img_2525-kopi

Åmliskog kan bli den nye olja

Oljealderen går mot slutten, skog er framtiden. Nå vil industrileder og gründer Reidar Bergene Holm lage fornybar og bærekraftig bensin av skogsavfall. Som den første kommunen i Norge kan Åmli nå få en biozin-fabrikk med 70 ansatte og en omsetning på 1 milliard kroner i året. Og den skal ligge her, på Simonstad.

Industrileder og gründer Reidar Bergene Holm lanserer spennende planer om å etablere en kjempefabrikk for produksjon av biodrivstoff – såkalt biozin- på nabotomta til sagbruket på Simonstad. Fabrikken får 70 ansatte, et forbruk på 700.000  kubikkmeter skogsavfall  og omsetning på 1 milliard kroner i året. Nå utfordrer han kommunene i Østre Agder til å danne et eiendomsselskap, som skal leie ut industritomta.

Åmli-folk kan like gjerne lære seg ordet med en gang. Biozin kan i framtida bli like viktig for bygdas identitet som volleyball, Dølemo-marknaden og Hillestad-galleriet. Dersom alt går etter planen kan Åmli står overfor et nytt industrieventyr.
Torsdag ble ordførere, rådmenn, næringssjefer og andre ledende personer i Østre Agder samarbeidet invitert til Bergene Holm avd. Nidarå på Simonstad.
Her skulle tidligere administrende direktør i konsernet og næværende gründer Reidar Bergene Holm, orientere om en ny spennende industrisatsing.

biozin-3-nett
ikke bare plankekjøring: Bergene Holm avd. Nidarå og skogeierne har et felles problem. Alt som kommer fra skogen er ikke ”hummer”, for å bruke Reidar Bergene Holm`s egne ord. Alt kan ikke skjæres til rette,fine planker.

Lider felles skjebne
Reidar Bergene Holm har i en mannsalder fulgt industrien i gode og dårlige tider og selv vært en viktig aktør.
Bergene Holm forklarer at både skogbruket på Sørlandet og treindustrien i Norge har den samme utfordringen. De mangler kunder til biproduktene sine.
– Vi leverer flotte varer i form av trelast, men 50 prosent av det vi kjøper, blir følgeprodukter som kommer ved siden av. Flis, spon, bark og avkapp er slike ting som vi må ta bort, for at vi skal få solgt ”hummeren”, sier han og peker ut vinduet, mot de store viddene med skogkledde åser i Åmli.
– Skogeierne opplever akkurat det samme problemet. Man vil helst bare levere sagtømmer, men det er ikke til å unngå at det følger med store mengder massevirke, sier han og hever stemmen et par decibel:
– Akkurat nå er det et problem at massevirke av furu ikke har noen norske kjøpere i det hele tatt, fordi den siste norske kjøperen av furu massevirke er død.

Industrielt skrekkabinett
For å illustrere alvoret i situasjonen, viser han et skjermbilde av alle massevirke og biprodukt-kundene som har blitt borte de siste åra. Dette er virksomheter som tidligere årlig brukte 3,5 millioner kubikkmeter av skogens biprodukter. Lista omfatter kjente navn som Södra Tofte Cellulose, Union, Follum, Peterson Lineboard, Hunsfos fabrikker, Sande Paper Mill, Fritzøe Cellulose, Fritzøe TMP, Hunton Fiber Larvik og Agnes Fabrikker.
– Dette er en ren elendighetsliste innenfor det som heter trefordeling, sukker Bergene Holm oppgitt.

Dette er en ren elendighetsliste innenfor det som heter treforedling

– Selger sand til Sahara
I et desperat forsøk på å kompensere for tapet av norsk industri, satser Bergene Holm-konsernet stort på eksport. Resultatet er at de leverer sagspon til Tyskland, kutt og flis til England og celluloseflis til Nederland.. Problemet er at høye transportkostnander, gjør at disse biproduktene blir nesten verdiløse for selgeren.
– Akkurat nå driver vi å eksporterer bark til Sverige. Det er som å selge sand til Sahara, kommenterer han.

Skaper forretningsmulighet
– Siden skogbruk og treindustri opplever den samme utfordringen, er vi på jakt etter en felles løsning. Jeg tror vi har funnet den, fortsetter Bergene Holm.
Han forklarer at denne løsningen har med miljøvern og nye forskrifter å gjøre. Som et resultat av det ”grønne skiftet”, har Staten nemlig skapt en forretningsmulighet.
– Staten krever innblanding av fornybart og bærekraftig drivstoff, sier han og kommer med en helt nødvendig forklaring på vanskelige begreper.
Forskriftene dreier seg om andre generasjons fornybart drivstoff. Første generasjon spiser av matvareressursene i verden.
Den bærekraftige varianten er den som ikke går på bekostning av matvareproduksjonen, som for eksempel organisk søppel eller biprodukter fra skogbruket og trelastindustrien.

biozin-2-nett
positive herrer: Sekretariatsleder i Østre Agder Ole Jørgen Etholm og rådmann Harald Danielsen, kommer med positive signaler om å bli med i et eiendomsselskap. Danielsen ser ikke noen stor risiko i prosjektet.

Amerikansk teknologi
Reidar Bergene Holm setter seg på bordkanten, blir stille et øyeblikk, kikker ned på forsamlingen og legger hendene i konsenterte folder.
– Vårt svar på denne utfordringen heter Biozin. Dette er et produkt skapt av Bergene Holm AS. Det baserer seg på en amerikansk patentert teknologi, som er utvikla av Shell, sier han.
Den celebre forsamlingen sitter stille som mus og lytter til fortsettelsen:
– Shell er et stort internasjonal konsern som tar dette helt seriøst. De har satsa en miliard kroner på prosjektet og jobber profesjonelt med markedsføringa. Teknologien er utvikla og kan gi drivstoff av god kvalitet, som samtidig reduserer klimagassutslippene.
Det er denne teknologien Bergene Holm AS og andre interesserte investorer nå vil bruke til industrietablering i Norge.

Vil bygge fem fabrikker
– Vi tenker oss fem fabrikker rundt om i landet som hver vil ha et behov på 700.000 kubikkmeter i året, eller 3,5 milioner til sammen, forteller Bergene Holm.
De 700.000 kubikkmeterne kan være biprodukter fra skogbruket, jordbruket og organisk søppel. Hver fabrikk skal produsere 120.000 liter biozin i året.
– Biozin blir et halvfabrikata som skal selges videre til oljeraffinerier. Det blir et fornybart og bærekraftig produkt som skal blandes inn i bensinen som du og jeg fyller på bilen.
– Vi vil kunne utnytte alle treslag, kvist og topper, tørt og rått. Dette betyr at ingen ting behøver å ligge igjen i skogen. Vi tar dette inn i en fabrikk og lager drivstoff av det, sier han.
Bergene Holm hevder at fabrikken ikke får noen ”utslippsproblematikk”

reidar-bergene-holm-nett
biozin-mannen: Kunnskapsrik, saklig og utrolig engasjert. Her forteller Reidar Bergene Holm (70) at et heleid datterskap av Bergene Holm-konsernet har seriøse planer om å etablere en kjempebedrift for produksjon av Biozin på nabotomta til sagbruket på Simonstad. Sagbruket ligger til venstre. Den nye fabrikken kommer eventuelt oppe på haugen, der det nå er skog. Tomta er regulert til industriformål.

– En helt ny verden
Produksjonen av det fornybare og bærekraftige drivstoffet Biozin, fører ikke bare til at det blir mindre behov for kraftig forurensende oljeprodukter. Produksjonen får også en rekke andre effekter i form av bedre pris og avsetning på alt det som ikke kan brukes til trelast, eller planker på godt norsk.
– Dersom vi får til dette, så vil det skape behov for nye drifts-, transport- og omsetningsformer i skogbruket. Vi vil også kunne få en ny type entrepenører. Trelastindustrien får samtidig et nytt innlands marked for flis, bark, spon og avkapp. Det blir kort sagt en helt ny verden, mener Bergene Holm.
– Så hvorfor Åmli? Jo, fordi bygda ligger midt i skogen. I denne sammenheng er det altså dere som har en sentral beliggenhet. Vi skal ikke søle bort pengene på transport, fortsetter han.
Selskapet Biozin AS vil ikke bare plassere en av de fem fabrikkene på Simonstad i Åmli. I løpet av foredraget kommer Reidar Bergene Holm med signaler om at Åmli ligger helt i teten og kan dermed bli den første som får en slik fabrikk.
– Vi må få den første fabrikken opp å gå og teste ut teknologien, før det er snakk om å bygge en fabrikk nummer to, uttaler han.
– For å redusere risikoen i prosjektet, har vi valgt å dele det i to. Vi har et ønske om at det blir oppretta et eget tomteselskap som står får utbygging og utleie av industritomta. Denne blir så leid ut til Biozin Åmli AS , som i sin tur eies av Biozin Åmli Holding AS.

Utfordrer politikerene
Bergene Holm reiser seg fra bordkanten, stiller seg midt i rommet og ser den celebre forsamlingen rett i øynene:
– Hvis dere kan organisere et tomteskap. så skal Biozin AS leie tomta av dere. Dette blir min utfordring til dere. Gjør noe sammen.
Ordfører Reidar Saga retter seg opp i stolen, kikker seg rundt i salen og sier klart og tydelig at dette er en utfordring Åmli gjerne tar i mot.
– Det er klart vi tar den. Det tror jeg også Reidar Saga vil minne oss om, jevnt og trutt, kommenterer Risør-ordfører Per Kristian Lunden og spør hva det vil koste å opparbeide tomteområdet.
Næringsrådgiver Tarjei Retterholt mener at prislappen blir på cirka 50 millioner kroner. Tomta er allerede regulert til industriformål, det er bygd vei inn i området og gjort en rekke andre forberedende tiltak

Positiv til spleislag
Rådmann i Arendal, Harald Danielsen, griper ordet:
– Dette er i ytterkanten av lovpålagte oppgaver som kommunene skal stelle med. Men jeg synes utfordringen er håndterlig. Veien videre må være at Åmli inviterer oss andre til å bli med på et spleiselag for å muliggjøre et nytt industrieventyr. Det eneste vi risikerer er å sitte igjen med en industrimtomt som ikke blir brukt i først omgang.
– I løpet av andre kvartal 2017 vil vi ta en avgjørelse på hvor fabrikken skal ligge. Deretter kommer en byggetid på cirka tre år, avslutter Reidar Bergene Holm.

 

Hjørnesteinen som satser på Åmli

Mens andre bedrifter har kommet og gått, har Bergene Holm avdeling Nidarå bestått. Mens fylke og stat har lagt ned arbeidsplasser, har Bergene Holm satsa på Åmli og investert flere hundre millioner kroner i moderne produksjonsutstyr. Nå kommer denne hjørnesteinen med signaler om et nytt industrieventyr i Åmli.

Du har sikkert hørt om alkymistene som ville lage gull av stein eller framstille en veske som gjorde folk udødelige.

Fornybart og bærekraftig
Et norsk selskap med Bergene Holm AS som hovedeier, vil gjøre noe som er nesten like dristig på Jordøya i vesle Åmli kommune. Dette skjer med hjelp fra amerikansk teknologi som utvikla av Shell. De vil rett og slett lage bensin av skogsavfall.
Og dette skal være et helt anna produkt enn den kullsvarte, sterkt forurensende, og langt i fra bærekraftige olja, som nå hentes opp fra Nordsjøen.
Biozin – som produktet heter- skal være et fornybart og bærekraftig, flytende halvfabrikata som man kan bruke som tilsetningsstoff i bensin. Kundene blir dermed dagens oljeraffinerier.

Forhenværende pensjonist
Siste torsdag ble ordførere, rådmenn og næringsjefer fra kommunene i Østre Agder invitert til et fordrag i kantina på Jordøya.
Foredragsholder var selveste Reidar Bergene Holm. Han er tidligere administrererende direktør i konsernet med samme navn og nåværende gründer.
Mannen starta foredraget med å presentere seg som ”en forhenværende pensjonist”. 70-åringen er nemlig aktiv som bare det, med hodet fullt av ideer, pågangsmot og nye planer. Mannen er ellers et vandrende leksikon når det gjelder norsk treforedlingsindustri.
Akkurat dette med forhenværende pensjonist, tror jeg ikke noe på. Reidar Bergene Holm har vel snarere aldri rukket å bli pensjonist.

Stadig mer oppglødd
Bergene Holm snakka i en time til en forsamling som satt musestille, forbløffet og stadig mer oppglødd. For det denne mannen kunne fortelle var intet mindre enn sensasjonelt.
På de to neste sidene bringer vi et detaljert sammendrag av foredraget og publikums reaksjoner på det de fikk høre.
Det er en kjent sak at olja har brakt rikdom til Norge. Mindre kjent er det at skogbruket historisk sett er minst like viktig for vår velstand. Hva hadde for eksempel Arendal vært uten skogeierne i Åmli?
Det er et tankekors at skogbruket eksisterte lenge før den første dråpa med olje ble tatt opp fra Nordsjøen. Og skogbruket vil fortsette å eksistere lenge etter at oljealderen er over. For Åmli er dette en god ting.

biozin-6-nett
sentral beliggenhet: – Det er bare tull å plassere en biozin-fabrikk ute ved kysten, dvs. langt fra råstoffet, mener Reidar Bergene Holm. Biozin`en skal kjøres med tankbiler til brygga på Eydehavn og derfra til en raffineri

– Skogen kan utnyttes bedre
Stortingsmelding nummer 6 (2016-2017) ”Verdier i vekst – konkurransedyktig skog- og trenæring” er interessant lesestoff. Her står det blant anna følgende:
”De fornybare ressursene kan bidra til framtidig sysselsetting, vekst og verdiskaping, uten vesentlige utslipp av klimagasser. Skog er en av disse ressursene. Til forskjell fra mange andre land har Norge stor uutnyttede skogressurser. Om lag 43 prosent av landet er skogkledd.
Skog tar opp CO2 og med basis i trevirke kan det produseres en rekke miljø- og klimavennlige produkter. Skogressursene kan utnyttes bedre, innenfor miljømessig forsvarlige rammer, og verdikjedene fra skog kan gi et vesentlig større bidrag til norsk økonomi enn i dag”.

45 års sagbrukshistorie
Bergene Holm AS er en industribedrift med hovedkontor i Larvik. Bedriften er leverandør av trelast til byggevareforretninger og industrielle kunder i inn- og utland.
Sagbruket på Simonstad ble opprinnelig etablert av lokale skogeiere i form av Nidarå Tømmersalslag. Nidarå Trelast AS ble offisielt åpna av statsminister Trygve Bratteli 26. oktober 1971. I 1979 ble bedriften overdratt til Norske Skogindustrier som gjennomførte en modernisering.
I 1985 blir sagbruket solgt til Bergene Holm AS og organisert som et eget datterselskap.
Undertegnede har snakka med folk som jobba på Jordøya den gangen. De kunne fortelle om et helt nytt ”regime”, hvor ble slutt på unnasluntring og manglende effektivitet. Den heftige omstillinga førte til at sagbruket endelig kunne begynne å tjene penger.
Så kom den forferdelige brannen i 1989, som la store deler av sagbruket i ruiner. Men etter 365 dager med hektisk gjenoppbygging, kunne daværende handelsminister Kaci Kullmann Five markere åpninga av det gjenreiste sagbruket 20. april 1990.
23 år senere var det igjen stor fest på Jordøya, med Jonas Alaska på scenen. Konsernet hadde investert over 100 millioner kroner i bygging av en ny saglinje. Denne investeringa kom på toppen en rekke runder med stadig modernisering av bedriften.
Det hører så absolutt med til historia at noen har opplevd denne moderniseringa som ganske tøff og krevende. Det er nemlig et faktum at stadig færre personer, må produsere stadig mer trelast.
Som journalist hadde jeg gleden av å dekke begivenhetene både i 1985, 1990 og 2013. Nå ser jeg fram til å få lov til å skrive om åpningen av den nye biozin-fabrikken på Jordøya.

Comments

comments