– Heimover skal være litt sirkus!

KLAR FOR  FESTIVALKOS: Festivalsjef i Heimover, Trond Aslaksen har lagt seg ned i det som snart skal forvandles til den lokale manesjen i Åmli. Badeparken blir tradisjonen tro til et sirkus av musikk med ekte greier i helga 8-9 juni.

Han tror livet består av gode og vonde øyeblikk, og i en hverdag med tidspress, gjeld og forpliktelser mener Trond Aslaksen det er viktig med lysglimt. Som en festivalopplevelse med musikk og sirkus!

Badeparken i Åmli formelig damper av sommervarme til tross for at vi fortsatt er i mai, folk spiller ball nede på gresset og unger bader i elva. Over ”matta” kommer festivalsjef Trond Aslaksen gående med et bredt smil om munnen og med ekte greier i hvit skrift over brystet. Han ler sin karakteristiske latter og myser opp mot sola.
-Sånn vær må det bare bli fremover, sier han og går sine beste værprognoser i møte noensinne, men han våger ikke lene seg for mye ennå. Spenningen sitter i kroppen, skal det bli publikumsrekord i år tro?

SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.
SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.

11 grader og sludd
-Jeg har smugtittet på sånn 20 dagers værvarsel, den lover godt, blunker han. Og det er klart at denne tropevarmen har mye å si for å varme opp festivalfølelsen, vi har jo faktisk opplevd 11 grader og sludd, ler han.
Men i den grad man fører regnskap, har han hatt nok av dager der panikken spredte seg – slik som i fjor da han fikk nær flom rett inn i festivalen og øspøs regnvær, men festivalsjefen gjorde det beste ut av det og i god musikkånd dro han av seg klærne og tok været på strak overkropp.
Men hva med årets begivenhet, noe nytt å melde?
-Vel, interiørmessig dukker det opp noen nye perler, samtidig som vi holder stilen fra tidligere. Vi skal være den lune, gode plassen å være. Og i år, blir det om mulig ennå mer koselig, lover han. Det blir også nye ”pausefolk” som kommer, de som holder stemningen oppe mellom artistene. I år blir det ”«Tre vikarer i ein trio»” som består av Robert Løkketangen fra Søndeled, Torgeir T. Fiane fra Arendal og Torbjørn Sebastian Aanonsen fra Risør som kommer. Det gjør også Arendalsbandet «Lets get lost» som består av festivalsjefen i Canal Street, Mats Aronsen, Olav Bjorå, på gitar, og Lars Øigård på saksofon.
I tillegg er nå ”KAAS” tilbake på plass bak platespilleren på Heimover-plenen. DJ`n fra Åmli,
Knut Andreas Aas som tidligere har konkurrert om beste DJ på landstreffet for russen.
-Det blir lette innslag som publikum skal kunne kose seg med i pausene mens de eter ekte mat drikker øl og koser seg, sier festivalsjefen.

 

IMG_9604
Telt-trivsel
Rådmannen i Risør, Åmlipatriot og ildsjel, ikke minst festivalsjef Aslaksen er travel, som vanlig. I kveld er det oppstartsmøte med de frivillige og Heimover-apparatet er offesielt atter i gang.
-Det er viktig for oss å beholde profilen vi har innarbeidet, men samtidig forbedre og fornye oss på det vi kan. Det skal være godt, trygt og trivelig å komme til oss, sier han med varme i stemmen.
Det gode været betyr større camp, for mens teltene i fjor måtte flyttes – er det i år omtrent ubegrenset med plass til de teltlystne, mener Aslaksen.
Foruten de ferdig oppsatte 70-talls teltene som Heimover leier ut (et par stykker er fortsatt ledige), så kan folk ta med seg både båt, bobil og telt på et stort badepark-område.
-Det er ikke noe problem med 50-60 telt her nede, sier han og peker mot elva, og skulle det knipe er det masse plass videre oppover, lover han.

Aiming for Enrike/pressefoto
Aiming for Enrike/pressefoto

Rå duo
Hva gleder du deg mest til i år?
-Jeg vet ikke helt, men jeg er veldig spent på Jim Stärk, det er litt i det blå om de kommer med mest gammelt materiale eller om det plutselig dukker opp noe nytt også. Det blir veldig bra live tror jeg, sier festivalsjefen.
Jim Stärk så livets lys i 2001. Debutalbumet Ten Songs And Hey Hey ble utgitt i oktober 2002 og ga dem to nominasjoner til
Spellemannprisen, for
beste nykommer og beste
pop-album. Men Aslaksen har også en annen forventning. Det gjelder avslutningsbandet på lørdag; Aiming for Enrike.
-Det blir litt som da Honningbarna var her tror jeg; Hva skjedde nå! Hva er det der for noe! Jeg var livredd for at alle over 40 skulle rømme, men slik ble det overhode ikke. Det ble magisk, og sånn tror jeg det blir med disse i år også. Vi skal ha noe som er overraskende og litt vilt. Et fyrverkeri! Dessuten er det godt med litt motstand også, at folk føler seg overrasket. Både Jonas og Mats (sønnen Jonas Alaska og Mats Aronsen, festivalsjef i Canal Street. Red.Anm) har sett dem live tidligere og mener de er superdyktige og at de leverer kvalitet, så dette blir gøy, stråler Trond.
Aiming for Enrike, navnet er en referanse til Enrique Iglesias. De er en norsk musikk duo fra Oslo og spiller musikk beskrevet som progressiv fuzzpop. Gitarist Simen Følstad Nilsen og trommis Tobias Ørnes Andresen har fått ord på seg for å være en helt usannsynlig rå duo når de står på en scene. Intenst og lynskarp. Aiming For Enrike ble forøvrig nominert til årets liveartist i 2016 av NRK P3 og har varmet opp for eminente band slik som Jaga Jazzist.

Åmlis egen, Jonas Alaska.
Åmlis egen, Jonas Alaska.

Fagsamling
På matsiden kjører Heimover fortsatt ekte greier med leveranse fra Åmfoss kafeteria lokalt, Astrid Rauåna, som driver Vindilhytta og Skjeggedal vilt med ekte ”heimskutt”. Det blir med andre ord både hjorteburger og viltgryte i år også. Det er Homborsund mikrobryggeri som leverer ”lokal-ølet”.
I tillegg til alle de musiske opplevelsene har også kommunen i år tenkt til å benytte seg av festivalen som et lærings og kurssted. For Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgiver i kommunen har sendt ut invitasjon til samling i Åmli med tema « Verdiskaping basert på natur – kulturressursar»
Invitasjonen går til ordførere, rådmenn, landbruks- og næringsrådgivere og kulturansvarlige i Østre Agder og Nissedal kommune, styret i Telemarksvegen og ansvarlige for sommararrangement i Åmli, forteller Olstad.Programmet for fagsamling byr blant annet på presentasjon av rapporten « Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar» ved Distriktssenteret.
Jan Fasting kommer for å fortelle om hvordan han har brukt naturen i Indre Agder til å skape TV-produksjon og oppbygginga av Canvas Hotel.
Jørgen Solberg skal fortelle om historien og utvikling av Treungenfestivalen, og hvordan de har blitt til en av landets største festivaler.

Stolt ordfører
Ordføreren som også skal snakke på arrangementet sier han også prøver å trekke flest mulig i sin krets, altså ordførere – til Heimovergards.
– Det er et viktig arrangement og jeg kommer selvfølgelig begge dagene. Jeg gleder meg veldig til å oppleve Jim Stärk, sier ordføreren.
Dessuten er det hyggelig å invitere i retur, alle de som inviterer meg til andre kommuner og kulturarrangementer. Jeg er stolt over alle de flotte arrangementene her i bygda, denne gangen er det Heimover og jeg gleder meg til det jeg synes er et spennende program, sier Saga.

Musikk og sirkus
Men hva tenker festivalsjefen inhabilt selv, hva betyr egentlig Heimover for bygda?
-Jeg synes det er kjempemorro at kommunen nå benytter seg av Heimover som en plattform for å vise frem bygda. Mange trekker frem festivalers betydning for lokalsamfunnet, sammen med næringslivsutvikling og image-bygging. Jeg tror at den dagen det kanskje ikke finnes noe Heimover, da hadde vi blitt savnet og folk hadde sagt; det var synd. Jeg tror vi betyr noe for en del, særlig kanskje for de yngre. Ikke alle, men mange. Det er veldig mange som kommer hjem for å bli med på Heimover. En kar ringte her i går, og sa at han ikke kunne bli med som frivillig i år, rett og slett fordi ”guttungen” hadde varslet at 12 gjester fra Oslo skulle bo heime for å bli med på festivalen, og de hadde nok å styre med heime. Det har betydning for bygda i den form at det bygger stolthet. Vi har hatt 24 spellemannsprisvinnere på scenen gjennom åra vi har drevet, det er et lite bidrag for å bygge identitet her heime. Jeg tror at livet består av øyeblikk, gode og vonde. En festivalopplevelse betyr noe for de som er her, det skal man ikke underslå. I travle liv med gjeld og utfordringer, trenger vi disse lyspunktene med musikk og sirkus! Gjør vi ikke, spør han og ler den karakteristiske latteren som sprer seg utover sanddynene der nede hvor snart scenen skal bygges og folk skal stå – som i manesjen, holde om hverandre i sommernatta, skåle og synge i festival-fellesskap.

 

DETTE ER
PROGRAMMET:
Fredag 8. juni
Darling West
Clutterbillies
Jim Stärk
Lørdag 9. juni
Asbjørn Ribe
Kaja Gunnufsen
Jonas Alaska
Aiming for Enrike

Lokal brannhjelp

vann på flammene: Utrykningsleder Dag Halvorsen gir skogbrannreserve Torgrim Syrtveit et lynkurs i bruk av strålerør. I bakgrunnen følger brannreserve-kollega Rolf Vehus (82) interessert med. Den medbrakte campingstolen er bare til pynt. 

Forrige fredag brant det i et bolighus på Nelaug og finværet har ført til totalforbud på aktivitet som kan føre til brann i store deler av Agder. I Åmli trenes også skogbrannreserven.
-Dere kjenner veiene, terrenget og vannkildene. Dere har utstyr vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sa brannsjef Ben David (Benna) Berås til grunneierne som kurses for å være beredt til større hendelser som skogbrann.

 

Østre-Agder Brannvesen har noe som kalles skogbrannreserven. Dette er lokalkjente grunneiere som kan settes inn i slukningsarbeidet ved større hendelser. I Åmli består reserven av tjue personer. I forrige uke ble denne gjengen innkalt til øvelse ved Åmli brannstasjon.

Dere er lokalkjente. Dere kjenner terrenget, veiene og vannkildene. Dere har motorsager, traktorer og anna utstyr som vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sier brannsjef Ben David Berås til flokken av frammøtte grunneiere.
De står i halvsirkel foran brannbilene på stasjonen på toppen av Århuskleiva.

Nyttig supplement
Berås forklarer at Østre Agder Brannvesen avdeling Åmli består av en fast mannskapsstyrke på tjue. Av disse er det fire utrykningsledere. Selv om alle jobber deltid, er styrken godt øvd og kjenner utstyret til fingerspissene.
De er disse som rykker ut ved bygningsbranner og andre alvorlige hendelser. Noen ganger kan det være aktuelt å søke hjelp fra andre avdelinger i ØABV.

erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.
erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.

Teori og praksis
– Skogbrannreserven skal være et supplement til denne styrken når skogbranner står i fare for å komme ut av kontroll, fortsetter Berås.
Han understreker at skogbrannreserven også kan bli brukt i nabokommunene. Åmli brannvesen har nemlig en-tredjedel av Aust-Agders areal som sitt ”nærområde”.
Sammen med utrykningslederne Dag Halvorsen, John Lien og Knut Svein Engenes, blir skogbrannreserven orientert om hva slags utstyr som finnes og hvordan det skal brukes.
Dette gjelder særlig skogbranntilhengeren, som alltid står klar på Åmli brannstasjon. Reserven lærer å starte pumper og koble slanger. De får tips om hvordan de skal gå kledd og hvordan de skal angripe flammene.
Det er 110 sentralen som har ansvar for å innkalle reserven. Berås forklarer at utrykningslederen alltid må registrere hvilke mannskaper som deltar i slukkinga. Folk kan ikke bare løpe ut i skogen på egenhånd.

støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.
støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.

Brannmann på 82 år
Reserven er en mangfoldig samling grunneiere. Eldstemann er Rolf Vehus på 82 år. Han har lang erfaring med å slukke skogbranner.
Skogbrannreserven består av følgende personell:
Rode 1 (Øy, Katerås, Sandå, Seljås, Gjøvland, Gangsei og Olstad): Kjell Hauge, Ole Gunnar Olstad, Halvor Fiskvatn Gjermones, Olaf Gjermones og Torgrim Syrtveit.
Rode 2 (Tveit, Simonstad og Sigridnes): Elling T. Tveit, Terjei Tveit, Olav Kleivene og Agnar Hansen.
Rode 3 (Flaten, Nelaug og Selåsvatn): Kurt Tore Aas og Nils Mosberg.
Rode 4 (Gjøvdal): Rolf Harstveit og Gunnar B. Oland.
Rode 5 (Dølemo og Vehus): Olav T. Vehus, Rolf Vehus, Egil Eggen, Sigurd Føreland og Aslak Eppeland.
Rode 6 (Skjeggedal og Tovdal): Lars J. Skjeggedal og Svein Terje Dale.

 

Folkemøte om skolen

 

INFO: 4.juni er det duket for folkemøte i kjemisalen på Åmli videregående skole, der kan publikum både komme med sine innspill, ikke minst få bredere kunnskap om hvor kommunen er i prosessen.

Vil du vite hva som skal skje med Åmli videregående skole? Har du innspill på hva som kan gjøres? Da bør du ta turen til folkemøtet 4.juni.  

Det skal igjen handle om planene for den videregående skolen i Åmli, nå inviterer man til folkemøte for å informere om prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020. Ikke minst, be deg om å komme, med dine meninger.

 
Tre alternativer
-Alle innbyggerne inviteres til folkemøte og informasjonsmøte 4.juni i kjemisalen på Åmli videregående skole, forteller prosjektleder John Salve Sigridnes til avisa.
-Vi vil gjerne fortelle litt om status på prosjektet, og alternativer for videre arbeid. Ikke minst få innspill fra publikum, og vi håper så mange som mulig kan komme, oppfordrer Sigridnes.
Det har vært en tung prosess, men man prøver å bygge rammer i forhold til en omstillingsprosess, slik avisen tidligere har skrevet om. Kort fortalt kan man som kommune, søke og blir klassifisert som et omstillingsområde, og hvis man får et ja på dette kan det følge mange millioner med. Åmli kommune er i dialog om denne muligheten.
-Vi har ikke landet alt, og er fortsatt i dialog om dette med fylket. Slik jeg ser det har vi tre alternativer. 1: legge ut hele prosjektet på Finn. 2: Brette opp ermene og gjøre det selv, men dette fordrer utviklingsvilje og at kommunen kjøper og ruster opp. 3: At vi tenker et større prosjekt, der vi baserer oss på innehenting av nasjonal støtte. Jeg ser det siste alternativet som best, sier Sigridnes.

Agder-vilje
I forhold til fylket har Åmli spilt inn forslag om fagskole til Fylkesmannen. Denne fagskolen kan være krnyttet til bio og treindustrien.
-Med Biozinfabrikken på gang, vil det være naturlig å legge en satelitt i Åmli, vi er i dialog med Gro Bråten, men det er for tidlig å komme med konkrete ting. Hvis vi skal få dette til, krever det ikke bare en vilje fra Fylkesmannen, men en regionsvilje fra Agder, ikke minst betydelige investeringer for å få dette realisert i Åmli. Vi snakker mellom 50-100 millioner, sier Sigridnes.

I samme båt
En annen tanke er et felles integreringssenter, men også her er det for tidlig i prosessen til å si noe konkret. Men Sigridnes vil komme med det han har av informasjon i møtet.
-Vi har lyst til å informere innbyggerne om hvor vi står, og nå er også tiden inne for å samle inn innspill. Vi kan gjøre dette selv, men det vil kreve et bredere mandat lokalt. Det finnes mange gode ideer der ute, men vi må være realistiske. Noen skal eie dette, og noen skal investere. Vi håper innbyggerne har forståelse for prosessen vi er i og at møtet kan danne grobunnen for dialog. Vi er sammen om dette, og Åmli må også være forbredt på å yte noe selv, dersom vi skal få til noe fremover, avslutter Sigridnes.

Vil handle til seg Åmland-skog

Begjæring om tvangsalg av Åmland gård, fikk Scott Nilsen til å sende ny epost. 

LES TIDLIGERE SAKER HER:

BOPLIKTBYLL – Trenering gjennom 15 år 

NEI, NEI OG NEI

ÅMLAND KAN BLI TVANGSSOLGT 

 

15.januar i år gikk fristen for Birte Nilsen ut. Så bad hennes far og eiendomsmann, Scott Nilsen om et møte med ordfører Reidar Saga. I ny søknad lovet han tidligere i år og bosette seg på en annen gård han eier i Åmli, nemlig Berås. Dette skal skje innen høsten. Han ville også kjøpe tilbake gården Åmland fra sin datter. Som han i sin tid, solgte til henne. Hun lovet i årevis at hun skulle flytte og bo der. Det skjedde aldri. Nå har Nilsen sendt en epost til Fylkesmannen.

Akseptabel løsning?
-Angående begjæring om tvangssalg av Åmland gård i Åmli kommune. Undertegnede besvarer brevet som far, og som den personen som har juridisk råderett over eiendommen. Undertegnede hadde et møte med Reidar Saga i januar, der vi diskuterte muligheten for om undertegnede kunne få konsesjon ved å ha to bosettinger på Berås. Samt muligheten for at en som var bosatt i kommunen, ville få konsesjon på en gård i tillegg til den som personen bosatte. Til det siste svarte ordfører at det ikke var uvanlig i kommunen, hevder Scott Nilsen i eposten til Fylkesmannen.
Han hevder også at det nå er en prosess i gang med naboen på Åmland, Rolf Harstveit – som ønsker å kjøpe innmark, skog ved gårdsbygningene og selve gårdsbygningene på Åmland. Rolf Harstveit skal ha hatt et møte med Kari H. Olstad om dette.
-Dette kan muligens være en akseptabel løsning for kommunen, hevder Nilsen videre i eposten.
Harstveit og undertegnede har avtalt å samordne en søknad til kommunene til uken, står det videre. Eposten er datert 3.mai. -En konsekvens av en slik handel blir at resterende areal på Åmland blir tilleggsareal til Berås, mener Nilsen i eposten der han skriver han er innstilt på å tilpasse seg de krav som settes i prosessen.

Faksimile av forrige sak i februar i år.
Faksimile av forrige sak i februar i år.

-Et stort spørsmål
Helt tilbake til 2001 har det vært konsesjonstrøbbel på Åmland. Vi spør Olstad hvordan hun stiller seg til det som nå kommer frem i eposten fra Scott Nilsen, og Åmli kommunes holdning til dette.
-Det er Fylkesmannen som har ansvar for videre tvagssalg av Åmland.
Saken ligger der. Men kommer det en løsning som kommunen kan akseptere, vil Fylkesmannen ta hensyn til det.
Dette blir i så fall en politisk sak, sier Olstad som minner om at hun som saksbehandler ikke kan vite utfallet av den diskusjonen.
– Kravet om bosetting på Åmland har vært et krav i tre konsesjonssøknader tidligere: Bjørn Pedersen, Scott Nilsen, og Birte Nilsen.
-Om Åmland skal deles opp og bli tilleggsjord er et stort spørsmål. Det vil også kreve et jordskifte.
Også andre har meldt interesse for å kjøpe Åmland, både som tilleggsjord og gårdsbruket som det ligger i dag, sier Olstad.

 

Les også leder i papirutgaven

Allsang på Vanntårnet

STJERNE: Anita Hegerland har preget Norges musikkbilde i 50 år. I morgen kommer hun til Vanntårnet (2.juni) for å holde konsert. (kilde/foto: FrikkMusikk.no)

 

Vi skriver 1968, Anita Hegerland er 7 år gammel. Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne. 50 år etter, skal hun stå i ung junibris ved et Vanntårn i Åmli og synge igjen.

– Anita feirer 50-års jubileum i år, og det blir veldig hyggelig å få henne med fullt band til Åmli 2.juni, sier Tore Konnestad som har sommerens artister spikret, i hvert fall nesten.

TILBAKEBLIKK:  Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.
TILBAKEBLIKK: Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.

50 år som stjerne
Megastjernen Anita Hegerland. Nær og folkelig her hjemme i fedrelandet. Hun er faktisk Norges mestselgende soloartist gjennom tidene. I 1970 ble Anita tidenes yngste til å nå førsteplass på Svensktoppen med låten «Mitt sommarlov». Men det var ikke bare hos søta bror hun slo an, for i Tyskland ble det helt vilt. I 1971 solgte hun nesten to millioner plater av hiten ‘Schön ist es auf der Welt zu sein‘ som hun spilte inn sammen med Roy Black. Dette året var Anita verdens mestselgende barnestjerne, bare en annen var i samme liga; Michael Jackson med «Got to be there». Opp i gjennom har vi sett henne som barnestjerne, på tyske tv-show for mange titalls millioner og i utallige kirkekonserter. Her kan det med andre ord bli litt av hvert. Både store slagerne fra barndommen, låtene hun ble kjent med sammen med Mike Oldfield, sangene fra de siste platene med Starfish. Eller salmer og folketoner.
-Det blir allsang på Vanntårnet, og det er jo litt nytt, ler Konnestad. Han tror det blir et svært så hyggelig og intimt jubileum med høy mimrefaktor.

BARNESTJERNE:  Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA - som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)
BARNESTJERNE: Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA – som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)

Leif og latter
Men etter juni kommer juli, og tar man en tur til Vanntårnet den 11, får man kanskje ”ei hand å holde i, når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv, i våre hjerteslag”. For da får vi nytt besøk i Åmli. Da blir det både komedie, og en ny stjerne som kommer til sletta, kanskje for å spille fletta – av de fleste. For da bys det på både Jørn Hoel og Leif fra Rygene. (Aslak Gjennestad)
For å begynne med det mest gale og lokale, Leif altså. Han gjorde vill furore med sin julekalender. Mannen er jo ikke riktig klok, mener mange. Bare de seks første lukene i julekalenderen til Leif ble sett omlag 150.000 ganger på Facebook. Leif ledet en noe utradisjonell spinningtime på Stamina treningssenter på Stoa, ikke minst ble det et minutts stillhet for den avdøde høna Høndis og vi fikk også høre om nissens magesjau. Hva Leif kommer med av gullkorn til Vanntårnets gjester i sommer vites ei, men Konnestad har klokketro på at det blir morsomt.

KOMMER:  Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no
KOMMER: Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no

Hånd fra Hoel
Så til det musiske innslaget. Jørn Hoel. Like sensuelt på Tromsø dialekt som på engelsk, mener mange.
Her er det også et rikt repertoar å ta av, for de fleste av oss har et eller annet forhold til ”Har en drøm” og ” Ei hand å holde i” som preget det norske lydbildet på 80-tallet. Senere kom den latinamerikanske musikken, og vi er også godt vant til å se ham sammen med barndomsvennen og musikermakker Steinar Albrigtsen. De senere årene har Hoel også slått seg opp som matskribent, vin og matentusiast. Og nå kommer han altså til Vanntårnet.
-Det kan også hende det kommer en overraskelse til, men vi ser vi det litt an, smiler Konnestad. Det som er sikkert, er at Mai-Lisbet Gisletveit kommer med en overaskelse denne kvelden.
Under begge arrangementene både 2.juni og 11.juli vil det bli satt opp togavganger med veterantoget til Simonstad. For i år, som åra før har de et godt samarbeid med Arendalbanens venner. Men i år, er det kanskje ikke bare til togs, men også til vanns- det vil ankomme gjester til Vanntårnet, skal vi tro Konnestad.
– Jeg hører rykter om en gjeng på 30 stykk fra Froland som skal over med båt, de kom i fjor også, så jeg har trua, ler han.

_DSC9538

God økonomi
– Det er fortsatt jeg som er primus motor for arrangementene, men Simonstad sangkor og de frivillige utgjør en stor del, sier Konnestad som fortsetter; – Vi har lagt oss på det som fungerer, og vi har ingen tro på å endre det. Gjennom 20 arrangementer har vi klart oss uten underskudd, vi har penger på bok og det har vi fordi vi er nøkterne.
Vi vet at Vanntårnet ikke er verdens navle, men vi skal ha både musikk og humorinnslag. Vårt publikum vet hva vi byr på og de koser seg hvert eneste år. Vi skal fortsette å servere og Vanntårnet skal være et sted folk kan komme og trives, sier Konnestad.
– Vi kan også booke Britney Spears, hvis vi bare vil bruke nok penger. Artister er enkle å få tak i hvis du bare betaler dem nok. Poenget mitt er at man må vite sin begrensning og legge opp i tråd med det som fungerer lokalt. Jeg mener vi har bevist at vi har fått til det, sier han.
Og Konnestad klarer ikke helt å holde seg for å dele ut et stikk.
-Vis meg den organisasjonen som betaler strømregningen på en rasteplass hele året og som har frivillige som Otto ( Storbrua red.anm) til å klippe gresset og Ingeborg (Espeland red.anm) som står på hele året. Vi kommer ikke til dekka bord, vi dekker det selv, mener han.
– Vi har omlag 12.000 gjester i løpet av våre arrangementer på Vanntårnet, og det er vi fornøyde med. Vi utvider ikke, vi holder på tradisjonen, sier Konnestad.
Han tror heller ikke det vil bli vanskelig å få artister til Vanntårnet i åra som kommer.
– Helt ærlig får jeg henvendelser minst 1 gang i måneden. Mange av artistene i dette segmentet blir booket til A; Kulturhus, B; Alders- og sykehjem, eller C: Fyllefest. Så har vi Vanntårnet da, et intimt sted på en gresslette med toget som ramme. Det er jo ikke rart artistene synes det er hyggelig og intimt å komme, mener han.

KOMIKVELD:  Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!
KOMIKVELD: Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!

Tre døde i maitrafikken

Bilde fra ulykken på E39 ved Mandal, som skjedde 16. mai. Foto: Statens vegvesen

 

To av de tre dødsulykkene skjedde i Telemark, som er fylkets første i år. Den tredje skjedde i Vest-Agder.

I ulykken på E39 i Vest-Agder kolliderte en personbil med en buss med 25 passasjerer. Ingen i bussen ble alvorlig skadd, takket være at bussen havnet i «mykgjort» sideterreng, og at passasjerene brukte bilbelte (endelig opptelling av bilbeltebruk ikke ferdig). Føreren av personbilen (mann 69) omkom, skriver Statens Vegvesen i pressemeldingen.

Den andre ulykken skjedde på fv. 32 i Skien, og var en utforkjøring med MC. MC-føreren (mann 22) omkom da han traff en steinmur etter at han hadde foretatt en forbikjøring av flere biler.

Den tredje ulykken var også en utforkjøring, og skjedde da en personbil kjørte rett fram i en høyrekurve på fv. 362 i Vinje. Føreren (mann 40) omkom og baksetepassasjeren (kvinne 39) ble hardt skadd.

Av regionens fylker har Buskerud i år det laveste tallet på trafikkdrepte sammenlignet med tidligere, det vil si fortsatt én. Antallet er nær fem ganger så høyt i gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (4,6).

Foreløpige tall viser at i alt 35 personer har mistet livet i trafikken i Norge så langt i år. Region sør står for ni av disse, og er den regionen som ligger høyest. Ingen av ulykkene har hatt flere enn én drept. Region sør hadde syv dødsulykker på samme tid i fjor.

Tallet på drepte i 2018 i Region sør er fortsatt lavere sammenlignet med gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (12,4).

De ni drepte i år fordeler seg slik på trafikantgruppe: En fotgjenger, en MC-fører, seks bilførere og en passasjer i bil. Tre av de syv drepte i personbil brukte ikke bilbelte. Fire av de totalt ni utløsende førerne var mest trolig ruset (foreløpige tall).

Syv av de drepte var menn og to var kvinner.

 

Fylkesvis fordeling av antall drepte for siste femårsperiode er vist i tabellen nedenfor:

 

Drepte pr. 1. juni 2018 2017 2016 2015 2014
Buskerud 1 4 4 3 11
Vestfold 1 2 3 3 4
Telemark 2 0 3 0 2
Aust-Agder 3 0 0 5 0
Vest-Agder 2 1 1 3 1
Region sør, sum 9 7 11 14 18

 

 

 

Badepark til debatt

Ap ville ha åpne kiosk i sommer, slik ble det også – til slutt. F.v. Hilde Hansen Smeland, Anja Mogensen Mølmen, John Lien og Britt U. Halvorsen. 

 

Å ha, eller ikke ha – åpen  kiosk i badeparken i sommer. Det pisket opp stemningen politisk. Igjen.

Det har vært mye styr med kiosken i badeparken. Ved forrige møte dro diskusjonen ut i halvannen time, det skulle ta tid denne gangen også. Poenget er at ingen av ungdommene som ønsker sommerjobb, har søkt på kioskjobben. Så var det snakk om at Rita Syvertsen ved Waldemars Børs skulle ta denne jobben, men så glapp den muligheten fordi det hele tok for lang tid, skulle vi trodd saksdokumentene.

-Desperat
Torsdag skulle saken opp igjen, etter at rådmannens innstilling var nei til kiosk i badeparken. Man så rett og slett ikke for seg at det var mulighet til å drifte badepark-kiosken med administrasjonens øyne. Men Kari-Anne Håland Moe (Ap) ville ikke gi slipp. Hun gikk opp og kom med et alternativt forslag på vegne av partiet.
-Vi har en kjempefin badepark som er godt besøkt hver dag, men det er ingenting å kjøpe på denne siden, du må til bygda. Det er vel og bra, men Åmli Ap vil ha kiosken åpen alle dager i juli måned, pengene skal tas fra sommerjobb prosjektet og dette skal evalueres til høsten. Alle i alderen 16-18 kan søke jobben, sa Håland Moe.
-Nei, nå har administrasjonen sagt nei. Dette virker desperat, vi må innse at slaget er tapt. Vi må heller jobbe aktivt for ny bru neste sesong, slik at vi kan få dette til, sa Tobias Tangen i Høyre mens han trakk på smilebåndet.
Beskjeden politikerne fikk via saksdokumentene var at siden komunestyret ønsket en sak tilbake i
mai, så trakk Syvertsen seg rett og slett fordi det var for sent for planlegging og betjening.

-Rota det til
-Jeg er enig med Tobias Tangen, vi hadde en løsning på dette. Formannskapet diskuterte den og så er det vi som har utsatt og rota det til. Da sitter vi igjen som Svarte Per, at vi ikke får dette til har vi oss selv bare å takke. Nå er det for sent, sa Tellef Olstad (Sp)
-Det som er for sent. Men jeg føler ikke vi skal ha skyld for dette. Vi søkte, men at skoleelevene ikke vil være der, føler jeg er et dårlig argument, sa Dag Halvorsen (Ap)
-Forslaget var godt, men nå er det for sent. Vi prøvde å få til en god løsning, men når privat aktør nå ikke kan påta seg dette, så skal ikke vi skyve dette tilbake på administrasjonen. Det er vi som har vinglet, og så kritiserer vi dem. Nei, nå må vi lære av våre feil, mente Margit Smeland (Sp)

-Feil signal
-Jeg har et håp om at dette kunne bli avsluttet nå, kan ikke bare Åmliavisa skrive at hvis noen er interessert i å drifte, så leier vi ut gratis til dem da? Vi må ha folk som har lyst til å drive kiosken, sa Viggo Hansen (KrF)
Vi bestemte at vi skulle ha kiosk. Da skal det følges opp. Det kan ikke være sånn at ungdommer skal kunne velge på øverste hylle hva slags sommerjobb de kan få alltid, man kan ikke det senere i livet. At man alltid skal velge på øverste hylle sender et feil signal om arbeidslivet. Hadde vi bare bestemt regler for dette tidligere, hadde vi ikke havnet i denne situasjonen, mente Britt U. Halvorsen (Ap).

Saga med svar
Debatten varte og rakk, og den ene hånden etter den andre markerte seg i lufta. Men så slapp Saga bomba. Ordføreren krodde seg litt på stolen før ha sa; jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle si noe, men nå viser det seg at Rita på Waldemars er aktuell likevel. Det har visst blitt litt misforståelser i kommunikasjonen med folk hos oss, og hun er villig til å påta seg jobben, men da må hun vite det nå for å få alle bestillinger i orden, sa Saga.
-Du kunne ikke sagt dette litte granne før når du hørte debatten trakk ut vel, kom det fra Tellef Olstad som så på ordføreren.

Ønsket tilbud
Så ble det gruppemøte på både Ap og Sp.
-Dette tilbudet med kiosk er viktig for familiene. Administrasjonen har visst at vi har vedtatt at det skal være åpen kiosk i 6 md nå. De kunne kommet til oss før. Folk kommer til å bruke badeplassen ennå mer hvis vi utvikler den, det er den parken vi har bygd for å bade i, sa John Lien (Ap) fra talerstolen.
Kari-Anne Håland Moe var enig.
-Badeplassen er smykket vi har når de kommer til bygda, her er det også tilrettelagt for små barn. Det at folk kan handle seg litt mens de er på badeplassen, er et tilbud vi ønsker. Og jeg må også si at man kan ikke alltid velge i arbeidslivet hva du må gjøre for å tjene penger. Man må av og til ta til takke med det man kan få, sa hun.

 
Kommunal oppgave?
-Parken er fin og flott og viktig for Åmli. Men er det egentlig en kommunal oppgave å drive en kiosk, spurte Hans Fredrik Tangen (H) som la til; I en ideell verden hadde privat næringsliv stått i kø for å drifte kiosken, men å tvinge ungdom fra Åmli til å stå der. Nei.
Enden på visa var at Håland Moe sitt forslag ble redigert om til; Administrasjonen tar kontakt med Rita Syvertsen ved Waldemars for å drifte kiosken på badeplassen sommersesongen 2018 i trå med budsjettvedtak desember 2017. Prosjektet evalueres høsten 2018. Ved alternativ votering over rådmannens innstilling og forslaget fra Ap, ble Ap sitt forslag vedtatt med 15 mot 1 stemme.
Det blir med andre ord, åpen kiosk i badeparken.

 

Les oppfølgerintervju med Rita Syvertsen som skal drive badepark-kiosken i neste papirutgave. 

Neste sommer skal sykkelveien stå ferdig

Nøyaktig 50 år etter han var med sin far som 15 åring for å ta bort svillene på jernanestrekningen, står han på samme sted – med sin egen sønn, for å hogge til ny sykkelvei.

Vi får et spørsmål av publikum, det er aktivitet langs strekningen mellom Katerås og Øy, men hvordan går det egentlig med den vedtatte sykkelstien?

BRU: Over brua på Gamle Gjøvdalsveien.
BRU: Over brua på Gamle Gjøvdalsveien.

Inspeksjon
Det er ett år siden sist vi inspiserte, og legger oss derfor på hjul fra redaksjonen, men tar gamle Gjøvdalsveien for kosens skyld – og møter overraskende haren, nå i brunflekket drakt på nesten nøyaktig samme sted som da vi var ute med John Sveinungsen på harejakt i vinter. Stedbundne typer de harene…
Over grus og videre forbi brua og idylliske Olstad bærer det og deretter ut på hovedveien igjen, og videre nordover langs (Rv41)Telemarksvegen. Ved Katerås tar vi av og sykler inn der vi vet den gamle veien går. Det er definitivt ikke noe bedre stelt med selve veien enn sist, men det er hogd mer her. Men i enden er det bom stopp, trærne sperrer veien så vi sykler ut på veien igjen.

UNDERVEIS: På bildet vises  inngangen til sykkelveien ved Katerås, men det er bom stopp der man nesten møter hovedveien. Neste år skal det være en ferdig vei med grusdekke her.
UNDERVEIS: På bildet vises inngangen til sykkelveien ved Katerås, men det er bom stopp der man nesten møter hovedveien. Neste år skal det være en ferdig vei med grusdekke her.

25 øre svilla
Langs hele veien ser vi sporene av hogstfolket der bjørk, furu og gran ligger i ”bunter” med svære ringer i været. Ved Øy – snur vi. Vi har fått nyss om at de som utfører hogsten her er Thor Skogby og sønnen Jan Åge. På veien hjem sykler vi over brua og Lifossen og innom bostedet til Thor og banker på. Det er samboeren, Bodil Øi som åpner.
-Han er ikke hjemme, han er ute og fikser en bilskogsvei fra Lia til Malevatn, forteller hun. Men bekrefter at joda, det er nå 50 år siden far til Thor, Gunnar, og han sto på nøyaktig samme sted og jobbet sammen.
Vi får tak i en blid Thor på telefonen.
-Ja, det var litt spesielt å stå der å tenke på det. Riktig koselig er det å stå der sammen med sønnen. Jeg var bare 15 år da jeg var med far min. Jeg husker vi fikk 1,25 øre for ”skipperten”, eller sviller som de sier her i Åmli. Jeg fikk 25 øre og far ei krone. Jeg var veldig fornøyd, sier Thor.

HALVVEIS: Thor Skogby og sønnen Jan Åge er omlag halvveis i arbeidet med hogst og rydding langs strekningen nå. Etter sommerferien anslås det at arbeidet med opparbeiding av selve traseen i Åmli skal begynne.
HALVVEIS: Thor Skogby og sønnen Jan Åge er omlag halvveis i arbeidet med hogst og rydding langs strekningen nå. Etter sommerferien anslås det at arbeidet med opparbeiding av selve traseen i Åmli skal begynne.

Far og sønn
Det var litt tilfeldig at det var han som ble spurt om hogstarbeidet, men han har de gamle maskinene som egner seg til slikt.
-Sigmund Tveit spurte om vi kunne påta oss jobben, og sønnen min hadde søkt permisjon fra jobb og kunne ta i et tak sammen med meg. På den måten gjentok historien seg, forteller Skogby.
Men det er tungt å stå en hel dag med motorsag, så det er godt å ha sønnen med. Han er sprekere enn meg, så kan jeg ta meg av maskina, ler Thor.
Først tar de ut tømmer, deretter legges resten i en haug. Det er et selskap fra Grimstad som kommer for å ta alt i flismaskin, som igjen selges videre.
-Vi er halvveis i arbeidet med hogsten nå, jeg har hørt at selskapet som skal ta seg av selve veien har oppstart etter sommerferien, forteller Skogby.

Universelt utforma
Vi tar en telefon til kommunen og får prate med Jordbruks- og næringsrådgjiver, Kari Olstad.
-1.april i år begynte de med ryddeprosjektet, og planen er at de skal være ferdig med sykkelveien til grensen av Nissedal kommune innen 1.juni neste år, Nissedal kommune har ikke kommet like langt som Åmli, men de er i prosessen og de skal også fullføre sin del av sykkelveien, forklarer Olstad.
Det er firmaet Knut Haugsjå som vant anbudet og skal opparbeide selve traseen i Åmli.
-Det er området fra Katerås og Øy som er særlig krevende. Mye av veien går på gammel jernbane. Sykkelveien skal være universelt utforma slik at man kan komme seg frem også med rullestol, forklarer Olstad videre.

IMG_1061

Kulturtur
-Vi har hatt et tett samarbeid med Nissedal kommune, som også har søkt om tippemidler til sin del av veien. De har egen anbudsrunde, men vi samarbeider om felles skilting langs hele veien, der vi blant annet fokuserer på kulturminner knyttet til jernbanen. Turen blir også en del av Åmli kommune og Åmli turistforums «topp 20 kulturturer» i kjølvannet av kulturminneplanen, sier Rådgjiver og kulturskulerektor, Tonje Ramse Trædal til Åmliavisa.

Budsjett
Turvei med sykkelstandard mellom Åmli og Nissedal grense ble vedtatt i budsjettet for 2017 med en egenandel for Åmli kommune på 1 652 000 kr, basert på kalkyler gjort i forprosjektet av Idrettens Anleggsservice. Det ble gitt 1 million i tippemidler, som er maksimal sats for tilskudd til turveier. Men det skulle komme til å koste mer enn man hadde trodd.
-I forbindelse med kommunens anbudsrunde ble det oppdaget mangler ved forprosjektet, blant annet behov for å bygge ny vei på en lengre strekning enn det som opprinnelig var beregnet. Dette medførte en kostnadsøkning på 1 449 000 kr, som ble vedtatt som tilleggsbevilgning i desember 2017, skriver Tonje Ramse Trædal i en epost til avisa når vi etterspør økonomi.

Bidrar til attraksjon
Jordbruks- og næringsrådgjiver Olstad mener sykkelveien er viktig for en felles satsing.
-Det har tatt tid å få dette på plass, men nå blir sykkelveien endelig realisert. Vi ser at mange har med seg sykler på bilene og dette er en veldig fin strekning å sykle. Telemarksvegen har mange muligheter, og en av dem er denne sykkelveien som vil bidra til å skape attraksjon rundt strekningen. Det er nå også kommet på plass ladestasjoner i både Åmli, Nissedal og Kviteseid det bidrar til infrastrukturen generelt og sykkelveien er en del av tilbudet til turister og fastboende, sier Olstad.

Norgesmester i sprint

Sindre Baas fra Dølemo er junior Norgesmester i sprint.

 

Jeg tar mannen på 192cm i hånden og jeg må se litt opp for å møte blikket idet han sier; Sindre. LES DET TIDLIGERE PORTRETTET HER

Hva var forhåpningene før løpet?
-Målet før løpet var å vinne, men jeg visste at det måtte fire gode løp til for å få det til, på både 500 og 1000 meter, sier Sindre.

SKØYTE-SEIER: Sindre Baas (19) fra Dølemo med laurbærkrans. FOTO: TERJE FØRELAND.
SKØYTE-SEIER: Sindre Baas (19) fra Dølemo med laurbærkrans. FOTO: TERJE FØRELAND.

Ære og laurbær
Hvordan det var å få gull?
-Det gøyeste var å komme over målstreken og høre at jeg vant. Det var veldig tett, jeg vant med 5hundredeler på andreplassen-fordelt på fire løp.
Selve seremonien var også veldig gøy å få være med på. Her fikk jeg laurbærkransen utdelt, og ”æresrunde” i fin bil fra 60-tallet, sier Sindre.
Hvordan var hjemkomsten?
– Jeg reiste direkte til Arendal etter helga, der fikk jeg en flott mottakelse av Terje Føreland, som er samboeren min. Jeg reiste til Dølemo på tirsdagen. Familien hadde bakt kake, så der var veldig hyggelig. I tillegg jobber jeg på Dølemobutikken, der fikk jeg veldig mange gratulasjoner av alt av kjentfolk.

 

Lokal heiagjeng
Hva har lokalsamfunnet å si for deg?
Det betyr mye. Det er veldig gøy når folk er interessert. Dessuten hadde jeg ikkje klart å reise så mye som jeg gjør, uten støtte fra det lokale idrettslaget, Dølemo IL. Og Dølemo IL blir igjen av lokale sponsorer, samt dølemomarknaden, som er dugnadsbasert.
Hva er planene fremover?
Nå er det 1-2vekers
”offseason”. For meg betyr det å bare holde kroppen i gang, men ikkje kjøre noe særlig ”vanlige” økter. Holder meg i gang med andre ting, som jeg ikke rekker i sesong. For eksempel gå på ski, alpint, hytteturer og lignende. I tillegg til at jeg ikke trenger å tenke så mye på å sove i over ni timer. Etter offseason starter grunntreninga til neste sesong. Den består av mye sykling, rulleskøyter og styrketrening, avslutter Baas.

 

Med NM i siktet

MED NM I SIKTET: – Endelig fikk jeg anledning til å sikte på en journalist, kom det lattermildt fra Are Venemyr i det undertegnede ba om det. Og det er nok mange som kanskje skulle ønsket seg i Ares situasjon. Men ammunisjonsløse som de var i både rifle og hagle, var jeg trygg tross tittel. Dessuten er de svært opptatt av sikkerhet og rettet kun våpenet for å illustrere at de siktet mot NM. Det er høy verdi på de respektive våpnene som inngår i trekkpremiene til deltagere på NM i jaktfelt på Dølemo i april. Foto er tatt utenfor Jakt & Friluft på Stoa i Arendal. T.h. Jan Harald Helledal som er leder i Åmli JFF og styremedlem i NM i jaktfelt.

NM i jaktfelt går av stabelen på Dølemo 11-15 april. Styret håper på
1500 påmeldte.

Leder i Åmli JFF og styremedlem i NM i jaktfelt, Jan Harald Helledal svinger opp foran Jakt & Friluft på Stoa. Det er 15 minus og vinden svir i ansiktet, men mannen er like blid.
-Vi er ferdig med vanvittig mye allerede. Blinkene og vårt hold er ferdig, det samme er Gjerstad og Drangedal. Tvedestrand og Froland gjenstår, opplyser han.

Les tidligere sak;

Nå blir det NM i jaktfelt

I rute
Styret består av leder Nils Homstøyl, Geir Atle Gauslå, Ben David Berås (Benna), Kai Egil Berntsen, Jan Lauvrak, Odd Arvid Bjørnbakk og Helledal selv.
I fjor fikk de hjelp fra en dugnadsgjeng til å sette opp stolper og stativ på området, resterende arbeid har styret jobbet jevn og trutt med selv. NM er Norges Jeger- og Fiskerforbunds arrangement, men den tekniske gjennomføring overlates til forbundets tilsluttede foreninger etter søknad.
-Jeg tror vi er i rute, men hvis noen kjenner frivillighetstrangen melder seg må de gjerne ta kontakt med oss. For vi trenger alle hender vi kan få – om det er bare for 1 time, eller for hele arrangementet, smiler Helledal.

LOKAL HJELP:   Dugnadsgjengen som var med på å sette opp stolper og stativ. (foto hentet fra nmjaktfelt2018.no)
LOKAL HJELP: Dugnadsgjengen som var med på å sette opp stolper og stativ. (foto hentet fra nmjaktfelt2018.no)

Skyteferdighet
Ved siste telling denne måneden var 614 skyttere og 37 lag påmeldt til NM i jaktfelt. Helledal og styret håper de kan komme opp i 1500.
-Folk tror man må være så vanvittig god for å være med på NM i jaktfelt, men slik er det ikke. Tenk heller på det som en vanvittig god trening. NM er etter 1.april som markerer starten på jaktåret, og da inngår NM i de 30 pliktskudda man har. Det er jo godt å få lufta rifla på våren også og ikke bare på høsten, blunker Helledal.
Hele formålet med NJFFs jaktskyting mot stillestående og bevegelige viltmål er å gi jegeren trening i skyteferdighet for utøvelse av mest mulig human jakt, sikkerhet i våpenbehandling og for rekruttering og opplæring av ungdom og jegere. Opplegget skal derfor gjøres på en slik måte at øvelser og konkurranser ligner mest mulig på situasjoner som jegeren står ovenfor i jaktsammenheng

Grønn & garva
Helledal kommer også med et lite stikk til skyteglade.
– Hvis man golfer, så stikker man vel ikke på banen bare 1 gang i året for å ta sine «pliktslag». Nei, kom dere til NM, om du er nybegynner eller en av de «gamle gutta», alle er velkomne og det er viktig å stille opp for sporten. Nå må folk kjenne sin besøkelsestid når vi endelig har fått NM til Åmli, oppfordrer Helledal.
Så hva gjør man hvis man har lyst til å bli med?
-Meld deg på, enten på nettsiden eller ved å ta kontakt med oss. Det er skytetid torsdag, fredag og lørdag med 30 skudd på seks ulike hold.
Det blir seks ulike figurer deltagerne skal treffe. 60 meter unna får du for eksempel en sittende rev i siktet, 115 meter unna en sittende råbukk, og 200 meter unna en liggende hjort.
-Noen tar NM veldig seriøst og legger ned utrolig mye arbeid og tid i forberedelsene, andre kommer bare for gøy. Uansett og man er «grønn» eller garva, så er de velkomne. Og de som er litt usikre må huske på at det ikke er krav til ferdighet, vi gjør dette som en samlende aktivitet for alle, sier Helledal som også mener lokale kan hevde seg helt i teten under NM.
– Skyttermiljøet i regionen er vanvittig bra. Lokalt har vi Kai Egil Berntsen som tidligere har fått bronse i NM, og jeg tror han kan kline til i år, sier Helledal håpefullt.

ALLE PÅ BANEN:   Jan Harald Helledal (t.v) sammen med Ronny Røiseland som mener NM er en god arena for rekruttering av begge kjønn til sporten.
ALLE PÅ BANEN: Jan Harald Helledal (t.v) sammen med Ronny Røiseland som mener NM er en god arena for rekruttering av begge kjønn til sporten.

Begge kjønn
Inne i butikken står en gründer, styremedlem, deleier av bygget og «ansiktet» til Arendals Jakt & Friluft på Stoa, Are Venemyr.
-Jeg har holdt på med dette siden jeg var 22 år. Jeg har tigga til meg premier fra mine leverandører. Det er viktig å støtte opp når vi får NM hit til regionen, sier Venemyr som drar på lageret for å plukke frem den ene godsaken etter den andre.
Ronny Røiseland entrer butikken, men han skal ikke være med på NM i år.
– Jeg har rett og slett ikke tid, men NM er veldig viktig for rekrutteringen. Det er himla viktig å satse på begge kjønn. Jeg skøyt en del før, men nå får det bli ungdommen sin tid. At det nå blir NM i Åmli er veldig viktig for distriktet, sier Røiseland som er nøye med å understreke at han opprinnelig er fra Kvinesdal.

Det er jo greit å få lufta rifla litt på våren også

Premier
Venemyr ankommer med armene fulle av heftige premier. Tidligere har også Åmli kommune bevilget 15 000 kroner i sponsorglasset.
– Benna (Ben David Berås red.anm) har gjort en fenomenal innsats med å hente inn premier, og alle i styret har gjort sitt, smiler Helledal.
-Til sammen har jeg nok skaffet til veie premier for 150 000 gjennom mine leverandører. Dette er kundene våre, og derfor er det viktig å gi litt tilbake. Det er veldig moro at dette arrangementet nå blir lokalt, sier Venemyr.
-Kriteriet for å være med på trekningen er at du melder deg på, du trenger slettes ikke skyte godt for å vinne premier. Det trekkes på startnummer. Men man må stille opp personlig på premieutdelingen på lørdag og legitimere seg, opplyser Helledal.

I NM SIKTET:  Ulv Stående. Avstand ca. 60 m. Treffområde = 3p. 3-5 = 5p.
I NM SIKTET: Ulv Stående. Avstand ca. 60 m. Treffområde = 3p. 3-5 = 5p.

Dronefotograf
Premieutdeling med påfølgende bankett i Åmli-hallen avholdes etter hovedskyting er avsluttet lørdag 14. april. I premiepotten finner man fristelser slik som en Mauser M18, Tikka T3, og en Churchill Hagle.
Det blir også et eget markandsområdet med en haug av stands og butikker på området der kjente merkenavn som blant annet Norrøna og Bergans dukker opp, i tillegg stiller Branka jaktreiser og Våpensmia As. Styret er også i kontakt med den lokale dronefotografen, Svein Mortensen som skal sørge for å dokumentere årets NM.
-Jeg sier bare en ting jeg, smiler Helledal over rifla: Kom!

 

NM I JAKTFELT:

Siste påmeldingsfrist er satt til 24.mars. For mer info om påmelding, overnattingsmuligheter, løype og tidsplan sjekk nmjaktfelt2018.no

PS: Husk å sjekke våpenet ditt før du reiser på NM, sørg også for riktig transport av våpen inne på stevneområdet. Sluttstykket skal være anbrakt i bakre stilling eller fjernes fra låsekassen. Dette gjelder også når våpen bæres i futteral.
Det er Politiet som har ansvar for den sikkerhetsmessige kontrollen av skytebaner.