Hvordan hacke Åmli ut av spill?

Industrispionasje blir fortsatt regnet som en av de større truslene i E-tjenestens trusselvurdering for 2018. Staten jobber på spreng for å ruste Norge mot cyberangrep. En ny sikkerhetslov er vedtatt på Stortinget og en nasjonal cyberstrategi er underveis. Oddvar Håland Moe fra Åmli lever av å finne hemmeligstemplet informasjon og sårbarheter som kan utnyttes.

 

-Vi opplever en kraftig økning av digitale sikkerhetsutfordringer og sårbarheter. Et velfungerende globalt internett og en robust digital infrastruktur er helt avgjørende for Norges økonomi og sikkerhet, sa utenriksminister Børge Brende da Norges første internasjonale cyberstrategi ble lansert under det årlige dialogmøtet om internasjonale cyberspørsmål i Oslo i september i fjor hvor USA og de nordisk-baltiske landene deltok.

Til Svalbard
Påsken 2018, opp trappa på biblioteket i Arendal kommer han gående med et stort gutteaktig smil og klare øyne. Bak Åmli-mannen sitter de intetanende menneskene, på de offentlige datamaskinene og taster uanfektet. Oddvar kunne plukket filene deres i fillebiter, om han ville. Sett dine, og mine hemmeligheter. Skapt seg tilgang til våre liv. Han snoker i fremmede systemer og finner hemmeligstemplet informasjon og sårbarheter som kan utnyttes. Men han er heldigvis, av den gode sorten.

SPEKTRUM:  Oddvar under NICCONF i Oslo Spektrum i fjor. Kort fortalt er dette en konferanse med fokus på praktiseringen av teknisk IT. Konferansen skal favne på tvers av fagfolk og beslutningstakere der de beste foredragsholderne i verden skal inspirere IT-folk fra nær og fjern.
SPEKTRUM: Oddvar under NICCONF i Oslo Spektrum i fjor. Kort fortalt er dette en konferanse med fokus på praktiseringen av teknisk IT. Konferansen skal favne på tvers av fagfolk og beslutningstakere der de beste foredragsholderne i verden skal inspirere IT-folk fra nær og fjern.

Oddvar H. Moe kom til verden 3.februar 1982 på Selåsvatn, og gikk på Nelaug skole frem til 6.klasse. Da søkte lennsmannspappa Geir H. Moe nye utforinger og ble sysselmannens førstebetjent. Oddvar befant seg plutselig på Svalbard sammen med familien, her skulle gutten erverve seg et vidsyn og forståelse for andre mennesker og kulturer – en verdi han har tatt med seg videre i livet. Han er 16 år da de flytter heim og inn på en gård i Gjøvdal, et realt oppussingsprosjekt på Homdrom. Det var tidendes kjipeste sommer, han delte rom med sin søster og foreldrene, og alt var på halv 12. Men samme høst begynte han på privat studie, han visste allerede da at IT var noe for ham og hoppet galant fra første år videre til idrettslinja i Åmli for å komme inn på IKT driftsfag på Arendal maritime og tekniske skole. Etter endt eksamen ble han første IKT lærling i Åmli kommune.

”Når han endelig bryter seg inn, flommer adrenalinet i dataårene på Oddvar Moe fra Åmli og da roper han; YES!”

Manipulere
Vi skal 15 år frem i tid. Oddvar tusler inn med sekken sin på ryggen, har på seg en mørkeblå baseballcaps. Vandrer rett inn døra i en kommune og videre inn i gangen. En dame kommer gående. Oddvar smiler trygt med hele ansiktet. Jeg skal bare rette opp en IT-feil jeg, kan du vise meg til et kontor? Selvfølgelig kan damen det, han er jo her for å hjelpe. Døra lukkes og i det Oddvar stikker kabelen inn kan han manipulere, plante og kryptere. Han går inn på hjemmesiden og leter etter eposter, brukerne er alltid et svakt punkt. Han sender en epost fra rådmannen til sentralbordet, legger ved et Excel-ark og skriver; Dette funker ikke på min maskin, kan dere sjekke om det fungerer på deres?
I det Excel- arket åpnes er Oddvar inne, han kommuniserer med PC `n og sprer seg videre inn i nettet deres til han finner en administrator. Nå er det «Game Over» for kommunen. Det kunne vært Åmli, det kunne vært alle kommuner i Norge…

IMG_0831

Bryter seg inn
Vi skal tilbake til start. Oddvar slentrer inn døra på det gamle kommunehuset i Åmli, han er 20 år.
-Jeg var ung, naiv og med store ambisjoner. Jeg ville fornye alt, modernisere, men det ble mye brannslukking, mimrer Moe.
Han fiksa herpa PCer, skolenettet, drev med krisehjelp til eldre personer hvor epost fremsto som en uoverkommelig mur. Læretiden besto han med glans. Kort tid etter lyste Vegårshei kommune ut stillingen som IKT ansvarlig, «datajyplingen» fikk den og her var det verre tak som måtte tas enn i fødebygda.
-Jeg husker de hadde to
PCer med Internett og vi brukte disketter for å hente epost fra disse pcene og sende det videre internt til de som skulle ha det.
Første dag måtte jeg strekke opp kabel til kontoret selv.
Moe fikk på plass internett til alle, det ble lagt føringer på sikkerhet og automatisering, ikke minst tidsbesparende tiltak og etterhvert nytt saks og arkivsystem. Så bar det videre for den sultne IKT-mannen. Det skulle bli mange selskaper og høy læringskurve før han til slutt endte opp i selskapet han nå jobber; Advania. Et rådgivnings og teknologiselskap som leverer
forretningssystemer, sikkerhet, skytjenester og kommunikasjonsløsninger.
Selskapet tilbyr derfor penetrasjonstesting for det private og det offentlige.
– Jeg får bryte meg inn og får betalt for det. Men jeg kommer aldri til å bytte side, sier Oddvar og ser på meg.
Men når han endelig bryter seg inn, når han endelig finner hullet i sikkerheten og tar kontroll så flommer adrenalinet i dataårene på Oddvar Moe fra Åmli og
da roper han YES!
-Det er mye bedre at det er jeg som sier yes, enn noen andre, smiler han.

IMG_0853

Kunne slettet alt
Oddvar oppdaget kjapt at han hadde anlegg for penetrasjonstesting. Kompetansen han hadde ervervet seg på veien var bred, nå måtte han bare øve. Det handlet bare om å komme i mål, hvordan han løste det var opp til ham. Oddvar graver seg inn i verdenen, det går i blodet på ham. Han leser, trener, plukker ting fra hverandre, finner hull. Bryter seg inn. Åra går.
Han evner å bygge opp raske, snedige løsninger som fungerer der og da. Ved bruk av ulike maskin- og programvarer går han til verks med kreative metoder og strategier for å oppnå det han vil. Går ikke den ene, finner han på noe annet. I denne prosessen der både lovlige og ulovlige hackere befinner seg, kan man erverve seg verdifull innsikt. Ikke minst bidra til utvikling av ny teknologi. Det fungerer altså å tenke kreativt i noe som fremstår som firkanta, det er nettopp når du evner å tenke annerledes – du blir best. En intellektuell utfordring.
Hvis han var betalt av russerne kunne han lastet ned alle helseopplysningene til brukerne i Åmli, for all data har nytteverdi.
-Det kan være snakk om forhistorie til ulike familier, der man kan presse dem i forhold til en kjønnssykdom for eksempel. Det er kjekk informasjon å ha for en spion. Jeg kunne også tatt kommunen til gissel, kryptert alle filer og forlangt penger. Jeg kunne låst alle ute av kommunen eller hvis jeg bare ville gjøre faenskap; slettet alle filer. Back-up hjelper ikke det heller, for hvis jeg ville så kunne jeg begynt med dette god tid i forveien, rett og slett infisert back-upen over tid. De, som mange andre – hadde ikke hatt sjans dersom noen med nok midler hadde ønsket å utføre et slikt angrep.

Reseptblokker og filer
Oddvar har på seg baseballcapsen igjen, han går rett inn på et legekontor. Simulerer IT-hjelper og får tilgang til et kontor og alle personalfilene lastes ned på en ekstern harddisk. Så går han ut, banker han på ruta ut til resepsjonen og sier; Jeg tror du må vise meg inn til et annet kontor også, det er mer som må rettes. Og smilende hvite piker lukker ham villig inn. På kontoret er skrivebordet ulåst, og Oddvar plukker med seg et par reseptblokker i sekken og spankulerer smilende ut, idet han sier; hade bra nå er alt fikset! Kunden som har bestilt testen får filene og reseptblokkene tilbake og de ansatte en real vekker. Men tenk om Oddvar ikke var Oddvar…

OSLO: Oddvar H. Moe snakker om Windows sikkerhet under MVP dagen hos Microsoft på Lysaker i Oslo 2017.
OSLO: Oddvar H. Moe snakker om Windows sikkerhet under MVP dagen hos Microsoft på Lysaker i Oslo 2017.

-Kineserne ser deg
Nå er det ikke slik at de største truslene kommer fra enkeltpersoner som personlig går inn i bedrifter eller kommuner. De kommer utenifra, de er store, og de merkes sjelden.
-Det er veldig vanskelig å sikre seg, man er aldri helt trygg.
Oddvar tror ikke trusselvurderingen vil mildne, derfor vet han også hva han ønsker å drive med i fremtiden. Red Teaming. Kort fortalt er dette en prosess som skal oppdage nettverks- og systemproblemer, ikke minst teste sikkerheten ved å leke angriper, prosessen kalles også «etisk hacking”. Man må rett og slett besitte ferdigheter og kunnskaper om en potensiell angriper for å etterligne et angrep.
-La oss si jeg skal simulere kinesiske myndigheter, maks 1-2 personer i selskapet vet at angrepet kommer, men ikke når. Når du ser patent tegninger fly ut av «døra» og det ikke er noe du kan gjøre med det, hvordan reagerer du da? Det blir en beredskapsøvelse som tester rutiner og adferd på en helt ny måte, sier Oddvar som utfra sine kollegaer i bransjen fra USA mener dette vil brukes som verktøy av selskaper i større grad, også her hjemme.
For de reelle angriperne blir smartere, får mer finesse, og blir mer og mer usynlige.

 

FAKTA OG KJAPPE
FORBRUKERTIPS:
Oddvar er gift med Julia Moe som han møtte på byen i Arendal i 2001, paret har to døtre: Caroline (13) og Emilie (10). Bli mer kjent med Oddvar og hva han forsker på i bloggen: https://Oddvar.moe

Kjappe tips for bedret sikkerhet: Hold PC`n din oppdatert. Ha ulike passord på ulike tjenester. Sjekk siden haveibeenpwned.com for å finne ut om din epostkonto har blitt komprimittert, råder Oddvar. (Jeg tok en rask sjekk på noen eposter lokalt, og fant brudd. Dere finner fremgangsmåte for bedre sikkerhet på samme nettside. Red.anm.)
Ellers er det et godt tips fra Oddvar å aldri trykke på lenker eller bilder i eposter du ikke kjenner, det samme gjelder på telefonen og på sosiale medier slik som messenger.
-Ikke vær så norsk og blåøyd, er avslutningsadvarselen fra IT-mannen.

Les også leder om emnet

 

Vil ha pris på bru og kulturhus

GODT HUMØR:  Ordfører Reidar Saga (Ap) sammen med Hans Fredrik Tangen
(H) Det er ikke første gang de to finner sammen. Etter valget for 6 år siden ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom H og Ap, resultatet var at Saga ble ordfører og Tangen ble varaordfører. Den avtalen, med tilnavnet meg fortalt;  ”Madam Askland erklæringen”  gikk imidlertid i vasken rimelig fort, men det gode forholdet mellom de to fortsatte og Tangen var varaordfører hele perioden. ”Kjærlighetsforholdet” fikk en ny boost under forhandlingene.

Det ble brudd i forholdet mellom Ap og Sp, dermed klatret villig Høyre opp i senga, men da ble det hett mellom laknene i kommunestyresalen dagen derpå…

Endelig måtte «the dark side» gi tapt, dette er en stor dag, sa Tobias Tangen (H) til Åmliavisa i pausen.

BRU I SIKTE:  En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.
BRU I SIKTE: En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.

Lykkens dag
Han brukte Star Wars referanser for å forklare hvordan det han refererte til som «lykkens dag» hadde foregått.
-Endelig kan det bli bru! Vi er nå smidd med det trygge partiet med gode folk som prinsesse Leia i, lo han og pekte på Hilde Hansen Smeland (Ap).
Ordføreren på sin side var litt mer forsiktig med ordbruken.
-Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke fant ut av det med Sp, og at samarbeidet røyk. Men dette er viktig å få til, vi må se på muligheten for å bygge kulturhus og bru. Befolkningen fortjener å få konkrete svar på hva det koster, blir det for dyrt vil ikke vi heller stemme for det. Men det handler om å få rene tall på bordet, sa ordfører Reidar Saga (Ap) til Åmliavisa etter avstemningen.

SKARP:  Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.
SKARP: Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.

– Skammelig!
Vi skal et døgn tilbake. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon. For sent onsdag kveld kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen.
For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
Et enstemmig formannskap har tidligere gått enstemmig inn for å legge inntil en halv mill på bordet for å få arkitekttegninger på heis og handicaptoaletter på Elvarheim. Men i kommunestyret hadde Ap snudd etter bruddet med Sp. Det skapte voldsomme reaksjoner.
Kari-Anne Håland Moe åpnet ballet som saksordfører.
-Universell utforming er viktig slik at alle kan ha tilgang til det vi har. Men dette blir dyrt, og jeg vil stemme imot i dag, sa hun.
-Jeg er overrasket. Kan vi være bekjent av å ha en Åmlisal som ikke er tilgjengelig for alle, det er lovpålagt. Vi har kuttet det ned til det minimale med heis og handicaptoalett, hvis dere stemmer dette ned skyver dere Elvarheim ut i intet, mente Tellef Olstad (Sp)
Varaordfører Margit Smeland var ikke tam da hun entret talerstolen etter sin partifelle.
-Jeg er forskrekket hvis man nå mener Elvarheim skal stå på vent. De flotte utstillingene skal ikke bare stå der for de sprekeste av dere. Vi har en utstilling på gang av nasjonal verdi, hvis dere nå sier nei er det som om jeg skulle hatt utstilling i vognskjulet mitt heime og så kunne Margit ha glede av det og surra der inne alene. Elvarheim er et signalbygg og vi må bruke penger på tegninger for å få på plass det nødvendigste slik at bygget fyller dagens krav. Åmli hadde ikke hatt dette bygget hvis vi ikke hadde hatt frivillige og ildsjeler som har sørget for å holde dette bygget ved like. Tenk dere veldig godt om før dere gir et slag over fingrene. Det er skammelig, sa Smeland og la til; jeg vet hva kampen står om, og i den sammenhengen er dette småpenger!

ULTIMATUM:  Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.
ULTIMATUM: Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.

-Gi og ta
Og med de ordene var det virkelig i gang, for nå kom ordfører Reidar Saga opp på talerstolen; La oss slippe katta ut av sekken. Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på. Vi hadde sterk tru på at vi skulle komme til enighet med Sp, og jeg var villig til å strekke meg veldig langt for å få til et samarbeid om Elvarheim, men når vi ser det ikke er mulig, så blir det sånn. Her ga ikke Sp oss noen ting, de ville ikke være med og da er dette konsekvensen. Slik er politikk. Man må gi og ta, ikke bare ta. Det er ikke Ap sin skyld alene at det ikke skjer noe på Elvarheim det første året, sa ordføreren.
Men nå var det nok for Tellef Olstad.
-Vi fikk et ultimatum og Ap sa ”take it or leave it”. Vi reduserte i forkant til et minimum på Elvarheim som vi trodde dere kunne gå for. Det er jo ikke oss dere straffer nå, det er innbyggerne i Åmli som vil til Elvarheim dere tar, sa han.

SEIER:  John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.
SEIER: John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.

Identitet
-Elvarheim er ikke et kulturhus, selv om det er fylt med kultur. Men Elvarheim er identiteten til bygda. Det er Åmli. Og det er det vi ønsker å vise frem, det er ikke for å ha de store arrangementene og slike trusler som dere kommer med kan slå fryktelig hardt tilbake, fulgte Margit Smeland opp.
Og hun var ikke den eneste i partiet som var opprørt.
-Jeg er sjokkert over Ap`s representanter og ber dere tenke dere om hva dere gjør. Elvarheim er et bygg som har regional kulturhistoriske verdi som man gjennom 30 år har bygd opp, og så sier nå Ap nei til tilgjengeligheten for alle. Vi i Sp har gått ned til minstekrav med en heis og handicaptoalett, dette har vært et råkjør fra Ap. Nå gjør en altså ikke Elvarheim til den brukervennlige og funksjonelle bygningen det kunne blitt, og det er ganske grovt. Tenk dere om, sa hun igjen mens hun dunket i talerstolen.

NETT:  Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.
NETT: Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.

-Nå må dere slutte
Men nå fikk folk i Sp gi seg med irettesettelsene, mente Dag Halvorsen (Ap).
-Jeg er overrasket over at Sp forteller oss at vi må besinne oss og tenke oss om hele tia. Dere stempler oss som idioter og at vi ikke kan tenke selv. Vi må da kunne ha en annen mening. Jeg har ikke sagt at det ikke skal gjøres noe med Elvarheim, jeg sier bare at det ikke blir nå.
Tobias Tangen (H) hadde også ett og annet å si til Sp og varaordføreren.
– Du sier det selv. Elvarheim er ikke et kulturhus, men et museum. Jeg har vært forkjemper for å bygge ut Elvarheim, men det slaget ble tapt da flertallet av politikere ikke hadde vilje til å se på det som kulturhus. Jeg ønsker at bygda skal beholde Elvarheim og at generasjoner videre skal ha glede av det. Men jeg vil ha noe for ungdommen og for voksne som kan vokse inn i fremtiden også. Jeg vil skape kul-tur, ikke bare museum, sa han.
Saken falt mot 1 stemme, dermed får ikke Elvarheim penger i år heller. Men det var på ingen måte slutt på munnhuggeriet.

RÅTT:  Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.
RÅTT: Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.

Spill med penger
-Det er viktig å ha visjoner for fremtiden, således kan jeg applaudere Ap som vil bygge kulturhus og bru, men jeg vil ha litt is i magen for jeg tror vi kan få bruk for de pengene i fremtiden. Vi vet ikke hva som skjer på Jordøya, det kan hende vi må øke investeringen. Kanskje må vi bygge flere hus til nye familier, og vi vet ikke hva som skjer med VGS. Jeg er bekymra hvis Ap sitt forslag vedtas, da synes jeg synd på de som skal overta etter oss, og jeg tror vi gjør en feil prioritering, sa Tellef Olstad.
-Jeg kan ikke se at kommunen skal kunne klare dette, det blir å holde folk for narr, kommenterte Sveinung Seljås (KrF)
-Jeg vil gjerne at biozin skal sette spaden i jorden og at vi har fast fisk ved VGS i Åmli, det vil overgå mine våteste drømmer. Det kan bli mange arbeidsplasser der oppe og da vil Margit føle seg trygg nok til å være med på mer. Men får vi flere familier hit, så vil det melde seg andre behov i kommunen, som barnehage og bygging av flere hus. Jeg ser det som et spill med Åmli kommunes økonomi, det er uansvarlig, mente varaordføreren.
Det blir fem minutter pause for atter å avholde ett av mange gruppemøter denne dagen.

– For mye tran?
-De synes vi er helt idioter. Men jeg kan ikke skjønne at dette er uansvarlig. Vi vil heller bruke den halve millionen de vil utrede Elvarheim for, til å få helt konkrete kostnader på hva en bru og hva et kulturhus vil koste. Så må vi avgjøre om det blir for dyrt, og hva som skal gjøres med Elvarheim. Det er ikke uansvarlig, utbryter John Lien (Ap) i det han går forbi.
Pausen er over og ordføreren bøyer seg over mikrofonen.
– Jeg synes det virker som om varaordføren har tatt en ekstra dose Møllers Tran i dag, men dette handler om at vi vil i gang med å finne ut. I dette prosjektet som omhandler kulturhus, så vet man at det allerede er lagt inn en 4-5 millioner, flytting av kraftlinjer er gjort, det er laget ekstra forstøtningsmurer, fordi det skal komme et byggetrinn to. Det er også klargjort for teknisk rom og ventilering. I 2011 var prislappen 32 millioner kroner. Nå mener jeg vi må se på hva behovet for et slikt hus kan være der lag og foreninger inviteres inn. Elvarheim er nå et museum, det betyr at vi mangler en storstue i Åmli. Dette har vi gått til valg på i to perioder, det står i vårt program, det er et svik mot våre velgere hvis vi nå ikke prøver å finne ut hva det kan koste. Så kommer det en sak tilbake og koster det 50-60 millioner, så er ingen her villig til å stemme ja for det, inkludert meg selv. Hvis det kommer andre fantastiske tilbud, skal jeg ha muligheten til å ta det istedenfor dette. Men vi må jo se på dette, få en pris. Ikke bare sitte og vente på at det kan oppstå andre utfordringer som vil koste penger. Det er ikke fremtidsrettet, sa ordføreren.

– Smålig
-Det er smålig av dere å ikke prioritere Gjøvdal kirke som trenger sårt oppgradering, bare se på smilet mitt, det er ikke et fint smil. Og jeg trenger ikke en dråpe tran, jeg liker ikke tran engang, smalt det i retur fra Smeland.
Dag Halvorsen var lei av alt snakket.
-Nå må dere slutte. Dette er en ren prioritering. Det er lov å ha ulik mening om hva som er viktigst, mente han.
-Jeg føler meg ikke smålig, og ikke dum. I hvert fall ikke akkurat nå. Vi ser annerledes på dette enn Sp og KrF. Det blir slengt ut helt ville summer, men ingen vet egentlig hva dette koster og det er det vi vil finne ut av. Hva er det som er så farlig med det, spurte John Lien.
-Hvis vi skal begynne å bli redde for vekst, da vil jeg slutte i politikken. Nøkkelen er å være ansvarlig, nå må vi innhente priser. Det å knytte Engenes og sentrum sammen hadde vært en lykkens dag, kommenterte Tobias Tangen.

Hva vil innbyggerne?
-Politikerne er lydhøre for åmlifolk. Og hvis det er slik at flesteparten vil ha kulturhus her, ja da skal jeg lytte til dem og stemme for det. For min personlige mening må vike, jeg har en jobb å gjøre for folket, sa Viggo Hansen (KrF) som nå håper innbyggerne kommer med tilbakemeldinger om hva de vil.
Det er igjen duket for gruppemøte.
-Du får ikke artistene i Norge til å komme hit sånn uten videre. Vi har vært og sett på kulturhus tidligere i både Bø og Seljord som er store studentbyer, det samme med Arendal som vi heller ikke kan sammenligne oss med. Det blir for høye krav til kostnader på konserten nå til dags, og dette bygget skal driftes også, sier varaordføreren idet hun går forbi.
Men for Hans Fredrik Tangen handler det om utvikling.
-Jeg vil bruke mer penger på de unge og fremtiden. Det er smålig å ta bruk av ord som smålig. Nå må vi se hva slags pris dette lander på og så ta et valg, sa han.
Når hendene skulle telles ble det som alle visste, flertall til Høyre og Ap.
Prislappen på Kulturhus og bro skal etter planen foreligge før budsjettet neste år.
Hva mener DU, send din mening til
post@amliavisa.no

Kan Branntilsynet stenge kirken?

SENTRUMSKIRKA:  Åmli Fellesråd har kommet med sin årsmelding. Her påpeker de dårlig økonomi, manglende brannsikring, dårlig vei opp til kirken som ikke er tilfredstillende og at rydding og hogst langs veien fortsatt ikke er gjort. 

Østre Agder brannvesen hadde tilsyn med Åmli kirke allerede i 2012. I Fellesrådets årsmedling som kom som referatsak til kommunestyret før potten av penger skal fordeles, skriver de at et pålegg fra Branntilsynet kan føre til stengt kirke. Men stemmer egentlig det?

 

Vi skal altså til årsmeldingen for Åmli Fellesråd. Etter et branntilsyn i 2012, kom det altså en henvendelse fra Østre-Agder brannvesen der Fellesrådet skriver at de ble utfordret på å styrke kirkenes brann- og tyverivarslingsanlegg senest i 2014, dersom ikke dette ble gjort – ville det komme pålegg. Til nå er dette gått gjennom som avvik i rapporten, og det er ført på Fellesrådets handlingsplan.
Tiltaket var på agendaen etter innhenting av tilbud i både 2014 og i 2015, og det ble søkt om midler av Åmli kommune. Men dette er ifølge årsmeldingen til Fellesrådet ikke innvilget, og kirkene står fortsatt uten brann – og tyverisikring. Kirkevergen regner med at det vil komme et pålegg fra Branntilsynet i nærmeste fremtid.
-Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder, står det i årsmeldingen som derfor også kan danne grunnlag for en sak til budsjettet.

Minsterkrav
For å luke bort en ting med en gang, Branntilsynet har ingenting med tyverivarsling å gjøre. Dette får vi oppgitt når vi tar kontakt med Østre Agder Brannvesen for å høre hva de har å si om saken. Vi spør rett og slett hvor lenge Fellesrådet kan føre dette som avvik, og om utsagnet om at Branntilsynet vil stenge kirken er reelt?
-Nei, vi kan ikke stenge en kirke så lenge de oppfyller minstekravet i forskriftsteksten. Det skal være fare for liv og helse hvis vi går til dette steget. Åmli kirke har installert røykvarslere og har dermed oppfylt minstekravet om brannvarsling i forhold til byggteknisk forskrift. Det som står i rapporten fra 2012 er et krav om brannvarsling, ikke brannalarmanlegg. Men vi anbefaler kirkene, uansett størrelse, å installere automatisk brannalarmanlegg med direktekobling til 110 sentral for tidlig varsel av et branntilløp. En kirke har svært høy kulturhistorisk verdi og en tidlig innsats ved brann vil øke mulighetene for å berge kirken betraktelig. Det vil også øke personsikkerheten under bruk, sier branningeniør og verneombud i Østre Agder Brannvesen, Jan Erik Øygarden til Åmliavisa.
Øygarden forklarer at det i forhold til brannvarsling i kirker, går et skille på 600m2 på om du kan ha røykvarslere eller brannalarmanlegg. Forskriftsteksten sier følgende; «Byggverk i risikoklasse 5 med samlet bruttoareal inntil 600 m2, og hvor rømningsveiene er oversiktlige og fører direkte til terreng. Røykvarslere må plasseres i alle rømningsveier og fellesarealer.» Samme regler gjelder altså for de to andre mindre kirkene i Tovdal og Gjøvdal. Røykvarslere er minstekrav.
Så er det også slik at det i kirkeloven står følgende; Kirkene er soknets eiendom. Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Kirkelig fellesråd har dermed ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, og dermed også for brannsikringsarbeidet.
Det er også laget en veileder til sikring av kirkebygg, denne veilederen er introdusert til alle kirkevergene i Østre-Agder fra Østre Agder Brannvesen, til hjelp i arbeidet med å sikre kirkene.
-Når det kommer til sitatet stenging av kirken så er dette tatt fra brann og eksplosjonsvernloven. Det er et tiltak vi kan bruke hvis objektet ikke oppfyller pålegg gitt av myndighetene, eller hvis det er fare for liv og helse. Åmli kirke har som sagt installert røykvarslere og oppfyller minstekravet for brannvarsling, sier Øygarden.

Dersom det ikke vil bli installert godkjent brannsikring, kan vi risikere at Branntilsynet stenger kirkene for arrangement, det gjelder både gudstjenester og gravferder

Hva med veien opp?
Men utfordringene som påpekes i årsmeldingen, stopper ikke der.
Det ble i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, sendt et opprop fra Åmli Fellesråd i 2006 for å markere at adkomstvegen til Åmli kirke var utilfredsstillende. Ingenting skjedde. Men i 2012 kom saken atter på banen i forbindelse med et forslag til planprogram for kommunedelplan for Åmli kommune — der man skulle se på en mulighet for utviding av Åmli kirkegård og ny adkomstvei til kirken. Kirkevergen sendte dermed et nytt opprop på at veien ikke er tilfredsstillende. Men, dette er ikke kommet inn på kommunedelplanen for Åmli kommune, ifølge årsmeldingen.
Hvorfor, lurer vi på?
Enhetsleder Kristin Mood i Åmli kommune får spørsmålet. Hun sender oss saksutgreiing for kommunedelplanen datert oktober 2014. Her står det; «Det har opp gjennom åra vært arbeidet med å finne en god vegløsning for kirken, ingen har så langt funne et “colombi egg”. Vi har derfor måttet slite med eksisterende veg med sine svakheter som vi alle kjenner. Det har heller ikke i arbeidet med denne kommunedelplanen lyktes å finne en trace som løser problemet uten at nye vanskeligheter oppstår.»

Hva med lovet hogst?
Så skal vi til rydding og hogst. Kirkevergen skal også ha meldt fra til Opplysningsvesenets fond (OVF) hvor man ba om rydding av skog og kratt langs vegen til Åmli kirke allerede i 2013. OFV skal ha vært på befaring i 2015 sammen med kommunen og grunneier, og det skal ha blitt planlagt hogst og rydding, men i følge fellesrådet er ingenting gjort her heller, ennå. Og vi skriver 2017…
Vi tar derfor en telefon til Åmli kommune og skogbruksrådgiver, Olav Vehus for å høre hva som har skjedd.
-Hvis OVF vil påta seg å rydde i området, må de kontakte entrepenør og bestille arbeidet. Dersom de gjør sin del av arbeidet, blir det vanskelig for kommunen og ikke ta sin del. Men det ene avhenger av det andre, svarer Vehus.
Vi snakker med representanten for OVF i Aust-Agder, Fredrik Lindemann som er leder for Clemens skog.
-Vi har hatt et skifte av forvalter hos oss, og da kan det hende at denne saken har falt mellom to stoler. Vi tar kontakt med kommunen nå for å få på plass en ny konklusjon, svarer han. Så vil tiden vise om øksa faller i kirkens favør og at det skjer noe snart.

 
Mindre folk
Så skal vi over til deltagelse på kirkebenkene. Fra 2015 til 2016 har antall deltagere på gudstjenestene i Åmli sunket med over 1000 personer.
Tallet listet opp i statistikken for hovedgudstjenester i 2015 viser 2774, mot 1757 i 2016. Men nå er det også avholdt 7 færre hovedgudstjenester i samme periode (46 mot 39) noe som gjenspeiler tallet. Det var 17 gudstjenester med nattverd i 2015, og 16 i 2016. Det var 10 familie og barnegudstjenester i 2015 og 8 i 2016. Det ble døpt 10 barn i Åmli sokn i 2016 og 12 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn er 4 i 2016, og 6 i 2015. Det ble viet 4 i Åmli sokn i 2015, og ett i 2016. Begravelser holder seg jevnt med 20 i 2015 og 21 i 2016. Men når det gjelder deltagere på musikk og kulturarrangementer er det en økning i Åmli sokn med 385 i 2016, mot 262 i 2015. I Gjøvdal ser vi av statistikken at det er 60 i 2016, mot 0 i 2015. Det var 10 personer som melte seg ut av kirken i 2016 tilhørende Åmli sokn, mot 2 i 2015. Tallene for Gjøvdal sokn viser 0 begge år.

 
Stram økonomi
I denne årsmeldingen til Åmli Fellesråd kommer det også frem at tema for 2016 har vært arbeid med en stram økonomi og reduserte budsjetter, der fellesrådet har måttet gå til oppsigelse og reduksjon av stillinger.
Kirkevergestillingen er redusert fra 100 % til 80% ,organiststillinga fra 60% til 55%. Sommerhjelpsstillinga er blitt fjerna, og driftsavtale på Tovdal kirkegård er redusert. Sekretærstillinga ble redusert i 2014 og eksisterende driftsavtale på Tovdal kirkegård ble sagt opp, og det ble lyst ut på ny.
En ny forenkla driftsavtale ble avtalt med færre oppgaver og det ble inngått en forenklet avtale med sommerhjelp i ferier, står det.
Kirkevergen har også inngått en avtale med Nav om arbeidstrening på gravplassene, i tillegg er det kommet på plass en avtale med Kriminalomsorg i frihet, der Åmli kan tilby arbeid og aktivitet til personer som skal sone samfunnsstraff. Men begge disse avtalene er ustabile, fordi avtalene går over korte perioder og det kan gå lang tid mellom hver avtaleinngåelse. Til tross for nedbemanning, skrives det i årsberetningen at det er et godt og positivt arbeidsmiljø i staben. Tilbud om jevnlig kompetanseutvikling og faglig påfyll er derimot blitt veldig redusert som følge av stram økonomi. Nedbemanningen har også resultert i at gjerdene rundt kirkegården, som har behov for å bli malt – er blitt nedprioritert.
Likevel skrives det i årsmeldingen at kirkegårdene er svært pene og ordentlige. Og at mange brukere kommer gode tilbakemeldinger.

Slitt og kald
Det er omlag 70 verna gravminner på Gjøvdal kyrkjegard. Disse er enten i privat eller i fellesrådets eie. Kapasiteten på kirkegårdene er ok, men det nye feltet på Åmli kirkegård minker fort og en utviding av kirkegården er meldt inn til Åmli kommune i sammenheng med kommunedelplanen og denne er i motsetning til den dårlige veien, tatt med. Man ser dermed for seg en utviding i løpet av en 10 års periode.
Fellesrådet mener også at maskinparken begynner å bli slitt. Det har ifølge årsmeldingen vært mange år siden det er investert i noe. Når det gjelder kirkene i bygda, så ble Tovdal kirke restaurert og malt i 2014. Det samme var tilfellet med Åmli kirke i 2012. Nå er det Gjøvdal kirke som trenger både rehabilitering og utvendig og innvendig maling.
Åmli kirke har også et slitt gulv som trenger maling, det samme gjelder noe av veggene. Kirken er også kald, men ved å bruke elektrisk vifte klarer man å heve temperaturen i forkant av gudstjenester så ikke folk skal fryse.

23 nye hyttetomter

HØYT OG VAKKERT: Gunnar Hillestad markerer hvor de nye hyttene skal ligge med formidabel utsikt i naturskjønne omgivelser, tett på ekte villmark.

Hillestadheia AS med Gunnar Hillestad i spissen investerer nå 5 millioner kroner i 23 nye tomter på Hillestadheia.

Utbyggingen starter muligens i år, og det blir etter planen byggeklare tomter tidlig høst neste år.
-Med denne utbyggingen blir det bedre utvalg og bedre kvalitet for de som er igjen, mener Gunnar Hillestad.

Eventyret
Det er det store eventyret i skogen. For fra før rommer Hillestadheia 130 tomter, 90 er solgt. Nå satses det igjen, og 23 nye tomter – de fleste av dem med formidabel utsikt, skal klargjøres. Her skal det også bygges en ny vei på om lag 1 kilometer til feltet fra eksisterende tilkjørselsvei. Det er eiendomsselskapet som bygger ut og driver infrastruktur og hyttetomter på heia. B.E. Invest AS eier 66 % og i dette selskapet er Borghild Hillestad administrerende direktør. Gunnar Hillestad eier resterende 34 %. Planen er å få på plass i alt 400 tomter her oppe.
Men eventyret i skogen begynte med Borghild og Eivind Hillestad som grunnla familiebedriften i 1965.
-Jeg hadde jo foreldre som var helt ville etter å starte noe nytt, smiler Gunnar.
Odelsgården Hillestad (1811) består av 26000 daa og drives nå av 6.generasjon, altså Gunnar sin nå. 3 søsken driver selskapet. Barbro Hillestad er driftsansvarlig for Hillestad galleri og Hillestad feriesenter som omfatter de 6 feriehusene med innendørs svømmebasseng ved Tveitvannet som for øvrig har hatt 98 prosent belegg i juli i år. Produksjonsleder for Hillestad Smykker er Inga Hillestad, og det altså er Gunnar Hillestad som er daglig leder for Hillestadheia AS.

TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.
TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.

Langsiktighet
Vi skal litt tilbake i tid. For under SNU Åmli prosessen i 2005 havnet Gunnar Hillestad i arbeidsgruppa, selvfølgelig.
-Jeg husker Tarjei Retterholt satt og hvisket meg i øret, at vi burde satse på hytteutbygging. Tanken grodde på meg. Vi bygde ut de første 130 tomtene i en etappe på to år og investerte 40 millioner kroner. I løpet av 2006 solgte vi 40 tomter. Det var en magisk tid, og tomtene ble solgt i rekordfart, mimrer Hillestad. Men så kom finanskrisa og salget stilnet av, men Gunnar hadde timet det hele.
– Vi slo til da etterspørselen var høy, det tjente vi på. Men dette er en langsiktig innvestering. Jeg tar ikke ut lønn ennå, men man må også satse for å komme videre, sier han.
Og noe av forklaringen hvorfor, ikke minst hvordan det er mulig å gjøre dette, ligger i Danmark. Rettere sagt i Broste Copenhagen.
Og dette er ingen lillebror, selskapet selger til om lag 2800 butikker i 45 land. Harebakken i Arendal er den nærmeste. Oppkjøpet ble gjennomført i 2010 og resterende høsten 2013. Modellen som ble valgt, med pantsetting av bygningsmassen og emisjon førte til at Hillestad Feriesenter nå eier 54,9 %, mens Index Holding AS ved direktør Kim Larsen basert i Danmark, eier 45,1 %.
Fra 2010 og frem til i dag har omsetningen i Broste økt fra 80 millioner til 150 millioner, og de er nå oppe i 40 ansatte i Danmark. For å si det enkelt, så er det noe av dette overskuddet Hillestad tar ut, men pøser inn – i Åmli.
-Jeg ønsker å få til noe og jeg har tålmodighet til det. Man må tåle at ting går på tverke i perioder. Jeg er egentlig en forsiktig mann, for jeg er av den oppfatningen at man aldri skal investere mer enn man tåler å tape, sier han.

Mangfold
Men tilbake til Åmli, Tovdal og Hillestadheia sitter Gunnar Hillestad med hendene på rattet, vi beveger oss oppover grusveien, på høyre siden ser vi Hillestad pukkverk som ble etablert i sommer for å kunne serve de kommende tomtene og veinettet. Tidligere var det urørt mark her, men i forbindelse med utvikling av hyttefeltet kom denne veien i stand for 11 år siden, på veien til topps kjører vi forbi 6 bruer som er med på å gjøre veien flomsikker. Vi ruller forbi paraglideplassen som er et resultat av grunneiers tillatelse og gavmildhet med skrapmasse som ble pussa til og sådd for god løpeflate før der de levende tar sats, forsvinner utfor kanten og flyr. Men vi skal ikke fly i dag, det gjør likevel den fullvoksne hauken som plutselig slår med store fjær foran oss i lufta. Den lander på en rank furu, men gjemmer seg vekk i naturen. Vi skal videre opp, på litt over 600 høydemeter ser vi parkeringsplassen til venstre her turfolket kan parkere for å gå til Lindeknuten (858 moh) og Gussteinheia (707 moh)
Gunnar kjører inn i det etablerte feltet. 70 bygg, de tradisjonsrike hyttene med torvtak, som av og til brytes av funkis-hytter og stilistiske byggverk med store vinduer og grå, nakne flater. Det er kupert og svingete, her og der titter byggene frem bak koller, og nede ved vann. Variert.
-Jeg synes det må være slik, alle kan velge sin stil og hvordan de ønsker sin egen hytte. Det er også mulig når man ikke ligger så tett på hverandre. Mangfold er bra og hver eneste tomt her har 1-2 mål eiendom rundt hytta. I tillegg har vi lagt rikelig med grøntområder mellom. 3200 mål er holdt av til 400 hytter her på sikt, men så er det også 8 mål bak hver tomt- det skaper luft og trivsel mellom, forklarer Hillestad.

I ETT:  Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.
I ETT: Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.

Tovdalsnatur
Ferske materialer og en halvferdig hytte kommer til syne, her holder Åmliselskapet; Byggmestere Olstad og Lindtveit As på. Selskapet har satt opp mange hytter her. Men det er også andre tunge aktører lokalt.
-Åmli Totalbygg har også bygd en 12-15 hytter her oppe, forteller Hillestad.
Vi snur, og i andre enden parkerer Gunnar og vi går til fots innover stien der lyngen står høstklar mellom dvergbjørk, gamle stammer og bekker. Vi ser elgen har gått forbi her, og lengre nede blinker det i myra, som i enden definerer friarealets slutt før de nye tomtene skal komme til. Her steger vi inn på stien og skremmer vi opp ei røy. Lengre oppe, helt på høyden står han nå, Hillestad. Peker utover den formidable utsikten fra 840 moh. Det er her, de nye hytteeierne skal få oppleve ekte Tovdalsnatur.
-Planen er ikke godkjent ennå, så salg jeg har gjort er med forbehold. Men infrastrukturen skal være på plass innen neste høst. Strøm, vann, avløp, fiber. Ja, det vi kaller full pakke, sier Hillestad.

IMG_0223

Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.
Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.

Kremplassene
De har også et eget vannverk og naturbasert renseanlegg som resirkulerer avfallsstoffene, dette skal hindre forurensing av vassdragene.
-Jeg hadde ikke peiling på planlegging av felt da jeg begynte. Men nå har jeg blitt en racer på vann og avløp, ler han.
Hyttene som skal ligge her på kremplassene ytterst er planlagt med lavere høyde enn de bak, for at alle skal få sin bit av utsiktskaka, og at det skal bli harmoni. Når hyttene er bygd, skal selskapet sørge for at driften går optimalt. At de får parkering, at veiene blir brøyta, at avløpssystemet fungerer slik det skal, at løypenettet er på stell vinter som sommer. Det er også grunneier som tar seg av kultivering av de om lag 12 fiskevannene som er her.
-Prislappen på omkostningene gjennom et år ligger på ca. 12.000 i året, og tomtene koster fra 300 000 – 700 000 sier han.
Han har hytteeiere fra Skien til Haugesund, mange kommer fra kystbyene på aksen mellom Tvedestrand og Kristiansand. De har omfavnet drømmen om «korteste veien til høyfjellet».

Slektsgården
-Og hyttene som blir bygd her, hva koster de sånn i snitt?
– De ligger på mellom 2,5 og 3,5 millioner inkludert tomten. Det er en pris mange har råd til og jeg ser også at mange har valgt å leie ut hyttene når de ikke bruker dem selv og tjener greit på det.
For kystfolk vil gjerne være ved havet på sommeren, mens de vil på heia om høsten og vinteren. Men europeerne ser annerledes på det, og mange har gjort grei forretning på det her, forteller Hillestad.
Men hvorfor investerer han, hva er drivkraften?
-Det betyr veldig mye for meg å kunne utvikle slektsgården. Forretningene jeg har utenom er mer flyktig, men dette er grunnfjellet. Når et hyttefelt først er etablert står bygningene i 100 år. Det er en varig og langsiktig investering, avslutter Hillestad.

 

AKTUELL SOM:
Gunnar Hillestad er aktuell som ny styreleder i Åmliavisa. Han er innstilt til vervet av valgstyret under den ekstraordinære generalforsamling i september, etter at Birger Sørgaard ble alvorlig kreftsyk.

Lærer ungdom å styre pengesekk

Over en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Torsdag dro to lokalbanksjefer til Åmli videregående for å drive  forebyggende arbeid.

Sparebanken Sør fikk en forespørsel fra Trond Eirik Jaabæk på Åmli videregående for om lag 4 år siden, kunne de ikke ta seg en tur og snakke med ungdommen om økonomi? Og det har de gjort, hvert eneste år. Torsdag forrige uke var de på gang igjen og lokalbanksjef i Åmli Hans Fredrik Tangen fikk i år med seg følge av kollega og lokalbanksjef i Nissedal, Ellen Skansen.

Havne i gjeld tidlig
På lærerværelse står lektor i matte, Therese Rudlang.
– Det er kjempefint at dere kommer, at de får høre om økonomi av andre for jeg kan snakke og snakke og snakke, men når de ser på meg, tenker de bare matte, smiler hun.
Hun tror det er klokt og bra at lokalbanksjefene tar seg en tur. -De kan fort bli overrasket over kredittkort og rente, og uansett hvilken yrkesretning man tar så får man et forhold til økonomi, det er noe vi alle trenger og dette er en allmenn påfylling av hva man har i vente, sier Rudland. Lokalbanksjefene er enige, det er fort gjort å havne i gjeld tidlig og da er det vanskelig og vondt å komme seg ut igjen.
Aktive valg
-Hvordan er det å være ungdom i dag, spør Skansen gjengen foran seg. Noen mumler greit, andre bra, mens en sier kjipt.
-Jeg bor på hybel og jeg blir fattig med bare det stipendet, sier en gutt.
Bruker dere mye penger på godis og burgere på bensinstasjonen?
Noen nikket, mens samme gutt sa; Jeg har ikke så mye penger at jeg kan prioritere det.
Inne på klasserommet beordrer Skansen gjengen med ungdommer opp av stolene, og hun ber dem om en ting; De som liker best Cola går til høyre, de som liker best Pepsi Max til venstre. Trampingen av ungdom og fnis høres gjennom klasserommet og igjen får de ordre på ordre, liker de volleyball eller fotball best, og til slutt; Action eller komediefilmer? Da deler gruppene seg i tre, for en gjeng har valgt å stå midt i mellom, de liker begge deler. Men hvis dere måtte ta et valg da, spør Skansen og så deler de seg om lag på midten og slutter seg til høyre og venstre. Og det er valg det handler om, valg som fører til fornuftige handlinger i fremtiden. For hva skjer når dere flytter hjemmefra? Hva om dere ikke vet hvordan dere skal sette opp et budsjett, gjeld blant unge er økene, og ungdommene de hadde sett på luksusfellen på TV, så akkurat det der med overforbruk forsto de.

Da kommer folk og krever inn pengene

Inkasso-hull
– Det er en god sjans for at dere gjør noen teite valg når dere blir 18 år, men hvis dere tar opp masse kredittkortlån og kjører økonomien rett i grøfta så er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen, sa Tangen.
I praksis er økonomi læren om husholdning, rett og slett hvordan man styrer pengene i praksis. Nå er det sånn at en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Vet dere hva inkasso er, spurte lokalbanksjef Tangen åmliungdommen, men fikk ikke et eneste nikk igjen.
-Det er forsjåvidt bra hvis dere ikke vet hva det er, men la meg forklare; Hvis du låner en 100 lapp og du har signert en avtale at den skal leveres igjen etter et år og du ikke gjør det så kommer det folk og krever inn de pengene, ikke fysisk med balltre, men dere blir svartelistet slik at dere ikke får nye lån, man kan få tvangsinndrivelse altså trekk fra lønn i fremtiden og man kommer ikke ut av det sorte hullet som de økonomiske forpliktelsene utgjør. Det kan henge ved dere hele livet, sa Tangen. Han snakket om forbrukspress og det å velge etter lomma.
Holdninger og kunnskap
– Det handler om deres holdninger og kunnskap, sa Skansen. Hvor mange er det som har jobb her? Noen hender dukket opp i været, og enda flere da spørsmålet sommerjobb kom opp. Men hva med lommepenger, fikk de det av mamma og pappa? Mange hender kom i været.
-Når du flytter på hybel da, skal mamma betale lommepenger da også, spurte hun forsamlingen.
– Ja, jeg håper jo egentlig det, svarte ei jente.
-Det vil være lurt at dere får en sum 1 gang i måneden av foreldrene deres, som dere selv må sette opp i et budsjett for å se på hva dere vil prioritere og hva dere faktisk har råd til. Da vil dere også lære å behandle pengene, og ikke bare spørre om å få av mamma og pappa etter hvert. Dere bør få et bevisst forhold til penger, dere skal jo bli store, sa Skansen og fikk nikk av Tangen.

Eget budsjett
Så fikk de ark og penner utdelt for å prøve seg på et budsjett. To og to satt de hodene sammen, og mens noen hadde stipend og høye leieutgifter, var det andre som hadde flere jobber og som klarte å spare fordi de bodde hjemme. Marlen Bjelkåsen og Andrea Lindtveit skriver på arket; Tjener 600 kroner for å jobbe på Montèr, 3200 kroner for å jobbe i kiosken på Vegårshei skisenter. Ergo har man 3800 kroner i inntekt. Utgifter, det koster 100 kroner å komme seg til byen og så har man brukt 300 kroner i butikken, ennå er ikke regnskapet ferdig på arket, men Marlen kommer ikke på noe mer å føre på lista for denne måneden, og bensin er det ikke hun som har betalt denne måneden. Det ser lyst ut for budsjettet til jentene, men tenker de på hvor mye og hvordan man disponerer pengene sine?
-Vet du hva, jeg tenker faktisk på det veldig ofte, det er viktig å ha kontroll på økonomien, sier Bjerkåsen.
Jeg lister meg ut mens ungdommene skriver ferdig, allerede nå er det store ulikheter på både prioriteringer og hva de faktisk har å rutte med. Om få år skal de ut i voksenlivet, kunnskapen de fikk i dag kan komme godt med.

Ikke best, men blir bedre

Åmli kommune havner på 314-plass i ferske tall fra Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) årlige KommuneNM. Den dårlige nyheten er at dette er relativt langt nede blant landets 428 kommuner. Den gode nyheten er at Åmli har steget 51 plasser siden 2014.

NHOs KommuneNM 2016 rangerer norske kommuner og regioner etter 21 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet.
Her undersøker man blant anna arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommuneøkonomi.
Det er viktig så skille NHOs KommuneNM fra det såkalte Kommunebarometeret som lages av Kommunal Rapport.

Nummer 11 i Aust-Agder
Også i år er det Sola kommune i Rogarland. som går av med seieren. I Aust-Agder ruver Grimstad på toppen med en beundringsverdig 33-plass, mens Arendal er nummer 91.
Blant nabokommunene er Vegårshei nummer 236, Froland nummer 243 og Tvedestrand 285.
Fire kommuner kommer dårligere ut enn Åmli i Aust-Agder. Dette gjelder Valle med 321, Iveland med 341, Gjerstad med 345 og Bygland med 358-plass.
Undersøkelsen bygger på at det bor 1842 personer i Åmli. Av disse er 728 sysselsatt.

Industri- og olje
Det er verd å merke seg at den største gruppa jobber innen industri og olje, nemlig 20,7 prosent. Her spiller nok Bergene Holm-sagbruket en viktig rolle. 19,9 prosent jobber innen helse- og sosialsektoren, 13,6 prosent innen bygg og anlegg, 12,5 prosent i varehandelen, 9,7 prosent i tjenestesektoren, 8,1 prosent innen jord- og skogbruk, 5,2 prosent i offentlig administrasjon og 2,5 prosent innen overnatting og servering.
Det er ingen overraskelse at mange jobber innen offentlig sektor. Men disse talla viser også hvor viktig det private næringslivet er for sysselsettinga i Åmli.

Færre i jobb-lav ledighet
Undersøkelsen avdekker at kommunen ligger et godt stykke under landsgjennomsnittet når det gjelder sysselsetting. Tallet for Norge er 74. I Åmli er 61,5 prosent sysselsatt.
Til tross for dette har Åmli en lavere ledighet enn landsgjennomsnittet som på 2,9 prosent. Tallet for Åmli 1,5 prosent.
NHO opererer med regioner når det gjelder sysselsettinga. For Region Østre Agder som inkluderer Åmli, har sysselsettinga sunket med tre prosent siden 2012.

Mange uførepensjonster
Åmli har et høyere sykefravær enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder antall uførepensjonister mellom 18 og 67 år er landsgjennomsnittet 5,8 prosent. Tallet for Åmli er 11,7. Dette tallet kommer ikke som noen overraskelse.
Et annet tall hvor Åmli gjør det relativt dårlig er sysselsatte med minst fire års høyere utdannelse. Her er landsgjennomsnittet 10,4 prosent. Tallet for Åmli er beskjedne 2,9.
Men også her finnes det en god nyhet. Åmli ligger nemlig over landsgjennomsnittet for sysselsatte med beståtte fagprøver. Landsgjennomnsnittet er 10,9. I Åmli er tallet 13,8.
Undersøkelsen viser at Åmli-folk tjener dårligere enn landsgjenomsnittet. Gjennomsnittlig bruttoinntekt pr. person over 17 år for hele Norge er 423.106 kroner. I Åmli er inntekta 357.600 kroner.

 

Budsjettsprekk på 1,3 mill

Enhetsleder Laila Nylund sa det bare rett ut. Hvis dette fortsetter, kommer jeg til å få en budsjettsprekk på 1,3 millioner.

Jeg hadde ikke pengene i fjor heller. Jeg har prøvd ulike metoder for å få det til å gå, men nå viser det seg at adferden er blitt verre, det er ikke håndterbart, sier hun.

Tvangsvedtak
For det som fortsetter er utfordringene ved skjermet enhet i Åmli. Nylund har hatt et krevende år. Det er blitt foretatt tvangsvedtak på en pasient ved avdelingen. Situasjonen har gradvis tilspisset seg. Vedkommende har vært voldelig ikke bare mot ansatte, men mot andre medpasienter på skjermet avdeling.
-En uholdbar situasjon, at vedkommende har vært voldelige mot personale er en ting. Men når det går utover andre medboere er det ulovlig. Vi har økt bemanningen for å beholde tilliten. Men vi står i en situasjon vi ikke helt klarer å håndtere, sa Nylund åpenhjertelig til politikerne mandag.

Økt bemanning
Og de har prøvd, både gjennom tiltaksplaner, pasientmøter, via tilsynslege, og i dialog med Fylkesmannen i forhold til tvangsvedtak. Pårørende har fått fortløpende informasjon.
-Vi har ikke anledning til å bruke tvangsvedtak når vedkommende ikke er til fare for seg selv, men til fare for andre. Økt bemanning har vist god effekt, det er en trigga situasjon men kontrollert. Og adferden går ikke ut over medpasientene nå, kommenterte Nylund.

Vil skape trygghet
-Vi har nå en ny pasient, og det er utfordringer knyttet til håndtering av en pasient som er utagerende samtidig som vi skal skape trygghet for den nye i en tilvenningsfase. I Åmli har vi vært skånet for slik problematikk tidligere, men nå har vi fått den i bøtter og spann. Men pårørende må føle at beboerne er trygge hos oss, sa Nylund.
Men det koster å bemanne opp.
– Hvis dette fortsetter, vil jeg få en budsjettsprekk på 1,3 millioner, sa hun.

Faglig kompetanse
Nylund ønsker også å styrke den faglige kompetansen til de ansatte i forhold til utagerende adferd.
-Å sende 10 stykker på demenskurs er småpenger i forhold til budsjettsprekken, sa Hilde Smeland, Ap.
-Kompetanseheving er nyttig på sikt, men det løser ikke det akutte situasjonen. Slik jeg har skjønt det er det ikke uvanlig at demente kan bli utagerende. Men vi kan ikke ha en situasjon der andre medpasienter blir angrepet. Vi er nødt til å finne en løsning, uansett hva det koster, sa Margit Smeland, Sp.

Fikk forståelse
-Vi har ikke HMS lovverket på pasienter, men på ansatte, kommenterte Nylund som var glad for forståelsen til politikerne.
– Målsetning må være at alle de 10 ansatte det er snakk om skal få kurs. Halvparten kan få kurs inneværende år, og muligvis andre halvparten i 2017, sa ordfører Reidar Saga.
Samtlige politikere mente informasjonen som kom frem under orienteringen, ikke kvalifiserte til lukket møte.
-Vi jobber så godt vi kan for å løse situasjonen sammen, det er ikke lett for noen, sier Nylund avslutningsvis til Åmliavisa.

FAKTA: Demens er fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsessvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språkfunksjon, personlighetsendringer og endring av atferd.

Forekomst av demens:
• 17 % hos personer i aldersgruppen 80-84 år
• 31 % hos personer i aldersgruppen 85-89 år
• 40 % i aldersgruppen over 90 år

Kilde: Helsedirektoratet

Baker må flytte til Vegårshei

Hvis ikke Bakeren i Åmli får mer lagerplass fort, må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei. Det har han ikke lyst til, men nå har han kniven på strupen. Og han har ventet i over 5 år.

Lokaliteten midt i Gata er bra, men huset er ikke stort nok for bakeren i Åmli Bakeri og kafe AS. Og det handler om et byggeprosjekt. I snart seks år nå er det tenkt å bygge leiligheter på toppen av Bakeriet i Åmli, det vil utløse mer plass i bakkant av bygget som innehaver Roch Sebastian Zalewski har desperat behov for til lager. Mattilsynet har satt ned foten, han må ha mer plass med produksjonen han nå har fått. Hvis ikke byggeprosjektet startes til våren må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei.
Flere arbeidsplasser

Zalewski startet bakeriet i Åmli i 1999. Det har vært en hard kamp for å komme dit han har kommet i dag. Nå kan han miste muligheten til å ha produksjonen i Åmli, det synes han er fortvilende og trist. For det er her, i Åmli- han vil være.
-Med en utvidelse hadde jeg hatt mulighet til å drive videre i bygda, og dermed skape flere og nødvendige arbeidsplasser lokalt, sier han til Åmliavisa.
På bakrommet hos baker Zalewski , mellom nylaget marsipan, smultringer og brød, er det trangt om plassen. Dette er kjernen i problemet.
– Jeg har ikke nok lagerplass, og Mattilsynet har kommet med bemerkning om at lagerplassen per i dag ikke er stor nok til å møte gjeldende krav. Til våren er det kroken på døra for produksjonen i Åmli, da må jeg flytte til Vegårshei, forklarer han.

Han har allerede kjøpt lokalene som rommet den gamle ICA butikken i nabobygda.
– Når det aldri kommer en avklaring, må jeg rigge meg for å møte utfordringene, sier han.
Zalewski kom til Norge fra Polen for 33 år siden, han har vært baker i over 30 år på blant annet Fellesbakeriet, før han skiftet over til Norac og skipshandel et par år i Arendal. Men han klarte ikke å kvitte seg med bakeren i blodet, og da lokalitetene kom til salgs i Åmli, satset han og familien.
Tilhører Åmli

De bor i Arendal, men bakeren tilbringer mesteparten av sin våkne tid, i Åmli. Han står til vanlig opp 03 hver dag- også i helger, reiser til Åmli og begynner med deigen som står i tidsinnstilte skap for kjøl og heving, slik at de er klare til å stekes når han ankommer bygda. De ansatte begynner å smøre fersk bakst i sjudraget. På veien tilbake tar han med seg leveranser til Arendal. Både privatpersoner og institusjoner slik som Myratunet og Nyskogen er servet fast med Åmlibakst fra Zalewski. Han har ikke hatt ferie på fem år, og han er lidenskapelig opptatt av det han holder på med. Det er dette han kan, og dette han vil.
-Jeg blir aldri vant med døgnrytmen, men man må jo jobbe, sier han sindig og smiler.
Det var harde tider da han begynte i Åmli. Bakeri var det der også før ham, og før der igjen. De hadde alle gått konk, og det var et dårlig rykte forbundet med stedet.
-Jeg sørget for å ha andre bein å stå på, leverte pizzabunner til bedrifter i Arendal, det var et av tiltakene som gjorde at jeg klarte å holde bedriften flytende i nedgangstider. Det har kostet hardt arbeid å komme dit jeg er nå, sier han.

4 mill i omsetning
Zalewski og kona startet med seg selv som ansatte i tillegg til ekstrahjelp på lørdager. Nå er de fem faste ansatte, i tillegg til 9 ekstrahjelper som for det meste er studenter ved skolen. Selv er han daglig leder og eier og i fjor dannet han AS, og går med overskudd. Omsetning i 2014 var på om lag 4 millioner, og han sitter igjen med nok salt til grauten.
-Det går bra nå, jeg får litt bedre overskudd i 2015, men jeg kunne ha utvidet og dermed tjent mer. Kravet fra Mattilsynet gjør at jeg må si nei til bestillinger, sier han.
For det er leveransene og volumet det handler om, og dermed også lagerplass. Før var leverandørene mer smidig, men nå må man bestille et visst volum for å få det levert. Det har tatt knekken på mang en lokalbaker.
-Det er knallhard konkurranse. Markedet presser på, det betyr at jeg må redusere produksjonen hvis jeg ikke har plass til å ta inn nok varer av gangen, og da er det ikke liv laga. Han beroliger med, at uansett om han må flytte produksjonen vil bakeriet som cafe fortsatt bestå i Åmli.
-Men jeg vil jo helst ha alt samlet her. Det er dette jeg har jobbet så hardt for i alle år. Å flytte til Vegårshei blir som å begynne på nytt. Det er her jeg hører hjemme, jeg bor jo nesten her- slik føles det for meg, sier bakeren.

Kommunal floke
Han har fått beskjed om at det blir nok utbygging til våren, men det er vanskelig å tro det ikke skal bli utsatt igjen. Det var dette med ulv, ulv..
-Det er vondt å gå slik å vente i en uavklart situasjon. Det er jo bedriften min vi snakker om, sier han. Bakeren synes utbyggingen har vært en innviklet prosess. Så vi tar kontakt med kommunen og spør plan og næringsleder, som også er påtroppende enhetsleder, Kristin Mood, om hvor innviklet dette egentlig er?
Kortversjonen av saken er omtrent slik: Vi er i 2010 og reguleringsplanen for Åmli sentrum nord, som omfatter bakeriet – skal vedtas. Men så skjer det som skal bli fatalt. Formålsgrensa blir endret og det blir altså ikke identisk bygge-og eiendomsgrenser, slik intensjonen i prosessen har vært. Det skal nå ta fem år, før reguleringsplanen blir godkjent og endelig vedtatt av Fylkesmannen slik den var før den politiske flausen. Og nå skriver vi høsten 2015. Men det er altså ikke på Bakeri-taket skoen trykker, men på utbyggingen på Jokerbygget. Her er to av saksbehandlere i kommunen inhabile i saken. Mood har derfor jobbet med en ekstern saksbehandler fra Vegårshei og en advokat. Det er Alf Inge Berget som representerer partene i Sletten Sameie som er grunneiere til grensende eiendom.
– Lagerplass til baker er for oss helt ukjent. For fem år siden fikk vi høre at det var planer om å bygge på taket av bakeriet, men grunnet tvil om bygget ville tåle belastningen, så valgte utbygger å konsentrere seg om bygging på taket av Jokerbutikken. Etter den tid er det aldri blitt presentert noe forslag for oss om bygging på bakeritaket, svarer Berget.

Fylkesmann opphever
Det Sletten Sameie fikk beskjed om, ifølge Berget, er utbyggingen på Joker-bygget, som også grenser til deres grunn. Det er her der er en tvist, om hvorvidt plan og bygningslovens bestemmelser er fulgt. Dette er en pågående og annen sak, hvor Fylkesmannen nå har opphevet kommunens tillatelse til oppføring av leilighetene.
-Vi ønsker ikke å ta standpunkt i saken om utbygging i tilknytning til bakeren før vi ser planene, da vi allerede har en pågående sak på Jokerbygget som ikke er løst, avslutter Berget.
Lover planer på bordet
Det er daglig leder i Åmli Bygg Engenes & Hauge, daglig leder Kjell Hauge som er utbygger. Han lover at det vil komme en byggesøknad på kommunens bord i januar.
-Alt av planer for leiligheter på toppen av Bakeriet er klart. Dersom jeg får byggetillatelse kan jeg gå i gang, men jeg kan ikke gi noe løfter om det på nåværende tidspunkt. Det kommer an på hvilke innsigelser som kommer fra grunneier, sier Hauge.
Kristin Mood er tydelig. Hun vil gjøre alt hun kan for at bakeren skal få bli.
Folk valfarter hit for å kjøpe bakerivarene hans, det trekker hyttefolk til bygda. Turistene elsker det, og for lokalbefolkningen er det samlingsplassen. Åmli vil bli fattigere uten bakeren, sier hun.
Mood ønsker tett dialog med utbygger og baker. Hun ser også på muligheten for en dialog med Mattilsynet.
-Gang på gang har vi trodd det skulle løse seg, men vi må beholde bakeren i bygda. Det skal ikke stå på oss om første spadetak blir tatt i vår, mener Mood.

Gulrotgjengen
Tilbake på bakrommet hos bakeren plinger og plinger det i signal om at folk kommer inn døra til bakeriet. De skal ha sin start på dagen med hjemmelagde åmlibakvarer. På bord nummer fire ved vinduet sitter en glad trio med kvinnfolk. De er fast inventar her to ganger i uka. Vi trener sammen hos Merete hver mandag og torsdag skjønner du (Merete driver Åmli Fysioterapi og Trening red.anm) og så kommer vi hit etterpå, forklarer Lulle Bjørnbakk, Karin Gangshei og Turid Haugstøyl.
-Jeg kaller bakeribesøket etterpå for «gulrota» gliser, Lulle og det har fått konsekvenser.
For flere ganger på rad nå har de lagt en liten marsipangulrot ved siden av mitt faste halve rundstykke med ost, ler hun og får følge av de andre i latteren.
Damene forteller at bakeren er den sosiale møteplassen i bygda.
– Vi er glad i dette bakeriet, og det er helt forferdelig hvis produksjonen må flytte til Vegårshei. Det er her det hører hemme, og vi har ingen arbeidsplasser å avse heller, mener damene.

Helsesøster ønsker seg psykolog

Helsesøster i Åmli, Lise Børtinhus server 400 barn fra 0-20 år. Hun vet hva hun hadde brukt regjeringens penger på hvis hun kunne: Hun ville ansatt en psykolog i bygda, det ville alle tjent på, mener hun.

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse pengene kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner.
Ikke øremerket
De nye 200 millionene innebærer 300-350 nye årsverk, ifølge forslaget. Men det er kommunene selv som må se på hva de har behov for, om det er lege, psykolog, jordmor eller fysioterapeut. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Makssummen hver kommune kan få til opprettelse av ny stilling er på en halv million kroner første driftsår (se annen sak) Men hvor har, og hvor blir, pengene av? For det er vel slik at regjeringens agenda er at kommunene skal bruke midlene til det de har ment bør være formålet…Og det er et betimelig spørsmål, for i begynnelsen av 2013 kunne Sykepleien avdekke at 7 av 10 helsesøstre i en spørreundersøkelse sa at de har unnlatt å stille spørsmål til barn og foreldre, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. 7 av 10 svarte også at de ikke hadde tid til å jobbe forebyggende, og kun 3 av 10 svarte at de hadde tid til å utføre alle de lovpålagte oppgavene. I kjølvannet av debatten som fulgte, og påfølgende statsbudsjett, fikk altså først kommunene 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene – Men i én av to kommuner gikk pengene til andre ting enn helsesøstre. Ja, de gikk rett og slett i det store kommunesluket.
Psykiske lidelser
I Åmli tar helsesøster Lise Børtinghus imot alle barn og unge som kommer, men hun sier:
-Pengene Åmli fikk de siste rundene gikk nok i det store sluket her også.
Men i disse budsjett-tider sendte vi en forespørsel til kommunen, for hva tenker man her lokalt, nå:
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende: Det er ikke lagt inn noen ekstra ressurser på styrking av helsesøster i rådmannens forslag til budsjett.
Det betyr at hvis ikke politikerne handler i tråd med regjerings vilje, så vil pengene fort havne alle andre steder. Slik er realiteten i en kommune. Men en rekke Stortingsmeldinger har pekt på at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en svært viktig tjeneste både når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller i helse, «drop-outs» fra skolen, psykiske lidelser, og spiseforstyrrelser- blant annet.
Psykolog lokalt
Lise Børtinghus har over 10-års erfaring som helsesøster. Vi spør henne:
-Hvis du, hadde fått midler til å sette inn tiltak der det trengs i Åmli. Hva ville du basert på din erfaring og kompetanse, ha brukt pengene på?
-Jeg ville ønsket meg en psykolog, en som er ansatt av kommunen, det trenger ikke å være en heltidsstilling, men en 50 %. Det ville kommet mange til gode, ikke bare helsestasjonen, mener hun.
For av og til er det behov for fagpersoner, ikke minst i vanskelige saker. Per nå har helsesøster Børtinghus i Åmli mulighet til å ha samtaler med Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse ) to ganger i halvåret. De er også åpne for anonyme drøftinger utenfor de faste oppsatte tidspunktene.
– Da kan jeg drøfte og ta opp saker til konsultasjon og råd med fagpersoner. Det er nyttig, men tilbudet hadde blitt betydelig styrket med en psykolog tilgjengelig lokalt, mener helsesøsteren. Og hun har et ønske til:
-Det er også behov for en halv stilling til som helsesøster. Tidlig innsats er det som nytter, og hvis vi kan være der for den enkelte når det trengs med et godt tilbud, kan det resultere i at barn og unge kan bli fanget opp tidlig og de kan få den hjelpen de trenger. Mange kan slite av og til, da er det godt å ha et sted å gå til, å føle seg ivaretatt etterpå. Det kan avverge større problemer senere, sier hun.Ifølge utregninger hun sitter på fra Landsgruppen av helsesøstre NSF, skal Åmli kommune motta 134.000 kroner for 2016.
– Disse midlene er ikke øremerket, og etter mine undersøkelser vil disse kronene ikke tilfalle helsestasjonen eller skolehelsetjenesten lokalt. Det er skuffende at regjeringen velger å ikke øremerke pengene, sier hun og minner om at 15-20 % av alle barn og unge opplever psykiske vansker eller problemer i løpet av oppveksten.
Sikre gode oppvekstvilkår
Åmli helsestasjon har ansvar for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i kommunen, de skal forebygge sykdom og øke interessen for hva hver enkelt og befolkningen kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og helse. Hovedoppgaven er å være et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år og deres foreldre og foresatte.
Vi vil være med å sikre at barn og unge får et godt oppvekstmiljø, og det er fantastisk mye flotte barn, ungdom og familier i denne kommunen. Godt for meg er det også å følge elevene fra de er små og inn i skolen, man blir godt kjent, smiler hun.
Som et lite apropos er Åmli kommune en av tre kommuner som har blitt tildelt Barnevaksinasjonsprisen for 2015 for godt utført barnevaksinasjon, registrering og etterregistrering.

Hjelp etter skoletid
Børtinghus har en 90 % stilling, den er forsøkt økt til full av hennes leder ved flere anledninger. Men til ingen nytte. Helsesøster i bygda har en sammensatt hverdag. For Lise drar både på hjemmebesøk, utfører helsekontroller på ulike alderstrinn, vaksinering og barselgrupper. Hun er med i det tverrfaglige samarbeide med barnehage, PPT, lege, barnevern, fysioterapi, psykisk helsevern og andre instanser. Det innebærer også at hun er med i ”oppvekst og levekårsteamet” i kommunen. I tillegg til å være på helsestasjonen i sentrum, er hun to dager på skolen. Onsdager holdes helsestasjonen for ungdom nå åpent fra halv fire til halv fem. Men slik har det ikke alltid vært, og tilbudet har ikke kommet av seg selv.
-Jeg har kjempet for det. Det er viktig at ungdom kan komme til oss etter skolen, for om lag et halvt år siden ble det utvidet åpningstid, tidligere var det halvannet år i Åmli der det kun var åpent tidligere på dagen, da var oppslutningen av ungdom lav, og det var svært uheldig. Men nå har vi doblet besøkstallet. Det viser at vi er av betydning, og at det er viktig å ha tilbudet etter skoletid, sier hun.
Ungdom kan komme til helsestasjonen med alt de måtte ønske å ta opp. Fra testing og prevensjon, til fysiske og psykiske plager.
-Vi er der for dem og vi har også lege til stede en halvtime hver onsdag, sier hun.
Men hva er det ungdommen kommer med av spørsmål?
-Ungdom tar opp mange ting og spør om det meste, men nå er det mer fokus på psykiske plager og ungdommen sliter mer nå enn tidligere. De snakker i hvert fall mer om det, og tar opp ting som kan være vanskelig, forklarer hun.

Kurs for foreldre
En gang i året arrangerer hun også kurs ved skolene. Programmet «Kjærlighet og grenser» er et rusforebyggende arbeid utviklet av Borgestadklinikken, det ble nylig avviklet ved skolene i Åmli i oktober og november. Hovedmålet er å styrke kommunikasjonen og båndene og relasjonene i familiene. Programmet rommer i tillegg til rusproblematikk, også alt fra databruk, vennepress og grensesetting, for å nevne noe.
-Lærerne har elevene på dagtid, og jeg følger opp foreldrene på kveldstid. Første og siste kveld er familiekveld. De fire andre er foreldrekvelder. Vi hadde god oppslutning på kurset, forteller Børtinghus.
Hun har også nylig vært på den videregående skolen avdeling Åmli, for å ta rede på hvordan elevene har det der.
-Det er veldig lite mobbing på den videregående skolen, jeg har fulgt dem i mange år- så dette vet jeg. Men også de skal vite at de har et sted å komme til hvis det skulle være noe, sier hun.
For jobben hennes handler om å fremme barn sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Og hun tar arbeidet alvorlig.
-Det er givende å kunne være der for barn og unge i kommunen, og jeg skulle gjerne hatt ennå mer ressurser. Det er viktig å ha fokus på frisklivsarbeid og jeg har et ønske om å videreutvikle tidlig innsats ved økt kompetanse på foreldreveiledning. Det er et ønske jeg har til det interkommunale barnevernsarbeidet. Tenk hvis man kunne hatt en egen gruppe som kunne ta denne type oppdrag i kommunene, avslutter hun engasjert.

KAN SØKE OM 500 000 TIL NY PSYKOLOG I ÅMLI: 

På Helsedirektoratets sider, under tildelingskriterier for nye psykologstillinger i kommunene der 100 millioner legges ut til kommunene å søke på, nå for tredje året på rad – står det: Regjeringen vil styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, spesielt for barn og unge. Forekomst av angst, depresjon og rusmiddelproblemer skal reduseres for å sikre enkeltmennesker mestring og god livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for ”Økt gjennomføring i videregående opplæring”. For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp til hver enkelt kommune: 1. driftsår: 500 000, 2. driftsår: 400 000, og 3.driftsår 250. 000. 4-6 driftsår vil man få maks 200 000. Etter fjorårets søknadsperiode gikk ut, sto det fortsatt igjen 33 millioner kroner ubrukte restmidler i potten, som kommunene kunne ha fått, hvis de hadde søkt. Etter det avisen har fått opplyst har Åmli ikke søkt på midlene. Nye 100 millioner legges etter planen ut for søknad på nyåret. (kilde: regjeringen.no)

DETTE ER PENGEBRUKEN I ÅMLI Penger til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten utgjør omlag: 650 millioner som regjeringen mente og mener skal gå til helsestasjon og skolehelsetjenesten for årene 2014, 2015 og 2016. Dette brukte og bruker Åmli kommune på helsestasjon og skolehelsetjenesten. (2012, 2013, og 2014, viser hva kommunen faktisk har brukt, mens årene 2015 og 2016 viser hva kommunen har budsjettert til disse tjenestene/funksjonene.)
2012: 1377959,78. 2013: 1335579,19. 2014: 1336159,95.
2015: 1409894,89 2016: 1406327,94.
Kommunen brukte altså drøye 42.000 kroner mer i 2012, enn året etter (2013). Ordningen fra regjeringen kom først i 2014. Vi ser at det i 2014 (der 180 millioner kroner ble fordelt på kommunene) kun ble brukt en drøy 500-lapp mer i Åmli på disse tjenestene, enn året før. Så i 2015 (da det kom nye 270 millioner kroner) budsjetterte man i underkant av 74.000 kroner mer i Åmli. I 2016 (der det kommer nye 200 millioner) er det estimert å bruke om lag 3500 kroner mer enn i fjor, ergo ca 74.000.

ÅMLI ER BEDRE ENN LANDSSNITTET:  Tallene for netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons – og skolehelsetjeneste per barn for gruppen 0-5 år i Åmli viser en høyere sum enn både fylket og landet for øvrig. Tall for Åmli er 11 711 – for Aust Agder 7504, og for landet for øvrig: 6888. Når det gjelder barn 0-20 er tallene for Åmli: 2840, for Aust Agder 2043 og for landet 1894. Kilde: SSB

Vi spurte politikerne. Ønsker dere å bruke av midlene som kommer til å opprette for eksempel en 50 % stilling psykolog, samt/
eller en ekstra 50 % stilling helsesøster lokalt?

REIDAR SAGA, AP: Budsjettet for 2016 ble presentert for politikerne 18.november (politikerne fikk spørsmålet dagen etter.red anm.) . Åmli Arbeiderparti skal ha gruppemøte tirsdag 24.11.15. Da først og fremst med tanke på kommunestyremøtet den 26.11.15. Men også noe om budsjettet hvis vi rekker det. Derfor kan jeg ikke svare på dine spørsmål fordi vi ikke på noen måte har behandlet budsjett politisk enda. Det endelige budsjett skal ikke vedtas først 17.12.15.

SVEINUNG SELJÅS, KrF: Det må vere ei stor mistolking å tru at dette ekstratilskotet gir særleg rom for stillingsauke i Åmli kommune. 200 millionar delt etter folketal gir i underkant av 40 kr pr. innbyggar, eller ca. 70 000 kr til Åmli. KrF-gruppa tek gjerne imot forslag til kva som konkret kan gjerast for denne summen. Men dette må også haldast opp mot andre prioriterte oppgåver, og mot den situasjonen at kommunen får mindre inntekter på fleire andre område. Åmli KrF har medlemsmøte om budsjettet fyrste veka i desember. Der vil me ta stilling til rådmannens budsjettforslag, og eventuelt føreslå endringar. Spørsmålet vil for vår del bli avgjort der.

MARGIT SMELAND, SP: Sp tok opp dette spørsmålet i samband med budsjettet for 2015. Det resulterte i eit omforent framlegg om å sjå på dette i revidert budsjett 2015. Det vart gjort, men ei utviding av helsesøster-ressursen på 50% vart det ikkje funne rom til. Vi var og då og inne i arbeidet med omorganisering slik at tidspunktet vart feil. Satsinga er ikkje gløymt, men kva som kan gjerast i budsjettet for 2016 er det for tidleg i prosessen å seie noko om.

HANS FREDRIK TANGEN, H: For en liten kommune som Åmli er det vanskelig å omgjøre slike merinntekter direkte til stillingsbrøker. Ut fra folketallet vårt vil Åmli sin andel av 200mill bli snaut kr 80.000. Skolehelsetjenesten er et svært viktig område å satse videre på, spesielt i et tidlig-innsats-perspektiv. Den nye organiseringen av kommunen, hvor helsesøster fremover vil høre til oppvekstenheten, tror jeg er et riktig grep som på sikt kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressursene innenfor barnehage- og skolehelse. For Høyre er det viktig å sikre innbyggerne en stabilt god og nær tilgang til helsetjenester. Syke og gravide skal vi ta spesielt godt vare på i Åmli. Vi vil prioritere å sikre god legedekning i kommunen, med to fastleger og en turnuslege, samt en fast jordmorressurs gjennom samarbeid med våre nabokommuner.

FAKTA:
Helsestasjonen er åpen hver dag fra 08-15.30. Jordmor treffes på fredager. Helsesøster treffes hver dag, men fredager bare etter avtale.

Skolehelsetjenesten er pålagt ved lov og er en fortsettelse av virksomheten ved helsestasjonen. Tjenesten driver arbeid for å fremme elevene sin totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Deres oppgaver er å være: ”Åpen dør”. Arbeide for et godt miljø for skoleelevene. Fremme elevene sin egen interesse for helse, trivsel og sikkerhet. Helsekontroller på ulike alderstrinn. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet. Helseopplysning, undervisning, veiledning individuelt eller i gruppe på ulike klassetrinn. Samarbeid med foreldre, skole og andre aktuelle instanser. Samt, tverrfaglig samarbeid.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom er et tilbud til alle ungdommer i kommunen mellom 13 og 20 år. Det er mulig å komme og snakke med helsesøster og lege om samliv, fysisk og psykisk helse og egen livssituasjon. Tjenesten er gratis, men trenger en bruk av medisiner må man betale for det. Helsestasjonen deler ut kondomer, skriver ut p-piller og gjør ulike undersøkelser. Ingen timebestilling, og de har taushetsplikt. Åpent hver onsdag 15:30-16:30 ( stengt i ferier).
Legen er også tilstede fra 15.30-16.00. (Kilde: amlikommune.no)