Ber kommunen investere i badepark

SYKKEL-LÅN: Rita har en tanke om å tilby gjestene sine en tur på en av de gamle syklene som står i bakgården. De trenger en kjærlig hånd, men se på denne tandemen, utbryter hun. Jeg synes folk skal få låne den, sykle i skikkelig feriefart på den Gamle Telemarksvegen. Ikke som de med kondomdress på hovedveien. De har ikke skjønt konseptet ferie. Det skal være litt humpete, for sånn er jo livet. De kan få seg en latterkule og komme tilbake hit for å spise is. Man skal slappe av og nyte på sommeren. Jeg vil at Åmli skal være en opplevelse. En god en, sier hun. 

I år tar hun over kiosken i badeparken og går for syklende matservering. Nå ber hun Åmli se til Tvedestrand, ikke minst åpne lommeboka for å få til en lignende badepark lokalt. En opplevelsesarena for familier hun mener vil øke tilflytting og besøk til bygda.

Vi entrer Waldemars Børs i Åmli der innehaver Rita Syvertsen drar ut en langpanne med hjemmelaget rabarbrakake. Hun er i full gang med forberedelsene for dagens åpning. Dette er også kvinnen som har sagt ja til å drive den mye omtalte badepark-kiosken, men før hun i det hele tatt begynner å snakke om den – renner ordene ut av munnen hennes, på både inn og utpust – med noen lattersalver krydret sånn inn i mellom.

Nattåpent
-Jeg må få folk opp hit! Noen folk er faktisk sure, fordi de ikke har visst om dette stedet. Jeg har jo holdt på i snart 8 år, men fortsatt får jeg gjester som har kjørt gjennom Gata i årevis uten å vite om meg. De utbryter; Og dette har jeg ikke visst om! Derfor tenker jeg nå å male en av syklene i bakgården, spraylakke den og male med litt selvlysende maling og henge den opp i et tre – som en slags veiviser. Tror du ikke det blir kult, spør hun og ler. Også du! Nytt av året er at vi har åpent hver eneste fredag i sommer frem til august, tenk det. Nattåpent i Åmli! Kommer det mange kan vi utvide tiden litt, og kommer det få skal vi jammen kose oss da også, sier Syvertsen som fortsetter: Det var så hyggelig sist fredag, og på landet der sitter alle sammen og så utvider bare bordet seg etterhvert. Sånt er så kos, sier hun.

 

Drømmen om Dj Friendly
En pinanofyr kunne hun godt ha tenkt seg, som kunne vært tilgjengelig der i bakgården og bare spilt det gjestene ville. Men det koster jo penger det også, reflekterer hun.
-Det som hadde vært skikkelig kult var jo å få han DJ Friendly (alias Erik Eriksson som har hatt tusenvis av lyttere på NRK. Red.anm.) som bor på Vegårshei på hemmelig adresse hit for å spille en natt. Med sin deilige house-groove hadde han vært unik og perfekt for bakgården vår her, stråler Rita som skravler i ett bankende kjør.
-Det å drive her i Åmli er en livsstil, men jeg liker det. Og hvis jeg blir litt sur og lei så går jeg bare inn på tripadvisor (nettsted med anmeldelser fra kunder på steder over hele verden. Red.anm.) og leser noen av anmeldelsene på stedet fra de utenlandske gjestene, nei det må du ikke skrive altså, ler hun høyt. Men litt sannhet er det i det likevel, for det koster å drive på et lite sted, men Syvertsen har ikke bare hjerte for bygda og bistroen hun og mannen driver med varme, hun har et tonn av ideer og ønsker for bygda fremover. Så vi penser samtalen over til badeparken. Hva skjer egentlig der nå, hva har du sagt ja til?

Sykkel-levert mat
-Vi skal ha åpent hver eneste dag i fem uker, uansett vær. Første åpningsdag er 25.juni. Jeg vil ha utleie av tennis racket og baller, volley og basket. Sørge for at både fastboende og turister kan velge mellom ulike aktiviteter. Tenk når en familie kommer hit til Åmli, de stopper innom, og kan benytte to flotte tennisbaner ved å leie utstyr i kiosken. Det handler om å skape et tilbud for barnefamiliene, sier hun.
Foruten is, brus og snacks i kiosken, tenker Rita å tilby badegjestene litt ekstra service.
-Altså når man ligger der og blir akutt sulten, så ser jeg for meg at gjestene kan bestille mat hos oss, og en av jentene som skal jobbe der i sommer (Amine og Luna – begge 14 år) kan ringe bort til meg, bestille – hente maten på sykkel og deretter levere det til gjesten som nyter sommersola i Åmli. På de dagene jentene skal ha fri, tar jeg turen bort. Alle gjester kan bestille mat, med unntak av mandag og tirsdag, for da er restauranten stengt.
-Men det er ganske kult å kunne ligge der og få en fersk kyllingsalat, byggrynsalat med biff og bacon, focaccia med kylling satay, eller en lun rabarbrakake og iskaffe fem ganger i uka, eller? spør hun og ser på meg med store øyne, og så ler hun litt igjen.

ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.
ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.

-Se til Tvedestrand
-Det handler om å tilby noe raust til de som kommer, skape en ramme for kos. Og når vi først snakker om det, har jeg et par ting til jeg vil si. For hvorfor i alle verden investerer ikke Åmli kommune i noen trampoliner man kan grave ned der borte. Hvorfor investerer de ikke i en badepark slik som i Tvedestrand?
Vi googler Tjenna Badepark som dukker opp på turistinformasjonen med sandstrand, masser av flyteelementer for hopp og gøy, kano og kajakk-utlån – der alt er gratis, og for alle! Åpent hver dag med kiosk og vester til lån. Her får dere folkehelse. Aktivitet, vanntilvenning og svømmeferdighet hånd i hånd opplyses det på nett. Parken skal ha hatt over 50 000 besøkende i 2017, og folk fra hele landet kommer. Tilbudet er et resultat av et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Tvedestrand kommune med finansiering fra Gjensidigestiftelsen.
-Vi trenger noe slik her, noe mer! Og vi trenger å satse på familiene. Hvor mange tror du ikke vi ville fått hit hvis vi gjorde litt mer ut av badeparken i sentrum? Vi kunne hatt utleie av kano og kajakk for de små. Kunne arrangert barnebursdager og laget til happenings, sier Syvertsen engasjert.

Flytte, og bo
-Se på skolen, det er helt tragisk for en lekeplass man har der oppe. Bruk penger på barn og unge her lokalt. På den måten vil folk kunne se at Åmli satser på familiene, det vil lokke flere hit. Åmli kommune forteller hele tiden at de vil ha folk til å etablere seg her, at de må skape tilbud. Min mening er, glem det Kulturhuset. Rust opp for barn og unge, lag opplevelser og tilbud som lokker. Som forteller at her i Åmli tar vi vare på barn og unge, sier Syvertsen.

ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager  uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.
ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.

Potensiale
-Det er et paradoks at sist jeg sjekket var det 19 hus til salgs her, da må man gjøre noe! Det er et varsku.
Jeg har fire barn, et barnebarn og snart blir jeg farmor også. Hvis man skal flytte til Åmli, er det barn og familier man må legge til rette for. Det er så mye større potensiale her i Åmli. Husbåtutleie langs elva for eksempel! Det er naturen vi har her i Åmli som er så fantastisk, man må våge å finne på noe for å få folk hit. Ellers drar de bare andre steder. Visit Wilderness er et firma som tilbyr gøyale aktiviteter som klatring, pil og bueskyting og villmarks aktiviteter til turister og de er flinke, men vi trenger et tilbud til barnefamiliene her i sentrum også, nok til at de drar hit – og ikke et annet sted. Man er nødt for å knuse noen egg for å lage omelett, jeg er så engasjert i at Åmli skal vokse, og det skal så lite som skal til, men skal vi ha tilflytting, må vi ha noe å klaske i bordet med. Man må tenke litt som i byen, større!

 

Over 1 time i skolebuss

KRITISKE TIL DÅRLIG TILBUD: Arnt Magne Helgeland. (Arkivfoto/montasje)

Arnt Magne Helgeland mener det er uholdbart at unger ned i 6 års alderen fortsatt har over 1 times bussreise til og fra skolen. Han får støtte fra Hilde Hansen Smeland (Ap). 

Ap-vara i kommunestyret, Arnt Magne Helgeland opp spørsmålet om bussruta til Nelaug og Selåsvatn. Etter at et nytt busselskap overtok rutene, fortalte Helgeland at ruta tok mer enn en time for unger ned i 6-års alder. Han hadde et sterkt ønske om at dette skulle ses på og fikk plenty av nikk til støttesvar.

Fikk ikke svar
Senere fulgte partifellen Hilde Hansen Smeland opp spørsmålet, og etterlyste et svar i kommunestyret.
-Den bussruta har vært tema så lenge jeg kan huske og også før min tid der foreldrene har voksne barn nå. Jeg tok det opp politisk, men hørte aldri noe, sier Hansen Smeland som da sendte en interpellasjon istedenfor spørsmål ovenfor kommunestyret stilet til ordfører.
Men det skulle ta tid, nå også.
-Jeg sendte interpellasjonen i februar, men fikk aldri svar på denne. Men etter mas på ordfører får jeg svaret tilsendt i april, sier Hansen Smeland som er skuffet over at ikke interpellasjonen blir håndtert slik den skal. For svaret til interpellasjonen ble ikke lagt inn i saksdokumentene til kommunestyret, torsdag.

-Må ordne transport
Arkiv og systemansvarlig, Arnhild Smeland etterspurte også svaret fra ordfører før hun sendte ut innkallingen, men henvendelsen ble ikke besvart.
– Det ble misforståelser og rutinesurr, og det er ordfører som ikke følger opp. Den skulle ligge ved sakspapirene nå i mai, men det gjør den altså ikke. Det er irriterende, sier Hansen Smeland til avisa. Hun har sendt en klage.
-Det var en generell forståelse for at det var for drøyt med så lang busstid både i kommunestyret og fra skoleledelse på en så kort strekning. Vi er nødt til å kunne se på dette og få vite hva som er mulig – og hvis ikke noe nytter så kan vi regne på hva det vil koste at vi ordner transport på egenhånd for de minste, mener Hansen Smeland.

Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.
Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.

-Løsninger?
Ordfører Reidar Saga (Ap) beklager at det har blitt som det har blitt.
-Dette skal vi få ordnet opp i. Hvis alle interpellasjoner blir sendt med kopi til postmottaket, så blir alle svar også generert den veien og det vil gå automatikk i at dette kommer med i saksdokumentene. Denne gangen gikk det kun til meg, og jeg beklager at dette ble glemt, sier ordføreren.
Slik jeg husker det ble det etter et møte med AKT, rektor og meg foreslått noen løsninger og tiltak som skulle avhjelpe situasjonen, hvordan dette er iverksatt vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall ikke fått noen klager i det siste, sier Saga til avisa.

 
-Ikke holdbart
Vi tar derfor kontakt med opphavet til diskusjonen, Arnt Magne Helgeland og spør han hvordan ståa er på Nelaug, Flaten og Selåsvatn. For selv om det er skoleslutt snart, blir det atter skolestart igjen.
-Det er akkurat det samme her, ungene mine kommer 10 over tre, men på rutetabellen skal bussen korrespondere med toget som går fem på tre. Men det gjør den jo ikke. Så når de skal på trening må jeg reise fra Arendal for å hente dem og kjøre ned igjen på trening med dem, sier Helgeland.
Han er oppgitt over situasjonen.
-Faktum er at de bruker over 1 time til skolen, og over 1 time tilbake. For mine unger som er såpass store er det ikke det største problemet, men tenk på de som går i første klasse. Det er altfor lang tid når det ikke trengs, det er rett og slett ikke holdbart, sier Helgeland som mener det også strider mot lovverket.
-Dette kunne vært løst enkelt ved å la være å kjøre innom Tveit, og heller ha en egen skolebussløsning der slik at man kunne holdt rutetidene, avslutter Helgeland.

 
-Løsninger?
Noen dager er gått og vi skal tilbake til kommunestyresalen i Åmli, torsdag.
-Jeg må bare beklage, det har blitt litt klabb og babb, innledet ordføreren og kikket bort på Hilde Hansen Smeland.
Interpellasjonssvaret lå fortsatt ikke tilgjengelig å lese, men ordfører leste opp det svaret som tidligere har kommet fra rektor. Han hadde snakket med foreldre, og luftet muligheten fremsatt fra busselskapet om at de kunne settes av på andre siden av veien på Selåsvatn. Foreldre hadde da ifølge ordfører sagt at de ville beholde dagens løsning på grunn av trafikksikkerhet for barna.
-Skyssen fortsetter slik den er i dag, til vi finner andre og bedre løsninger, sa ordfører.
-Det er klart foreldre velger det beste av to onder, kommenterte Hansen Smeland fra talerstolen. Men hun tok ikke opp alternative løsninger for skyss og det ble egentlig ikke mer snakk om det. Men før neste sak, lente varaordfører Margit Smeland seg til sidemannen og hvisket; men det er jo ikke på Selåsvatn det største problemet er, det er jo de på Nelaug som får lide.
Men vi får se på det senere, var konklusjonen i kommunestyret. Og problemet går videre i arv, slik det har gjort i generasjoner?

 

Hva mener du? Send din mening til camilla@amliavisa.no

Hanket inn for å lære Åmli flytte fjell

De satt rimelig rett i ryggen da den tidligere sjefen for Telemarksbataljonen trakk  lignelser mellom krig og kommunal strategi. 

Han var hanket inn til foredrag for deler av kommunens administrasjon og politikere, det skulle handle om verdibasert ledelse i endringsprosesser som det så fint heter.

 
Uredd åpenhet
Den tidligere generalen i Forsvaret og lederen av internasjonale FN og NATO-oppdrag. Robert Mood mener lederskap handler om å evne og våge – å se inn i kroker av oss selv vi ikke liker, utfordre egne svakheter fordi vi trenger og forventer et lederskap med integritet og ansvarsfølelse. At man tåler å stå for sine verdier uansett hvor heftig den politiske vind blåser. Mood har tålt mye bråk, og ble tildelt Fritt Ords ærespris for sin uredde åpenhet som toppleder i Forsvaret. Etter nesten 40 år ble han pensjonert og i fjor høst – president i Norges Røde Kors. En snau måned etter tiltredelse kom avsløringen om organisasjonen i VG. Norges Røde Kors hadde påstått at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Men ingenting av dette stemte.
-Vi tåler ikke mange sånne, uttalte Mood til pressen den gang.
Mood fikk også så hatten passet da boka hans «Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse» kom ut i 2017, men han svarte på kritikken – med rak rygg.

 
Hodeskudd
Men nå skal vi inn i Homs, der Mood og hans menn krever å få kontakt med opprørerne.
-Vi er i ingenmannsland og møter en 3-400 mennesker. Midt inne i dette hektiske bildet, blir en mann skutt med hodeskudd av en sniper ved siden av en av disse skandinaviske observatørene som er ubevæpnet og ute på sitt første oppdrag. Vi kommer tilbake til bil to og tenker, dette går aldri. Vi må trekke oss ut. Det er for farlig. Men så kommer Jordaneren og Marokkaneren, og disse har en helt annen bakgrunn. Nå snur diskusjonen.
-Hvis dere nå stikker halen mellom beina, snur og kjører ut. Da har dere tapt. Dere er 8 ubevæpna menn som har gått inn i en by med flere tusen mennesker. Det er opprørerne som har grep om denne byen. Hvis de ville drept dere, hadde de gjort det. Det de gjør er å teste dere. De er ute etter å se, om dere tør å stå i sitasjonen sammen med syrerne.
Det, representerte nøkkelen. Vi måtte fortsette vårt forsøk med å snakke med opprørerne, sier Mood.
Nede i en kjeller i en moskè over et bord pyntet med små FN-bordflagg, småkaker og søt chai-te, fikk Mood og hans menn til en dialog med opprørerne.
– Samtalen la grunnlaget for at vi senere fikk mat inn, og sårede og gravide ut. Poenget med historien er at det alltid er muligheter, til tross hvor vanskelig situasjonen ser ut. Men man må våge å se etter dem. For vi har alle vår kontekst når vi er i en situasjon. Dere må ta utgangspunkt i at Åmli nå er navlen i den nye regionen. Men det handler også om å ha realitetsorientering, realisme og pragmatisme – for det går ikke bare an å si at alt er mulig alltid, sa Mood.

”Nei, du kan ikke snakke dritt om Per til meg. Men hvis du henter Per, så kan vi snakke sammen alle tre”

Fattig og utsatt
-Det er to begreper vi stadig hører i nasjonale diskusjoner. Det er at Norge er et lite land, men er det sant? Nei, det er et av verdens største land. Men med den største selvfølge, og uten at noen protesterer hører vi at Norge er et lite land. Det vi egentlig sier da er noe helt annet, vi bruker det som forklaring på det vi ikke får til. Norge er et av verdens største land, med verdens nest lengste kystlinje og med ansvar for en tredjedel av energiforsyningen til Europa. Man sier også at Norge er verdens rikeste land. Vi er ikke det. Men hvis du tar vår rikdom og våre ressurser og fordeler det ut på de innbyggerne som bor i dette landet, da er vi et rikt land. Men vi er et stort, fattig land som er strategisk utsatt, men som har verdens beste utgangspunkt for fremtiden. Dere har sikkert noen lokale oppfatninger som kanskje kan sammenlignes, og som dere tar som en selvfølgelighet. Men dere må orientere dere pragmatisk og realistisk, mente han.

IMG_1388

Grønne slippers
Mood var sjef for Telemarksbataljonen i 1999, de kom til Kosovo på høsten, til tåke og ti minus og de brukte tid på å etablere seg.
-Det ble kaldt i konteinerne, mange hundre ungdommer var ute for å forberede seg på serbisk motangrep, de gravde og ble møkkete og fulle av søle. Ledelsen fant ut at det ble tett og klamt å ha på seg marsjstøvlene inne i stålkonteinerne, valget falt på slippers for å løse «klamhets-problemet». Men her kommer det altså inn en gjeng med unggutter som er dødsslitne etter jobb i felt, og det de møter er en ledelse iført grønne slippers… Ledelse handler også om å sette krav til seg selv, og vise vei, sa han til administrasjon og politikere.
Mood dro også en fortelling fra et opptak til spesialstyrkene der instruktøren akkurat hadde demonstrert et baklengs stup. Førstemann kommer opp til stup-punkt med piggtråd under armene (store muskler. red.anm.), lar seg falle – men i svevet trekker han seg og klatrer følgelig litt mindre eplekjekk opp på bassengkanten. Gutta begynner nå å mumle seg i mellom.
-De skjønte etterhvert at det var ikke baklengsstup de skulle lære, det var en praktisk erfaring på å la det rasjonelle hodet overstyre det instinktet sier du skal gjøre. Jeg er sikker på at dere kjenner hverandre og dere selv, godt. Men når utfordringer skal løses, når dere sammen skal nå et mål, må man også være villig til å gå inn i seg selv og se på hvordan man er i situasjoner, og hvordan man fungerer i omgivelsene, med det som utgangspunkt.
Jeg kan jo bare nevne at da Per kom inn til oss for å snakke stygt om Lise, så var svaret vårt at; nei, det får du ikke lov til å prate med oss om alene, men hvis du går inn og henter Lise- så kan vi snakke sammen alle tre. For når det røyner på, sørg for at folk ikke prater om hverandre, men til hverandre.
Min 8-årge sønn kom forresten hjem her en dag og spurte; Vet du hvorfor vi har to ører og en munn. Det er for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker. Er ikke det en god regel? Man skal ikke bare snakke om egen sak, men også prøve å forstå andre, sa Mood.

Lojalitet må fortjenes
-Vi må også erkjenne at vi alle blir annerledes oppfattet enn det vi tror, sa Mood som hevdet at han var en snill, myk mann med store romantiske anlegg og med en hang etter musikk. At han gråt som en baby over store musikalske prestasjoner som overrasket ham- som i Tv-programmer som «Britain’s Got Talent».
-Men jeg har hørt at jeg kan oppfattes som både bratt i nakken og arrogant. Hvis dere har personansvar så er det noe dere kan reflektere over. Det er ikke sikkert andre oppfatter dere likt som dere selv, sa Mood.
Han er 22 år, i førstegangstjeneste. Nord-Norge, har ansvar for 8 menn. Men Mood har ikke sjekket at kjerra var full av drivstoff, han hang ikke nøkkelen på plass og han har ikke sjekket at det er orden i depotet. Laget brukte dobbelt så lang tid under øvelsen dagen etter. Hadde det vært ekte sprengstoff på den brua, hadde de sviktet. Dagen etter sitter han med lutende skuldre og bøyd nakke under gjennomgangen og venter på at sjefen skal henge han ut til spott og spe for hele avdelingen. Men kjeften kommer aldri, sjefen snakker bare om alt han selv har gjort feil. Gutta skånes, og de bestemmer seg der og da. Det skal ikke skje igjen, og sjefen får evigvarende lojalitet.
-Hadde han dyttet ansvaret nedover eller sidelengs, så hadde han skapt en destruktiv kultur. Dere kan alle øve på å bli bedre. Man kan øve seg på å håndtere media og være en talsperson lokalt. Man kan skape noe nytt av noe gammelt ved å koble inn noen som kan skape en arena og kjøre prosessene fremover. Jeg lærte dette på en brutal måte på mitt første oppdrag, forteller Mood.
For etter mange års tjeneste på den kalde krigens frontlinje i Nord-Norge dro han ut i sitt første FN-oppdrag for nesten 30 år siden i Sør-Libanon. En patrulje på fire beveger seg i svarte natta mens sirissene synger. De går til fots opp til en liten landsby og rett inn i et pansra kjøretøy som slår på lys og Hizbollah åpner ild. Først faller den ene, to til blir skadd.
-Man opptrer slik man har trent med teamet. På den tiden lærte vi at vi skulle gå ned på kne og observere hvor ilden kom fra, men det fungerte jo utrolig dårlig i praksis. Det jeg prøver å si er at når krisen oppstår, og de vanskelige valgene kommer, vil teamet opptre akkurat så godt som dere har trent dem til. Hvis det daglige arbeidet og moralen er preget av vanskelige forhold, vil dette bare eskalere og forstørre seg i vanskelige prosesser. Det handler om kultur og verdier og felles måltenkning. Hvis dette er etablert, kan man flytte fjell.

 
Blå slimete en
Det ble stille i kjemisalen på Åmli skole da Mood takket for seg og åpnet for spørsmål, men da tausheten hadde fått hvile litt i lufta sa varaordfører Margit Smeland;
-Dette traff skikkelig blink, det satt mange tanker i gang, du greide å få meg til å skjønne at dette er overførbart til oss og hvordan vi reagerer på ting, sa hun.
-Vi «dømmer» hverandre alle etter førsteinntrykk, og også gjerne på bakgrunn av hvilke historier vi velger å fortelle hverandre. Er det en skrytehistorie man blir servert, eller noe man ikke hadde ventet seg, spurte Mood som brukte de siste minuttene på en historie fra virkeligheten.
Mood har hatt mange lederoppdrag for FN og NATO i Midtøsten, på Balkan og sist i Syria. Da han traff spesialstyrkene, var det ikke alle krigssituasjonene de ville fortelle ham om– men noe ganske annet.
Vi skal til nord Afghanistan der en gruppe spesialsoldater sammen med en kvinnelig tolk kommer inn i en liten landsby. De skjønner fort at det er en kritisk fødsel på gang. Spesialsoldaten kunne ikke gå inn til kvinnen i fødsel, men det kunne tolken. Bak døra sto soldaten som også var medic i laget, med sin mor – jordmoren på satellitt-telefonen fra Norge og ga veiledning videre inn til tolk.
-Både mor og barn overlevde, resultatet hadde trolig vært noe ganske annet uten dem. De viste meg også et bilde. Av en svær, skjeggete norsk spesialsoldat med piggtråd under armene som holdt en slimete blå en i neven. Det jeg husker best er smilet hans, det gikk helt rundt av glede. De så muligheter i en krevende situasjon, evnet å tenke kreativt og det var dette verdigrunnlaget de ønsket å formidle til meg. Som de synes var viktig…

– Vi klasseskiller folk!

Kari-Anne Håland Moe (Ap) hadde lite sansen for å bryte loven etter at kommunestyret i fjor vedtok nye retningslinjer for skoleturer i tråd med gratisprinsippet.

Det var ikke en sak som var oppført på sakskartet, men Håland Moe hadde mye på hjertet.
-Ifølge opplæringsloven skal skoleturer være gratis, vi var veldig tydelige i vårt vedtak i fjor høst. Dette er ikke fulgt opp. Vi bryter faktisk loven. De har meldt seg på under disse forutsetningen som ikke er i tråd med lovverket. Det er trist, mente Håland Moe som leste høyt opp fra et brev som skal være sendt ut fra foreldregruppa til de involverte, det presiseres altså at dette ikke er et brev som har gått ut fra skolen.
Håland Moe skal ha blitt kontaktet av foreldre som ikke synes dette er greit.

Tvang?
Hverken elever eller foreldrene kan kreves for utgifter ifølge gratisprinsippet.
Enhetsleder Tore Flottorp blir innkalt, men han sendte ballen videre i møtet og sa; – ”Jeg har gitt beskjed om dette mange ganger, men jeg kan ikke drive med detaljstyring”.
Ok, så vet vi det. Men uanhengig av hvem dette er sin skyld, så har det blitt som det har blitt.
Kari-Anne Håland Moe var mest interessert i at dette nå måtte kommuniseres tydelig og ryddes opp i en gang for alle.
-Når vi gjorde vedtaket i fjor, så burde vi som politikere dekket utgiftene i år for de familiene som ikke har råd til dette hvis foreldredeltagelse var kommunisert som «tvang». Det begynner allerede når man driver dugnadsjobben, den dekker utgiftene til barna. Men hvis du er alenemor eller far og har tre unger, så sier det seg selv at du ikke kan bidra like mye som resten av gruppa. Vi driver å klasseskiller folk, og jeg liker det ikke, sa Håland Moe til avisa.

 
-Føler presset
På Utdanninsforbundet sine sider står det at frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant ikke er avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke.
Når turen er en del av opplæringen, må turen være gratis slik at alle elever får mulighet til å delta, skrives det videre. Det er dessuten skoleeier som må sørge for at alle elevane har en ulykkesforsikring, og at denne gjelder på turen. Ingen skal presses til å delta.
-Jeg tror mange må ta av potten som skal gå til ferie med familie og det å være sammen med hverandre. Hvis man ikke blir med på turen, så må de sitte på skolen. Alle vil det beste for sitt barn, og det er klart man føler seg presset når man ikke har de pengene de andre har, sa Håland Moe.

Tar regninga
-Dette er ikke snakk om småkroner, det er 8000 kroner. Jeg har blitt kontaktet av foreldre, og heldigvis for det. Ellers hadde jeg aldri visst dette, og etter vårt vedtak er dette helt feil, sa Håland Moe som fortsatte:
Påmeldingsfristen er gått ut. Synes Åmli kommune det er greit å pålegge en familie dette? Hele turen skurrer. Vi har vedtatt å jobbe for bedre levekår i kommunen, nå jobber vi mot oss selv i mine øyne, tordnet hun.
-Problemet er at hvis noen av foreldrene melder seg av, så blir det dyrere for de andre, det blir gruppepress for å få dette til, og det er ikke noe greit, sa Gunnar Baas (Sp).
-Dersom det nå blir noen som melder seg ut, så får vi heller ta mer-regningen som kommer på toppen til de andre, sa ordfører Reidar Saga (Ap).

Brudd på vedtak?
Etter møtet kommer enhetsleder Flottorp inn igjen i salen.
-Før du skriver for mye, så har jeg tatt kontakt med skolen og rektor forsikrer meg om at han er i full gang med å revidere de nye retningslinjene og at dette skal være på plass før skoleslutt, det er med andre ord løst til de reiser på tur i høst, og vi har lærerresurser til å påse at foreldredeltagelse skal være frivillig, sier Flottorp.
Men problemet med at denne ”salaten” oppdages så sent, er at skaden allerede er skjedd dersom det er noen foreldre som har opplevd dette som ”tvang”, eller som har meldt avbud fordi de ikke hadde råd til å være med, etter at dette angivelig skal ha vært satt som et krav helt til påmeldingsfristen gikk ut. Da følges ikke et vedtatt gratisprinsipp. Og heller ei Fylkesmannens skriv til alle kommuner i fjor der følgende ble påpekt; ”Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre
dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre
tematurer som er en del av opplæringen.”

Har du tips i saken, send epost til camilla@amliavisa.no

Saken ingen vil snakke om

Etter det avisen kjenner til skal det foreligge et forslag om sluttpakke for rådmannen, men ingen vil uttale seg om saken. Rådmannen har nå søkt jobb i Froland. I ett år er dokumenter omhandlende arbeidsmiljøet i kommunen holdt unna arkivering og journalføring. 

Sent i kveld, etter at avisen hadde kommet ut – fikk Åmliavisa etterspurt innsyn i søkerlisten på rådmannsjobben i Froland kommune. Christina Ødegård som er rådmann i Åmli, er en av søkerne.

KOMMENTAR: Oktober 2016 publiserer Åmliavisa saken; Brygger opp til trøbbel i kommunens arbeidsmiljø”. Hovedvernombud har meldt inn sak om problemer med det psykososiale arbeidsmiljøet på rådhuset. Det er så ille at det er satt ned ei gruppe som skal ta tak i problematikken. I november går et enstemmig AMU inn for å bruke 100 000 kroner for å få hjelp av en ekstern psykolog som skal snakke med ansatte på rådhuset for å få greie på hva som «lugger» i arbeidsmiljøet.
Rapporten som kartla arbeidsmiljøet kommer i januar 2017 og det skal jobbes med problemene internt, tas tak. Men så blir det taust. Nesten halvannet år etter, mars 2018. «Floken» internt er etter det avisen kjenner til, overhode ikke løst.

Les tidligere sak; Ordfører holder tilbake dokumenter

Skjermet innhold
Fortsatt er ingen møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune arkivert eller journalført.
Det eneste som er levert, er en liste med 48 punkter omhandlende eposter, telefoner og møter gjort i forbindelse med saken. En slags logg på hva som har skjedd i saken. Denne ble levert inn til journalføring i januar i år og er datert tilbake i tid med første møte mars 2017. Resterende dokumentasjon tilhørende de 48 punktene på listen, forteller ordføreren selv at han oppbevarer på kontoret sitt, slik at ikke parter i saken på huset skal få innblikk i innholdet.
Tidligere har ordfører Reidar Saga uttalt til Åmliavisa at han tok kontakt med advokat for å forhøre seg om det var greit å vente med arkiv-og journalføring av disse dokumentene. Både ordfører og advokat Frode Lauareid i KS uttalte seg i saken i januar i Åmliavisa.
Formålet for møtet med advokat Lauareid i Oslo i september i fjor, skal i følge ordfører ha vært å snakke om det juridiske i forbindelse med å holde tilbake disse dokumentene fra arkiv-og journalføring.

Sluttpakker
I fjor publiserte Kommunal rapport en artikkel; ”Rådmennene som gikk med sluttpakke i 2016 fikk i snitt etterlønn i 18 måneder og advokatutgifter dekket.” En rekke rådmenn signerte på forbud mot å omtale kommunen negativt.
Avtalene er i følge Kommunal Rapport vidt forskjellige, men har noen fellestrekk: Relativt lang periode med etterlønn. Krav om taushet. Frihet til å ta ny jobb uten å miste fallskjermen. Til sammen fant Kommunal Rapport frem til 15 sluttavtaler som ble inngått og som hadde et eller annet økonomisk element. I praksis er standarden nå at en kastet rådmann kan ta ny jobb, uten at etterlønnen blir påvirket av det. Seks avgåtte rådmenn skal ifølge Kommunal Rapport ha signert på at både de selv og kommunen har forbud mot å omtale den andre parten negativt. Slik dette er formulert i sluttavtalene, kan det leses som om det gjelder for alle typer forhold, skriver de på nett.
Hva var egentlig temaet for møtet i Oslo, var det slik som ordfører Reidar Saga hevdet til avisen, at de søkte råd i forhold til lovligheten ved å avvente arkiv -og journalføring, eller var det for å diskutere en hemmelig sluttpakke for rådmannen?
8.februar spør vi ordfører Reidar Saga følgende spørsmål; Ble sluttpakke for rådmannen snakket om i møtet med advokat Frode Lauareid ved KS Advokatene?
-Jeg har ingen kommentarer til pressen angående innhold i våre møter i en personalsak, svarer Saga.
-Du har i tidligere intervju forklart at formålet med dette møtet var å rådføre deg med advokat i KS om det var «greit» å holde tilbake dokumenter fra arkivering og journalføring i forbindelse med arbeidsmiljøet fordi du var bekymret for at de andre i kommunen involvert i saken, skulle få kjennskap til dette i en pågående prosess. Hvis det nå kommer frem at formålet egentlig var å utarbeide eller snakke om en sluttpakke for rådmannen, så vil dette bli kjent etter hvert. Siden du tidligere har uttalt deg om dette spesifikke møtet, vil jeg spørre deg: holder du fortsatt fast på den opprinnelige årsaken?
Ordfører har fortsatt ingen kommentar til avisens spørsmål.

Faktura
12.februar sender vi en forespørsel til rådmann Christina Ødegård, er hun er blitt tilbudt en sluttpakke i Åmli? E-posten er ennå ikke besvart.
12. februar spør vi også advokat Frode Lauareid om sluttpakke for rådmannen ble omtalt i møtet mellom han og forhandlingsutvalget i Åmli under møtet i Oslo, og om dette også har vært tema før eller senere.
-Hva som blir snakket om eller ikke i slike møter, vil det av omsyn til forsvarlig personalforvaltning være helt feil å gå ut i pressa med, jeg har derfor ingen kommentar til deg, svarer advokaten.
Vi spør om det er, eller blir sendt faktura til Åmli kommune for Lauareid sine tjenester knyttet til dette møtet og gjør oppmerksom på at økonomiavdelingen i Åmli opplyser oss om at de ikke har mottatt noen fakturaer fra han eller KS knyttet til saken, eller til datoen, altså september i fjor.
En purring og 8 dager etter vi stilte spørsmålet, får vi svar fra Lauareid.
-Kommunen er fakturert med 3000 kroner, skriver advokaten.
Vi tar kontakt med økonomisjef Vidar Kyrdalen i Åmli og ber om innsyn i faktura, han sender omgående dokumentet.
«Faktura for arbeid utført av advokat Frode Lauareid gjeldende situasjonen med langtidsfraværet fra rådmannen» er spesifikasjonen, den er datert 13.12.2017 for et møte som fant sted i september samme år. Men økonomiavdelingen forteller at faktura ble levert samme dag 20. februar 2018, fra ordføreren personlig.
Er det vanlig at økonomiavdelingen får fakturaer direkte av ordfører?
-Fakturaer sendes normalt vår faktura adresse, svarer Kyrdalen. Vi spør advokaten hvorfor han sendte faktura direkte til ordfører og når. Men denne eposten har avisen ennå ikke fått svar på.

– Bryter lov
Men hva skjer med alle dokumentene inne på kontoret til ordføreren?
Vi tar kontakt med arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arhild Smeland. Hun har tidligere uttalt at hun mener Åmli kommune bryter loven, fordi kommunen er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt og at journalføring skal skje fortløpende. Det utsagnet holder hun fast ved.
Er noen av dokumentene tilhørende punktene på listen nå levert til arkiv-eller journalføring?
-Nei, ingenting er levert inn ennå, svarer Smeland.
Vi spør ordføreren hvorfor ingen av dokumentene er levert. Vi spør også om det er avholdt møter etter 04.10.2017 som er siste punk på listen. Arkiv- og systemansvarlig i Åmli presiserer også at Åmli kommune har et saks og arkivsystem som sikrer at kun de med tjenestlig behov hadde fått lese dokumentene. I dette tilfellet ville det vært ytterst få. Hvorfor har ordfører da valgt å unndra dokumentene over så lang tid?
– Dette er en intern sak i Åmli kommune som vi håndterer internt, svarer ordføreren som henviser videre til tidligere svar fra advokat Lauareid.
«Når det gjeld organinterne dokument, skal disse journalføres så langt organet finner det formålstjenlig. Referat gjeldende arbeidsmiljø vil i de fleste tilfeller være organinterne. Det kan også være saker der man av omsyn til andre tungtveiende interesser må utsette journalføringa. Det kan være aktuelt for å ivareta taushetsplikten.»

Sterk kritikk
Til tross for at arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune mener dette er brudd på lov – skjer det ingenting. Åmli kommune fikk nylig sterk kritikk i ansettelsessaken fra Sivilombudsmannen der mangel på skriftlig dokumentasjon var ett av punktene.  I denne saken blir det full politisk oppvask i kommunen. Men i denne saken der dokumenter bevisst er unnlatt arkivert og journalført, og etter opplysningene oppbevares på ordførers kontor – skjer det tilsynelatende ingenting.

Må sikre oppbevaring
Vi tar derfor kontakt med fagdirektør Kjetil Reithaug i seksjon Dokumentasjonsforvaltning i Arkivverket, som blant annet er tilsynsmyndigheten til alle offentlige etater.
Kan man i saker omhandlende arbeidsmiljø hevde det er formålstjenlig og tungtveiende interesser, og dermed unnlate å arkivere og journalføre alle dokumenter i saken gjennom 1 år?
– Jeg kan ikke på det grunnlaget du gir meg vurdere om enkeltdokumenter skulle ha vært journalført eller ikke. Jeg kan likevel si følgende. Det er riktig at det finnes dokumenttyper som offentlig forvaltning kan være pålagt å arkivere, men som ikke alltid trenger å journalføres. Organ-interne dokumenter er et eksempel på dette. Disse skal journalføres ”så langt organet finn det tenleg,” som det heter i Arkivforskriften. Dersom man ikke ønsker å journalføre interne, arkivverdige dokumenter, må det dokumenteres i kommunens arkivplan hva slags dokumenter dette dreier seg om. Det må også da anføres hvordan dokumentene arkiveres, altså sikres som kilder for samtid og ettertid. Dette innebærer å beskrive løsninger som blant annet gir sikker oppbevaring i forhold til brann etc, men som sikrer materialet mot ulovlig tilgang slik at det ikke blir kompromittert – altså endret eller skadet, spredd og så videre. En slik løsning vil da innebære at dokumentene arkiveres på en bestemt måte og at dette dokumenteres i arkivplanen. Det er ikke tilstrekkelig å for eksempel lagre interne dokumenter i en sak slik at noen ligger i e-postsystemet, noen på saksbehandlers private område på datamaskinen og noen på papir, eller nedlåst i en skuff, sier Reithaug.

Ordførers kontor
Vi spør Arnhild Smeland om det er laget spesielle ordninger for ivaretagelsen av dokumenter i denne sakens tilfelle?
-Nei, det er ikke laget spesielle ordninger for ivaretakelsen av dokumentene på ordførers kontor. Ordfører skal følge arkivplanen som alle andre ansatte i kommunen, og er ansvarlig for å vurdere om det han selv arbeider med er arkivverdig eller ikke. Alt som er arkivverdig skal arkiveres fortløpende i sak-/arkivsystemet. Han får selvsagt hjelp til slik vurdering dersom han ber om det, svarer Smeland som tidligere har tatt problematikken om magel på arkivering og journalføring opp med ordfører.
Så hvordan best sikre at dokumenter ikke kan endres?

Ikke lov å utsette
– Dersom en kommune har et elektronisk arkiv og man ønsker å gjøre dette praktisk, effektivt, trygt og samtidig gjøre det enkelt å holde seg innenfor loven, ville det enkleste og mest naturlige være å arkivere interne dokumenter i sak/arkivsystemet. For at dokumenter skal bli arkivert i arkivsystemet, må dokumentet registreres i systemet. Det er fullt mulig å registrere interne dokumenter i arkivsystemet og påføre strenge begrensninger på tilgang – helt til i detalj å gi tilgang kun til spesielt angitte enkeltpersoner. Dersom man har til hensikt å bruke sak/arkivsystemet til arkivering og journalføring av disse interne dokumentene, er det ikke lov å praktisere «utsatt journalføring» for å på den måten forsøke å ivareta taushetsplikt, uttaler fagdirektør i Arkivverket.
-Eventuell journalføring skal skje fortløpende. Det skal heller ikke være nødvendig å utsette journalføringen av den grunn, all den tid systemet altså skal være satt opp slik at det skal kunne ivareta hensynet til taushetsplikt. Dersom kommunen følger kravene til anskaffelse, oppsett og drift av arkivsystem, er det faktisk mye sikrere å arkivere og registrere dokumenter i arkivsystemet enn å oppbevare dem på saksbehandlers kontor. Dette vil sikre begrenset tilgang, det vil sikre autentisiteten, bevisverdien og den generelle tilliten til at dokumentasjonen er korrekt og etterrettelig, avslutter fagdirektør Reithaug.
Et betimelig spørsmål er om man sikrer dokumentenes autensitet på ordførers kontor?
12.mars er det duket for formannskap, på innkallingen står det under orienteringer; «Psykososialt arbeidsmiljø ved ordfører. Noe av møtet vil bli unntatt offentlighet.»

Vi følger saken.

 

ARKIVVERKET: Arkivverket skal gjennom tilsyn sørge for forsvarlig arkivhold og dokumentasjons-forvaltning i offentlig sektor. Arkivverket fører tilsyn for å øke offentlig sektors arkivbevissthet og kompetanse, og for å kartlegge arkivtilstanden med sikte på å iverksette tiltak for forbedret dokumentasjonsforvaltning.

Ordfører holder tilbake dokumenter

ARKIVERING: Ordføreren i Åmli, Reidar Saga forteller at han har holdt tilbake referater fra journalføring fordi han anså det som svært uheldig at partene i saken kunne lese referatene under en pågående sak om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. På direkte spørsmål forteller arkiv og systemansvarlig i kommunen, Arnhild Smeland at hun har forståelse for ordførerens vurdering. Men når vi spør om hun mener det rent faglig er brudd på offentlighetsloven, svarer hun ja. Forhandlingsutvalget selv mener ikke de har brutt loven.

 

Forhandlingsutvalget med ordfører Reidar Saga i spissen, unnlot å journalføre alle møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune. Det skulle gå nesten 11 måneder før et eneste dokument ble levert inn.

Fra mars 2017 til januar 2018 ble ikke et eneste dokument i saken levert til arkivering. Fortsatt er ingen referater innlevert ifølge arkiv og systemansvarlig i kommunen. Hun mener det er brudd på offentlighetsloven. Men har forståelse for at det er en kinkig sak.

Uheldig
Gjennom lang tid har vi fulgt med på postlistene, for hvorfor kommer det aldri noen anføringer på møter som er holdt for å sikre arbeidsmiljøet på rådhuset? Vi får audiens på ordførerens kontor og spør.
Hvorfor spør du om dette nå?
Fordi jeg lurer på hva som er gjort i saken, og hvorfor det ikke er noe som indikerer møter i postlistene.
-Vi avgjorde å holde dokumentene unna journalføring fordi impliserte i saken og alle på rådhuset dermed kunne lese referatene. Det mente jeg var uheldig, og jeg beholdt derfor referatene her inne hos meg, sier ordføreren.
Så du har unnlatt å journalføre alt?
Vi var i kontakt med KS sin advokat der vi spurte ham til råds, vi fikk beskjed om at vi måtte journalføre, men at det ikke trengte å skje nå, sier ordføreren.
Har du på noen måte skjult andre dokumenter, eller bevisst ventet med å arkivere fordi du ikke vil at folk skal ha innsyn?
Nei, overhodet ikke. Du må forstå at dette var en veldig uheldig situasjon, her kunne altså involverte i saken lese referatene mens saken pågikk. Jeg kunne ikke la det skje. Jeg har nå levert en liste til journalføring.
-Når gjorde du dette?
-I går, sier han.
Vi skriver januar 2018.

-Jeg får utlevert et dokument som henviser til 48 ulike datoer. Et av punktene er sladdet. Resten er oppgitt med hva slags møte det er tale om, og med hvem. Ifølge ordføreren er samtlige referater fortsatt holdt tilbake.
Men tror du det blir mer behagelig å arkivere dem for partene når saken er avsluttet?
Ja, det tror jeg faktisk.
Jeg vil også si at arkiv og systemansvarlig har mast veldig på meg for å få dokumentene arkivert, legger ordføreren til.
Føler du at du har fulgt opp prosessen med arbeidsmiljøet i kommunen på en god måte?
-Ja, jeg føler jeg har gjort det jeg skal gjøre, sier ordføreren.
Vi ringer til Hans Fredrik Tangen og spør om det medfører riktighet at de tre har bestemt å unndra dokumenter fra journalføring inntil videre.
-Vi har ikke aktivt tatt stilling til det, men jeg har kjent til at journalføring har vært et spørsmål. Jeg forutsetter at kommunen følger både lover og regler, både angående journalføring og alt annet kommunen driver med. Jeg er ikke kjent med at forhandlingsutvalget eller ordfører egenhendig har brutt regler om journalføring i denne saken, sier Tangen.
Vi ringer også Margit Smeland som er en del av utvalget for å få en kommentar, men vi får ikke tak i henne når vi ringer.

Vi spør advokaten
Vi tar kontakt med advokaten det refereres til på listen og skriver; Jeg har vært i kontakt med ordfører Reidar Saga, fordi jeg har etterlyst dokumenter som skulle vært journalført, men som aldri har dukket opp i postlistene. Listen, som ordføreren selv ga meg i går, og som han la til arkivering onsdag, refererer til ditt navn på posten 30.08.17 ”sender epost til advokat Frode Lauareid, og avtaler møte i Oslo 15.09.17 og; 15.09.17 Møte med KS advokatene i Oslo. Forhandlingsutvalget og advokat Frode Lauareid.
I mitt intervju med ordfører i går, sier han; – Vi hadde en samtale med advokaten i KS, der vi forklarte problemet med journalføring. ( han forklarer selv i intervjuet at forhandlingsutvalget Reidar selv, Margit Smeland og Hans Fredrik Tangen var enige om å ikke levere inn referater angående det psykososialt arbeidsmiljø i Åmli kommune til arkivering fordi impliserte i saken kunne lese referatene. Reidar Saga sier at han spurte advokat i KS (deg) og at du hadde svart ; «det må journalføres, men det må ikke gjøres med en gang» Første post på listen er datert 1.mars i fjor, Saga tok ikke kontakt med deg før 25.august, og det skulle ennå ta ytterligere 5 måneder før han for to dager siden leverte omtalte liste til arkivering. Han forteller også at referater fortsatt er holdt tilbake, av samme grunn som tidligere. På listen er det 48 poster. Først av alt; bekrefter du å ha sagt dette til ordføreren i gjeldende sak?
Hvis nei, fortell meg hva du rådet ham til i denne saken.
-Utgangspunktet for journalføring i kommunal sektor følgjer av arkivforskrifta. Kort sagt er det slik at kommunen skal jounalføra inngåande og utgåande dokument dersom dokumenta er gjenstand for sakshandsaming og dokumentet har arkivverdi. Når det gjeld organinterne dokument, skal desse journalførast så langt organet finn det tenleg. Referat gjeldande arbeidsmiljø vil i dei fleste tilfella vera organinterne.
Dokument som kommunen ikkje har fått inn kan av opplagde grunnar ikkje journalførast. På det tidspunkt eg hadde møte med ordførar var det ikkje avklart om det skulle bli noko sakshandsaming. Tema for møtet var å drøfta nettopp det, om det var hensiktsmessig eller ikkje å iverksetja sakshandsaming. Så kan det også vera saker der ein av omsyn til andre tungtvegande interesser må utsetja journalføringa. Det kan vera særleg aktuelt for å ivareta teieplikta, skriver advokaten i sitt svar.

”- Ja, jeg mener dette er et brudd på offentlighetsloven”

– Svarer ikke for KS
Jeg vil gjerne ha en uttalelse fra KS på deres mening om når kommuner bør journalføre sine dokumenter generelt?
– Eg kan ikkje svara på vegner av KS. Eg er tilsett i advokatavdelinga i KS. Advokatane i KS svarer ikkje for KS, men svarar overfor dei einskilde medlemmene som tar kontakt for å få bistand frå advokat. Dei synspunkta eg i slik samanheng gjev uttrykk for, hefter ikkje KS for. For mitt arbeid gjeld advokatforskrifta.
-Mener du det er lov å bevisst unndra dokumenter fra journalføring i nesten 11 måneder, på bakgrunn av at impliserte i saken har tilgang til å lese dokumentene «på» huset?
-Det kjem an på korleis desse dokumenta står seg i høve reglane om journalføring. Eg kjenner ikkje innhaldet i dokumenta og kan difor ikkje svara konkret på det. Dersom dette var organinterne dokument, så vil det vera greitt. Sivilombodsmannen har sagt at det er opp til forvaltningsorganet sjølv å avgjera om slike dokument skal journalførast. Om det er dokument som har komme inn til organet, så er det spørsmål om dokumentet inngår i ei sakshandsaming eller ikkje.
Har dere hatt andre henvendelser fra kommuner med samme problemstilling?
-Det har eg ikkje oversikt over.
For ordens skyld, stiller jeg ikke spørsmål om innsyn i dokumenter, det jeg stiller spørsmål om er hvordan KS stiller seg til at kommuner ikke journalfører på nesten 1 år, og om dere mener dette som oppgis gir legitim grunn?
-Som tidlegare sagt, så ligg det ikkje til meg å svara på vegne av KS, svarer advokaten.

Forstår ordfører
Samtidig som vi stiller spørsmål skriftelig til advokaten, sender vi også en epost med spørsmål til arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arnhild Smeland.
-”Jeg har hatt et intervju med ordfører i går, med formål å finne ut av hva som er gjort i saken med arbeidsmiljøet på rådhuset som skulle følges opp. Jeg har ikke kunnet finne noe i postlistene som indikerer at møter er journalført over en lengre periode nå. I går fikk jeg også en liste med møter som ordføreren forteller er journalført. Denne listen strekker seg tilbake til 01.03.17, og frem i tid – 15.01.2018. Ordfører forteller at dette først ble journalført i går, (bekreftet i resepsjonen) men at han fremdeles har unnlatt å levere inn referater til journalføring.
Før Smeland tar stilling til spørsmålene listet opp videre i eposten vi ber henne besvare, skriver hun dette;
– Jeg vil gjerne nevne at jeg, som ansatt i rådmannens stab, er ”innblandet” i arbeidsmiljøsaken, og derfor er dette litt vanskelig. Jeg kan også forstå ordførerens motiv for å ikke journalføre/arkivere disse dokumentene.”

Krav i lov
Rent faglig vil jeg gi følgende svar på spørsmålene du stiller:
-Du er arkivansvarlig i Åmli. Har du hatt kjennskap til dette? ( ordfører sier her at du har mast på dokumenter, stemmer dette? ) Jeg vil gjerne ha svar på hva du mener om at dokumenter er holdt tilbake over så lang tid.
– Ja, jeg har kjennskap til dette. Jeg sendte 02.10.2017 en epost til ordfører, varaordfører og Hans Fredrik Tangen (som utgjør forhandlingsutvalget som formannskapet har utpekt til å følge opp denne saken), der jeg påpekte at jeg er kjent med at det har vært møter om denne saken helt siden april 2017, uten at jeg kan finne dokumentasjon på dette i arkivet. Jeg understreket kravene i offentleglov og arkivlov, og ba han om å sørge for at dokumentasjonen ble journalført/arkivert.
Han svarte meg da (muntlig) at dette bevisst ikke er blitt journalført/arkivert. Jeg gjentok da at jeg ser på det som brudd på offentleglova å ikke journalføre disse dokumentene fortløpende, og ba han om å vurdere dette på nytt. I skrivende stund er ingenting journalført, bortsett fra den listen du nevner som kom inn i arkivet forrige uke, svarer Smeland.

-Brudd på loven
Mener du, på bakgrunn av din stilling at offentlighetsloven er brutt, forklar hvorfor/hvorfor ikke du mener det du svarer.
-Ja, jeg mener dette er brudd på offentleglova. En kommune er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt (offentleglova § 10). Journalføring skal skje fortløpende. Det skal fremgå hva dokumentet handler om og hvem det er sendt til/mottatt fra m.m. Så kan vi selvsagt unnta opplysninger i dokumentet og i journalen fra offentlighet, dersom det er hjemmel for det. Vi kan også bruke ekstra streng tilgangsstyring på enkelte dokumenter i systemet, dersom det er behov for å skjerme opplysninger ekstra. Men vi kan ikke unnta dokumentene fra journalføring, det mener jeg er brudd på lov, skriver Smeland.

Stort fokus
-Kjenner du til andre dokumenter som har vært «holdt» tilbake fra journalføring de siste fem årene av ordfører? I så fall, hva/og når?
-Nei, jeg kjenner ikke til konkrete saker der dette har skjedd tidligere.
Hva mener du er forsvarlig mht til tidsaspekt som arkivansvarlig? (Kan du si noe om hvilke frister du opererer med i forhold til arkivering av møter/referater osv)
-I dokumentsenteret (altså der det meste av inngående post til kommunen journalføres/arkiveres) tilstreber vi å være ajour til enhver tid når det gjelder journalføring/arkivering. Selvsagt forekommer det etterslep, men det er aldri snakk om mer enn et par uker. I tillegg til den posten som blir journalført/arkivert i dokumentsenteret er alle saksbehandlere/ledere ansvarlige for journalføring/arkivering av epost de mottar, og dokumentasjon de selv produserer. Her har jeg naturlig nok ikke fullstendig oversikt over eventuelle etterslep. Men ved opplæring/veiledning er dette et tema vi har stort fokus på, og våre rutiner (se vår arkivplan) tilsier at det skal journalføres/arkiveres fortløpende, og at det ikke er tillatt å starte saksbehandling av et inngående dokument før dette er arkivert.
Jeg mener vi er gode på dette i Åmli kommune, svarer Smeland.

Vil ha pris på bru og kulturhus

GODT HUMØR:  Ordfører Reidar Saga (Ap) sammen med Hans Fredrik Tangen
(H) Det er ikke første gang de to finner sammen. Etter valget for 6 år siden ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom H og Ap, resultatet var at Saga ble ordfører og Tangen ble varaordfører. Den avtalen, med tilnavnet meg fortalt;  ”Madam Askland erklæringen”  gikk imidlertid i vasken rimelig fort, men det gode forholdet mellom de to fortsatte og Tangen var varaordfører hele perioden. ”Kjærlighetsforholdet” fikk en ny boost under forhandlingene.

Det ble brudd i forholdet mellom Ap og Sp, dermed klatret villig Høyre opp i senga, men da ble det hett mellom laknene i kommunestyresalen dagen derpå…

Endelig måtte «the dark side» gi tapt, dette er en stor dag, sa Tobias Tangen (H) til Åmliavisa i pausen.

BRU I SIKTE:  En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.
BRU I SIKTE: En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.

Lykkens dag
Han brukte Star Wars referanser for å forklare hvordan det han refererte til som «lykkens dag» hadde foregått.
-Endelig kan det bli bru! Vi er nå smidd med det trygge partiet med gode folk som prinsesse Leia i, lo han og pekte på Hilde Hansen Smeland (Ap).
Ordføreren på sin side var litt mer forsiktig med ordbruken.
-Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke fant ut av det med Sp, og at samarbeidet røyk. Men dette er viktig å få til, vi må se på muligheten for å bygge kulturhus og bru. Befolkningen fortjener å få konkrete svar på hva det koster, blir det for dyrt vil ikke vi heller stemme for det. Men det handler om å få rene tall på bordet, sa ordfører Reidar Saga (Ap) til Åmliavisa etter avstemningen.

SKARP:  Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.
SKARP: Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.

– Skammelig!
Vi skal et døgn tilbake. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon. For sent onsdag kveld kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen.
For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
Et enstemmig formannskap har tidligere gått enstemmig inn for å legge inntil en halv mill på bordet for å få arkitekttegninger på heis og handicaptoaletter på Elvarheim. Men i kommunestyret hadde Ap snudd etter bruddet med Sp. Det skapte voldsomme reaksjoner.
Kari-Anne Håland Moe åpnet ballet som saksordfører.
-Universell utforming er viktig slik at alle kan ha tilgang til det vi har. Men dette blir dyrt, og jeg vil stemme imot i dag, sa hun.
-Jeg er overrasket. Kan vi være bekjent av å ha en Åmlisal som ikke er tilgjengelig for alle, det er lovpålagt. Vi har kuttet det ned til det minimale med heis og handicaptoalett, hvis dere stemmer dette ned skyver dere Elvarheim ut i intet, mente Tellef Olstad (Sp)
Varaordfører Margit Smeland var ikke tam da hun entret talerstolen etter sin partifelle.
-Jeg er forskrekket hvis man nå mener Elvarheim skal stå på vent. De flotte utstillingene skal ikke bare stå der for de sprekeste av dere. Vi har en utstilling på gang av nasjonal verdi, hvis dere nå sier nei er det som om jeg skulle hatt utstilling i vognskjulet mitt heime og så kunne Margit ha glede av det og surra der inne alene. Elvarheim er et signalbygg og vi må bruke penger på tegninger for å få på plass det nødvendigste slik at bygget fyller dagens krav. Åmli hadde ikke hatt dette bygget hvis vi ikke hadde hatt frivillige og ildsjeler som har sørget for å holde dette bygget ved like. Tenk dere veldig godt om før dere gir et slag over fingrene. Det er skammelig, sa Smeland og la til; jeg vet hva kampen står om, og i den sammenhengen er dette småpenger!

ULTIMATUM:  Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.
ULTIMATUM: Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.

-Gi og ta
Og med de ordene var det virkelig i gang, for nå kom ordfører Reidar Saga opp på talerstolen; La oss slippe katta ut av sekken. Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på. Vi hadde sterk tru på at vi skulle komme til enighet med Sp, og jeg var villig til å strekke meg veldig langt for å få til et samarbeid om Elvarheim, men når vi ser det ikke er mulig, så blir det sånn. Her ga ikke Sp oss noen ting, de ville ikke være med og da er dette konsekvensen. Slik er politikk. Man må gi og ta, ikke bare ta. Det er ikke Ap sin skyld alene at det ikke skjer noe på Elvarheim det første året, sa ordføreren.
Men nå var det nok for Tellef Olstad.
-Vi fikk et ultimatum og Ap sa ”take it or leave it”. Vi reduserte i forkant til et minimum på Elvarheim som vi trodde dere kunne gå for. Det er jo ikke oss dere straffer nå, det er innbyggerne i Åmli som vil til Elvarheim dere tar, sa han.

SEIER:  John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.
SEIER: John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.

Identitet
-Elvarheim er ikke et kulturhus, selv om det er fylt med kultur. Men Elvarheim er identiteten til bygda. Det er Åmli. Og det er det vi ønsker å vise frem, det er ikke for å ha de store arrangementene og slike trusler som dere kommer med kan slå fryktelig hardt tilbake, fulgte Margit Smeland opp.
Og hun var ikke den eneste i partiet som var opprørt.
-Jeg er sjokkert over Ap`s representanter og ber dere tenke dere om hva dere gjør. Elvarheim er et bygg som har regional kulturhistoriske verdi som man gjennom 30 år har bygd opp, og så sier nå Ap nei til tilgjengeligheten for alle. Vi i Sp har gått ned til minstekrav med en heis og handicaptoalett, dette har vært et råkjør fra Ap. Nå gjør en altså ikke Elvarheim til den brukervennlige og funksjonelle bygningen det kunne blitt, og det er ganske grovt. Tenk dere om, sa hun igjen mens hun dunket i talerstolen.

NETT:  Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.
NETT: Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.

-Nå må dere slutte
Men nå fikk folk i Sp gi seg med irettesettelsene, mente Dag Halvorsen (Ap).
-Jeg er overrasket over at Sp forteller oss at vi må besinne oss og tenke oss om hele tia. Dere stempler oss som idioter og at vi ikke kan tenke selv. Vi må da kunne ha en annen mening. Jeg har ikke sagt at det ikke skal gjøres noe med Elvarheim, jeg sier bare at det ikke blir nå.
Tobias Tangen (H) hadde også ett og annet å si til Sp og varaordføreren.
– Du sier det selv. Elvarheim er ikke et kulturhus, men et museum. Jeg har vært forkjemper for å bygge ut Elvarheim, men det slaget ble tapt da flertallet av politikere ikke hadde vilje til å se på det som kulturhus. Jeg ønsker at bygda skal beholde Elvarheim og at generasjoner videre skal ha glede av det. Men jeg vil ha noe for ungdommen og for voksne som kan vokse inn i fremtiden også. Jeg vil skape kul-tur, ikke bare museum, sa han.
Saken falt mot 1 stemme, dermed får ikke Elvarheim penger i år heller. Men det var på ingen måte slutt på munnhuggeriet.

RÅTT:  Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.
RÅTT: Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.

Spill med penger
-Det er viktig å ha visjoner for fremtiden, således kan jeg applaudere Ap som vil bygge kulturhus og bru, men jeg vil ha litt is i magen for jeg tror vi kan få bruk for de pengene i fremtiden. Vi vet ikke hva som skjer på Jordøya, det kan hende vi må øke investeringen. Kanskje må vi bygge flere hus til nye familier, og vi vet ikke hva som skjer med VGS. Jeg er bekymra hvis Ap sitt forslag vedtas, da synes jeg synd på de som skal overta etter oss, og jeg tror vi gjør en feil prioritering, sa Tellef Olstad.
-Jeg kan ikke se at kommunen skal kunne klare dette, det blir å holde folk for narr, kommenterte Sveinung Seljås (KrF)
-Jeg vil gjerne at biozin skal sette spaden i jorden og at vi har fast fisk ved VGS i Åmli, det vil overgå mine våteste drømmer. Det kan bli mange arbeidsplasser der oppe og da vil Margit føle seg trygg nok til å være med på mer. Men får vi flere familier hit, så vil det melde seg andre behov i kommunen, som barnehage og bygging av flere hus. Jeg ser det som et spill med Åmli kommunes økonomi, det er uansvarlig, mente varaordføreren.
Det blir fem minutter pause for atter å avholde ett av mange gruppemøter denne dagen.

– For mye tran?
-De synes vi er helt idioter. Men jeg kan ikke skjønne at dette er uansvarlig. Vi vil heller bruke den halve millionen de vil utrede Elvarheim for, til å få helt konkrete kostnader på hva en bru og hva et kulturhus vil koste. Så må vi avgjøre om det blir for dyrt, og hva som skal gjøres med Elvarheim. Det er ikke uansvarlig, utbryter John Lien (Ap) i det han går forbi.
Pausen er over og ordføreren bøyer seg over mikrofonen.
– Jeg synes det virker som om varaordføren har tatt en ekstra dose Møllers Tran i dag, men dette handler om at vi vil i gang med å finne ut. I dette prosjektet som omhandler kulturhus, så vet man at det allerede er lagt inn en 4-5 millioner, flytting av kraftlinjer er gjort, det er laget ekstra forstøtningsmurer, fordi det skal komme et byggetrinn to. Det er også klargjort for teknisk rom og ventilering. I 2011 var prislappen 32 millioner kroner. Nå mener jeg vi må se på hva behovet for et slikt hus kan være der lag og foreninger inviteres inn. Elvarheim er nå et museum, det betyr at vi mangler en storstue i Åmli. Dette har vi gått til valg på i to perioder, det står i vårt program, det er et svik mot våre velgere hvis vi nå ikke prøver å finne ut hva det kan koste. Så kommer det en sak tilbake og koster det 50-60 millioner, så er ingen her villig til å stemme ja for det, inkludert meg selv. Hvis det kommer andre fantastiske tilbud, skal jeg ha muligheten til å ta det istedenfor dette. Men vi må jo se på dette, få en pris. Ikke bare sitte og vente på at det kan oppstå andre utfordringer som vil koste penger. Det er ikke fremtidsrettet, sa ordføreren.

– Smålig
-Det er smålig av dere å ikke prioritere Gjøvdal kirke som trenger sårt oppgradering, bare se på smilet mitt, det er ikke et fint smil. Og jeg trenger ikke en dråpe tran, jeg liker ikke tran engang, smalt det i retur fra Smeland.
Dag Halvorsen var lei av alt snakket.
-Nå må dere slutte. Dette er en ren prioritering. Det er lov å ha ulik mening om hva som er viktigst, mente han.
-Jeg føler meg ikke smålig, og ikke dum. I hvert fall ikke akkurat nå. Vi ser annerledes på dette enn Sp og KrF. Det blir slengt ut helt ville summer, men ingen vet egentlig hva dette koster og det er det vi vil finne ut av. Hva er det som er så farlig med det, spurte John Lien.
-Hvis vi skal begynne å bli redde for vekst, da vil jeg slutte i politikken. Nøkkelen er å være ansvarlig, nå må vi innhente priser. Det å knytte Engenes og sentrum sammen hadde vært en lykkens dag, kommenterte Tobias Tangen.

Hva vil innbyggerne?
-Politikerne er lydhøre for åmlifolk. Og hvis det er slik at flesteparten vil ha kulturhus her, ja da skal jeg lytte til dem og stemme for det. For min personlige mening må vike, jeg har en jobb å gjøre for folket, sa Viggo Hansen (KrF) som nå håper innbyggerne kommer med tilbakemeldinger om hva de vil.
Det er igjen duket for gruppemøte.
-Du får ikke artistene i Norge til å komme hit sånn uten videre. Vi har vært og sett på kulturhus tidligere i både Bø og Seljord som er store studentbyer, det samme med Arendal som vi heller ikke kan sammenligne oss med. Det blir for høye krav til kostnader på konserten nå til dags, og dette bygget skal driftes også, sier varaordføreren idet hun går forbi.
Men for Hans Fredrik Tangen handler det om utvikling.
-Jeg vil bruke mer penger på de unge og fremtiden. Det er smålig å ta bruk av ord som smålig. Nå må vi se hva slags pris dette lander på og så ta et valg, sa han.
Når hendene skulle telles ble det som alle visste, flertall til Høyre og Ap.
Prislappen på Kulturhus og bro skal etter planen foreligge før budsjettet neste år.
Hva mener DU, send din mening til
post@amliavisa.no

Dette er planen for et friskere Åmli

ÅMLI:  I plan for utvikling av folkehelse og levekår i Åmli  pekes det på både utfordringer og allerede gjennomførte tiltak. (illustrasjonsfoto)

Fra 2013 til 2017 har antall brukere på psykisk helse og rus i Åmli økt fra 30 til 70 personer. Det er mer enn en dobling. Politikerne banket enstemmig gjennom ny plan for utvikling av folkehelse og levekår 2017-2021.

 

Psykisk helse
Det er kommunen som etter folkehelseloven har et ansvar for å fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold. Kommunen skal også etter loven sette i verk de tiltak som er nødvendige for å møte kommunens folkehelseutfordringer.
Ved utarbeidelse av ny plan for 2017-2021 er det tatt utgangspunkt i den gamle planen, men det er også tatt inn egne punkt på vold i nære relasjoner og forhold knyttet til radikalisering og ekstremisme. Men hvordan utjevner man sosiale helseforskjeller, hvordan skal kommunen tenke helse i alt de gjør. Hvordan skal man sikre bærekraftig utvikling og føre-var prinsippet, ikke minst drive holdningsskapende arbeid? Alle disse punktene har man påpekt er bærende elementer for suksess.
Åmli har også en ambisjon om å tydeliggjøre det psykiske helseperspektivet, både i det forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet, som det heter. Men hvordan skal man få dette til?

Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli”

Tilbud
For det første vil man erverve seg en oversikt over helsetilstanden i Åmli og drive tverrfaglig fora for drøfting av aktuell statistikk. Folkehelseprofilen som utarbeides ved Folkehelseinstituttet er et slikt bidrag. Det samme er fylkesmannens kommunebilde, og Ung-data.
Så hvordan står det til i Åmli?
I Åmli kommune er det 460 barn og unge under 20 år. Bred satsing i denne aldersgruppa er vesentlig for å lykkes i folkehelsearbeidet. Og hva har man av tilbud nå? Jo, her listes det opp et variert tilbud av fritidsaktiviteter innenfor kultur og idrett, og et mangfoldig organisasjonsliv. Festivaler, arrangementer og toppturer. Sykkelløypa som planlegges utbedret mellom Åmli og Treungen nevnes som et bidrag hvor man får både fysisk aktivitet og en naturopplevelse. Dølemomarknaden, Heimoverfestivalen, Gjøvdalsdagene, Kulturskulen og aktiviteter i regi av lag og foreninger, er andre positive tilskudd.

 
Unge uføre
Men folkehelseprofilene for 2017 viser at det lyser noen varsellamper. For å måle omfanget av barnefattigdom bruker Åmli kommune lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger med en inntekt som er lavere enn 60 % av medianinntekten i Norge. Flyktninger som mottar intro kommer automatisk under denne grensen. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at Åmli ligger på 14,4 % i 2015. Folkehelseprofilen viser også at kommunen har mange unge uføretrygdede. Tallene på uføretrygdede mellom 18-44 år i Åmli er på 6,3 %, i fylket er tallet 4,5 % og for hele landet 2,6 % Her tilbyr kommunen; næringsutvikling, arbeid og velferdstjenester.

 

Rus
Folkehelseprofilen for Åmli viser også at kommunen har utfordringer innen psykisk helse og rus. For kommunen ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder utskriving av legemidler til personer med psykisk lidelse. Dette er utfordringer kommunen har hatt over tid. Resultatene fra Ung-data undersøkelsen 2016 viser at kommunen scorer bra på flere områder, men Åmli ligger høyere enn fylket og landet som helhet på bruk av alkohol og snus. Bare 33 % av ungdommene syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kulturtilbud mot 54 % i fylket og 57 % i landet. 22 % syns de har et «svært bra» eller «nokså bra» kollektivtilbud i Åmli mot 54 % i fylket og 60 % i landet. Det er også en økning innenfor psykosomatiske plager hos barn og unge.
Tjenesten psykisk helse og rus i Åmli har for tiden om lag 70 personer oppført som brukere av tjenesten (tall fra mai 2017). Av disse brukerne er det 43 kvinner og 27 menn. 16 brukere har et rusproblem. Av de 70 er det 18 brukere som er i, eller som skal ut i vanlig arbeid. Det er brukere som har psykisk lidelser og/eller rusutfordringer. Dette har vært et økende antall brukere fra 2013 da antallet brukere lå på om lag 30 personer.
Noe av årsaken kan være at tjenesten er mer kjent og at det er et lavterskeltilbud. Tjenesten oppgir at litt under en tredel av brukerne har rusavhengighet som tilleggsproblem til psykiske lidelser.

 
Vold
I helhetlig rusmiddelpolitikk handlingsplan 2012 – 2016 for Åmli kommune, uttalte politiet ifølge planen at de ikke har holdepunkter for å si at det er verre eller bedre i Åmli enn andre steder når det gjelder alkoholvaner hos ungdom. Det er ikke noe som tyder på at det er noen store endringer nå, står det i planen. Men det foreligger ikke nye tall eller uttalelser fra politiet i saken til ny plan.

SE NY SAK: Dette er status for Åmli; Politiet ber publikum om tips
Etter alkoholloven er kommunen pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Staten anbefaler at kommunen utarbeider en Helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Åmli har en gruppe som sliter med ulik form for rusproblem, og noen av disse har et miljø hvor de ruser seg sammen. Andre ruser seg alene. Barnevernet arbeider i forhold til rusproblematikk knyttet til omsorgssvikt i barnefamilier. De melder at det er forekomsten av saker med utøvelse av vold som har økt mest generelt i landet. Det betyr ikke nødvendigvis at det utøves mer vold nå enn tidligere, men at temaet har hatt stort fokus i det offentlige rom og at anmeldelser og etterforskning av slike saker har økt som et resultat av etableringen av barnehusene, står det videre.
Det finnes ingen statistikk for hvordan det er med vold i nære relasjoner i Åmli, men barnevernet opplever at barns helse blir negativt påvirket av blant annet foreldrekonflikter og vold, står det.

 
Overgrep
I Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 beskrives det at det anslagsvis er mellom 75 000- 150 000 mennesker som årlig blir utsatt for vold i nær relasjon. Hvert år oppsøker mellom 6-8 000 mennesker krisesentertilbudene. I 2012 overnattet 1929 kvinner og 117 menn på landets krisesentre. I 2014 bodde 1507 barn på krisesenter, halvparten av barna var under fem år. 59 prosent av barna hadde innvandrerbakgrunn.
Åmli har hatt informasjonsmøte med Senter mot Seksuelle Overgrep- Agder (SMSO), og kommunen gir tilskudd til Aust-Agder krisesenter. Kommunen kan henvise voldsutøver til Alternativ til vold (ATV), og familier til Familiekontoret i Aust-Agder som er lokalisert i Arendal. Men til tross de høye tallene på landsbasis var det i 2016 ingen henvisninger til ATV fra Åmli.

Melder saker
For å bekjempe vold i nære relasjoner i årene som kommer ønsker man i Åmli å øke kompetanse i barnehage, skole, helsestasjon, helsetjeneste- og omsorgstjenestene, samt voksenopplæringen. Ikke minst utarbeide rutiner på hvordan man melder saker til barnevernet. Man skal ha på plass det som kalles tidlig intervensjon og forebygging som kan søkes om via familiekontoret eller som et tiltak innen barnevern eller helsestasjon. Ikke minst henvise kvinner og menn som har vært utsatt for vold til krisesenter. Henvise voldsutøver til ATV eller sinnemestringstilbud og arbeide med holdningsskapende arbeid, informasjon og foreldreveiledning. Dette ønsker man også å få inn som jevnlige drypp på aktuelle arenaer i kommunen.

Planer fremover
Så hva har vi, og hva er det vi skal ha på plass?
I Åmli arbeider man allerede med prosjektet ”Tidlig innsats og trygg oppvekst” for barn (0-18 år) i familier med levekårsutfordringer. Man arbeider også med BTI – Bedre tverrfaglig innsats ovenfor barn, unge og familier som bekymrer. Dette er en samhandlingsmodell for å bedre den tverrfaglige innsatsen i og mellom tjenester. Babysvømming og massasjegrupper for de aller yngste eksisterer også allerede. Det samme gjør Los-prosjektet som skal øke gjennomføringen i videregående opplæring. Åmli har arbeidsrettede tiltak i regi av NAV, samt varig tilrettelagte arbeidsplasser på Proflex. Åmli er også en AV-OG-TIL kommune og en røykfri kommune. Åmli har frisklivssentral og frivilligsentral.
I tiden fremover vil kommunen ifølge planen, arbeide for å forebygge alkohol, narkotika og tobakksbruk blant innbyggerne. Man vil ha fokus på fysisk aktivitet, tilrettelagt arbeid, hjelp fra ungdomsarbeider, miljøterapeut eller boveileder. Man skal videreføre stillinger innen kommunalt rusarbeid ut over tilskuddsperioden i 2017. Man skal ansette en kommunepsykolog (man har allerede fått midler til dette i 2017 Red.anm.) og drive forebyggende tiltak i regi av frivillige lag og organisasjoner. Man vil utarbeide brosjyre til befolkningen. Opprette en felles stilling som LOS og SLT koordinator og fortsette med frisklivssentra.

Ekstremisme
Når det gjelder ekstremisme og radikalisering vil man arbeide videre med å implementere BTI modellen i barnehage, skole og andre tjenester som har kontakt med barn, unge og deres familier slik at risikoutsatte familier fanges tidlig opp. Prosjektet «Kompetanse for mangfold» som er igangsatt i samarbeid med UIA, der barnehage, skole og voksenopplæring deltar – skal videreføres.

 
Kokk i barnehage
Andelen tospråklige barn i Beverborga barnehage er ifølge planen på 39 %. Dette er en berikelse for barnehagemiljøet, samtidig møter de tidvis store utfordringer i forhold til språk og kulturforskjeller, står det. Barnehagen ønsker å ha en kokk som kan legge til rette for ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag.
Planen kom opp til behandling i Formannskapet tirsdag forrige uke, onsdag denne uken gikk også planen enstemmig gjennom i kommunestyret.

DETTE ER IKKE GJORT: 

Man har ikke fått ekstra oppfølging på helsestasjonen, det er ikke blitt en åpen barnehage slik at man kan komme sammen med foreldrene to ganger i uka. Det er ikke opparbeidet en stilling for miljøarbeider på skolen. Det er ikke skolelege. Det er ikke opprettet en arbeidsgruppe for å utvikle det tverrfaglige samarbeidet rundt barn og unge. Det er ikke innført barseltrim eller organisert eldretrim for hjemmeboende. Det er ikke innført tilbud om måltid i skoletiden. Det er ikke gitt kostholdsveiledning til barn og voksne og det er ikke lagt til rette for en aktiv skolevei og utarbeiding av ny stoppeplass for buss og bil.

DETTE ER GJENNOMFØRT:
I forrige plan ble det laget en liste over tiltak. Dette skriver kommunen at de har gjennomført:
Foreldreveiledningskurs, prosjekt tidlig innsats. Full barnehagedekning, 5-dagers skoleuke. Uteområde på skolen er styrket, og det er innført mer lavterskelpreget aktivitet i skolehverdagen, De har videreført kurset; Kjærlighet og grenser. Skolen gir pedagogiske tiltak som fremmer skoleprestasjonene høy prioritet. Ansvarliggjøring av foreldre ved å informere om skolens forventninger til deres oppfølging av skolearbeidet. Frisklivssentralen er åpnet, men har ikke fast drift og har foreløpig et lite tilbud. Har opprettholdt gode eksisterende tilbud for fysisk aktivitet. Kommunen har gitt høy prioritet til frivillige lag og organisasjoner som har et inkluderende fysisk aktivitetstilbud. Har videreført sunne matvaner i barnehagen som følger anbefalingene fra Statens ernæringsråd. Har tilrettelagt for arbeid med felles sosiale møteplasser gjennom hele livet.

HVA HAR VI? 
Psykisk helse/rus har totalt 3,6 årsverk fordelt på fem personer. Tre av disse har relevant videreutdanning innen psykisk helse eller rus. Psykisk helse og rus får veiledning fra DPS ca. hver sjette uke, mest i forhold til psykiatri. Det er behov for mer veiledning i forhold til rusproblematikk. Psykiater er i Åmli om lag to ganger i halvåret for å veilede legene.

BEHANDLING: 
Alle kan henvises til kommunal psykisk helse og rustjeneste, eller brukere kan ta kontakt selv. Eget søknadsskjema ligger på kommunens hjemmeside. Brukere i Åmli som har behov for poliklinisk oppfølging må reise til Tvedestrand eller
Arendal.

 

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.

Krever full gjennomgang etter kritikk

 

Ordfører Reidar Saga (Ap) bestilte en full rapport som skal være kommunestyret i hende i februar. Det fikk han enstemmig flertall for. 

 
Ordføreren krever nå full gjennomgang av ansettelsessaken som fikk sviende kritikk av Sivilombudsmannen. Politikerne vil ha fakta på bordet, og en offentlig unnskyldning.

Les saken HER

Åmliavisa har fulgt saken siden den startet.

– Kan ikke leve med
Etter kommunestyret tok ordfører Reidar Saga (Ap) ordet.
-Ansettelsessaken i Åmli har florert i media og på sosiale medier. Nå har Sivilombudsmannen kommet med sitt svar. Den dommen kan vi ikke leve med. Det er sterk kritikk knyttet til måten vi har ansatt på. I lys av rapporten vil jeg be om en sak, og anmode rådmannen om grundig å gjennomgå rapporten. Se på tilsetningsansvaret vårt, og rette opp i kritikkverdige forhold. Vi må grundig gjennomgå våre ansettelsesrutiner og det må legges frem en rapport over arbeidet og funn som kommunestyret kan ta stilling til i februar. Dette må vi i kommunestyret ta alvorlig, sa han.

Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.
Hans Fredrik Tangen (H) mente en offentlig unnskyldning også måtte på plass, og han ville ikke ha noe utglattinger av fakta. Nå skulle alt på bordet.

 

-Vil ha klare svar
Hans Fredrik Tangen (H) takket for ordførerens innspill.
-Dette er ramsalt kritikk for dårlig saksgang. Jeg støtter at vi skal bli forelagt en rapport i februar. Og da ønsker jeg ikke en sak med utglattinger av fakta. Det må komme erkjennelser og vi må identifisere de svakhetene som er påpekt. Vi kan håpe at dette er et enkelttilfelle, men vi må se bredt på dette. Det er også viktig å komme med en offentlig beklagelse, for denne saken har svekket omdømmet til kommunen kraftig, og slik kan vi ikke ha det. Vi skal ikke bare ta dette til en orientering, dette må vi gå nøye gjennom og jeg forventer ikke å få en vag sak på bordet, sa han og kikket på rådmannen som fikk bestillingen i fanget.
Rutiner
-Vi kan alle kan gjøre feil, men her er en sett grundig i kortene. Vi er nødt til å gå gjennom rutinene, støttet varaordfører Margit Smeland (Sp).
Saken ble enstemmig vedtatt av kommunestyret og saken ventes altså i februar.