Figurtrening før storviltjakt

Formann i Dølemo Skyttarlag, Arne Hægestøyl inviterer alle jegere som skal ta storviltprøven til en spesiell treningsskyting tre onsdager fremover.  Det er ingen konkurranse, men to heldige jegere blir trukket ut- og de får storviltprøven gratis.

Gode forberedelser
Skytterlagene har en sentral oppgave når det gjelder opplæring av jegere til storviltjakt. Hvert år arrangerer de den obligatoriske skyteprøven for storviltjegere. Skytterlagene har ansvar for å tilby jegerne et godt treningstilbud gjennom hele sesongen slik at alle blir godt forberedt til jakta om høsten, og det er akkurat dette Dølemo Skytterlag gjør.
Det lokale skyttarlaget har om lag 100 medlemmer, og de fleste skal på jakt.
–I år vil vi tilby medlemmene noe nytt, forteller Hægestøyl.

Samarbeid på tvers
Jan Harald Helledal i Åmli Jeger og Fiskerforening, (Åmli JFF) står i solveggen utenfor klubbhuset på Dølemo sammen med Hægestøyl og lensmann, og ansvarlig for storviltprøven, Odd Arvid Bjørnbakk. De drar frem hver sin dyrefigur som skal brukes under treningsrundene.
-Vanligvis ligger medlemmene på standplass og skyter på skiver. I år blir det en variasjon, sier Helledal.
I år er det nemlig duket for et samarbeid mellom Dølemo Skyttarlag og Åmli Jeger og Fisk. Treningsskyting på dyrefigurer blir arrangert tre onsdager fremover. Etter løypa i terrenget får man mulighet til å ta storviltprøven. Fredagene fortsetter med treningsskudd kun mot elektroniske skiver som vanlig.

Bedret våpenkultur
Jegere som jakter storvilt med rifle må ta en årlig skyteprøve for hver rifle som skal benyttes under jakt og felling. Skyteprøven består av to deler, obligatoriske skudd og skudd mot dyrefigur.
– Det vil bli en løype i terrenget. Medlemmene har tre skudd mot hver ulike dyrefigur fordelt på fem poster. Vi har en tanke om at dette vil skape mer trening og en bedret våpenkultur. I tillegg er det uformelt og sosialt. Det er åpent for alle som vil og riflejegere bør også føle kallet smiler, Hægestøyl.
– Dette er en annerledes og mer aktiv måte å ta de obligatoriske treningsskuddene på, sier Bjørnbakk som også oppmuntrer alle jegere til å komme.
Første del krever at man skyter 30 obligatoriske skudd med rifle på valgfri blink, og det skal skje over minst to forskjellige dager, man får maksimalt godkjent 15 skudd per dag. Riflas kaliber skal tilfredsstille kravet til anslagsenergi for jakt på en av storviltartene. Etter at de 30 obligatoriske skuddene er gjennomført, må man gjennomføre skyting mot dyrefigur. Denne delen av skyteprøven må gjennomføres for hver rifle som jegeren skal benytte under storviltjakta.
-Håper mange vil ta turen til oss. Dette er ingen konkurranse, men vi trekker ut to heldige jegere som får storviltprøven gratis. Med denne nye treningsmåten lærer man mer om egne grenser. Hvis man ikke er så god til å skyte stående, vil det bli vanskeligere under jakta, smiler Hægestøyl.
Helledal sikter og avfyrer tre skudd, nesten midt i senter av figuren.

Topptur-jentene

Jeanette Selås og vesle Oda på 10 måneder har bokstevelig talt hatt en helt topp sommer. I løpet av 26 dager gjennomførte de samtlige Topp 20-turer i Åmli.

(se flere bilder og få oversikt over de 20 toppene i papirutgaven) 

– Det har vært fantastisk moro. Jeg hadde aldri trodd at det var så mye vakker natur i nabokommunen, stråler Jeanette Selås.

Selv er hun bosatt på Hauglandshei i Froland.
26 år gamle Jeanette jobber til daglig på en Rema 1000 butikk i Arendal, men har akkurat nå mamma-permisjon. Og den bruker hun godt.
Med vesle Oda på 10 måneder i bæremeisen, har hun klatra opp samlige fjelltopper som inngår i Topp 20-turene til Åmli Turisforum.
– Jeg tror Oda synes det er like gøy som meg. Hun sitter på ryggen og småpludrer, ler og er tydelig fornøyd med livet, forteller Jeanette. De to har også med seg hunden Waldemar som er en tibetansk spaniel. Jeanette har alltid vært glad i å komme seg ut i naturen. Derfor er hun også i god fysisk form.
Men før hun tok fatt på Topp 20-turene hadde hun bare besøkt Trogfjell i Åmli.

– Jeg ble nok litt hekta etter-hvert. Det var kjempedeilig å erobre en ny topp, sier hun og roser Åmli Turistforum for å gjøre en god jobb med skilting og tilrettelegging av toppturene. Hun har aldri hatt problemer med å finne fram.
– Den lengste turen var på 9 timer. Det var til Trongedalsnuten som er Åmlis høyeste fjell. Både jeg og Oda sov godt den natta, sier hun.
Selv om Jeanette nå har gjort seg ferdig med Topp 20 har hun ingen planer om å legge seg til på sofaen. Neste prosjekt blir en tur til Gaustatoppen.
Det var en venninne av Jeanette som tipsa Åmliavisa og fortalte om og de fantastiske bildene hun har tatt med mobiltelefonen. Så her er det bare å nyte synet av mye flott Åmli-natur og selv komme seg ut på en Topp 20-tur.

Badeplasseldoradoet

Det beste stedet i hele Åmli å være akkurat nå. Midt i sola, under skyfri himmel. Og på 1, 2, 3 så løper man utti elva så vannperlene kastes opp i været som kaskader av gjennomsiktig glass i lyset.

(se flere bilder i papirutgaven) 

Veronica Bjørnbakk sitter i en godterifarget fluktstol med hodet bakover og ansiktet vendt opp mot sola. Bak henne, leker venninnens sønn, Gunnar Felle Oland (5)

Spår knallvær
-Dette er deilig, sier hun og drar solbrillene ned på nesa.
– Veldig populært sted å reise for oss i Åmli og for andre. Det er sand å leke i for ungene, oversiktlig, ikke glatte fjell. Det føles trygt og godt. Men vannet synes hun ikke frister så veldig ennå.
– Det er for kaldt, ler hun. Men innrømmer at hvis den steikende sola fortsetter, ja da dukker også hun under.
– Det er nå goværet begynner, sier hun og ler.
Gunnar på fem orker å bade og han liker badeplassen. Han har liksom alt han trenger her.

Populær plass
Litt lenger borte sitter Marianne Kleppe som behørig har tatt frem solkremen, som Elsa Grashei (1 år, snart 2) leker med mens hun sitter trygt i mammas fang mens hun snakker en hel støvel full. De to søsknene hennes Serina (9) og Sebastian (8) har vært under vann mange ganger allerede i dag, og klokka er litt over 12.00.

Praktisk for alle
– Jeg var på Gjøv for to dager
siden og badet. Det tror jeg er første gang i år, sier Sebastian.
Men det er hit familien drar, eller til Skåretjønna på Tveit.
-Jeg er veldig glad i badeplassen, sier Marianne. Det er jeg også, følger Serine opp.
Hvorfor, har hun et kontant svar på: – Det er toaletter her som er veldig praktisk for folk med små barn, det er lekeapparater, faste griller man kan benytte seg av. Det er utrolig greit å holde øye med barna hele tiden, grunn sandstrand og utrolig fint da, sier hun og ser utover.

Fotball versus bad
– Badeplassen er det beste med hele Åmli, sier Sebastian og søsteren nikker. Men så tenker han seg om to ganger, og forteller at fotballbanen, den er jammen litt finere. Men så, er det her altså, på en god annenplass får undertegnede inntrykk av.

God plass å bo
– Det er så sosialt og greit her. Det er litt sånn i hele Åmli, sier
Marianne. Hun er egentlig fra Nesodden, men flyttet hit for 10 år siden.
– Jeg kunne ikke tenke meg å flytte! Jeg kjenner alle naboene mine, det er godt samhold i bygda. Ungene har en trygg og god oppvekst med masse venner. Det er utrolig godt fritidstilbud her. Hvis folk ikke sier det er ting å finne på i Åmli, ja da tar de feil, sier mammaen og får umiddelbar støtte av sønnen-.
– Vi har til og med landslagstrener i skøyter her altså.
Og familien som nylig kom hjem fra ferie i utlandet med drittvær, har bare en ting å si.
-Vi kom hjem til Åmli og fikk sol, sol, sol, sier hun.
Mamma synes vannet fortsatt er litt kaldt, men det synes ikke
Serine og Sebastian. De tar fart og løper utti på 1, 2, 3 og hiver vannperlene opp i lufta og ler. Kaster seg under og dukker opp igjen som lekne seler.

Ambulansepause
Bortenfor på gresset ligger en mann med litt lavere aktivitetsnivå.
Ambulansesjåfør, Torstein Gundersen og makker Ida Totsås, sistnevnte ligger med hendene godt plantet rundt en bok.
– Vi venter på at ambulansen skal bli ferdig med service, da gikk vi likegodt ned hit og tar en halvtime i sola og et bad. Kan vi egentlig ha det bedre enn dette, spør Gundersen og gliser mens han myser opp mot sola.
Han synes vannet er helt fantastisk, og benytter muligheten til å ta seg en dukkert her når han kan.
Gundersen bor i Arendal, Totsås i Lillesand.
– Åmli er arbeidsplassen vår, men det er veldig fint her, sier Totsås.
Torstein lukker øynene, Ida tar opp igjen boka – mens ungene bortenfor løper ut i vannet igjen. Lengre oppe sitter to andre familier og nyter varmen. Det er
sommeridyll i Åmli.

Hestetreff på Pan Garden

Fra 3. til 5. juli ble det arrangert Ponni- og hestetreff ved Pan Garden, i regi av Åmli Trav og Hestesportslag. Arrangementet samla et stort antall to- og firebeinte entusiaster i strålende solskinn. Deltakerne kjørte tur med hest og kjerre, drev med kappridning, bada med hestene, grilla, fiska og koste seg. Leiren ble avslutta med travkjøring på Engenesbanen. Monica Olsen har sendt oss et knippe flotte bilder fra leiren, som dere kan se her:

IMG_7450
store og små: Lørdagens fellestur var åpen for alle, både store og små hester med store og små folk.
IMG_7520
blomstrende: Primus motor Laila Olsen med en av leirenes glade jenter.
IMG_7679
to og firbeinte badenymfer: Høydepunktet for mange var å svømme og bade med hestene.
IMG_7768
NESTEN JOHN WAYNE: Denne jenta fikk hesten til å steile på kommando
IMG_8185
Det går unna, men vinke klarer hun fint.

 

Hovedtillitsvalgt på røykebarrikade

Hovedtillitsvalgt i Delta, John Lien, finner seg ikke i forslaget om kutt av betalt spisepause i Åmli kommune. Han varsler arbeidsrettsak og røykestart.

Han har sendt en epost til både rådmann Christina Ødegård og ordfører Reidar Saga (Ap) på vegne av sine 43 medlemmer i Delta.
Bakgrunnen er forslaget om kutt av betalt matpause og betalt sommertid for de i administrasjonen.
– Delta vil ikke godta endring. Dette er en opparbeidet rettighet vi har, og det ligger heller ikke innenfor arbeidsgivers styringsrett, skriver Lien.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Nasking av nattverdsett

Nattverdsett fra et menighetshus. Kontanter fra et hønsehus. Et trekkspill, tennisrackerter og hårklippemaskin og ullgensere, er bare noe av det Tvedestrandsmannen nå står tiltalt for å ha nasket.

En mann fra Tvedestrand står tiltalt for en rekke tyverier. Tiltalepostene er mange:

Sølvtøy og helikopter
Innbrudd med brekkjern i privat bolig for å naske med seg stereo, laptop, pass, klokker og mobiltelefoner. Innbrudd i et menighetshus og en barnehage, der han skal ha tatt med seg blant annet et nattverdsett i sort koffert, et luftgevær, en prosjektor, ekser med sølvtøy, og et Falcon X helikopter. Videre skal han ha banet seg adgang til et busselskaps avlåste lokaler og tatt mobiltelefoner, nøkler og pc-utstyr. Og bedrifter skal også ha fått besøk av tvedestrandsmannen. Hørselsvern og laptopper skal ha forsvunnet. Fra et hønsehus skal han ha stjålet et pengeskrin med kontanter i. En privatperson skal ha mistet en drill.  En bileier ble angivelig frarøvet en bilstereo, og noen dager senere- ble ifølge tiltalen en kvinne fra en annen kommune i Aust-Agder fratatt både munnspill, trekkspill, og en fjernkontroll. Måneden etter mister nok en privatperson eiendelene sine, denne gangen er det motorsager og en ny kompressor i en ny by i fylket som blir borte.


Tennisballer og biler

En kvinne mister både parfyme, ullgensere, speilreflekskamera og hårklippemaskinen sin. En tenniskklubb skal også ha fått besøk av mannen, redskapskasse, tennisballer og rackerter forsvinner. Han skal også ha forledet personer til å kjøpe tyvgods. Ikke minst står han tiltalt for å ha stjålet to biler, og for å ha kjørt i påvirket tilstand. Og gjentatte ganger skal han ha kjørt både motorsykkel og bil, selv om han ikke har

Narkotika i trusa
Ved flere anledninger skal han også ha oppbevart narkotiske stoffer, ved en anledning skal politiet ha avdekket både hasj, marihuana, amfetamin og piller stappet ned i trusa.

Endelig punktum i spesialskyssaken

Nettbuss Sør AS har informert Aust-Agder fylkeskommune om at selskapet tar dommen i spesialskyssaken til etterretning og ikke har valgt å anke saken videre til lagmannsretten.

Dermed er punktum satt i saken der fylkeskommunen i Aust-Agder tingrett fikk medhold i at avtalen med Nettbuss Sør AS omfattet varig spesialskyss av elever i den videregående skolen.

Ifølge dommen i tingretten skal det ikke ytes separat betaling for varig spesialskyss utover avtalt vederlag i henhold til avtalen. Saken, hvor dom ble avsagt 25. juni, angikk spørsmålet om Nettbuss Sør AS hadde krav på vederlag for ”varig spesialskyss” av elever i den videregående skolen. Varig spesialskyss kan innvilges elever med en varig funksjonsnedsettelse, som har behov for skyss på grunn av funksjonsnedsettelsen. Nettbuss Sør AS hadde stilt krav om separat betaling for spesialskyssen. Det skriver Aust-Agder fylkeskommune i en pressemelding.

– Vi er tilfreds med at saken nå er avsluttet og at konklusjonen er i tråd med det som fylkeskommunen hele tiden har ment: At varig spesialskyss er en del av nettoavtalen fylkeskommunen hadde med Nettbuss Sør AS fra 1. januar 2009 frem til og med 31. desember 2014, sier fylkesrådmann Arild Eielsen.

Ny ulvejakt til natta

Lørdag ble fem lam drept av ulv på Vegårshei. Søndag sa Fylkesmannen ja til felling av ulv. I natt var et jaktlag på fem personer ute for å skyte ulven.

Fem jegere
Fylkesmannen ga søndag, fellingstillatelse for 14 dager i seks kommuner, Åmli, Vegårshei, Birkenes, Froland Evje, samt Hornes og Bygland.
Leder av det interkommunale skadefellingslaget i Aust-Agder, Geir Håland Moe, var ute i natt. Med seg hadde han fire jegere.

Drapstrusler
-Det var ingen aktivitet under gårsdagens jakt, men vi skal ut igjen i natt, sier Moe til Åmliavisa.
På Vegårshei fikk en sauebonde fem av sine lam drept, syv ble skadd etter ulveangrepet lørdag. Det er mulig at ulven returnerer, jaktlaget er forberedt.
-Vi holder området under overvåking , for å se om ulven returnerer. Det er viktig å være årvåkne, sier Moe som har svært lang erfaring med ulvejakt.
Moe ønsker ikke at noen av mennene i jaktlaget skal identifiseres.
Ulvejakt genererer ofte voldsomme reaksjoner. Tidligere har ulvejegeret i fylket fått drapstrusler.

 

BOPLIKTBYLL: 15 år med trenering

For 15 år siden begynte bopliktkampen på Åmland. Den har gått i arv fra kjøper til kjøper. Etter en langvarig kamp, nytt salg og rettssak – sa Fylkesmannen i 2013 ja til at eier Birte N. Nilsen skulle få frist på seg til å flytte inn. Hun ville, i følge sin klage både bygge og bo der. I går gikk fristen ut. Men eieren, bor ikke på Åmland.

Det var en gang  et Åmland «der Nord» i Åmli, som mange ville ha og ha, men ingen ville bu…

Klokka slår 10.00 1.juli.
Grusveien slynger seg oppover en bratt og drøy kilometer fra hovedveien. Humla surrer feit over hundekjeksen som vaier i følge med høyt gress foran Gnr. 22, brn.1 på Åmland gård i Gjøvdal. Det ligner et postkort, ekte bonderomantikk. Sauebjellene klinger fra nabotomta, bak tårner Åmlandsnapen, ellers er det taust og øde. Det er ikke spor av spadetak, her.

Vi drar 15 år tilbake i tid. Eier av Åmland, Nils Væding, dør og familien søker om å dele fra tun og bygninger og beholde skog og utmark i familien. Men kommunen sier nei, de vil ha folk boende der, året rundt.
Familien resignerer og selger hele eiendommen til Bjørn A. Pedersen for 900 000 kroner. Vi skriver nå 2001.
Også han, søker om konsesjon, og han fikk, han fikk. Men på vilkår, han måtte flytte og bu der, i fem lange og breie år. I 2003 brenner våningshuset ned, man må ha tid til å bygge nytt. Da konsesjonsfristen gikk ut, søkte derfor Pedersen om utsettelse fra kommunen, og han fikk, han fikk. Men da han atter søkte om ny frist, var det nok for kommunen som satt foten ned med et brummende; nei! Pedersen klarte ikke fristen og løsningen ble salg av hele sulamitten, til eiendomsmannen fra Grimstad, Scott Nilsen ved årsskiftet 09/10 for 3 600 000
kroner. Nilsen tok pennen fatt, og søkte om konsesjon i mai 2010, men først etter en
påminnelse fra kommunen. Kommunen synes søknaden var mangelfull og kjøpskontrakt var ifølge saksdokumenter, ikke vedlagt.
Det er ikke et hus man kan bo i på eiendommen, mente Scott, som ikke hadde tenkt å flytte, og bu i Åmli- men i følgeskriv kommer det frem at han vil tilpasse seg lovlighet om boplikt. Sette i stand de fredede bygningene vil han også, men driftsbygningen vil han rive og føre opp ny. Ikke minst vil Scott starte med Skotsk høylandsfe. Og er det ikke litt drøyt å kreve boplikt på en eiendom som ikke er i beboelig stand, og er det egentlig så ille å oppheve boplikten, spør noen politikere. For har ikke pengesterke menn som Nilsen all sikkerhet og forutsetning for økt verdiskapning, aktivitet og bosetting i området, bør ikke det tale særlig for et ja?
Nei, mente 14 av de 17 i kommunestyret i september 2009. De sa stopp, til Scott.

Men Nilsen klaga, først til fylkesmannen, som sa nei. Så til sivilombudsmannen, som sa nei.
Men som om det ikke var støy nok fra før, sendte sivilombudsmannen kun sitt skriftlige nei til Scott. Det skulle ta 1 år før kommunen fant ut av det. Vi skriver sommeren 2012 i Åmli, og det blir hett.
Fylkesmannen ber Aust-Agder tingrett legge eiendommen ut på tvangssalg, og fem dager etter begjæringen, selger Scott eiendommen videre- til sin
datter Birte Norma Nilsen som får eiendommen med 21 daa innmark og 1900 da skog i hendene. Det hviskes i bygda. Har Scott solgt Åmland til egen familie kun for å beholde jaktplassen sin? Skal det egentlig bygges og bu der?

For det er ikke første gang Scott Nilsen har vært ute i hardt konsesjonsvær i Åmli, for han eier mer i kommunen. Scott kjøpte landbrukseiendommen
Berås, som ligger 4 fyldige mil fra Åmland, vest i kommunen med postadresse Dølemo i 2008. Han søkte om fritak fra boplikten og fikk det, på vilkår. Men da knyttet det seg til, for habilitet blir et tema i den politiske behandlingen. Og det blir et rabalder. Saken havner i kontrollutvalget. Det blir et epostrenn av dimensjoner. I samme måned som kommunestyret sier ja, sier også fylkeslandbruksstyret ja til 10 års utsettelse av boplikten, fordi vilkårene er at Scott har leietager Vidar Valborgland på gress, som vil flytte inn og bu der i Nilsens sted. I jaèt lå det en klausul. Han måtte bygge nytt bustadshus på Berås.
I 2009 ber kommunen Scott om en fremtidsplan, for hvordan går det egentlig med byggingen av dette huset? Ifølge kommunen svarer ikke Nilsen på henvendelsen, og månedene forsvinner. Mars, april, mai, juni, juli, august, september. 2010 kommer, og januar går over i februar, og huset på Berås er fortsatt ikke ferdig, og både leier og eier- bor fremdeles i Grimstad.
Da blir kommunen arg og sender et nytt brev til Herr. Nilsen «det er brudd på vilkår». Scott forteller på telefonen, at joda, huset skal bli ferdig, og leieboer skal inn, og bu og bu. Kommunen, venter og venter- etter en lang byggetid uten søknad om utsettelse. Scott har lovet dem, for lenge og i juni 2011 trekker Åmli kommune tilbake hele konsesjonsjaet på eiendommen, for ingen bor på Berås. I januar 2012 kommer imidlertid bekreftelsen fra folkeregisterer, Tor Gunnar Gjeruldsen er nå bosatt på eiendommen fra november 2011. Kontrakten sendes til kommunen hvor både Gjeruldsen og Scott er ført i penn, og i slutten av januar avbryter kommunen oppfølging av den brutte boplikten. Slaget om Berås faller til ro frem til 10-årsavtalen løper ut i 2018.

Vi skal tilbake til Åmland, Birte og Aust-Agder tingrett. I november 2012 havner begjæringen om tvangssalg av Åmland i retten. Enden på visa er at Aust-Agder tingrett ikke tar begjæringen til følge. Årsaken var at Scott Nilsen solgte eiendommen til sin datter 16. oktober 2012. Kjøpskontrakten på 3 600 000 kroner ble signert noen dager etter fristen for tvangssalget gikk ut. Men det hjelper ikke. Retten mener man ikke har grunnlag for å tvangsselge noe som helst, det er Birtes hus nå. Birte gjør som alle før henne, hun søker om konsesjon samme dag som salget undertegnes. Hun krysser av i rubrikk nr. 19 for nei på å bo der innen et år. Det hun derimot formidler, er at hun har til hensikt å bo der innen tre år. Hun gjentar ”løftet” til saksbehandler i kommunen på telefonen. Hun vil også drive
næringsdelene som er drivbare ved eiendommen. Men kommunen sier nei i april 2013.
Og Birte klager via advokat til fylkesmannen, i klagen står det «Birte N. Nilsens ønske om å bli gitt 3 år på å bosette seg på eiendommen, har sammenheng både med at hun er i utdannelse, men også at bolighus må oppføres på eiendommen før hun kan bosette seg der.» Det skrives videre at det antas at to år er nødvendig for å planlegge, byggesøke og oppføre et bolighus på eiendommen.
Klagen er datert 30.mai 2013.

Og nå skjer det noe– for fylkesmannen sier ja. Men kjøpssummen må ned til 2.300.000 kroner. Og hun får en frist og vilkår, hun må flytte innen 1. juli 2015 og bu der fast, i fem lange og breie år.

I går, gikk fristen ut. Og ingen bur, på Åmland. Og det er så visst ikke påbegynt noe bolighus.
I saksgangen kommer det frem at to andre interessenter snuser på idyllen, og de forteller at de er klare til å bosette seg der både raskt, og fast.
Det er nå femten år med trenering av boplikten på Åmland,
politikere og lokalmiljø har
irritert seg grønnere enn gresset. Vi tar kontakt med Åmli kommune; de kan ikke se å ha mottatt en søknad om utsettelse på fristen gitt.
Birte får spørsmålet tilsendt, når har hun tenkt til å flytte inn på Åmland?
”Det blir søkt om endrede
konsesjonsbetingelser i løpet av en ukes tid. Har ingen
kommentarer utover det”

Og snipp, snapp, snute så var eventyret- ute?

 

Arbeidsgivere mer fornøyd med Nav

Arbeidsgivere gir NAV Aust-Agder en score på 4,4 på en skal fra 1 til 6 når det gjelder service totalt sett. Det er en økning på 10 prosent fra 2014.

– Vi er glad for at arbeidsgivere i Aust-Agder er mer fornøyd med tjenestetilbudet vårt i 2015 i forhold til 2014. Dette viser at våre satsninger overfor arbeidsgivere og arbeidsmarkedet gir resultater, sier direktør i NAV Aust-Agder Hilde Høynes. Spesielt gledelig er det å se at vår satsing på å øke markedskompetansen blant våre medarbeidere bærer frukter. Vi ser her en økning fra 4,0 til 4,5 på ett år, også dette blant de beste fylkene i landet, sier NAV-direktør i Aust-Agder, Hilde Høynes i en pressemelding.