg på både preparering av grønnsakhage ved Gråneheia, de har snekret og malt for kommunen, og de har fremfor alt bedrevet manuelt arbeid med ved. For Engenes holder sin hånd over 5 gårder, og her har man inngått en deal.
– Jeg har holdt maskinene gratis, jeg får arbeidskraft og de får ved til eget bruk. I tillegg trenger ikke kommunen ut med så skyhøye regninger på strøm når de får nok ved. Det er vel det man kaller en win win situasjon.

Det handler om å tilvenne seg det norske samfunn, både med jobb og prek

I dress på jobb
Flyktningene har plukket søppel, de har malt bygg og satt ned brøytestikker. Og de har fremfor alt blitt satt i arbeid, og Engenes er en humørfylt mann, men han er også tydelig.
– Det nytter ikke å være arbeidssky, og de får klar beskjed. I Norge på bygda må man ta i et realt tak og man må komme presis på jobb, sånn er det, smiler Engenes.
Men det er ikke bare, bare å komme på jobb første dag i Åmli. En stilte i blådress første dag, det er ikke så greit å vite hva slags arbeid man skulle til, men når man måtte ut for å hogge ved, skjønte de fort at det ikke var en slik type jobb det var snakk om, smiler han.
Vi knakker på døra og entrer den lille brakka der seks syriske menn sitter og varmer seg.

Maling er bra!
Men hvordan synes de egentlig det har vært å være i arbeids- og språktrening. Har det vært tungt?
-Det har vært bra, svarer de først litt avventende.
-Ikke tungt, ikke hardt?
Nei, bra, konkluderer de igjen. Men så snakker mannen innerst mot peisen, men ikke på norsk. Han heter Jamal, men Jamil som sitter i midten av gruppa rundt bordet svarer en hel regle igjen og så kikker de alle på meg. Men jeg sier; Var det sånn nå at han sa han var sliten, men du svarte at det sier vi ikke til henne nå? De ler hjertelig og litt overrasket, ja svarer Jamal ærlig. For jeg ble veldig sliten og trøtt jeg, det ble ikke han fordi han har vondt i rygg, ikke jobbet. De ler igjen, har romslig humor på det.
-Ja, tre ryggoperasjoner, derfor, parerer Jamil. Men det blir enighet nå, å arbeide med ved, det er ganske tungt. For på spørsmål om det er ved eller maling som har vært mest gøy, blir det kamp om ordet. Maling er bra, maling!
Men de har hatt det bra, synes de selv. De går på skole tre ganger i uka og i praksis to dager.

IMG_3694 – Kopi
BRAKKE: Her er arbeidsgjengen inne i brakka, her fyrer de med egenprodusert ved, får litt hvile og slår av en prat.

Slakter og sjåfør
Men hva ser de seks for seg videre i fremtiden, hva kunne de tenke seg å jobbe med?
Asfaltarbeider, det har jeg gjort i 20 år og har lyst til å fortsette med. Bilmekaniker er svar fra nummer to, den tredje vil holde på med parabolinnstallering og strøm, neste vil bli sjåfør. Men hva slags sjåfør lurer vi på, er han Åmlis neste taxisjåfør?
Jamal ler. Hva som helst, bare det er kjøring. Bil, buss, eller tog. Og du da, spør jeg mannen rett over bordet. Jeg var slakter og maler i Syria, det har jeg lyst til å fortsette med. Og den siste vil bli elektriker, det er i hvert fall helt sikkert. Ok, arbeid til side. Hva med språket, synes de norsk er vanskelig?
– Hahaha, ja. Æææææ, øøø, ååå, kommer det i høye toner med skjevt smil på lur. Det er jo så mye shhhh lyder, og så mye forskjellige toner. Sånn er det ikke på engelsk, kommenterer de. Men det går seg til og de fleste har vært i skolegang mellom 8-12 md nå, den seneste ankomne, har kun 2 måneder på skolebenken. Men de ser lyst på fremtiden og er ikke vonde å be når de skal posere i vedstabelen.

Lærrerik erfaring
Og hva synes de egentlig om han arbeidslederen de har hatt siden januar, er han litt streng?
-Hahaha, nei har er helt topp er skussmålet Engenes får siste dag i jobben.
-Vi har hatt noen wienerbrød i dag tidlig, og nå blir det ned å få i de syriske gutta litt kyllingpølser på grillen og feire litt siste dag her, kommer det fra Engenes.
Han mener jobben som arbeidsleder har vært en lærerik og en god erfaring å ha med seg videre.
-Jeg skal nå tilbake til NCC hvor jeg jobbet i 25 år. Men jeg må si jeg har hatt et utrolig godt samarbeid med enhetsleder Tore Flottorp og flyktningkoordinator Synnøve Skree Valle, sier han. Nå får noen andre ta over stafettpinnen.
Jeg vinker til gjengen ved veden, og rusler nedover veien tilbake til Gråneheia der grønnsakhagen står klar for ny vekst i Åmli.

 

Åmland kan bli tvangssolgt

Den årelange konsesjonssaken har vært en seiglivet boksekamp mellom privat eier, kommune og Fylkesmannen. Nå retter Landbruksdirektoratet et nytt nei-dask i striden om Åmland i Åmli. Brudd på boplikt kan til syvende og sist føre til tvangssalg.

 

Les tidligere sak: BOPLIKTBYLL- 15 år med trenering

Med 16 mot 1 stemme, gikk kommunestyret for rådmannens forslag og et blankt, skinnende, nytt og atter nei på klagen om konsesjonsvilkåra på Åmland ble gitt. ”Man kan slettes ikke se, at det er kommet inn nye og avgjørende momenter i saken som skal tilsi en helomvending av vedtaket”, ble det skrevet i kommunens dokumenter den gang da. Dessuten hadde allerede da klager Birte Nilsen brutt konsesjonsvilkåret om innflytting i huset der ingen syntes å ville bu. Og overnevnte avstemming på klagen, ja den foregikk i fjor og mye vann har rent i elva siden den gang.

– Nå må vi si noe
Men tilbake til avstemmingen i kommunestyret, der ble det altså klart flertall og dermed ble saken sendt videre til Fylkesmannen for endelig avgjørelse, men det var bare det at selv om Fylkesmannen nå la sin ”hånd” over Åmli og var enig, så ble det ikke endelig nå heller. For Nilsen hun klagde videre via advokat til Landbruksdirektoratet. Senterpartiet ved Tellef Olstad tok saken opp senere i et politisk møte og mente ordføreren burde hviske i øret til Landbruksdirektoratet hvilken intrikat og langvarig kamp dette hadde vært, ikke minst kommunisere hva Åmli kommune mente i denne saken. Ordføreren på sin side hukket tak i Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgjevar i kommunen og hun skal etter det avisen kjenner til ha sendt inn Åmlis dokumentasjon i saken.

Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013

Livssituasjon
Tiden gikk, og i april i år kom altså svaret fra Landbruksdirektoratet. Med et nytt tydelig nei til Birte Nilsen. Klagen ble i følge dokumentene sendt per brev og ved advokat til Landbruksdirektoratet i november 2015, og på vegne av sin klient Birte Nilsen ba advokaten om å omgjøre Fylkesmannen i Aust-og Vest-Agder sitt vedtak 4.november 2016 om å avslå lemping av konsesjonsvilkår. I klagen skriver advokaten at kommunen ikke har gjort en tilstrekkelig individuell, konkret vurdering av de relevante forhold som kan vektlegges etter konsesjonsloven. Og Landbruksdirektoratet skriver; ”Du henviser til at Nilsen sin livssituasjon gjør det vanskelig å oppfylle vilkårene for konsesjon”. Advokaten ber på sin side om at fristen for tilflytting til eiendommen ved personlig buplikt settes til sommeren 2018.

Kommunalt selvstyre
Men Landbruksdirektoratet som har en lang redegjørelse, skriver til syvende og sist; Hensynet til det kommunale selvstyret veier tungt i saker om bo-og driveplikt etter konsesjonsloven. Vilkåret om å bebygge eiendommen og personlig boplikt kan ikke ansees som uforoldsmessig tyngende utifra de konkrete omstendighetene i saken. Vilkåret om å bygge bolighus og personlig boplikt var også en klar forutsetning for at det ble gitt konsesjon i 2013. Landbruksdirektoratet kan ikke se at det er fremkommet opplysninger gjennom omgjørsbegjæringen som gir grunn til å omgjøre Fylkesmannen sitt vedtak i denne saken. Landbruksdirektoratet tar ikke anmodning om omgjøring til følge. dette innebærer at Fylkesmannen i Aust-og Vest Agder sitt vedtak om å avslå lemping av konsesjonsvilkår i Åmli kommune satdfestes.”
Enklere sagt; De sier blankt nei. Når konsesjonen blir trukket tilbake, skal kommunen sette frist for salg av eiendommen. Eieren må da overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Dersom dette ikke blir gjort innen fristen, kan eiendommen tvangsselges. Og saken skal opp i dagens kommunestyret, her foreslår rådmannen at man setter en frist på 3 måneder, altså innen 30.07.2017. Hvis ikke kan Fylkesmannen uten nærmere varsel fatte vedtak om tvangssalg.
Dette har skjedd: Oktober 2012 søkte Birte Nilsen om konsesjon på eiendommen Åmland gnr 22 bnr 1. Hun opplyste at hun ikke ville bo der innen 1 år, men innen 3. Søknaden ble behandlet og avslått. Så klager søker på vedtak, den blir ikke tatt til følge, og følgelig sendt videre til Fylkesmannen i Aust Agder. I konsesjonssøknaden ble det opplyst at hun ville bosette seg etter endt studie og hun får et ja i desember 2013, på betingelsene; Kjøpesummen settes til maksimalt 2.300.000 og hun må selv flytte til eiendommen senest 1.07.2015. Det skjedde ikke, heller ikke ble det søkt om byggeløyve eller gjort noe på stedet. Naboen varslet kommunen om brudd på boplikten måneden etter, og det kom en ny søknad fra Nilsen der hun skriver at hun er i en fase i livet som student, at hun ikke kan flytte til Åmland, ennå og skriver også at hun ikke har råd til å oppføre et bostedshus. Men kommunestyret sier nok en gang nei, og Fylkesmannen får saken i fanget igjen. Og nå ble det nei, også fra Fylkesmannen. Men da klagde Birte Nilsen via advokat til Landbruksdirektoratet, som nå også har sagt nei. Med til historien hører det at Birte Nilsen kjøpte eiendommen av sin far, eiendomsmannen; Scott Nilsen som selv ikke fikk konsesjon på samme eiendom. Datteren kjøpte eiendommen og var klar over at det ikke var et bostedshus på eiendommen. Hun var også kjent med at en tidligere konsesjon til Bjørn Pedersen ble trukket, nettopp på brudd på boplikten. Åmli kommune vil ha bosetting på eiendommen, man kan også dokumentere at det har vært andre intressenter som ville kjøpe og bu, men de har fått kjøpt andre bruk i området. Saken strekker seg helt tilbake til 2001.

Redningsaksjonen

Vraket av dampskipet Fyresdølen eies av Åmli dykkerklubb og Åmli-mann Oddvar Espebu. Nå er en storstilt redningsaksjon i oppseiling.

På ”bunnen” i Fyresvann ligger DS Fyresdølen som eies av Åmli dykkerklubb det betyr i alle praktiske henseender meg, forteller Åmlimann Oddvar Espebu til avisa.

Oppgjør etter konkurs
På overdragelsespapiret står det svart på hvitt.
”Reidar Senum, Hisør overdrar vederlagsfritt S/S Fyresdølen til Åmli dykkerklubb v/Oddvar Espebu.
Båten tilhørte i sin tid kaptein Erling Christensen på Hisøy, men Senum fikk båten i et oppgjør etter en konkurs.
-For 33 år siden var Øyvind Treider Olsen 15 år gammel og glødende interessert i å få båten opp og i drift. Husker at han greide å få sponsorer til store mengder blymønje. Nå er han på banen igjen, forteller Espebu.

ds-fyresd-len-jpg
SKIPSVRAK: Dette bildet er lagt inn av Riksantikvaren på ”Kulturminnesøk” og viser D/S Fyresdølen på Fyresvatn. Fotograf er; Aslak Momrak Haugann. Lisens: CC-BY. Vernestatusen er merket med ; Ikke fredet. Datering; 1913. Skipsvrak, kulturminne under vann.

Liv laga
For det var et bilde på Facebook som startet en diskusjon og Olsen er fortsatt interessert i å få båten opp. Det resulterte i facebooksiden ”Bevar MS Fyresdølen.
– Min niese lurte på om det var min båt og dermed var snøballen i gang. Nå er det mange krefter i gang for å få vraket opp og i stand som ny. Alle mulige og umulige instanser er kontaktet og deler til båten dukker opp som ingen visste eksisterte, forteller Espebu.
Olsen og grunneier uttalte seg om prosjektet i et radiointervju på NRK Telemark forrige uke.
-Jeg har vært i kontakt med lokalfolket, og vi må ta rede på om det er mulig og lov å gjøre noe, uttalte Olsen i intervjuet. Helge Kiland som er grunneier fortalte at båten er nokså rusta og at deler ligger over vann. Han trodde ikke det var så vanskelig å få den opp, men at det fordret en plan på hvordan man skulle ivareta den hvis den ble hevet. Han hadde også den gamle skorsteinen til dampskipet.
Espebu er enig, det bør gjøres noe.
-Jeg er snart 72 år gammel og selv om jeg trolig aldri vil oppleve DS Fyresdølen i sitt rette element er det spennende å være med å kanskje få i gang noe som er liv laga, sier entusiasten Espebu som også forteller at han nå har kommet i kontakt med sønnen til den første som kjøpte vraket da det hadde gått ned. Sønnen heter ifølge Espebu, Magne Vassend og bor på Selåsvatn.

Det er spennende å være med på å kanskje få igang noe som kan være liv laga

Klubb eller stiftelse
-Vi behøver all den publisitet vi kan få for å få flest mulige med. Entusiaster, kverulanter og alt i begge ender. Hvem vet, kanskje vi kan få noe til, sier Espebu.
Som eier vil du gjøre hva med den?
Dersom den blir hevet, må det et andelslag, klubb eller stiftelse som blir eiere. Båten selges til 1 krone.
Vurderer du å gi den bort til noen som kan påta seg å heve den?
Kommer ikke på tale. Den skal enten restaureres etter gjeldende regelverk for historiske fartøy eller bli på bunn til glede for dykkere.
Her er alle som har noe å si i denne saken enige. Fartøyvernet, Bredalsholmen, og alle andre som er engasjert, svarer eieren.

Fyresdølen_Kilegrend
PÅ SPEIL: D/S «Fyresdølen» ved kai i Kilegrend. (Foto: Olav Moen)

 

Moralsk og økonomisk
Hva ser du får deg kan skje nå?
Det er ganske mange i gang. Hittil er det stort sett jobbet med dokumentasjon. Det blir så laget en rapport som sendes til riksantikvaren og andre berørte instanser. Svaret vi får derfra vil påvirke den videre gang.
Hva slags hjelp trenger dere?
Vi behøver i første omgang solid moralsk støtte fra lokalbefolkningen i Fyresdal. Dersom heving blir vedtatt, vil vi i tillegg til økonomisk støtte, trenge arbeidere som er villige til å bruke deler av sin fritid til gratis arbeide på og rundt båten. Her vil bli bruk for alle kategorier fra økonomer som arbeider med finansiering til feiegutten som støvsuger og servitører og kokker som ser til at alle får noe å spise til noenlunde faste tider.

Solidarisk støtte
Hva ser du for deg på sikt?
Kommer båten opp blir den restaurert etter gjeldende regler og satt i sjødyktig stand. Den har vedfyrt 2 syl. dampmaskin og en toppfart på ca 9 knop og bør kunne brukes til turistfart på Fyresvann. Som nevnt må et eller annet eierselskap lages.
Jeg ser for meg et partsrederi med 100 parter à kr 10.000,- som forfaller til betaling den dag båten står på land.
Disse 100 lag, kommuner, næringsdrivende og private må solidarisk sørge for restaurering og båtens videre drift. Det kan også bli noe helt annet, sier Espebu.

Transport og tømmer
Ifølge historiske data som også er delt på siden og andre steder så hadde Fyresvatn en dampbåt alt fra 1876 da som D/S «Fyresdal», senere ble M/S «Teisner» satt i drift. Denne hadde som oppgave å både transportere passasjerer, ikke minst og fløyting av tømmer. Men det var en vanskelig kombinasjon og det var et ønske å få en båt til kun passasjertrafikk. I 1913 kom det derfor en ny båt på Fyresvatn som fikk navnet D/S «Fyresdølen». Den er bygd ved Kristiansands Mekaniske Verksted og ble frakta med båt opp til Bandaksli. Videre gikk det på landevegen før de ulike delene kunne settes sammen på stranda ved Fyresvatn. Båten skal ha kostet 45.000 kroner. 67,7 fot lang, 14,6 fot brei og 10,2 fot dyptgående. Tonnasjen var 69 brt.
Båten var enkel og praktisk utført.

dykk-2
DYKK: Screenshot av film over dykking i Fyresdølen av Espen Braathen. Grenland Underwater Explorers 2013.

113 personer
På hoveddekket var det styrhus med en liten lugar for kapteinen. Litt lenger bak på samme akterdekk var der en røykesalong med plass til ti personer. Akter var også nedgang til hoveddekket og akterut en stor salong med benker langs skipssida rundt akterskipet. Der fantes det også et stort spisebord. Litt framover var skipets maskinrom og kjelerom. Helt framme var det et lite krypinn for mannskapet og soveplass for tre personer. Båten kunne frakte 113 personer i fast rute mellom Kilegrend og Kyrkjebygda. Båten tok også med seg post. Eieren av det nye dampskipet på Fyresvatn var A/S Fyresdal Dampskipselskap. Men i 1932 dukka det opp en konkurrent på Fyresvatn, «Trygg II», som begynte med rutefart to gonger i uka og etter 2. verdskrig ble det på nytt stor bruk for transport av folk, ikke minst varer, og D/S «Fyresdølen» ble atter i sin vanlige rute. Men 1951 ble siste sesongen for dampskipet «Fyresdølen». Sakte, men sikkert, var veien langs Fyresvatn blitt ferdig og transporten kunne gå over fra båt til bil.

IMG_2852
Oddvar Espebu. (arkivbilde)

Sank ved brygga
Den gamle dampbåten ble lagt opp, og vinteren 1951/1952 sank den ved Kilegrend brygge på grunn av store mengder med snø og uhell som åppsto da man skulle fjerne snøen. Det ble gjort mange forsøk på heving av båten, men det lykkes ikke. Båten gravde seg bare ned i bunnen og ved lavt vann kan man se store deler av akterskipet. D/S «Fyresdølen» har blitt vurdert med tanke på bevaring og Fyresdal Bygdemuseum har mye data samla om båten, man mener dette er verdfullt for ettertida. I åra etter at båten sank har det vært mye dykking til vraket og det er ukjent hvor mye inventar og utstyr som er forsvunnet på den måten eller på annet vis.
Nå er det altså en redningsaksjon på gang og entusiastene søker frivillige som vil være med på hjelpedåden.

Tar mobbing på alvor

Åmli skule har utfordringer med mobbing, det tar rektor meget alvorlig og setter inn store ressurser for endring. Samtidig skårer 10-trinn over landssnittet og resultater fra flere klasser viser stor forbedring.

Dagbladet har søkt om og blitt innvilget innsyn i mobbetallene på kommunenivå.

 
Innsyn
Over 110 000 elever har deltatt i årets undersøkelse. I denne oversikten kommer Åmli opp. Mobbing totalt: Andel som har opplevd mobbing digitalt, fra medelever og/eller voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere (basert på spørsmål 1, 2 og 3) ligger Åmli på 16 prosent. Mobbing spesifisert: Andel som forteller om mobbing fra medelever på skolen de siste månedene, her ligger også Åmli på 16 prosent. På spørsmålene; Andel som har opplevd mobbing på mobil, iPad eller PC de siste månedene og; Andel som har opplevd mobbing fra voksne på skolen de siste månedene, er det ikke oppgitt tall for Åmli kommune, det står kun en strek. Og tegnet (-) betyr at Utdanningsdirektoratet ikke har gitt ut tall grunnet fare for indirekte identifisering grunnet små forhold.
Utelatt
For å forklare. Hvert år får alle elever i 7. og 10. klasse tilbud om å delta i den såkalte «Elevundersøkelsen» i regi av Utdanningsdirektoratet. I Elevundersøkelsen får elevene tilbud om å svare på en rekke spørsmål om hvordan de har det på skolen. Men da resultatene fra undersøkelsen den 9. mars ble publisert på direktoratets nettsted, «Skoleporten», var det kun ett av spørsmålene om mobbing som ble publisert. Spørsmålet handler om hvorvidt elever opplever mobbing fra andre medelever på skolen. Ifølge Dagbladet er spørsmål om hvorvidt elevene opplever at læreren er den som mobber ikke publisert på direktoratets nettsted. Heller ikke spørsmålet om hvorvidt elevene generelt sett opplever såkalt digital mobbing via nettbrett, mobil eller PC ble publisert. Utdanningsdirektoratet opplyser at tallene er kjent for kommunene og skolene, men på Skoleporten er tallene knyttet til dette kun tilgjengelig på nasjonalt nivå.Vi sjekker Skoleporten, og riktig nok der kommer det kun opp «Mobbet av andre elever på skolen».
Nye spørsmål
På skoleporten står det; I 2013 la vi til seks spørsmål om konkrete krenkelser: erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking. Det gjorde vi for å få bedre kunnskap om elevene som mobbes og plages, slik at lærere og rektorer kan følge opp med riktige tiltak. Da resultatene kom, hadde andelen elever som rapporterer om mobbing gått ned fra 6,8 til 4,2 prosent. Samtidig svarte 21,1 prosent at de hadde opplevd en eller flere av krenkelsene to til tre ganger i måneden eller oftere. Det ble debatt, og mange stilte seg spørsmålet: Har spørsmålene om krenkelser påvirket elevenes forståelse av spørsmålet om mobbing? Etter at rapporten kom satte man ned en arbeidsgruppe bestående av Utdanningsdirektoratet, Læringsmiljøsenteret og mobbeombudet i Buskerud, og i januar 2016 inviterte de forskere og andre aktører på feltet til et seminar for å diskutere Elevundersøkelsen. Elever er også intervjuet og spurt.
Økte tall
Man har nå fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt som eksempler på mobbing. Det er også gjort andre endringer. Så, hva betyr endringene for årets resultater? «Vår hypotese er at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg har vi etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing.» står det på skoleporten.no

Åmli-tall
For Åmli skole og 7 klasse har økningen også gitt utslag slik som man har sett for seg, fra 1, 3 i 2013-2014, og på 1,2 i 2014-2015 til 1,8 i 2016-2017. For 10 klasse er tallet gått fra 1,1 til 1,3 videre til 1,1 og nå på 1,4. Men tallene kan ikke sammenlignes fra tidligere år siden spørsmålene er endret. Likevel viser resultatene Dagbladet har fått innsyn i at 16 prosent ved Åmli skole opplever mobbing to eller flere ganger i måneden. Vi spør derfor rektor ved Åmli skole Odd Arne Eliassen hva han tenker om tallene.

Utvidet undersøkelse
-Elevundersøkelsen er offisiell og obligatorisk for 7. og 10. trinn. Vi på Åmli skule har valgt å ta elevundersøkelsen for 5, 6, 8. og 9. trinn i tillegg. Dette for å få en mest mulig helhetlig kartlegging av resultatene av vår jobbing, og videre kunne sette inn «trykket» der hvor vi ikke er gode nok. Elevundersøkelsen hos oss høsten 2016, viser at 10. trinn scorer over landsnittet på nær sagt alle felt – utrolig moro og bra, svarer Eliassen og fortsetter; -Jeg vil særlig trekke frem områdene: elevmedvirkning, felles regler, yrkesveiledning, støtte hjemmefra og vurdering for læring. Dette er faktisk slik at flere har ring oss fra andre kommuner og spurt hva vi har gjort for å få til så gode resultater i 10. trinn – og det er hyggelig.

Jobber forebyggende
Når det gjelder 7. trinn ligger de noe under landsnittet generelt, men det er særlig to områder hvor det gis store utslag i forhold til landssnittet. Det ene er «mobbet av andre elever på skolen» og det andre er «støtte hjemmefra». Begge disse områdene scorer vi svakt på, det er vi ikke fornøyd med selvsagt, sier rektor som legger til; Men, det viktigste er at vi hele tiden jobber forebyggende mot mobbing, hver eneste dag i hvert klasserom. Vi vet om hvilke elever dette gjelder, og lærerne jobber også tett med foresatte samt nødvendige støtteressurser vi har i skolen og aktuelle samarbeidspartnere tilknyttet skolen. For å kartlegge mer og komme dypere inn, har vi nettopp hatt en ny undersøkelse med identiske spørsmål i forhold til mobbing for 7. trinn. Dette for å se om hvordan situasjonen er. Det er også lagt inn spørsmål som spør om mobbingen skjer i skoletiden eller på fritiden. Vi vet at mye av mobbingen kan starte på fritiden, og «dras med inn i skoletiden». Det er ingen bortforklaring, men forklaring på hvor sammensatt mobbing kan være.

På samme lag
-Undersøkelsen viser at 3 av tilfellene med mobbing har skjedd på fritiden. Elevene sier i tilknytning til spørsmålet i undersøkelsen at «ingen voksne hjemme eller på skolen visste noe om mobbingen». Når skolen og foresatte ikke vet om (eller har klart å oppdage mobbingen), gjør det utfordrende både for de hjemme og på skolen. Derfor kan det ikke understrekes nok, at vi er på samme lag, for elevene beste, og et godt hjem-skole-samarbeid også her er vesentlig. Endringene i undersøkelsen som gjør at den ikke er så sammenlignbar med tidligere år, gjør at de aller fleste skoler har fått en økning i mobbetallet på grunn av dette. Men uansett er det prioritet nummer en for oss å forebygge mobbing og ta tak i saken som nå er på skolen. Det legges ned svært mye jobb i dette, og skolen tar dette på høyest alvor. Vi bruker også vår Handlingsplan mot mobbing, som rettesnor i vårt arbeid på feltet, sier rektor.

Store fremskritt
-Det som er viktig særlig for elevene kanskje, er at det blir fremhevet det som er bra også, og det er det særs mye av i elevundersøkelsen. 5, 6, 8. og 9. trinn (som ikke er obligatoriske, men som vi har gjennomført på Åmli skule), viser at det er gjort fremskritt særlig på dette med felles regler, vurdering på læring og motivasjon. Det er også svært lave tall på spørsmål om mobbing, og «nullscore» på flere klasser, sier Eliassen som også vil informere kommunestyret om elevundersøkelsen.

Kom for å selge aksjer

Mandag kom Bergene Holm og Biozin til kommunestyret for å selge aksjer i Biozin Holding. Møtet ble lukket.

KOMMENTAR AV CAMILLA GLAD

Var det et krav fra aktørene at møtet ble lukket på forhånd spør vi ordfører Reidar Saga etter møtet.
– Nei, det var ikke et krav, men de gjorde oppmerksom på at de da ville endre på fremleggelsen dersom møtet var åpent, og det synes jeg var unødvendig, svarer ordføreren.
Så det var du som mente møtet skulle lukkes?
– Nei, jeg spurte kommunestyret, svarer ordføreren og fortsetter; Det vil komme en sak på dette, antagelig allerede til neste kommunestyre. Det handler om aksjekjøp i Biozin Holding og det ble nevnt summer som vi må tygge på.
Og du mener det var informasjon som kvalifiserte til lukking av møtet?
– Ja, jeg mener det. Dette er intern informasjon forløpig. Det med aksjer er det alltid knyttet en viss risiko til, men det er ikke slik at kommunen ikke går inn å kjøper aksjer. Se bare på Åmliavisa, kommenterer han på telefonen.
Det er snakk om litt høyere summer her, eller?
– Ja det kan nok være, og det er klart det er risiko involvert, og man tenker kanskje på Terra kommuner, men dette er noe annet, sier ordføreren.

Ok, så vet vi det. Tilbake til start; I Åmliavisa 2.mars fortalte vi at Åmli kommune avholdte møter mellom politikere og administrasjon som de selv bekrefter er helt i grenseland, for å unngå avisas tilstedeværelse. Man har altså praktisert møter mellom administrasjonen og formannskapet. Møter som ingen har offentliggjort, men som det er innkalt til internt. Ordføreren innrømmet selv at de visste møtene var i grenseland. LES SAKEN HER
Offentligjør ikke møte
Vi sjekker kalenderen søndag for å se hva som er skrevet inn av politiske møter. Første møte er oppført klokken 10.00, og det er Planutvalget. Det er bare et problem her. Ifølge det avisen kjenner til sendes det ut en innkalling til møte mellom formannskapet og rådgiverteamet der agendaen er; Bakgrunn og prosess for intensjonsavtalen, opsjonsavtalen og aksjekjøp i Jordøya Tomteutvikling AS. Altså den mest brennhete poteten vi har i bygda om dagen på næringslivssiden. Dette møtet skulle altså ikke være lukket, men det er ingen som publiserer noe om møtet på nettsiden til Åmli kommune. Det sendes heller ikke på noe tidspunkt en epost som tilkjennegir møtet til oss. I prinisppet blir det da ”hemmelig”.
Det som heller ikke skrives er at Åmli Bygg AS kommer for å informere om leilighetene på Jokertaket. Denne orienteringen er heller ikke ført opp noe sted i saksdokumentene vi ser, til tross for at dette skal orienteres for politikerne. Det som imidlertid oppføres er at kommunestyret skal samles samme dag til orienteringsmøte med Biozin. Det fremkommer altså ikke at det skal være et møte 09 mellom administrasjon og formannskap, eller at det skal være en orientering klokken 13, sistnevnte sammenfaller samtidig med tidspunktet der valgstyret egentlig er satt opp på møteplanen dagen før, men alle medlemmene er godt kjent med at dette ikke samsvarer med det tidspunktet de har fått i sin innkalling. Siden det nå er slik at kommunens kalender og møtetidspunkt skal være presise, nettopp fordi befolkningen skal ha anledning til å stille til de ulike møtene som er offentlig, er dette uheldig. Det som også er uheldig er at man ikke informerte om møtet mellom administrasjon og formannskap som man allerede har erkjent er i grenseland og som denne dagen omhandlet planleggingen av biozinanlegget, en sak man samtidig har varslet antagelig blir lukket senere. Så får vi se da, om det blir et nytt 09 møte før neste planutvalg og formannskap, eller om det utgår. Slike møter skal varsles.

printscreen
MØTE : Sånn så tidspunktene ut i helgen på kommunens hjemmeside, møtene begynte fra klokken 10.00 neste dag, men allerede 09 var administrasjonen og formannskapet innkalt til møte internt, det ble bare aldri offentliggjort noe sted. Og som et lite apropos, da vi kom tilbake til redaksjonen og sjekket nettsiden til Åmli kommune etter møtet var møtetid for valgstyret vi tok screenshot av, justert på tid.

Ble vist ut
Det som imidlertid kommunen gjorde riktig i løpet av dagen var å stemme over om møtet skulle lukkes og deretter vise oss ut med en noenlunde lovparagraf. For det er akkurat det som skjer etter at Åmli Bygg har hatt sin orientering, vi blir vist ut. Men da blir det også betimelig å spørre, siden ikke dette møtet var varslet, var det slik at man allerede i forkant hadde tenkt til å lukke møtet og derfor ikke skrev når det var for å unngå at vi var der? Eller var det en tilfeldighet. Det er ikke rart vi spør når ting blir som de blir. Så vi satt på gangen, og kom inn igjen og de politiske timene gikk.
Aksjesalg på agenda
Så var det duket for en ekstraordinær orientering for kommunestyret som ordføreren kalte det da han troppet opp på talerstolen. De kom mannsterke fra Bergene Holm og Biozin. Da Reidar Bergene Holm kom bort til oss, var det ikke gitt at møtet skulle bli lukket. Han sa bare; det er noen ting i møtet som er sensitivt, kan du ikke bare spørre om det er noe du lurer på. Men så snakket ordfører Reidar Saga fra talerstolen, og sa; etter mitt skjønn er dette forretningsmessige ting som skal avgjøres, og jeg vil spørre om møtet skal lukkes. Det var bare Tobias Tangen (H) som rakk armen i været;
– Dersom du nå skal orientere, og det skal forklares om prosessen, da må det gjøres før et eventuelt møte lukkes.
– Nei, det var ikke det det var snakk om svarte Saga, og dermed måtte vi ut på gangen, igjen. Men denne gangen ble det varslet at møtet trolig skulle lukkes i forkant, og det ble stemt og vi ble forvist etter sånn ca. riktig paragraf også. Men det er klart det er i offentlighetens interesse å få innsyn i hva som nå skal skje. Etter det ordføreren selv forklarer var det i dette lukkede møtet altså tale om aksjekjøp, og etter det avisen erfarer ble betydelige tall diskutert. Det er også av betydelig offentlig interesse. Og når ikke aktøren selv krevde at møtet ble lukket, er det jo litt rart at det ble det? Et av flere spørsmålet som gjenstår er om Åmli er den første kommunen som får dette aksjetilbudet av Biozin? Og hva det eventuelt vil innebære for innbyggerne om kommunen nå vil kjøpe seg inn i ”det grønne skiftet”. Hva blir egentlig risikoen vi står ovenfor her? Forretningshemmeligheter er en ting, det forstår alle. Men som kommune er man tjent med å spille med åpne kort til innbyggerne hvis man ikke har noe å skjule, i alt man foretar seg være seg møter eller aksjekjøp. En gjennomsiktighet i de ting man gjør gir troverdighet. Jeg håper kommunen snart tar skjeia i en annen åpenhetshånd, for nå begynner det å bli mange bekker små…

Drømmen om Biozinfabrikk

Det handler om Åmli kommune og etableringen av et regionalt tomteutviklingsselskap, for etablering av biodrivstoffabrikk på Jordøya.

 

Les tidligere saker; Forhandler om Biozin 

Fra Åmli til USA

Åmliskog kan bli den nye olja 

Produksjon av biodrivstoff på Jordøya? 

 

Det var Tarjei Retterholt ( bildet) som informerte om prosessen da formannskap og administrasjon møttes mandag morgen klokken 09. Han viste frem en epost mellom Åmli kommune og Magnus Torp, den gang i VP International Business Development SYNSEL Energy, som er selve opphavet til dialogen som har ført frem til det man i dag ser for seg som et potensielt eventyr i bygda med Biozin.
-Av og til må man henge i de tynneste trådene og se om det er noe der, og det gjorde vi. Jeg tror dere om noen år, kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolt av, sa Retterholt og fortsatte; Kommunen har vært tydelige helt fra starten på at de skulle ha en tilretteleggendes rolle for utvikling, og ikke en investering for å først og fremst tjene penger.

Mye penger
Formannskapet fikk saken om «Salg av næringstomt til nyetablering av biodrivstoffabrikk i Åmli Næringspark – Aksjeinnskudd til regionalt tomteutviklingsselskap på Jordøya» i fanget senere samme dag. Politikerne berømmet saken som var lagt frem. I fremlegget står det mye, blandt annet at Åmli kommune nå går inn med verdien av delvis opparbeidet og ikke opparbeidet næringstomt på Jordøya. Næringstomtearealet er definert i reguleringsplankart Jordøya industriområde med aksjekapital i form av tingsinnskudd til
10 300 000. I tillegg skal ifølge fremlegget Åmli kommune gå inn med et kontant aksjeinnskudd på kr. 798 000 i selskapet som skal tas fra Fond næringsformål.

Bi-produkter
Prisene i tømmermarkedet har blitt redusert. Lange transportavstander med tilhørende kostnader til kjøperne, som alt vesentlig er utenlandske, er sterkt medvirkende til den kraftige prisnedgangen. Skogen og kulturlandskapet blir etter hvert mindre pleid og gror igjen. Sagbruksindustrien får de samme avsetningsutfordringene for sine biprodukter lange transportavstander til kundene og dermed blir også lønnsomheten for sagbruksindustrien sterkt presset. Til slutt er det tømmerstokken som må betale alle kostnadene ved å få alle deler av treet til kunder, og dermed også skogeieren som direkte blir berørt av lange transportavstander for store deler av skogproduktene. For skogbrukets fremtid på Agder må det etableres nye muligheter lokalt og regionalt med fornuftige transportavstander for skogproduktene. Nettopp det kan være i ferd med å skje på Jordøya i Åmli mener kommunen. Bergene Holm AS har opprettet et datterselskap, Biozin AS, som jobber for å få på plass en investering på opp mot 2 milliarder kroner for å bygge et helt nytt anlegg for produksjon av fornybart biodrivstoff. Bedriften skal bygges basert på et patent eid av Royal Dutch Shell. Ferdig bygd vil en slik fabrikk ha et behov for 700 000 m3 trevirke i året. Alene vil bedriften gi ca. 70-75 arbeidsplasser, men ikke minst vil en slik etablering kunne gi store ringvirkninger i hele skogbruket i vår region, står det i fremlegget.

Om noen år tror jeg dere kommer til å se tilbake på dette som noe å være stolte av

5 fabrikker
Biozin ønsker altså på sikt å opparbeide fem fabrikker i Norge, men de nærmeste årene skal det etter hva kommunen skriver, rettet fokus mot en fabrikk. Hvor denne skal ligge er enda ikke avgjort, men Jordøya i Åmli er et av alternativene. På spørsmål til Biozin fra Åmliavisa, vil de ikke bekrefte noe. Så hvor denne fabrikken blir lagt avhenger i stor grad av hvor tilrettelagt det blir i den enkelte kommune, mener Åmli kommune selv. Biozin har utfordret kommunene til å stille ferdig tomt tilgjengelig. Det kan stilles spørsmålstegn om dette er en kommunal oppgave, men tilrettelegging av næringsarealer er heller ikke et ukjent saksområde for kommunene, står det å lese videre.

2 milliarder
Det fremgår av intensjonsavtalen at Åmli skal søke å få kommunene i Østre Agder samarbeidet og Aust-Agder fylkeskommune, samt Aust-Agder Næringsselskap AS, med på et samarbeid der målet er at de sammen, helt eller delvis, skal stifte et eiendomsselskap (aksjeselskap) som skal finansiere, bekoste og besørge planering av tomt til det aktuelle formål, samt være utleier i leieforholdet (tomtefestet).
-Dette er en veldig god måte å gjøre det på, men jeg er veldig spent på om alle kommunene følger opp, det tror jeg ikke, men som intensjon er dette knallbra, sa Tellef Olstad (Sp) under behandlingen.
I intensjonsavtalen fremgår det også at partene forplikter seg til å inngå leieavtale dersom det iverksettes et arbeid på tomta.
Det understrekes at det ikke iverksettes klargjøringsarbeid på tomta med mindre leieavtalen er endelig avklart. Skulle det ikke bli mulig for Biozin å gjennomføre bygging av anlegget vil det heller ikke være aktuelt å klargjøre tomta og kommunene vil få tilbakebetalt kapitalinnskuddet, står det i fremlegget.  Både intensjons- og opsjonsavtalen er avklart med begge parter, men Åmli kommune vil avvente politisk behandling. Det er i denne saken ikke forsøkt å gjøre grundige finansielle risikoanalyser, men i profilen til de to fremforhandlede avtalene har det vært et poeng å redusere risikoen mest mulig. Det er et vesentlig punkt at investeringen for tomteutviklingsselskapet ikke igangsettes før driftsselskapet har gjort endelige og bindende vedtak for sine investeringer, skriver kommunen.  Aksjekapitalen blir derfor ikke brukt før investorer og finansieringsnæringen har gjort og akseptert sine risikoanalyser for investeringer i størrelsesorden
2 milliarder kroner. Før den endelige risikoanalysen og investeringsbeslutningen må investorene ha satt inn og brukt minst 50 millioner kroner i prosjektet.
 

Største eier
Om prosjektet, etter investorenes beslutninger og betydelige pengebruk før anlegget er endelig bygd, likevel skulle strande av en eller annen i dag ukjent årsak, vil
tomteutviklingsselskapet i verste fall sitte igjen med en byggeklar tomt, står det i saken. Totalt har Åmli kommune investert ca. 26 millioner kroner i dette området. Inkludert tomt og allerede utførte arbeider og tillagt kalkulerte byggelånsrenter utgjør totalkostnadene for prosjektet kr. 56 200 000 som må finansieres av aksjeselskapet. Utgangspunktet for videre beregninger er satt til 40 % egenkapital som et mål for selskapet. 40 % tilsvarer 22 500 000 kroner i aksjekapital. Åmli kommune vil bli største eier i det nye tomteselskapet sammen med Aust-Agder
fylkeskommune/Aust Agder Næringsselskap AS forutsatt at de takker ja til invitasjonen.

For stor del
Fylkeskommunen sier at de prinsipielt ønsker en eierandel på 1/3, men samtidig signaliseres det klart at en slik prosent vil gi et altfor stort beløp for «fylkesleddet». Aust-Agder Næringsselskap AS har et prinsippvedtak på at de ikke går inn med mer enn 3,5 millioner kroner per selskap. Det må som i kommunene, et politisk vedtak på dette spørsmålet.
Ordfører Reidar Saga (Ap) refererte til tidligere fylkesvedtak som konkretiserer en vilje til å satse på biodrivstoff i regionen.
– De kan ikke slenge rundt seg floskler, uten å følge opp, sa han under behandlingen.

Aksjekjøp ?
Hvordan aksjeinnskuddene skal fordeles i et selskap som det her inviteres til er det ingen erfaring med i Østre Agder. Med Åmli kommune som hovedeier vil kommunene også primært være ansvarlig for den daglige driften av selskapet. Biozin er på sin side i kontakt med en rekke aktører. Planene er konkrete, men ingen investeringsbeslutninger er tatt på nåværende tidspunkt.
Parallelt med dette er altså nå Åmli kommune i det som synes som innledende forhandlinger om kommunens eventuelle aksjekjøp i Biozin Holding. Møtet ble lukket da representantene i kommunestyret møtte, mandag. LES SAKEN HER
Ifølge ordføreren vil det komme en sak på dette, antagelig i mars.

Vi følger Biozin-saken.

Stillingssak til sivilombudsmannen

”Vi mener vi er usaklig forbigått av dårligare kvalifisert søkar til denne stillinga” Ansettelsespoteten i Åmli kommune er på ingen måte blitt kald. Nå har tre av søkerne gått sammen om en klage til Sivilombudsmannen som har pålagt kommunen å sende inn alle dokumenter i saken.

Åmliavisa har omtalt saken flere ganger tidligere. ( faksimile innfelt) Og det handler om utlysning av en 100 prosent stilling som fagarbeider i kommunen. Vi skal tilbake til oktober i fjor, for det var da bråket startet og det har på ingen måte stilnet, nå har tre søkere på stillingen sendt en skriftlig klage til sivilombudsmannen, og de legger ikke to pinner i kors for å fortelle hvordan de oppfatter situasjonen.

Side 7
Faksimile fra Åmliavisas første artikkel om saken.

Føler seg forbigått
I offentlig sektor må altså en ledig stilling, samt krav og preferanser til søkerens kvalifikasjoner som følge av kvalifikasjonsprinsippet, beskrives i utlysningsteksten på en dekkende måte, slik at potensielle søkere skal kunne gjøre seg opp en mening om stillingen er av interesse og om søkerens kvalifikasjoner passer. I klagen står utlysningsteksten, i vedlegg får også sivilombudsmannen vite at det var 22 søkere på stillingen. Og klagerne skriver;
”Alle vi tre som klager på tilsettinga, har dei sertifikata som blei etterspurt og har erfaring fra ansvarsområda med sommar og vintervedlikehald av offentlige veger som blei spesielt framheva i annonsa. Vi klager på tilsettinga som er gjort i Åmli kommune fordi vi meiner vi er blitt forbigått av søker med manglande kompetanse og relevant praksis i forhold til utlysinga og klager derfor på tilsettinga, men også på tilsettingsprosedyra og på mangelfulle og unnvikande svar fra Åmli kommunes saksbehandler”

Det hefter vesentlige svakheter ved kommunens skjønn

Erfaring
Videre lister de tre, som alle var inne til intervju – hva som er bakgrunnen for selve klagen.
”Mykje av intervjua omhandla nettopp spørsmål om erfaring med lastebil-og maskinkjøring, brøyting og støing som synest vere vesentlige arbeidsoppgaver for stillinga, både i utlysinga og i intervjua. Vi fekk ikkje svar på søknaden, men fekk høre om tilsettinga ”på bygda” skriver de tre.
De har også bedt om partsinnsyn i saken og ba om å få et møte med kommunen der de begge hadde med seg bistand, de ville rett og slett få en forlaring på at de gjorde som de gjorde. De klager på at de ikke fikk utvida søkerliste før etter lang tid. Og den ene klageren fikk først det de refererer til som feil eller magelfull søkeroversikt i følge klagen til sivilombudsmannen. De skriver også; ”Vi fekk ikkje insyn i innstillinga, tilsettingsvedtak eller notat gjort under intervju. Vi fekk opplyst at vi ikkje hadde rett på partsinnsyn eller innsyn i saka. Kommunen viste til forvaltningslova. Vi fekk opplyst at tilsettingssaker var unntatt offentlighet og at vi ikkje hadde innsyns- eller klagerett. Vi fekk bekrefta at vi hadde klagerett til sivilombudsmannen.”

Bevis og sertifikat
Problemet her er at alle de tre har kvalifikasjonene som stillingsannonsen listet opp. De tre skriver i klagen; ”Vi har alle lastebilsertifikat, traktorsertifikat, maskinførerbevis og praksis med lastebil, traktor, gravemaskin, hjullaster som blei etterspurt i utlysinga. Vedkomande som blei tilsett mangla lastebilsertifikat, maskinførarbevis og praksis med lastebil, gravemaskin, traktor, hjullaster.”
I tillegg klager de på at det er unnlatt å føre inn fagbrev som en av klagerne har, i søkeroversikten.

Intrikat prosess
Så over til prosessen. De tre mener utlysingen er klar og tydelig og at de fleste har oppfattet at stillingen gjaldt arbeidsområde i ledig stilling etter at en arbeidstaker skulle slutte. Men slik ble det ikke, for enhetsleder skal ifølge klagen ha tilsatt en tillitsvalgt uten ekstern eller intern utlysing i denne stillingen. Så kom det søkere på denne nye stillingen som det nå er så bråk om, og samme tillitsvalgt som fikk den gamle stillingen skal også ifølge klagen ha vært involvert i ansettelsesprosessen på denne nye stillingen, men var ikke tilstede på alle intervjuene. Det blir altså ganske intrikat.
”Vi mener det er uheldig saksbehandling at tillitsvalgt som er med i tilsettingsprosessen ikkje kjenner utlysningsteksta og ikkje har vore med på alle intervjua som er viktig grunnlag for tilsetting. Vi meiner det kan reisast tvil om tillitsvalgts habilitet da han personlig var så sterkt involvert i stillinga i og med at han fekk ny stilling
( eller arbeidsoppgaver) i tilknytning til denne tilsettinga” Nå blir det altså opp til sivilombudsmannen å avgjøre om klagerne har rett i det de nå hevder, hvis de mener det er grunn til å ta saken.

Feil ved skjønnet
Klagerne kommer altså med krass kritikk mot både kommune og enhetsleder.
– Vi meiner helt klart at tilsettinga ikkje samsvarar med tilsettingskrava i den utlyste stillinga. Den eine som mangla det meste av dei kvalifikasjonane som var ønska, ble tilsett mens vi var mange søkarar som har kompetanse og oppfyller kvalifikasjonskrava i dei etterspurte fagområda.”
Nå er det slik at sivilombudsmannen kan vurdere både saksbehandlingen i forkant av tilsettingsvedtaket og selve vedtaket. I tilfeller der tilsettingsmyndigheten har flere kvalifiserte søkere å velge mellom, vil tilsettingsmyndighetens vurdering av hvilken søker som anses best kvalifisert, nødvendigvis innebære en viss grad av skjønn. Og det er her de tre klagerne mener det hefter vesentlig svakheter eller feil ved skjønnet til kommunen og at det er usakelige og ikkefaglige kvalifikasjoner som er vektlagt og mener det ulovfestede kvalifikasjonsprinisppet ikke er oppfylt og ber derfor sivilombudsmannen ta opp saken.

Interne dokumenter
Sivilombudsmannen har svart på klagen, og til klagerne har man opplyst at de skal få tilbakemelding innen 4-6 uker, og at det kan bli naturlig å splitte saken opp i tre separate saker, men at de da vil få beskjed. Åmli kommune har også fått et brev fra sivilombudsmannen der de får beskjed om å sende kopi av alle relevante saksdokumenter. De skal ha teksten, den utvidede søkerlisten, innstillingen og tilsettingsvedtak, søknader og CV fra klagerne, og fra den som fikk stillingen og andre som deltok på intervjuet. Sivilombudsmannen ber også om å få interne dokumenter som intervjureferat og begrunnelse for stillingen, og tilsettingsreglement. Fristen for å levere dette var senest 8.mars. Etter at dokumentene er gjennomgått kan det bli aktuelt med ytterligere undersøkelser, skriver sivilombudsmannen avslutningsvis.

Lærer ungdom å styre pengesekk

Over en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Torsdag dro to lokalbanksjefer til Åmli videregående for å drive  forebyggende arbeid.

Sparebanken Sør fikk en forespørsel fra Trond Eirik Jaabæk på Åmli videregående for om lag 4 år siden, kunne de ikke ta seg en tur og snakke med ungdommen om økonomi? Og det har de gjort, hvert eneste år. Torsdag forrige uke var de på gang igjen og lokalbanksjef i Åmli Hans Fredrik Tangen fikk i år med seg følge av kollega og lokalbanksjef i Nissedal, Ellen Skansen.

Havne i gjeld tidlig
På lærerværelse står lektor i matte, Therese Rudlang.
– Det er kjempefint at dere kommer, at de får høre om økonomi av andre for jeg kan snakke og snakke og snakke, men når de ser på meg, tenker de bare matte, smiler hun.
Hun tror det er klokt og bra at lokalbanksjefene tar seg en tur. -De kan fort bli overrasket over kredittkort og rente, og uansett hvilken yrkesretning man tar så får man et forhold til økonomi, det er noe vi alle trenger og dette er en allmenn påfylling av hva man har i vente, sier Rudland. Lokalbanksjefene er enige, det er fort gjort å havne i gjeld tidlig og da er det vanskelig og vondt å komme seg ut igjen.
Aktive valg
-Hvordan er det å være ungdom i dag, spør Skansen gjengen foran seg. Noen mumler greit, andre bra, mens en sier kjipt.
-Jeg bor på hybel og jeg blir fattig med bare det stipendet, sier en gutt.
Bruker dere mye penger på godis og burgere på bensinstasjonen?
Noen nikket, mens samme gutt sa; Jeg har ikke så mye penger at jeg kan prioritere det.
Inne på klasserommet beordrer Skansen gjengen med ungdommer opp av stolene, og hun ber dem om en ting; De som liker best Cola går til høyre, de som liker best Pepsi Max til venstre. Trampingen av ungdom og fnis høres gjennom klasserommet og igjen får de ordre på ordre, liker de volleyball eller fotball best, og til slutt; Action eller komediefilmer? Da deler gruppene seg i tre, for en gjeng har valgt å stå midt i mellom, de liker begge deler. Men hvis dere måtte ta et valg da, spør Skansen og så deler de seg om lag på midten og slutter seg til høyre og venstre. Og det er valg det handler om, valg som fører til fornuftige handlinger i fremtiden. For hva skjer når dere flytter hjemmefra? Hva om dere ikke vet hvordan dere skal sette opp et budsjett, gjeld blant unge er økene, og ungdommene de hadde sett på luksusfellen på TV, så akkurat det der med overforbruk forsto de.

Da kommer folk og krever inn pengene

Inkasso-hull
– Det er en god sjans for at dere gjør noen teite valg når dere blir 18 år, men hvis dere tar opp masse kredittkortlån og kjører økonomien rett i grøfta så er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen, sa Tangen.
I praksis er økonomi læren om husholdning, rett og slett hvordan man styrer pengene i praksis. Nå er det sånn at en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Vet dere hva inkasso er, spurte lokalbanksjef Tangen åmliungdommen, men fikk ikke et eneste nikk igjen.
-Det er forsjåvidt bra hvis dere ikke vet hva det er, men la meg forklare; Hvis du låner en 100 lapp og du har signert en avtale at den skal leveres igjen etter et år og du ikke gjør det så kommer det folk og krever inn de pengene, ikke fysisk med balltre, men dere blir svartelistet slik at dere ikke får nye lån, man kan få tvangsinndrivelse altså trekk fra lønn i fremtiden og man kommer ikke ut av det sorte hullet som de økonomiske forpliktelsene utgjør. Det kan henge ved dere hele livet, sa Tangen. Han snakket om forbrukspress og det å velge etter lomma.
Holdninger og kunnskap
– Det handler om deres holdninger og kunnskap, sa Skansen. Hvor mange er det som har jobb her? Noen hender dukket opp i været, og enda flere da spørsmålet sommerjobb kom opp. Men hva med lommepenger, fikk de det av mamma og pappa? Mange hender kom i været.
-Når du flytter på hybel da, skal mamma betale lommepenger da også, spurte hun forsamlingen.
– Ja, jeg håper jo egentlig det, svarte ei jente.
-Det vil være lurt at dere får en sum 1 gang i måneden av foreldrene deres, som dere selv må sette opp i et budsjett for å se på hva dere vil prioritere og hva dere faktisk har råd til. Da vil dere også lære å behandle pengene, og ikke bare spørre om å få av mamma og pappa etter hvert. Dere bør få et bevisst forhold til penger, dere skal jo bli store, sa Skansen og fikk nikk av Tangen.

Eget budsjett
Så fikk de ark og penner utdelt for å prøve seg på et budsjett. To og to satt de hodene sammen, og mens noen hadde stipend og høye leieutgifter, var det andre som hadde flere jobber og som klarte å spare fordi de bodde hjemme. Marlen Bjelkåsen og Andrea Lindtveit skriver på arket; Tjener 600 kroner for å jobbe på Montèr, 3200 kroner for å jobbe i kiosken på Vegårshei skisenter. Ergo har man 3800 kroner i inntekt. Utgifter, det koster 100 kroner å komme seg til byen og så har man brukt 300 kroner i butikken, ennå er ikke regnskapet ferdig på arket, men Marlen kommer ikke på noe mer å føre på lista for denne måneden, og bensin er det ikke hun som har betalt denne måneden. Det ser lyst ut for budsjettet til jentene, men tenker de på hvor mye og hvordan man disponerer pengene sine?
-Vet du hva, jeg tenker faktisk på det veldig ofte, det er viktig å ha kontroll på økonomien, sier Bjerkåsen.
Jeg lister meg ut mens ungdommene skriver ferdig, allerede nå er det store ulikheter på både prioriteringer og hva de faktisk har å rutte med. Om få år skal de ut i voksenlivet, kunnskapen de fikk i dag kan komme godt med.

Barnehage på Selåsvatn

En operativ barnehage på Selåsvatn, det vil barnefamiliene i nærområdet ha! Tirsdag hadde initiativtakerne møte med kommunen. Håpet er å åpne på Mosberg gamle skule neste høst.

– De var veldig positive, de kom ned hit til barnehagen og vi snakket om hva som var mulig, forteller Stian Finsrud som er en del av den engasjerte gjengen som nå vil få til en barnehage på Selåsvatn.
Positive politikere
Og de har medvind, for det var noen engasjerte politikere som applauderte forslaget da en glad ordføreren leste opp brevet fra familiene i kommunestyret.
– Det er så en får høy puls og ståpels, uttalte den gang Sp-politikern Bjørn Gunnar Baas.
Det er altså snakk om kommunal drift av barnehagen på Mosberg gamle skule og politikerne var som sagt svært positive til henvendelsen. Men det er en del oppgraderinger som er nødvendige for å få dette til i eksisterende hus.
– Vi hadde besøk av administrasjonen på tirsdag, Tore Flottorp og Ingeborg H. Anderssen fortalte at teknisk avdeling skulle komme i løpet av denne uka eller neste for å kartlegge hva som må til av endringer for å få barnehagen slik at den møter de krav som settes. Ja, rett og slett se på kostnader, eventuelle mangler og hva slags investeringer det er tale om, sier Finsrud.
For Mosberg skule som tidligere har fungert som barnehage har vært nedlagt, men nå blomstret barnefødslene og tilflyttingen opp. Siden 2013, er det kommet til 16 barn under skolealder, og man må kunne regne med ytterligere vekst. Den markante økningen har ført til at foreldre ser muligheten, til både barnehage og SFO.

Jobber utenfor Åmli
De engasjerte mener barnehagen ligger svært praktisk til langs Fv 415, for den er reiseveien til mange som pendler til andre jobber utenfor Åmli. Det er ugreit å reise opp til Åmli for å levere i barnehage for så å returnere. Derfor har man inngått en deal med nabokommunen i forhold til barnehageplasser, men problemet er at det ikke ligger noen forutsigbarhet i denne løsningen. Penger koster det også, ganske mye sågar. Og foreldre får bare garantert plass 1 år i slengen og de mener en ny barnehage på aksen er svært positivt for distriktet og at det vil avhjelpe fraflytting og gjøre det mer attraktivt for folk som vil flytte til Selåsvatn som ligger nærmere E18.

Uteavdeling?
Politikerne konkluderte. Er det mulig å få til en uteavdeling? Med gapahuker i området, spisestasjon og leker. Kan vi begynne å tenke der, ble det spurt i kommunestyret?
-En utebarnehage kan la seg ordne kjapt, kommenterte varaordfører Margit Smeland (Sp) under debatten og det er nettopp utebarnehage foreldregruppa ser for seg.
Dugnadsklare
– En naturbarnehage eller friluftsbarnehage er jo det vi ser for oss. Da kan ungene være ute så mye de vil, det tilhører over 1 mål uteareal til barnehagen og ved siden av ligger skauen vi kan bruke så mye vi vil. Vi ser for oss Lavvo og gode bruksmuligheter på tomta for barna. Når det gjelder gjerder og annet, er vi som foreldre villige til å legge ned dugnadstimer for å få dette til slik at det ikke skal bli svindyrt for kommunen. Men jeg tror dette er verdt investeringen, for hvis det ikke kommer barnehage her så kan man ikke regne med at folk med barn vil flytte hit, og mange vil kanskje tenke på å flytte ut av kommunen etter hvert for å få en sikrere barnehageplass. Vi har alle lyst til å få dette til og både politikerne og administrasjonen virket svært positive, sier Finsrud.
Det koster et par hundretusen å kjøpe plass til barna i barnehager utenfor kommunen, hvis man investerer her for å få en lokal barnehage så sparer man de pengene på sikt, sier Helene Espeland og  Linn Elisabeth Martiniussen.
-Det er klart det kommer til å koste litt her også, men det er en engangssum og en investering for framtiden, sier Finsrud.

Betingelse fra Vel
Det er Mosberg Vel som eier huset, de har satt som betingelse at barnehagen fortsatt må kunne brukes som grendehus til private sammenkomster slik som bursdager og jubileum.
– Vi har vedlikeholdt huset, det er vaska, malt og har ny varmtvannstank. Men det har ikke blitt drevet barnehage her siden 2005, og da var den privat. Det gikk nedover med antall barn og til slutt tror jeg tallet var nede i 8, men nå er det andre tider og det kan da ikke ta så lang tid å få noe på gang her, sier formann i velet, Vrål Magne Nylund.
-De sa det skulle være en hastesak, men Ingeborg var opptatt av at denne barnehagen skulle bli minst like god som de andre barnehagene i kommunen og det er vi selvfølgelig enige i, men vi håper saken får fortgang og at den kommer opp som sak til politikerne i kommunestyret i april, det var omtrent det vi ble forespeilet av administrasjonen da de var her, forteller Finsrud.

– Jeg vil være her
Kevin- André Martiniussen på 4 år kommer og kaster seg rundt halsen på mamma Linn Elisabeth. Han går i barnehage i Tvedestrand.
Synes du det er lang vei til barnehagen eller synes du det går greit?
– Det er laaangt å kjøre dit, for jeg bor helt i Åmli, sier han og titter halvveis frem bak hetta.
Hadde du hatt lyst til å gå her, eller fortsette i den barnehagen du går i?
– Jeg vil gå her jeg!
Er det mindre, eller større plass her?
– Det er større her enn der jeg går i barnehagen, og jeg vil gjerne leke her, sier Kevin- André og titter litt mer frem nå.
Foreldrene på plassen er enige.
– Vi håper vi kan få til en åpen barnehage her for alle barna til høsten, avslutter gjengen.

Prater bak stengte dører

Åmli kommune avholder møter mellom politikere og administrasjon som de selv bekrefter er helt i grenseland, for å unngå avisas tilstedeværelse.

KOMMENTAR AV CAMILLA GALD

6. februar kjører to kollegaer til jobb i Åmliavisa, vi skal dekke Administrasjonsutvalget og påfølgende utvalg samme dag og har planlagt arbeid. Men når vi kjører forbi kommunehuset er det «stinn brakke» der oppe bak lyse vinduer, vi spotter da sågar politikere? Vi tar opp telefonen og ringer bort til rådhuset, og joda, her er hele formannskapet til stede.
I møtet senere adresserer jeg spørsmålet mens jeg har rådmann og ordfører tilgjengelig i en pause; Mener dere dette er lovlig? Jeg får noen svar at det handler om arbeidsmøter mellom administrasjonen og politikerne. Så spiser vi begge, på hvert vårt rom.

Frihet til å snakke uoffisielt
Dagene går, vi er til stede i kommunestyret 16. februar og etter møtet er ferdig har man god anledning til å gi oss et vink om at det skal foregå et «uoffisielt» møte etterpå, men ingen sier noe som helst og vi drar til redaksjonen for å skrive. Det vi ikke vet er at formannskapet blir holdt igjen og en politisk beslutning blir fattet, noe vi får greie på i ettertid. Vi skriver derfor en formell epost stilet til ordfører og rådmann som tar opp begge punkt; «Gjelder møtet som ble avholdt før administrasjonsutvalget 6. februar. Der har jeg fått bekreftet at hele formannskapet var representert, slik jeg forstår sammen med kommunens administrative ledere. Jeg vil ha en kommentar på hvorfor dere mener det ikke var nødvendig å varsle dette møtet?
Ordføreren svarer med kopi til politikerne og administrasjon; «Først litt forhåndsinformasjon. I arbeidet med ny næringslivsplan og i arbeidet med ny lederavtale for rådmannen, kom det flere ganger frem at vi ville jobbe for å bedre forhold mellom politikk og administrasjon, et ønske fra begge parter. Videre ble det også slått fast i ny næringsplan at et tettere samarbeid mellom politikk og administrasjon er ønskelig for bedre resultatoppnåelse. Derfor ble det enighet mellom formannskap og administrasjon om at vi ville prøve med 1.times møte i forkant av utvalgsmøtene våre. Møtene er ikke vedtaksmøter. Tanken er at administrasjonen kunne lufte tanker på et tidlig tidspunkt uten at det nødvendigvis havnet i avisa. Gjennom hele prosessen har formannskapet vært tydelige på at dette er i grenseland, men at vi var villige til å forsøke. Kjenner til lignende saker i Søgne, der en jussprofessor mener slike møter er i grenseland til det ulovlige, skriver ordføreren. (Det som er saken og som er omtalt i media er at jusprofessor Jan Fr. Bernt er helt klar på at Søgne kommune bryter loven når de fortsetter praksisen med at politikere og administrasjon møtes uformelt og uten offentlig innsyn. Red.anm) Tilbake til ordførerens epost; -Møtene ble kun varslet til deltagere, altså politikk og administrasjon. Møtene er slik at hver avdeling får 10-15 min. til å orientere om arbeid og framtidstanker i sin avdeling. Dette er et ønske fra avdelingene, krever Åmliavisa eller andre disse møtene varslet og åpne, som jeg tror dere kan, blir nok innholdet litt annerledes og vi vil nok da diskutere nytten av møtene, skriver ordfører Saga.

Avgjorde pris
-Det har kommet redaksjonen for øre at det etter kommunestyret 16. februar skal ha blitt arrangert et møte som skulle beslutte hva slags selskap som skulle velges i forhold til oppfølging av arbeidsmiljøet på rådhuset. Er dette riktig? Dette møtet ble slik jeg ser det, ikke varslet noe sted? Var formannskapet til stede og ble det foretatt en politisk beslutning på dette møtet?
-Etter kommunestyret 16.02.17. Ble formannskapet bedt om å bli værende for å ta stilling til et økonomisk pristilbud fra Stamina om videre arbeid med psykososialt arbeidsmiljø. Ordfører fikk klarsignal til å jobbe videre med saken, skriver ordfører Saga.
Finnes det andre eksempler på møter i kommunen som ikke har vært varslet?
-Vi har gjennomført et møte tidligere mellom politikk og administrasjon, skriver ordføreren.

Behagelighetshensyn
Ok, da vet vi det. Jeg anser klimaet mellom kommune, politikere og avisa som sunt og relativt smidig. Men nå er det slik at man i enkelte kommuner har forsøkt seg med å kalle møtene noe annet slik som arbeidsmøter, forberedende møter, eller gruppeledermøter for så å hevde at det ikke er møter i lovens forstand. Men så er det også slik at dersom man kan slå fast at de som møtes utgjør et ”folkevalgt organ” etter loven, så skal det ikke mye til før en samling av de samme politikerne vil falle inn under møte-begrepet. Og et formannskap er en gruppe folkevalgte politikere som møtes fast. Ordfører er også tydelig på at dette ikke er tale om sosialt samvær eller kurs, som er typetilfeller som faller utenfor loven. Men han skriver rett og slett at han vet det er i grenseland, ordlyden kan tolkes; «Vi ønsker å diskutere saker uten avisens tilstedeværelse først”. Nå er det slik at med en gang samlinger mellom folkevalgte politikere går over i debatter og konkrete politiske saker, så vil det fort falle inn under et møte. Her er det ikke tvil, ordføreren forteller det selv. De vil bedre samarbeidet, møtes og lufter ideer og tanker sammen med enhetslederne i de ulike avdelingene sammen med de folkevalgte politikerne i formannskapet. Å bedre klimaet i kommunen er en god sak, men hvis man mener at klimaet ikke kan bedres med oss tilstede, så er det grunn til å tro at man prøver, av behagelighetshensyn, å ikke ha avisa der. Da må man også spørre seg, skal man la politikerne og administrasjon snakke gjennom ting og så bestemme seg før saker havner i offentlige møter, og kan man være sikker på at det ikke diskuteres og luftes ting der som innbyggerne i Åmli hadde vært tjent med, og har krav på å vite?

Vil snakke sammen
Avisa er ikke her for å tjene makta, om det er ubehagelig for enkelte kan ikke hensyntas. Kommuneloven og offentlighetsloven er der av en grunn. Det er for billig å gjemme seg bak parolen; Vi ønsker å snakke sammen, og hvis dere nå krever innsyn og varsling, kan det hende vi ikke snakker sammen slik vi gjør uten at dere er der. Som om avisa skal få skylda for at man ikke får snakket sammen for å bedre klimaet, samtidig som man innrømmer at man vet dette er i grenseland og at avisa antagelig, etter loven har rett på innsyn?! Vi snakker om en kommune her, ikke en privat bedrift. At ordføreren sier at disse møtene mellom administrasjonen og politikerne ikke er såkalte vedtaksmøter, har ingen ting å si. For det spiller ingen rolle for spørsmålet om det er et møte i lovens forstand om det fattes vedtak eller ikke. Orienterings- og referatsaker er også saksbehandling i kommunelovens forstand. Og forresten, hvor er så referatene fra disse møtene som skal bedre klimaet mellom administrasjon og ledelse? Vi sender en epost til utvalgssekretær, men hun har heller ikke vært tilstede i disse møtene og kan følgelig ikke svare på om det finnes referat fra møtene eller ei, hun henviser til ordfører og rådmann med kopi. Åmliavisa ber igjen mandag om svar på om det foreligger referat fra møtene, og ber i så fall om innsyn – men får ikke svar før avisen går i trykken, tirsdag. Det vi også ber om svar på, er hva det økonomiske vedtaket ble da formannskapet ble holdt tilbake etter kommunestyret. Det er offentlig informasjon. Og dette får vi til slutt svar på ved at ordføreren sender møteprotokoll der møtet er skrevet inn under kommunestyret; formannskapet ble igjen for å drøfte et tilbud fra Stamina Sendus. Vedtak; Ordfører jobber videre med saken og godkjenner kostnadsramme på 67 200 i tilbudet. De andre spørsmålene blir ikke besvart.

Varslet lukket møte
Apropos offentlighet. Forrige uke fikk vi også en epost.
”Grunnet innspill og dialog med Biozin AS ønsker vi å flytte formannskapsmøte og utvalgsmøter fra mandag 20.03.17. til mandag 13.03.17. Representant fra Biozin vil være representert, og denne del av møtet vil være lukket”. Eposten er signert ordføreren og eposten er sendt ut til tilhørende politikerne samt redaksjonen.
For ordens skyld; Nå er det slik at møteoffentlighet og dokumentoffentlighet er to forskjellige ting, selv om kommuneloven viser til offentleglova når det kommer til spørsmålet om hva som kan gi grunnlag for å lukke møtene i konkrete saker. Det at ett eller flere dokumenter i en sak kan unntas fra offentlighet, betyr altså ikke at behandlingen av saken i det folkevalgte organet derfor skal gå for lukkede dører. Og omvendt: Det at en sak helt eller delvis behandles for lukkede dører, betyr ikke at dokumentene i saken uten videre blir unntatt. Saksliste, innkalling og møtebok er dokumenter. Innsyn i dem regulerers av offentleglova, uavhengig av om møtet lukkes eller ikke. Så er det også slik, at det er organet selv – ikke ordfører eller rådmann som skal bestemme om dørene skal lukkes eller ikke.
Vi har vært medgjørlige når vi tidligere har blitt kastet på gangen, fordi det er innlysende at noen saker må lukkes for eksempel av personhensyn. Men nå er det grunn til å minne om at egentlig så skal avstemning om dette skje for åpne dører. Det skal vises til konkret lovhjemmel og vedtaket skal føres i møteboken. Behandlingen av en sak kan lukkes delvis, slik at de opplysningene som gir grunnlag for lukking kan behandles for seg. Dersom man begynner å diskutere saken utover det som gir grunnlag for lukking, og pressen fortsatt sitter på gangen, da er dette også et brudd på offentlighetsloven, og helt på jordet!

NÅR KAN MAN
LUKKE DØRENE?
I tillegg til behandling av taushetsbelagte opplysninger og konkrete personalsaker, hvor dørene skal lukkes, kan man også lukke dørene av hensyn til personvern eller av hensyn til tungtveiende offentlige interesser. Det siste vil trolig særlig være aktuelt i saker som berører det offentlige som part i rettslige tvister, det offentliges forhandlingsposisjon eller planlegging og gjennomføring av offentlige regulerings- og kontrolltiltak. Selv om en sak er tenkt behandlet for lukkede dører, skal den stå på sakslisten. (Kilde Norsk Redaktørforening)