Ikke klar, for flyktningsvar

I dag går fristen på svar for hvor mange flyktninger kommunene kan klare å bosette. Ordfører i Åmli, Reidar Saga (Ap) sier at statsråden bare må vente til de er klare.

Penger må følge
-Det er nesten propagandautspill det der. Selv om det er sendt ut et brev med svarfrist, er det ikke alltid vi kan etterkomme det. Og selv om dette er en felles dugnad, så må det følge penger med, sier Saga til Åmliavisa.
Alle landets ordførere fikk et brev 23. april fra Integreringsminister Solveig Horne (FrP) der hun anmodet alle kommuner om å kartlegge hvor mange ekstra flyktninger de kan bosette i 2015 og 2016. Statsråden ba kommunene om avklaring innen 27. mai. Men svar, får hun ikke av alle.

Medmenneskelig ansvar
-Vi er ikke klare ennå, og vi vil gjøre ting skikkelig. Jeg skal ha et møte med blant annet helse og familie, flyktningekoordinator, samt plan og næring 10.juni der vi skal diskutere hva som er mulig å få til. Jeg kommer til å orientere kommunestyret i morgen, og dersom det blir en sak- blir det ikke før i junimøtet,  sier han.
Verden opplever nå en flyktning katastrofe som vi ikke har sett siden 2. verdenskrig, og nabolandene til Syria har store problemer med å klare den dramatiske befolkningsøkningen. Norge har allerede vedtatt å ta imot 15 00 kvoteflyktninger fra Syria i 2015, og statsråden ønsker nå at kommunene skal svare om det er mulig å øke bosettingskapasiteten i 2015.
-Overordnet har vi et humanitært og medmenneskelig ansvar som nasjon, dette er en prekær situasjon og vi vil gjøre det vi kan for å hjelpe. Men vi må ha tid til å få klarhet i hva det er vi kan, og ikke kan gjøre, avslutter Saga.

Viljen i Vegarheim

Asbjørn har tapt sitt hjerte til Vegarheim, og han er villig til å ofre det meste for å sikre hjertebarnet en suksessrik fremtid. På fremtidsplakaten står både: Festival, spisested, og kulturhus.

Jeg møter Asbjørn Olimstad mellom gryter av lapskaus og rester av helgens Return-konsert. Sålene henger igjen på linoliumsgulvet som er klissent av øl.

Ungkar
– Hvis jeg skal gjøre noe, så vil jeg ikke gjøre det halvveis, utbryter Asbjørn med klart blikk i mitt der han sitter med et nesten Ibsen-sitat fortsatt i pusten, og jeg tror på ham. For dette er ikke «bare en jobb». Asbjørn er villig til å ofre det meste for Vegarheim. Og han har fått det til.
-Det er vel derfor jeg er ungkar ennå, gliser han. Men bak den joviale fyren med smilehullene som popper frem i kinnene hver gang han ler, aner man hva det har kostet å satse tungt.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Et døgn ved Langetjønn

Morgengry sett fra posen.
Morgengry sett fra posen.

Langetjønn er en vakker og uforstyrret plass, med mye hoggorm, mygg og et yrende fugleliv.

Egentlig hadde jeg tenkt å stikke inn i terrenget ved Harnesbekken, gå mot Kløvfjell i de litt bløtere partiene og over til Langetjønn, kanskje ta en sløyfe- se meg litt omkring. Men jeg kom litt sent av gårde, så selv om jeg visste det var bratt på andre siden, var det jo så kort! Jeg parkerte ved Homstøyltjønn, kryssa Fugledokk og dro på rett opp fjellsia for å nå Langetjønn før sola gikk.

Når man kommer seg opp, må man også ned...
Når man kommer seg opp, må man også ned…

Bratt glede
Pulsen dundra i halsen og knærne rista i de tyngste løftene med sekken på, men opp kom jeg! Berget ruvet over meg, skåret som med kniv – så glatt er det i sin rette kant, jeg går langs fjellet-vet at jeg kommer til et greit parti lengre borte og kan krysse rett over til vannet. Svetten siler, og myggen blir helt rusa av meg i kveldssola. På midten av fjellsiden står det en brei helle låst mot fjellet og danner det perfekte tørre krypinet en regnværsnatt. Jeg tråkker videre i lyng og irrgrønn mose. Det rasler over stien, først en sikksakk, så en til. Skremt av vibrasjonene flykter de med gifttenner fra sålene mine.

Utsikt fra første strekket opp.
Utsikt fra første strekket opp.

Giftig bitt
Jeg ankommer Langetjønn en halvtime senere og kaster fra meg sekken. Det freser momentant, sekken har havnet rett ved siden av hoggorm nummer tre på turen, den ligger i kanten på de nakne stenene midt imellom lyngen. Den kveiler seg i fres, men idet den hugger, hopper jeg. Den fortsetter midt i sin egen lyd, inn og mellom en stubbe i lyngkanten, og teltløse meg tenker at det er greit å ikke legge seg i den siste kveldssola her.
Tusler ned mot vannet, men synker ned i myr- og blir flokkbegjært av mygg, så jeg fortsetter opp til en gammel furu der bakken er kledd med kongler mykt omkranset av barnnåler, tyttebærlyng og hvitmose med utsikt til vannet. Flatt og leirvennlig.

Mat må man ha, og fløte og masse meierismør.
Mat må man ha, og fløte og masse meierismør.

Blodtørste
Sola synker og frostrøyken siver ut av leppene, og natten putter dagen i hatten. Posen rulles ut over reinsdyret og jeg ligger på sia og steker kjøtt og poteter med skamløst mye kremfløte og setersmør. Lener meg inn til treet og spaner utover vannet som fortsatt speiler skogen rundt mens jeg eter meg mett. Blodsugerne stanger febrilsk mot myggnettet-jeg drar det ned over hetta på jakka. De lukter varm kvinne. Jeg hater mygg. De elsker meg. Et dødsdømt forhold.

 

Perfekt ly en regnværsnatt.
Perfekt ly en regnværsnatt.

Orrhane
Jeg kryper ned og lar søvnen ta meg. I firetia våkner jeg av lyd. Orrhanen spiller med boblende kutring og langtrekkende sjoing, på sørsiden av vannet. Jeg trodde de gjorde seg ferdige i april, men her er det liv ennå! Grønnfink, løvsanger, og gjøkens koko koko- skjærer gjennom morgengry mens sola gløder sakte opp, og maler himmelen rosa. Treffer de høyeste furuene med solsabelen og farger barken nesten rød. Jeg ligger der og bare er til dagen kommer, pakker sekken og får i meg litt kaffe. Så bærer det nedover og rett ned. Godtaua har jeg lagt igjen hjemme, jeg skulle jo ikke på «sånn» tur denne gangen, men reservesnora ligger i toppen. Og sekken blir firt ned, etter følger undertegnede med kamera på rygg og hender rundt tau, som selvfølgelig flerrer huden av. Det er jo for tynt, men skit au. Det gror fort. Over myr og land, ankommer jeg bilen. Ansiktet er fult av myggestikk, jeg har gjørme opp på leggene og på håret ser jeg ut som et troll. Det er dagen før 17.mai. Og det er så typisk meg. Men herlig tur, og jeg fikk en ny natt ute- men neste gang går jeg for fisk og litt mer tid…

Hissig sak som dro tilbake til den trygge lyngen.
Hissig sak som dro tilbake til den trygge lyngen.

BILFUNN: Fem i verden, to i Åmli

Det finnes kun fem registrerte eksemplarer av den i verden. To av dem, eies av Åmli-mannen Terje Liane.

Jeg er på hjul, idet noe rødt glinser forlokkende mot meg i fart mellom noen hus, og jeg svinger av inn til skolen og videre inn på Gamle Telemarksvegen. Og der står den.

Bilpark
Det er en Ford Consult Capri GT fra 1963, forteller en smilende Terje Liane som blir dratt ut av heimen for å forklare, det er han som er eier av lekkerbisken.
Akkurat denne modellen som står her i Åmli fra 1963, finnes det ifølge Terje bare fem til sammen av i verden som er registrerte. Liane eier to av dem, og han vet at det finnes et likt eksemplar i Amerika, Belgia og i nabolandet Sverige.  

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Sammen mot drop-out

Femteklassinger i Åmli er bedre enn resten av fylket på regning, men i alle andre fag ligger vi under fylkessnittet. Det øker faren for dro-pout i videregående, noe politikerne vil til livs.

Tirsdag forrige uke ble det avholdt temadag for skolen i kommunestyrsalen i Åmli. Det er fastsatt i opplæringsloven at det skal utarbeides rapport om tilstanden i opplæringen.

Ressurs
-Vi sliter litt med resultatene våre, men det er vår plikt å snu og vende på hver en stein, slik at vi kan bedre resultatene i skolen, åpnet ordfører Reidar Saga, Ap. Han mener at tidlig innsats er det som gjelder, ikke minst en langsiktig og systematisk planlegging.  

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Krafttak for Telemarksveien

I går ble Telemarksvegen diskutert i Åmli. Ordførere og representanter i gruppa smidde felles strategi for bedre vei på RV 41. Til høsten leverer de sitt forslag til fylkeskommunene som innspill til NTP.

 

-Resultatet av samarbeidet er et stort skritt videre for enighet og realisering av en etterlengtet utbedring av RV1, uttrykker leder av ordførergruppa, Halvor Homme fra Nissedal i en pressemelding til Åmliavisa.

Forpliktende vedtak
For det var duket for strategisk diskusjon da ordførerne Halvor Homme, Nissedal, Jon Svartdal, Seljord, og Reidar Saga, Åmli satt seg til bords i kommunesalen med Arild Windsland, Erling Jonassen, Kjell Solheim, Gro Rønningen og Solveig Hovda, fra Statens vegvesen, region sør. Tilstede var også daglig leder i E134 Haukelivegen, Børge Skårdal, og Ole Tom Tjuslia fra styret i Telemarksvegen.
Det handlet om forpliktende vedtak og løfter som skal føre til et krafttak for bedre standard på RV 41 Kristiansand-Kviteseid da gruppa møttes på kommunehuset i Åmli i går. Diskusjonen i går var en oppfølger på møtet gruppa hadde i mars i Nissedal, da den politiske sonderingen for et mulig samarbeid om en standardheving på RV 41 ble startet.

Ambisjoner
Innen høsten leverer gruppa inn sitt forslag til fylkeskommunene, for å få dette med som innspill til neste Nasjonal Transportplan (NTP) fra både Aust-Agder og Telemark fylkesting.
Ambisjonene er utbedring og standardheving på vegen, ikke minst bedre kurvatur på utvalgte strekninger. Som et langsiktig mål, ser gruppa for seg gul stripe langs hele veien. De vil at RV41 skal markedsføres som en viktig turistveg, som fanger opp trafikken fra kontinentet til Kristiansand. De mener det er viktig å smi mens forstudien til neste NTP fortsatt er varm, for i den -lanseres veien som en av to hovedfartsårer mellom Aust-og Vestlandet.
Gruppa går blant annet inn for at det skal utarbeides et strategidokument med en 10-års perspektiv som et grunnlag for innspill til NTP via Aust-Agder og Telemark fylkesting. Dokumentet skal etter planen leveres i august. Det har også vært undersøkt om samfunnsavdelingen i Statens vegvesen, region sør kan påta seg å føre dokumentet i pennen- for det er også de som spiller inn hva slags budsjettiltak det er nødvendig å få med i neste planperiode for å fullføre utbedringen innen tidsfristen man ser for seg.

 

La skolen vår være!

Elever og lærere ved Åmli videregående skole har fortsatt håpet om å beholde skolen sin, og de er villige til å kjempe.
Det er om lag 75 elever ved Åmli videregående skole i dag. Fremtiden avhenger av økt rekrutering.

Ikke greit
Lars Thomas Østebø Vangsnes, Amanda Nilsen, Mari Kollstad, Maria Føreland og Lotte Tangen går alle i 2. klasse på skolen.
-Dette er vårt sted, og det er ikke greit at det forsvinner selv om vi ikke skal gå her, sier Østebø Vangsnes.

 

 

Dette er beskytta innhald! Ver venleg å  registrer deg for å logge inn.

Millionkontrakter til ProFlex

ProFlex har sikret seg  avtaler verdt 139 millioner kroner. Nå har de muligheten til å signere en ny gullkantet avtale med den lokale toppbedriften Multicom.

ProfFlex er hovedleverandør, og avtalene som har en varighet på 4 år, er gjort i samarbeid med de øvrige syv arbeidsmarkeds-bedriftene i Aust Agder. Om de nå videreutvikler den positive trenden, avhenger om de får kjøpt hallen av kommunen som ligger ved siden av bedriftens eksisterende lokaler.

God begynnelse
For første gang avholdt styret i ProFlex AS møtet i Åmli, etter omvisning i lokalene, inne og ute- var det en stolt daglig leder, Thorbjørn Claussen, som meddelte nyheten om anbudsseieren for selskapet.
– Vi har fått tilslag på anbudet som gjelder tjenesten «Avklaring» fra NAV Aust-Agder. Avtalen gjelder alle kommuner i Aust-Agder og er verdt 40 millioner kroner fordelt på fire år. Vi ble vurdert som den beste tilbyderen totalt sett, så dette er en svært god begynnelse, sa Claussen i styremøtet.

Anbudsseier
Samme uke vant bedriften nok en anbudskonkurranse.
– Vi vant anbudet på tjenesten « Oppfølging», i konkurranse med flere andre kandidater, dette er en svært viktig avtale for ProFlex, som er verdt 99 millioner kroner fordelt på fire år, sier en lettet og svært glad daglig leder på telefonen til Åmliavisa.
– Vi er stolte av ProFlex. Vi har en god økonomisk utvikling og ønsker å benytte denne anledningen til og styrke det faglige tilbudet til alle våre brukere, sier en fornøyd daglig leder.
Og det er nettopp det de nå ønsker å gjøre, utvikle videre for fremtidig drift og verdiskapning i Åmli. Multicom sitt søsterselskap Multitrend, som ProFlex allerede server med lager, pakking og sending, starter nå to nye nettbutikker.

Superbedrift
Multicom er virkelig en up-and-coming bedrift i Åmli, gründerbedriften satser nå friskt videre. I omsetning er de den nest største bedriften i Åmli og de er pionerer på netthandel. Daglig leder i Multicom, Trond Atle Løvig, er svært tilfredse med ProFlex.
-Dette er en win-win situasjon, vi får en økonomisk grei avtale, samtidig som vi gir noe tilbake til samfunnet i Åmli, sier han til avisa.

Vedtakshåp
Multicom har spurt ProFlex om de vil være med videre, for å få til et utvidet samarbeid -som vil være svært gunstig når de satser på to nye nettbutikker, må ProFlex sikre seg hallen som nå kommunen eier.
-Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at nettbutikker er fremtiden, og det vil være et klokt grep å benytte denne muligheten, sier Claussen, som håper på gehør fra kommunen slik at de fatter vedtak i attføringsbedriftens favør.
Kjøpssaken kommer antagelig opp i kommunestyret i slutten av mai.
-Vi håper kommunen ser verdien av dette, og selger til oss, avslutter daglig leder.