Treindustri fra vei til sjø

-Veien, sjåføren og bilen tåler det. Men vi får ikke tillatelsen. Hvor er logikken? Med et pennestrøk kan dere bedre forholdene for hele industrien, sa direktør ved Bergene Holms avdeling Nidarå i Åmli, Johan Mørland til statssekretær Brage Baklien (FrP) i Samferdselsdepartementet.

Vi er helt avhengig av Eydehavn når vi har ambisjoner om å vokse. Det fungerer ypperlig her på havna, men vi har kjempeproblemer med å få ut godset på en rasjonell måte. Vi kan frakte 60 tonn med tømmerstokker hit til havna, men hvis vi har flis får vi bare frakte 50 tonn. Det resulterer i langt flere vogntog enn nødvendig på veiene, mente Mørland.

Tonn-tull
Etablert i 1946, med 430 ansatte fordelt på 8 avdelinger omsetter Bergene Holm for 1,3 milliarder kroner. Det er ingen lillebror som skal ha sitt tre fra vei og over på sjø, via Eydehavn.
Fredag var statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet, stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland. Også til stede på møtet på Eydehavn var Chim Kjølner (fylkestingsrepresentant FrP) og Jarl Steinar Odinsen, som er styreleder i havnestyret.
-I dag får ikke Bergene Holm lov til å fylle bilene med mer enn 50 tonn flis hit til Eydehavn, men med tømmer får de lov å frakte 60 tonn. Dette må vi få løst, uttalte Bruun-Gundersen til Åmliavisa før møtet.

VEI I VELLINGA:  Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet. (T.h.) T.v, Styrelder i havnestyret, Jarl Steinar Odinsen.
VEI I VELLINGA: Stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen (FrP) fra Agderbenken på besøk hos havnesjef Rune Hvass sammen med statssekretær Brage Baklien (FrP) fra samferdselsdepartementet. (T.h.) T.v, Styrelder i havnestyret, Jarl Steinar Odinsen.

-Kjapp dere
Agderparken Øst Eydehavn er et industriområde med lang historie, i dag er 25 virksomheter etablert på området. 100 mål nye næringstomter kommer for salg med tilknytning til ny veitrase mellom Eydehavn og Neskilen. Arendal Havn, etablert på Eydehavn – tilbyr havnetjenester og lastehåndtering direkte tilknyttet Agderparken Øst. Tilrettelagt, dimensjonert og utrustet for anløp av store skip og offshoreenheter.
-Til Rykene kan vi kjøre 60 tonn, for der er veien godkjent for det. Det hadde vært et kjempegrep for næringslivet å få endret på disse reglene. Det er snakk om millioner som ruller, mens vi venter på ny vei, sa Mørland.
Statssekretæren responderte at jo, han skulle ta dette innspillet med seg tilbake til Christiania, men nevnte likevel grensedragning på modulvogntog og kurvatur som var regler, av en grunn.
-Dette er så frustrerende. Vi konkurrerer mot Sverige, men i nabolandet har de tillatelse til tonnevis. Det blir helt skjev konkurranse når forutsetningene skal bli så ulike. Det er ingen trøst med en vei som vil ta tid nå, vi vil ha løst dette raskt, sa Mørland, mens statssekretæren nikket.

Hvor og når?
Andre problemstillinger som ble diskutert i møtet var tilknytting av veien fra havna over til E18.
– Det er som kjent to alternative traseer i dag, hvor den ene knyttes på Longum i Arendal og det andre alternativet er Kvastad/Langangen i Tvedestrand. Kommunene har ikke tatt stilling til dette ennå, så det må de finne ut av. Fordelen med Kvastad/Langangen-alternativet er all tømmertransport/trevareindustri i Åmli og Vegårshei som vil frakte varene ned til havna, sa Bruun-Gundersen.
-Det er utrolig viktig å få på plass en slik tilkobling og spille inn at vi ønsker at staten skal ta ansvar for dette, fortsatte Bruun-Gundersen.
Men hvor veien skal gå og hvem som skal ta initiativ til å avklare det, er også en del av debatten.
-Jeg mener kommunene bør begynne å snakke sammen og planlegge denne tilkoblingen fra Fylkesveien og opp til ny E18 nå, sa Bruun-Gundersen.

Cash til vei
Havnesjef Rune Hvass var meget tydelig da han la frem sin mening om ny veitilknytning til havna, ikke minst behovet for å bli stamnetthavn – forutsatt at man beholder denne «merkelappen» på andre havner fremover, utdyping av farled i Galtesund på grunn av begrensinger for cruiseskip ble også tema. -Vi driver kommersielt, vi driver bra, men vi kan drive ennå bedre. Det er ingen andre havner som er i nærheten av oss. Kristiansand tror de er senteret på Sørlandet, men det stemmer ikke. Vi er større enn dem på bulk. Vi tilbyr bedre transport for en billigere penge. Men når staten har bestemt at last skal ut på sjø, så må dere hjelpe oss med en bit vei så vi kan få dette til, sa Hvass henvendt til statssekretær Brage.
For selv om ny vei direkte fra Arendal havn til FV410 Neskilen er finansiert og etableres i 2020, ønsker man direkte vei og videreføring av FV 410 Neskilen til Heftingdalen og ny E18, det er her man ønsker at staten skal punge ut. Det er en slik kobling med hovedaksen E18 som vil gi vei i vellinga for tungtransporten, som for eksempel Mørlands tømmerbiler.
-Det beste er å få det med i neste NTP (Nasjonal transportplan) uttalte statssekretæren.
Det betyr at arbeidet lokalt, må begynne nå.

FAKTA: Sverige og Finland har åpnet for tyngre tømmervogntog enn det som er lovlig i Norge. Blant annet ble det i juni 2015 tillatt med 64 tonn tunge tømmervogntog i Sverige, og forsøk med både 74 og 90 tonns tømmervogntog. Tidligerer i år ble 74 tonn besluttet. I Finland er det åpnet for 76 tonn totalvekt på tømmerbilene, og forsøk pågår med 104 tonns vogntog. Utviklingen går mot stadig tyngre tømmervogntog. Også skognæringen i Norge har bedt om prøveordning med 74 tonn tømmervogntog, og saken ble sendt til vurdering i Vegdirektoratet.
Kilde/regjeringen St.6 (2016-2017)

Satser på blått gull

VIL SAMARBEIDE MED GRUNNEIERE: F.v. Initiativtager og Startup manager, Øyvind Harv. Linn Sandåker som er driftsleder og til høyre, daglig leder i Norwegian Berries som også driver Røyland gård, Gunnar Sagstuen. Nå satser de på Åmli, og ønsker kontakt med lokale grunneiere. 

Norske blåbær. Plukket i Åmli med salgs-destinasjon: USA. Det nyetablerte selskapet Norwegian Berries har nå produksjonshall på Hegna, og de har høye ambisjoner om å ta Åmlis blåbærarv til nye høyder internasjonalt. 

BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne - varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.
BLÅ FAMILIEGLEDE: F.v. Joella (9) Lucia (6) og Solei (2) sammen med mamma Sarah og pappa Paul Dallimore. De har valgt en annerledes ferie fra storbyen Berlin i år, de plukker bær i Åmli. Samtidig er de også, i likhet med de andre plukkerne – varslingskanal til brannvesenet om det skulle oppstå brann i lokalmiljøet.

De vil selge, rett og slett plukke blått i blått så det koster etter i Åmlis dype skoger, og deretter sende de magiske blå antioksidantene ut for salg i USA – der de trolig vil betale litt ekstra for den edle varen med stempelet Noreg, på.
For å få dette til, frir nå den ny-oppstartede trioen til grunneiere over hele Åmli. For de vil samarbeide, og skal vi tro aktørene – kan det vanke penger i spareglasset til de lokale grunneierne også. De vil tilbake til 60-tallet, da bær- eksport var «Big butikk».

 
Åmli-kunnskap
La oss ta det fra begynnelsen. Vi kjører til Hegna og stopper foran det nye bygget til Tommy Tande. Her finner vi, mellom bøtter og spann en smilende herremann med mange ord og visjoner. Han lyder navnet Øyvind Harv og er initiativtageren til firmaet, rettere sagt Startup manager til selskapet ”Norwegian Berries”.
-Jeg har bodd i Berlin i en årrekke, når jeg spiste pannekaker fikk jeg ikke blåbærene jeg var kjent med fra jeg var liten, og jeg savnet dem sårt, smiler Harv som opprinnelig er fra Kristiansand.
Men skal vi være helt ærlige her, så er det ei Åmlidame med navnet Signe Mjaaland fra Tovdal som har ”sladra” om Åmlis prima blåbærlyng til Kari Haugen Larsen – og hun har altså videre sagt det til initiativtager Harv. Slik gikk det til at et bæreventyr, kanskje har startet lokalt.
-Mjaaland har vært på besøk her og kommet med masse tips til lure ting vi burde gjøre når vi skal starte med bærplukking, ikke minst vist oss kart. Hun har vært helt topp, skryter Harv.

100 tonn neste år
Men kommunen får også, ros.
-Da vi tok kontakt her i Åmli møtte vi en kommune med åpne armer, som virkelig ville ha oss hit. Derfor vil vi også fortsette her, sier initiativtager.
Det var litt av et bærår dere valgte for oppstart?
-Ja, det kan du si altså! Det er den verste bærhøsten på 70 år, men det gir oss et godt utgangspunkt for å teste. Og det er nettopp det, dette året skal være. Vi skal prøve ut og feile før produksjon neste år. Da legger vi opp til 100 tonn, sier Harv.
I følge initiativtager har de allerede luftet bedrifts-ideen med Torbjørn Røe Isaksen på et besøk ved den amerikanske ambassade tidligere.
-Det er stor interesse for Norske produkter i utlandet. Både Dubai og Hamburg ser vår vei. Det sto mellom Asia og USA, vi har gjort en forstudie og slik vi ser det er det et mye mer medgjørlig marked i USA for Norske produkter. Unike produkter, som bær her fra Åmli. Ikke minst har vi mange etterkommere av norsk opprinnelse der, mener Harv.
-Vi er avhengige og ønsker dialog og et godt samarbeid med grunneiere i Åmli. Vi har ikke lyst til å bare vasse inn i skogen deres. Vi har lyst til å bygge noe varig, med lokale arbeidsplasser. Grunneiere kan fortelle oss hvor det er mye bær, og de kan selv få en del av inntekten ved å inngå samarbeidsavtale med oss. Ikke minst kan lokale folk danne egne bærlag her. Det er mange muligheter, men vi ønsker at de skal ta kontakt med oss, oppfordrer Harv.

 
Lokale plukkere
Så til damen i trioen. Linn Sandåker. Det er hun som er driftsleder.
-I år har vi 9 plukkere. Jeg organiserer bærmottaket, passer på produksjonslinja, at det er effektivisert, at vi har kontroll. Sjekker alle bær som kommer inn, at det renses, kjøles og fryses. Jeg har også personalansvar, fører økonomi og innlosjerer plukkerne, smiler Sandåker.
De har i år leid det gamle bedehuset av bær-kollega Steffen Moe lengre borte i ”gata”, for å huse plukkerne.
-Vi er også i dialog med Moe om han kanskje kan bruke plukkerne til annet arbeid på gården sin etter sesong, og vi er også i samtale om vi kanskje kan bruke de jordbærene han ikke kan selge, i vår produksjon neste år. Det er mange planer på gang, sier Sandåker.
Og de tenker ganske så nytt når det gjelder plukkere også. Ifølge Sandåker, vil de helst at lokale skal få muligheten.
-Vi vil gjerne at ressursene skal gå tilbake til det stedet vi plukker. Derfor vil vi heller ha lokale folk, enn plukkere fra utlandet. Skape verdier lokalt og bruke eksisterende arbeidskraft. Vi skal også ha en dialog med Nav om muligheter fremover, sier Sandåker som legger til: – Vi er også i kontakt med Proflex, for å sjekke om vi kan få laget bærkasser av tre, slik at vi unngår mest mulig plast. Jo mer som er ultralokalt, jo bedre.
Prisen plukkerne får i år, er ifølge Sandåker 35 kroner kiloen.

 
Karikaturtegner i London
Men så er det også slik, at bærplukk kan åpne opp for litt annerledes turisme. Slik som familien på fem som er her nå. De bor gratis, mot å levere bær tilbake. Dette er deres ferie. Selvvalgt altså.
Men hvorfor?
– Vi ville ha kontakt med naturen. Tenk så spesielt dette er for ungene våre. Vi bor i Berlin, men jeg er fra en mindre by i Australia, forklarer «head of the family» som faktisk er karikaturtegner i Eavening Standard i London. (En gratis lokalavis som kommer ut mandag – fredag.) Han heter Paul Dallimore, ( dere kan google navnet, så ser dere at han er rimelig habil) men det hører med til historien at han også er med i bær-prosjektet. Og det er ikke utenkbart at bedriften vil benytte seg av illustratøren fremover.
– Det som er genuint norsk har svært høy stjerne i utlandet. De sier ikke finsk laks, men sier du norsk laks, sier alle ohhh. Det er synonymt med kvalitet, mener kona Sarah og Paul.
– Vi liker oss her, frisk luft, været, og naturen. Det er en opplevelse, en berikelse for barna.
Og hva med dere unger, er det helt pyton å plukke bær?
-Nei, det er kult. Jeg liker det, smiler Joella (9)
Hun er blå på armen, uten spor av jug i kinna mens hun ser bort på søstra Lucia (6) som har flettet en krone av blåbærris. Lillesøster Solei (2) har også noen klingende blå i bøtta, og hun protesterer ikke i det hele tatt når undertegnede spør om hun vil være med opp i skogen igjen. Bare nikker.

Prisvinnere med på lag
Ifølge initiativtager Harv er forretningsmodellen godkjent, allerede har firmaet adresse og base i Birkenes på Røyland gård som tilhører daglig leder i det nyetablerte selskapet, Gunnar Sagstuen.
-Kona og jeg produserer allerede syltetøy, men vi manglet bær. Her kan jeg bidra med vår kunnskap, samtidig som vi kan starte et nytt selskap som kan serve oss med bær. Vi vil utnytte råvarene til å få det reneste og friskeste syltetøyet, smiler daglig leder.
Paret ble kåret til Årets lokalmat-ambassadører i Aust-Agder i 2017 og i år stakk de av med tre utmerkelser og de prestisjefylte Spesialmerkene «Matmerk» for tre geleer under matmessa «Sjømat på Sørlandet».
-Det er viktig at vi ikke gaper over for mye med en gang, vi starter derfor med blåbær i Åmli. Men det er mye annet spennende her, som rogn for eksempel. I år har plukkerne plukket 200 kg på 4 dager. Det er viktig å huske at dette er et testår, men vanligvis er sesongen med en topp rundt skolestart. I år er vi noen uker tidligere ute på grunn av tørken. Men det er store høydeforskjeller her i Åmli, og derfor er det også mulig å strekke sesongen litt. Men frem til 20-25.august er det stopp, tror Sagstuen.
I år leier de tre måneder i hallen, her har de både kjøle og frys. Hvordan det blir neste år, vil tiden vise.
-Det er veldig praktisk her da, smiler Sagstuen.
Globalt salg av bær. Her ligger utfordringen, det er ifølge plansjen Harv selv har utarbeidet til presentasjon for Fylkeskommunen ikke vært eksportert før. Men det betyr ikke at det ikke er mulig.
– Vi har allerede blitt kontaktet av iskremprodusenter som vil ha blåbær, og de maser også på tyttebær, hevder initiativtager som sammen med de to andre har trua på at dette kan vokse seg stort, veldig stort! I Åmli.

Ber kommunen investere i badepark

SYKKEL-LÅN: Rita har en tanke om å tilby gjestene sine en tur på en av de gamle syklene som står i bakgården. De trenger en kjærlig hånd, men se på denne tandemen, utbryter hun. Jeg synes folk skal få låne den, sykle i skikkelig feriefart på den Gamle Telemarksvegen. Ikke som de med kondomdress på hovedveien. De har ikke skjønt konseptet ferie. Det skal være litt humpete, for sånn er jo livet. De kan få seg en latterkule og komme tilbake hit for å spise is. Man skal slappe av og nyte på sommeren. Jeg vil at Åmli skal være en opplevelse. En god en, sier hun. 

I år tar hun over kiosken i badeparken og går for syklende matservering. Nå ber hun Åmli se til Tvedestrand, ikke minst åpne lommeboka for å få til en lignende badepark lokalt. En opplevelsesarena for familier hun mener vil øke tilflytting og besøk til bygda.

Vi entrer Waldemars Børs i Åmli der innehaver Rita Syvertsen drar ut en langpanne med hjemmelaget rabarbrakake. Hun er i full gang med forberedelsene for dagens åpning. Dette er også kvinnen som har sagt ja til å drive den mye omtalte badepark-kiosken, men før hun i det hele tatt begynner å snakke om den – renner ordene ut av munnen hennes, på både inn og utpust – med noen lattersalver krydret sånn inn i mellom.

Nattåpent
-Jeg må få folk opp hit! Noen folk er faktisk sure, fordi de ikke har visst om dette stedet. Jeg har jo holdt på i snart 8 år, men fortsatt får jeg gjester som har kjørt gjennom Gata i årevis uten å vite om meg. De utbryter; Og dette har jeg ikke visst om! Derfor tenker jeg nå å male en av syklene i bakgården, spraylakke den og male med litt selvlysende maling og henge den opp i et tre – som en slags veiviser. Tror du ikke det blir kult, spør hun og ler. Også du! Nytt av året er at vi har åpent hver eneste fredag i sommer frem til august, tenk det. Nattåpent i Åmli! Kommer det mange kan vi utvide tiden litt, og kommer det få skal vi jammen kose oss da også, sier Syvertsen som fortsetter: Det var så hyggelig sist fredag, og på landet der sitter alle sammen og så utvider bare bordet seg etterhvert. Sånt er så kos, sier hun.

 

Drømmen om Dj Friendly
En pinanofyr kunne hun godt ha tenkt seg, som kunne vært tilgjengelig der i bakgården og bare spilt det gjestene ville. Men det koster jo penger det også, reflekterer hun.
-Det som hadde vært skikkelig kult var jo å få han DJ Friendly (alias Erik Eriksson som har hatt tusenvis av lyttere på NRK. Red.anm.) som bor på Vegårshei på hemmelig adresse hit for å spille en natt. Med sin deilige house-groove hadde han vært unik og perfekt for bakgården vår her, stråler Rita som skravler i ett bankende kjør.
-Det å drive her i Åmli er en livsstil, men jeg liker det. Og hvis jeg blir litt sur og lei så går jeg bare inn på tripadvisor (nettsted med anmeldelser fra kunder på steder over hele verden. Red.anm.) og leser noen av anmeldelsene på stedet fra de utenlandske gjestene, nei det må du ikke skrive altså, ler hun høyt. Men litt sannhet er det i det likevel, for det koster å drive på et lite sted, men Syvertsen har ikke bare hjerte for bygda og bistroen hun og mannen driver med varme, hun har et tonn av ideer og ønsker for bygda fremover. Så vi penser samtalen over til badeparken. Hva skjer egentlig der nå, hva har du sagt ja til?

Sykkel-levert mat
-Vi skal ha åpent hver eneste dag i fem uker, uansett vær. Første åpningsdag er 25.juni. Jeg vil ha utleie av tennis racket og baller, volley og basket. Sørge for at både fastboende og turister kan velge mellom ulike aktiviteter. Tenk når en familie kommer hit til Åmli, de stopper innom, og kan benytte to flotte tennisbaner ved å leie utstyr i kiosken. Det handler om å skape et tilbud for barnefamiliene, sier hun.
Foruten is, brus og snacks i kiosken, tenker Rita å tilby badegjestene litt ekstra service.
-Altså når man ligger der og blir akutt sulten, så ser jeg for meg at gjestene kan bestille mat hos oss, og en av jentene som skal jobbe der i sommer (Amine og Luna – begge 14 år) kan ringe bort til meg, bestille – hente maten på sykkel og deretter levere det til gjesten som nyter sommersola i Åmli. På de dagene jentene skal ha fri, tar jeg turen bort. Alle gjester kan bestille mat, med unntak av mandag og tirsdag, for da er restauranten stengt.
-Men det er ganske kult å kunne ligge der og få en fersk kyllingsalat, byggrynsalat med biff og bacon, focaccia med kylling satay, eller en lun rabarbrakake og iskaffe fem ganger i uka, eller? spør hun og ser på meg med store øyne, og så ler hun litt igjen.

ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.
ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.

-Se til Tvedestrand
-Det handler om å tilby noe raust til de som kommer, skape en ramme for kos. Og når vi først snakker om det, har jeg et par ting til jeg vil si. For hvorfor i alle verden investerer ikke Åmli kommune i noen trampoliner man kan grave ned der borte. Hvorfor investerer de ikke i en badepark slik som i Tvedestrand?
Vi googler Tjenna Badepark som dukker opp på turistinformasjonen med sandstrand, masser av flyteelementer for hopp og gøy, kano og kajakk-utlån – der alt er gratis, og for alle! Åpent hver dag med kiosk og vester til lån. Her får dere folkehelse. Aktivitet, vanntilvenning og svømmeferdighet hånd i hånd opplyses det på nett. Parken skal ha hatt over 50 000 besøkende i 2017, og folk fra hele landet kommer. Tilbudet er et resultat av et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Tvedestrand kommune med finansiering fra Gjensidigestiftelsen.
-Vi trenger noe slik her, noe mer! Og vi trenger å satse på familiene. Hvor mange tror du ikke vi ville fått hit hvis vi gjorde litt mer ut av badeparken i sentrum? Vi kunne hatt utleie av kano og kajakk for de små. Kunne arrangert barnebursdager og laget til happenings, sier Syvertsen engasjert.

Flytte, og bo
-Se på skolen, det er helt tragisk for en lekeplass man har der oppe. Bruk penger på barn og unge her lokalt. På den måten vil folk kunne se at Åmli satser på familiene, det vil lokke flere hit. Åmli kommune forteller hele tiden at de vil ha folk til å etablere seg her, at de må skape tilbud. Min mening er, glem det Kulturhuset. Rust opp for barn og unge, lag opplevelser og tilbud som lokker. Som forteller at her i Åmli tar vi vare på barn og unge, sier Syvertsen.

ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager  uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.
ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.

Potensiale
-Det er et paradoks at sist jeg sjekket var det 19 hus til salgs her, da må man gjøre noe! Det er et varsku.
Jeg har fire barn, et barnebarn og snart blir jeg farmor også. Hvis man skal flytte til Åmli, er det barn og familier man må legge til rette for. Det er så mye større potensiale her i Åmli. Husbåtutleie langs elva for eksempel! Det er naturen vi har her i Åmli som er så fantastisk, man må våge å finne på noe for å få folk hit. Ellers drar de bare andre steder. Visit Wilderness er et firma som tilbyr gøyale aktiviteter som klatring, pil og bueskyting og villmarks aktiviteter til turister og de er flinke, men vi trenger et tilbud til barnefamiliene her i sentrum også, nok til at de drar hit – og ikke et annet sted. Man er nødt for å knuse noen egg for å lage omelett, jeg er så engasjert i at Åmli skal vokse, og det skal så lite som skal til, men skal vi ha tilflytting, må vi ha noe å klaske i bordet med. Man må tenke litt som i byen, større!

 

Lokaltog-revolusjon

Fra 9. juni 2019 kan helt andre selskaper enn dagens NSB stå for drifta av Arendalsbanen og Sørlandsbanen. Private aktører har frist til 1. mars med å legge inn anbud på strekningene.

Resultatet er at man står overfor en tog-revolusjon hvor det i teorien kan bli et kinesisk, tysk eller svensk selskap som frakter oss til Arendal og Oslo.

KOMMENTAR: N. M
Regjeringa Solberg har et ideologisk ønske om å privatisere og konkuranseutsette enkelte oppgaver som i dag blir drevet av det offentlige. En slik oppgave er frakt av passasjerer med tog.

– Nyskaping og vitalitet
Man kan lese følgende i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet:
”Konkurranse er positivt for å bidra til nyskaping og vitalitet. Erfaringer viser at konkurranse også gir gode effekter for persontransport på jernbanen. Da det ble konkurranse om driften av persontilbudet på Gjøvikbanen i 2006, førte det til flere avganger og et redusert behov for statlig kjøp av togtransport.”

Først av flere ”pakker”
Trafikkpakke 1 Sør er tittelen på første del av denne omlegginga. Den omfatter Arendalsbanen, Sørlandsbanen og Jærbanen.
Konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 1 Sør ble sendt ut 12. oktober 2017.Fristen for å komme med anbud er 1. mars 2018.
Kontraktene skal etter planen signeres sommeren 2018 og 9. juni 2019 skal det altså være klart for første togavgang i privat regi.

Prioriteter kvalitet
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte 12. oktober i fjor at flere kriterier skal legges til grunn når de kårer vinneren av anbudet.
Prisen på anbudet skal vektes med 40 prosent og kvaliteten med 60 prosent.

De ansattes rettigheter
Når det gjelder de togansatte, hadde avisa ”Fri Fagbevelse” følgende sitat fra pressekonferansen 12. oktober:
”Lovverket skal følges til punkt og prikke for å sikre at de som jobber i jernbanen får ivaretatt de rettighetene de har i dag, og at de får en seriøs og god arbeidsgiver uavhengig av om det er NSB, Flytoget eller en annen aktør, sier Ketil Solvik Olsen”.
Det er en kjent sak at fagbevegelsen stiller seg kritisk til privatiseringa.

Konkurranse mellom ni
Ni togselskaper har så langt kvalifisert seg til å levere inn anbud. Departementet understreker at trafikken skal konkurranseutsettes i en nettokontrakt.
Dette betyr at vinnende togselskap beholder alle billettinntekter selv. Resultatet er at de får en egeninteresse av å trekke til seg flest mulig reisende.
NTB har identifisert åtte av de ni selskapene som har kvalifisert seg til å delta i anbudsrunden. Dette er Statens Järnväger i Sverige, Arriva fra Tyskland, Go-Ahead fra England, Keolis fra Frankrike og Mass Transit Railway (MTR) fra Hong Kong. I tillegg kommer de norske selskapene Flytoget, Boreal og NSB.
Det er viktig å merke seg at NSB er blant selskapene som kan vinne anbudet, men det blir da som en ny privat aktør.
Mange vil mene at de med sin erfaring og kunnskap, ikke er helt uten sjanser i konkurransen.

BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)
BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)

Vil ha tette togavganger
Departementet hevder at Trafikkpakke 1 Sør skal gi et styrket tilbud til de reisende.Anbudet forutsetter at dagens togtilbud med tilnærmet totimers frekvens på Sørlandsbanen skal videreføres.
Togtilbudet på Arendalsbanen skal samtidig forbedres, slik at det blir korrespondanse til alle dagtog på Sørlandsbanen. Dette betyr bl.a. at man må sette opp et nytt tog på kvelden.

Gjerstad og Vegårshei
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) er opptatt av jernbanens rolle i distriktspolitikken. I fjor høst hadde han et grunngitt spørsmål til samferdselsministeren, hvor han frykta at privatiseringa skulle føre til ”en rasering av stoppstrukturen på Sørlandsbanen”.
I vårt fylke ville detbety at togene suser rett forbi Gjerstad og Vegårshei.
Ketil Solvik Olsen hadde blant anna følgende svar den 23. november:
”Det er ikke lagt opp til reduksjoner i antall stopp i forhold til dagens ruteopplegg (…)
Togoperatøren har krav om å betjene alle stasjonene, men kan selv velge å tilpasse stoppstrukturen ved at enkelte tog kun stopper ved behov, eller at det er enkelte avganger som ikke stopper på alle stasjoner osv. Det er ikke snakk om at disse stasjonene ikke skal betjenes”
Olsen avslutta svaret med å understreke at det i en oppdatering av anbudsdokumentene vil bli foretatt en presisering av kravene til betjening av stasjoner.
Mørland var i følge Agderposten ikke helt fornøyd med svaret. Han mente at man burde innføre et krav om at alle tog skal stoppe på Gjestad og Vegårshei.

Styrker Nelaug stasjon?
Noen mener at Nelaug stasjon vil befeste og styrke stillingen sin i det nye opplegget. I alle fall dersom privatiseringa innfrir forventningene.
Det er verd å merke seg at Trafikkpakke 1 Sør bare er første skritt i en omfattende privatisering av persontogtrafikken i Norge.
Samferdselsdepartementet opplyser at Nordlandsbanen, Trønder- og Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen og fjerntogtilbudet mellom Oslo og Trondheim står for tur med planlagt oppstart i desember 2019.

Gøy for togspottere
Uansett fordeler og ulemper med all denne privatiseringa, finnes det en gruppe mennesker som kan stråle av lykke i åra framover, nemlig togspotterne.
Privatiseringa kan nemlig føre til at det dukker opp nye togsett, med spennende fargeskjemaer i åra framover. Det er bare å gjøre klar kamerane.
 

Arendalsbanen: 4 Arendalsbanen er et 37 km langt sidespor til Sørlandsbanen som går fra Nelaug til Arendal.
4 Den ble først åpna fra Arendal til Froland i 1908 og så videre til Åmli i 1910. Linja ble elektrifisert i 1995.
4 Norges Statsbaner (NSB) trafikkerer i dag strekninga med et elektrisk motorvognsett Type 69.

Sørlandsbanen: 4 Sørlandsbanen er 549 km lang og går fra Oslo, via Kongsberg til Kristiansand og Stavanger.
4 Strekninga ble åpna fra Oslo til Kristiansand i 1938 og bygd ferdig til Stavanger av tyskerne under krigen .
4 NSB, CargoNet og Cargolink er operatører på strekningen.

– Det handler kun om Åmli

Det handler kun om Åmli nå, sier direktør i Biozin Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

I midten av desember kommer Teknisk Ukeblad med følgende på nett; Her skal det bygges nytt anlegg for biodrivstoff. I 2019 skal et demoanlegg for biodrivstoff basert på råvarer fra skogen stå klar.

Konkurranse ?
For det er Statkraft og Södra som går sammen om å bygge et demonstrasjonsanlegg for annengenerasjons biodrivstoff, skriver selskapene i en pressemelding. Anlegget skal ligge på tidligere Tofte Celluloses anlegg på Hurumlandet. Byggingen av dette anlegget skal etter planen begynne allerede i februar.
I utgangspunktet skal demoanlegget ifølge Teknisk Ukeblad, basere seg på råstoff fra skogsindustrien. Det skal imidlertid også være mulig å bruke annet biologisk nedbrytbart materiale i prosessen. Så vi lurer på, hva har dette å si for Åmli. Kommer den første fabrikken hit, eller ikke?

DIREKTØR:  F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.  Foto; Camilla Glad.
DIREKTØR: F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.
Foto; Camilla Glad.

Tror på fabrikk
Vi plukker opp telefonen og tar en prat med ordfører Reidar Saga.
– Det er slike spørsmål vi også har stilt oss, men jeg frykter ikke for dette anlegget på Hurumlandet. Slik jeg forstår det, er dette et pilotprosjekt og kvanta vi snakker om her vil bli i svært liten skala hvis man sammenligner med det som er planlagt i Åmli. Jeg kjenner ikke inngående til dette, men Reidar Bergene Holm har tidligere uttalt at han har lite sans for planene mellom Tofte og Statskraft, hevder Saga.
– Hovedproblemet her er at det blir sjøbasert. Jeg vet ikke om man tenker seg virke inn fra Vestlandet med båt, men jeg vet at det har vært store lokale protester, uttaler Saga videre til Åmliavisa.
– En trussel for Åmli eller ikke?
– Nei. Jeg ser ikke på dette som en konkurranse når det er tenkt som et pilotprosjekt. Jeg tror de skal teste en teknologi og at det blir i en liten skala. Eller for å si det slik. Direktør Lars Frode Askheim har uttalt at dette vil bli en dråpe i havet i forhold til hva som er tenkt produsert i Åmli, sier Saga.
Tror du det første anlegget kommer i Åmli?
-Det første storskala-anlegget, ja! svarer ordføreren klokkereint.
Men når?
-Vi vet ting som vi ikke kan snakke om ennå. Men de er i gang med å planlegge fabrikk på tomt, vi jobber også for fullt for å være klare til en endelig investeringsbeslutning faller, slik at vi kan være parat til å sette igang den dagen de begynner på tomta. Det er fremdrift hele tiden og jeg får sterkere og sterkere tro på dette prosjektet for hver dag som går, men vi er utålmodige etter et svar på den endelige investeringsbeslutningen, sier Saga.

Åmli all the way
I midten av november skrev Business Wire at Criterion Catalyst Company LTD (CRIUK), som er et globalt teknologi selskap eid av Royal Dutch Shell, at en FEL-2 lisens for IH2 teknologi som konverterer biomasse til flytende drivstoff, ble tildelt Biozin Holding AS (BZH).
Bergene Holm AS og det svenske oljeselskapet Preem AB har forent krefter og det er ifølge Business Wire deres intensjon å realisere en fullskala bio produksjon i Norge gjennom Biozin Holding AS. Det står også at dette stedet etter planen skal være her, ved siden av eksisterende sagbruk i Åmli.
Vi tar kontakt med direktør i Biozin, Lars Frode Askheim og spør;
– Vil fabrikken på Hurumlandet utfordre planene i Åmli?
-Det utfordrer ikke, jeg vil heller si tvert imot. Vi applauderer en situasjon der andre også har vilje til å satse. Men dette er ikke sammenligningsbart når det gjelder størrelse planlagt i Åmli, det er en helt annen skala det er tale om her lokalt, svarer Askheim.
Men når kan man forvente en endelig investeringsbeslutning i Åmli?
-Innen utgangen av september i år skal vi ha svar, først da kan vi si noe om hva konseptstudiet vi nå er inne i viser, sier han.
Dette konseptstudiet Askheim henviser til skal avdekke om fabrikken vil koste det de har tenkt, for å si det enkelt.

Utålmodig
-Vi må ha tid til å gjøre dette skikkelig, for vi vil ikke bruke 2-3 milliarder på ingenting. Jeg skjønner at alle er utålmodige, det er jeg også. Men det ville vært fjollete å være optimist uten å vite noe konkret, jeg har levd for lenge til å være det, ler han.
Men Askheim er også tydelig på, at får de svar før. Ja, da får også Saga & co svar tidligere.
-Konseptstudiet vil vise om kostnadene blir slik vi har estimert, hvis det blir mye dyrere enn forutsett må vi ta en ny runde på hva vi skal gjøre.
Men kan du svare på om den første fullskalafabrikken vil komme i Åmli?
Vi har ingen planer om å endre på dette bildet før vi er ferdige med konseptstudiet. Og jeg kan si at jeg ikke har blitt svakere i troen enn det jeg var da vi begynte med arbeidet. Det handler kun om Åmli nå. Vi hadde jo ikke fortsatt å bruke penger på dette hvis vi hadde planer om noe annet. Jeg håper det kan gi en viss trygghet til innbyggerne som lurer, avslutter han.

 

Vil fremme lokalkokker med matsalg

ETTERLYSER LOKALE KOKKER: Viggo Hansen utenfor Proflex i Åmli, han har flere ideer på hvor man kan etablere et utsalgssted for lokal produsert mat i Åmli som kan selges til både turister og fastboende. Nå etterlyser han lokale kokker som ønsker å være med på prosjektet.

Viggo Hansen har en idé, han håper på å kunne få matglade lokalkokker til å lage heimelaga mat som kan selges i Åmli.

Han har en tanke, men så er det dette med tiden som ikke strekker til… Men han klarer ikke å legge bort planen, den rugende ideen om å få noe ekte og heimelaga til i bygda.

 
Gørrgod mat
Så er du en som elsker å lage mat, som har noen gode oppskrifter som venner og familie «kyter» av. Eller kjenner du noen som er gørrgode til å lage mat, så vil han gjerne høre fra deg.
-Karis kaker, Tordis komper, Knuts fiskekaker, Karls saft, Anjas brød og Gerds kjøttkaker. Mulighetene er mange, mener Hansen.
Han tror mange kunne tenkt seg lokalprodusert mat i bygda.
-God heimelaga mat vil ha et marked uansett, tror jeg. For hvis den er god, vil folk ha den. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være mulig å få solgt den lokalt, sier Hansen.
Men hva med retningslinjene for hva Mattilsynet setter for håndtering av mat som skal selges?
-Vi har i mange tilfeller før vært i kontakt med Mattilsynet da vi drev kantine, og de har vært veldig hjelpsomme. Vi har bedt dem opp på et møte, og de kommer med råd og retningslinjer for hva vi må ha på plass for å følge reglene. Vi må sende inn søknad og rådføre oss, sier han.

 
Fremme lokalmat
Formålet med eksperimentet er ikke å bli rik, men å få til noe positivt i bygda.
– Jeg tror det finnes flere eldre, både menn og kvinner som er pensjonister som er aktuelle. Folk som er gode til å lage mat, er ofte glad i å lage den også. Så hvis man har tid, og lyst til å være med å fremme lokalmat, er det bare å si ifra, kommer det fra Hansen.
Det passer kanskje ikke så dårlig nå som boka; ”Mat og tradisjoner i Åmli – med oppskrifter, har kommet i nytt opplag heller, smiler Hansen.
Han understreker at planen er i tenkeboksen ennå, men uten planer – ingen realisering heller, som han sier. Og han ser for seg flere løsninger som kan være mulig.

 

”Lokale matvarer tilvirket med omsorg og kjærlighet”

Lokalisering
– Enten kan man lage et koselig hjørne i gjenbruksbutikken, der vi selger lokalvarene. Men først må vi få på plass en frys, kjøl og fine hyller slik at vi kan presentere varene på en riktig og god måte. Et annet alternativ er å snakke med huseier som eier bygningen Gjenbruksbutikken ligger i, der er det også et lokale i kjelleren med vindu mot elva. Her kunne vi også innredet et utsalgssted. Det er også en mulighet å snakke med huseier der Piano Interiør nå ligger, innenfor der er det slik jeg forstår et kjøkken, og mot «Living Water», var det tidligere et gatekjøkken. Der kunne man også brukt kjøkkenet, og det er plass til et par bord, og det er luke ut mot Gata, hvor kunder kunne hentet mat, eller satt seg inn for lunsj. En siste mulighet er at de som ønsker å lage mat, kommer for å lage den på kjøkkenet der, eller borte på Proflex, når vi har hatt en oppussing på kjøkkenet her. Alt må godkjennes av Mattilsynet selvfølgelig, men da kunne vi fått til en møteplass for folk som ønsket å lage mat sammen, samtidig som vi fikk solgt ut lokalmat i bygda. Jeg tror ikke vi ville blitt rike, men vi skulle nok fått det til å gå rundt, mener Hansen.

Turistvennlig
Det viktigste for meg er ikke at det er meg som gjør dette, for vi har da nok å henge fingrene i, ler han. Men hvis andre interessenter som allerede har kjøkken og vil gå inn i et samarbeid for å få realisert dette, er jeg positiv til å begynne en dialog.
Det er med andre ord en del arbeid som gjenstår, men Hansen har trua på prosjektet.
Tror du dette er noe som vil appellere til turister og hytteeiere?
– Det er ikke fritt for at mange hyttefolk og turister også setter pris på å kunne ta med seg hjemmelagde kjøttkaker på fjellet fredags ettermiddag, istedenfor boksmat. Vi har jo åpent til 5, og da er det god trafikk gjennom her, smiler han og legger til;
– Jeg tror lokale matvarer tilvirket med kjærlighet og omsorg, mat som er godt – vil fenge mange. Jeg ønsker også å merke matvarene med hver enkelt kokk sitt navn, det skaper identitet og man vet hvem som har laget den, avslutter han.

Himle med nytt begravelsesbyrå

KVINNE: May Wenche Himle blir en av de få kvinnene i Norge som driver sitt eget begravelsesbyrå.

– Det er både spennende og litt skummelt. Men jeg føler meg veldig klar til oppgaven, sier May Wenche Himle. Hun har starta sitt eget firma med det flotte navnet Himle Begravelsesbyrå. Nå er hun klar til å ta imot oppdrag fra hele Aust-Agder, inkludert Åmli.

May Wenche synes det er ekstra spennende at hun satser i en bransje som fortsatt er sterkt preget av mannfolk. For de fleste tenker vel på alvorlige menn i sorte dresser, når man snakker om begravelser.

Viktige egenskaper
Det første som slår oss når vi intervjuer May Wenche er at hun utstråler ro og trygghet. Dette er viktige egenskaper for en begravelsesagent.
Og da vi begynner å prate med henne, skjønner vi at dette er et menneske som kan mye om sykdom og død, i en profesjonell sammenheng.
May Wenche vil være kjent for en del Åmli-folk. Hun har nemlig allerede arrangert en del begravelser her i kommunen. Men det var mens hun jobba for et anna byrå. Nå blir hun sjef i eget firma.

 
Samarbeidsavtale
– Himle Begravelsesbyrå er et enkeltmannsforetak som blir eid og drevet av meg. Byrået inngår som en del av kjeden Byglands Begravelsesbyråer, som i sin tur blir ledet av Knut R. Bygland, sier hun og forklarer at det hele fungerer som et såkalt franchisekonsept (dvs et samarbeid mellom to selvstendige parter), hvor Byglands er rådgiver og støttespiller.
– Vi har en felles målsetting om å være rimeligs i det området vi opererer i. Men dette skal ikke gå ut over kvaliteteten på de tjenestene vi leverer, forsikrer hun.

Utdanna sykepleier
May Wenche er 37 år og bosatt på Fevik. Hun er mor til ei jente på 11 år og gutt på 15. Hun er utdanna sykepleier og har jobba i Grimstad kommune i hele 19 år.
Her har hun vært engasjert på Feviktun, hjemmetjenesten på Fevik og Berge Gård.
– Jeg jobba med terminalt syke mennesker, som ønsker å dø hjemme i stedet for på en institusjon, sier hun.

Trygg i situasjonen
– Er det ikke veldig krevende å jobbe med folk som er så syke? Hvordan kunne du fortsette med dette år etter år?
– Javisst er det tøft og vanskelig. Men det er også veldig givende. Og alt er ikke bare trist.
– Men blir du ikke prega av all denne sorgen?
– Det er her det gjelder å være profesjonell og trygg i situasjonen. Jeg må huske på at dette ikke er min sorg. Min rolle er å opptre støttende, vise medfølelse og hjelpe de pårørende gjennom en vanskelig periode, svarer hun.

Ikke bare trist
Å miste sine kjære er det mest dramatiske og fryktelige en familie kan oppleve. Særlig dersom døden kommer plutselig eller det er snakk om yngre mennesker.
May Wenche føler ikke behov får å grine i slike situasjoner, men det hender hun feller en tåre sammen med familien.
Hun er også tydelig på at alle begravelser behøver ikke å være supertriste. I mange tilfeller er døden den uungåelige avslutningen på et langt og begivenhetsrikt liv.
I slike situasjoner har familien massevis av gode minner som de vil formidle i det verdige punktum som en begravelse skal være.
Som begravelsesagent vil May Wenche hjelpe de pårørende med forskjellig ting som man er nødt til tenke på når en person dør.

Kan ordne alt
– Jeg satser på hjelpe familien med alt det praktiske. Fra pårørendesamtaler til henting og stell av avdøde, utforming av annonser, bestilling av blomster og gravstein, gjennomføring av selve begravelsen og kontakt med offentlige instanser. Familien trenger ikke å tenke på noe, med mindre de ønsker det selv, forklarer hun.
Alle som som har vært i en begravelse, vet at man bør være minimum to personer for å kunne utføre noen av de praktiske gjøremåla. Her har hun medhjelpere som trer støttende til.

”Min rolle er å opptre støttende, vise medfølelse og hjelpe de pårørende gjennom en vanskelig periode”

Den avdødes dag
May Wenche er spesielt opptatt av at de pårørende skal få god anledning til å si ”adjø” til avdøde, både hjemme eller på sykehuset, i bårerommet eller i forkant av begravelsen.
– Jeg tar ingen ting for syning, det vil si at det skal ikke koste familien noe hvis de ønsker å se sine kjære en eller flere ganger, sier hun og fortsetter:
– Jeg har fokus på det personlige. Begravelsen skal oppleves som de pårørendes og den avdødes dag. Og de skal føle at deres ønsker virkelig blir tatt hensyn til.
Parallelt med oppstarten av Himle Begravelsesbyrå, vil May Wenche begynner på en ny jobb som sykepleier i Arendal kommune på natterstid.
På den måten blir hun fortsatt i kontakt med sykepleieryrket. Begravelsesbyrået får hjemmekontor på Fevik

Travelhet gir energi
May Wenche har alltid likt å jobbe og føler at hun får energi av å ha det travelt. I fritiden elsker hun å gå toppturer i fjellet sammen med hunden.
– Det er en krevende og alvorlig jobb å være begravelsesagent, men det gir utrolig mye å få lov til å hjelpe til med å gjøre begravelsen til et så godt og verdig minne for familien, som overhodet mulig, avslutter May Wenche som altså er dama med det svært så passende etternavnet Himle.

Første Biozinfabrikk i Åmli?

SITUASJONSBILDE: F.v. Stortingsrepresentant for Vest-Agder, Gro Anita Mykjåland (Sp) som er ordfører i Iveland og 1.-kandidat for Aust-Agder. Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim i det han entrer rommet.

 
Når vet vi egentlig om Åmli trekker det lengste strået om den første Biozin-fabrikken?
– Hvis jeg er heldig, så har jeg svar til deg i løpet av september, sa administrerende direktør, Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

Som vi allerede vet, planlegges det fem produksjonsanlegg i Sør-Norge. Hvert anlegg forventes å ha en årlig produksjon på 120.000 m3 biozin og 35.000 tonn biokarbon. Ett av dem, kan havne i Åmli.

Eventyrfabrikken
Forrige mandag fikk 1. kandidat for Aust-Agder, Gro Anita Mykjåland ( Sp) omvisning på sagbruket av direktør Johan Mørland sammen med varaordfører Margit Smeland ( Sp).
– Det er første gang jeg er her, men det er ikke tvil om at Bergene Holm er en viktig arbeidsplass, jeg har også sett at dagens tømmermenn kjører joysticken, sier Mykjåland.
Hun er tydelig på at næring bør legges der den har sitt naturlige utgangspunkt. Det er godt nytt for Åmli.
Lars Frode Askheim som er direktør i Biozin ankommer sammen med ordfører i Åmli, Reidar Saga. Han snakker om klima, om den grønne tankegangen, om skiftet. Om kommunens velvillighet, og om tall.
Tidligere har Bergene Holm gjort rede for at de bruker ca 1,1 mill. kbm sagtømmer pr år. Halvparten av avvirkningen blir sagtømmer, og det genererer omtrent 1,1 mill. kbm masse-/energivirke. De produserer også 0,5 mill. kbm biprodukter fra trelastproduksjonen. I tillegg kommer grener og topper. I dette regnestykket genererer Bergene Holm AS alene, i følge selskapet selv; 1,5 – 1,7 mill. kbm råstoff til biodrivstoffproduksjon. Det er teoretisk tilstrekkelig råstoff til 2 Biozin-fabrikker. Regjeringen har satt en målsetting om 8% innblanding av avansert biodrivstoff i 2020. Biozin AS vil etter det de selv uttaler, på sine 5 anlegg produsere 600 mill. liter. Og hvis disse tallene stemmer, er de alene i stand til å dekke regjeringens målsetting om 8 % . innblanding av avansert biodrivstoff med god margin.
Men så er det altså spørsmålet om hvor de skal sette første spadetak på disse fabrikkene. For der og da, vil det suse trailer på trailer hver eneste halvtime.
– Det kommer til å bli en eventyrfabrikk og en enorm aktivitet, sier Askheim.

OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.
OMVISNING: Varaordfører i Åmli, Margit Smeland ( Sp) sammen med direktør i Bergene Holm, Johan Mørland.

Rammebetingelser
Men det handler om rammebetingelser, uforutsigbare sådan. Og krav man kanskje ikke helt hadde sett for seg.
Tilskudd fra Enova faller for eksempel inn under EØS-avtalens regler om statsstøtte.
– Vi sier ikke at vi skal gjøre oss avhengig av almisser, men man bør legge til rette og gjøre det lettere for næringen, sier Askheim som etterlyser politiske grep i en behovsfase, og han vil bli kvitt skatt på fast inventar.
– Vi tror ikke på å skatte ihjel næringslivet, skyter Mykjåland inn.

Første spadetak
De er alle enige om rammevilkår som skal sikre langsiktighet, for da kommer også investeringsviljen. Men hva man vil, og hva man får til er to ulike ting. Men tilbake til førstekandidaten.
– Jeg er veldig inponert både over politikerne i Åmli og hvordan de har fremmet dette prosjektet lokalt, sier Mykjåland. Hun kommer også med et valgløfte.
– Hvis jeg kommer i regjering skal jeg jobbe knallhardt for Åmli og Aust-Agder slik at de kan komme på banen med dette fantastiske og fremtidsrettede prosjektet som Biozin er, lover hun.
Og når får vi et tydelig svar på om den første fabrikken kommer i Åmli?
– Hvis jeg er heldig, så kommer den i løpet av september, svarer Askheim.
Sier du det samme til alle de aktuelle fem stedene?
– Nei, det er ikke alle som har like bra tekniske grunnforhold som Åmli, noen steder tar det lengre tid, svarer han.
Men et konkret svar på om Åmli trekker det lengste strået om den første fabrikken, vil og kan Askheim kanskje ikke gi oss, ennå.
Så får vi se om septembermåned bringer er ja til norsk Åmli-skog på tanken. Eller om det tar lengre tid.

23 nye hyttetomter

HØYT OG VAKKERT: Gunnar Hillestad markerer hvor de nye hyttene skal ligge med formidabel utsikt i naturskjønne omgivelser, tett på ekte villmark.

Hillestadheia AS med Gunnar Hillestad i spissen investerer nå 5 millioner kroner i 23 nye tomter på Hillestadheia.

Utbyggingen starter muligens i år, og det blir etter planen byggeklare tomter tidlig høst neste år.
-Med denne utbyggingen blir det bedre utvalg og bedre kvalitet for de som er igjen, mener Gunnar Hillestad.

Eventyret
Det er det store eventyret i skogen. For fra før rommer Hillestadheia 130 tomter, 90 er solgt. Nå satses det igjen, og 23 nye tomter – de fleste av dem med formidabel utsikt, skal klargjøres. Her skal det også bygges en ny vei på om lag 1 kilometer til feltet fra eksisterende tilkjørselsvei. Det er eiendomsselskapet som bygger ut og driver infrastruktur og hyttetomter på heia. B.E. Invest AS eier 66 % og i dette selskapet er Borghild Hillestad administrerende direktør. Gunnar Hillestad eier resterende 34 %. Planen er å få på plass i alt 400 tomter her oppe.
Men eventyret i skogen begynte med Borghild og Eivind Hillestad som grunnla familiebedriften i 1965.
-Jeg hadde jo foreldre som var helt ville etter å starte noe nytt, smiler Gunnar.
Odelsgården Hillestad (1811) består av 26000 daa og drives nå av 6.generasjon, altså Gunnar sin nå. 3 søsken driver selskapet. Barbro Hillestad er driftsansvarlig for Hillestad galleri og Hillestad feriesenter som omfatter de 6 feriehusene med innendørs svømmebasseng ved Tveitvannet som for øvrig har hatt 98 prosent belegg i juli i år. Produksjonsleder for Hillestad Smykker er Inga Hillestad, og det altså er Gunnar Hillestad som er daglig leder for Hillestadheia AS.

TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.
TORVTAK: Eksisterende hyttefelt på Hillestadheia inneholde byggestiler i mange ulike varianter, også det tradisjonsrike.

Langsiktighet
Vi skal litt tilbake i tid. For under SNU Åmli prosessen i 2005 havnet Gunnar Hillestad i arbeidsgruppa, selvfølgelig.
-Jeg husker Tarjei Retterholt satt og hvisket meg i øret, at vi burde satse på hytteutbygging. Tanken grodde på meg. Vi bygde ut de første 130 tomtene i en etappe på to år og investerte 40 millioner kroner. I løpet av 2006 solgte vi 40 tomter. Det var en magisk tid, og tomtene ble solgt i rekordfart, mimrer Hillestad. Men så kom finanskrisa og salget stilnet av, men Gunnar hadde timet det hele.
– Vi slo til da etterspørselen var høy, det tjente vi på. Men dette er en langsiktig innvestering. Jeg tar ikke ut lønn ennå, men man må også satse for å komme videre, sier han.
Og noe av forklaringen hvorfor, ikke minst hvordan det er mulig å gjøre dette, ligger i Danmark. Rettere sagt i Broste Copenhagen.
Og dette er ingen lillebror, selskapet selger til om lag 2800 butikker i 45 land. Harebakken i Arendal er den nærmeste. Oppkjøpet ble gjennomført i 2010 og resterende høsten 2013. Modellen som ble valgt, med pantsetting av bygningsmassen og emisjon førte til at Hillestad Feriesenter nå eier 54,9 %, mens Index Holding AS ved direktør Kim Larsen basert i Danmark, eier 45,1 %.
Fra 2010 og frem til i dag har omsetningen i Broste økt fra 80 millioner til 150 millioner, og de er nå oppe i 40 ansatte i Danmark. For å si det enkelt, så er det noe av dette overskuddet Hillestad tar ut, men pøser inn – i Åmli.
-Jeg ønsker å få til noe og jeg har tålmodighet til det. Man må tåle at ting går på tverke i perioder. Jeg er egentlig en forsiktig mann, for jeg er av den oppfatningen at man aldri skal investere mer enn man tåler å tape, sier han.

Mangfold
Men tilbake til Åmli, Tovdal og Hillestadheia sitter Gunnar Hillestad med hendene på rattet, vi beveger oss oppover grusveien, på høyre siden ser vi Hillestad pukkverk som ble etablert i sommer for å kunne serve de kommende tomtene og veinettet. Tidligere var det urørt mark her, men i forbindelse med utvikling av hyttefeltet kom denne veien i stand for 11 år siden, på veien til topps kjører vi forbi 6 bruer som er med på å gjøre veien flomsikker. Vi ruller forbi paraglideplassen som er et resultat av grunneiers tillatelse og gavmildhet med skrapmasse som ble pussa til og sådd for god løpeflate før der de levende tar sats, forsvinner utfor kanten og flyr. Men vi skal ikke fly i dag, det gjør likevel den fullvoksne hauken som plutselig slår med store fjær foran oss i lufta. Den lander på en rank furu, men gjemmer seg vekk i naturen. Vi skal videre opp, på litt over 600 høydemeter ser vi parkeringsplassen til venstre her turfolket kan parkere for å gå til Lindeknuten (858 moh) og Gussteinheia (707 moh)
Gunnar kjører inn i det etablerte feltet. 70 bygg, de tradisjonsrike hyttene med torvtak, som av og til brytes av funkis-hytter og stilistiske byggverk med store vinduer og grå, nakne flater. Det er kupert og svingete, her og der titter byggene frem bak koller, og nede ved vann. Variert.
-Jeg synes det må være slik, alle kan velge sin stil og hvordan de ønsker sin egen hytte. Det er også mulig når man ikke ligger så tett på hverandre. Mangfold er bra og hver eneste tomt her har 1-2 mål eiendom rundt hytta. I tillegg har vi lagt rikelig med grøntområder mellom. 3200 mål er holdt av til 400 hytter her på sikt, men så er det også 8 mål bak hver tomt- det skaper luft og trivsel mellom, forklarer Hillestad.

I ETT:  Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.
I ETT: Denne hytta bryter litt med det tradisjonsrike, men ligger med sitt funkispreg og valgte farge overraskende i ett med fjellet bak.

Tovdalsnatur
Ferske materialer og en halvferdig hytte kommer til syne, her holder Åmliselskapet; Byggmestere Olstad og Lindtveit As på. Selskapet har satt opp mange hytter her. Men det er også andre tunge aktører lokalt.
-Åmli Totalbygg har også bygd en 12-15 hytter her oppe, forteller Hillestad.
Vi snur, og i andre enden parkerer Gunnar og vi går til fots innover stien der lyngen står høstklar mellom dvergbjørk, gamle stammer og bekker. Vi ser elgen har gått forbi her, og lengre nede blinker det i myra, som i enden definerer friarealets slutt før de nye tomtene skal komme til. Her steger vi inn på stien og skremmer vi opp ei røy. Lengre oppe, helt på høyden står han nå, Hillestad. Peker utover den formidable utsikten fra 840 moh. Det er her, de nye hytteeierne skal få oppleve ekte Tovdalsnatur.
-Planen er ikke godkjent ennå, så salg jeg har gjort er med forbehold. Men infrastrukturen skal være på plass innen neste høst. Strøm, vann, avløp, fiber. Ja, det vi kaller full pakke, sier Hillestad.

IMG_0223

Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.
Hytten over og denne, ligger side om side. Meningene om byggestilen, er delte.

Kremplassene
De har også et eget vannverk og naturbasert renseanlegg som resirkulerer avfallsstoffene, dette skal hindre forurensing av vassdragene.
-Jeg hadde ikke peiling på planlegging av felt da jeg begynte. Men nå har jeg blitt en racer på vann og avløp, ler han.
Hyttene som skal ligge her på kremplassene ytterst er planlagt med lavere høyde enn de bak, for at alle skal få sin bit av utsiktskaka, og at det skal bli harmoni. Når hyttene er bygd, skal selskapet sørge for at driften går optimalt. At de får parkering, at veiene blir brøyta, at avløpssystemet fungerer slik det skal, at løypenettet er på stell vinter som sommer. Det er også grunneier som tar seg av kultivering av de om lag 12 fiskevannene som er her.
-Prislappen på omkostningene gjennom et år ligger på ca. 12.000 i året, og tomtene koster fra 300 000 – 700 000 sier han.
Han har hytteeiere fra Skien til Haugesund, mange kommer fra kystbyene på aksen mellom Tvedestrand og Kristiansand. De har omfavnet drømmen om «korteste veien til høyfjellet».

Slektsgården
-Og hyttene som blir bygd her, hva koster de sånn i snitt?
– De ligger på mellom 2,5 og 3,5 millioner inkludert tomten. Det er en pris mange har råd til og jeg ser også at mange har valgt å leie ut hyttene når de ikke bruker dem selv og tjener greit på det.
For kystfolk vil gjerne være ved havet på sommeren, mens de vil på heia om høsten og vinteren. Men europeerne ser annerledes på det, og mange har gjort grei forretning på det her, forteller Hillestad.
Men hvorfor investerer han, hva er drivkraften?
-Det betyr veldig mye for meg å kunne utvikle slektsgården. Forretningene jeg har utenom er mer flyktig, men dette er grunnfjellet. Når et hyttefelt først er etablert står bygningene i 100 år. Det er en varig og langsiktig investering, avslutter Hillestad.

 

AKTUELL SOM:
Gunnar Hillestad er aktuell som ny styreleder i Åmliavisa. Han er innstilt til vervet av valgstyret under den ekstraordinære generalforsamling i september, etter at Birger Sørgaard ble alvorlig kreftsyk.

Danske fristelser

LOKAL MAT:  Trond Johansson hjemme på gården i Tovdal. Nå er han klar med ny matvogn. I dag kan du teste selv, for da finner du han og Tovdal Street Food ved biblioteket i Åmli sentrum. 

 

Trond Johansson er daglig leder i det nyetablerte selskapet Tovdal Street Food. I dag er han å treffe i sentrum.

Trond Johansson flyttet fra Danmark til Tovdal med sin kone og tre barn tidligere i våres, nå satser han på ultra lokal mat og den skal selges til alle som setter pris på skikkelige smørbrød. Tovdal Street Food er altså navnet på vogna, og fra denne blir det ikke noe pølse i brød og frityr. Eller vent litt..
– Det kan godt være det blir servert pølse i brød – men da blir det en gourmet variant… Kanskje rådyrspølse, med hjemmelaget og tilpasset tilbehør, sier Trond.

IMG_0236

Strøm til drøm
– Det eneste som er en liten utfordring er strøm, for med komfyr, to kjøleskap og en mengde kjøkkenmaskiner i drift, trenger han en grei linje.
Men kommunen har lovet å finne en løsning, og i dag får han midlertidig plass ved biblioteket, før målet er en fast plass ved Pakkestasjonen.
– Kommunen har vært veldig imøtekommende og har tatt meg imot på en god måte, nå får vi håpe at det blir litt å gjøre fremover, sier Johansson som ikke er fremmed for å stå med vogna i både Tovdal, Gjøvdal og på Nelaug eller andre som kunne ha interesse av litt take-away smørbrød.

Catering lokalt
– Jeg har også søkt Arendal for en god stund siden, men denne avgjørelsen synes å ta tid, sier han.
Den nybakte Tovdølen tenker å begynne med 1 dag i uka i Åmli sentrum, for så å utvide tilbudet i tråd med etterspørselen.
– Nå er jeg i hvert fall endelig klar, det blir spennende å se hvor mange som kommer sier Trond før selve testen. Eller forresten, han har jo vært ute på en prøvetur med vogna, og serverte maten på både Fargerik fest, under Sommertoget på Nelaug, og han har levert catering til Kulturskolen med gode tilbakemeldinger.
Og apropos catering, det er han allerede i gang med. Og denne uken leverer han sine smørbrød til en barnedåp lokalt.
– Jeg håper mange vil ta kontakt og bruke meg for å få et nytt tilbud, også håper jeg de liker det selvsagt, smiler Trond.
Og for å fortelle hva det er han disker opp på disse smørbrødene, så baker Trond alle brødene sine selv på gården i Tovdal, og det er rugbrød, men uten surdeig understreker han.
– Nordmenn er litt skeptiske til den smaken ennå.
På sikt er tanken og også kunne tilby noe varmt, slik som Pulled Pork burger og ribbesandwich.

Foto/privat
Foto/privat

 

Hjemmelagd
Her lages det meste fra bunnen; estragonmajones, sitronmajones, sprø løk, senneps-smør. Han sylter sine egne rødbeter, han lager leverposteien etter en gammel oppskrift fra svigermor, og oksesteika steker han liggende i 6 timer på 56 grader. Og denne oksen danderes i skiver med tomat, en klype sprø løk og tomater, eller kanskje man vil ha svin med sennepsmajones og sprø svor som topping, eller leverpostei, bacon og champignon. Kyllingsalat har han også på menyen med asparges, champignon, majones og creme fraiche. Etter hvert vil han komme med en eggevariant for de som liker det.
Han vil ha det så lokalt og kortreist som overhode mulig, og er i dialog med Skjeggedal Vilt, for å se om man kan få til noe der.
– Hvorfor ikke lage en viltleverpostei, kommer det fra kona som er innom kjøkkenet. Og Trond smiler, han elsker å lage mat. Og vi får også vite at Trond har tilbrakt de siste 10 årene foran mat-program på TV hver eneste kveld, og han er så flink, og nøye skryter kona.
Familien har altså bodd i Danmark i 13 år, og selv om Trond har bodd i Arendal og har sine aner fra Tovdal, så tar han med seg den danske smørbrødstradisjonen hjem. Men han vil benytte seg av de lokale råvarene.
– Loff med noe kleine greier på er ikke smørbrød, det må ha litt fylde, blunker Trond.