Kan få mobildekning nord for sentrum

Under åpningen av mobilmasten ved Århuskleiva i november, lovet Telenor å se på dekningen nord for Åmli. Nå følger de opp og ser på tiltak langs riksvei 41.

Mobilgiganten var med på en millioninvestering da det i midten av november i fjor ble åpnet 4G-mast ved Århuskleiva. På et møte etter den formelle åpningen, fikk Telenors folk spørsmål om den dårlige dekningen nær Fiskvatn.
De lovet å se på saken, men kunne ikke love bedre dekning før slutten av 2016. Nå kan det derimot se ut som om arbeidet har fått fortgang etter kommunalt press.

Møte
Den 28. januar var det møte på rådhuset der agendaen var orientering om planer så langt, vilkår fra grunneiere for framføring av strøm/prosjekt og organisering av lokal interessegruppe for eventuell egeninnsats/dugnad for å få prosjektet realisert.
– I møtet ble presentert en kartskisse som viste områder med dårlig/ingen mobildekning i dag (utarbeid av undertegnede på grunnlag av kontakt med noen innbyggere i områdene) og en kartskisse for fremføring av strøm til en eventuelt ny mobilmast plassert på toppen av Hasleheia, oppsummerer næringsrådgiver Tarjei Retterholt.
– Det er avklart at masten ikke vil bli etablert av Telenor som en ordinær del av Det Digital Agder-mobilprosjekt. Telenor finner kostnaden ved denne masten for høye i forhold til deres nytte av masten, legger han til.

Hjelper til
Telenor vil likevel kunne sett opp masten og dekke en del av strømføringskostnaden under forutsetning av at lokale krefter sørger for restfinansieringen av kostnadene ved strømfremføringen.
– DDA-prosjektet vil da fremme en sak for styringsgruppen om å ta en del av disse overskytende kostnadene. Likevel blir det sannsynligvis en ”rest” igjen for å få prosjektet realisert, oppsummerer Retterholt fra møtet.
Når det gjelder grunneierforhold og trasè for strømframføring kan det her være en del ulike alternativer, men det synes klart at en del av strekket må være jordkabel på grunn av avstanden fra transformator til mobilmasten og spenningstapet som blir i ledningsnettet.

Samarbeid
Agder Energi Nett vil ta en befaring med grunneierne for å finne den beste løsningen totalt sett.
– Olaf Gjermones sa seg villig til å være kontaktperson overfor grunneierne i dette arbeidet, og opp mot kontakten i Agder Energi Nett, anfører Retterholt referatet.
– Hva angår dugnadsarbeide med strømforsyning synes det som det kan ligge til rette for at en del av arbeidet med linjeframføring kan gjøres på dugnad av lokale krefter, for dermed å redusere behovet for lokale bidrag med kontanter for å realisere prosjektet. Tellef Olstad sa seg villig til å koordinere arbeidet med å organisere/gjennomføre slik dugnadsinnsats, kan man videre lese.

Åmliavisa og Frolendingen kan bli fusjonert

Et samarbeid eller fusjon mellom Åmliavisa og Frolendingen kan bli en realitet. Dette er klart etter aksjonærmøtet i Åmliavisa mandag.

Mandag kveld var det aksjonærmøte i Åmliavisa, hvor et fåtall av avisens eiere hadde tatt turen. Bakgrunnen for møtet, det første i avisens historie, var for å få aksjonærenes tanker om veien videre.
Tallene viser at så vel Åmliavisa som Frolendingen opplever en reduksjon i antall abonnenter i fjor sett i forhold til året før. Etter møtet mandag er det klart at styrene i de to avisene kan snakke sammen om et form for samarbeid.

Positive
Styreleder Henning Håkedal i Frolendingen hadde tatt turen til rådhuset i Åmli. Ordfører Reidar Saga representerte, sammen med Håkedal, de største eierne i Åmliavisa. I tillegg er Bjørn Drivdal, som Håkedal representerte, også en av de største eierne i Frolendingen.
– Jeg ser mange fordeler med et praktisk og redaksjonelt samarbeid mellom de to avisene, og nevner blant annet redaksjonelt, abonnementsmessig, administrativt og på annonsesiden. Et samarbeid mellom avisene vil antagelig på et senere tidspunkt kunne resultere i en sammenslåing, mente Drivdal i et skriv han hadde forfattet omkring sine synspunkter.
– Redaksjonelt samarbeid, blant annet innfor stoffutveksling, kan sammen med andre grep spare hver avis for opptil 200.000 kroner. Et salgssamarbeid på annonser vil kunne spare avisene mye, og ressurser kan brukes til abonnementssalg. Prisen for abonnement på Åmliavisa er for øvrig alt for høy. Den må ned. Samkjøring av administrative rutiner kan også medføre reduserte totalkostnader for Åmliavisa, påpeker Drivdal.
– Jeg har snakket med ordfører Sigmund Pedersen i Froland kommune om et samarbeid mellom avisene eller en sammenslåing. Også han er positiv. Flere andre aksjonærer og annonsører jeg har snakket med er positive, supplerer Birger Sørgaard.
Håkedal kunne legge til at han har snakket med flere i styret i Frolendingen, som også er positive til et samarbeid mellom avisene.

Prat sammen
– Åmliavisas styre må møte styret i Frolendingen for å komme med forslag til et samarbeid. Hvilken type samarbeid dette blir, sammenslåing/fusjon eller samarbeidsforslaget til Drivdal, er opp til styrene. Så må ledelsen i Åmliavisa komme tilbake til oss med sitt forslag, lød beslutningen som aksjonærene kom til.
En slik prosess kan ta noe tid, men både Sørgaard og Larsen påpekte at avisens ledelse lovet kommunen en tilbakemelding før 28. februar på veien videre. Dette i forbindelse med at kommunen ga avisa et lån i fjor. De to ga klar beskjed om at målet er å gå med overskudd i år, og slik kunne begynne tilbakebetalingen til kommunen neste år.
– Uavhengig av om styrene i de to avisene lander på et redaksjonelt samarbeid, eller en sammenslåing/fusjon, vil vi komme tilbake til eierne med vårt forslag. Men et samarbeid er ikke like omfattende som fusjon, ettersom sistnevnte blant annet krever at Åmli kommune nuller ut lånene sine, sier styreleder Sørgaard.
– Jeg er ikke i tvil om at synergieffektene av et samarbeid eller en fusjon vil være store for begge avisene. Formen og navnet på avisen er noe av det vi ser på. Redaktørens tanker om en todelt avis er ikke dårlig, mener Sørgaard.
Redaksjonen i Åmliavis påpeker at vi fortsatt vil jobbe for å gi kommunens innbyggere en best mulig avis, med lokalt stoff og aktuelle nyheter. Men nå kan det bli også med nyheter om vår nabokommune. Enten som en avis, eller i samarbeid med Frolendingen.

Mer om saken i papiravisen torsdag!

Bøtteballetten

Renholderne i Åmli kommune danser videre. De er fortsatt i Norgestoppen i sitt yrke, over fem år etter at de fikk nasjonal oppmerksomhet for å være effektive og friskere enn landssnittet.

De har fått mer å gjøre, er blitt færre i årsverk og personer, men klarer å opprettholde en imponerende lav sykefraværsstatistikk år etter år.
Til tross for at de jobber i et yrke som ofte gir mye skulder, arm og nakkeplager, er det ingen klaging fra Åmlis renholdere. De kan vise frem til null sykefravær i desember.

Endring var positivt
Før var det mye jobbing enten tidlig morgen eller sen kveld for renholderne, men dette har blitt gradvis endret de siste årene. Nå jobber de fleste av damene på dagtid, noe som slår positivt ut.
– Selv om renholdsyrket fortsatt er et yrke med tunge tak og lav lønn, har vi ikke hatt problemer med rekrutteringen til jobbene i kommunen. Noen av de ansatt har vært her i ett års tid, mens andre har over 20 års fartstid, forteller renholdsleder Inger Tove Solvang.
– Å vaske er mer enn å skvette noe vann og vaskemiddel på gulvet for så å dra over med langkost. Skal du ha fagbrevet i dag kreves det minst fire års utdanning. Først ett år på bygg- og anleggslinjen. Så ett år med studier innen overflatebehandling før det er to års praksis. Etter dette kan du ta fagbrevet, noe to av oss har, legger hun til.
– Så det du sier er at å vaske er mer enn å bruke grønnsåpe på parketten?
– Å ja. Bruker du grønnsåpe på parketten kan du ende opp med en bakteriebombe! Og laminat skal du være ytterst forsiktig med fuktighet på. Grønnsåpe skal du kun bruke på ubehandlet gran og furu, svarer renholderne samstemt. Der fikk jeg den…

Roser kommunen
Ved omorganiseringen i kommunen for drøyt 12 år siden ble det opprettet totalt 11 enheter eller avdelinger. Reinholdsavdelinga ble en av dem. Det var ikke mange egne renholdsavdelinger i landet på den tiden, det var to til tre i landet, den nærmeste i Drammen kommune. Det er faktisk ikke mange egne renholdsavdelinger i kommune Norge i 2015 heller.
– Renholdsyrket er et yrke som burde verdsettes mer enn det gjør, renholdere er en utrolig viktig yrkesgruppe, de gjør en fantastisk jobb, de er overalt. Man kan jo tenke seg hvordan det ville vært uten renholdere og hvilke konsekvenser det ville medføre, mener renholderne i Åmli kommune.
Man kan bare tenke seg tilstanden ved barnehager, skoler, helsesenter med flere om de som skal sørge for renholdet ikke hadde kompetanse eller kunnskap om yrket. Da hadde nok mange elever og ansatte endt opp med sykefravær.
– Vi leser og hører om hvor godt og fint det er i kommuner rundt omkring i landet og hvordan og hvorfor de gjør det så bra. Vel, jeg må undre litt for det er jo slik vi i Åmli har gjort det ganske lenge!! Ja, i flere år faktisk! Da kan jeg ikke annet enn å være stolt og takknemlig fordi vi jobber i en kommune som er “up to date” og vel så det. Og det er oss selv som har klart å få til denne flotte effektive arbeidsplassen: Åmli kommune, understreker Solvang.

Meget effektive
Renhold ble i 2003, og er fremdeles, egen avdeling med en avdelingsleder som har totalansvar for bl.a. personal, økonomi, planer, kontroller, innkjøp osv.
– Før omorganiseringen for 12 år siden var vi under teknisk etat. Den gang var det 14 renholdere og 11,5 årsverk fordelt på 16 kommunale bygg /lokaler. Sjukefraværet var høyt. I dag er vi åtte renholdere som har 17 bygg/lokaler vi leverer tjenester til og årsverka er nede i 5,6. Dette kaller jeg effektivisering og vi tenker nytt hele tiden. Jeg har løsningsfokuserte medarbeidere i avdelingen. I tillegg ligger sykefraværet i 2014 på drøyt 8,6 prosent, oppsummerer enhetslederen for det som kan være Norges beste, friskeste og triveligste rengjøringsstab i offentlig etat.

Tenkt langsiktig
– I løpet av de første årene som egen enhet ble det kurset og gitt ny kunnskap til ansatte i renholdsavdelingen. Har dette hatt mye å si for sykefravær og trivsel på jobb?
– Ja. Vi hadde fokus på samarbeid, teamarbeid, involvering, medansvar og fordelte ut mer ansvar. Fagkompetansen ble høynet, det ble moro å gå på jobb, nærværet økte og sykefraværet sank merkbart, mener renholderne.
Renholdsleder jobber i avdelinga ”på gulvet” sammen med de andre i avdelinga og en dag i uka er hun på kontoret og jobber med det administrative i avdelingen. Solvang får skryt av sine kolleger for å være løsningsorientert, glad i jobben og en som arbeider på gulvet og blir skitten på nevene.
– Sykefraværet ble så lavt for noen år siden at vi ble betraktet som ”Norges friskeste renholdere”, slik sto det i aviser og fagblad. Og det er jo sant. Slik er det i dag også! Dette har vi fått til sammen og vi er stolte over vår avdeling, fastslår en samstemt gjeng.

Flerkulturelle
Litt spesielt for renholdsavdelingen i Åmli kommune er at de ikke bruker vikarer i sin avdeling, så om en er borte blir det ikke satt inn noen andre. Dessuten er det bare to som jobber 100 prosent.
– Resten er i varierende stillingsbrøker og det fingerer veldig greit. Å ha en fridag innimellom er viktig. Og så er vi jo litt flerkulturelle her, med kollegaer fra Nederland og Kroatia, sier Solvang.
– Vi har et moderne renhold og en moderne maskin- og utstyrspark. Vi har også et godt samarbeid med våre brukere. Jeg er, som leder for renholdsavdelingen, utrolig stolt av “mine” damer som har gjort en utrolig jobb sammen med meg for å få til en trygg og god arbeidsplass i vår lille kommune, legger hun til.

– Åmli må ikke bli stående igjen på perrongen

– Det blir en herlig tid for kommunene framover, med en masse oppmerksomhet rundt den kommunale framtid. Nå må ikke Åmli blir stående igjen på perrongen.

Dette sa Fylkesmann Øystein Djupedal i kommunestyret nylig.
Sammen med prosessveileder Jarle Bjørn Hanken, skulle han fortelle om den store kommunereformen som nå feier over landet som en lokalpolitisk tornado.

Sjåfør og kartleser
Politikerne møtte to engasjerte, åpenhjertige og frittalende herrer, med et tydelig budskap: Her må Åmli kaste seg på toget og bli med på ferden mot framtidens kommune-Norge, ellers vil andre komme til å diktere betingelsene.
– Vi skal være kartlesere, mens dere sitter ved rattet, sa Djupedal og skuet ut over politikerne.

Generalistprinsippet
– Stortinget har gitt kommunene et utredningsansvar. Kommunene skal utrede og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med andre. Lokale vedtak må fattes innen 31. juni 2016, fortsatte Djupedal.
Han forklarte at kommunereformen skal baseres på frivillighet, men det finnes unntak. For eksempel at alle naboene skulle slå finne på å slå seg sammen.
Kommunestørrelsen er ikke absolutt og alle skal styres etter generalistprinsippet, det vil si at hver enkelt kommune skal kunne tilby hele spekteret av offentlige tjenester, uansett størrelse.
Djupedal understreka at kommunene er statens viktigste redskap i utviklinga av velferdsstaten.
Kommunene skal ta vare på innbyggerne fra vugge til grav. Derfor er dette en reform som angår oss alle.

Sprenglærd, men folkelig
Så kom turen til prosessveileder Jarle Bjørn Hanken. Med brillene på nesetippen, skuet han ut over forsamlingen, omtrent som en sprenglærd professor.
Heldigvis var han like folkelig i språket som forgjengeren. Resultatet ble et kjempeinteressant foredrag.
– Poenget med reformen er å gjøre kommunene best mulig rusta til å løse framtidens utfordringer. Og da snakker vi om mange tiår, sa Hanken og kom inn på alt som har skjedd de siste årene.
Han pekte på at folk har blitt mer mobile. De flytter seg raskere og lengre. Folketallet i Norge øker, parallelt med en fortsatt sentralisering. Vi blir stadig flere eldre som trenger hjelp og omsorg. Arbeidslivet er under stadig endring med ny teknologi. Og når samfunnet endrer seg, så må også kommunene endre seg.

Lokker med store penger
Til slutt kom Hanken inn på selve rosina i pølsa. Det er nemlig mye penger å hente for kommuner som vil slå seg sammen.
– Dersom Åmli og Froland slår seg sammen, så kan de forvente et engangstilskudd på hele 25 millioner kroner, sa han til politikerne.
Pengene er fordelt på 20 millioner i engangsstøtte og 5 millioner i reformstøtte.
Dersom alle åtte kommuner i Østre-Agder-samarbeidet slår seg sammen, vil støtta være på rundt 90 millioner kroner.