Bærkonge høster millionoverskudd

De kunne ingenting om det, men satset på bær. I løpet av fire år har Steffen Moe og kona Evy fleredoblet omsetningen. Neste år utvider de med 135.000 nye jordbærplanter.

 

-Jordbær gjør meg helt gira, sier Steffen og så ler han høyt. Kona ler også, av mannen. Men utsagnet er sant, for når Steffen vil noe, ja da vil han!
– Neste år utvider vi med 50 nye mål jordbær, det betyr 135.000 jordbærplanter som skal plantes der neste mai, sier han og peker på jordet nedenfor bringebærrankene. Allerede har de 30 mål jordbær, og 1800 meter med bringebær. De disponerer 185 mål jord. 140 mål har de korn på.
Det er fjerde året de har jordbær, bringebær har de holdt på med i tre år. I år 2000 fantes det om lag 1600 jordbærbønder i Norge, nå er tallet nede i 400.
-Det er risikosport, men jeg liker å leve litt farlig. Og vi får det til, selv om alt kommer på en gang og det er tungt arbeid- så er det verdt det. Det er mye glede i å sette seg et mål, tilegne seg kunnskap, ikke gi opp og nå det målet, sier Steffen. 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Drepte lam i Gjøvdal

Et lam ble mandag morgen funnet opprevet og blødende på et jorde på Askland i Gjøvdal.

 

Sau-1-NETT
Lammet hadde et stort sår på den ene låret og var også blitt spist av.

Fagfolk fra Statens Naturoppsyn mener at det trolig var en rev som hadde angrepet sauen, som beita på innmarka like ved bebyggelsen. Lammet tilhørte Olav Mjåland. Han forteller at det befant seg 35 sauer i innhegningen. Av disse kunne han etterpå gjøre rede for 33 stykker.  Lammet hadde et stort sår på den ene låret og var også blitt spist av.

En hovedmistenkt
I disse ulvetider blir alle meldinger om angrep på sau mottatt med stor frykt i næringen.
Men i dette tilfelle hadde fagfolkene i Statens Naturoppsyn en annen hovedmistenkt:
– Vi kan ikke være helt sikre, men det er mest trolig at lammet ble angrepet av en rev. Det kan også være en hund, men det er mindre sannsynlig, uttaler Lars Johan Skjeggedal til Åmliavisa.

Drakk morgenkaffen
Lammet ble oppdaga av Kåre og Frank Sander Nilsen, som er far og sønn.
Klokka var åtte mandag morgen. De to drakk morgenkaffe på kjøkkenet, da de fikk øye på en rød og hvit flekk ute på jordet.
Ved nærmere øyensyn viste det seg å være et lite lam som lå i grasset med et stort sår på låret.
De to ringte straks til Geir Håland Moe som har ansvar for alt fallvilt i Åmli kommune. Han formidlet kontakten videre til Statens Naturoppsyn.
Rovviltkontaktene Lars Johan Skjeggedal og Knut Gunnar Solli har lang erfaring med å undersøke kadavre etter sauer og andre dyr.

Bitemerke på låret
Etter å ha fotografert lammet liggende på bakken, begynte de å flå dyret. Det skulle vise seg at sauen ikke hadde andre skader på kroppen enn et stort bitemerke på låret. Her var sauen også blitt spist av.
– Vi kan med stor grad av sikkerhet si at det ikke har vært en ulv. Det er heller ikke sannsynlig at det var ei gaupe fordi den angriper strupen, mens ørna går laus på skallen, forklarer Lars Johan.
Han står dermed igjen med reven som den antatt skyldige.

Angrep i løpet av natta
Frank Sander Nilsen var utenfor huset før han la seg ved midnatt søndag, uten å merke noe. Han er dermed sikker på at overfallet skjedde i løpet av natta.
– Jeg hørte ingen ting, før vi så kadaveret mandag morgen, uttaler han.
SNO-folka ankom åstedet samtidig med en tydelig nervøs saubonde Olav Mjåland. Han var rask med å samle flokken og foreta en opptelling.
12 voksne sauer og 23 lam hadde han sluppet ut på beite på jordet foran huset til Frank Sander Nilsen.
Nå kunne han telle 33. En var med andre ord savna, men det kan ha en naturlig forklaring og behøver ikke å være angrep fra rovdyr.
– Det er klart jeg stadig har i tankene at sauene mine kan bli drept, forteller han til Åmliavisa.

Fortsatt tillitsfulle
Den store skrekken for saueiere er ulveangrep. En enslig ulv kan i løpet av noen minutter rive i filler en hel flokk.
Dette skjedde med sauene til Eirin Rauø i Tovdal i oktober 2013. Her drepte ulven åtte og skada tre andre sauer som også beita på innmark .
Åmliavisa besøkte en dypt fortvila Eirin Rauø dagen etter angrepet. Her møtte vi en fullstendig pannikkslagen saueflokk.
Sauene til Olav Mjåland i Gjøvdal var derimot rolige og tillitsfulle.
Også dette er et tegn på at det var Mikkel Rev – og ikke Lars Ulv – som hadde vært på ferde denne ellers så vakre sommernatta i Gjøvdal.

 

Se flere bilder i kommende papirutgave, torsdag. 

Dyrisk på Elvarheim

Visste du at det fantes beversprit? Ikke minst at beveren var regnet som vidundermedisin og brukt som både potens og prevensjonsmiddel.

( se en rekke andre bilder i papirutgaven) 

Elvarheim, det lukter nesten dyrisk idet jeg går innenfor dørstokken. Jeg begynner i Aslak Harstveits rike. «Ein må kjenne naturen for å nyte ham» står det på døra, jeg snur meg og møter blikket til hønsehauken, mår, mink, røyskatt og skogsfugl. En ulv skuler mot meg, og over tårner kongeørnen.
Jerven står med tennene blottet. Dyret, det alltid har vært knyttet mystikk til. På våre trakter har man trodd at dersom bjørnebinna fikk fire unger, så ble den fjerde født jerv. Ved siden av står katterovdyret i skogen. Gaupa, med sine breie poter den sniker seg nærmest lydløst rundt på. Den ensomme jegeren kan se et bytte på flere hundre meters avstand.
I en liten «hule» lengre borte står det en rekke lysbrytere på veggen. Lyset treffer blant annet hornugle, spurvugla, flaggermusen og pinnsvinet. Jeg følger gangen utover og kommer til Harstveits vakre og rike knivsamling. Jeg vil gjerne ta på de utskårne skaftene, men forstår at jeg ikke kan. Legger håndflaten mot glasset og undrer på hvor knivene har vært.

Samlet på jeksler
Lyden av klukkende orrfugl møter meg og bak glass står de der, og ønsker velkommen inn til «fugleriket». På veggen henger en «premieelg» med en snor tenner hengende fra venstre horn, guiden forteller meg at Harstveit samlet på jeksler. For hver elg han skøyt, ble en tann tredd på kjedet. Innenfor står svane, svartand, storlom og fiskehegre utstilt. Et barne-og lærevennlig monter er satt opp der man kan trykke på knapper med navnet på både grønnfink, måltrost og løvsanger for å høre fuglens lyd, et rødt lys blinker ved «riktig» fugl. Videre inn i et lite rom får man øye på bjørnen, ikke minst børsa til helten selv, Olav Tverstøyl. Her ser man tydelige knivspor der Olav som har målt poten til bjørnen og skåret et merke for hver felling. Og det kan hende at hans tøffhet kom inn med morsmelka, rettere sagt fødselen. For Olav ble rett og slett født i en snøskavvel. Foreldrene hadde vært på fest hos naboen midt på vinteren, kokka skjønte noe var i gjære og fulgte etter. Da fant hun Olavs mor med den lille bylten i armene midt inne i snøen. Olav var for øvrig kun 10 år da han ble vitne til at en bjørn drepte en ku han voktet som dreng, da svor han hevn og da han var 14 år, ble den første store ruggen felt. Olav har for øvrig hver 10 bjørn som er felt i Norge på samvittigheten, men han var opptatt av human jakt og var mest fornøyd da dyret døde momentant uten lidelse.

 
Reddet av foreldre
I underetasjen opplever man et tidsskifte, for utstillingen oppe er preget av tidens tann. Men i underetasjen holder «det vesle folket til» og de har fått både en moderne og tidsriktig fremstilling. I store ovale «bur» kan man krabbe inn, noe selvfølgelig undertegnede gjør og jeg kikker rett opp på kommunevåpenet, rettere sagt beveren- som svømmer. Når jeg dukker opp, står den der med labbene opp under seg og titter prøvende på meg. Denne utstillingen liker sikkert unger!
En beverhytte kan ha fem innganger under vann. Det første man kommer til i hytta er spiskammeret med et lite basseng, lenger inne ligger sovekammeret. Dyret er monogame hele livet, og ikke minst- de er som oss. De redder ungene når de «driter seg litt ut». For guiden Marijana Christ forteller meg at det finnes dokumenterte bevis på at en ung hann og en hunn flyttet ut av moderhiet, de skulle klare seg selv. Flytte ut! Men da de kom lenger oppover elva og skulle bygge og bo selv, ja så fikk de rett og slett ikke dette med demning til. De dro hjem til «mamma og pappa» som tok halen fatt, svømte opp elva og lærte ungdommen hvordan de skulle gjøre det- og så dro de heim igjen.

Feber og brennevin
Beveren ble fredet i 1845, da var det kun små bestander igjen. Nå er stammen i Norge oppe i 70.000 individ, og det er igjen lov å jakte på dyret i visse sesonger.
Mink, ender, vassdyr, innsekt og amfibium har fått plass i de barnevennlige glassmonterne. Visste du forresten at beveren forbedrer forholdene til aura? Den sørger for stabilt vassdrag og lager større beiteområde for fisken.
I rommet ved siden av henger det en gammel beverkåpe og hatt. Pelsen som er varme og kuldeisolerende og 100 prosent vanntett. 23. 000 hår per kvm, det kjennes varmt og godt ut en vinternatt ute..
Men mer spennende får jeg vite at det faktisk lages brennevin av bever! Og medisin. Under halerota har beveren et organ som heter bevergjelpung, den forsterker urinen slik at det lukter skikkelig bever ved terretoriemarkering. Ikke minst har den et sett med anal-kjertler som også produserer et luktstoff, og denne bevergjelden inneholder salinsyre som aspirin. Den ble brukt som vidundermedisin og skulle hjelpe mot både feber, tannverk, smerte, sinnsjukdom, magetrøbbel, krampe og gikt. Det ble også solgt som potensmiddel og prevensjonsmiddel….. Ikke minst brukt i parfyme og som smakstilsetning i mat som vanilje eller bringebærsmak.

 
Høystakk og vev
Museet tilbyr også sitteplass til 20, hvor en sjarmerende og vakker naturfilm med beveren i fokus vises på lerret. Elgen mauler skudd av en ung rogn og gnir seg litt med beinet mens beveren sklir utover vannet og markerer en V-form bak seg i vannet. Den dukker ned i vannliljeskogen og blir borte. I overetasjen tilbyr også museumet et innsyn i «Landbruk i Åmli, før og nå.
Det lukter deilig gress fra hersja. Sauebjellene henger på rams. 3 millioner dekar produktiv skog fordelt på nær 5.500 skogeiere står det på faktaskiltet over Aust-Agder. Jeg lar øynene gli over gamle bilder av både meterhøye høystakker og sauesjå i Åmli i 1934. Jeg lærer at den eldste gården i Åmli er fra ca 400-600 e. Kr. Og besøkende får lære å spinne og veve fra guidene. Verdt et besøk? Ja, det synes jeg.

Turister anmelder Åmli

Mange kjører gjennom Åmli på vei til noe annet. En attraksjon som fenget, hadde fått dem til å bli lengre. Men tyskerne er av en helt annen oppfatning. De synes Åmli er et helt fantastisk
turiststed.

 

Ekteparet Gerd og Ånund Faremo sitter å spiser is i sommervarmen midt i Åmli sentrum med bobilen pent parkert ved siden av.
– Vi har kjørt forbi her i mange år, hvis det er varmt så stopper vi her i Åmli for å spis is og så kjører vi videre, sier de og smatter i seg snart rennende fløte.
De kommer fra Drangedal og skal til Byglandsfjord. Det er sommerferien som er begynt i bobilen.
Men hvorfor blir de ikke, finner på noe her?
– Vi er liksom bare på gjennomreise. Fra et sted til et annet. Det er ikke naturlig å bruke mer tid her, sier ekteparet. Men fint synes de det er i Åmli.

 
Ønsker seg skilt
Lengre borte finner vi ekteparet Knut Bekkevold og Anne Sørensen. De stiger ut av bobilen idet vi spør om de er turister?
– Javisst er vi det. Anne er fra Oslo, Knut fra Vestfold, og de har hytte i Tvedestrand. Nå har de vært på en runde i Setesdal, stoppet innom Valle.  

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Figurtrening før storviltjakt

Formann i Dølemo Skyttarlag, Arne Hægestøyl inviterer alle jegere som skal ta storviltprøven til en spesiell treningsskyting tre onsdager fremover.  Det er ingen konkurranse, men to heldige jegere blir trukket ut- og de får storviltprøven gratis.

Gode forberedelser
Skytterlagene har en sentral oppgave når det gjelder opplæring av jegere til storviltjakt. Hvert år arrangerer de den obligatoriske skyteprøven for storviltjegere. Skytterlagene har ansvar for å tilby jegerne et godt treningstilbud gjennom hele sesongen slik at alle blir godt forberedt til jakta om høsten, og det er akkurat dette Dølemo Skytterlag gjør.
Det lokale skyttarlaget har om lag 100 medlemmer, og de fleste skal på jakt.
–I år vil vi tilby medlemmene noe nytt, forteller Hægestøyl.

Samarbeid på tvers
Jan Harald Helledal i Åmli Jeger og Fiskerforening, (Åmli JFF) står i solveggen utenfor klubbhuset på Dølemo sammen med Hægestøyl og lensmann, og ansvarlig for storviltprøven, Odd Arvid Bjørnbakk. De drar frem hver sin dyrefigur som skal brukes under treningsrundene.
-Vanligvis ligger medlemmene på standplass og skyter på skiver. I år blir det en variasjon, sier Helledal.
I år er det nemlig duket for et samarbeid mellom Dølemo Skyttarlag og Åmli Jeger og Fisk. Treningsskyting på dyrefigurer blir arrangert tre onsdager fremover. Etter løypa i terrenget får man mulighet til å ta storviltprøven. Fredagene fortsetter med treningsskudd kun mot elektroniske skiver som vanlig.

Bedret våpenkultur
Jegere som jakter storvilt med rifle må ta en årlig skyteprøve for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling. Skyteprøven består av to deler, obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.
– Det vil bli en løype i terrenget. Medlemmene har tre skudd mot hver ulike dyrefigur fordelt på fem poster. Vi har en tanke om at dette vil skape mer trening og en bedret våpenkultur. I tillegg er det uformelt og sosialt. Det er åpent for alle som vil og riflejegere bør også føle kallet smiler, Hægestøyl.
– Dette er en annerledes og mer aktiv måte å ta de obligatoriske treningsskuddene på, sier Bjørnbakk som også oppmuntrer alle jegere til å komme.
Første del krever at man skyter 30 obligatoriske skudd med rifle på valgfri blink, og det skal skje over minst to forskjellige dager, man får maksimalt godkjent 15 skudd per dag. Riflas kaliber skal tilfredsstille kravet til anslagsenergi for jakt på en av storviltartene. Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, må man gjennomføre skyting mot dyrefigur. Denne delen av skyteprøven må gjennomføres for hver rifle som jegeren skal benytte under storviltjakta.
-Håper mange vil ta turen til oss. Dette er ingen konkurranse, men vi trekker ut to heldige jegere som får storviltprøven gratis. Med denne nye treningsmåten lærer man mer om egne grenser. Hvis man ikke er så god til å skyte stående, vil det bli vanskeligere under jakta, smiler Hægestøyl.
Helledal sikter og avfyrer tre skudd, nesten midt i senter av figuren.

Topptur-jentene

Jeanette Selås og vesle Oda på 10 måneder har bokstevelig talt hatt en helt topp sommer. I løpet av 26 dager gjennomførte de samtlige Topp 20-turer i Åmli.

(se flere bilder og få oversikt over de 20 toppene i papirutgaven) 

– Det har vært fantastisk moro. Jeg hadde aldri trodd at det var så mye vakker natur i nabokommunen, stråler Jeanette Selås.

Selv er hun bosatt på Hauglandshei i Froland.
26 år gamle Jeanette jobber til daglig på en Rema 1000 butikk i Arendal, men har akkurat nå mamma-permisjon. Og den bruker hun godt.
Med vesle Oda på 10 måneder i bæremeisen, har hun klatra opp samlige fjelltopper som inngår i Topp 20-turene til Åmli Turisforum.
– Jeg tror Oda synes det er like gøy som meg. Hun sitter på ryggen og småpludrer, ler og er tydelig fornøyd med livet, forteller Jeanette. De to har også med seg hunden Waldemar som er en tibetansk spaniel. Jeanette har alltid vært glad i å komme seg ut i naturen. Derfor er hun også i god fysisk form.
Men før hun tok fatt på Topp 20-turene hadde hun bare besøkt Trogfjell i Åmli.

– Jeg ble nok litt hekta etter-hvert. Det var kjempedeilig å erobre en ny topp, sier hun og roser Åmli Turistforum for å gjøre en god jobb med skilting og tilrettelegging av toppturene. Hun har aldri hatt problemer med å finne fram.
– Den lengste turen var på 9 timer. Det var til Trongedalsnuten som er Åmlis høyeste fjell. Både jeg og Oda sov godt den natta, sier hun.
Selv om Jeanette nå har gjort seg ferdig med Topp 20 har hun ingen planer om å legge seg til på sofaen. Neste prosjekt blir en tur til Gaustatoppen.
Det var en venninne av Jeanette som tipsa Åmliavisa og fortalte om og de fantastiske bildene hun har tatt med mobiltelefonen. Så her er det bare å nyte synet av mye flott Åmli-natur og selv komme seg ut på en Topp 20-tur.

Badeplasseldoradoet

Det beste stedet i hele Åmli å være akkurat nå. Midt i sola, under skyfri himmel. Og på 1, 2, 3 så løper man utti elva så vannperlene kastes opp i været som kaskader av gjennomsiktig glass i lyset.

(se flere bilder i papirutgaven) 

Veronica Bjørnbakk sitter i en godterifarget fluktstol med hodet bakover og ansiktet vendt opp mot sola. Bak henne, leker venninnens sønn, Gunnar Felle Oland (5)

Spår knallvær
-Dette er deilig, sier hun og drar solbrillene ned på nesa.
– Veldig populært sted å reise for oss i Åmli og for andre. Det er sand å leke i for ungene, oversiktlig, ikke glatte fjell. Det føles trygt og godt. Men vannet synes hun ikke frister så veldig ennå.
– Det er for kaldt, ler hun. Men innrømmer at hvis den steikende sola fortsetter, ja da dukker også hun under.
– Det er nå goværet begynner, sier hun og ler.
Gunnar på fem orker å bade og han liker badeplassen. Han har liksom alt han trenger her.

Populær plass
Litt lenger borte sitter Marianne Kleppe som behørig har tatt frem solkremen, som Elsa Grashei (1 år, snart 2) leker med mens hun sitter trygt i mammas fang mens hun snakker en hel støvel full. De to søsknene hennes Serina (9) og Sebastian (8) har vært under vann mange ganger allerede i dag, og klokka er litt over 12.00.

Praktisk for alle
– Jeg var på Gjøv for to dager
siden og badet. Det tror jeg er første gang i år, sier Sebastian.
Men det er hit familien drar, eller til Skåretjønna på Tveit.
-Jeg er veldig glad i badeplassen, sier Marianne. Det er jeg også, følger Serine opp.
Hvorfor, har hun et kontant svar på: – Det er toaletter her som er veldig praktisk for folk med små barn, det er lekeapparater, faste griller man kan benytte seg av. Det er utrolig greit å holde øye med barna hele tiden, grunn sandstrand og utrolig fint da, sier hun og ser utover.

Fotball versus bad
– Badeplassen er det beste med hele Åmli, sier Sebastian og søsteren nikker. Men så tenker han seg om to ganger, og forteller at fotballbanen, den er jammen litt finere. Men så, er det her altså, på en god annenplass får undertegnede inntrykk av.

God plass å bo
– Det er så sosialt og greit her. Det er litt sånn i hele Åmli, sier
Marianne. Hun er egentlig fra Nesodden, men flyttet hit for 10 år siden.
– Jeg kunne ikke tenke meg å flytte! Jeg kjenner alle naboene mine, det er godt samhold i bygda. Ungene har en trygg og god oppvekst med masse venner. Det er utrolig godt fritidstilbud her. Hvis folk ikke sier det er ting å finne på i Åmli, ja da tar de feil, sier mammaen og får umiddelbar støtte av sønnen-.
– Vi har til og med landslagstrener i skøyter her altså.
Og familien som nylig kom hjem fra ferie i utlandet med drittvær, har bare en ting å si.
-Vi kom hjem til Åmli og fikk sol, sol, sol, sier hun.
Mamma synes vannet fortsatt er litt kaldt, men det synes ikke
Serine og Sebastian. De tar fart og løper utti på 1, 2, 3 og hiver vannperlene opp i lufta og ler. Kaster seg under og dukker opp igjen som lekne seler.

Ambulansepause
Bortenfor på gresset ligger en mann med litt lavere aktivitetsnivå.
Ambulansesjåfør, Torstein Gundersen og makker Ida Totsås, sistnevnte ligger med hendene godt plantet rundt en bok.
– Vi venter på at ambulansen skal bli ferdig med service, da gikk vi likegodt ned hit og tar en halvtime i sola og et bad. Kan vi egentlig ha det bedre enn dette, spør Gundersen og gliser mens han myser opp mot sola.
Han synes vannet er helt fantastisk, og benytter muligheten til å ta seg en dukkert her når han kan.
Gundersen bor i Arendal, Totsås i Lillesand.
– Åmli er arbeidsplassen vår, men det er veldig fint her, sier Totsås.
Torstein lukker øynene, Ida tar opp igjen boka – mens ungene bortenfor løper ut i vannet igjen. Lengre oppe sitter to andre familier og nyter varmen. Det er
sommeridyll i Åmli.

Hestetreff på Pan Garden

Fra 3. til 5. juli ble det arrangert Ponni- og hestetreff ved Pan Garden, i regi av Åmli Trav og Hestesportslag. Arrangementet samla et stort antall to- og firebeinte entusiaster i strålende solskinn. Deltakerne kjørte tur med hest og kjerre, drev med kappridning, bada med hestene, grilla, fiska og koste seg. Leiren ble avslutta med travkjøring på Engenesbanen. Monica Olsen har sendt oss et knippe flotte bilder fra leiren, som dere kan se her:

IMG_7450
store og små: Lørdagens fellestur var åpen for alle, både store og små hester med store og små folk.
IMG_7520
blomstrende: Primus motor Laila Olsen med en av leirenes glade jenter.
IMG_7679
to og firbeinte badenymfer: Høydepunktet for mange var å svømme og bade med hestene.
IMG_7768
NESTEN JOHN WAYNE: Denne jenta fikk hesten til å steile på kommando
IMG_8185
Det går unna, men vinke klarer hun fint.

 

Hovedtillitsvalgt på røykebarrikade

Hovedtillitsvalgt i Delta, John Lien, finner seg ikke i forslaget om kutt av betalt spisepause i Åmli kommune. Han varsler arbeidsrettsak og røykestart.

Han har sendt en epost til både rådmann Christina Ødegård og ordfører Reidar Saga (Ap) på vegne av sine 43 medlemmer i Delta.
Bakgrunnen er forslaget om kutt av betalt matpause og betalt sommertid for de i administrasjonen.
– Delta vil ikke godta endring. Dette er en opparbeidet rettighet vi har, og det ligger heller ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett, skriver Lien.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Nasking av nattverdsett

Nattverdsett fra et menighetshus. Kontanter fra et hønsehus. Et trekkspill, tennisrackerter og hårklippemaskin og ullgensere, er bare noe av det Tvedestrandsmannen nå står tiltalt for å ha nasket.

En mann fra Tvedestrand står tiltalt for en rekke tyverier. Tiltalepostene er mange:

Sølvtøy og helikopter
Innbrudd med brekkjern i privat bolig for å naske med seg stereo, laptop, pass, klokker og mobiltelefoner. Innbrudd i et menighetshus og en barnehage, der han skal ha tatt med seg blant annet et nattverdsett i sort koffert, et luftgevær, en prosjektor, ekser med sølvtøy, og et Falcon X helikopter. Videre skal han ha banet seg adgang til et busselskaps avlåste lokaler og tatt mobiltelefoner, nøkler og pc-utstyr. Og bedrifter skal også ha fått besøk av tvedestrandsmannen. Hørselsvern og laptopper skal ha forsvunnet. Fra et hønsehus skal han ha stjålet et pengeskrin med kontanter i. En privatperson skal ha mistet en drill.  En bileier ble angivelig frarøvet en bilstereo, og noen dager senere- ble ifølge tiltalen en kvinne fra en annen kommune i Aust-Agder fratatt både munnspill, trekkspill, og en fjernkontroll. Måneden etter mister nok en privatperson eiendelene sine, denne gangen er det motorsager og en ny kompressor i en ny by i fylket som blir borte.


Tennisballer og biler

En kvinne mister både parfyme, ullgensere, speilreflekskamera og hårklippemaskinen sin. En tenniskklubb skal også ha fått besøk av mannen, redskapskasse, tennisballer og rackerter forsvinner. Han skal også ha forledet personer til å kjøpe tyvgods. Ikke minst står han tiltalt for å ha stjålet to biler, og for å ha kjørt i påvirket tilstand. Og gjentatte ganger skal han ha kjørt både motorsykkel og bil, selv om han ikke har

Narkotika i trusa
Ved flere anledninger skal han også ha oppbevart narkotiske stoffer, ved en anledning skal politiet ha avdekket både hasj, marihuana, amfetamin og piller stappet ned i trusa.