Åmli Forest slo Proflex United

JAAAAAA: Åmli-ordfører Reidar Saga fikk æren og gleden over å gi den gjeveste pokalen til Åmli Forest for seieren mot erkefiendene Arendal under kampen i Åmlihallen forrige uke. Det ble 1-0 til heimelaget på heimebane.

En busslast med kampsultne fotballentusiaster fra Arendal tok turen til Åmli for å gi alt i oppgjøret mellom Proflex United og Åmli Forest.

Det er duket for to kamper, den første mellom VTA avdelingene ved Arendal og Åmli, ”Åmli Forest og Proflex United”, etterpå er det arbeidslederne fra de to filialene som skal måle krefter.

BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.
BALL-KAMP: Det ble heftig kamp om ballen under machen mellom Åmli og Arendal i hallen på torsdag.

Killer-instinkt
Veileder Per Arne Hansen står sammen med veileder Frode Langbø som for anledningen er kledd i dommerdrakt.
-Det pleier å bli en utvisning eller to, gliser Langbø.
Begge tilhører Proflex Arendal og gleder seg stort til det de benevner som «vårens vakreste eventyr». Egentlig skulle de spilt på gress-sletta utenfor, men de må trekke inn på grunn av regnværet. I Åmlihallen har lyset gått et par ganger allerede og det kan se ut som vi får en thriller av en kamp.
-Dette har vært den store snakkisen hos oss i ukesvis, folk gleder seg enormt, sier Langbø.
-Viggo Hansen fra Åmli har sagt han skal vinne for enhver pris, hvis de taper har han sagt han skal arrangere volleykamp isteden, ler Per Arne Hansen.
Inn døra kommer Viggo Hansen og vi spør om han er så kampsulten som Arendal har gitt vitnesbyrd om?
-Killer-instinktet er veldig levende, det skal så lite til for å få det i gang, ler Hansen bekreftende.
Han mener de har tapt for mye for Arendal tidligere, men noen hardtrening før kampen for hans egen del, har det ikke blitt tid til.
-Åmli Forest har preka om dette i ukesvis, det har nesten gått ut over arbeidsinnsatsen, ler Hansen.
Et 50-talls tilskuere har nå rigget seg til meg kubjeller klar for tilrop på galleriet over banen. Og dermed er det hele i gang. Åmli Forest går hardt ut, og temperaturen er høy. Erik Nikiforous løper, takler, sklir og skyter. Igjen og igjen. Svetten renner. Men kort tid inn i første omgang er det Therese Maria Tveit som setter første mål i nettet og sørger for en jublende ledelse til hjemmelaget. De beholder ledelsen inn i pausen, for Arendal klarer ikke å få has på Åmli-laget. Mye er takket være keeper, Terje Hegg Bråstøyl som fungerer som den reneste kinesiske muren foran nettet til heimelaget.

VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.
VICTORY: Erik Nikiforous påkoster seg litt ablegøyer i smaken av seier.

Keeper-ære
I pausen vinker Viggo gjengen til seg, det er tid for pep-talk.
-Du trenger ikke hive deg ned hver eneste gang etter ballen Erik, men det er veldig bra engasjement roser han. Også du da Therese Marie, du scoret jo mål!
-Jeg skjønte ikke helt at det skjedde engang, smiler hun.
Hvordan synes du dette var, å spille mot Arendal spør vi Erik Nikiforous.
-Slitsomt, veldig slitsomt, ler han mens svetten renner fra panna.
-Vi har en helt fantastisk keeper, uten ham tror jeg ikke det hadde gått så bra. Respekt, kommer det fra Nikiforous.
Keeper, Terje Hegg Bråstøyl kommer løpende for å få i seg en klunk vann.
Dette kan du?
-Ja, svarer han og løper smilende ut på banen igjen, for nå er det hele i gang igjen.
Arendal kommer nærmere, skyter og det ser ut som det skal gå helt galt men så sørger Terje for en eventyrlig redning. Det blir ikke den siste gangen. Keeper hiver seg utpå og går uredd ballen i møte med kontant mottak. Spillere smeller i gulvet og må få hjelp opp, men kampen tikker og går fremover. Skal det blir Åmlis seier i år? Når fløyta blåses er det en glad grønn gjeng som feirer seieren med hopp og klask i neven på hverandre.

DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke. Under, flinke arbeidsledere samler krefter til 2.omgang.
DYKTIG: Åmli-keeper, Terje Hegg Bråstøyl beviste styrke.

Arbeidsleder-maktkamp
Det er kamp å spore i blikket når arbeidslederne skal ut på banen i neste kamp.
Signe Lill Mørland går på og scorer Åmlis første mål, positiviteten gynger på banen og hun får tilnavnet «Messi» i første pause
Planlagt mål, spør vi?
-Nøye planlagt og veloverveid, den satt der jeg ville ha den, blunker Signe Lill.
Ut i andre omgang holder Åmli stand, det er en aktiv kamp – men så går det galt for heimelaget sin del – Arendal klinker ballen inn i nettet vårt og forbi keepers tilsynelatende ugjennomtrengelige kropp. Åmli må til slutt bite i «gresset» og godta at det blir 3-1 til Arendal når fløyta blåses. Men det viktigste er at Åmli Forest vant over Proflex United, smiler Viggo Hansen etter kampen.

LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.
LAGFOTO: Arendal og Åmli fikk hver sin store pokal.Åmli Forest vant over Proflex United (Arendal) med (1-0) mens Arbeidslederlaget fra Arendal vant over Åmli med 3-1.

-Høy standard
-De har to proffe på laget. Hun ene har vel nylig lagt opp, og han andre der spiller jo i toppen til Arendal FK. Jeg blør litt inni meg over vårt tap, men de tok oss på kondisen. Hvis vi trener litt til, så skal vi ta dem. Men i dag ble det som Brasil mot Norge, gliser Hansen.
Rett før premieutdelingen får vi ordfører i tale.
-Dette var veldig imponerende og jeg synes alle fire lag viste svært høy standard, sier Reidar Saga.
Det blir stor pokal til vinnerne Åmli Forest, og deretter vanker det en stor pokal på arbeidslederne fra Arendal også. «Banens beste» på Åmli-laget, blir keeper Terje som får heder og ære, og en drakt til odel og eie som premie.

DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.
DAGENS HELTER: Åmli scorte to mål i de to kampene, første som avgjorde kampen ble satt i nettet av Therese Maria Tveit.

IMG_2070

IMG_3017

IMG_3121

IMG_3107

 

– Hyllest til alle kvinnene i Åmli

– Dette er en drøm som har gått i oppfyllelse. Vi har fått et stykke kvinnehistorie mellom fangstmennene Aslak Harstveit og Olav Tverstøyl. Utstillinga er en hyllest til alle kvinner i Åmli. Vi snakker om flotte kvinner som har tatt vare på bygdas og familiens draktskikker.

tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.
tett som sardiner: Storsalen på Elvarheim under åpninga av utstillinga. Vi fikk ikke plass til alle besøkende på bildet. Det sitter også folk langs vinduene foran til venstre og langs hele vindusraden til høyre, mens andre ble stående ute i ganga.

Anne Tone Aanby smilte fra øre til øre og slo nevene i talerstolen av vill begeistring. Dama var så kry at hun nesten stanga i det rosemalte taket på Elvarheim.
Som medlem av museumsnemnda og leder av Åmli historielag, har Aanby spilt en sentral rolle i etableringa av utstillinga ”Mangfald og Mote”.
Men hun er ikke den eneste ildsjela som har jobba på spreng med å skape denne enestående samlinga av folkedrakter. Søndag ble de alle hylla under åpningsfesten.
Enormt mye folk
I nyere tid har det vel knapt vært samla så mange mennesker innendørs på Elvarheim.
Man kan stole på pensjonerte politifolk. Geir Håland Moe – som også er medlem av museumsnemnda – telte 180 besøkende. Det stemmer godt med våre observasjoner. Den store folkemengden var et levende bevis på den enorme interessen for Åmlibunaden.

så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.
så mange detaljer: Dette er i følge museet en bunad fra Ytre Ramse i Tovdal. Den er sydd i 1925 etter modell av drakter fra 1840-tallet.

– En flott kulturhelg
– Jeg trodde det ville komme mange, men dette var over all forventning. Vi har grunn til å være kry over denne utstillinga, sa kulturrådgiver Tonje Ramse Trædal, da hun ønsket forsamlinga velkommen.
Også ordfører Reidar Saga var stolt som en hane da han klatra opp på talerstolen for å kunngjøre at dette hadde vært en uvanlig flott kulturhelg i Åmli, med både Heimover-festival og utstillingsåpning.

til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.
til små hoder: Her kan man se tre originale dåpsluer og to reiveband fra slutten av 1700-tallet. Gutteluene er fra Gjøvdal og jentelua fra Tovdal.

– Åmli har fått til mye
Den offisielle åpninga ble gjennomført av Jan Ledang som er direktør ved Aust-Agder museum og arkiv.
– Åmli er en liten kommune som har fått til utrolig mye på museumsfeltet. Det er en veldig historisk interesse i befolkningen, kombinert med mange idealister som vil jobbe dugnad, uttalte Ledang.
Utstillinga ”Mangfald og Mote” hadde neppe vært mulig å realisere uten den store fagkunnskapen og arbeidskapasiteten til Torhild Ankersdatter Fossnes. Med karakteristisk humor og selvironi, redgjorde hun for den krevende prosessen med å realisere prosjektet.
Kirsten Bråten Berg sang deretter stev og fortalte om livet som sølvsmed i Setesdal. Hun har laga kopier av Åmlisølv til utstillinga.
Ernst Ziesler har jobba med metallknipling siden 1994 og har tittel som verdensmester i faget. På Elvarheim fortalte han om arbeidet med å rekonstruere metallkniplinger til folkedrakter.

dame med lidenskap: Anne Tone Aanby  er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.
dame med lidenskap: Anne Tone Aanby er en dame med temperament og lidenskap. Under åpninga av utstilling ”Mangfald og Mote” slapp hun alle følelser løs, knytta nevene av begeistring og hamra inn budskapet.

– Kjempegledens dag
Kristin Tvedt Heien leder Husfliden i Arendal. Dama var så begeistra for utstillinga at hun fant opp et nytt ord:
– Dette er en kjempegledens dag. Nå kan vi endelig si til folk at de kan dra opp til Åmli for å studere grunnlaget for den bunaden vi bruker i dag. Det er Åmlibunaden vi ifører oss ved de mest høytidelige anledninger her i livet. Den skaper identitet og stolthet, forkynte hun.
Etter at folk hadde sagt sitt fra talerstolen, var det gavedryss til gode hjelpere. Kulturveteran Bjørg Kleivene fikk æren av å dele ut bokgaver til alle som hadde bidratt til utstillinga. Hun delte ut et ”helt bibliotek” denne ettermiddagen.

Gisp og oppspilte øyne
Så kom endelig tidspunktet alle hadde venta på. Publikum skulle få anledning til å se utstillinga med egne øyne.
Men den tidligere kommunestyresalen i 1.etasje hadde selvsagt ikke plass til 180 stykker. Publikum ble derfor sluppet inn i små puljer, akkompagnert av gisp, ojing og oppspilte øyne.
De andre forkorta ventetiden med kaffi og kaker.
Utstillinga består av en blanding av originalt, historisk draktmateriale og nye drakter som er sydd spesielt til museet. I tillegg kommer en betydelig samling bunadssølv og historiske bilder.
Alt sammen er lekkert dandert bak skreddersydde glassvegger, med profesjonell lyssetting som fremhever detaljene.
Utstillinga viser drakter og tilbehør fra Åmli tilbake til 1700-tallet og 200 år fram i tid. De første Åmlibunadene ble sydd på lokalt initiativ i 1925 og var ferdig til åpninga av samfunnshuset Elvarheim. Derfor passer museet så godt i dette bygget.

mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.
mer en tusen ord: Et godt bilde sier mer enn tusen ord, heter det i ordtaket. På denne veggen henger det mange spennende Åmli-fortellinger. Bildene er identifisert med navn og sted.

Mangfold av hjelpere
”Eit mangfald av gode hjelpere” er tittelen på ein plakat i utstillinga som forklarer bakgrunnen for prosjektet.
Utstillinga har blitt til gjennom et samarbeid mellom Åmli historielag, kommunen og Aust-Agder museum og arkiv ved Setesdalsmuseet.
Det hele starta med at historielaget samla inn og registrerte gamle fotografier og draktdeler. Man starta også opp med rekonstruksjon av nye drakter under ledelse av Torhild Ankersdatter Fossnes. Den populære årboka ”Jol i Åmli” har brukt overskuddet til å kjøpe inn materialer til folkedrakter og utstillingssølv fra Kirsten Bråten Berg. Ellers ble det meste gjort på dugnad.
Tonje Ramse Trædal har vært prosjektleder og tekstprodusent, Torhild Ankersdatter Fossnes utstillingsleder og fagansvarlig, mens Randi G. Myrum har vært fagkonsulent drakt.
Olga Marie Breivik har vært ansvarlig for faglig registrering og merking av historielagets draktmateriale. Draktgruppa har ellers bestått av Bjørg Kleivene, Anne Tone Aanby, Sigrid Bjørg Ramse, Dagny Røyneland Hørsdal og Borhild Hillestad.

Unikt draktmateriale
I et glassmonter kan man se gamle filler som ble brukt som isolasjonsmateriale. Disse stammer fra Oppigard Austenå i Tovdal og Åmland i Gjøvdal.
Følgende personer har bidratt med historiske draktgaver: Signe Lauvland, Ragnhild Oland Hægestøyl, Lars Ø. Gangsei, Ingeborg Sørensen, Angrim Flaten og Dagny Røyneland Hørsdal.
Magnhild Jones Gilje og Eldbjørg Smeland har i tillegg vevd kopier av gamle belter til utstillinga.
Følgende setning – som er ført i pennen av Tonje Ramse Trædal – oppsummerer på en god måte idegrunnlaget bak prosjektet: ”Elvarheim museum vil takke alle åmlifolk som har tatt vare på eit unikt draktmateriale og gjort det mogeleg å lage denne utstillinga som representerer lokal draktskikk gjennom meir enn to hundre år”

– Takk Åmli, det har vært en drøm!

Stärk Heimover: Jim Stärk på scenen. Det var ikke tvil om at Heimover-publikum tok vel imot dem, for det formelig kokte foran scenen av musikkglede.

LES FORHÅNDSOMTALE HER

Det var som om alle på festivalen hadde snakket sammen og blitt enige.
– Heimover er verdens hyggeligste festival! 

PÅ PYNTEN: F.v. Anne Mette Lassesen, Jan Nyquist, Ola ”Langballa” Skottum, Henrik Christensen, Torhild Kristiansdatter, Inger Liv Bernhardsen, Anita Svensson, Kari Pedersen (bak), Hege Dreier og Brit Alfredsen.
PÅ PYNTEN: F.v. Anne Mette Lassesen, Jan Nyquist, Ola ”Langballa” Skottum, Henrik Christensen, Torhild Kristiansdatter, Inger Liv Bernhardsen, Anita Svensson, Kari Pedersen (bak), Hege Dreier og Brit Alfredsen.

Vi entrer campen med soveposer under armen i gnistrende sol og i det man drar opp glidlåsen til de ekte 70-talls teltene på gressmatta i badeparken i Åmli, kjenner man eimen av teltliv og festival. Det er fortsatt tidlig, men folk sitter utenfor -noen spiller badmington, andre har smugbegynt festen. Nede ved elva finner vi fire kvinner som skal vaske av seg heten. Norunn Westerlund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen bykser ut i elva, for så å kaste seg ut så vannet spruter. – Ahhhhh, hører vi der ute. Vel i land spør vi de hvorfor de har valgt å komme hit til Åmli?
-Dette er Norges hyggeligste og koseligste festival, det er ikke store forhold, men vi liker det. I morgen tidlig skal vi opp til Trogfjell og vi kommer til å lokke med oss så mange vi kan fra campen, så kan vi ta med kaffe opp og gjøre en tur av det før neste festivalkveld, smiler jentene.

ELVE - ENGLER: F.v. Norunn Westersund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen.
ELVE – ENGLER: F.v. Norunn Westersund, Linn Hamilton, Margaret Lundstøl og Kari Thorsen.

Ekte kvinnfolk
Litt lenger borte finner vi er en jentegjeng med medbrakt flagg påskrevet ”Ekte damer” i full gang med boblene. Siste medlem i klanen kommer tilbake med en raus bukett blomster i nevnene, for det skal jo pynt på bordet kan vi da skjønne!
Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord bor alle i Arendal, men det skal sies at de har et Åmli-født alibi med seg. Solfrid Helle er her for første gang.
-Og det skal ikke bli siste, det kan du bare skrive, smiler hun.
-Det er jo så koselig her, og det er et godt program og så trivelig. Heimover er også mer anstendig har jeg inntrykk av. Folk koser seg her, men det er ikke noe flatfyll, smiler Helle & co.

MOTERIKTIG: Henrik Christensen i skjørt.
MOTERIKTIG: Henrik Christensen i kilt.

Drømmeplassen
Et stykke bortenfor, helt ute på pynten ser vi en bobil og hører latter.
-Det er helt fantastisk her, plassen, stemningen. God musikk og gode folk. jeg blir rett og slett lykkelig av slikt, sier Brit Alfredsen som nyter sola utenfor med en kald en i neven. Jan Nyquist kommer ut av bobildøra iført cowboyhatt og Bob Marley-klær, der underdelen selvfølgelig er et skjørt. Men han er ikke alene om det, kompisene Ola Skottum og Henrik Christensen har også luftige gevanter nedentil. Sistnevnte, kilt.
-Det er jo så behagelig, luftig og fint, ler Christensen.
Nyquist forteller han faktisk har vært her siden torsdag, for det er bare en ting som gjelder. Han skal ha den beste plassen.
-Det er ”Jan`s plass”. Vi har vært her de siste 4-5 åra og vi har vært gjennom flom og ugreit vær, men i år er jeg fornøyd. Da jeg kom oppover og så min plass bare stå der å skinne i sola, tenkte jeg bare ”Wohoooo!”, det er noe galt i hue på meg vettu, sier han og så ler han høyt igjen. Man skulle tro de alle hadde snakket sammen på denne festivalen, for når jeg spør hvorfor de kommer får jeg det samme svaret på repeat.
-Dette er en av verdens beste festivaler, stemningen, menneskene, settingen, scenen, området, pausen i mellom, og alle menneskene, kommer det kontant fra Nyquist mens han skotter opp mot Trogfjell der han for 30-år siden forøvrig satt utfor i paraglider – men det er en annen historie.

GLAD GJENG: F.v. Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord
GLAD GJENG: F.v. Solfrid Helle, Linda Bartolomei, Tonje Eikrem Jacobsen og Alida Rudjord

Comeback
Vi entrer området, der rødkledde folk med ”ekte greier” i hvitt på brystet sørger for at det hele går på skinner. Siden slippet av Darling Wests andreplate «Vinyl and a Heartache», har bandets karriere vært på en konstant opptur. Kjetil Steensnæs og Mari og Tor Egil Kreken var perfekt som åpningsband en sommerkveld i Åmli. Bløtt, melodisk, deilig og soft akkompagnert av Maris lune kommentarer som høstet latter, slik som; Jeg vet han har det kjempefint når han er gift med meg, men da er det jo rart at han skriver så såre sanger? Darling West sjarmerte rett og slett og fikk satt stemningen før vi fikk et taktskifte over til Clutterbillies med deres fengende banjorock. Og så til selve kirsebæret i kaka. Jim Stärk. Det ble en slik kveld alle hadde ønsket seg. Med et comeback av en artist som publikum hyllet frem.
-For en kveld, for et sted! Jeg trodde vi skulle gå ut på scenen og bli spist opp av knott, vi tok feil. Takk Åmli, det har vært en drøm, sa Jim Stärk og overlot sommernatten til publikum.

DARLINGS: Første band ut fredag var ”Darling West”, ikke bare var de sjarmerende og lune rent personlig, men de leverte et framifrå lydbilde til publikum.
DARLINGS: Første band ut fredag var ”Darling West”, ikke bare var de sjarmerende og lune rent personlig, men de leverte et framifrå lydbilde til publikum.

Strålende fornøyd
Lørdagskvelden fikk publikum Kaja Gunnufsen, og Heimovers egen sønn Jonas Alaska, før festivalsluttet med det heftig fyrverkeriet ”Aiming For Enrike”.
Trond Aslaksen har fått tid til å sove litt etter begivenheten da vi ber han oppsummere.
-Dette ble en svært vellykket festival på alle måter. 7 flotte konserter og en bekreftelse på at publikummet vårt er sammensatt; mange likte Clutterbillies, mens andre falt for Asbjørn Ribe og Kaja Gunnufsen – og noen for Aiming for Enrike! Darling West, Jim Stärk og Jonas Alaska gikk hjem hos de aller fleste. Og- festivalsjefen likte alt, ler han.
– Vi opplevde ingen problemer av noen slag. Skjenkekontrollen var med besøk og vi fikk ingen merknader. Høydepunktene er alle de flotte tilbakemeldingene vi får – fra veldig mange! Det ble ikke publikumsrekord i år, men ca 1.000 besøkende, likt fordelt med ca 500 hver dag, avslutter Heimover-kongen Aslaksen.

"Lets get lost” leverte prima pausemusikk mellom Festival-slaga.
«Lets get lost” leverte prima pausemusikk mellom Festival-slaga.
PÅ HEIMEBANE: Clutterbillies leverte, her med Åmli-mannen Bent Halvard Tveit i kjent stil til høyre.
PÅ HEIMEBANE: Clutterbillies leverte, her med Åmli-mannen Bent Halvard Tveit i kjent stil til høyre.

IMG_1987

IMG_1896

IMG_1931

IMG_1951

IMG_2313

IMG_2538

IMG_2486

IMG_2530

IMG_2344

IMG_2544

IMG_2293

 

Frida og Emilie sikret OL

STOLTHET: -Disse to flotte jentene fra Åmli, kvalifiserte seg denne helga til Ungdoms OL i Argentina. I Finalerunden i Østerrike, kjempa dei 16 beste nasjonene om 5 plasser til OL. Jentene var fantastiske, og presterte på meget høy klasse gjennom heile turneringa, skriver landslagstrener Jetmund Berntsen til Åmliavisa. Han har også sendt dette bildet.

Emilie Olimstad og Frida Berntsen kvalifiserte seg til Ungdoms-OL i helgen.

 

Søndag ble det offentlig, og en stolt Jostein Olimstad skrev følgende på facebooksiden sin som offentlig innlegg:
-Veldig stolt av disse to nabojentene fra Århuskleiva i Åmli som i løpet av helga har sørget for at Norge kan sende ett sandvolleyball-lag til ungdoms-OL i Argentina i oktober! Takk til coach Martin Engvik. Jetmund Berntsen og Toppvolley Norge. Dere har vel strengt tatt hatt litt innflytelse på utviklingen til disse to”
Våre ”egne” Frida og Emilie har spilt volleyball helt siden barneskolen og er begge tungt, arvelig belastet med familier som spiller ballidretten. Begge har spilt i Dristug volleyball i flere år.

Vant med to
Emilie Berntsen og Frida, Olimstads vei til ungdoms-OL begynte allerede i 2017 med første kvalifiseringsrunde.
-Jentene spilte en seks nasjoners turnering på Kypros og vant alle kampene i turneringa og avsluttet med en klar finaleseier mot England, forteller Jostein Olimstad til Åmliavisa.
England og Norge kvalifiserer til runde to som de to jentene deltok i.
-I kvalifiseringsrunde to finner vi 16 lag, hvor de fem beste ville kvalifisere seg til ungdoms-OL. Russland og Nederland var favorittnasjonene. Norge kom i pulje med England, Østerrike og Italia. Vi vant med to, men tapte knepent mot Italia, forklarer Olimstad.

Kvalifisert
Men, tross tap ble det puljeseier og de to Åmli-jentene gikk dermed rett til kvart. I kvartfinalen møter de to Nederland og vinner overraskende 21-13 21-13. Med seier i kvart var de allerede kvalifisert. I semifinalen møter de storfavoritt Russland. De var nær ved å vinne første sett, men tapte 24-22. Andre settet vant Russland klart. I bronsefinalen spiller de svært jevnt mot Spania, men Spania trekker det lengste strået og vinner 2-1, summerer Olimstad.

Veien videre
Det blir en hektisk sommer. Frida og Emilie kommer til å spille mye hver for seg.
-Dette henger sammen med at Emilie også er blitt seniorlandslagsspiller i sandvolleyball og skal debutere i verdensserien på seniornivå. Nå skal de først spille Norgestour hver for seg. Så skal begge delta innendørs med juniorlandslaget i EM-kvalifisering i Romania. Emilie drar rett videre til Portugal, når de andre drar hjem, for å spille World tour i Espinho. Derfra går turen videre til Sveits for å spille femstjerners world tour. U22-EM i Latvia står deretter for tur, noe storebror Martin også skal være med på. Frida skal spille flere Norgestourer med ulike makkere samt u 18 EM i Tsjekkia. Ungdoms-OL er først i oktober, så fra midten av august er de sammen på skole på toppvolley. Nå er det viktig å understreke at jentene først og fremst har sørget for at Norge skal delta i ungdoms-OL, men det er ingen garanti for at det er de to som spiller. Men de har nok lagt inn en god søknad, avslutter Olimstad.

Skjøt av seg jeksel under Nordisk og kom på pallen

En kompistur, et NM Nordisk. En haug med våpen. En taxitur, et bilhavari og en mann som har fått tilnavnet ”Pumpehagla” etter at han skjøt seg til en tredjeplass under press-skytinga. At han skjøt ut en jeksel i prosessen, får man bare tåle når man er fra Åmli.

Fredag 1.juni.
De skal til NM Nordisk jaktskyting i Hemnes, et tettsted i Aurskog-Høland kommune i Akershus med litt over 700 innbyggere.

MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet...
MATPAUSE: F.v. Arne tar seg en matbit i finværet, men det ble litt kummelige greier i forhold til det som var planlagt, for bord og praktiske ting lå igjen i bilen på verkstedet…

Spetakkel
To Åmli-drenger med navnene Ben David Berås «Benna» og Arne Hægestøyl har planlagt turen lenge, dette skal bli gutta på tur og kos. Masse trening, masse skyting, masse gøy!
Men det skal bli spetakkel, massevis.
Benna kommer via Danmark, han har vært på samling med jobb. Det er Arne som skal plukke kompisen opp på veien. Men han kommer ikke, det tar tid. Veeeldig lang tid føler Benna.
Men Arne står fast. Rettere sagt har bilen takket for seg og følgelig stoppet inne i Opera-tunellen. Det er midt i rushtrafikken, Arne kommer seg ikke ut av bilen en gang og køen bare baller på seg med hissige fredagsfolk som vil hjem, og der sitter han. Midt i plomma. Dette er artig.
PIP PIP!
Benna åpner tekstmeldingen fra Arne.
F… i h…, bilen har stoppa. I Operatunellen.
Du kødder?
Nei.
Mens Arne venter på Viking, venter Benna på taxi. Det er kø, kø, kø overalt. Og Benna må ut med en høvding bare for å komme seg til kompisen.
Men nå skal de leie bil, alt kommer til å ordne seg. Dette går så bra, de er på tur og greier!
Men det går ikke bra, det går ikke i det hele tatt. For akkurat nå, akkurat i dag er det ikke en forbanna leiebil å oppdrive i hele Oslo. Er det mulig da?!

PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.
PALLEN: F.v. Kenneth Lilleøygård, Tor Harry Halvorsen og Benna (t.h) som fikk tredjeplass.

Tungt bevæpnet
To Åmli-menn, står nå midt i sentrum av hovedstaden med haugevis av våpen og ammunisjon i bagger og vesker. De har selvfølgelig med seg alt for mye. Skal de dra hjem nå da eller, de kan jo ikke det. De skulle jo kose seg!
Gutta ser på hverandre, det får bli taxi til Hemnes da vel. Og så begynner forhandlingene mellom ett stykk taxisjåfør og to Åmli-karer som veit og prute. Regninga på 3700 blir kutta ned til 2500, dermed forlater både våpen, ammunisjon og gutta storbyen og setter kurs mot tettstedet i Akershus. Det blir en storslagen entré på Nordisk, de er de første som ankommer i taxi… muligvis, noensinne.
Men her er det tett mellom smilene, ikke minst vennskap under samme interesse-paraply. Og gutta boys får låne bil, dratt på butikken og lavvoen settes opp i rekordfart. Men denne øvingen de skulle bedrive, kunne de i hvert fall bare «drite i», for det tar sin tid å få motorstopp og lete etter leiebil som ikke finnes. De to drar straka veien til leirbålet og slår seg rett og slett på flaska. Natta kommer og går, for Benna snorker så høyt at han må bruke hørselsvern sjølv.

TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.
TAXI TIL NM NORDISK: Benna sammen med taxisjåføren som kjørte duoen, og bittelittegranne våpen fra Oslo sentrum til Hemnes. Taxisjåføren satt stor pris på langtur med gutta. Ikke minst fikk bygutten se elg på vei inn og så mye våpen at mobilen hans gikk helt varm av bilde-knipsing.

”Pumpehagla”
Lørdag og søndag er det alvor. Fire grener. Stillestående på rådyr 100 meter unna, fem skudd liggende, tre sittende, to stående. Rifleskyting på løpende elg blir det også, og 10 skudd stående. Men både Benna og Arne skyter seg bort, det går ikke så bra. Men Arne havner likevel på en 79 plass totalt.
Nordisk Trap. 25 duer slynges ut – og Benna og Arne skal plaffe ned så mange som mulig. Så er det klart for øvelsen «skeet», nå kommer duene fra ulike vinkler, og de kommer fort. Det er krevende.
På kvelden blir det presskyting.
Nå er det slik at våre to menn fra Åmli er rifle-folk, og det der med leirdue-skyting er nytt for dem begge. De har hatt en ettermiddag med øving heime, that`s it. Det er ikke fritt for at de andre gutta ler i skjegget når Benna kommer travende med sin pumpehagle. Han er den eneste på hele stevnet som har det. Arne har med sin halvautomat og det er følgelig kun de to som må plukke hylser, de andre «proffene» har ejektor som fanger opp tomhylsene.
Men så er våre gutter fra Åmli, og når press-skytingen starter skyter de begge bra, og Benna pumpehagler seg formidabelt og rett inn i finalen, og jaggu ender han ikke på pallen også med en tredjeplass. Han får tilnavnet «pumpehagla» på bruket, og nå har latteren gått over til hvisking. Det der var f… ikke gæli!

Bajas tar bronse
Brannmesteren i Åmli drar seg i skjegget han ikke har og tenker at det er helt innafor å være den eneste med pumpehagle til en 3000-4000 kroner mot folk som har våpen i 1-200 000 kroners klassen, som har øvd og øvd. Og der kommer bajasen fra Åmli som har øvd èn gang og tar 3.plass. Ja, han kan leve med det. Arne skyter også veldig godt på haglebanen med noen og tjue av 25. De blir akseptetert over hele linja.

 
Lam i kjeften
Men det er også en pris å betale for å skyte heftig, sjukt mye og tett. For Benna skaut rett og slett av seg hele jekselen og er for øvrig «heilt lam i kjeften». Men tannlege til side, duoen må først hjem, og heldigvis er det en bobil-kar på stevnet fra Arendal som forbarmer seg over dem, og gir dem skyss til Fiane. Men det går selvfølgelig ikke knirkefritt, for på vei inn til en veikro blir det muligvis litt feil beregning av svingen på denne bobilen som dermed dreiser inn i baken på bilen foran. Arne og Benna ser på hverandre baki bobilen og begynner å le, skal det da aldri ta slutt?
Men på Fiane blir de heimtekne av Benna`s kvinnfolk og både våpen og menn kommer i hus. Benna ringer tannlegen, men det er ferie og kø. Du kan komme om 10 dager, er beskjeden.
Det ble en dyr tur, den jekselen kommer vel ikke til å koste peanøtter heller…Nå planlegger Arne og Benna en ny tur til Drangedal og stevne på Kroken, for dette med leirduer mante til mersmak. Hvis han er riktig heldig kan han jo prøve å ta en jeksel til, noe må man jo bruke feriepengene på…

Feiret 50 år som artist på Vanntårnet

150 hadde tatt turen til Vanntårnet for å oppleve Anita Hegerlands markering av 50-års jubileet live.

IMG_1852

Steffen Jakobsen sine toner flyter utover den nystrigla plenen ved Vanntårnet. Omlag 150 publikummere har tatt turen i begynnende juni med et vær som bestilt. Kanskje nesten for bestilt, for det er ikke fritt for at svetten renner på både artister og publikum.

FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.
FIRE GENERASJONER: F.v. Inger Synnøve Espeland, Ingeborg Espeland, Helene Finsrud, og det siste tilskuddet Solveig.

LES TILDLIGERE FORHÅNDSSAK HER

-Vil ha regn
-Nei, dette været er for mye av det gode, smeller det fra Lilleba Knudsen som er tidligere redaktør i Svalbardposten og Vanntårn-entusiast på sin hals.
-Nei, dette er ikke topp vær for meg, vi kunne godt hatt regn. Jeg fikk nok av 40 graders varme i Rio da jeg bodde der på 60-tallet, sier kvinnen som opplyser at hun fyller 89 år om seks måneder.
-Du holder deg godt!
-Jeg vet det. Bare spis mye fisk, vær utadvendt og vær glad i folk så holder du deg ung du også, sier hun.
Ved siden av Lilleba sitter Arne Martin Gimse og Dag Aanonsen, de ler høyt begge to.
Steffen Jakobsen får sine blomster og takk fra Tore Konnestad.
– De skal jeg si jeg har kjøpt på bensinstasjon og ta med hjem til kona, kommer det fra  Jakobsen som får sine smil med på veien. Det trekkes lodd og en EU kontroll, et blomstergavekort og en gratisbilett til neste begivenhet på Vanntårnet med Jørn Hoel 11.juli deles ut med humor. Det er bra stemning i sommerkvelden.

GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.
GLAD GJENG: F.v. Arne Martin Gimse sammen med Lilleba Knudsen og Dag Aanonsen.

Fire generasjoner
På en benk litt lengre borte sitter en gild gjeng. Ingunn Venemyr Hansen, Otto Storbrua og Esben Ormshammer sammen med Tom Ivar Hansen.
-Det er vel nå vi skal blåse ut magen, ler Esben og Otto elger seg humoristisk innpå Ingunn som slår armen om ham og ler.
Vi ser Ingeborg Espeland som løper rundt, både hit og dit.
Så hvordan har det egentlig gått i dag?
-Alt har gått på skinner, det er flinke folk og de har gjort det så mange ganger at det er vel egentlig litt på autopilot, smiler Ingeborg
En som ikke er på autopilot, men høyt og lavt er barnebarnet Solveig. Og hva er vitsen med slike rosa øreklokker, det forstår hun ikke. Det må da være mye bedre lyd når man tar de av, skjønner de ingenting de eller? Nå kommer mormor også, og bak sitter mamma og dermed får vi fire generasjoner jenter der arven om Vanntårnet og engasjementet for lokalsamfunnet går i arv.
Men de har mange flere med seg, noe også Tore Konnestad tok opp fra scenen.
– Det hadde ikke vært mulig å få dette til uten alle de engasjerte som står på hele året for at dette skal være en plass vi kan møtes, sa han.
Rett før hovedattraksjonen, Anita Hegerland skal på får vi spurt Tore Konnestad hvordan han synes arrangementet går?
– Veldig bra, de er så drevne alle sammen. Jeg tror dette blir en knallkveld med allsang og en større opplevelse enn det de trodde da de kom, smiler han.

KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.
KOS PÅ BENK: F.v. Esben Ormshammer, Otto Storbrua og Ingunn Venemyr Hansen.

Allsang
-Jeg er veldig imponert over hva dere har fått til her midt inne i skogen, jeg tenkte et øyeblikk; har vi kjørt feil? Så åpnet det seg opp en liten perle, og det var her, sa Hegerland som mimret tilbake til den gangen hun ble oppdaget. I
1968 er Anita 7 år gammel og Fredrik Friis går over torvet i Sandefjord, så hører han Anita synge. Det den lille jenta ikke vet akkurat da, er at Fredrik er talentspeider. 6 måneder etter kommer den første singelplaten hennes, og like etter – hennes første LP som solgte over 120.000 eksemplarer. Anita er 8 år og popstjerne.
Hun begynner kvelden på Vanntårnet med ”Hvis jeg var en fugl” fra hennes første singelplate fra 1969.
Hun fortsatte med ”Mitt sommarlov” og Schön ist es aut der Welt to sein. Det ble som forventet, både tett mellom minnene og allsangen fra de fremmøtte.

ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.
ROS: Tore Konnestad berømmet de engasjerte for å sørge for at arrangementer på Vanntårnet går på skinner.

Ber kommunen investere i badepark

SYKKEL-LÅN: Rita har en tanke om å tilby gjestene sine en tur på en av de gamle syklene som står i bakgården. De trenger en kjærlig hånd, men se på denne tandemen, utbryter hun. Jeg synes folk skal få låne den, sykle i skikkelig feriefart på den Gamle Telemarksvegen. Ikke som de med kondomdress på hovedveien. De har ikke skjønt konseptet ferie. Det skal være litt humpete, for sånn er jo livet. De kan få seg en latterkule og komme tilbake hit for å spise is. Man skal slappe av og nyte på sommeren. Jeg vil at Åmli skal være en opplevelse. En god en, sier hun. 

I år tar hun over kiosken i badeparken og går for syklende matservering. Nå ber hun Åmli se til Tvedestrand, ikke minst åpne lommeboka for å få til en lignende badepark lokalt. En opplevelsesarena for familier hun mener vil øke tilflytting og besøk til bygda.

Vi entrer Waldemars Børs i Åmli der innehaver Rita Syvertsen drar ut en langpanne med hjemmelaget rabarbrakake. Hun er i full gang med forberedelsene for dagens åpning. Dette er også kvinnen som har sagt ja til å drive den mye omtalte badepark-kiosken, men før hun i det hele tatt begynner å snakke om den – renner ordene ut av munnen hennes, på både inn og utpust – med noen lattersalver krydret sånn inn i mellom.

Nattåpent
-Jeg må få folk opp hit! Noen folk er faktisk sure, fordi de ikke har visst om dette stedet. Jeg har jo holdt på i snart 8 år, men fortsatt får jeg gjester som har kjørt gjennom Gata i årevis uten å vite om meg. De utbryter; Og dette har jeg ikke visst om! Derfor tenker jeg nå å male en av syklene i bakgården, spraylakke den og male med litt selvlysende maling og henge den opp i et tre – som en slags veiviser. Tror du ikke det blir kult, spør hun og ler. Også du! Nytt av året er at vi har åpent hver eneste fredag i sommer frem til august, tenk det. Nattåpent i Åmli! Kommer det mange kan vi utvide tiden litt, og kommer det få skal vi jammen kose oss da også, sier Syvertsen som fortsetter: Det var så hyggelig sist fredag, og på landet der sitter alle sammen og så utvider bare bordet seg etterhvert. Sånt er så kos, sier hun.

 

Drømmen om Dj Friendly
En pinanofyr kunne hun godt ha tenkt seg, som kunne vært tilgjengelig der i bakgården og bare spilt det gjestene ville. Men det koster jo penger det også, reflekterer hun.
-Det som hadde vært skikkelig kult var jo å få han DJ Friendly (alias Erik Eriksson som har hatt tusenvis av lyttere på NRK. Red.anm.) som bor på Vegårshei på hemmelig adresse hit for å spille en natt. Med sin deilige house-groove hadde han vært unik og perfekt for bakgården vår her, stråler Rita som skravler i ett bankende kjør.
-Det å drive her i Åmli er en livsstil, men jeg liker det. Og hvis jeg blir litt sur og lei så går jeg bare inn på tripadvisor (nettsted med anmeldelser fra kunder på steder over hele verden. Red.anm.) og leser noen av anmeldelsene på stedet fra de utenlandske gjestene, nei det må du ikke skrive altså, ler hun høyt. Men litt sannhet er det i det likevel, for det koster å drive på et lite sted, men Syvertsen har ikke bare hjerte for bygda og bistroen hun og mannen driver med varme, hun har et tonn av ideer og ønsker for bygda fremover. Så vi penser samtalen over til badeparken. Hva skjer egentlig der nå, hva har du sagt ja til?

Sykkel-levert mat
-Vi skal ha åpent hver eneste dag i fem uker, uansett vær. Første åpningsdag er 25.juni. Jeg vil ha utleie av tennis racket og baller, volley og basket. Sørge for at både fastboende og turister kan velge mellom ulike aktiviteter. Tenk når en familie kommer hit til Åmli, de stopper innom, og kan benytte to flotte tennisbaner ved å leie utstyr i kiosken. Det handler om å skape et tilbud for barnefamiliene, sier hun.
Foruten is, brus og snacks i kiosken, tenker Rita å tilby badegjestene litt ekstra service.
-Altså når man ligger der og blir akutt sulten, så ser jeg for meg at gjestene kan bestille mat hos oss, og en av jentene som skal jobbe der i sommer (Amine og Luna – begge 14 år) kan ringe bort til meg, bestille – hente maten på sykkel og deretter levere det til gjesten som nyter sommersola i Åmli. På de dagene jentene skal ha fri, tar jeg turen bort. Alle gjester kan bestille mat, med unntak av mandag og tirsdag, for da er restauranten stengt.
-Men det er ganske kult å kunne ligge der og få en fersk kyllingsalat, byggrynsalat med biff og bacon, focaccia med kylling satay, eller en lun rabarbrakake og iskaffe fem ganger i uka, eller? spør hun og ser på meg med store øyne, og så ler hun litt igjen.

ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.
ENGASJERT: Rita Syvertsen, innehaver av Waldemars Børs. I bakgrunnen, hennes trofaste følgesvenn Teddy.

-Se til Tvedestrand
-Det handler om å tilby noe raust til de som kommer, skape en ramme for kos. Og når vi først snakker om det, har jeg et par ting til jeg vil si. For hvorfor i alle verden investerer ikke Åmli kommune i noen trampoliner man kan grave ned der borte. Hvorfor investerer de ikke i en badepark slik som i Tvedestrand?
Vi googler Tjenna Badepark som dukker opp på turistinformasjonen med sandstrand, masser av flyteelementer for hopp og gøy, kano og kajakk-utlån – der alt er gratis, og for alle! Åpent hver dag med kiosk og vester til lån. Her får dere folkehelse. Aktivitet, vanntilvenning og svømmeferdighet hånd i hånd opplyses det på nett. Parken skal ha hatt over 50 000 besøkende i 2017, og folk fra hele landet kommer. Tilbudet er et resultat av et samarbeid mellom Frivilligsentralen, Tvedestrand kommune med finansiering fra Gjensidigestiftelsen.
-Vi trenger noe slik her, noe mer! Og vi trenger å satse på familiene. Hvor mange tror du ikke vi ville fått hit hvis vi gjorde litt mer ut av badeparken i sentrum? Vi kunne hatt utleie av kano og kajakk for de små. Kunne arrangert barnebursdager og laget til happenings, sier Syvertsen engasjert.

Flytte, og bo
-Se på skolen, det er helt tragisk for en lekeplass man har der oppe. Bruk penger på barn og unge her lokalt. På den måten vil folk kunne se at Åmli satser på familiene, det vil lokke flere hit. Åmli kommune forteller hele tiden at de vil ha folk til å etablere seg her, at de må skape tilbud. Min mening er, glem det Kulturhuset. Rust opp for barn og unge, lag opplevelser og tilbud som lokker. Som forteller at her i Åmli tar vi vare på barn og unge, sier Syvertsen.

ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager  uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.
ÅPNER: Her i Badeparken blir det åpen kisok hver eneste dag, samt helger fra 25.juni og fem uker frem. Brus, is, snacs og fem dager uka; sykkelservert mat fra Waldemars Børs.

Potensiale
-Det er et paradoks at sist jeg sjekket var det 19 hus til salgs her, da må man gjøre noe! Det er et varsku.
Jeg har fire barn, et barnebarn og snart blir jeg farmor også. Hvis man skal flytte til Åmli, er det barn og familier man må legge til rette for. Det er så mye større potensiale her i Åmli. Husbåtutleie langs elva for eksempel! Det er naturen vi har her i Åmli som er så fantastisk, man må våge å finne på noe for å få folk hit. Ellers drar de bare andre steder. Visit Wilderness er et firma som tilbyr gøyale aktiviteter som klatring, pil og bueskyting og villmarks aktiviteter til turister og de er flinke, men vi trenger et tilbud til barnefamiliene her i sentrum også, nok til at de drar hit – og ikke et annet sted. Man er nødt for å knuse noen egg for å lage omelett, jeg er så engasjert i at Åmli skal vokse, og det skal så lite som skal til, men skal vi ha tilflytting, må vi ha noe å klaske i bordet med. Man må tenke litt som i byen, større!

 

– Heimover skal være litt sirkus!

KLAR FOR  FESTIVALKOS: Festivalsjef i Heimover, Trond Aslaksen har lagt seg ned i det som snart skal forvandles til den lokale manesjen i Åmli. Badeparken blir tradisjonen tro til et sirkus av musikk med ekte greier i helga 8-9 juni.

Han tror livet består av gode og vonde øyeblikk, og i en hverdag med tidspress, gjeld og forpliktelser mener Trond Aslaksen det er viktig med lysglimt. Som en festivalopplevelse med musikk og sirkus!

Badeparken i Åmli formelig damper av sommervarme til tross for at vi fortsatt er i mai, folk spiller ball nede på gresset og unger bader i elva. Over ”matta” kommer festivalsjef Trond Aslaksen gående med et bredt smil om munnen og med ekte greier i hvit skrift over brystet. Han ler sin karakteristiske latter og myser opp mot sola.
-Sånn vær må det bare bli fremover, sier han og går sine beste værprognoser i møte noensinne, men han våger ikke lene seg for mye ennå. Spenningen sitter i kroppen, skal det bli publikumsrekord i år tro?

SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.
SPORTY: Den godeste festivalsjefen har nylig hatt en hofteoperasjon, men er det sirkus så er det sirkus, og da skal det ikke stå på ham! Selv om det å stå på hendene, ble høflig og lattermidt avvist.

11 grader og sludd
-Jeg har smugtittet på sånn 20 dagers værvarsel, den lover godt, blunker han. Og det er klart at denne tropevarmen har mye å si for å varme opp festivalfølelsen, vi har jo faktisk opplevd 11 grader og sludd, ler han.
Men i den grad man fører regnskap, har han hatt nok av dager der panikken spredte seg – slik som i fjor da han fikk nær flom rett inn i festivalen og øspøs regnvær, men festivalsjefen gjorde det beste ut av det og i god musikkånd dro han av seg klærne og tok været på strak overkropp.
Men hva med årets begivenhet, noe nytt å melde?
-Vel, interiørmessig dukker det opp noen nye perler, samtidig som vi holder stilen fra tidligere. Vi skal være den lune, gode plassen å være. Og i år, blir det om mulig ennå mer koselig, lover han. Det blir også nye ”pausefolk” som kommer, de som holder stemningen oppe mellom artistene. I år blir det ”«Tre vikarer i ein trio»” som består av Robert Løkketangen fra Søndeled, Torgeir T. Fiane fra Arendal og Torbjørn Sebastian Aanonsen fra Risør som kommer. Det gjør også Arendalsbandet «Lets get lost» som består av festivalsjefen i Canal Street, Mats Aronsen, Olav Bjorå, på gitar, og Lars Øigård på saksofon.
I tillegg er nå ”KAAS” tilbake på plass bak platespilleren på Heimover-plenen. DJ`n fra Åmli,
Knut Andreas Aas som tidligere har konkurrert om beste DJ på landstreffet for russen.
-Det blir lette innslag som publikum skal kunne kose seg med i pausene mens de eter ekte mat drikker øl og koser seg, sier festivalsjefen.

 

IMG_9604
Telt-trivsel
Rådmannen i Risør, Åmlipatriot og ildsjel, ikke minst festivalsjef Aslaksen er travel, som vanlig. I kveld er det oppstartsmøte med de frivillige og Heimover-apparatet er offesielt atter i gang.
-Det er viktig for oss å beholde profilen vi har innarbeidet, men samtidig forbedre og fornye oss på det vi kan. Det skal være godt, trygt og trivelig å komme til oss, sier han med varme i stemmen.
Det gode været betyr større camp, for mens teltene i fjor måtte flyttes – er det i år omtrent ubegrenset med plass til de teltlystne, mener Aslaksen.
Foruten de ferdig oppsatte 70-talls teltene som Heimover leier ut (et par stykker er fortsatt ledige), så kan folk ta med seg både båt, bobil og telt på et stort badepark-område.
-Det er ikke noe problem med 50-60 telt her nede, sier han og peker mot elva, og skulle det knipe er det masse plass videre oppover, lover han.

Aiming for Enrike/pressefoto
Aiming for Enrike/pressefoto

Rå duo
Hva gleder du deg mest til i år?
-Jeg vet ikke helt, men jeg er veldig spent på Jim Stärk, det er litt i det blå om de kommer med mest gammelt materiale eller om det plutselig dukker opp noe nytt også. Det blir veldig bra live tror jeg, sier festivalsjefen.
Jim Stärk så livets lys i 2001. Debutalbumet Ten Songs And Hey Hey ble utgitt i oktober 2002 og ga dem to nominasjoner til
Spellemannprisen, for
beste nykommer og beste
pop-album. Men Aslaksen har også en annen forventning. Det gjelder avslutningsbandet på lørdag; Aiming for Enrike.
-Det blir litt som da Honningbarna var her tror jeg; Hva skjedde nå! Hva er det der for noe! Jeg var livredd for at alle over 40 skulle rømme, men slik ble det overhode ikke. Det ble magisk, og sånn tror jeg det blir med disse i år også. Vi skal ha noe som er overraskende og litt vilt. Et fyrverkeri! Dessuten er det godt med litt motstand også, at folk føler seg overrasket. Både Jonas og Mats (sønnen Jonas Alaska og Mats Aronsen, festivalsjef i Canal Street. Red.Anm) har sett dem live tidligere og mener de er superdyktige og at de leverer kvalitet, så dette blir gøy, stråler Trond.
Aiming for Enrike, navnet er en referanse til Enrique Iglesias. De er en norsk musikk duo fra Oslo og spiller musikk beskrevet som progressiv fuzzpop. Gitarist Simen Følstad Nilsen og trommis Tobias Ørnes Andresen har fått ord på seg for å være en helt usannsynlig rå duo når de står på en scene. Intenst og lynskarp. Aiming For Enrike ble forøvrig nominert til årets liveartist i 2016 av NRK P3 og har varmet opp for eminente band slik som Jaga Jazzist.

Åmlis egen, Jonas Alaska.
Åmlis egen, Jonas Alaska.

Fagsamling
På matsiden kjører Heimover fortsatt ekte greier med leveranse fra Åmfoss kafeteria lokalt, Astrid Rauåna, som driver Vindilhytta og Skjeggedal vilt med ekte ”heimskutt”. Det blir med andre ord både hjorteburger og viltgryte i år også. Det er Homborsund mikrobryggeri som leverer ”lokal-ølet”.
I tillegg til alle de musiske opplevelsene har også kommunen i år tenkt til å benytte seg av festivalen som et lærings og kurssted. For Kari Hagelia Olstad som er Jordbruks- og næringsrådgiver i kommunen har sendt ut invitasjon til samling i Åmli med tema « Verdiskaping basert på natur – kulturressursar»
Invitasjonen går til ordførere, rådmenn, landbruks- og næringsrådgivere og kulturansvarlige i Østre Agder og Nissedal kommune, styret i Telemarksvegen og ansvarlige for sommararrangement i Åmli, forteller Olstad.Programmet for fagsamling byr blant annet på presentasjon av rapporten « Verdiskaping basert på natur- og kulturressursar» ved Distriktssenteret.
Jan Fasting kommer for å fortelle om hvordan han har brukt naturen i Indre Agder til å skape TV-produksjon og oppbygginga av Canvas Hotel.
Jørgen Solberg skal fortelle om historien og utvikling av Treungenfestivalen, og hvordan de har blitt til en av landets største festivaler.

Stolt ordfører
Ordføreren som også skal snakke på arrangementet sier han også prøver å trekke flest mulig i sin krets, altså ordførere – til Heimovergards.
– Det er et viktig arrangement og jeg kommer selvfølgelig begge dagene. Jeg gleder meg veldig til å oppleve Jim Stärk, sier ordføreren.
Dessuten er det hyggelig å invitere i retur, alle de som inviterer meg til andre kommuner og kulturarrangementer. Jeg er stolt over alle de flotte arrangementene her i bygda, denne gangen er det Heimover og jeg gleder meg til det jeg synes er et spennende program, sier Saga.

Musikk og sirkus
Men hva tenker festivalsjefen inhabilt selv, hva betyr egentlig Heimover for bygda?
-Jeg synes det er kjempemorro at kommunen nå benytter seg av Heimover som en plattform for å vise frem bygda. Mange trekker frem festivalers betydning for lokalsamfunnet, sammen med næringslivsutvikling og image-bygging. Jeg tror at den dagen det kanskje ikke finnes noe Heimover, da hadde vi blitt savnet og folk hadde sagt; det var synd. Jeg tror vi betyr noe for en del, særlig kanskje for de yngre. Ikke alle, men mange. Det er veldig mange som kommer hjem for å bli med på Heimover. En kar ringte her i går, og sa at han ikke kunne bli med som frivillig i år, rett og slett fordi ”guttungen” hadde varslet at 12 gjester fra Oslo skulle bo heime for å bli med på festivalen, og de hadde nok å styre med heime. Det har betydning for bygda i den form at det bygger stolthet. Vi har hatt 24 spellemannsprisvinnere på scenen gjennom åra vi har drevet, det er et lite bidrag for å bygge identitet her heime. Jeg tror at livet består av øyeblikk, gode og vonde. En festivalopplevelse betyr noe for de som er her, det skal man ikke underslå. I travle liv med gjeld og utfordringer, trenger vi disse lyspunktene med musikk og sirkus! Gjør vi ikke, spør han og ler den karakteristiske latteren som sprer seg utover sanddynene der nede hvor snart scenen skal bygges og folk skal stå – som i manesjen, holde om hverandre i sommernatta, skåle og synge i festival-fellesskap.

 

DETTE ER
PROGRAMMET:
Fredag 8. juni
Darling West
Clutterbillies
Jim Stärk
Lørdag 9. juni
Asbjørn Ribe
Kaja Gunnufsen
Jonas Alaska
Aiming for Enrike

Lokal brannhjelp

vann på flammene: Utrykningsleder Dag Halvorsen gir skogbrannreserve Torgrim Syrtveit et lynkurs i bruk av strålerør. I bakgrunnen følger brannreserve-kollega Rolf Vehus (82) interessert med. Den medbrakte campingstolen er bare til pynt. 

Forrige fredag brant det i et bolighus på Nelaug og finværet har ført til totalforbud på aktivitet som kan føre til brann i store deler av Agder. I Åmli trenes også skogbrannreserven.
-Dere kjenner veiene, terrenget og vannkildene. Dere har utstyr vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sa brannsjef Ben David (Benna) Berås til grunneierne som kurses for å være beredt til større hendelser som skogbrann.

 

Østre-Agder Brannvesen har noe som kalles skogbrannreserven. Dette er lokalkjente grunneiere som kan settes inn i slukningsarbeidet ved større hendelser. I Åmli består reserven av tjue personer. I forrige uke ble denne gjengen innkalt til øvelse ved Åmli brannstasjon.

Dere er lokalkjente. Dere kjenner terrenget, veiene og vannkildene. Dere har motorsager, traktorer og anna utstyr som vi kan bruke i slukningsarbeidet. Vi trenger dere når det blir alvor, sier brannsjef Ben David Berås til flokken av frammøtte grunneiere.
De står i halvsirkel foran brannbilene på stasjonen på toppen av Århuskleiva.

Nyttig supplement
Berås forklarer at Østre Agder Brannvesen avdeling Åmli består av en fast mannskapsstyrke på tjue. Av disse er det fire utrykningsledere. Selv om alle jobber deltid, er styrken godt øvd og kjenner utstyret til fingerspissene.
De er disse som rykker ut ved bygningsbranner og andre alvorlige hendelser. Noen ganger kan det være aktuelt å søke hjelp fra andre avdelinger i ØABV.

erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.
erfaren: John Lien er utrykningsleder, røykdykker og en av de mest erfarne brannfolka i ØABV. Han har også jobba i 110-sentralen.

Teori og praksis
– Skogbrannreserven skal være et supplement til denne styrken når skogbranner står i fare for å komme ut av kontroll, fortsetter Berås.
Han understreker at skogbrannreserven også kan bli brukt i nabokommunene. Åmli brannvesen har nemlig en-tredjedel av Aust-Agders areal som sitt ”nærområde”.
Sammen med utrykningslederne Dag Halvorsen, John Lien og Knut Svein Engenes, blir skogbrannreserven orientert om hva slags utstyr som finnes og hvordan det skal brukes.
Dette gjelder særlig skogbranntilhengeren, som alltid står klar på Åmli brannstasjon. Reserven lærer å starte pumper og koble slanger. De får tips om hvordan de skal gå kledd og hvordan de skal angripe flammene.
Det er 110 sentralen som har ansvar for å innkalle reserven. Berås forklarer at utrykningslederen alltid må registrere hvilke mannskaper som deltar i slukkinga. Folk kan ikke bare løpe ut i skogen på egenhånd.

støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.
støtter hverandre: Utrykningsleder Dag Halvorsen forklarer hvordan brannslokkere kan motstå det kraftige trykket fra strålerør.

Brannmann på 82 år
Reserven er en mangfoldig samling grunneiere. Eldstemann er Rolf Vehus på 82 år. Han har lang erfaring med å slukke skogbranner.
Skogbrannreserven består av følgende personell:
Rode 1 (Øy, Katerås, Sandå, Seljås, Gjøvland, Gangsei og Olstad): Kjell Hauge, Ole Gunnar Olstad, Halvor Fiskvatn Gjermones, Olaf Gjermones og Torgrim Syrtveit.
Rode 2 (Tveit, Simonstad og Sigridnes): Elling T. Tveit, Terjei Tveit, Olav Kleivene og Agnar Hansen.
Rode 3 (Flaten, Nelaug og Selåsvatn): Kurt Tore Aas og Nils Mosberg.
Rode 4 (Gjøvdal): Rolf Harstveit og Gunnar B. Oland.
Rode 5 (Dølemo og Vehus): Olav T. Vehus, Rolf Vehus, Egil Eggen, Sigurd Føreland og Aslak Eppeland.
Rode 6 (Skjeggedal og Tovdal): Lars J. Skjeggedal og Svein Terje Dale.

 

Folkemøte om skolen

 

INFO: 4.juni er det duket for folkemøte i kjemisalen på Åmli videregående skole, der kan publikum både komme med sine innspill, ikke minst få bredere kunnskap om hvor kommunen er i prosessen.

Vil du vite hva som skal skje med Åmli videregående skole? Har du innspill på hva som kan gjøres? Da bør du ta turen til folkemøtet 4.juni.  

Det skal igjen handle om planene for den videregående skolen i Åmli, nå inviterer man til folkemøte for å informere om prosessen for å få nye aktører på banen frem til nedleggelse i 2020. Ikke minst, be deg om å komme, med dine meninger.

 
Tre alternativer
-Alle innbyggerne inviteres til folkemøte og informasjonsmøte 4.juni i kjemisalen på Åmli videregående skole, forteller prosjektleder John Salve Sigridnes til avisa.
-Vi vil gjerne fortelle litt om status på prosjektet, og alternativer for videre arbeid. Ikke minst få innspill fra publikum, og vi håper så mange som mulig kan komme, oppfordrer Sigridnes.
Det har vært en tung prosess, men man prøver å bygge rammer i forhold til en omstillingsprosess, slik avisen tidligere har skrevet om. Kort fortalt kan man som kommune, søke og blir klassifisert som et omstillingsområde, og hvis man får et ja på dette kan det følge mange millioner med. Åmli kommune er i dialog om denne muligheten.
-Vi har ikke landet alt, og er fortsatt i dialog om dette med fylket. Slik jeg ser det har vi tre alternativer. 1: legge ut hele prosjektet på Finn. 2: Brette opp ermene og gjøre det selv, men dette fordrer utviklingsvilje og at kommunen kjøper og ruster opp. 3: At vi tenker et større prosjekt, der vi baserer oss på innehenting av nasjonal støtte. Jeg ser det siste alternativet som best, sier Sigridnes.

Agder-vilje
I forhold til fylket har Åmli spilt inn forslag om fagskole til Fylkesmannen. Denne fagskolen kan være krnyttet til bio og treindustrien.
-Med Biozinfabrikken på gang, vil det være naturlig å legge en satelitt i Åmli, vi er i dialog med Gro Bråten, men det er for tidlig å komme med konkrete ting. Hvis vi skal få dette til, krever det ikke bare en vilje fra Fylkesmannen, men en regionsvilje fra Agder, ikke minst betydelige investeringer for å få dette realisert i Åmli. Vi snakker mellom 50-100 millioner, sier Sigridnes.

I samme båt
En annen tanke er et felles integreringssenter, men også her er det for tidlig i prosessen til å si noe konkret. Men Sigridnes vil komme med det han har av informasjon i møtet.
-Vi har lyst til å informere innbyggerne om hvor vi står, og nå er også tiden inne for å samle inn innspill. Vi kan gjøre dette selv, men det vil kreve et bredere mandat lokalt. Det finnes mange gode ideer der ute, men vi må være realistiske. Noen skal eie dette, og noen skal investere. Vi håper innbyggerne har forståelse for prosessen vi er i og at møtet kan danne grobunnen for dialog. Vi er sammen om dette, og Åmli må også være forbredt på å yte noe selv, dersom vi skal få til noe fremover, avslutter Sigridnes.