Rekordmange gjennom styrkeprøve

128 stilte til start i årets Enduroløp på Flateland. Det er rekord!

Vi kjenner duften av opp-pløyd skogbunn, og begynnende forbrent totakts- olje. Over elva på flytebru og videre inne i skogen tar det helt av i ekstrembakken under årets Enduro-løp!

IMG_2425

Dristig og frekk
En etter en drar de på oppover ”djevelkleiva”, med større og mindre hell. Det spruter jord ut mot publikumsområdet i det de drar oppover. Detter, sklir nedover. Velter, krasjer inn i hverandre. Flokk-kaos løser seg sakte opp. Noen kaver seg til topp, omtrent bærende på sykkelen. Andre tar djerv sats og klarer å komme opp for motorhjelp. Flere kommer til i bakken, står klare. Rister på armene, slitet banker i årene og underarmene føles som tømmerstokker. Men det er ennå litt over 1 time og 20 minutter igjen av løpet. De skal opp ekstrembakken mange ganger til, og det er 7 km rundt løypa for de som våger og de som vil. Elite-gutta er lett iøynefallende med sin erfarenhet, de har nok juice i beina ennå og mange tar den vanskeligste og bratteste veien opp. De gir full gass nederst i bakken og bare druser på, er fortsatt lette i kroppen og klatrer dristig med beregnende frekkhet opp og fortsetter innover lyngen. Andre blir sittende fast og velter sakte. En fører får overbalanse, sklir ned i molla mens dekket fortsetter å spinne i lufta. Han smeller inn i treplankene mot publikumsarealet, men tar seg opp igjen.
Tia går, løypa blir mer og mer oppkjørt. Det er lett å sette seg fast i dype spor mellom stein og røtter i forsøket opp.
Folk som har greie på det hvisker til meg at; denne bakken er rimelig krevende. Jeg tror dem.
To-taktens hyl veksles av 4-taktens brøl og midt mellom speaker og publikum roper ei dame ut mot en fører som suser forbi; 4.plass! Han ligger ergo godt an, og det mens Guns`n Roses kliner til med Paradise City i falsett fra høyttalerne.

IMG_2422
Framtiden på hjul
Vi rusler ned stien, mellom trærne ser vi en liten pode som heier. Han forteller at han heter Mathias Moi, at han er 3 år og er her sammen med ”besta” Liv Wenche Moi (med hunden Skipp) alle er her for å heie på en av heltene, sønnen og pappa, Mardon Moi som har vunnet det som kan vinnes i Norge og Norden.
-Se der kommer han, roper besta og Mathias hopper opp og ned mens pappa hopper opp fjellsia, så lett som bare det.
Sjefen for galskapen er grunneier Kai Ingvald Flateland. Han finner vi rusende inn på tunet med en ny takke under armen til matgjengen i salgsteltet, kona Turid er på vei for å kjøpe mer mat. Datteren løper for å kokkelere. Her er det alle ”mann” i arbeid.

HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).
HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).

IMG_2437
Ambulanse er på plass, telt, bobiler, motorsykler og mange gjørmete folk. I bakgrunnen ser vi barneløypa, vi slentrer bort og framtiden på hjul ligger ikke på latsiden, her går det så gresstustene fyker på oppløpssia når småtasser ned i 4-års alderen drar på uten frykt. Dette lover godt for kommende år!
-Det er sirkus dette her, men vi er heldige som har gjort det før. Jeg tror mye av årsaken til at dette er blitt et av Norges største Enduro-løp er den sosiale ramma rundt arrangementet, her kan vi utveksle erfaringer og kose oss sammen etterpå, ikke bare dra hjem, smiler Flateland som plutselig må fikse en betalingsterminal.

IMG_2410

Åpne sår
Mandag, gresset har lagt seg som det heter så fint. Og vi spør Flateland, fornøyd med eventet?
-Tiurleiken 15, 16 og 17 var alle gode arrangement, men med arrangementet Tiurleiken 18 begynner vi virkelig å nærme oss visjonen jeg hadde når jeg lanserte ideen om å arrangere et enduroløp på Flateland! Det var kjempegøy, og også veldig moro at det kom så mange publikummere utenfra, sier han og gir kred til lokale krefter fra Mykland som sørget for at de kunne avvikle løpet. Han skryter også av Moi.
-Etter å ha kjørt inn til en imponerende 3.plass etter de to landslagsutøverne, leverte Mardon en trialoppvisning egnet til å ta pusten av de fleste. Når jeg gratulerte han med resultatet viste det seg at han hadde åpne sår i hendene. Og han var hjertelig til stede på AfterRace Party også. Litt av en type, sier Flateland.
Men apropos prototype, var det noen som testet TwinPegs oppfinnelsen din under løpet?
-Ja, Geir Stormoen gjorde det, forteller Flateland. Og denne Stormoen skriver blant annet følgende; -”Kjørte Tiurleiken med dem på lørdag. En helt ny opplevelse. Positiv sådan. Man får en helt annen støtte for føttene. Spesielt når det blir bratt og teknisk oppover. Blir ikke så gåen i armene. Grepet på bakdekket er også veldig lett å kontrollere.”
Flateland kommer nå til å videreutvikle oppfinnelsen og planen er å la proffene teste den ut etterhvert.
Alt ellers på stell, der heime etter eventen?
-Vi hadde formidabel dugnadshjelp. Men premien for fylkets fineste plen blir nok ikke min i år heller, men kanskje har jeg den morsomste, ler Flateland.

FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.
FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.

IMG_0117

VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad
VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad

IMG_0437IMG_0438IMG_0439IMG_0441

Gull og sølv i NM

Åmli har en vaske-ekte Norgesmester i sandvolleyball. Han heter Lars Tveit Retterholt. Sammen med makker Svein Solhaug gikk han til topps under NM-uka i Stavanger, torsdag. Hakk i hæl og med sølv om halsen, kommer Emilie Olimstad som tok andreplassen i kvinneklassen sammen med Janne Pedersen.

Åmli har altså fått en gull- og en sølvvinner i NM i sandvolleyball.

Gratulasjoner
Gullet til Lars Retterholt fra Åmli og makker Svein Solhaug var i boks etter 2-1 i sett (14-21, 21-18, 15-6) mot Martin Spinnangr og Tarjei Skarlund. Emilie Olimstad på lag med Janne Pedersen tok sølv i kvinneklassen etter 1-2 (21-15, 19-21, 12-15) i sett mot Victoria Faye Kjølberg og Anne Guro Hjortland.
– Gratulerer til Norgesmesterne i sandvolleyball under NM veka! Begge finalene gikk til tre sett- med masse spenning og lange ballvekslinger, melder Norges volleyballforbund på nett som gratulerer både Olimstad og Retterholt. NM-uka utspilte seg i Stavanger, på Lassa.

 
Stas med NM tittel
Vi må jo spørre. Hva føler Åmlis gull-mann nå?
-Det er veldig, veldig stas å bli norgesmester! Kanskje er det ikke det største resultatet med tanke på sportslig motstand, selv om nivået i Norge virkelig begynner å bli høyt, men dette er jo en av de titlene alle forstår seg på og som man kan fortelle barn og barnebarn om, derfor er jeg veldig fornøyd og motivert for fortsettelsen, sier Retterholt til Åmliavisa.

29879216-3a64-49d6-b9ac-c49ad8247447

Heim for å male
Men det er ikke slik at Retterholt bare har seilet inn og tatt gullet.
-Mange år med blod, svette og tårer gir resultater og jeg akter å fortsette å jage drømmen om å etablere meg i verdenstoppen. Vi knekte vel noen koder for to uker siden da vi var i Agadir (Marokko) og spilte en 2-stjernes World Tour. Der fikk vi en femteplass etter å ha slått meget gode lag fra Brasil og Italia. Dette var et stort resultat for oss og bestenotering i verdensserien, forteller Retterholt.
Men han dro også hjem, for å male…
– Det ble noen dager hjemme i kjære Åmli for å hjelpe til med litt maling av husvegger og ikke minst treffe familien. Skraping og maling er faktisk ganske god trening for en sliten skulder, og med en god timelønn fra arbeidsgiver og sponsor som er mor og far, ble det og noen sårt tiltrengte kroner på konto, sier han.
Den siste uken var Retterholt tilbake i Oslo for å trene med makkeren opp mot NM.
-Vi fortsatte å trene og bygge videre på styrkene vi viste i Agadir, og kjørte knallhardt inn mot NM.
Selve NM startet litt rotete for vår del. Tro det eller ei så var det vår første turnering for året hvor det regnet. Med regntunge, glatte baller brukte vi litt tid på å justere spillet, og gjorde det i overkant spennende for oss selv innledningsvis i turneringen, forteller Retterholt.

IMG_0465

Aggressivt ut
Vi fikk oss også en trøkk mot Skarlund/Spinnangr i kvartfinalen, hvor vi ble kjempet ned 2-0. Dermed bar det ut i losers’ bracket og en ekstra kamp for å komme oss inn i semifinalene. Denne tok vi greit, og i semifinalen ventet det to andre Åmli-gutter i Mathias Berntsen og Martin Olimstad. I en nærmest prikkfri kamp fra vår side endte det med en relativt komfortabel 2-0-seier. Ting satt bedre og bedre utover i turneringen og i finalen var vi fast bestemt på å revansjere kvartfinaletapet mot olympierne Skarlund/Spinnangr. Den planen fikk seg et lite skudd for baugen da Skarlund satte i gang et serveshow uten like i første sett og de ledet 6-0 før vi i det hele tatt fikk tid til å summe oss! Men etter dette skremmeskuddet kjempet vi oss inn igjen og fikk brukt resten av settet til å finne flyten. Tapte 21-14 i første sett.
I andre sett gikk vi aggressivt ut og tok føringen fra start. Med jevnt og stabilt spill dro vi det i land 21-18 og dermed var det duket for et tie-break for å kåre en vinner. I tie-breaket tok vi grepet fra start og så oss aldri tilbake! Stillingen ble til slutt 15-6 og vi tok dermed vårt første NM-gull i seniorklassen, sier Retterholt.
Både Svein Solhaug og Retterholt er storfornøyd med den siste periodes resultater.
-Senior-NM er en fjær i hatten jeg har satt meg mål om å ta i lang tid. Det første videre nå er Norgestour i Oslo (Jernbanetorget) til helgen. Etter det blir det en måneds treningsperiode før vi sikter på å delta i verdensserien som da har Kina som et av de siste stoppene for året, avslutter Retterholt.

GULL-GUTTA: Lars Tveit Retterholt (t.h). Sammen med makker Svein Solhaug gikk de til topps under NM-uka i Stavanger, forrige torsdag. Under, i siget og på vei mot seier. Foto FIVB.
GULL-GUTTA: Lars Tveit Retterholt (t.h). Sammen med makker Svein Solhaug gikk de til topps under NM-uka i Stavanger, forrige torsdag. Under, i siget og på vei mot seier. Foto FIVB.

Stjerneskudd med sølv
Så til stjerneskuddet, Emilie Olimstad som hanket inn sølvet i NM. Emilie har hatt ulike makkere i sommer fordi hun spiller både junior og senior. Sammen med Oda Ulveseth kvalifiserte hun seg til verdensserieturneringen i Gstaad i Sveits, som er en av de store. Hun har 3. plass sammen med Janne Pedersen. Så kom NM og stjerneskuddet leverte igjen. Det endte med pallplassering og sølv på brystet. Emilie betegnes som en av de største talentene vi har innen sporten.

LOKAL JENTE HEVDER SEG: Det er slik vi ofte ser henne, smilende i tet. Emilie Olimstad sikret seg andreplassen i kvinneklassen under NM.
LOKAL JENTE HEVDER SEG: Det er slik vi ofte ser henne, smilende i tet. Emilie Olimstad sikret seg andreplassen i kvinneklassen under NM.

Strukturert
Vi får tak i pappa Olimstad i Stavanger, etter at han dro rett til Brno i Tsjekkia for å være coach i u 18 EM. Olimstad overtok dette oppdraget fra Jetmund Berntsen og Martin Engvik etter at de hadde fulgt lagene gjennom puljespillet der nede. – Det endte med en respektabel 9.plass for Frida og makker Tora Aksnes (fra Hatlestrand) og en fin 5.plass for guttelaget med de to kristiansandsguttene Nils Ringøen og Eivind Brekke som forøvrig har spilt for Dristug de to siste sesongene, forteller Olimstad.
-I NM så gleder vi oss stort over at Lars Retterholt stakk av med gullet.
Lars har jobbet hardt i mange år og det var nok mange i miljøet som unnet han dette gullet. Lars var en av utøverne på rekruttlandslaget i 2013 til 2015 da jeg var rekruttlandslagstrener. Lars har alltid vært svært strukturert i treningsarbeidet og en kjempegod ressurs i laget. Han er en ekte lagspiller og det er derfor utrolig kjekt å se at han lykkes, skryter Olimstad.

TREKLØVER: Nils Ringøen, lagleder Jostein Olimstad og Eivind Brekke. Alle tre har spilt for Dristug de to siste sesongene.
TREKLØVER: Nils Ringøen, lagleder Jostein Olimstad og Eivind Brekke. Alle tre har spilt for Dristug de to siste sesongene.

Tøffe forhold
-For Emilie sin del så var det andre gang hun deltok i senior NM. Sølv for en syttenåringen er kjempebra og det er ingen grunn til å være misfornøyd med det, men de spilte dessverre sin svakeste kamp i finalen. De møtte jo det samme laget tidligere i turneringen og da vant de 2-1. I semifinalen møtte de Oda Ulveseth og Ingrid Lunde som er Norges førstelag på damesiden og her fikk Emilie og Janne Pedersen en solid 2-0 seier. I finalen var det pøsregn og vind. Ingen idelle forhold med tanke på at det ble spilt sandvolleyball. Men forholdene er like for begge lagene og det var tydeligvis vinnerlaget Victoria Faye Kjølberg og Ane Guro Hjortland som taklet dette best og de altså tilslutt av med en 2-1 seier (settsiffer 15-21, 21-19 og 15-12) Emilie var skuffa over at hun og Janne ikke fikk spillet til å sitte i den viktigste kampen, men sånn er noen ganger. (Sa han far – men det hjalp så lite), smiler Olimstad.

IMG_0466IMG_0463

FLOTTE UTØVERE: Over; Frida Berntsen og Tora Aksnes i Brno, Tjekkia U18EM. T.h, over; Mathias Olimstad. Foto Lars K. Aalgaard. Under, til h: Mathias Berntsen med skadet bein. Øvrige bilder, privat v/ Jostein Olimstad og FIVB.
FLOTTE UTØVERE: Over; Frida Berntsen og Tora Aksnes i Brno, Tjekkia U18EM. T.h, over; Mathias Olimstad. Foto Lars K. Aalgaard. I midten: Mathias Berntsen med skadet bein. Øvrige bilder, privat v/ Jostein Olimstad og FIVB.

Seier til sambygding
Mathias Berntsen og Martin Olimstad spilte sammen for første gang på seniornivå og var ranket som nr 2 før turneringen. Mathias spiller jo som kjent på internasjonalt nivå. Men fordi hans makker, Hendrik Mol, er skadet spurte han nabogutten Martin om å steppe inn i NM. Men Martin har også slitt med ankelskade de siste månedene etter ett kraftig overtråkk på landslagssamling med innendørslandslaget tidligere i sommer. På tross av dette så klarte Mathias og Martin å kjempe seg frem til semifinale i mesterskapet. I semifinalen møtte de Lars og makker Svein Solhaug. Lars og Svein var på dette tidspunktet i mesterskapet for alvor begynt å komme i flytsonen. Og Martin og Mathias måtte etterhvert bare innse at finaleplasssen fortjent gikk til sambygding Lars Retterholt, sier Olimstad.

INTERVJU: God stemning sammen med NRK, t.v. Emilie Olimstad.
INTERVJU: God stemning sammen med NRK, t.v. Emilie Olimstad.

Rett i tribunen
Bronsefinalen mellom Mathias/Martin og Stian Opsahl og Jonas Tomter endte med at Mathias ble fraktet i sykebil ut av stadion etter at han løp etter en ball, hoppet over gjerdet i et desperat forsøk på å vinne ballvekslingen. Rett bak gjerdet var det en tribune (!) og vi var ganske sikker på at Mathias hadde brukket benet ette et brutalt møte med tribunen. Heldigvis så viste røntgenbildet at han ikke hadde brukket noe men at benet kun var kraftig forslått. Vi håper og tror at Mathias kommer fort tilbake, avslutter Olimstad.

Treningsvideo sett av over 20 mill på nett

Pappa Olimstad skulle bare ta en video av den alternative treningen til barna for å inspirere. Så gikk videoen viralt!

Olimstad-klanen har det med å utmerke seg.

For tidligere proffspiller og pappa Jostein Olimstad var lei av av å hente ballene etter kidsa mens de trente og kom på ideen om å bruke et bord som kunne fungere som ”makker” på den andre siden og returnerte ballene over nettet til søsknene. Pappa, ja han skulle bare filme ungene under trening som en inspirasjon for alternativ treningsmåte. Så ble videoen sett av flere millioner! Slikt blir det Aftenposten-mat av. Flere aviser har deretter omtalt saken. Det hele skjedde i julen i fjor da søskenparet Martin og Emilie Olimstad var på ferie hjemme i Åmli. Videoen det er tale om ble ifølge Aftenposten blant annet plukket opp av Facebook-siden til Volleywood.net, der den er vist over 4,3 millioner ganger og delt videre 24.000 ganger. I tillegg har den gått sin seiersgang på andre Facebook-sider og på Instagram.
– Nå er det over 20 millioner som har sett den på ulike plattformer, uttaler Martin til Aftenposten.
– Det startet med at pappa la den på Instagram. Deretter ble den delt og gikk over alt, langt ut i verden, forteller Emilie til avisen.

Ny motorsykkel-oppfinnelse

EKTEPAR MED VILJE: Kai Ingvald Flateland sammen med sin bedre halvdel Turid – som ikke bare er en støttespiller, men en som heier på mannens oppfinnelser og engasjement. Sammen skal de nå arrangere Tiurleiken og Enduro-løpet 2018.

18.august er det duket for Enduroløpet på Flateland, og i år – skal en helt ny oppfinnelse fra arrangøren selv, som nå befinner seg i patent-prosessen, testes ut til gjørma spruter!  

 

Sola varmer, mildt gress bøyer seg i vinden og inn på gårdsplassen på Flateland ankommer familien Flateland.

Patent
Inne i dette huset har det skjedd litt siste året, for her befinner det private arbeidsrommet til Kai Ingvald Flateland seg. Mannen som har generelt problemer med å sitte stille. Maskiningeniør, som han er. Nå har han inne en patentsøknad, på noe som heter ”TwinPegs”
Det hele startet egentlig med at han lette etter en løsning som ikke fantes.
-Man blir jo så forferdelig sliten av å stå på den motorsykkelen i timevis, den manglet en ekstra fothviler, sier Flateland.
Greia er at denne oppfinnelsen sørger for at trykket blir fordelt over hele foten og ikke bare på en eneste ”pinne”.
Det nyetablerte firmaet TwinPegs AS realiserte dermed Flatelands gamle drøm om å drive entreprenørskap på en egen oppfinnelse. Slagordet for produktet er «Ride Faster Further!»
Men hva betyr det egentlig i praksis?
TwinPegs skal altså gjøre det mulig for offroadmotorsyklister å kjøre raskere mens de kjører i stående posisjon. TwinPegs er en ekstra fothviler bak den opprinnelige fothvileren, men som ikke påvirker driften av gir eller bakbremsearmene. Den ekstra fothvileren gir motorsyklisten fast hælstøtte, som i praksis betyr at motorsyklisten kan bruke benmuskulaturen til å stabilisere kroppen, i stedet for å stole på støtte fra overkroppen.
Ideen kom i fjor sommer, og siden Flateland har søkt om patent før og visste at søknaden var dyr. Ja 80.000 gikk faktisk med i forrige runde da han søkte patent på verktøy i forbindelse med oljeboring. Nå tok han seg av søknaden selv, men den jobben er ikke for alle.
-Jeg har vært heldig og fått hjelp, har mange å spørre. Patentstyret har bekreftet mottak, og dermed er oppfinnelsen beskyttet, opplyser Flateland.
Kona Turid, er en kjær støttespiller for Kai Ingvald. Og hun vet hva det går i.
-Han har vært veldig flink, men jeg er glad vi slapp en ny 80.000 kroners regning til patentsøknad nå, for det er jo litt å fikse på her på gården også, ler hun. Men hun støtter mannens drøm fullt og fast, og har trua på at dette virkelig er noe.

I PRAKSIS: På bildet over og under, ser dere hvordan TwinPegs ser ut i praksis fastmontert på motorsykkel.
I PRAKSIS: På bildet over og under, ser dere hvordan TwinPegs ser ut i praksis fastmontert på motorsykkel.

Vinnere som testfolk
Helga som var dro Kai Ingvald ut på forretningsreise for TwinPegs AS til Østfold, i en rusten Skoda full av rot, rock, verktøy og en haug med TwinPegs braketter.
-Selv om driftsinntektene fortsatt beskrives korrekt med et enslig sirkulært siffer, føler jeg helt klart flyt og vind i ryggen, og gleder meg til fortsettelsen, nå er det bare å gi på, smiler Flateland.
Jon Tønnessen som jobber sammen med Kai Ingvald, skrev nylig en anmeldelse på forretningssiden hans;
-Jeg har den første produserte Twinpegs for BMW R1200 GS/GSA montert på sykkelen min nå for testing. Jeg er på ferie i alpene og Kroatia for øyeblikket, og er helt fantastisk fornøyd. Har blitt en del gruskjøring og det å stå på disse gir en helt annen kontroll på sykkelen, lover kollegaen på facebook.
Men det er ikke bare Tønnesen som skal teste. Her har Flateland lagt seg på toppen, so to speak. For Pål Anders Ullevålseter som var første nordmann til å fullføre det legendariske Rally Dakar motorsykkelracet og som innehar en 2.plass i 2010 er i kikkerten til Flateland. Ullevålseter har for øvrig en topp-plassering i World Champion i enduro i 2004, og vant Africa Race i 2015 og 16.
-Vi fant noen svakheter i den første prototypen, den skal nå justeres og planen er på sikt at Pål Anders skal få en foredlet utgave til test i posten. Dette gjelder også Andrè Wold Larsen, Kristian Felix Jensen og Marius Helmersen. De skal kjøre Africa Eco Race i januar, mitt mål er at de skal velge å kjøre med TwinPegs. Hvis de gjør det med suksess, vil det kunne bli utrolig verdifullt i den videre markedsføring av produktet, sier Flateland.

ÅMLI: Åmli-mann Jørund Smeland maskinerer første prototype i bygda. Kai Ingvald heier på lokal ekspertise
ÅMLI: Åmli-mann Jørund Smeland maskinerer første prototype i bygda. Kai Ingvald heier på lokal ekspertise

Ny måte å kjøre på
Tanken til Flateland er altså å begynne på toppen. En av de som allerede er i gang er Jon Grevæg som etablerte Spinning Wheel på slutten av 80-tallet og som har et stort engasjement i aktiviteter innen enduro, supermotard, racing og crosskjøring. Han deler forøvrig en utmerkelse med Ullevålseter, og det er tildelingen av ”KTM Special Award”.
-Han kjører fortsatt mye og jækla fort. Det blir veldig spennende å høre hva han synes om produktet, sier Flateland.
Men det handler ikke bare om å jobbe med idè, utvikling og selve produktet. Det skal markedsføres også. Midt oppi alt dette skal ekteparet arrangere den årlige begivenheten Tiurleiken og Enduroløpet, med trykket på det siste hjemme i egen bakgård. Og her blir det test av det nye produktet.
-Du er ikke redd for at folk vil synes det er juks å bruke disse? At det blir lettere liksom?
-Det er derfor jeg ønsker å spørre gutta som virkelig kan dette om å teste og si sin mening. Vi vil alle kjøre kjappere og lengre, dette produktet mener jeg muliggjør det. Det er ikke juks, det er en helt ny måte å kjøre på, svarer Flateland.
Klar for Enduroløp
Under Enduroløpet 18.august kan alle ta turen. Ungdom, kids, nybegynnere, og de drevne. Ikke minst publikum.
-Vi tar gjerne imot flere damer også, oppmuntrer Flateland.
-Dette er et familievennlig arrangement, her kan man trygt ta med ungene på en Ipad-fri opplevelse langt utover det vanlige, gliser Kai Ingvald.
Det blir som tidligere år, med flytebro over Tovdalselva. Speekertjeneste i ekstrembakken. Liv og røre. Det er Turid og Kai Ingvald som har startet det hele sammen, brukt ressurser og et tonn kjærlighet – og nå har de forfinet og justert det beste av erfaringer fra tidligere år. Det betyr at du fortsatt får grillmat på stedet, men frokost blir for mye styr, smiler Turid. Bar med medbrakt fortsetter som før, og løypene er sånn omtrent ferdig preparerte. De erfarne skal få bryne seg, mens de nye skal få kjenne på mestringsfølelsen.
-Det er viktig at de som er debutanter, klarer runda. Derfor har vi lagt litt om på den i år, det skal være gøy også, sier Flateland.
Det er nå 92 påmeldte kjørere til Tiurleiken.
– Erfaringsmessig kommer det en del inn på slutten, det vil si at vi antagelig kommer til å slå fjorårets rekord på 103 deltakere. Det har vi forresten gjort hvert år, første året hadde vi 73 startende, sier Flateland.
Det hadde ikke vært mulig å arrangere Enduroløpet og Tiurleikene uten samarbeidspartnere.
-Klubben jeg er med i, Kristiansand Enduro, som arrangerer Tiurleiken er til svært stor hjelp. I tillegg har vi støtte og hjelp fra flere lokale som velvillig stiller med alt fra lydanlegg til sekshjulinger for beredskap. Vi hadde ikke hatt en sjanse alene. Vi er også veldig takknemlige for at våre sambygdinger er så positive til arrangementet. Det er ingen konflikter, og det frigjør veldig mye positiv energi, avslutter Flateland.

IMG_5191

Åmli Forest slo Proflex United

JAAAAAA: Åmli-ordfører Reidar Saga fikk æren og gleden over å gi den gjeveste pokalen til Åmli Forest for seieren mot erkefiendene Arendal under kampen i Åmlihallen forrige uke. Det ble 1-0 til heimelaget på heimebane.

En busslast med kampsultne fotballentusiaster fra Arendal tok turen til Åmli for å gi alt i oppgjøret mellom Proflex United og Åmli Forest.

Det er duket for to kamper, den første mellom VTA avdelingene ved Arendal og Åmli, ”Åmli Forest og Proflex United”, etterpå er det arbeidslederne fra de to filialene som skal måle krefter.

BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.
BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.

Killer-instinkt
Veileder Per Arne Hansen står sammen med veileder Frode Langbø som for anledningen er kledd i dommerdrakt.
-Det pleier å bli en utvisning eller to, gliser Langbø.
Begge tilhører Proflex Arendal og gleder seg stort til det de benevner som «vårens vakreste eventyr». Egentlig skulle de spilt på gress-sletta utenfor, men de må trekke inn på grunn av regnværet. I Åmlihallen har lyset gått et par ganger allerede og det kan se ut som vi får en thriller av en kamp.
-Dette har vært den store snakkisen hos oss i ukesvis, folk gleder seg enormt, sier Langbø.
-Viggo Hansen fra Åmli har sagt han skal vinne for enhver pris, hvis de taper har han sagt han skal arrangere volleykamp isteden, ler Per Arne Hansen.
Inn døra kommer Viggo Hansen og vi spør om han er så kampsulten som Arendal har gitt vitnesbyrd om?
-Killer-instinktet er veldig levende, det skal så lite til for å få det i gang, ler Hansen bekreftende.
Han mener de har tapt for mye for Arendal tidligere, men noen hardtrening før kampen for hans egen del, har det ikke blitt tid til.
-Åmli Forest har preka om dette i ukesvis, det har nesten gått ut over arbeidsinnsatsen, ler Hansen.
Et 50-talls tilskuere har nå rigget seg til meg kubjeller klar for tilrop på galleriet over banen. Og dermed er det hele i gang. Åmli Forest går hardt ut, og temperaturen er høy. Erik Nikiforous løper, takler, sklir og skyter. Igjen og igjen. Svetten renner. Men kort tid inn i første omgang er det Therese Maria Tveit som setter første mål i nettet og sørger for en jublende ledelse til hjemmelaget. De beholder ledelsen inn i pausen, for Arendal klarer ikke å få has på Åmli-laget. Mye er takket være keeper, Terje Hegg Bråstøyl som fungerer som den reneste kinesiske muren foran nettet til heimelaget.

VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.
VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.

Keeper-ære
I pausen vinker Viggo gjengen til seg, det er tid for pep-talk.
-Du trenger ikke hive deg ned hver eneste gang etter ballen Erik, men det er veldig bra engasjement roser han. Også du da Therese Marie, du scoret jo mål!
-Jeg skjønte ikke helt at det skjedde engang, smiler hun.
Hvordan synes du dette var, å spille mot Arendal spør vi Erik Nikiforous.
-Slitsomt, veldig slitsomt, ler han mens svetten renner fra panna.
-Vi har en helt fantastisk keeper, uten ham tror jeg ikke det hadde gått så bra. Respekt, kommer det fra Nikiforous.
Keeper, Terje Hegg Bråstøyl kommer løpende for å få i seg en klunk vann.
Dette kan du?
-Ja, svarer han og løper smilende ut på banen igjen, for nå er det hele i gang igjen.
Arendal kommer nærmere, skyter og det ser ut som det skal gå helt galt men så sørger Terje for en eventyrlig redning. Det blir ikke den siste gangen. Keeper hiver seg utpå og går uredd ballen i møte med kontant mottak. Spillere smeller i gulvet og må få hjelp opp, men kampen tikker og går fremover. Skal det blir Åmlis seier i år? Når fløyta blåses er det en glad grønn gjeng som feirer seieren med hopp og klask i neven på hverandre.

DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke. Under, flinke arbeidsledere samler krefter til 2.omgang.
DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke.

Arbeidsleder-maktkamp
Det er kamp å spore i blikket når arbeidslederne skal ut på banen i neste kamp.
Signe Lill Mørland går på og scorer Åmlis første mål, positiviteten gynger på banen og hun får tilnavnet «Messi» i første pause
Planlagt mål, spør vi?
-Nøye planlagt og veloverveid, den satt der jeg ville ha den, blunker Signe Lill.
Ut i andre omgang holder Åmli stand, det er en aktiv kamp – men så går det galt for heimelaget sin del – Arendal klinker ballen inn i nettet vårt og forbi keepers tilsynelatende ugjennomtrengelige kropp. Åmli må til slutt bite i «gresset» og godta at det blir 3-1 til Arendal når fløyta blåses. Men det viktigste er at Åmli Forest vant over Proflex United, smiler Viggo Hansen etter kampen.

LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.
LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.

-Høy standard
-De har to proffe på laget. Hun ene har vel nylig lagt opp, og han andre der spiller jo i toppen til Arendal FK. Jeg blør litt inni meg over vårt tap, men de tok oss på kondisen. Hvis vi trener litt til, så skal vi ta dem. Men i dag ble det som Brasil mot Norge, gliser Hansen.
Rett før premieutdelingen får vi ordfører i tale.
-Dette var veldig imponerende og jeg synes alle fire lag viste svært høy standard, sier Reidar Saga.
Det blir stor pokal til vinnerne Åmli Forest, og deretter vanker det en stor pokal på arbeidslederne fra Arendal også. «Banens beste» på Åmli-laget, blir keeper Terje som får heder og ære, og en drakt til odel og eie som premie.

DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.
DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.

IMG_2070

IMG_3017

IMG_3121

IMG_3107

 

– Heimover skal være litt sirkus!

KLAR FOR  FESTIVALKOS: Festivalsjef i Heimover, Trond Aslaksen har lagt seg ned i det som snart skal forvandles til den lokale manesjen i Åmli. Badeparken blir tradisjonen tro til et sirkus av musikk med ekte greier i helga 8-9 juni.

Han tror livet består av gode og vonde øyeblikk, og i en hverdag med tidspress, gjeld og forpliktelser mener Trond Aslaksen det er viktig med lysglimt. Som en festivalopplevelse med musikk og sirkus!

Badeparken i Åmli formelig damper av sommervarme til tross for at vi fortsatt er i mai, folk spiller ball nede på gresset og unger bader i elva. Over ”matta” kommer festivalsjef Trond Aslaksen gående med et bredt smil om munnen og med ekte greier i hvit skrift over brystet. Han ler sin karakteristiske latter og myser opp mot sola.
-Sånn vær må det bare bli fremover, sier han og går sine beste værprognoser i møte noensinne, men han våger ikke lene seg for mye ennå. Spenningen sitter i kroppen, skal det bli publikumsrekord i år tro?

SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.
SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.

11 grader og sludd
-Jeg har smugtittet på sånn 20 dagers værvarsel, den lover godt, blunker han. Og det er klart at denne tropevarmen har mye å si for å varme opp festivalfølelsen, vi har jo faktisk opplevd 11 grader og sludd, ler han.
Men i den grad man fører regnskap, har han hatt nok av dager der panikken spredte seg – slik som i fjor da han fikk nær flom rett inn i festivalen og øspøs regnvær, men festivalsjefen gjorde det beste ut av det og i god musikkånd dro han av seg klærne og tok været på strak overkropp.
Men hva med årets begivenhet, noe nytt å melde?
-Vel, interiørmessig dukker det opp noen nye perler, samtidig som vi holder stilen fra tidligere. Vi skal være den lune, gode plassen å være. Og i år, blir det om mulig ennå mer koselig, lover han. Det blir også nye ”pausefolk” som kommer, de som holder stemningen oppe mellom artistene. I år blir det ”«Tre vikarer i ein trio»” som består av Robert Løkketangen fra Søndeled, Torgeir T. Fiane fra Arendal og Torbjørn Sebastian Aanonsen fra Risør som kommer. Det gjør også Arendalsbandet «Lets get lost» som består av festivalsjefen i Canal Street, Mats Aronsen, Olav Bjorå, på gitar, og Lars Øigård på saksofon.
I tillegg er nå ”KAAS” tilbake på plass bak platespilleren på Heimover-plenen. DJ`n fra Åmli,
Knut Andreas Aas som tidligere har konkurrert om beste DJ på landstreffet for russen.
-Det blir lette innslag som publikum skal kunne kose seg med i pausene mens de eter ekte mat drikker øl og koser seg, sier festivalsjefen.

 

IMG_9604
Telt-trivsel
Rådmannen i Risør, Åmlipatriot og ildsjel, ikke minst festivalsjef Aslaksen er travel, som vanlig. I kveld er det oppstartsmøte med de frivillige og Heimover-apparatet er offesielt atter i gang.
-Det er viktig for oss å beholde profilen vi har innarbeidet, men samtidig forbedre og fornye oss på det vi kan. Det skal være godt, trygt og trivelig å komme til oss, sier han med varme i stemmen.
Det gode været betyr større camp, for mens teltene i fjor måtte flyttes – er det i år omtrent ubegrenset med plass til de teltlystne, mener Aslaksen.
Foruten de ferdig oppsatte 70-talls teltene som Heimover leier ut (et par stykker er fortsatt ledige), så kan folk ta med seg både båt, bobil og telt på et stort badepark-område.
-Det er ikke noe problem med 50-60 telt her nede, sier han og peker mot elva, og skulle det knipe er det masse plass videre oppover, lover han.

Aiming for Enrike/pressefoto
Aiming for Enrike/pressefoto

Rå duo
Hva gleder du deg mest til i år?
-Jeg vet ikke helt, men jeg er veldig spent på Jim Stärk, det er litt i det blå om de kommer med mest gammelt materiale eller om det plutselig dukker opp noe nytt også. Det blir veldig bra live tror jeg, sier festivalsjefen.
Jim Stärk så livets lys i 2001. Debutalbumet Ten Songs And Hey Hey ble utgitt i oktober 2002 og ga dem to nominasjoner til
Spellemannprisen, for
beste nykommer og beste
pop-album. Men Aslaksen har også en annen forventning. Det gjelder avslutningsbandet på lørdag; Aiming for Enrike.
-Det blir litt som da Honningbarna var her tror jeg; Hva skjedde nå! Hva er det der for noe! Jeg var livredd for at alle over 40 skulle rømme, men slik ble det overhode ikke. Det ble magisk, og sånn tror jeg det blir med disse i år også. Vi skal ha noe som er overraskende og litt vilt. Et fyrverkeri! Dessuten er det godt med litt motstand også, at folk føler seg overrasket. Både Jonas og Mats (sønnen Jonas Alaska og Mats Aronsen, festivalsjef i Canal Street. Red.Anm) har sett dem live tidligere og mener de er superdyktige og at de leverer kvalitet, så dette blir gøy, stråler Trond.
Aiming for Enrike, navnet er en referanse til Enrique Iglesias. De er en norsk musikk duo fra Oslo og spiller musikk beskrevet som progressiv fuzzpop. Gitarist Simen Følstad Nilsen og trommis Tobias Ørnes Andresen har fått ord på seg for å være en helt usannsynlig rå duo når de står på en scene. Intenst og lynskarp. Aiming For Enrike ble forøvrig nominert til årets liveartist i 2016 av NRK P3 og har varmet opp for eminente band slik som Jaga Jazzist.

Åmlis egen, Jonas Alaska.
Åmlis egen, Jonas Alaska.

Fagsamling
På matsiden kjører Heimover fortsatt ekte greier med leveranse fra Åmfoss kafeteria lokalt, Astrid Rauåna, som driver Vindilhytta og Skjeggedal vilt med ekte ”heimskutt”. Det blir med andre ord både hjorteburger og viltgryte i år også. Det er Homborsund mikrobryggeri som leverer ”lokal-ølet”.
I tillegg til alle de musiske opplevelsene har også kommunen i år tenkt til å benytte seg av festivalen som et lærings og kurssted. For Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgiver i kommunen har sendt ut invitasjon til samling i Åmli med tema « Verdiskaping basert på natur – kulturressursar»
Invitasjonen går til ordførere, rådmenn, landbruks- og næringsrådgivere og kulturansvarlige i Østre Agder og Nissedal kommune, styret i Telemarksvegen og ansvarlige for sommararrangement i Åmli, forteller Olstad.Programmet for fagsamling byr blant annet på presentasjon av rapporten « Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar» ved Distriktssenteret.
Jan Fasting kommer for å fortelle om hvordan han har brukt naturen i Indre Agder til å skape TV-produksjon og oppbygginga av Canvas Hotel.
Jørgen Solberg skal fortelle om historien og utvikling av Treungenfestivalen, og hvordan de har blitt til en av landets største festivaler.

Stolt ordfører
Ordføreren som også skal snakke på arrangementet sier han også prøver å trekke flest mulig i sin krets, altså ordførere – til Heimovergards.
– Det er et viktig arrangement og jeg kommer selvfølgelig begge dagene. Jeg gleder meg veldig til å oppleve Jim Stärk, sier ordføreren.
Dessuten er det hyggelig å invitere i retur, alle de som inviterer meg til andre kommuner og kulturarrangementer. Jeg er stolt over alle de flotte arrangementene her i bygda, denne gangen er det Heimover og jeg gleder meg til det jeg synes er et spennende program, sier Saga.

Musikk og sirkus
Men hva tenker festivalsjefen inhabilt selv, hva betyr egentlig Heimover for bygda?
-Jeg synes det er kjempemorro at kommunen nå benytter seg av Heimover som en plattform for å vise frem bygda. Mange trekker frem festivalers betydning for lokalsamfunnet, sammen med næringslivsutvikling og image-bygging. Jeg tror at den dagen det kanskje ikke finnes noe Heimover, da hadde vi blitt savnet og folk hadde sagt; det var synd. Jeg tror vi betyr noe for en del, særlig kanskje for de yngre. Ikke alle, men mange. Det er veldig mange som kommer hjem for å bli med på Heimover. En kar ringte her i går, og sa at han ikke kunne bli med som frivillig i år, rett og slett fordi ”guttungen” hadde varslet at 12 gjester fra Oslo skulle bo heime for å bli med på festivalen, og de hadde nok å styre med heime. Det har betydning for bygda i den form at det bygger stolthet. Vi har hatt 24 spellemannsprisvinnere på scenen gjennom åra vi har drevet, det er et lite bidrag for å bygge identitet her heime. Jeg tror at livet består av øyeblikk, gode og vonde. En festivalopplevelse betyr noe for de som er her, det skal man ikke underslå. I travle liv med gjeld og utfordringer, trenger vi disse lyspunktene med musikk og sirkus! Gjør vi ikke, spør han og ler den karakteristiske latteren som sprer seg utover sanddynene der nede hvor snart scenen skal bygges og folk skal stå – som i manesjen, holde om hverandre i sommernatta, skåle og synge i festival-fellesskap.

 

DETTE ER
PROGRAMMET:
Fredag 8. juni
Darling West
Clutterbillies
Jim Stärk
Lørdag 9. juni
Asbjørn Ribe
Kaja Gunnufsen
Jonas Alaska
Aiming for Enrike

Lokal brannhjelp

vann på flammene: Utrykningsleder Dag Halvorsen gir skogbrannreserve Torgrim Syrtveit et lynkurs i bruk av strålerør. I bakgrunnen følger brannreserve-kollega Rolf Vehus (82) interessert med. Den medbrakte campingstolen er bare til pynt. 

Forrige fredag brant det i et bolighus på Nelaug og finværet har ført til totalforbud på aktivitet som kan føre til brann i store deler av Agder. I Åmli trenes også skogbrannreserven.
-Dere kjenner veiene, terrenget og vannkildene. Dere har utstyr vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sa brannsjef Ben David (Benna) Berås til grunneierne som kurses for å være beredt til større hendelser som skogbrann.

 

Østre-Agder Brannvesen har noe som kalles skogbrannreserven. Dette er lokalkjente grunneiere som kan settes inn i slukningsarbeidet ved større hendelser. I Åmli består reserven av tjue personer. I forrige uke ble denne gjengen innkalt til øvelse ved Åmli brannstasjon.

Dere er lokalkjente. Dere kjenner terrenget, veiene og vannkildene. Dere har motorsager, traktorer og anna utstyr som vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sier brannsjef Ben David Berås til flokken av frammøtte grunneiere.
De står i halvsirkel foran brannbilene på stasjonen på toppen av Århuskleiva.

Nyttig supplement
Berås forklarer at Østre Agder Brannvesen avdeling Åmli består av en fast mannskapsstyrke på tjue. Av disse er det fire utrykningsledere. Selv om alle jobber deltid, er styrken godt øvd og kjenner utstyret til fingerspissene.
De er disse som rykker ut ved bygningsbranner og andre alvorlige hendelser. Noen ganger kan det være aktuelt å søke hjelp fra andre avdelinger i ØABV.

erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.
erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.

Teori og praksis
– Skogbrannreserven skal være et supplement til denne styrken når skogbranner står i fare for å komme ut av kontroll, fortsetter Berås.
Han understreker at skogbrannreserven også kan bli brukt i nabokommunene. Åmli brannvesen har nemlig en-tredjedel av Aust-Agders areal som sitt ”nærområde”.
Sammen med utrykningslederne Dag Halvorsen, John Lien og Knut Svein Engenes, blir skogbrannreserven orientert om hva slags utstyr som finnes og hvordan det skal brukes.
Dette gjelder særlig skogbranntilhengeren, som alltid står klar på Åmli brannstasjon. Reserven lærer å starte pumper og koble slanger. De får tips om hvordan de skal gå kledd og hvordan de skal angripe flammene.
Det er 110 sentralen som har ansvar for å innkalle reserven. Berås forklarer at utrykningslederen alltid må registrere hvilke mannskaper som deltar i slukkinga. Folk kan ikke bare løpe ut i skogen på egenhånd.

støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.
støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.

Brannmann på 82 år
Reserven er en mangfoldig samling grunneiere. Eldstemann er Rolf Vehus på 82 år. Han har lang erfaring med å slukke skogbranner.
Skogbrannreserven består av følgende personell:
Rode 1 (Øy, Katerås, Sandå, Seljås, Gjøvland, Gangsei og Olstad): Kjell Hauge, Ole Gunnar Olstad, Halvor Fiskvatn Gjermones, Olaf Gjermones og Torgrim Syrtveit.
Rode 2 (Tveit, Simonstad og Sigridnes): Elling T. Tveit, Terjei Tveit, Olav Kleivene og Agnar Hansen.
Rode 3 (Flaten, Nelaug og Selåsvatn): Kurt Tore Aas og Nils Mosberg.
Rode 4 (Gjøvdal): Rolf Harstveit og Gunnar B. Oland.
Rode 5 (Dølemo og Vehus): Olav T. Vehus, Rolf Vehus, Egil Eggen, Sigurd Føreland og Aslak Eppeland.
Rode 6 (Skjeggedal og Tovdal): Lars J. Skjeggedal og Svein Terje Dale.

 

Folkemøte om skolen

 

INFO: 4.juni er det duket for folkemøte i kjemisalen på Åmli videregående skole, der kan publikum både komme med sine innspill, ikke minst få bredere kunnskap om hvor kommunen er i prosessen.

Vil du vite hva som skal skje med Åmli videregående skole? Har du innspill på hva som kan gjøres? Da bør du ta turen til folkemøtet 4.juni.  

Det skal igjen handle om planene for den videregående skolen i Åmli, nå inviterer man til folkemøte for å informere om prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020. Ikke minst, be deg om å komme, med dine meninger.

 
Tre alternativer
-Alle innbyggerne inviteres til folkemøte og informasjonsmøte 4.juni i kjemisalen på Åmli videregående skole, forteller prosjektleder John Salve Sigridnes til avisa.
-Vi vil gjerne fortelle litt om status på prosjektet, og alternativer for videre arbeid. Ikke minst få innspill fra publikum, og vi håper så mange som mulig kan komme, oppfordrer Sigridnes.
Det har vært en tung prosess, men man prøver å bygge rammer i forhold til en omstillingsprosess, slik avisen tidligere har skrevet om. Kort fortalt kan man som kommune, søke og blir klassifisert som et omstillingsområde, og hvis man får et ja på dette kan det følge mange millioner med. Åmli kommune er i dialog om denne muligheten.
-Vi har ikke landet alt, og er fortsatt i dialog om dette med fylket. Slik jeg ser det har vi tre alternativer. 1: legge ut hele prosjektet på Finn. 2: Brette opp ermene og gjøre det selv, men dette fordrer utviklingsvilje og at kommunen kjøper og ruster opp. 3: At vi tenker et større prosjekt, der vi baserer oss på innehenting av nasjonal støtte. Jeg ser det siste alternativet som best, sier Sigridnes.

Agder-vilje
I forhold til fylket har Åmli spilt inn forslag om fagskole til Fylkesmannen. Denne fagskolen kan være krnyttet til bio og treindustrien.
-Med Biozinfabrikken på gang, vil det være naturlig å legge en satelitt i Åmli, vi er i dialog med Gro Bråten, men det er for tidlig å komme med konkrete ting. Hvis vi skal få dette til, krever det ikke bare en vilje fra Fylkesmannen, men en regionsvilje fra Agder, ikke minst betydelige investeringer for å få dette realisert i Åmli. Vi snakker mellom 50-100 millioner, sier Sigridnes.

I samme båt
En annen tanke er et felles integreringssenter, men også her er det for tidlig i prosessen til å si noe konkret. Men Sigridnes vil komme med det han har av informasjon i møtet.
-Vi har lyst til å informere innbyggerne om hvor vi står, og nå er også tiden inne for å samle inn innspill. Vi kan gjøre dette selv, men det vil kreve et bredere mandat lokalt. Det finnes mange gode ideer der ute, men vi må være realistiske. Noen skal eie dette, og noen skal investere. Vi håper innbyggerne har forståelse for prosessen vi er i og at møtet kan danne grobunnen for dialog. Vi er sammen om dette, og Åmli må også være forbredt på å yte noe selv, dersom vi skal få til noe fremover, avslutter Sigridnes.

Vil handle til seg Åmland-skog

Begjæring om tvangsalg av Åmland gård, fikk Scott Nilsen til å sende ny epost. 

LES TIDLIGERE SAKER HER:

BOPLIKTBYLL – Trenering gjennom 15 år 

NEI, NEI OG NEI

ÅMLAND KAN BLI TVANGSSOLGT 

 

15.januar i år gikk fristen for Birte Nilsen ut. Så bad hennes far og eiendomsmann, Scott Nilsen om et møte med ordfører Reidar Saga. I ny søknad lovet han tidligere i år og bosette seg på en annen gård han eier i Åmli, nemlig Berås. Dette skal skje innen høsten. Han ville også kjøpe tilbake gården Åmland fra sin datter. Som han i sin tid, solgte til henne. Hun lovet i årevis at hun skulle flytte og bo der. Det skjedde aldri. Nå har Nilsen sendt en epost til Fylkesmannen.

Akseptabel løsning?
-Angående begjæring om tvangssalg av Åmland gård i Åmli kommune. Undertegnede besvarer brevet som far, og som den personen som har juridisk råderett over eiendommen. Undertegnede hadde et møte med Reidar Saga i januar, der vi diskuterte muligheten for om undertegnede kunne få konsesjon ved å ha to bosettinger på Berås. Samt muligheten for at en som var bosatt i kommunen, ville få konsesjon på en gård i tillegg til den som personen bosatte. Til det siste svarte ordfører at det ikke var uvanlig i kommunen, hevder Scott Nilsen i eposten til Fylkesmannen.
Han hevder også at det nå er en prosess i gang med naboen på Åmland, Rolf Harstveit – som ønsker å kjøpe innmark, skog ved gårdsbygningene og selve gårdsbygningene på Åmland. Rolf Harstveit skal ha hatt et møte med Kari H. Olstad om dette.
-Dette kan muligens være en akseptabel løsning for kommunen, hevder Nilsen videre i eposten.
Harstveit og undertegnede har avtalt å samordne en søknad til kommunene til uken, står det videre. Eposten er datert 3.mai. -En konsekvens av en slik handel blir at resterende areal på Åmland blir tilleggsareal til Berås, mener Nilsen i eposten der han skriver han er innstilt på å tilpasse seg de krav som settes i prosessen.

Faksimile av forrige sak i februar i år.
Faksimile av forrige sak i februar i år.

-Et stort spørsmål
Helt tilbake til 2001 har det vært konsesjonstrøbbel på Åmland. Vi spør Olstad hvordan hun stiller seg til det som nå kommer frem i eposten fra Scott Nilsen, og Åmli kommunes holdning til dette.
-Det er Fylkesmannen som har ansvar for videre tvagssalg av Åmland.
Saken ligger der. Men kommer det en løsning som kommunen kan akseptere, vil Fylkesmannen ta hensyn til det.
Dette blir i så fall en politisk sak, sier Olstad som minner om at hun som saksbehandler ikke kan vite utfallet av den diskusjonen.
– Kravet om bosetting på Åmland har vært et krav i tre konsesjonssøknader tidligere: Bjørn Pedersen, Scott Nilsen, og Birte Nilsen.
-Om Åmland skal deles opp og bli tilleggsjord er et stort spørsmål. Det vil også kreve et jordskifte.
Også andre har meldt interesse for å kjøpe Åmland, både som tilleggsjord og gårdsbruket som det ligger i dag, sier Olstad.

 

Les også leder i papirutgaven

Allsang på Vanntårnet

STJERNE: Anita Hegerland har preget Norges musikkbilde i 50 år. I morgen kommer hun til Vanntårnet (2.juni) for å holde konsert. (kilde/foto: FrikkMusikk.no)

 

Vi skriver 1968, Anita Hegerland er 7 år gammel. Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne. 50 år etter, skal hun stå i ung junibris ved et Vanntårn i Åmli og synge igjen.

– Anita feirer 50-års jubileum i år, og det blir veldig hyggelig å få henne med fullt band til Åmli 2.juni, sier Tore Konnestad som har sommerens artister spikret, i hvert fall nesten.

TILBAKEBLIKK:  Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.
TILBAKEBLIKK: Stillbilde fra video med Anita Hegerland og Roy Black med Schön ist es aut der Welt to sein, på YouTube.

50 år som stjerne
Megastjernen Anita Hegerland. Nær og folkelig her hjemme i fedrelandet. Hun er faktisk Norges mestselgende soloartist gjennom tidene. I 1970 ble Anita tidenes yngste til å nå førsteplass på Svensktoppen med låten «Mitt sommarlov». Men det var ikke bare hos søta bror hun slo an, for i Tyskland ble det helt vilt. I 1971 solgte hun nesten to millioner plater av hiten ‘Schön ist es auf der Welt zu sein‘ som hun spilte inn sammen med Roy Black. Dette året var Anita verdens mestselgende barnestjerne, bare en annen var i samme liga; Michael Jackson med «Got to be there». Opp i gjennom har vi sett henne som barnestjerne, på tyske tv-show for mange titalls millioner og i utallige kirkekonserter. Her kan det med andre ord bli litt av hvert. Både store slagerne fra barndommen, låtene hun ble kjent med sammen med Mike Oldfield, sangene fra de siste platene med Starfish. Eller salmer og folketoner.
-Det blir allsang på Vanntårnet, og det er jo litt nytt, ler Konnestad. Han tror det blir et svært så hyggelig og intimt jubileum med høy mimrefaktor.

BARNESTJERNE:  Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA - som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)
BARNESTJERNE: Cover ”Hvis jeg var en fugl”, Anitas første singelplate fra 1969. I 2015 ble forøvrig Hegerland innlemmet i The International Rockabilly Hall Of Fame i Jackson, Tennessee, USA – som første norske kvinne. (kilde: FrikkMusikk.no)

Leif og latter
Men etter juni kommer juli, og tar man en tur til Vanntårnet den 11, får man kanskje ”ei hand å holde i, når natt går mot dag. Og en stille sang om livet selv, i våre hjerteslag”. For da får vi nytt besøk i Åmli. Da blir det både komedie, og en ny stjerne som kommer til sletta, kanskje for å spille fletta – av de fleste. For da bys det på både Jørn Hoel og Leif fra Rygene. (Aslak Gjennestad)
For å begynne med det mest gale og lokale, Leif altså. Han gjorde vill furore med sin julekalender. Mannen er jo ikke riktig klok, mener mange. Bare de seks første lukene i julekalenderen til Leif ble sett omlag 150.000 ganger på Facebook. Leif ledet en noe utradisjonell spinningtime på Stamina treningssenter på Stoa, ikke minst ble det et minutts stillhet for den avdøde høna Høndis og vi fikk også høre om nissens magesjau. Hva Leif kommer med av gullkorn til Vanntårnets gjester i sommer vites ei, men Konnestad har klokketro på at det blir morsomt.

KOMMER:  Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no
KOMMER: Jørn Hoel er en folkekjær artist. I 2016 var han med i TV-programmet ”Hver gang vi møtes”. 11.juli kommer han til Vanntårnet. Kilde/foto: jornhoel.no

Hånd fra Hoel
Så til det musiske innslaget. Jørn Hoel. Like sensuelt på Tromsø dialekt som på engelsk, mener mange.
Her er det også et rikt repertoar å ta av, for de fleste av oss har et eller annet forhold til ”Har en drøm” og ” Ei hand å holde i” som preget det norske lydbildet på 80-tallet. Senere kom den latinamerikanske musikken, og vi er også godt vant til å se ham sammen med barndomsvennen og musikermakker Steinar Albrigtsen. De senere årene har Hoel også slått seg opp som matskribent, vin og matentusiast. Og nå kommer han altså til Vanntårnet.
-Det kan også hende det kommer en overraskelse til, men vi ser vi det litt an, smiler Konnestad. Det som er sikkert, er at Mai-Lisbet Gisletveit kommer med en overaskelse denne kvelden.
Under begge arrangementene både 2.juni og 11.juli vil det bli satt opp togavganger med veterantoget til Simonstad. For i år, som åra før har de et godt samarbeid med Arendalbanens venner. Men i år, er det kanskje ikke bare til togs, men også til vanns- det vil ankomme gjester til Vanntårnet, skal vi tro Konnestad.
– Jeg hører rykter om en gjeng på 30 stykk fra Froland som skal over med båt, de kom i fjor også, så jeg har trua, ler han.

_DSC9538

God økonomi
– Det er fortsatt jeg som er primus motor for arrangementene, men Simonstad sangkor og de frivillige utgjør en stor del, sier Konnestad som fortsetter; – Vi har lagt oss på det som fungerer, og vi har ingen tro på å endre det. Gjennom 20 arrangementer har vi klart oss uten underskudd, vi har penger på bok og det har vi fordi vi er nøkterne.
Vi vet at Vanntårnet ikke er verdens navle, men vi skal ha både musikk og humorinnslag. Vårt publikum vet hva vi byr på og de koser seg hvert eneste år. Vi skal fortsette å servere og Vanntårnet skal være et sted folk kan komme og trives, sier Konnestad.
– Vi kan også booke Britney Spears, hvis vi bare vil bruke nok penger. Artister er enkle å få tak i hvis du bare betaler dem nok. Poenget mitt er at man må vite sin begrensning og legge opp i tråd med det som fungerer lokalt. Jeg mener vi har bevist at vi har fått til det, sier han.
Og Konnestad klarer ikke helt å holde seg for å dele ut et stikk.
-Vis meg den organisasjonen som betaler strømregningen på en rasteplass hele året og som har frivillige som Otto ( Storbrua red.anm) til å klippe gresset og Ingeborg (Espeland red.anm) som står på hele året. Vi kommer ikke til dekka bord, vi dekker det selv, mener han.
– Vi har omlag 12.000 gjester i løpet av våre arrangementer på Vanntårnet, og det er vi fornøyde med. Vi utvider ikke, vi holder på tradisjonen, sier Konnestad.
Han tror heller ikke det vil bli vanskelig å få artister til Vanntårnet i åra som kommer.
– Helt ærlig får jeg henvendelser minst 1 gang i måneden. Mange av artistene i dette segmentet blir booket til A; Kulturhus, B; Alders- og sykehjem, eller C: Fyllefest. Så har vi Vanntårnet da, et intimt sted på en gresslette med toget som ramme. Det er jo ikke rart artistene synes det er hyggelig og intimt å komme, mener han.

KOMIKVELD:  Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!
KOMIKVELD: Tore Konnestad sammen med fjorårets komiker og showmann; Steinar Magne Lyse fra Stavanger. Publikum fikk strukket lattermusklene. Det får de trolig i år også, for ”Leif fra Rygene” er booket!

Tre døde i maitrafikken

Bilde fra ulykken på E39 ved Mandal, som skjedde 16. mai. Foto: Statens vegvesen

 

To av de tre dødsulykkene skjedde i Telemark, som er fylkets første i år. Den tredje skjedde i Vest-Agder.

I ulykken på E39 i Vest-Agder kolliderte en personbil med en buss med 25 passasjerer. Ingen i bussen ble alvorlig skadd, takket være at bussen havnet i «mykgjort» sideterreng, og at passasjerene brukte bilbelte (endelig opptelling av bilbeltebruk ikke ferdig). Føreren av personbilen (mann 69) omkom, skriver Statens Vegvesen i pressemeldingen.

Den andre ulykken skjedde på fv. 32 i Skien, og var en utforkjøring med MC. MC-føreren (mann 22) omkom da han traff en steinmur etter at han hadde foretatt en forbikjøring av flere biler.

Den tredje ulykken var også en utforkjøring, og skjedde da en personbil kjørte rett fram i en høyrekurve på fv. 362 i Vinje. Føreren (mann 40) omkom og baksetepassasjeren (kvinne 39) ble hardt skadd.

Av regionens fylker har Buskerud i år det laveste tallet på trafikkdrepte sammenlignet med tidligere, det vil si fortsatt én. Antallet er nær fem ganger så høyt i gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (4,6).

Foreløpige tall viser at i alt 35 personer har mistet livet i trafikken i Norge så langt i år. Region sør står for ni av disse, og er den regionen som ligger høyest. Ingen av ulykkene har hatt flere enn én drept. Region sør hadde syv dødsulykker på samme tid i fjor.

Tallet på drepte i 2018 i Region sør er fortsatt lavere sammenlignet med gjennomsnitt pr. år for siste femårsperiode (12,4).

De ni drepte i år fordeler seg slik på trafikantgruppe: En fotgjenger, en MC-fører, seks bilførere og en passasjer i bil. Tre av de syv drepte i personbil brukte ikke bilbelte. Fire av de totalt ni utløsende førerne var mest trolig ruset (foreløpige tall).

Syv av de drepte var menn og to var kvinner.

 

Fylkesvis fordeling av antall drepte for siste femårsperiode er vist i tabellen nedenfor:

 

Drepte pr. 1. juni 2018 2017 2016 2015 2014
Buskerud 1 4 4 3 11
Vestfold 1 2 3 3 4
Telemark 2 0 3 0 2
Aust-Agder 3 0 0 5 0
Vest-Agder 2 1 1 3 1
Region sør, sum 9 7 11 14 18