Ja, vi elsker Åmlirevyen

Folk lo så dei holdt på å ramle av stolene. 300 publikummere opplevde sist helg Åmli-humor på sitt aller beste. I over to timer stod den elleville revygjengen på scenen og serverte den ene sketsjen sprøere enn den andre. Og det hele endte med tidenes ”nakensjokk”.

– Godt og blandet, noe nytt og noe gammelt, var tittelen på 2015-utgaven av Åmlirevyen.
Etter å ha blitt sultefora for godt revystoff i flere år, var det mange som ville sikre seg billetter til helgens to forestillinger. Resultatet var at de ble utsolgt lenge før premieren.
Men de 300 som fikk kjøpt billetter, hadde det fryktelig moro.
Skuespillerstaben var sammensatt av ni damer og to mannfolk. De gjorde alle sammen en strålende innsats på scenen.

21 år i spøkelyset
– Jeg har fått æren av å være den blå tråden i denne jubileumsforestillinga. Vi feirer nemlig 21 år i spøkelyset, sa Olga fra Gjøvdal, alias Trine K. Agersborg.
Iført et blått og totalt smakløst, men likevel utrolig sjarmerende kostyme, hadde hun jobben med å binde sammen de ulike sketsjene. Her kunne Olga avsløre at hun var godt informert om alt som skjedde hos lokale fjesebok-utøvere. Dama imponerte også med noen sprelske dansetrinn.
Trine har en tørrvittig, skeiv humor som lokker fram latteren hos publikum bare hun dukker opp på scenen.

Hadde gjemt seg godt
Torhild Juva smiler litt mer enn Arnt Olav, men er like komisk. Scenen hvor hun brygger øl og prøvesmaker etter alle kunstens regler, er en klassiker.
Det samme er elgjaktoperaen. Men det rådde en viss nervøsitet i forkant av revyen, fordi elgen var sporløst forsvunnet.
Det skulle vise seg at dyret hadde gjemt seg helt innerst i rekvisittlageret. Med elgen på plass var det duket for en ny runde med kultur på høyt plan. Elgoperaen var urban, dannet og kultivert, som opera alltid skal være.
Silje Flåstøyl, Elisabeth Vangen Olsen og Ingeborg Espeland spilte de tre jegerne som var tøffe i trynet, helt fram til de møtte elgen. Det stakkars dyret ble spilt av Anne Tangen.
Ikke bare var elgoperaen ustyrtelig morsom. Det var faktisk litt vakkert å høre på. Teksten er skrevet av John Ragnar Valle.

Kastet klærne, eller…
Etter nesten tjue sketsjer, kom turen til den store finalen, i form av et reglerett nakensjokk. 2015 er friluftslivets år. Derfor kom de med et spenstig forslag om å arrangere nakenyoga i parken.
Det ble krampelatter i salen da alle skuespillerne dukka opp på scenen, med det meste av ting og tang hengende på utsida. Naturen er mangfoldig.
Elisbeth Vangen Olsen hadde hatt en stri jobb med å sy de hudfarga, totalt uanstendige draktene.

Mer om saken i torsdags-avisen!

Dramatiske jenter og barske hjerteknusere

Det er de indre verdiene som teller og du skal ikke dømme klassekameratene etter utseende. Dette var den gode moralen i skuespillet ”Be friends” til jentegruppa ”Drama Queens of Åmli”.

Alle ti artister fra Åmli gjorde en strålende jobb under Ungdommens kulturmønstring i Frolandia sist lørdag.

– Ingen konkurranse
– Dette er en kulturmønstring og ikke noen konkurranse. Alle som deltar med et kunstverk eller et innslag på scenen er vinnere, sa den sprudlende trioen av konferansierer.
Frolendingene Katharina Sørensen og Rebekka Lysvoll, fikk denne gangen hjelp av Torald Kateraas fra Åmli. De tre var supre til å skape en god stemning i salen.
De eldste elevene ved Froland skole har et valgfag som heter ”Produksjon for sal og scene”. Denne gjengen sørget for en profesjonell ramme rundt arrangementet.
Alle artister ble skikkelig presentert med navn og bakgrunn. Og de fikk alle en entusiastisk mottakelse i den fullsatte salen. Det var fjorten innslag på scenen. Fire av disse var signert ungdommer fra Åmli, i form av en skuespillergjeng og tre soloartister.

Tok det helt piano
Det hele starta med at Maya Plozicki fra Dølemo satte seg stillferdig ved pianoet og framførte en fin låt av U2. Hun er under stadig utvikling som artist og blir bedre for hver gang vi hører henne. Maya opptrådte også i fjor.
Så etter fire innslag med artister fra Froland, kom turen til ”Drama Queens of Åmli”. Gruppa er sammensatt av Hedvig Mo Berås, Ronja Espebu, Tina Heidari, Marita Pettersen Vehus og Liv-Anne Suckow.
Jentene fra 7. og 8. klasse ved Åmli skole hadde selv laga stykket med skuespill og dans. Stykket handla om nerder og bitcher. De var begge iført matchende kostymer. Bitchene ville ha nerdene til å gjøre matteleksa for dei, men nerdene svarte med å utfordre til dans.

– Ikke mobb kameraten
Det skulle snart vise seg at nerdene var mye kulere enn man skulle tro, mens bitchene egentlig var ganske snille.
– Vi ønsker å vise at man ikke skal mobbe klassekameraten på grunn av utseende. Det er de indre verdiene som teller, fortalte jentene til Åmliavisa i pausen etter stykket.
Så var det enda flere frolendinger på scenen, før sjarmtrollet Kristian Haugstøyl kom spaserende med en rød gitar, trygg, blid og beskjeden. Han framførte låten ”La Bamba” på klingende spansk.
Åsne Ljosland Nylund har dansa hele livet. I fjor inntok hun Frolandia som en flagrende virvelvind. I år var dansen like grasiøs og spenstig. Åsne beveger seg ikke på scenen. Hun svever. Åsne rører seg ikke etter musikken. Hun er musikken.
Kunstutstillinga er også en viktig del av kulturmønstringa. Ett bilde var signert en Åmli-ungdom. I fjor deltok Helene Vehus med maleriet av en rykende foss. I år hadde hun kasta seg over et nydelig stilleben.
Har du prøvd å male flasker slik at de ser både gjennomsiktige og runde ut? Det er ikke enkelt. Helene klarer kuntstykket.
Maleriet med den talende tittelen ”Tomt” er fullt av stillferdig poesi. Flaskene er tomme og stearinlyset brent ut. Det tide å reise hjem til Åmli igjen.

Stolt kulturleder
Kulturleder Tonje Ramse Trædal forteller at halvparten av innslagene går videre til fylkesmønstringa i Arendal 21. mars. Foruten Kristian Haugstøyl og Åsne Ljosland Nylund, ble Torald Kateraas invitert til å lede arrangmentet, sammen med jentene fra Froland.
– Jeg er kjempestolt av ungdommene. De viste et stort mangfold og talent på scenen. Det er ikke verst at halvparten gikk videre, sier hun til Åmliavisa.
Dersom noen skulle fortsette til landsfinalen i Trondheim, så lover Tonje at hun skal bli med dem nordover som moralsk støtte!

Inviterar til pilegrimsvandring

Det høyres kanskje spesielt ut, men fleire titals mennesker går årleg pilegrimsvandringer i Sør-Noreg. No kan Åmliavisas lesarar også bli med på en åndeleg og naturmessig opplevelse mot nye høgdar og opplevingar.

Det er historielaga i Vest-Telemark og einskildpersonar i Røldal som er årsaka til at vi i dag har høve til å gå pilegrimsvandringa.
Det var dei som tok på seg arbeidet med å lokalisere vegen, rydde og merke han.
Saman med tidlegare pilegrimsprest i Nidaros, Rolf Synnes, organiserte dei den fyrste vandringa.
Dei er framleis eigarar av prosjektet.

Historisk
Pilegrimsvegen representerer gamal kulturhistorie, det same gjer bygdene og landskapet han går gjennom.

KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.
KULTURHISTORIE: Stavkyrkja i Røldal var målet for alle dei som vandrar langs pilegrimsvegen.

Mellomalderen sine pilegrimsvandringar til Røldal er ein del av den historia vegen ber på.
Historielaga er framleis engasjerte i avviklinga av den årlege vandringa. Dei stiller med kjentmenn som er førarar på alle dagsetappane.
Dei kjenner både vegen og den kulturhistoria som er knytt til han. Undervegs vil dei stoppe og fortelje om det som er av interesse.

Dagleg meditasjon
Med på vandringa vert ein kyrkjeleg person som prosten i Vest–Telemark finn fram til.
Han/ho er vandringsleiar på heile turen og vil halde små, daglege tekstmeditasjonar, anten ute i friluft, eller i dei kyrkjene vi vitjar på vegen.
Ut over dette er turen slik at kvar einskild legg i han det ein ynskjer.

Valfart
Frå mellomalderen og fram til 1850 talet gjekk det føre seg ein årleg valfart gjennom Telemark til Røldal stavkyrkje.
– Målet var krusifikset i Røldal stavkyrkje. Legenda fortel at kvar jonsok sveitta krusifikset i kyrkja, og sveitten var undergjerande, fortel Ragnvald Christenson.
– Folk strøymde til frå inn- og utland for å bli lækte. Røldal vart på den tid eit av dei viktigaste pilegrimsmåla i landet. Berre Nidaros var større, men dit stoppa vandringane med reformasjonen. Medan dei til Røldal heldt fram i endå 300 år, leg han til.

Følg vegane
Vår tids pilegrimsvandring går i pilegrimane sine fotspor langs dei gamle vegane mellom Vest-Telemark og Røldal. Vandringa går i variert natur, gjennom bygder og over høgfjell.

LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.
LANGT: Å skulle gå frå Seljord og til Røldal er mogleg, men du gjer deg ut på ein tur som krev at du er godt trent.

– Dei lokale sogelaga sine representantar er kjentmenn og førarar på turen. Dei vil ikkje bare leie deltakarane gjennom det fysiske landskapet, men og gjennom kulturen og historia langs vegen. Det vil bli spesielle markeringar ved dei kyrkjene pilegrimane passerer
på vegen vestover, seier han.
– Pilegrimen er ein tur for både kropp og sinn, eit kvilerom med plass til ro og ettertanke. Det er ei vandring og eit møte, ikkje berre med vakker natur og interessante soger, men og med menneske ein kanskje elles ikkje ville ha møtt, understrekar Christenson.
– Natur og kultur vil gå hand i hand, og vandringa passar for alle, anten målet er den indre reisa eller den kulturhistoriske, leg han til.

Dagsetappane
Terrenget er forskjellig frå dag til dag. Vi byrjar i låglandet, går over heiar og høgfjell til vi til sist går ned dalane til Røldal.
Dei tyngste dagsetappane er nok dei frå Morgedal til Øyfjell (kupert terreng), frå Edland til Vågsli d.v.s. over Haukeliheii (bratt stigning opp frå dalen) og frå Vågsli til Ulevå, d.v.s. over Haukelifjell (fint høgfjellsterreng, men lang dag).
På denne etappa kjem pilegrimsvegen opp i 1190 m.o.h. Det blir ordna med transport opp den bratte lia i Morgedal. Dei som ynskjer å gå opp lia kan sjølvsagt gjere det.
I Vågsli/Haukelifjellområdet (frå den 1. juli til 3. juli) må vi transporterast med buss fram og tilbake til overnattingsstaden Haukelifjell Skisenter kvar dag. Dette fordi det ikkje er andre passande overnattingsstader i dei områda vi går gjennom.

Må være trent
Vandringa frå Seljord til Røldal går over ni dagar. Alle treng eit fysisk fundament for å gjennomføra turen.
Etappane er slik:
25/6: Seljord – Morgedal 22 km.
26/6: Morgedal – Øyfjell 21 km.
27/6: Øyfjell – Åmot 18 km.
27/6: Eidsborg-Åmot 22 km.
28/6: Åmot – Mjonøy 15 km.
29/6: Mjonøy – Haukeligrend 23 km.
30/6: Haukeligrend – Vågslid 19 km.
1/7: Vågslid – Ulevå 17 km.
2/7: Ulevå – Svandalsflona 15 km.
3/7: Svandalsflona – Røldal 12 km.
4/7: Pilegrimsseminar i Røldal
5/7: Pilegrimsseminar- Heimreise.

Skreven av Ragnvald Christensen & Baard Larsen

 

Raabygg bevarer Norges kulturarv

Forrige fredag startet Raabygg sin vinterturné med konsert på Elvarheim.

Raabygg består av Sigrid Kjetilsdotter Jore fra Valle, Johanne Flottorp fra Åmli og Tuva Færden fra Oslo.
Sigrid spiller harpeleik, Tuva og Johanne spiller hardingfele og alle tre synger.

Danselyst
På den siste fredagen i januar fikk det heldige publikummet samlet på Elvarheim høre en variasjon av låter, stev, reinlendere og springar.
Det var nok mer en et par personer i salen som klødde etter å hoppe opp og danse når de lystige tonene satte i gang med en herlig klang fra hardingfeler og harpeleik. Man kunne lukke øynene og se for seg at man hørte på disse låtene når de først ble skrevet.
Publikum fikk også høre en sorgfull, men vakker gravferdssalme, en påminnelse om at musikk ikke bare er til fest, men også til de anledninger der bare ord ikke er nok.

Kulturarv
Raabygg spiller ikke bare folkemusikk, de er også med på å berge låter som ellers kanskje hadde gått i glemme boken- de tar rett og slett del i det viktige arbeidet ved å bevare vår kulturarv. Under konserten fortalte musikerne hvordan de har vært så heldige å lære låter både i Åmli og Gjerstad fra venner og familie som har vært gode nok til å dele sin kunnskap om lokale låter med dem.
Har du lyst å lytte litt til Raabygg hjemme, kan du gå til Facebooksiden deres der de har lagt ut en link til yndlingsvalsen sin, en vals etter Åni Smeland.
Hvis du gikk glipp av den strålende konserten på Elvarheim, kan du se Raabygg i Kristiansand den 6. februar og i Oslo den 7. februar. Også krysser vi fingrene for at de snart kommer tilbake til Åmli.