Skjøt av seg jeksel under Nordisk og kom på pallen

En kompistur, et NM Nordisk. En haug med våpen. En taxitur, et bilhavari og en mann som har fått tilnavnet ”Pumpehagla” etter at han skjøt seg til en tredjeplass under press-skytinga. At han skjøt ut en jeksel i prosessen, får man bare tåle når man er fra Åmli.

Fredag 1.juni.
De skal til NM Nordisk jaktskyting i Hemnes, et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus med litt over 700 innbyggere.

MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet...
MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet…

Spetakkel
To Åmli-drenger med navnene Ben David Berås «Benna» og Arne Hægestøyl har planlagt turen lenge, dette skal bli gutta på tur og kos. Masse trening, masse skyting, masse gøy!
Men det skal bli spetakkel, massevis.
Benna kommer via Danmark, han har vært på samling med jobb. Det er Arne som skal plukke kompisen opp på veien. Men han kommer ikke, det tar tid. Veeeldig lang tid føler Benna.
Men Arne står fast. Rettere sagt har bilen takket for seg og følgelig stoppet inne i Opera-tunellen. Det er midt i rushtrafikken, Arne kommer seg ikke ut av bilen en gang og køen bare baller på seg med hissige fredagsfolk som vil hjem, og der sitter han. Midt i plomma. Dette er artig.
PIP PIP!
Benna åpner tekstmeldingen fra Arne.
F… i h…, bilen har stoppa. I Operatunellen.
Du kødder?
Nei.
Mens Arne venter på Viking, venter Benna på taxi. Det er kø, kø, kø overalt. Og Benna må ut med en høvding bare for å komme seg til kompisen.
Men nå skal de leie bil, alt kommer til å ordne seg. Dette går så bra, de er på tur og greier!
Men det går ikke bra, det går ikke i det hele tatt. For akkurat nå, akkurat i dag er det ikke en forbanna leiebil å oppdrive i hele Oslo. Er det mulig da?!

PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.
PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.

Tungt bevæpnet
To Åmli-menn, står nå midt i sentrum av hovedstaden med haugevis av våpen og ammunisjon i bagger og vesker. De har selvfølgelig med seg alt for mye. Skal de dra hjem nå da eller, de kan jo ikke det. De skulle jo kose seg!
Gutta ser på hverandre, det får bli taxi til Hemnes da vel. Og så begynner forhandlingene mellom ett stykk taxisjåfør og to Åmli-karer som veit og prute. Regninga på 3700 blir kutta ned til 2500, dermed forlater både våpen, ammunisjon og gutta storbyen og setter kurs mot tettstedet i Akershus. Det blir en storslagen entré på Nordisk, de er de første som ankommer i taxi… muligvis, noensinne.
Men her er det tett mellom smilene, ikke minst vennskap under samme interesse-paraply. Og gutta boys får låne bil, dratt på butikken og lavvoen settes opp i rekordfart. Men denne øvingen de skulle bedrive, kunne de i hvert fall bare «drite i», for det tar sin tid å få motorstopp og lete etter leiebil som ikke finnes. De to drar straka veien til leirbålet og slår seg rett og slett på flaska. Natta kommer og går, for Benna snorker så høyt at han må bruke hørselsvern sjølv.

TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.
TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.

”Pumpehagla”
Lørdag og søndag er det alvor. Fire grener. Stillestående på rådyr 100 meter unna, fem skudd liggende, tre sittende, to stående. Rifleskyting på løpende elg blir det også, og 10 skudd stående. Men både Benna og Arne skyter seg bort, det går ikke så bra. Men Arne havner likevel på en 79 plass totalt.
Nordisk Trap. 25 duer slynges ut – og Benna og Arne skal plaffe ned så mange som mulig. Så er det klart for øvelsen «skeet», nå kommer duene fra ulike vinkler, og de kommer fort. Det er krevende.
På kvelden blir det presskyting.
Nå er det slik at våre to menn fra Åmli er rifle-folk, og det der med leirdue-skyting er nytt for dem begge. De har hatt en ettermiddag med øving heime, that`s it. Det er ikke fritt for at de andre gutta ler i skjegget når Benna kommer travende med sin pumpehagle. Han er den eneste på hele stevnet som har det. Arne har med sin halvautomat og det er følgelig kun de to som må plukke hylser, de andre «proffene» har ejektor som fanger opp tomhylsene.
Men så er våre gutter fra Åmli, og når press-skytingen starter skyter de begge bra, og Benna pumpehagler seg formidabelt og rett inn i finalen, og jaggu ender han ikke på pallen også med en tredjeplass. Han får tilnavnet «pumpehagla» på bruket, og nå har latteren gått over til hvisking. Det der var f… ikke gæli!

Bajas tar bronse
Brannmesteren i Åmli drar seg i skjegget han ikke har og tenker at det er helt innafor å være den eneste med pumpehagle til en 3000-4000 kroner mot folk som har våpen i 1-200 000 kroners klassen, som har øvd og øvd. Og der kommer bajasen fra Åmli som har øvd èn gang og tar 3.plass. Ja, han kan leve med det. Arne skyter også veldig godt på haglebanen med noen og tjue av 25. De blir akseptetert over hele linja.

 
Lam i kjeften
Men det er også en pris å betale for å skyte heftig, sjukt mye og tett. For Benna skaut rett og slett av seg hele jekselen og er for øvrig «heilt lam i kjeften». Men tannlege til side, duoen må først hjem, og heldigvis er det en bobil-kar på stevnet fra Arendal som forbarmer seg over dem, og gir dem skyss til Fiane. Men det går selvfølgelig ikke knirkefritt, for på vei inn til en veikro blir det muligvis litt feil beregning av svingen på denne bobilen som dermed dreiser inn i baken på bilen foran. Arne og Benna ser på hverandre baki bobilen og begynner å le, skal det da aldri ta slutt?
Men på Fiane blir de heimtekne av Benna`s kvinnfolk og både våpen og menn kommer i hus. Benna ringer tannlegen, men det er ferie og kø. Du kan komme om 10 dager, er beskjeden.
Det ble en dyr tur, den jekselen kommer vel ikke til å koste peanøtter heller…Nå planlegger Arne og Benna en ny tur til Drangedal og stevne på Kroken, for dette med leirduer mante til mersmak. Hvis han er riktig heldig kan han jo prøve å ta en jeksel til, noe må man jo bruke feriepengene på…

Feiret 50 år som artist på Vanntårnet

150 hadde tatt turen til Vanntårnet for å oppleve Anita Hegerlands markering av 50-års jubileet live.

IMG_1852

Steffen Jakobsen sine toner flyter utover den nystrigla plenen ved Vanntårnet. Omlag 150 publikummere har tatt turen i begynnende juni med et vær som bestilt. Kanskje nesten for bestilt, for det er ikke fritt for at svetten renner på både artister og publikum.

FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.
FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.

LES TILDLIGERE FORHÅNDSSAK HER

-Vil ha regn
-Nei, dette været er for mye av det gode, smeller det fra Lilleba Knudsen som er tidligere redaktør i Svalbardposten og Vanntårn-entusiast på sin hals.
-Nei, dette er ikke topp vær for meg, vi kunne godt hatt regn. Jeg fikk nok av 40 graders varme i Rio da jeg bodde der på 60-tallet, sier kvinnen som opplyser at hun fyller 89 år om seks måneder.
-Du holder deg godt!
-Jeg vet det. Bare spis mye fisk, vær utadvendt og vær glad i folk så holder du deg ung du også, sier hun.
Ved siden av Lilleba sitter Arne Martin Gimse og Dag Aanonsen, de ler høyt begge to.
Steffen Jakobsen får sine blomster og takk fra Tore Konnestad.
– De skal jeg si jeg har kjøpt på bensinstasjon og ta med hjem til kona, kommer det fra  Jakobsen som får sine smil med på veien. Det trekkes lodd og en EU kontroll, et blomstergavekort og en gratisbilett til neste begivenhet på Vanntårnet med Jørn Hoel 11.juli deles ut med humor. Det er bra stemning i sommerkvelden.

GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.
GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.

Fire generasjoner
På en benk litt lengre borte sitter en gild gjeng. Ingunn Venemyr Hansen, Otto Storbrua og Esben Ormshammer sammen med Tom Ivar Hansen.
-Det er vel nå vi skal blåse ut magen, ler Esben og Otto elger seg humoristisk innpå Ingunn som slår armen om ham og ler.
Vi ser Ingeborg Espeland som løper rundt, både hit og dit.
Så hvordan har det egentlig gått i dag?
-Alt har gått på skinner, det er flinke folk og de har gjort det så mange ganger at det er vel egentlig litt på autopilot, smiler Ingeborg
En som ikke er på autopilot, men høyt og lavt er barnebarnet Solveig. Og hva er vitsen med slike rosa øreklokker, det forstår hun ikke. Det må da være mye bedre lyd når man tar de av, skjønner de ingenting de eller? Nå kommer mormor også, og bak sitter mamma og dermed får vi fire generasjoner jenter der arven om Vanntårnet og engasjementet for lokalsamfunnet går i arv.
Men de har mange flere med seg, noe også Tore Konnestad tok opp fra scenen.
– Det hadde ikke vært mulig å få dette til uten alle de engasjerte som står på hele året for at dette skal være en plass vi kan møtes, sa han.
Rett før hovedattraksjonen, Anita Hegerland skal på får vi spurt Tore Konnestad hvordan han synes arrangementet går?
– Veldig bra, de er så drevne alle sammen. Jeg tror dette blir en knallkveld med allsang og en større opplevelse enn det de trodde da de kom, smiler han.

KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.
KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.

Allsang
-Jeg er veldig imponert over hva dere har fått til her midt inne i skogen, jeg tenkte et øyeblikk; har vi kjørt feil? Så åpnet det seg opp en liten perle, og det var her, sa Hegerland som mimret tilbake til den gangen hun ble oppdaget. I
1968 er Anita 7 år gammel og Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne.
Hun begynner kvelden på Vanntårnet med ”Hvis jeg var en fugl” fra hennes første singelplate fra 1969.
Hun fortsatte med ”Mitt sommarlov” og Schön ist es aut der Welt to sein. Det ble som forventet, både tett mellom minnene og allsangen fra de fremmøtte.

ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.
ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.

Ber kommunen investere i badepark

SYKKEL-LÅN: Rita har en tanke om å tilby gjestene sine en tur på en av de gamle syklene som står i bakgården. De trenger en kjærlig hånd, men se på denne tandemen, utbryter hun. Jeg synes folk skal få låne den, sykle i skikkelig feriefart på den Gamle Telemarksvegen. Ikke som de med kondomdress på hovedveien. De har ikke skjønt konseptet ferie. Det skal være litt humpete, for sånn er jo livet. De kan få seg en latterkule og komme tilbake hit for å spise is. Man skal slappe av og nyte på sommeren. Jeg vil at Åmli skal være en opplevelse. En god en, sier hun. 

I år tar hun over kiosken i badeparken og går for syklende matservering. Nå ber hun Åmli se til Tvedestrand, ikke minst åpne lommeboka for å få til en lignende badepark lokalt. En opplevelsesarena for familier hun mener vil øke tilflytting og besøk til bygda.

Vi entrer Waldemars Børs i Åmli der innehaver Rita Syvertsen drar ut en langpanne med hjemmelaget rabarbrakake. Hun er i full gang med forberedelsene for dagens åpning. Dette er også kvinnen som har sagt ja til å drive den mye omtalte badepark-kiosken, men før hun i det hele tatt begynner å snakke om den – renner ordene ut av munnen hennes, på både inn og utpust – med noen lattersalver krydret sånn inn i mellom.

Nattåpent
-Jeg må få folk opp hit! Noen folk er faktisk sure, fordi de ikke har visst om dette stedet. Jeg har jo holdt på i snart 8 år, men fortsatt får jeg gjester som har kjørt gjennom Gata i årevis uten å vite om meg. De utbryter; Og dette har jeg ikke visst om! Derfor tenker jeg nå å male en av syklene i bakgården, spraylakke den og male med litt selvlysende maling og henge den opp i et tre – som en slags veiviser. Tror du ikke det blir kult, spør hun og ler. Også du! Nytt av året er at vi har åpent hver eneste fredag i sommer frem til august, tenk det. Nattåpent i Åmli! Kommer det mange kan vi utvide tiden litt, og kommer det få skal vi jammen kose oss da også, sier Syvertsen som fortsetter: Det var så hyggelig sist fredag, og på landet der sitter alle sammen og så utvider bare bordet seg etterhvert. Sånt er så kos, sier hun.

 

Drømmen om Dj Friendly
En pinanofyr kunne hun godt ha tenkt seg, som kunne vært tilgjengelig der i bakgården og bare spilt det gjestene ville. Men det koster jo penger det også, reflekterer hun.
-Det som hadde vært skikkelig kult var jo å få han DJ Friendly (alias Erik Eriksson som har hatt tusenvis av lyttere på NRK. Red.anm.) som bor på Vegårshei på hemmelig adresse hit for å spille en natt. Med sin deilige house-groove hadde han vært unik og perfekt for bakgården vår her, stråler Rita som skravler i ett bankende kjør.
-Det å drive her i Åmli er en livsstil, men jeg liker det. Og hvis jeg blir litt sur og lei så går jeg bare inn på tripadvisor (nettsted med anmeldelser fra kunder på steder over hele verden. Red.anm.) og leser noen av anmeldelsene på stedet fra de utenlandske gjestene, nei det må du ikke skrive altså, ler hun høyt. Men litt sannhet er det i det likevel, for det koster å drive på et lite sted, men Syvertsen har ikke bare hjerte for bygda og bistroen hun og mannen driver med varme, hun har et tonn av ideer og ønsker for bygda fremover. Så vi penser samtalen over til badeparken. Hva skjer egentlig der nå, hva har du sagt ja til?

Sykkel-levert mat
-Vi skal ha åpent hver eneste dag i fem uker, uansett vær. Første åpningsdag er 25.juni. Jeg vil ha utleie av tennis racket og baller, volley og basket. Sørge for at både fastboende og turister kan velge mellom ulike aktiviteter. Tenk når en familie kommer hit til Åmli, de stopper innom, og kan benytte to flotte tennisbaner ved å leie utstyr i kiosken. Det handler om å skape et tilbud for barnefamiliene, sier hun.
Foruten is, brus og snacks i kiosken, tenker Rita å tilby badegjestene litt ekstra service.
-Altså når man ligger der og blir akutt sulten, så ser jeg for meg at gjestene kan bestille mat hos oss, og en av jentene som skal jobbe der i sommer (Amine og Luna – begge 14 år) kan ringe bort til meg, bestille – hente maten på sykkel og deretter levere det til gjesten som nyter sommersola i Åmli. På de dagene jentene skal ha fri, tar jeg turen bort. Alle gjester kan bestille mat, med unntak av mandag og tirsdag, for da er restauranten stengt.
-Men det er ganske kult å kunne ligge der og få en fersk kyllingsalat, byggrynsalat med biff og bacon, focaccia med kylling satay, eller en lun rabarbrakake og iskaffe fem ganger i uka, eller? spør hun og ser på meg med store øyne, og så ler hun litt igjen.

ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.
ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.

-Se til Tvedestrand
-Det handler om å tilby noe raust til de som kommer, skape en ramme for kos. Og når vi først snakker om det, har jeg et par ting til jeg vil si. For hvorfor i alle verden investerer ikke Åmli kommune i noen trampoliner man kan grave ned der borte. Hvorfor investerer de ikke i en badepark slik som i Tvedestrand?
Vi googler Tjenna Badepark som dukker opp på turistinformasjonen med sandstrand, masser av flyteelementer for hopp og gøy, kano og kajakk-utlån – der alt er gratis, og for alle! Åpent hver dag med kiosk og vester til lån. Her får dere folkehelse. Aktivitet, vanntilvenning og svømmeferdighet hånd i hånd opplyses det på nett. Parken skal ha hatt over 50 000 besøkende i 2017, og folk fra hele landet kommer. Tilbudet er et resultat av et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Tvedestrand kommune med finansiering fra Gjensidigestiftelsen.
-Vi trenger noe slik her, noe mer! Og vi trenger å satse på familiene. Hvor mange tror du ikke vi ville fått hit hvis vi gjorde litt mer ut av badeparken i sentrum? Vi kunne hatt utleie av kano og kajakk for de små. Kunne arrangert barnebursdager og laget til happenings, sier Syvertsen engasjert.

Flytte, og bo
-Se på skolen, det er helt tragisk for en lekeplass man har der oppe. Bruk penger på barn og unge her lokalt. På den måten vil folk kunne se at Åmli satser på familiene, det vil lokke flere hit. Åmli kommune forteller hele tiden at de vil ha folk til å etablere seg her, at de må skape tilbud. Min mening er, glem det Kulturhuset. Rust opp for barn og unge, lag opplevelser og tilbud som lokker. Som forteller at her i Åmli tar vi vare på barn og unge, sier Syvertsen.

ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager  uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.
ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.

Potensiale
-Det er et paradoks at sist jeg sjekket var det 19 hus til salgs her, da må man gjøre noe! Det er et varsku.
Jeg har fire barn, et barnebarn og snart blir jeg farmor også. Hvis man skal flytte til Åmli, er det barn og familier man må legge til rette for. Det er så mye større potensiale her i Åmli. Husbåtutleie langs elva for eksempel! Det er naturen vi har her i Åmli som er så fantastisk, man må våge å finne på noe for å få folk hit. Ellers drar de bare andre steder. Visit Wilderness er et firma som tilbyr gøyale aktiviteter som klatring, pil og bueskyting og villmarks aktiviteter til turister og de er flinke, men vi trenger et tilbud til barnefamiliene her i sentrum også, nok til at de drar hit – og ikke et annet sted. Man er nødt for å knuse noen egg for å lage omelett, jeg er så engasjert i at Åmli skal vokse, og det skal så lite som skal til, men skal vi ha tilflytting, må vi ha noe å klaske i bordet med. Man må tenke litt som i byen, større!

 

KULTURHUS: Hva blir prisen?

KULTUR: Z-i ETT er navnet på bygget. Nå skal vi snart få prisen på hva det vil koste å forlenge bygget til å også bli et Kulturhus. Det er mange meninger om hva man skal prioritere i bygda, og det er igjen duket for debatt. Prisen skal foreligge til høsten. (RATIO arkitekter/tegning)

Kulturhus og bru er to heite poteter i bygda. Vi lurer på hvordan det går med jakten på prislappen.

La oss gå tilbake til desember i fjor. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon.

Høyre og Ap
For kvelden før møtet kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen. For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
-Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på, fortsatte Saga.
Etter en lang debatt ble det flertall til Høyre og Ap. Prislappen på Kulturhus og bru skal etter planen foreligge før budsjettet i år, ergo bør vi få tallenes tale i september.

HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.
HAPPY DUO: Slik så de ut, ordfører Reidar Saga (Ap) og Hans Fredrik Tangen (H) da de vant flertallet med sine respektive partier i ryggen for utredning av pris på bru og på kulturhus.

Venter på pris
Saken, har vært en het potet i bygda helt siden avgjørelsen om utredning falt. Og nå spør vi altså, hvordan går det egentlig med disse prislappene? For da beslutningen falt ble det også vedtatt at gruppelederne for partiene skulle sitte i styre og stell for arbeidet fremover. Ett unntak er Sveinung Seljås, der Viggo Hansen nå tar over fordi det er vanskelig for Seljås å delta på møter på dagtid med jobb i annen kommune.
Lederen for gruppa er ordfører Reidar Saga.
-Poenget med komiteen var å sette ned et utvalg for å finne ut av kostnadene og dette er vi i gang med, forteller Saga.
De har hatt ett oppstartmøte og ett ordinært møte med arkitektene, ifølge Saga.
Hva kom ut av dette møtet?
-Det er vanskelig å si, men vi har sett på ulike ting for å få klar en kostnad før budsjettmøtet i år, svarer Saga.
De har, etter det ordføreren forklarer kommet med innspill til arkitektene om hvordan de vil ha det, og om mulige løsninger.
-Vi har rett og slett hatt en gjennomgang, det er allerede mange besparelser som er tatt, for maskinrom står ferdig, det gjør også en del andre ting slik som teknisk rom og murer. Dette huset kostet 47 millioner, men sju av disse var park som nå ligger der. Vi får nå gå gjennom og se på dette, og få en pris og deretter ta diskusjonen, sier ordføreren.

-Fortjener storstue
-Hvorfor er Kulturhus så viktig for deg?
-Vi har masse kultur i Åmli, men vi har ingen storstue. Folk fortjener en storstue å samles i, et flerbrukshus til daglig virke. Vi er nødt til å gjøre noe hvis Åmli skal fremstå som attraktivt. Hvis Biozin nå etablerer seg her og folk investerer i bygda vår, så må vi også gjøre noen investeringer for å lokke folk hit, gi dem et tilbud, en grunn til å bli.
Og det mener du er Kulturhus?
– Ting kommer ikke dalendes på ei fjøl, vi er nødt til å gjøre noe for å få utvikling og bedret tilbud, svarer ordføreren.

-Kulturmaskin
En annen mann som sitter i denne gruppa, er Hans Fredrik Tangen i Høyre.
-Uten kulturen, stopper Norge, sier Tangen på spørsmål fra Åmliavisa.
Han ser frem til å få en pris på borden som kan diskuteres.
Hva er for mye?
– Det vil jeg ikke uttale meg om, men det jeg vil ha er en pris vi kan snakke om, sier Tangen.
Hva sier du til de som mener det blir for dyrt å drifte et slikt hus fremover?
-Vi må først se hva prisen blir, så diskutere driftsutgifter. Jeg mener det er veldig viktig å få et kulturhus i bygda. Det blir et drivverk, en kulturmaskin i Åmli. Det skal ikke bare brukes to ganger i måneden som øvingslokale, det skal være et samlingshus for alle, avslutter Tangen.

Hva skjer med brua?

BRU-UTVALGET: Oppstartmøte med «bru-utvalget» ble avholdt 25.04.2018. I møtet ble det vedtatt at det utarbeides plan- og perspektivskisser, samt ny kostnadskalkyle for bru mellom sentrum og Engenes, og at rundkjøring og vei Engenes innkalkuleres i bruprosjektet. Til dette arbeidet har kommunen engasjert rådgivningsfirmaet Multiconsult, Kristiansand som vi har rammeavtale med. Det foreligger fra før kostnadskalkyle for bru utarbeidet av Statens vegvesen. Planen er at styringsgruppa (bru-utvalget) skal behandle skisseprosjektet i god tid før budsjettbehandling høsten 2018. Som del av mandatet skal styringsgruppa legge fram forslag til finansiering. Statens vegvesen er sentral i dette og vil være en viktig aktør i det videre planarbeidet og spesielt finansiering, svarer prosjektleder Sigmund Tveit på avisens forespørsel. Han informerer også om at det er Kjetil Nese som nå er utpekt til å følge opp bruprosjektet videre.

Hva mener du, send ditt innlegg til camilla@amliavisa.no

 

Over 1 time i skolebuss

KRITISKE TIL DÅRLIG TILBUD: Arnt Magne Helgeland. (Arkivfoto/montasje)

Arnt Magne Helgeland mener det er uholdbart at unger ned i 6 års alderen fortsatt har over 1 times bussreise til og fra skolen. Han får støtte fra Hilde Hansen Smeland (Ap). 

Ap-vara i kommunestyret, Arnt Magne Helgeland opp spørsmålet om bussruta til Nelaug og Selåsvatn. Etter at et nytt busselskap overtok rutene, fortalte Helgeland at ruta tok mer enn en time for unger ned i 6-års alder. Han hadde et sterkt ønske om at dette skulle ses på og fikk plenty av nikk til støttesvar.

Fikk ikke svar
Senere fulgte partifellen Hilde Hansen Smeland opp spørsmålet, og etterlyste et svar i kommunestyret.
-Den bussruta har vært tema så lenge jeg kan huske og også før min tid der foreldrene har voksne barn nå. Jeg tok det opp politisk, men hørte aldri noe, sier Hansen Smeland som da sendte en interpellasjon istedenfor spørsmål ovenfor kommunestyret stilet til ordfører.
Men det skulle ta tid, nå også.
-Jeg sendte interpellasjonen i februar, men fikk aldri svar på denne. Men etter mas på ordfører får jeg svaret tilsendt i april, sier Hansen Smeland som er skuffet over at ikke interpellasjonen blir håndtert slik den skal. For svaret til interpellasjonen ble ikke lagt inn i saksdokumentene til kommunestyret, torsdag.

-Må ordne transport
Arkiv og systemansvarlig, Arnhild Smeland etterspurte også svaret fra ordfører før hun sendte ut innkallingen, men henvendelsen ble ikke besvart.
– Det ble misforståelser og rutinesurr, og det er ordfører som ikke følger opp. Den skulle ligge ved sakspapirene nå i mai, men det gjør den altså ikke. Det er irriterende, sier Hansen Smeland til avisa. Hun har sendt en klage.
-Det var en generell forståelse for at det var for drøyt med så lang busstid både i kommunestyret og fra skoleledelse på en så kort strekning. Vi er nødt til å kunne se på dette og få vite hva som er mulig – og hvis ikke noe nytter så kan vi regne på hva det vil koste at vi ordner transport på egenhånd for de minste, mener Hansen Smeland.

Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.
Hilde Hansen Smeland, i bakgrunnen Kari-Anne Håland Moe. Alle Ap. arkivfoto fra tidligere behandling av saken.

-Løsninger?
Ordfører Reidar Saga (Ap) beklager at det har blitt som det har blitt.
-Dette skal vi få ordnet opp i. Hvis alle interpellasjoner blir sendt med kopi til postmottaket, så blir alle svar også generert den veien og det vil gå automatikk i at dette kommer med i saksdokumentene. Denne gangen gikk det kun til meg, og jeg beklager at dette ble glemt, sier ordføreren.
Slik jeg husker det ble det etter et møte med AKT, rektor og meg foreslått noen løsninger og tiltak som skulle avhjelpe situasjonen, hvordan dette er iverksatt vet jeg ikke. Men jeg har i hvert fall ikke fått noen klager i det siste, sier Saga til avisa.

 
-Ikke holdbart
Vi tar derfor kontakt med opphavet til diskusjonen, Arnt Magne Helgeland og spør han hvordan ståa er på Nelaug, Flaten og Selåsvatn. For selv om det er skoleslutt snart, blir det atter skolestart igjen.
-Det er akkurat det samme her, ungene mine kommer 10 over tre, men på rutetabellen skal bussen korrespondere med toget som går fem på tre. Men det gjør den jo ikke. Så når de skal på trening må jeg reise fra Arendal for å hente dem og kjøre ned igjen på trening med dem, sier Helgeland.
Han er oppgitt over situasjonen.
-Faktum er at de bruker over 1 time til skolen, og over 1 time tilbake. For mine unger som er såpass store er det ikke det største problemet, men tenk på de som går i første klasse. Det er altfor lang tid når det ikke trengs, det er rett og slett ikke holdbart, sier Helgeland som mener det også strider mot lovverket.
-Dette kunne vært løst enkelt ved å la være å kjøre innom Tveit, og heller ha en egen skolebussløsning der slik at man kunne holdt rutetidene, avslutter Helgeland.

 
-Løsninger?
Noen dager er gått og vi skal tilbake til kommunestyresalen i Åmli, torsdag.
-Jeg må bare beklage, det har blitt litt klabb og babb, innledet ordføreren og kikket bort på Hilde Hansen Smeland.
Interpellasjonssvaret lå fortsatt ikke tilgjengelig å lese, men ordfører leste opp det svaret som tidligere har kommet fra rektor. Han hadde snakket med foreldre, og luftet muligheten fremsatt fra busselskapet om at de kunne settes av på andre siden av veien på Selåsvatn. Foreldre hadde da ifølge ordfører sagt at de ville beholde dagens løsning på grunn av trafikksikkerhet for barna.
-Skyssen fortsetter slik den er i dag, til vi finner andre og bedre løsninger, sa ordfører.
-Det er klart foreldre velger det beste av to onder, kommenterte Hansen Smeland fra talerstolen. Men hun tok ikke opp alternative løsninger for skyss og det ble egentlig ikke mer snakk om det. Men før neste sak, lente varaordfører Margit Smeland seg til sidemannen og hvisket; men det er jo ikke på Selåsvatn det største problemet er, det er jo de på Nelaug som får lide.
Men vi får se på det senere, var konklusjonen i kommunestyret. Og problemet går videre i arv, slik det har gjort i generasjoner?

 

Hva mener du? Send din mening til camilla@amliavisa.no

Brudeferden på Nidelva

Da båtentusiast Svein Vidar Bjørnbakk endelig spurte sin kjære Solfrid om hun ville gifte seg med ham etter 12 års samboerskap, ble det et bryllup litt utenom det vanlige med både brudeferd og race på Nidelva.

Hun er 53, han 50. Etter 12 år sammen frir han på en båttur. Lørdag fikk ordfører Reidar Saga æren av å smi paret i kjærlighetslenker. Det var første gang for ham, og første gang for dem. Begivenheten ble noe litt utenom det vanlige, med brudeferd på elva til ære for kjærligheten og for båt-interessen.

KNALLSOL:  De kunne ikke fått bedre vær på den store dagen. Båt etter båt la til ved den romantiske plassen nede ved elva like ved boligen til paret på Seljås.
KNALLSOL: De kunne ikke fått bedre vær på den store dagen. Båt etter båt la til ved den romantiske plassen nede ved elva like ved boligen til paret på Seljås.

Vi kommer en times tid før det hele skal skje, flaggene vaier i vinden og viser vei fra huset på Seljås like nord for sentrum. Mor til bruden følger oss ned.
Har du gledet deg?
– Nei, jeg har gruet meg. Men det var for været, ikke for giftemålet, ler hun. For ekteskapet var planlagt lenge før sommerværet satt inn for fullt, og det kunne ikke ha blitt en mer perfekt sommerdag for en båttur på elva og et giftemål ved elvebredden.
Vi møter Ole, brudens pappa på vei gjennom skogen. Han er i full gang med å bære stoler, alt skal på stell. Begge foreldrene har tatt turen fra Arendal i dag, for bruden selv, Solfrid Stiansen- er fra Tromøya. Men hun tapte sitt hjerte til Åmligutten Svein Vidar for over 12 år siden.

UNIK: Jan Henrik Anderson, alias Jason, har gjenskapt sjøveiens dollarglis. Han fant denne båten på et jorde i Gjeving. Det er en norsk båt tilvirket på plastfabrikken Kepro i Larvik på slutten av 50-tallet, her sett med to Mercury-tvillinger fra 1961. Jan Henrik har løftet båten opp til nye høyder med kjærlighet og entusiasme. Kristian Valle og Ernst Lillemoen har forøvrig støpt nye bunnstokker, gjort forsterkninger, bygd ny dørk og nytt akterspeil. Det var en lekker sak som lå fortøyd før den deltok på brudeferden i Åmli.
UNIK: Jan Henrik Anderson, alias Jason, har gjenskapt sjøveiens dollarglis. Han fant denne båten på et jorde i Gjeving. Det er en norsk båt tilvirket på plastfabrikken Kepro i Larvik på slutten av 50-tallet, her sett med to Mercury-tvillinger fra 1961. Jan Henrik har løftet båten opp til nye høyder med kjærlighet og entusiasme. Kristian Valle og Ernst Lillemoen har forøvrig støpt nye bunnstokker, gjort forsterkninger, bygd ny dørk og nytt akterspeil. Det var en lekker sak som lå fortøyd før den deltok på brudeferden i Åmli.

James Bond
Nede ved elva har gjestene begynt å ankomme i båter, og på brygga står den vordende brudgom i kapteinsuniform for anledningen, over 60 gjester er ventet og mange av dem ”til båts”.
-Åmli er mer enn volleyball vettu, ler Svein Vidar og strekker ut en neve. Kom her skal jeg vise deg hva vi har her, smiler han.
-Der har vi den samme båten som ble brukt i James Bond filmen ”Live and Let Die” fra 1973, det er samme type motor på den også selv om dette er en 85 hk Johnson, mens det i filmen var en Evenrude, forklarer han. Rett ved siden av ligger selve ”brudebåten” fortøyd. En Fjordling fra 1963 (første produksjonsår red.anm) med en Johnson 85 hk som er en 1977 modell. ”Just married” står det på skiltet foran, båten er for øvrig pyntet pent med små tyllbiter, det er tross alt bryllup.
-Den her har en dyp V-bunn, og har sjøegenaskaper lik en moderne båt, sier brugdommen entusiastisk. Båten er forøvrig berømt for sine sjøgående egenskaper og sitt fartspotensial.
Men hvordan kommer det seg egentlig at de begge gifter seg for første gang etter så mange år?
– Jo, vi har jo snakket om det. Men så var det en dag på elva, vi prekte om ”brudeferd i Hardanger” og hvor gøy det hadde vært å ha en Åmlivariant av den, så spurte jeg henne da, om hun kunne tenke seg å gifte seg med meg mens vi satt der i båten, forteller Svein Vidar og smiler med hele seg.

VIGSEL:  Her smir ordfører Reidar Saga, Solfrid og Svein Vidar til rette ektefolk.
VIGSEL: Her smir ordfører Reidar Saga, Solfrid og Svein Vidar til rette ektefolk.

60-70 tallet
Gjestene strømmer på, først kompis og forlover Kim Tande.
-Du vet når man har en hobby, så blir det dobbelt så gildt hvis man har noen å dele den med, smiler Svein Vidar og peker på en kar som lyder navnet; Jan Adalberon. Han er like hardt angrepet som meg, ler den vordene brudgomen. Tor Arne Topstad pekes også ut som en som lider av samme sykdom.
Gavene strømmer også på, slik som en kasse full av godsaker, gamle båtblader, og et garantibevis fra Mosnes Shipping datert i 1953.
Men vi kan vel trygt si at denne Svein Vidar er noe for seg selv, for gjennom 25 år har han samlet på påhengsmotorer og i det lille huset utenfor huset har han nå 70 stykker i det som blir og er – et lite museum ( men det får vi besøke en annen gang) Og for å si det sånn, han har et par båter liggendes rundt også. Den vakreste og smukkeste han har, mener han selv er en Evinrude Starflite fra 1965.
– Jeg har samlet så lenge, men det er når jeg får tak i motorer fra 60-70 tallet at hjertet dunker som mest, ler han. Hans kjære er også glad i gamle ting, slik som postkort.
-Vi finner den samme gleden av å finne skatter når vi er sammen på bruktmarked, sier han idet Solfrid kommer gående i matrosdress med en yndig liten ”stuepikehatt” på hodet.
-Love is in the air, er det noen som roper.
-Du er ikke i tvil ennå om du skal si ja eller nei vel, spøker Svein Vidar mens han ser på sin kjære Solfrid. Tja, kommer det fra henne mens hun gliser bredt i retur.
Det er høyt under taket her, og gjestene sier alle det samme. -Dette er folk med beina på jorden, det er ikke så høytidlig og stivt.
-Du er ikke redd for at dere bare får gamle motorer i bryllupsgave da?
– Hahaha, når du er sammen med no sånt noe, så blir du interissert i det samme du også, sier hun kontant og skotter mot den vordende ektemannen.

MERCURY:  Når man er som man er, og har venner som er like ”gale”, ja da blir gavene deretter.
MERCURY: Når man er som man er, og har venner som er like ”gale”, ja da blir gavene deretter.

Harmonisk
– De har sånn syk, bra humor begge to, kommer det fra Janne Larsen.
Og han har alltid vært gal etter båt, helt siden han var liten guttunge. Jeg husker på våren, da var det om å gjøre å kjøre på de små feltene som var frie for is, smiler Geir Berge.
Datteren til bruden, Bjørg Irene Stiansen er glad de to traff hverandre.
-De er så trygge på hverandre, jeg tror man skal lete lenge etter å finne den typen harmoni. Jeg har mast på dem lenge og det er veldig hyggelig at de endelig gifter seg. Svein Vidar har spurt om ikke jeg vil ta etternavnet Bjørnbakk også, så det legger jeg til nå, smiler hun. Det er egentlig Normann T. M. Retterholt sin skyld at de møttes, for det ryktes at det var han som fungerte som litt av en Kirsten Giftekniv for over 12 år sia.
-Det tok ikke mer enn et par måneder så flyttet jeg inn her oppe, det er oss, smiler Solfrid.

Gave fra en av gjestene, Garantibevis og brev fra Neptune i New York datert 1953 til Mosnes Shipping i Kristiansand.
Gave fra en av gjestene, Garantibevis og brev fra Neptune i New York datert 1953 til Mosnes Shipping i Kristiansand.

Troskap og kjærlighet
Det er alvor nå, og ordføreren klyver opp på trappa iført ordførerkjedet.
-Dette er en stor og viktig begivenhet. Dere lover hverandre troskap og kjærlighet, det er det vanskeligste løftet man kan gi, derfor må man sette seg høye mål, og ha en oppriktig vilje til å strekke seg etter løftet. Dere blir en enhet, men er likevel to mennesker. Selvstendige og likestilte. Kjærlighet er også å vise respekt, sa ordføreren og fikk et høyt og tydelig ja fra begge før han kunne erklære dem for rette ektefolk. Men han la til en egen sekvens på slutten. Det står ikke i vigselsformularet, men jeg må altså bare si det; Du kan nå kysse bruden! Og så smeltet de sammen til kyss og til klapp, og så måtte de kysse atter igjen.
Etter grilling og feiring av giftemålet var det duket for kortesje på elva, og det var et mektig syn da båtgjengen kom nedover mot sentrum og rundet brua som nå feirer 100 år. Bilene i sentrum tutet, trailere, motorsykler. Folk tok bilder og vinket sitt hurra! Så går det fortere for seg og det blir en liten fartsmarkering, vi ser det nygiftede paret, og den lille hatten til Solfrid som veiver i vinden mens hun holder en neve opp og vinker over elvespruten som står opp bak båten. Snart følger de andre på, og etter litt speed på kryss og tvers, forsvinner de inn i ”solnedgangen”

IMG_1636

Hanket inn for å lære Åmli flytte fjell

De satt rimelig rett i ryggen da den tidligere sjefen for Telemarksbataljonen trakk  lignelser mellom krig og kommunal strategi. 

Han var hanket inn til foredrag for deler av kommunens administrasjon og politikere, det skulle handle om verdibasert ledelse i endringsprosesser som det så fint heter.

 
Uredd åpenhet
Den tidligere generalen i Forsvaret og lederen av internasjonale FN og NATO-oppdrag. Robert Mood mener lederskap handler om å evne og våge – å se inn i kroker av oss selv vi ikke liker, utfordre egne svakheter fordi vi trenger og forventer et lederskap med integritet og ansvarsfølelse. At man tåler å stå for sine verdier uansett hvor heftig den politiske vind blåser. Mood har tålt mye bråk, og ble tildelt Fritt Ords ærespris for sin uredde åpenhet som toppleder i Forsvaret. Etter nesten 40 år ble han pensjonert og i fjor høst – president i Norges Røde Kors. En snau måned etter tiltredelse kom avsløringen om organisasjonen i VG. Norges Røde Kors hadde påstått at innsamlede penger fra Norge bidro til å bygge 25 helsesentre, fire blodbanker og tusen midlertidige boliger etter jordskjelvet på Haiti. Men ingenting av dette stemte.
-Vi tåler ikke mange sånne, uttalte Mood til pressen den gang.
Mood fikk også så hatten passet da boka hans «Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse» kom ut i 2017, men han svarte på kritikken – med rak rygg.

 
Hodeskudd
Men nå skal vi inn i Homs, der Mood og hans menn krever å få kontakt med opprørerne.
-Vi er i ingenmannsland og møter en 3-400 mennesker. Midt inne i dette hektiske bildet, blir en mann skutt med hodeskudd av en sniper ved siden av en av disse skandinaviske observatørene som er ubevæpnet og ute på sitt første oppdrag. Vi kommer tilbake til bil to og tenker, dette går aldri. Vi må trekke oss ut. Det er for farlig. Men så kommer Jordaneren og Marokkaneren, og disse har en helt annen bakgrunn. Nå snur diskusjonen.
-Hvis dere nå stikker halen mellom beina, snur og kjører ut. Da har dere tapt. Dere er 8 ubevæpna menn som har gått inn i en by med flere tusen mennesker. Det er opprørerne som har grep om denne byen. Hvis de ville drept dere, hadde de gjort det. Det de gjør er å teste dere. De er ute etter å se, om dere tør å stå i sitasjonen sammen med syrerne.
Det, representerte nøkkelen. Vi måtte fortsette vårt forsøk med å snakke med opprørerne, sier Mood.
Nede i en kjeller i en moskè over et bord pyntet med små FN-bordflagg, småkaker og søt chai-te, fikk Mood og hans menn til en dialog med opprørerne.
– Samtalen la grunnlaget for at vi senere fikk mat inn, og sårede og gravide ut. Poenget med historien er at det alltid er muligheter, til tross hvor vanskelig situasjonen ser ut. Men man må våge å se etter dem. For vi har alle vår kontekst når vi er i en situasjon. Dere må ta utgangspunkt i at Åmli nå er navlen i den nye regionen. Men det handler også om å ha realitetsorientering, realisme og pragmatisme – for det går ikke bare an å si at alt er mulig alltid, sa Mood.

”Nei, du kan ikke snakke dritt om Per til meg. Men hvis du henter Per, så kan vi snakke sammen alle tre”

Fattig og utsatt
-Det er to begreper vi stadig hører i nasjonale diskusjoner. Det er at Norge er et lite land, men er det sant? Nei, det er et av verdens største land. Men med den største selvfølge, og uten at noen protesterer hører vi at Norge er et lite land. Det vi egentlig sier da er noe helt annet, vi bruker det som forklaring på det vi ikke får til. Norge er et av verdens største land, med verdens nest lengste kystlinje og med ansvar for en tredjedel av energiforsyningen til Europa. Man sier også at Norge er verdens rikeste land. Vi er ikke det. Men hvis du tar vår rikdom og våre ressurser og fordeler det ut på de innbyggerne som bor i dette landet, da er vi et rikt land. Men vi er et stort, fattig land som er strategisk utsatt, men som har verdens beste utgangspunkt for fremtiden. Dere har sikkert noen lokale oppfatninger som kanskje kan sammenlignes, og som dere tar som en selvfølgelighet. Men dere må orientere dere pragmatisk og realistisk, mente han.

IMG_1388

Grønne slippers
Mood var sjef for Telemarksbataljonen i 1999, de kom til Kosovo på høsten, til tåke og ti minus og de brukte tid på å etablere seg.
-Det ble kaldt i konteinerne, mange hundre ungdommer var ute for å forberede seg på serbisk motangrep, de gravde og ble møkkete og fulle av søle. Ledelsen fant ut at det ble tett og klamt å ha på seg marsjstøvlene inne i stålkonteinerne, valget falt på slippers for å løse «klamhets-problemet». Men her kommer det altså inn en gjeng med unggutter som er dødsslitne etter jobb i felt, og det de møter er en ledelse iført grønne slippers… Ledelse handler også om å sette krav til seg selv, og vise vei, sa han til administrasjon og politikere.
Mood dro også en fortelling fra et opptak til spesialstyrkene der instruktøren akkurat hadde demonstrert et baklengs stup. Førstemann kommer opp til stup-punkt med piggtråd under armene (store muskler. red.anm.), lar seg falle – men i svevet trekker han seg og klatrer følgelig litt mindre eplekjekk opp på bassengkanten. Gutta begynner nå å mumle seg i mellom.
-De skjønte etterhvert at det var ikke baklengsstup de skulle lære, det var en praktisk erfaring på å la det rasjonelle hodet overstyre det instinktet sier du skal gjøre. Jeg er sikker på at dere kjenner hverandre og dere selv, godt. Men når utfordringer skal løses, når dere sammen skal nå et mål, må man også være villig til å gå inn i seg selv og se på hvordan man er i situasjoner, og hvordan man fungerer i omgivelsene, med det som utgangspunkt.
Jeg kan jo bare nevne at da Per kom inn til oss for å snakke stygt om Lise, så var svaret vårt at; nei, det får du ikke lov til å prate med oss om alene, men hvis du går inn og henter Lise- så kan vi snakke sammen alle tre. For når det røyner på, sørg for at folk ikke prater om hverandre, men til hverandre.
Min 8-årge sønn kom forresten hjem her en dag og spurte; Vet du hvorfor vi har to ører og en munn. Det er for at vi skal lytte dobbelt så mye som vi snakker. Er ikke det en god regel? Man skal ikke bare snakke om egen sak, men også prøve å forstå andre, sa Mood.

Lojalitet må fortjenes
-Vi må også erkjenne at vi alle blir annerledes oppfattet enn det vi tror, sa Mood som hevdet at han var en snill, myk mann med store romantiske anlegg og med en hang etter musikk. At han gråt som en baby over store musikalske prestasjoner som overrasket ham- som i Tv-programmer som «Britain’s Got Talent».
-Men jeg har hørt at jeg kan oppfattes som både bratt i nakken og arrogant. Hvis dere har personansvar så er det noe dere kan reflektere over. Det er ikke sikkert andre oppfatter dere likt som dere selv, sa Mood.
Han er 22 år, i førstegangstjeneste. Nord-Norge, har ansvar for 8 menn. Men Mood har ikke sjekket at kjerra var full av drivstoff, han hang ikke nøkkelen på plass og han har ikke sjekket at det er orden i depotet. Laget brukte dobbelt så lang tid under øvelsen dagen etter. Hadde det vært ekte sprengstoff på den brua, hadde de sviktet. Dagen etter sitter han med lutende skuldre og bøyd nakke under gjennomgangen og venter på at sjefen skal henge han ut til spott og spe for hele avdelingen. Men kjeften kommer aldri, sjefen snakker bare om alt han selv har gjort feil. Gutta skånes, og de bestemmer seg der og da. Det skal ikke skje igjen, og sjefen får evigvarende lojalitet.
-Hadde han dyttet ansvaret nedover eller sidelengs, så hadde han skapt en destruktiv kultur. Dere kan alle øve på å bli bedre. Man kan øve seg på å håndtere media og være en talsperson lokalt. Man kan skape noe nytt av noe gammelt ved å koble inn noen som kan skape en arena og kjøre prosessene fremover. Jeg lærte dette på en brutal måte på mitt første oppdrag, forteller Mood.
For etter mange års tjeneste på den kalde krigens frontlinje i Nord-Norge dro han ut i sitt første FN-oppdrag for nesten 30 år siden i Sør-Libanon. En patrulje på fire beveger seg i svarte natta mens sirissene synger. De går til fots opp til en liten landsby og rett inn i et pansra kjøretøy som slår på lys og Hizbollah åpner ild. Først faller den ene, to til blir skadd.
-Man opptrer slik man har trent med teamet. På den tiden lærte vi at vi skulle gå ned på kne og observere hvor ilden kom fra, men det fungerte jo utrolig dårlig i praksis. Det jeg prøver å si er at når krisen oppstår, og de vanskelige valgene kommer, vil teamet opptre akkurat så godt som dere har trent dem til. Hvis det daglige arbeidet og moralen er preget av vanskelige forhold, vil dette bare eskalere og forstørre seg i vanskelige prosesser. Det handler om kultur og verdier og felles måltenkning. Hvis dette er etablert, kan man flytte fjell.

 
Blå slimete en
Det ble stille i kjemisalen på Åmli skole da Mood takket for seg og åpnet for spørsmål, men da tausheten hadde fått hvile litt i lufta sa varaordfører Margit Smeland;
-Dette traff skikkelig blink, det satt mange tanker i gang, du greide å få meg til å skjønne at dette er overførbart til oss og hvordan vi reagerer på ting, sa hun.
-Vi «dømmer» hverandre alle etter førsteinntrykk, og også gjerne på bakgrunn av hvilke historier vi velger å fortelle hverandre. Er det en skrytehistorie man blir servert, eller noe man ikke hadde ventet seg, spurte Mood som brukte de siste minuttene på en historie fra virkeligheten.
Mood har hatt mange lederoppdrag for FN og NATO i Midtøsten, på Balkan og sist i Syria. Da han traff spesialstyrkene, var det ikke alle krigssituasjonene de ville fortelle ham om– men noe ganske annet.
Vi skal til nord Afghanistan der en gruppe spesialsoldater sammen med en kvinnelig tolk kommer inn i en liten landsby. De skjønner fort at det er en kritisk fødsel på gang. Spesialsoldaten kunne ikke gå inn til kvinnen i fødsel, men det kunne tolken. Bak døra sto soldaten som også var medic i laget, med sin mor – jordmoren på satellitt-telefonen fra Norge og ga veiledning videre inn til tolk.
-Både mor og barn overlevde, resultatet hadde trolig vært noe ganske annet uten dem. De viste meg også et bilde. Av en svær, skjeggete norsk spesialsoldat med piggtråd under armene som holdt en slimete blå en i neven. Det jeg husker best er smilet hans, det gikk helt rundt av glede. De så muligheter i en krevende situasjon, evnet å tenke kreativt og det var dette verdigrunnlaget de ønsket å formidle til meg. Som de synes var viktig…

– Vi klasseskiller folk!

Kari-Anne Håland Moe (Ap) hadde lite sansen for å bryte loven etter at kommunestyret i fjor vedtok nye retningslinjer for skoleturer i tråd med gratisprinsippet.

Det var ikke en sak som var oppført på sakskartet, men Håland Moe hadde mye på hjertet.
-Ifølge opplæringsloven skal skoleturer være gratis, vi var veldig tydelige i vårt vedtak i fjor høst. Dette er ikke fulgt opp. Vi bryter faktisk loven. De har meldt seg på under disse forutsetningen som ikke er i tråd med lovverket. Det er trist, mente Håland Moe som leste høyt opp fra et brev som skal være sendt ut fra foreldregruppa til de involverte, det presiseres altså at dette ikke er et brev som har gått ut fra skolen.
Håland Moe skal ha blitt kontaktet av foreldre som ikke synes dette er greit.

Tvang?
Hverken elever eller foreldrene kan kreves for utgifter ifølge gratisprinsippet.
Enhetsleder Tore Flottorp blir innkalt, men han sendte ballen videre i møtet og sa; – ”Jeg har gitt beskjed om dette mange ganger, men jeg kan ikke drive med detaljstyring”.
Ok, så vet vi det. Men uanhengig av hvem dette er sin skyld, så har det blitt som det har blitt.
Kari-Anne Håland Moe var mest interessert i at dette nå måtte kommuniseres tydelig og ryddes opp i en gang for alle.
-Når vi gjorde vedtaket i fjor, så burde vi som politikere dekket utgiftene i år for de familiene som ikke har råd til dette hvis foreldredeltagelse var kommunisert som «tvang». Det begynner allerede når man driver dugnadsjobben, den dekker utgiftene til barna. Men hvis du er alenemor eller far og har tre unger, så sier det seg selv at du ikke kan bidra like mye som resten av gruppa. Vi driver å klasseskiller folk, og jeg liker det ikke, sa Håland Moe til avisa.

 
-Føler presset
På Utdanninsforbundet sine sider står det at frivillig betaling eller informasjon om kostnader i forkant ikke er avgjørende for om turer eller samlinger vurderes å være i skolens regi eller ikke.
Når turen er en del av opplæringen, må turen være gratis slik at alle elever får mulighet til å delta, skrives det videre. Det er dessuten skoleeier som må sørge for at alle elevane har en ulykkesforsikring, og at denne gjelder på turen. Ingen skal presses til å delta.
-Jeg tror mange må ta av potten som skal gå til ferie med familie og det å være sammen med hverandre. Hvis man ikke blir med på turen, så må de sitte på skolen. Alle vil det beste for sitt barn, og det er klart man føler seg presset når man ikke har de pengene de andre har, sa Håland Moe.

Tar regninga
-Dette er ikke snakk om småkroner, det er 8000 kroner. Jeg har blitt kontaktet av foreldre, og heldigvis for det. Ellers hadde jeg aldri visst dette, og etter vårt vedtak er dette helt feil, sa Håland Moe som fortsatte:
Påmeldingsfristen er gått ut. Synes Åmli kommune det er greit å pålegge en familie dette? Hele turen skurrer. Vi har vedtatt å jobbe for bedre levekår i kommunen, nå jobber vi mot oss selv i mine øyne, tordnet hun.
-Problemet er at hvis noen av foreldrene melder seg av, så blir det dyrere for de andre, det blir gruppepress for å få dette til, og det er ikke noe greit, sa Gunnar Baas (Sp).
-Dersom det nå blir noen som melder seg ut, så får vi heller ta mer-regningen som kommer på toppen til de andre, sa ordfører Reidar Saga (Ap).

Brudd på vedtak?
Etter møtet kommer enhetsleder Flottorp inn igjen i salen.
-Før du skriver for mye, så har jeg tatt kontakt med skolen og rektor forsikrer meg om at han er i full gang med å revidere de nye retningslinjene og at dette skal være på plass før skoleslutt, det er med andre ord løst til de reiser på tur i høst, og vi har lærerresurser til å påse at foreldredeltagelse skal være frivillig, sier Flottorp.
Men problemet med at denne ”salaten” oppdages så sent, er at skaden allerede er skjedd dersom det er noen foreldre som har opplevd dette som ”tvang”, eller som har meldt avbud fordi de ikke hadde råd til å være med, etter at dette angivelig skal ha vært satt som et krav helt til påmeldingsfristen gikk ut. Da følges ikke et vedtatt gratisprinsipp. Og heller ei Fylkesmannens skriv til alle kommuner i fjor der følgende ble påpekt; ”Eksempler på utgifter til aktiviteter som kommunen ikke kan kreve at elevene eller deres foreldre
dekker, er utgifter til reise, kost, losji og opplæring i forbindelse med leirskoleopphold eller andre
tematurer som er en del av opplæringen.”

Har du tips i saken, send epost til camilla@amliavisa.no

Fant krigsminne

Passasjerene: Entusiastisk turleder Hilde Hansen Smeland har en lydhør forsamling i Eirik, Neri, Arne, Eivind, Torjus og Eldbjørg Smeland

Våren 1945. Engelske fly nærmer seg Åmli. Containere slippes ut med fallskjerm fra bomberommet. På bakken i Gjøvdal sto folk fra heimefronten med tente lys. Kristi himmelfartsdag 2018. 14 små og store er på vei oppover Gjøvdalsheia i en BV202. Mellom kratt og kampestein finner de containere, et kulturminne av stor verdi.

Det er ikke alltid like gøy å være journalist. Men noen dager er det helt fantastiske. Dette var en slik dag. Åmliavisa ble med Barnas Turlag på oppdagelsesreise i den militære beltevogna til Jørund Smeland. Vi skulle lete etter gamle krigsminner langt inne på Gjøvdalsheia.

– Hei, det er Åmliavisa. Har dere plass til en ekstra unge på 61 år? Han er litt vill, men ellers snill.
– Ja, bare kom. Vi har plass, svarer turleder Hilde Hansen Smeland med hyggelig stemme i telefonen.

Krigskontainer-1-NETT

Innlasting og avmarsj
Klokka er 12 Kristi Himmelfartsdag. Vi står ved veibommen som sperrer innkjøringa til Rukkedalen, langt oppe i Gjøvdal. Sola skinner fra skyfri himmel. Men meteorologen har varsla regn utpå dagen.
Pluselig hører vi lyden av belter mot asfalt. Jørund Smeland kommer fresende oppover dalen i en vaskeekte kamuflasjefarga Volvo BV 202. Dette var forsvarets terrengkjøretøy i mange år. Tøffe greier!
Jørund stopper og åpner baklemmen for innlasting av passasjerer, mens ryggsekkene blir lempa på taket.
Foruten undertegnede, Jørund og Hilde består turfølget av Torjus (4), Stian (10), Eivind (8), Arne (12), Neri (10), Eirik (6), Ingrid (8) og Noa (6). I tillegg kommer de litt større passasjerene Tonje Ramse Trædal, Eldbjørg Smeland, Jan Harald Hellerdal og Tora Angelstad.

Turkamerater: Mat smaker utrolig godt på tur.  Fra venstre Noa, Torjus, Eivind og Arne.
Turkamerater: Mat smaker utrolig godt på tur. Fra venstre Noa, Torjus, Eivind og Arne.

Oppover Rukkedalen
Med alle på plass i beltevogna kjører vi innover Rukkedalen og passerer etterhvert den nedlagte fjellgården Hægestøyl.
Terrenget er røft og vakkert. Beltevogna rister og bråker noe forferdelig, men det gjør bare opplevelsen enda tøffere. Vi klatrer oppover de bratte bakkene og stemningen stiger tilsvarende. Snart er deler av veien dekka av tjukk snø. Men det er ikke noe problem for Jørund.
Han stopper ved Rukkevatn. Her forteller et skilt at vi befinner oss i kanten av Rukkevatn naturreservat.
Små og store passasjerer laster ut. Resten av ekspedisjonen må gjennomføres til fots. Med Jørund som kjentmann, setter vi kursen mot Trongedalsnuten.

sjåføren: Jørund Smeland  frakter oss trygt fram og tilbake fra Rukkvatn. Uten vogna hadde det blitt en fryktelig lang spasertur i delvis snø
sjåføren: Jørund Smeland frakter oss trygt fram og tilbake fra Rukkvatn. Uten vogna hadde det blitt en fryktelig lang spasertur i delvis snø

Historietime på toppen
På dette tidspunkt er spenninga til å ta og føle på. Kommer vi til å finne noen krigsminner?
Tankene går tilbake til heltene, som risikerte livet for vår frihet. De hadde det adskillig tøffere enn oss, som bare risikerer å bli våte på beina.
Vi går over en gammel steindam, vasser i snø, krysser myrer og klatrer opp en bratt skråning. På toppen er det mat og drikkepause. Her benytter vi anledningen til å teste historiekunnskapen hos den oppvoksende slekt.
– Vet dere hva vi leter etter?
– Ja, svarer Neri og Ingrid uten å tenke seg om:
– Vi leter etter containere fra krigen. De inneholdt mat og våpen og ble sluppet ned av engelske fly.
– Hvorfor det?
– Jau, for de ville slåss mot tyskerne som hadde tatt landet vårt, svarer ungene med imponerende presisjon.
Det viser seg at mamma Tonje Ramse Trædal hadde drevet med historieundervisning i bilen opp til Gjøvdal.
Med ei slekt full av motstandsfolk, kan Jørund Smeland mye om krigen. Han forklarer at vi leter etter containere fra to runder med flyslipp våren 1945.
– Containerne var tilpassa bomberommet i flya og ble sluppet med fallskjerm, sier han og fortsetter:
– Slippene ble varsla med en kodemelding på radio. På bakken stod folk fra heimefronten klar med lys som ble tent straks de hørte flydur.
Samtlige fly som deltok i disse tokta, vendte uskadde tilbake til basen i England.
Flyhistorikere har imidlertid funnet ut at det ene flyet som droppa containere over Gjøvdal natta mellom 2. og 3. mars, ble skutt ned av tyske jagerfly ved Hegland i Holt, under et anna oppdrag om kvelden 29. mars.
De dreide seg om en Short Stirling Mk. IV med serienummer LK-119. Hele mannskapet på sju ble drept. Så brutal var altså krigens virkelighet.

tøffe greier: Beltevogna har stoppa og turfølget laster ut. Det er forbudt med motorferdsel i Rukkevatn naturreservat. Derfor må vi ta beina fatt.
tøffe greier: Beltevogna har stoppa og turfølget laster ut. Det er forbudt med motorferdsel i Rukkevatn naturreservat. Derfor må vi ta beina fatt.

– Noen rare krigsgreier
Maten er fortært og vi setter i marsj igjen. Vi skjærer over noen blaute myrer og går ned en djup dal. Plutselig roper en unge:
– Se! Her ligger det noen rare krigsgreier!
Mellom kratt og kampesteiner under ei fjellside, får vi øye på en mengde rustent jernskrap. Sylinderforma containere og andre gjenstander ligger strødd i terrenget. Mengden er overveldende. Vi hadde aldri trodd at vi skulle finne så mye.Turfølget kaster seg over containerne og studerer dem med omhu.
De er fryktelig rustne, men vi kan fortsatt skjønne prinsippet for levering av forsyninger. Heimefronten skjulte containerne i steinura, mens de frakta vekk innholdet til andre gjemmesteder.
Trædal konstaterer at vi har oppdaga et kulturminne, som absolutt bør registreres i den kommende planen.

Truende mørke skyer
Gjengen er så opptatt av containerne, at vi ikke oppdager de mørke skyene som fyller himmelen. Snart begynner det å pøsregne.
Ekspedisjonen bestemmer seg for å gjøre en hastig retrett til beltevogna. Det blir noen kilometers våt vandring på sleipt fjell. Men ingen klager og humøret er på topp.
Gjengen har en slående likhet med drukna katter, når vi til slutt setter kursen hjemover i visshet om at ekspedisjonens målsetting ble oppnådd til fulle.

 

FLYSLIPP I ÅMLI I 1945:

Under Den andre verdenskrig ble det oppretta en luftbro mellom Storbritannia og Norge for å frakte inn viktige forsyninger til militære motstandsgrupper. Våpen, ammunisjon, sprengstoff, radioer, mat og anna utstyr ble pakka i containere og sluppet ut i fallskjerm fra fly. Noen ganger fulgte det også med instruktører og folk som skulle delta i sabotasjeaksjoner.

Flere motstandsfolk fra Åmli, Tovdal og Gjøvdal var involvert i denne livsfarlige virksomheten. De som ble tatt av tyskerne, kunne vente seg fengsel, tortur og i verste fall dødsstraff.

Det er interessant å merke seg at i begynnelsen av krigen var formålet ofte å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot tyskerne. På slutten av krigen ble de like viktig å hindre at tyskerne skulle ødelegge vital infrastruktur av frykt for alliert invasjon.

Det geografiske området som i dag er Åmli kommune tilhørte Milorgdistrikt 18 (D18). I Gjøvdal var det tre flyslipp under krigen. Disse skjedde i regi av Special Operations Executive (SOE) som var en hemmelig britisk militærstyrke.

Containerne som ble funnet av Barnas Turlag på Kristi Himmelfartslag stammer fra følgende to runder med flyslipp:

Natta mellom 2. og 3. mars 1945. Slipp ved Svantjern/Trongedalsknuten. To fly dropper SOE-agentene Niels Songe Møller fra Arendal og Joseph Stumpf fra Kristiansand. I tillegg kommer 32 containere og 13 pakker. Målsettinga med operasjonen er å beskytte Nomeland, Hægeland og Høgefoss kraftverk. På bakken var motstandsfolka Jacob Eikanger, Percy Armstrong, Albert Myrvang og Gunnar Ramse.

Natta mellom 30. og 31. mars ble det gjennomført et nytt slipp i området Trongedalsnuten. Lasta var denne gangen 12 containere og seks pakker med våpen og utstyr til SOE-operasjoner. Særmeldinga for begge flyslipp var ”Mitt navn er Olsen”.

Man kan lese mer om dette dramatiske kapittelet i Gjøvdals historie i boka ”Krigsår og fredsvår i Åmli 1940-45” som er gitt ut av Boknemnda i Åmli. I årbok nr. 9 fra 2003 til Arendal Historielag gir Johnny Haugen en detaljert oversikt over Flyslipp-operasjoner på Agder 1940-45. Ellers kan den ferske boka ”Aust-Agder under okkupasjonen” av Johan Christian Frøstrup og Bjørn Davidsen anbefales.

Jørund Smeland er ikke bare glad i gamle militærkjørtøyer. Han har også mye kunnskap om krigen. All informasjon han gav på turen, stemmer med de de skriftelige kildene vi har fått tak i.

Sommeråpning med rokoko-sjef

RIK SOMMER: Fagkonsulent, Helle U. Lofstad er glad for at museumet kan presentere sitt sommerprogram som byr på en godtepose av tilbud med historisk forankring.

I mai åpnet Næs Jernverksmuseum for sommeren og de begynte med å feire 300 års jubileet for den kreative og ville Weierholt. Best kjent som ”Sørlandets rokokomester!” 

Det ble både ny utstilling, foredrag, demonstrasjon og musikk. For i år er det altså 300-årsjubileum for kunstneren Ole Nielsen Weierholts fødsel. (29. desember 1718) Weierholt kom fra Austre Moland og hadde et stort talent som snekker, treskjærer og kunstmaler. Han var veldig inspirert av stilarten rokoko, og blir derfor kalt ”Sørlandets rokokomester”.

– Voldsomt utsyrt
– Tradisjonen tro holder vi et skikkelig åpningsarrangement, innledet Knut B. Aall til stinn brakke der folk faktisk måtte stå for å få plass.
Det var Ulf Hamran som innledet om kunstneren.
-Det gikk rykter om at Ole var ganske vill og voldsom som ung. Og, han var ikke bare fingernem og et naturtalent, men han hadde rik fantasi. Og tidvis kom også humøret frem, som i denne, sa Hamram da han viste frem verket; ”Mars på kanon”. Det var da et voldsomt utstyr, sa han og humret litt sammen med de fremmøtte.
Weierholt var bare 29 år gammel da han sto for ombyggingen av Flosta kirke til korskirke. I årene som fulgte ble mange av kirkene i østre del av Nedenes amt bygget om og fikk ny utsmykning og Ole Nilsen Weierholt var sentral i arbeidene som snekker, treskjærer og kunstmaler.Weierholt arbeidet med utsmykning av kirker fra Risør i øst til Tromøy i vest.
-For mange har han en spesiell plass som treskjærer av utallige tremodeller til ovnsplater. Tremodellene hadde nydelige motiver som prydet mange jernovner som fortsatt er å finne i private hjem og på museer, sa Hamran.

RAUS SKILDRING:  Utsnitt av verket ”Mars på kanon”, kopi etter Henrik Becks ovn hos Fritzøe, denne modellen som er skåret av Ole er fra1760-årene.
RAUS SKILDRING: Utsnitt av verket ”Mars på kanon”, kopi etter Henrik Becks ovn hos Fritzøe, denne modellen som er skåret av Ole er fra1760-årene.

Hemmelig høvel
Weierholt springlist, somrammet inn ovnsmotiver, er viden kjent.
-Det var en stor hemmelighet hva slags høvel han brukte for å lage denne listen, og døren til verkstedet ble låst når han arbeidet med denne. Etter arbeidet ble den spesielle høvelen gjemt i veggen, slik at ingen skulle få se hemmeligheten, forklarer fagkonsulent Helle U. Lofstad til Åmliavisa.
Det sies videre at han drømte en natt hvordan han skulle lage en springlisthøvel og så sto han opp og gjorde det han hadde drømt.
Weierholt produserte også møbler, og i 1774 sendte han en utskåren speilramme til kongen i København. Han mottok som takk et sølvbeger med inskripsjon og 10 riksdaler.
-Det sies at beløpet var større, men «øvrigheden» skal også ha forsynt seg av summen. Det var ikke bra det der, sa Hamran.
Etterpå fortalte Gunnar Molden om utstillingen og snekkermester Frode Henriksen som har avslørt Weierholts store hemmelighet demonstrerte en kopi av hans helt spesielle høvel for publikum.
Hans van der Mejden og Jarle Hagane sto for de musikalske innslagene, henholdsvis på fele og cembalo.

VERV:  Ny styreleder ble klappet velkommen, tidligere politiker og Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal
VERV: Ny styreleder ble klappet velkommen, tidligere politiker og Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal

Tusenkunstneren
Til jubileet er det også skrevet en bok om Ole Nielsen Weierholt: ”Tusenkunstneren Ole Nilsen Weierholt – 1718-1792” av Osvald Magnussen. Boken var til salgs på markeringen og Jan Kløvstad fra Bokbyen fortalte om boken. Publikummerne ble også invitert inn til åpningen av smia til Monica og Bejamin, smedfolket som i følge Lofstad, for første år har overvintret på Næs verk. Men det er ikke slutt på perlene fra Næs Jernverksmuseum med dette, de har et rikt prorgram i sommer. Søndag 3. juni er det duket for søndagsåpent museum. Det blir omvisninger, film og aktiviteter, og det blir demonstrasjon på hvordan de store hamrene på verket fungerte ved hjelp av en hammermodell. Søndag 10. juni blir det naturlosvandring «Heirevann rundt». Det er en kulturhistorisk vandring ved Nes Verk med Oddbjørn Johannessen som los.
Rikt program
Helgen 30. juni og 1. juli er det kurs for smeder og andre tradisjonshåndverkere på lørdag, med publikumsaktiviteter og Barnas jernverkssøndag med underholdning, smiing, hestekjøring og barkebåtkonkurranse. Under
gruvesøndag i Solberg gruve blir det brenning av settebål og det skal sprenges i fjell på gammelt vis. Ikke minst blir det hestevandringen høyt over gruva og man kan finne ekte sølvperler på gullgravers vis.
Helgen 21. og 22. juli er det dags for jubileum for Andreas Feragen (1818-1912). Lørdag er det boklansering i Tvedestrand og på søndag blir det Gudstjeneste i Holt kirke og foredrag ved Ernst Håkon Jahr. Tirsdag 28. august blir det sopptur og naturlosvandring i Nes Verks skoger, der det er Aust-Agder sopp- og nyttevekstforening som tar seg av soppkontroll og sikrer at du kun tar med spiselig sopp hjem i kurven. Lørdag 1. og søndag 2. sept er det klart for Jernverksseminaret 2018 og der skal det atter handle om jernskulpturer og ovnskunst. Den ene dagen er spesielt viet Weierholt. Søndag 9. september er det Geologiens dag med naturlosvandring til de gamle gruvene ved Båsland, der man får høre stedets jernverkshistorie og se på bergarter i området.