Åmliavisa beholder sin stilling

Sammenlignet med lokalavisene i regionen beholder Åmliavisa sin stilling. Opplagstallene er klare, i fjor gikk Åmliavisa ned med 35 abonnenter, i år var tallet på kun 14.
– Flere av disse har falt bort på grunn av dødsfall, forklarer redaktøren.
Opplagsvinneren for regionen i år var Tvedesrandsposten med en oppgang på 352, Setesdølen fulgte hakk i hel med 251. Arendals Tidende mistet flest abonnenter med 388 og hakk i hel kommer Grimstad Adressetidende som har mistet 303. Agderpostens tall viser 288 færre abonnenter på årets statistikk.
– Sammenlignet med lokalavisene i regionen beholder Åmliavisa fortsatt sin stilling og er ennå mer stabil enn fjoråret. Det er gledelig i en tid der vi ser flere har slitt over tid. Vi er svært glad for at brorparten av lokalsamfunnet og de med tilknytning til Åmli beholder avisen sin, og vi ser også at det har kommet nye abonnenter til den siste tiden som kan telles på neste års opplag, sier redaktør Camilla Glad til egen avis.
Åmliavisa fikk både i 2015 og i 2016 presseprisen for «årets feature» under Agder journalistlag sitt årsmøte.
-Vi fortsetter å satse på både relevant journalistikk som skal favne om stort og smått i lokalsamfunnet, men også på de sakene som krever større journalistiske ressurser. At det gjør seg betalende i priser i skarp konkurranse med de største aktørene i fylket viser at det nytter, selv om vi er små, sier Glad.
På den andre siden er Åmliavisa nå større enn Arendals Tidende som viser en netto total for 2016 på 1 089, mens Åmliavisa ligger på 1 215.

De over 100 lokalavisene tilknyttet LLA har et samlet netto-opplag på rundt 325.000 eksemplar. Generalsekretær Rune Hetland i LLA sier at lokalavisene står meget sterkt i befolkningen: – Lokalavisene er lim og lupe. De viser hver uke at lokalaviser er viktige kilder til pålitelig informasjon, samtidig som de er viktige for lokal identitet. Det er utfordrende, men ikke umulig å nå de unge. Vi både håper og tror at den oppvoksende generasjonen ser betydningen av en fri og uavhengig presse, og at de vil fortsette å lese lokalaviser. Det er også opp til lokalavisene å lage og presentere innhold som treffer. At de fleste lokalavisene har hatt en god økning i antall digitale abonnenter gir optimisme, sier LLAs generalsekretær.

Til forlik eller jordskifterett?

Før formannskapet startet entret fem mennesker kommunestyresalen. Eierne i Sletten Sameie ble representert av Alf Inge Berget. Det handler om byggesaken ”Jokerbygget”.

Kommentar av Camilla Glad

-Saken har vært gjennom fylket tre ganger, det begynte med en byggetillatelse med en reguleringsplan i 2011. Vi klaget på behandling i Åmli kommune, uten at vi fikk gehør og da startet en langvarig prosess, sa Berget som også informerte om at Eldhuset er Åmli sentrums eldste bygg og siste gjenværende bygg fra Stallgata.

Snø på tak
Han gikk videre til rapporten fra Normann Anderson som konkluderer med at avstanden mellom takutstikk og gavlvegg på nabobygget måler om lag 25 cm, dermed er det lite snø som faller ned i passasjen mellom disse husene. Takstmann er opplyst om at før takleilighetene ble bygd gled snøen fra eldhuset og over på det flate taket på ICA-bygget for å danne en rygg som senere skapte snøansamlinger på Eldhuset. Denne takstmannen antar derfor at forutsetningene for skjevbelasning på Eldhuset ikke har endret seg mye etter at loftsleilighetene er oppført. Men empiriske data viser at Anderson tar feil, sa Berget.
For i forbindelse med oppføring av nye leiligheter oppstår det en snølomme mellom den skrå takflaten på Eldhuset og vegg og tak på de nye leilighetene.
-Modellen viser at det blir en betydelig snølast på takkonstruksjonen til Eldhuset på grunn av den nye situasjonen, sa Berget og viste politikerne bilder som han mente dokumenterte betydelige skader på bygget.

– Ikke vilje eller evne
Stærk & Co as er av Stetten sameie leid inn for å foreta en ny vurdering av takkonstruksjonen.
– De har hatt befaring og fastslår i sin rapport at leilighetsbygget er årsak til økt snøbelastning, sa Berget.
– Vi har problem med at snøen som presser på eldhuset, det kan ikke gli av taket men tvinger seg ned en smal kløft ned mellom leilighetsbygget og eldhuset, sa han.
Men problemet slutter ikke her. Berget gikk rett på sak om hva de mente om både kommunen og Åmli Bygg.
-Vår erfaring med Åmli kommune og Åmli Bygg er at det verken er vilje eller evne fra tiltakshaver til å bistå med en løsning. Åmli Bygg skylder på kommunen og Åmli kommune mener det er en privatrettslig sak, sa Berget og gikk videre; Det handler om en kommune som ikke tar ansvar for sine feil, sa han og viste til tidligere rådmannsinnstilling om uklare grenser og bortforklaring på det de mener er en opplagt grenseoverskridelse. Og det bare fortsatte; Igangsettelse uten korrekt dokumentasjon eller utredning. Ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen og lovstridig vedtak i planutvalg om ny byggegrense.
-Er også settesaksbehandler feilinformert fra kommunen, spurte Berget som henviste til det han mente var feil kart.
Det har vært en lang strid, ingen oppfølging av byggeprosess fra kommunen sin side selv om kommunen har en tilsynsplikt, fortsatte han

Brev fra kommunen
Så hadde han Berget kommet til alternativene Sletten sameie så for seg; 1; Komme til enighet med Åmli Bygg og Åmli kommune.
2: Ikke enighet.
– Hvis vi ikke kommer til enighet må Åmli kommune påse at rivevedtak følges opp og grensetvist må løses gjennom Jordskiftedom, sa Berget som viste en epost han hadde fått fra kommunen på storskjermen;
«Åmli kommune har hatt møte med Åmli Totalbygg 21.11.2016. de har fått informasjon om at de må forholde seg til vedtaket som ble fattet av fylkesmannen 25.05.2016. Det ble sendt inn søknad om ferdigattest 13.06.2016. Ferdigattest ble gitt mot at de utførte tiltaket innen 30.06.2016. Dette har ikke blitt gjort. Åmli Totalbygg as har nå en frist til å utføre tiltaket, den er satt til 01.02.2017.»
-Det er ingenting som er gjort der borte ennå, og i dag er det 6.februar, sa Berget.
Han henviste samtidig til det han mente var en mangelfull byggesøknad fra Åmli Bygg fordi den ikke innehold situasjonsplan noe Sletten Sameier selv måtte etterlyse, ifølge Berget.
– Vi har dokumentasjon som tilsier at grensen går i murvegg på Jokerbygg. Dermed vil Åmli kommunes vedtak om riving av den delen som er over eiendomsgrensen, være langt mer inngripende enn hva Åmli bygg selv mener og kanskje hva kommunen tror, hevdet Berget videre i presentasjonen.
-Bygger man over annen manns eiendom må det foreligge skriftlig tillatelse fra den som eier eiendommen. Alt innenfor muren er på vår grense, hevdet Sletten; Hvis dere mener det ikke er slik må dere få en jordskiftesak for å bestemme grensa en gang for alle. Dersom ikke kommunen benytter seg av tvangsmulkt eller andre ting for å følge opp dette vedtak, måtte Sletten handle sa Berget.
Og det handler om grenser eller ikke grenser, og fremfor alt; hvor de egentlig går. For det Sletten sameie vil er at Åmli Bygg casher ut 150 000 kroner, dermed gir Sletten tillatelse til grenseoverskridelse. I retur skal ikke Sletten sameie kunne lastes for eventuelle skader på leilighetsbygg. Dette forslaget er sendt som en innbydelse til forlik til Åmli Bygg i januar i år, men Åmli Bygg sier nei. De vil ikke betale ei krone til Sletten ifølge epostene Berget viste frem. Åmli Bygg svarer at dersom det skal rives gemins må det også gjøres noe med kastanjetrærne, for de henger over og ødelegger terrasse ved bolig. Åmli Bygg er villig til å la trær stå og beskjære regelmessig og foreslår heller en felles befaring før man tar en beslutning og skriver; «Altså gesims, trær, avtale går opp i opp. Det er mye avfall fra trær på terrasse». Om Sletten har sagt ja til en felles befaring som Åmli Bygg foreslår i eposten han viste til politikerne ble ikke kommentert, men det Berget sa var; Dette synes jeg ikke er å være imøtekommende.

Skumle X`er og Y`er
Vi skal tilbake til forliket. Sletten vil altså ha 150 000 kroner av Åmli bygg, og de vil at Åmli kommune bidrar med kroner X. I retur vil Sletten forestå bygging og skal selv bidra med resterende som kreves for en forsterkning, eller endring i byggets konstruksjon – slik at det tåler fremtidig belastning. Hvis politikerne sier ja til det, vil Sletten avslå fra videre krav og forfølger ikke saken gjennom Fylkesmann eller media, sa Berget.
Nå var det jo slik at media, rettere sagt vi dekker politiske møter i Åmli, og dermed var vi også med på befaringen bort til Eldhuset.
Her ble det pekt og vurdert. Og tonen var ganske lett og ledig mellom snøfillene som falt ned da politikerne ble vist både hit og dit av medlemmer av Sletten sameie for å se på «snørommet» mellom husene. Men selv om stemningen var god, så er det ofte slik at det er to sider av en sak. Varaordfører Margit Smeland (Sp) kalte en spade en spade og tok tak i det økonomiske først.
-Jeg synes det er skummelt med slike X og Y`r, sa hun og henviste da til pengesummen som ikke har et tall i Slettens regnestykke for hva de vil ha for å ikke gå videre til jordskifteretten.

Forlik, eller ei?
Men å kjøre en sak i jordskifteretten koster også penger og man kan aldri forutse hva utfallet helt sikkert blir. Gambler man på at kommunen nå er lei av hele saken, for å inngå forlik? Men hva slags signal sender det, at man kan mase seg til en avtale? Nå er det også slik at Sletten sameie kan peke på en rekke feil kommunen også har gjort i forhold til sin presentasjon, og midt oppi sitter Åmli Bygg som ikke har uttalt seg i forbindelse med presentasjonen og møtet med politikerne så langt avisen har fått opplyst. Med i historien hører de også med at utbygger på bakeritaket også er Åmli Bygg, og at den eiendommen også grenser til Sletten sameie, og at det også her- er en historie.

Stemmer på bordet
Men tilbake til gjeldende sak og til politikerne som nå har børstet av seg snøen og satt seg på sine politiske beslutningsstoler tilbake i kommunestyresalen.
Politikerne ønsket å høre med personene som har vært involvert i den lange saken i kommunen. Høre hva deres side av saken er. Derfor kommer blant annet enhetsleder Kristin Mood til neste møte for å si sitt. Politikerne ville avvente den politiske debatten til de har fått flere «stemmer på bordet» før de eventuelt avgjør om de vil gå for et forlik eller ei. Men de sa noe.
-Selv om snøen har falt ned til naboen i 32 år, så er det ikke sikkert det er rett, kommenterte Hans Fredrik Tangen (H)
– Det er mulig de er spadd av det taket der fonna ligger, men uansett vil det komme snø her, kommenterte Margit Smeland (Sp) og både ordfører Reidar Saga og Tellef Olstad nikket.
Saken kommer tilbake i neste møte, så får vi se hva de mener om løsningen, grenser og eventuelt forlik. Ikke minst, hvor mye de eventuelt vil ut med. Eller om det bærer straka veien til jordskifteretten for å endelig få grensene fastslått, en gang for alle.

 

 

Forhandler om Biozinfabrikk

Biozin AS og Åmli kommune er nå i pågående forhandlinger, men Biozin har ikke bestemt seg om det første annlegget skal ligge i Åmli. Men kommunen er forbredt på å investere mange millioner.

I styremøte i Østre Agder i Arendal forrige fredag informerte ordføreren om Biozin, men han hadde lite nytt å komme med. Mandag denne uken var det duket for nye forhandlinger mellom kommunen og Biozin AS, og etter det avisen kjenner til har en del punkter vært oppe til debatt. Slik det ofte blir i store avtaler. Ordføreren selv uttalte i samme styremøtet at ; « Vi fikk tilbake en ugjenkjennelig avtale, da advokatene hadde sett på den.”
Nå skal det imidlertid gå mot en løsning.

Avventer avtale
-Det ser ut som vi får en avtale begge parter er fornøyd med, sier ordfører Saga til Åmliavisa etter forhandlingsmøtet.
Hva betyr det?

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

-Kom dere opp av sofaen

Oppfordringen fra den nye kommunelegen er enkel; Kom dere ut av sofaen og opp på heia! Det forebygger livsstilssykdommer, angst og depresjon. Men Guro Leland advarer mot hardkjør, for da driver utmattelsen ofte til at man ender med godteriskåla i fanget, igjen.
Åmli kommune har nå fullt belegg med to kommuneleger og en turnuslege.
– Vi er veldig fornøyd, sier enhetsleder Laila Nylund.

Utdannelse i Ungarn
Guro Leland er altså kommunelege sammen med Silke Eileen Boroske. Leland er 29 år, samboer og har ei lita jente på 1,5 år. Paret bor på Nedenes i Arendal. Hun tusla etter pappa som var sykepleier da hun var liten, og elsket naturfag på ungdomsskolen. Likevel var det litt tilfeldig at hun ble lege. En ting visste hun, Guro skulle jobbe med mennesker! Hun har bodd i USA, og har tatt medisin i Budapest, Ungarn. Et studie som tok henne 6 år. Siste året ble tatt i Norge ved Sørlandets Sykehus med praksis i både Arendal og i Kristiansand på fem ulike avdelinger. 1.september 2015 kom hun til Åmli, egentlig trakk hun Bygland, for det er nemlig slik at Sørlandets sykehus komitè trekker sted for utplassering. Men Leland ønsket å bli boende i Arendal, og bad om å komme til Åmli isteden, og slik gikk det til at kommunen fikk fullt belegg.
-Jeg visste ikke hva jeg kom til, jeg hadde jo bare kjørt forbi tidligere på vei til fjellet. Det er mange fordeler ved å jobbe et lite sted, man blir kjent med menneskene, sier hun.
Men Leland ønsker ikke å bo her.
– Det er viktig å ha et privatliv, på en liten plass kommer man ofte i situasjonen at man «alltid er på jobb», det er viktig å skille, særlig for en som gjerne vil hjelpe, smiler Leland.
Hun får bekreftende nikk fra Nylund.
-Jeg er også glad for at jeg bor unna sentrum, for selv om jeg ikke har så mye brukerkontakt mer, er det lett at det blir for tett dersom man jobber og bor i sentrum, sier hun.

-Tving dere ut
Men Leland trives godt i Åmli.
-Det er et godt arbeidsmiljø, og pasientene er flotte folk. Positive og hyggelige, sier Leland som er under spesialisering innenfor allmennmedisin. Hun er dessuten tilsynslege på sykehjemmet 1 gang i uka.
Og hva slags råd har legen til åmlifolket?
-Bruk kroppen mer, og spis mer grønt! Hold kosen til 1-2 ganger i uka. For det er veldig lett å sette seg til i sofaen om kvelden, da er det lett å fylle godteriskåla i fanget. Men hvis man «tvinger» seg ut på tur, eller er aktiv på annen måte, da faller man ikke så lett for fristelsen for søtsuget eller sjesken blir ikke så stor. Når vi vet at fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer og at det avhjelper angst og depresjon er dette svært viktig, sier hun.
Og det er en betimelig oppfordring, for ifølge helseprofilen i Åmli er det kolspasienter, de med psykiske lidelser og diabetes som utgjør de største gruppene i kommunen.
-Gå ut i skogen. Det er bedre å gå en halvtime i uka enn ingenting. Det mange gjør feil når de vil begynne å trene er å gå for hardt ut, de trener fem ganger i uka og så etter 1 måned setter de seg ned igjen i sofaen, fordi de er så slitne. Bedre å trappe litt opp etter formen. Og det trenger jo ikke være løping, selv om det er bra å få opp pulsen. Ulendt terreng er jo optimalt, og her i Åmli har man jo heia som er helt topp for både kondis, balanse og rygg. Jeg tenker at de som bor her bruker det en del, men at det også mange ikke gjør det, sier hun.

Fra fett til sunn
På legekontoret jobber også sykepleier Anne Tangen, hun hjelper folk som har behov med ernæringslære, servert på et enkelt og overkommelig nivå.
-Noen har behov for å prate, få starthjelp ikke minst oppfølging. Jeg henviser ofte pasienter til henne som har behov for hjelp til en mer sunn livsstil. For det er overraskende hvor mange som tror de er sunne, men når man først begynner å skrive ned hva de faktisk får i seg i løpet av dagene, så er det kanskje ikke så sunt likevel. Og det er de samme gamle «reglene» som gjelder; Mer fisk, mer grønnsaker og frukt. Og mellommåltid bør ikke være en sjokolade, men nøtter eller yogurt for eksempel, smiler Leland.
Hun er også opptatt av at de som har kroniske lidelser, skal lære å leve godt med den.
-Gjennom veiledning med vektoppfølging, mat og mosjon er det mange som føler de kommer på rett spor, sier hun.
Nylund nikker, det er et godt oppfølgingstilbud til kommunens innbyggere, sier hun.
-Nå er det også slik at noen kan røyke, drikke og spise usunt hele livet og leve 100 år, mens andre kan få kohls av passiv røyking. Det er ikke rettferdig, det er genetikk, sier Leland. Hun mener likevel alle har et ansvar for å ta vare på seg selv for å unngå de typiske sykdommene som reduserer livskvaliteten.
Synder de også
Men er det slik at verken enhetsleder eller kommunelege spiser feil mat eller godis?
-Hahaha, kommer det i kor. Neida, vi synder av og til vi også. Vi er jo bare mennesker.
Og hvor lenge får vi beholde deg?
-Jeg har ingen plan, så lenge jeg trives, og det gjør jeg nå, sier hun.
-Vi skal stelle fint med henne, smiler Nylund, men legger til litt alvor; vi kan ikke forvente å beholde ressurssterke og unge folk i årevis av gangen. De vil søke nye utfordringer i karrieren. I Åmli er vi bortskjemte, vi må endre syn for samfunnet er ikke som før i tiden da vi hadde en kommunelege i 40 år. Vi har hatt mye utskiftninger i Åmli, på godt og vondt. Men det viktige nå er at vi har et solid legekontor og tilbud. Men om tiden kommer for utskifting, så ser jeg på det som en helt naturlig utvikling, sier Nylund.
Og hva er viktigst for deg å være som lege spør vi Leland?
-At pasientene føler seg sett og hørt. At jeg tar de på alvor, avslutter hun.

76-åring debuterer på Facebook

Gunnar Felle skulle bare ned i kjelleren en tur, da han kom opp sa barnebarnet; Bestefar, nå er du på Facebook!

De er raske de barnebarna, ler Gunnar felle.
For ikke hadde han tenkt å komme på Facebook sånn uten videre, men det hadde Erik Andreas (Gunnars barnebarn) som er ansvarlig for at bestefar fikk profil på nett med bilde og det hele.  Selv mener han at han er blitt for gammel til å styre med slike datagreier. Men han har fått mild påtrykk, ja noe som kan minne om tvang fra barnebarna, humrer felle selv.
Og det er jammen litt gjildt også, særlig er det artig å sjekke ut Finn.no. Der er det mye gøy, sier Gunnar og gliser.
Hva er mest gøy der da?
-Biler og alle slags maskiner, det er moro.

Venneforespørsler venter
I dag er han, som de andre på Frivilligsentralen her for å lære hvordan det hele brukes, og han har et Duka-nettbrett foran seg.
-Det er enkelt og greit å finne ut av, sier han og trykker på ikonet Facebook med «pc-pennen»,
Og der kommer jammen ansiktet til Gunnar Ragnar Felle opp på Facebook.
Du har fått en melding, sju venneforespørsler og to varsler. Mange vil bli venner med deg, smiler jeg.
-Næmmen har du sett, sier Gunnar.

Samarbeid for eldre
Foranledningen til at seks godt voksne folk nå sitter rundt bordet med ansiktet vendt mot en egen PC på Frivilligsentralen i Åmli, er at selskapet «DuKan som er selskapet som selger DukaPC . Kort fortalt er dette en PC som er spesielt tilrettelagt for de som ikke har tidligere teknisk interesse eller forkunnskaper. Eller som rett og slett er «barn av sin tid», altså dagens eldre som ikke hadde PC da de vokste opp. På dette møtet som tidligere ble avholdt på Eldresenteret/ÅPOS i februar, møtte 14 personer opp og 10 annskaffet seg en sånn PC, som skulle gjøre livet lettere. Ikke minst skulle de lære å komme seg på nett. Prosjekt er et samarbeid mellom Sparebanken Sør og Duka.
I 2014 viste det seg at 370.000 mennesker i Norge er uten tilgang til PC og Internett, mens om lag 940.000 ikke er «digitale nok» til å kunne håndtere nettbank, selvangivelse, digiPost på en selvstendig måte. Det er en samfunnsutfordring.
-Myndighetene adresserer dette gjennom sitt prosjekt: ”Digital deltakelse 2017” som skal få flest mulig seniorer på nett innen november 2017, sier lokalbanksjef i Sparebanken Sør, Hans Fredrik Tangen.
Og i dag sitter de her igjen, for det er duket for et såkaldt oppfølgingskurs hvor man skal komme videre i gang,

PC som støvsamler
Jeg setter meg ved siden av nett-elev Anna Børufsen mens gründerne Alf S. Aanonsen og Heidi Haugebo fra Duka går fra PC til PC og hjelper til med oppstart.
Har du hatt PC før Anna, spør jeg?
-Jada, jeg har hatt en i 5 år jeg. Den fikk jeg til bursdagen min, men den har bare lagt der å samla støv, sier hun ærlig.
-Men har du brukt den da?
-Tja, jeg har spilt litt av de spillene som var på den. Resten av tiden har den vært støvsamler.
-Men har du vært på nett?
– Aldri.
Men Børufsen har kommet i gang siden hun fikk ny PC.
-Nå har jeg til og med fått meg E-post, blunker hun. Og hun har med seg nettbankbrikken, for det var noe som gikk feil da hun skulle prøve den der nettbankbetalingen, og nå søker hun råd for å få det på stell.

Helt blank
På stolen bortenfor Anna sitter Bjørg Kleivene.
-Hvordan er det Bjørg, er du en racer på nett?
-Jeg er helt blank på dette jeg! Ikke har jeg lyst heller, men lysten kommer vel etter hvert, sier hun kontant og med en humoristisk snert.
-Så du føler du må lære det?
-Ja, jeg har jo tenkt til å leve i noen år til da, og da tror jeg at jeg må lære meg det. Alt foregår jo på nett nå. Og det hadde jo vært olreit å kunne ta imot en epost da og ha kontakt med folk jeg kjenner i denne verdenen, sier hun.
-Har du vurdert Facebook?
Er ikke det bare noe vas da? Jeg må tenke på det, sier Bjørg.
-Jeg synes det er greit det der med nettbank. Se på forsikringspapirer for eksempel, skyter Anna inn. -Hvis jeg skal ha de i papirutskrift hjem i posten må jeg betale mye for dem. Hvis jeg har nettbank kan jeg gå inn og lese dem der. Men jeg synes det er noe tøys det der at vi skal bli tvunget av samfunnet til å lære det.
-Ja, jeg synes det var greit å gå inn på banken og levere regningene og si; dere skal jo også gjøre litt, sier Bjørg.
-Men det er jo greit å slippe de gebyrene da, er de enige om. Så nå blir det nettbank etter hvert på dem begge.
-Men julekort på epost?
-Nei, fysj. Å få sånne oppsummeringer med bilder og historier om hele året som er gått. Nei takke meg til et enkelt julekort med god jul og godt nytt år på, sier Bjørg og jeg ler.
-Men det har jo blitt så tiltak å sende brev også, før var jo det helt naturlig, reflekterer Anna. Så kanskje er det noe med denne tiden, den går i hvert fall fremover. Og jo, hvis de plutselig har behov for å sende et bilde – så er det greit å bare gjøre det på et svisj.

Vaskemaskin på nett
-Jeg har begynt å sjekke vaskemaskiner på nett jeg nå, sier plutselig Anna.
Ok?
Jeg må ha ny, den jeg har er fra 1977, hvisker hun. Den har gått som ei kule helt til nå, men nå har den begynt å lekke litt så nå må den skiftes. Men nå sjekker jeg ulike priser, høyde og bredde- jada, det går så fint. Og det er kjekt, sier hun. Også henter Halvorsen (Halvorsen Elektriske AS. Red.anm. ) den gratis for meg – for det er ikke bare, bare – å bli kvitt en gammal vaskemaskin for meg heller, sier hun.
Jeg ser på Anna, det er nok mye tak i henne, men jeg forstår godt at det kan bli litt ugreit å slepe ut en vaskemaskin fra 1977 sånn alene.
Synes dere det er litt skummelt, dette med nett?
Ikke skummelt nei, men moro, svarer Bjørg og Anna. For disse damene, de tar en utfordring.
I dag skal de lære mer om epost, nettbank og hvordan de kan søke på internet, forteller Heidi Haugebo fra Duka. Duka-PC er eneste initiativ i sitt slag i Norge, med konkret løsning for å få «alle på nett», også seniorer, uansett alder. -Nettet har uante muligheter. Dere kan foreksempel lese Åmliavisa sin E-utgave. (kan lese og «bla» i avisens elektroniske utgave lik papiravisen, som er tilgjengelig uansett hvor man befinner seg) Dere kan sende epost og ta imot. Og i nettbanken kan du sjekke hvor hardt du har dratt kortet ditt, smiler Haugebo.
-Eller hvor mye du har shoppa på Finn, sier jeg til Gunnar som ler.
Jeg sniker meg ut og tenker at de seks der inne, de har våget å ta fremtiden i hånden.

Nabofeide fører til overvåking

Hun satt opp viltkamera  for å overvåke oss. Det finner jeg meg ikke i, nå anmelder jeg henne, sier Steffen Moe. Nabo Signe Engenes sier han bare kan anmelde i vei. Hun er sikker på at han også overvåker henne. Nabo-feiden regjerer på Engenes.

IMG_7917
TRIST – Det er forferdelig sårt, når han bare turer frem og fjerner trær som både familien min og jeg har plantet, sier Signe Engenes. Her foran gjerdet, trærne bak har hennes onkel plantet forteller hun.

Drapstrusler
Etter det avisen kjenner til har det vært tale om anmeldelser som går både på drapstrussel, og vanskjøttelse av dyr mellom naboene. Det skal også ha vært tilfeller av direkte håndgemeng dem imellom. Saken bunner i en lang og vanskelig historie, der både en dom i jordskifteretten og vonde nabofølelser har regjert i årevis. For de kommer ikke til enighet de to, Engenes og Moe.
Beskyldninger
-Jeg vil bare ha fred på min egen eiendom, og slippe å bli trakassert av henne, uttaler Moe til avisen. -Jeg har ønsket å sette opp et gjerde lenge, men ville vente på en dom for å følge nøyaktige eiendomsgrenser, forklarer Moe.
-Han tok fra meg eiendom som har vært i familien i årevis, det er ikke riktig etter de gamle kartene, hevder Engenes som viser og viser frem, de gamle linjene som hun mener ikke samsvarer med de nye fra Kartverket. Hun er forferdet over at det går an og bare «ta» jord fra andre. -Jeg har bodd her i 60 år og følger de gamle bruksrettene, han kan ikke bare komme her og endre på alt sammen, sier hun oppgitt. Engenes insinuerer også ganske kraftig at Moe skal ha påvirket dommeren i jordskiftesaken.
Så vi spør: Har du noe som helst bevis for det?
-Nei, svarer hun. Men dommeren ville ikke se på det gamle kartet eller høre på mine påstander, påstår Engenes.
Moe selv, forholder seg til den rettskraftige dommen i jordskifteretten.
-Hun har prøvd seg på mye. Først var det grensene, så mente hun at hun eide en jordbæråker, sier Moe.
Sistnevnte sak har Engenes tapt i tingretten og i lagmannsretten, -Dommen som går på eiendomsgrensene i jordskifteretten er rettskraftig, jeg forholder meg til de lover og regler som gjelder. Det må hun også, puster Steffen ut mens han sitter i sofaen hjemme på gården.
Det vonde blodet mellom de to, bare eskalerer. For på Engenes er det nå også, fullt gjerdebråk.

Advokatmat
For Signe Engenes har via advokat påklaget nærmeste nabo, Steffen Moe sine gjerdesysler. For Moe fikk avslag på å bygge en tett levegg på 1.80 meter på egen eiendom mot Signe Engenes.
-Jeg har ikke søkt om å bygge en tett levegg, men et gjerde, hevder Moe til Åmliavisa. Men tross for et politisk nei bygget han et gjerde likevel, som han mener ikke er søknadspliktig. Nå har gjerdestriden blitt advokatmat. Sist det ble søkt om gjerde fra Moe sin side, havnet det politiske planutvalget på befaring. De sa nei, til at et tett gjerde høyere enn 1,1 meter skulle settes opp. I møteprotokollen henvises det til at det er høyden Plan- og bygningsloven åpner opp for. Men så snekret Moe likevel. Og nabo Engenes klaget følgelig til kommunen. Det var avdelingsingeniør på byggesak, Lars Gangsei som måtte ut i vinteren. Han gav Moe byggestopp, både muntlig og skriftlig.
Er gjerdet han har satt opp ulovlig, spør vi Gangsei?
-Vi tror det kan være det ja, vi mener det er søknadspliktig – derav byggestopp og det har vi gjort Moe oppmerksom på. Men det har han ignorert, Moe mener gjerdet han nå bygger ikke er søknadspliktig, sier Gangshei til Åmliavisa.
-Er det det da?
– Det må politikerne i Planutvalget avgjøre. Dersom det nå ikke kommer en søknad fra Moe, som han har blitt oppfordret til å sende, men som jeg har vanskelig for å tro vil komme, er det politikerne som må ta stilling til om det er lov, eller ikke lov å bygge uten søknad. Hvis de sier nei, må Moe søke. Men det er jo ikke gitt at han får avslag på søknaden, opplyser Gangshei.
For det er en rekke bestemmelser og unntak fra plan-og bygningsloven.
-Dersom leveggen er 1.80 på grensa, men kun 5 meter lang- er den ikke søknadspliktig. Dette gjelder også dersom leveggen er trukket 1 meter inn på egen eiendom, da er det lov med et 10 meter gjerde på 1.80. Det er også andre regler dersom gjerdet er åpent og ikke tett, forklarer Gangshei.
-Så hvordan gjerde er det Moe har bygd, og hvor høyt er det egentlig? Gjerdet er ikke målt av Gangshei selv før han ga byggestopp, så vi spør Moe:
-Gjerdet er ikke tett, det har en åpning på ca. 2,5 cm mellom plankene og det skal være 1,5 meter høyt. Jeg har satt det på min side av grensen. Jeg lager dette gjerdet kun for å få fred. Jeg må ha fred på min egen grunn nå, bare slippe at hun går inn på min eiendom, for å unngå konfrontasjoner, sier Moe.
Ifølge Norsk Kommunaltekniske Forening (NKF) som refererer til plan-og bygningsloven paragrafer, står det å lese følgende per 1. januar 2016: ”Gjerde mot nabo kommer inn under plan-og bygningslovens bestemmelser bare når det er gitt bestemmelser om det i arealplan, som for eksempel i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Et gjerde mot nabo som ikke er nevnt i arealplan for eiendommen, kan du sette opp uten å søke. Høyde inntil 1,5 meter over terreng er akseptabelt i de fleste tilfeller.” Så er jo igjen spørsmålet: Hva defineres som gjerde? Jo, et gjerde er innhenging med enkle, lette konstruksjoner som skal hindre ferdsel. Åpne deler bør utgjøre minst 50 % av konstruksjonen. Levegg, er en tett skjerm- som skal hindre innsyn, skjerme mot støy, vind, lyd eller lignende. Så får man se da, hva Planutvalget bestemmer seg for er lov, eller ikke lov i sitt møte. Det er kanskje andre gjerder i Åmli man allerede har sagt ja til og kan sammenligne med?
Gjerdesplid
I jordskiftesaken som omhandler eiendomsgrensene mellom de to naboene, har Engenes skrevet under på et forlik. Hun har bruksrett på 3 meter kjørevei ned til pumpehuset og elva, ifølge Engenes selv. Men i avtalen måtte hun også frafalle alle andre eventuelle gang og veiretter på eiendommen, ifølge Moe.
-Jeg ble presset til å skrive under, hevder Engenes.
Moe bare rister på hodet. Det er ikke min feil at dommen ble slik, sier han. Nå kan hun følge gjerdet, jeg slipper å se henne på min eiendom – får fred og hun kan bruke det hun har rett på. Det må da være greit for begge, sier han.
Borte hos Engenes forteller Signe at hun synes gjerdet er fremmed og skjemmende.
-Han setter det bare opp for å irritere meg, mener hun.
-Men hvis dere er så uvenner, hadde det ikke vært like greit for deg å ha gjerdet, slippe å se dem også?
– Er det slik vi skal ha det? Gjerder overalt. Nei, vi må kunne tåle å se hverandre selv om vi ikke liker hverandre. Dette ødelegger naturlandskapet. Han kan sette opp sauenetting, hvis han absolutt må ha et gjerde.
-Hvis han hadde sagt til deg at han satt opp gjerdet bare for å få fred, hva ville du sagt da?
-Det hadde han aldri sagt til meg, han gjør det bare for å irritere. Jeg inviterte dem inn til kaffe når de flyttet inn her, hva har jeg fått tilbake. Bare problemer, sier hun oppgitt.
Hos Moe svanser hundene rundt på gulvet. Han er lei av hele naboskapet, men det er her han vil bo, her han vil drive bærdyrking, som han for øvrig har gjort med stor suksess. Engenes driver økologisk.
-Jeg skal bo her i mange år, og jeg kan ikke bare danse etter hennes pipe og se på at hun stadig krenker mine grenser. Dersom det kommer til rettslige avgjørelser, så har jeg videobevis som jeg er villig til å bruke, svarer han kontant.
-Han sperret meg inne med nettinggjerde, jeg kom ikke frem med fòr til dyra mine engang, hevder Engenes oppglødd mens hun forteller om forhistorien.
– Det har jeg aldri gjort, svarer Moe.
Engenes har video av naboene, idet de setter opp gjerdet på det hun mener er hennes rettmessige grunn. Men ifølge dommen. Er det ikke det mer.
– De har filmet meg helt fra begynnelsen, kommet etter meg, sneket seg innpå og plaget meg, hevder Engenes.
– Vi filmer Signe når vi føler oss krenket for å ha bevis. Det er veldig annerledes å filme noen snutter fra vår eiendom når det skjer noe vi mener er ulovlig, enn å sette opp et viltkamera som overvåker oss hele tiden, svarer Moe.

Overvåket
Han peker på viltkamera satt opp på huset til Signe med utsyn over hans gårdsplass.
Vi spør Engenes om det er tilfelle.
– Ja. Jeg har satt det opp for å ha oppsyn med dem og bikkjene, svarer hun.
– Jeg anmelder henne, sier Steffen.
– Bare la han gjøre det, svarer Engenes. Hun er sikker på at ekteparet Moe overvåker henne fra låven.
Men vet du dette, har du bevis?
Nei, men jeg er veldig sikker. Det er jo rart at han plutselig bare dukker opp, når han ikke har noen annen mulighet til å se meg, legger hun til.
– Har du satt det opp i tilfelle han overvåker deg?
– Ja.

Men saken handler jo egentlig om et gjerde? Så vi spør: Hva vil du foreta deg dersom politikerne mener gjerdet ikke er søknadspliktig?
-Da tar vi det da, svarer Engenes.
Kan det være snakk om å fjerne gjerdet i siste instans fra kommunen sin side, spør vi Gangshei?
-Her skal jeg være forsiktig med å uttale meg. Det er strenge retningslinjer for hvordan en kommune skal forholde seg før vi eventuelt går til de skritt, svarer Gangshei.
Og hva vil Moe gjøre dersom kommunen vil fjerne gjerdet?
Da blir det rettssak, lover han.
Likevel er Steffen ved godt mot.
-Det ordner seg nok til slutt alt sammen, jeg må tro på det,
avslutter han.

 

Baker må flytte til Vegårshei

Hvis ikke Bakeren i Åmli får mer lagerplass fort, må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei. Det har han ikke lyst til, men nå har han kniven på strupen. Og han har ventet i over 5 år.

Lokaliteten midt i Gata er bra, men huset er ikke stort nok for bakeren i Åmli Bakeri og kafe AS. Og det handler om et byggeprosjekt. I snart seks år nå er det tenkt å bygge leiligheter på toppen av Bakeriet i Åmli, det vil utløse mer plass i bakkant av bygget som innehaver Roch Sebastian Zalewski har desperat behov for til lager. Mattilsynet har satt ned foten, han må ha mer plass med produksjonen han nå har fått. Hvis ikke byggeprosjektet startes til våren må han avslutte produksjonen i Åmli og flytte til Vegårshei.
Flere arbeidsplasser

Zalewski startet bakeriet i Åmli i 1999. Det har vært en hard kamp for å komme dit han har kommet i dag. Nå kan han miste muligheten til å ha produksjonen i Åmli, det synes han er fortvilende og trist. For det er her, i Åmli- han vil være.
-Med en utvidelse hadde jeg hatt mulighet til å drive videre i bygda, og dermed skape flere og nødvendige arbeidsplasser lokalt, sier han til Åmliavisa.
På bakrommet hos baker Zalewski , mellom nylaget marsipan, smultringer og brød, er det trangt om plassen. Dette er kjernen i problemet.
– Jeg har ikke nok lagerplass, og Mattilsynet har kommet med bemerkning om at lagerplassen per i dag ikke er stor nok til å møte gjeldende krav. Til våren er det kroken på døra for produksjonen i Åmli, da må jeg flytte til Vegårshei, forklarer han.

Han har allerede kjøpt lokalene som rommet den gamle ICA butikken i nabobygda.
– Når det aldri kommer en avklaring, må jeg rigge meg for å møte utfordringene, sier han.
Zalewski kom til Norge fra Polen for 33 år siden, han har vært baker i over 30 år på blant annet Fellesbakeriet, før han skiftet over til Norac og skipshandel et par år i Arendal. Men han klarte ikke å kvitte seg med bakeren i blodet, og da lokalitetene kom til salgs i Åmli, satset han og familien.
Tilhører Åmli

De bor i Arendal, men bakeren tilbringer mesteparten av sin våkne tid, i Åmli. Han står til vanlig opp 03 hver dag- også i helger, reiser til Åmli og begynner med deigen som står i tidsinnstilte skap for kjøl og heving, slik at de er klare til å stekes når han ankommer bygda. De ansatte begynner å smøre fersk bakst i sjudraget. På veien tilbake tar han med seg leveranser til Arendal. Både privatpersoner og institusjoner slik som Myratunet og Nyskogen er servet fast med Åmlibakst fra Zalewski. Han har ikke hatt ferie på fem år, og han er lidenskapelig opptatt av det han holder på med. Det er dette han kan, og dette han vil.
-Jeg blir aldri vant med døgnrytmen, men man må jo jobbe, sier han sindig og smiler.
Det var harde tider da han begynte i Åmli. Bakeri var det der også før ham, og før der igjen. De hadde alle gått konk, og det var et dårlig rykte forbundet med stedet.
-Jeg sørget for å ha andre bein å stå på, leverte pizzabunner til bedrifter i Arendal, det var et av tiltakene som gjorde at jeg klarte å holde bedriften flytende i nedgangstider. Det har kostet hardt arbeid å komme dit jeg er nå, sier han.

4 mill i omsetning
Zalewski og kona startet med seg selv som ansatte i tillegg til ekstrahjelp på lørdager. Nå er de fem faste ansatte, i tillegg til 9 ekstrahjelper som for det meste er studenter ved skolen. Selv er han daglig leder og eier og i fjor dannet han AS, og går med overskudd. Omsetning i 2014 var på om lag 4 millioner, og han sitter igjen med nok salt til grauten.
-Det går bra nå, jeg får litt bedre overskudd i 2015, men jeg kunne ha utvidet og dermed tjent mer. Kravet fra Mattilsynet gjør at jeg må si nei til bestillinger, sier han.
For det er leveransene og volumet det handler om, og dermed også lagerplass. Før var leverandørene mer smidig, men nå må man bestille et visst volum for å få det levert. Det har tatt knekken på mang en lokalbaker.
-Det er knallhard konkurranse. Markedet presser på, det betyr at jeg må redusere produksjonen hvis jeg ikke har plass til å ta inn nok varer av gangen, og da er det ikke liv laga. Han beroliger med, at uansett om han må flytte produksjonen vil bakeriet som cafe fortsatt bestå i Åmli.
-Men jeg vil jo helst ha alt samlet her. Det er dette jeg har jobbet så hardt for i alle år. Å flytte til Vegårshei blir som å begynne på nytt. Det er her jeg hører hjemme, jeg bor jo nesten her- slik føles det for meg, sier bakeren.

Kommunal floke
Han har fått beskjed om at det blir nok utbygging til våren, men det er vanskelig å tro det ikke skal bli utsatt igjen. Det var dette med ulv, ulv..
-Det er vondt å gå slik å vente i en uavklart situasjon. Det er jo bedriften min vi snakker om, sier han. Bakeren synes utbyggingen har vært en innviklet prosess. Så vi tar kontakt med kommunen og spør plan og næringsleder, som også er påtroppende enhetsleder, Kristin Mood, om hvor innviklet dette egentlig er?
Kortversjonen av saken er omtrent slik: Vi er i 2010 og reguleringsplanen for Åmli sentrum nord, som omfatter bakeriet – skal vedtas. Men så skjer det som skal bli fatalt. Formålsgrensa blir endret og det blir altså ikke identisk bygge-og eiendomsgrenser, slik intensjonen i prosessen har vært. Det skal nå ta fem år, før reguleringsplanen blir godkjent og endelig vedtatt av Fylkesmannen slik den var før den politiske flausen. Og nå skriver vi høsten 2015. Men det er altså ikke på Bakeri-taket skoen trykker, men på utbyggingen på Jokerbygget. Her er to av saksbehandlere i kommunen inhabile i saken. Mood har derfor jobbet med en ekstern saksbehandler fra Vegårshei og en advokat. Det er Alf Inge Berget som representerer partene i Sletten Sameie som er grunneiere til grensende eiendom.
– Lagerplass til baker er for oss helt ukjent. For fem år siden fikk vi høre at det var planer om å bygge på taket av bakeriet, men grunnet tvil om bygget ville tåle belastningen, så valgte utbygger å konsentrere seg om bygging på taket av Jokerbutikken. Etter den tid er det aldri blitt presentert noe forslag for oss om bygging på bakeritaket, svarer Berget.

Fylkesmann opphever
Det Sletten Sameie fikk beskjed om, ifølge Berget, er utbyggingen på Joker-bygget, som også grenser til deres grunn. Det er her der er en tvist, om hvorvidt plan og bygningslovens bestemmelser er fulgt. Dette er en pågående og annen sak, hvor Fylkesmannen nå har opphevet kommunens tillatelse til oppføring av leilighetene.
-Vi ønsker ikke å ta standpunkt i saken om utbygging i tilknytning til bakeren før vi ser planene, da vi allerede har en pågående sak på Jokerbygget som ikke er løst, avslutter Berget.
Lover planer på bordet
Det er daglig leder i Åmli Bygg Engenes & Hauge, daglig leder Kjell Hauge som er utbygger. Han lover at det vil komme en byggesøknad på kommunens bord i januar.
-Alt av planer for leiligheter på toppen av Bakeriet er klart. Dersom jeg får byggetillatelse kan jeg gå i gang, men jeg kan ikke gi noe løfter om det på nåværende tidspunkt. Det kommer an på hvilke innsigelser som kommer fra grunneier, sier Hauge.
Kristin Mood er tydelig. Hun vil gjøre alt hun kan for at bakeren skal få bli.
Folk valfarter hit for å kjøpe bakerivarene hans, det trekker hyttefolk til bygda. Turistene elsker det, og for lokalbefolkningen er det samlingsplassen. Åmli vil bli fattigere uten bakeren, sier hun.
Mood ønsker tett dialog med utbygger og baker. Hun ser også på muligheten for en dialog med Mattilsynet.
-Gang på gang har vi trodd det skulle løse seg, men vi må beholde bakeren i bygda. Det skal ikke stå på oss om første spadetak blir tatt i vår, mener Mood.

Gulrotgjengen
Tilbake på bakrommet hos bakeren plinger og plinger det i signal om at folk kommer inn døra til bakeriet. De skal ha sin start på dagen med hjemmelagde åmlibakvarer. På bord nummer fire ved vinduet sitter en glad trio med kvinnfolk. De er fast inventar her to ganger i uka. Vi trener sammen hos Merete hver mandag og torsdag skjønner du (Merete driver Åmli Fysioterapi og Trening red.anm) og så kommer vi hit etterpå, forklarer Lulle Bjørnbakk, Karin Gangshei og Turid Haugstøyl.
-Jeg kaller bakeribesøket etterpå for «gulrota» gliser, Lulle og det har fått konsekvenser.
For flere ganger på rad nå har de lagt en liten marsipangulrot ved siden av mitt faste halve rundstykke med ost, ler hun og får følge av de andre i latteren.
Damene forteller at bakeren er den sosiale møteplassen i bygda.
– Vi er glad i dette bakeriet, og det er helt forferdelig hvis produksjonen må flytte til Vegårshei. Det er her det hører hemme, og vi har ingen arbeidsplasser å avse heller, mener damene.

Made in Åmli

Innen utgangen av oktober skal 6 millioner krumkaker fra Kakemesteren i Åmli ut til de norske hjem. Kakeeventyret begynte i 1999, siden den gang har de omorganisert og sikter nå
mot nye, søte høyder.

 

Les vårt nærings-seksjon i sin helhet ved å trykke på hvert enkelt bilde.

 

side-1Side 7Side 8Side 9Side 12Side 13Side-10