Redaktøren slutter i Åmliavisa

Camilla Glad går fra redaktør og daglig leder i Åmliavisa, til ny stilling som redaktør og daglig leder i Aust Agder Blad.

Hun sa opp sin stilling i helgen, og etter tre måneders oppsigelsestid tiltrer hun den nye stillingen i Aust Agder Blad 1.juni.

-Det har vært fire år med idealisme, kjærlighet og hardt arbeid. Jeg sparer avskjedstalen til min siste utgave. Men det er ikke med et lett hjerte jeg reiser, avisa har på mange måter vært min baby, og Åmli ble min «heim», men denne stillingen gir en mulighet for videreutvikling, ledelse og satsing på journalistikk i et solid fagmiljø med Amedia i ryggen. En mulighet jeg ikke kan, og ikke vil si nei til, uttaler Glad til egen avis.

Styreleder for Åmliavisa, Gunnar Hillestad sier følgende til avisen; – Camilla Glad har vært en utrolig ressurs for Åmliavisa de fire årene hun har hatt stillingen som redaktør og daglig leder. Det er leit for avisa og lokalmiljøet å miste denne dynamiske og pågående nyhetsformidleren.
Styret vil behandle oppsigelsen på torsdagens styremøte.
-Jeg takker Camilla for innsatsen, og ønsker henne lykke til i Aust-Agder Blad, sier Hillestad.

 

Hva er bygdas svakheter og styrker?

WORK-SHOP: Plan- og næringsrådgiver i kommunen, Yngve Ramse Trædal – loset kommunestyret gjennom utkastet til kommunedelplanen og høstet innspill. 

 

Hva er styrken til Åmli, mulighetene, svakheter, og trusler? De nyeste tallene gir oss svaret.

Av Camilla Glad
-Vekst, utvikling, gode bomiljø og tjenester som tar vare på hele mennesket. Mestring og livskvalitet, god kommunikasjon og informasjon der en strategisk planlegging og styring skal styrke kommunen. Dette er bare noen av hovedmålene for den nye kommunedelplanen. Under workshop med politikerne torsdag, var det Yngve Ramse Trædal som loset kommunestyret gjennom de siste tilgjengelige tallene fra SSB.
-Det er viktig å bygge planen på tall, det gir oss et felles fundament, sa han.

Flere bor alene i Åmli
Befolkningsveksten er ujevnt fordelt på Agder og det er relativt store forskjeller mellom kyst og innland. 86 prosent av befolkningsveksten fra 2013 til 2018 er fordelt på kommunene i Kristiansands-regionen, svakest stilt er det i Setesdal og øst i Østre Agder. Åmli ligger omtrent på nivå med tilgrensende kommuner. Agder har færre samboerpar enn landet for øvrig, men samtidig en lavere andel av de som bor alene enn landsgjennomsnittet, men dette er ikke tilfelle for Åmli. Her har vi en høyere andel av folk som bor alene, enn fylket ellers.
-Det er veldig lite vi kan gjøre med disse tallene, kommenterte Tellef Olstad (Sp)

Flere menn
Det som er sikkert er at vi står ovenfor store endringer i alderssammensetningen, Folk blir eldre og eldre. For Agder innebærer det at over 40 prosent av den forventede befolkningsveksten frem mot 2040 vil bestå av folk i aldersgruppen 67 år og oppover. Siden andelen på de over 67 år og mer vil øke i forhold til andre aldersgrupper, betyr det også at det vil bli færre arbeidende eldre.
Åmli har en overvekt i aldersklassen mellom 40 og 70 år, nå. Men Åmli har også en høyere andel menn enn det som er snittet i landet, og vi har også høyere snittalder på innbyggerne enn folk i Norge generelt.
-Vi som har passert middagshøyden er en ressurs, hvis vi bare holder oss friske, smilte Anne-Tone Aanby (Sp)

Vind og vær
Klima ble også tema mens snøen tordnet ned utenfor kommunestyresalen, for årstemperaturen beregnes å øke med om lag 4 grader frem til 2080. Årsnedbøren er beregnet til å øke med om lag 10 prosent, denne blir størst vinter og vår.
Olje og energidepartementet (OED) har gitt NVE i oppdrag å lede arbeidet med å lage et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land. De skal sørge for et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkninger av vindkraft og kart med utpeking av de mest egnede områdene for vindkraft. Åmli har inne ett av totalt 43 analyseområder i Norge. -Vindkraft er trussel, kom det fra Dag Halvorsen (Ap).

IMG_3607

Kort og godt
Åmli er ett av de nærmeste dal-og fjellbygdene fra kystområdet Agder. NIBIO har utviklet modeller for å påvise potensiale for gjengroing i Norge, og har funnet at omkring 16 prosent av landarealet i hele Norge kan bli rammet. Flere områder i Åmli antas å være utsatt for gjengroing.
Vi fortsetter ute, for de aller mest populære fritidsaktivitetene i Norge er kortere turer i nærområdet og turer i skogen eller på fjellet. Generelt er det aktiviteter med lav terskel som er populære, og Åmli kommune har en vedtatt plan for fysisk helse som legger vekt på tilrettelagte lavterskelturer.

Vei-anker
Agder rommer om lag 9 prosent av all fritidsbebyggelse i Norge. Åmli kommune har 861 hytter og flere opparbeidede og ledige tomter, men regulerte områder og arealer i kommuneplanen er ennå ikke utviklet. Det som er sikkert er at Agder er avhengig av et velfungerende veinett. E18/E39 binder landsdelen sammen og er den viktigste forbindelsen fra Agder mot Oslo og Stavanger, sammen med Rv.9 utgjør dette ankeret i Agder. Fylkesveinettet som skal utfylle riksveinettet har et stort vedlikeholdsetterslep, de viktigste veiene for Åmli er Rv. 41 Kristiansand – Brunkeberg, bedre kjent som «Telemarksvegen», Fv. 415 Åmli- Fiane/E18. Fv.42 Arendal—Evje, med tilknytting til Fv. 413 med adkomst via Baas for reisende til Evje fra Åmli. Pendlingen ut av Åmli skjer i stor grad til Arendal, i tillegg har pendlingen til Nissedal økt over årene.
Men politikerne hadde litt problemer med å akseptere at vei var satt som svakhet på egen kommune, og det ble debatt rundt vei. For var det ikke en styrke – noe de kunne jobbe for?
Høyrerepresentant Hans Fredrik Tangen, løftet derimot blikket ut.
-Vi sitter som velmenende politikere for Åmli her nå, så vi har ikke lyst på noen svakheter. Men for å se inn i fremtiden må vi være analytiske og rasjonelle. Når det gjelder vei er vi dårlig stilt, og den må vi kjempe for skal bli bedre, det er en kjempesvakhet slik jeg ser det, og den må inn i planen som et satsingspunkt, ikke som en styrke, mente Tangen.
-Med en drøy time til regionflyplassen Kristiansand flyplass på Kjevik, og med Gullknapp i Froland som ligger 54 km fra Åmli sentrum, er vi ikke dårligst stilt på dette i hvertfall, fortsatte Ramse Trædal.
-Det er ikke langt til Sandefjord heller, kommenterte Tobias Tangen (H).

 

Fiber-feil?
Regionen trenger en digital infrastruktur som er mer robust i forhold til utfall som kan tilby stor kapasitet, men da Ramse Trædal presenterte at kun halvparten av innbyggerne i Åmli har fibertilknytning, ble det murring i rekkene.
-Dette må være feil, vi har veldig god dekning, sa Margit Smeland (Sp)
-Jo, tilbakemeldingen er at det trolig er underrapporterte tall her. Men det handler også om at den gangen man bygget ut, var det ikke tilkoblingsplikt og noen valgte å ikke koble seg til, det kan være en utfordring i deler av Åmli, sa Ramse Trædal.

Bunnplassering
I 2016 hadde 28,3 prosent av innbyggerne i Aust-Agder i alderen 16-74 år, høyere utdanning. 3,6 prosent hadde fagskole, mens 40,7 prosent hadde videregående som høyeste utdanning. 27,4 prosent av befolkningen hadde kun grunnskole. Aust-Agder hadde en mindre andel med høyere utdanning enn resten av landet. Det var Gjerstad og Åmli som hadde høyest andel med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Når det gjelder grunnskolepoeng ligger Åmli også nær bunn, med totalt 11 av 15 kommuner i 2016/2017. Når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring som måles fem år etter påbegynt opplæring, har andelen i Aust-Agder økt fra 67,6 prosent fra 2006, til 71,8 for årskull i 2011. Åmli derimot har lavest andel fullført videregående opplæring av kommunene på Agder i perioden.
-Her har vi et godt samarbeid med fylkeskommunen, og jeg vil si at det etter vår oppfattelse, jevnt har gått bedre og bedre, mente Reidar Saga (Ap)
-Åmli er ei lita bygd, og sensitiv for små endringer. Det blir også spennende å se hva arbeidet med Los-tjenesten har ført til, sa Ramse Trædal.
Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere varierer fra 57.8 prosent i Hægebostad kommune til 85,7 prosent i Valle. Kristiansand har en andel på 79,5, mens Arendal ligger på 84,3 prosent. Åmli skiller seg ikke spesielt ut i noen retning i denne statistikken.
-Vi har full barnehagedekning i Åmli, hvordan kan vi komme ut sånn på statistikken da, ble det spurt fra de politiske rekkene.
-Jo, men flere velger å ikke ha dem i barnehagen likevel, svarte Ramse Trædal.

Størst i Agder
Åmli er den største skogkommunen på Agder, og den 17 største i landet. Kommunen har sammen med omliggende skogkommuner et betydelig potensial for å utvikle skogsektoren videre i ulike ledd i produksjonskjeden.
Agder har dessuten rike naturressurser som bidrar til et variert næringsliv. Skogbruk og kraftforsyning er næringer som har relativ høy lokaliseringskvotient i Agder og den er svært høy i Åmli. Åmli, har gjennom sin beliggenhet, skogressurser, infrastruktur og vannkraft posisjon til å kunne bli en nøkkelkommune på Agder i det grønne skiftet.
Vern av skog derimot, fikk det til å lugge i rekkene.
-Det som skal bli en enorm satsing for oss, vil andre verne. Det er ikke lett å satse på skau hvis det skal være slik at vi får hele vernebeltet, nå må det være kysten som står for tur, mente Saga.
-Vern blir mer en trussel enn et gode når det ikke følger krav med, mente Margit Smeland (Sp).
-Jo, men vi sitter her og diskuterer ting vi ikke har påvirkningskraft på, og det har jeg brukt nok tid på, kom det fra Bjørn Gunnar Baas (Sp), og dermed luntet diskusjonen videre.

Mest cash til bibliotek
Østre Agder ligger spesielt lavt når det gjelder sysselsetning, med lave tall i alle kommunene. Tvedestrand, Risør og Arendal ligger alle nederst og har en sysselsetning på under 60 prosent. Åmli har relativ høy arbeidsplass-dekning i kommunen. Når det gjelder kulturindeksen lå Åmli i 2016 i øvre halvdel i Agder på nasjonal samlet rangering. Risør lå i øvre sjiktet.
-Å telle kunstnere, betyr jo ikke at de har kvalitet, kommenterte Tobias Tangen tørt.
Ordfører Reidar Saga, mente rett skulle være rett og sa; -Jeg kan jo fortelle deg hva som slår ut også, de har Risør kammermusikkfest, trebåtfestivalen, og Villvin kunsthåndverkmarked, for å nevne noe.
I 2017 ble det brukt 2869 kroner per innbygger her i Åmli, brorparten gikk til biblioteket, etterfulgt av kulturskole. Men bare en bitteliten liten del gikk til idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg. På den andre siden har 35 prosent av barn i Åmli har plass i kommunal musikk og kulturskole.
-Når vi vet hvor mye frivillig aktivitet innen idrett det finnes i Åmli, må jeg si vi får utrolig mye for pengene, kommenterte Baas.
-Hva i all verden er dette med biblioteket, burde vi ikke fordelt dette litt, spurte Viggo Hansen i KrF da han så grafen på fordelingen.
Men nå ble ordfører Saga syrlig. -Ja, hvis det er ubekvemt for dere å havne bra oppe på skalaen her under kultur, så er det bare å kutte tilskuddet slik at vi havner der nede sammen med de andre, sa han.
Det var partifelle Anne Tone Aanby som overtok talestafettpinnen.
-Vi må ha en masse sånne kulturelle parametere oppfylt for at folk skal ville hit til Åmli, alt fra idrett til Vinmonopol, ja hele spekteret, mente hun.
-Kulturhus, ropte Dag Halvorsen (Ap) og høstet latter og et nikk fra ordføreren.Når det gjelder den kulturelle skolesekken ligger Åmli noe under middels på antall tilbud per elev for 2015 og 2016.

Lav inntekt
Åmli ligger rundt midten av kommunene på Agder som svarer «foreldrene hele tiden, eller stort sett hele tiden, har hatt dårlig råd de to siste årene». Det er flertall av lavinntektshusholdning i Agder fylkene med barn av etnisk norsk opphav, mens det i Norge for øvrig, er flere barn med innvandrerbakgrunn fra lavinntektsfamilier.
Men hva er egentlig det å føle seg fattig?
-Hvis din beste venn kan få alt det de vil, og du får beskjed om at dette har vi ikke råd til, vil det slå ut på tall på de som opplever at de ikke har råd til alt de har lyst på, mente Margit Smeland.

Topp-plassering
97 og 98 prosent av den voksne befolkningen i Aust-Agder og Vest-Agder trives i stor grad med å bo i sin kommune. 87 prosent av hele Agder opplever stor trygghet i sitt nærmiljø, men her skårer Åmli himmelhøyt, for ungdommer i Åmli havner best ut av alle kommunene i Agder når det gjelder å være trygg i sitt område der de bor når de er ute om kvelden.

Pol og sammenslåing
Rusutfordringene generelt i Åmli, er ifølge ruspolitikk handlingsplan, knyttet til alkohol og i liten grad til narkotika. Det er en høyere andel røykere i Østre Agder, enn Vest Agder.
-Men hvis vi vil ha pol til Åmli, burde ikke dette være en styrke da, blunket Dag Halvorsen.
Jo, men jeg tror ikke man – uansett hvordan man ser på det, kan putte alkohol og tobakksforbruk på styrke, smilte Ramse Trædal.
Sentralisering ble også et tema, og dermed ny kamp om fylkessammenslåing.
-Det er ikke lenge før de kaster på oss en kommunesammenslåing igjen, de har sagt de ikke skal gi seg. Vi må være bevist på en ting, sentraliseringsfølelsen finnes i miniatyrer, folk i Åmli vil føle at vi sentraliserer til sentrum, og vi føler Arendal sentraliserer ned til seg, sa ordføreren
Veien videre nå er innspill fra enhetene, deretter blir det folkemøter og diskusjon av plan med kommune og fylke før det blir sendt et høringsutkast til kommunestyret. Det blir en formell høringsprosess av plan med innspill, og deretter en oppdatert plan til intern godkjenning og forankring i nytt kommunestyret før den skal endelig vedtas.
-Kommunen må ha fokus innad på utvikling av organisasjonen, tydeliggjøre det og få konkrete mål, sa Hans Fredrik Tangen som var godt fornøyd med starten på kommuneplanen.

 

FAKTA: I SWOT-analysen setter dette som Svakhet; Vegtilknytning og standard, arbeidsplasser i tjenestesektoren, utdanningsnivået i befolkningen, regionalt bo og arbeidsmarked, litt lenger inn mot midten er tobakk og alkoholforbruket, samt folketallsutviklingen, og på streken – fiber, og digital infrastruktur. Som trussel føres gjennomføringsgraden på VGS opp, sysselsetningsgraden, gjengroing, allmenn folkehelse, arbeidsplasser i det offentlige, aldrende befolkning, psykisk folkehelse og kjønnsbalanse. Litt nærmere midten er inn og utflytting, og på midten er verneområder og sentralisering internt i kommunen ført opp. På styrke, er barnehagedekning, flyplasstilknytting, kulturskole og tilbud, sosial støtte i nærmiljø, universitetstilknytning, kulturminner, arbeidsplasser i varehandel, vannkraft og på streken – deltagelse i organisert og uorganisert aktivitet. På muligheter havner, skogressurser, industriarbeidsplasser, jernbane, gründermiljø, vindkraft, friluftstilbud, fjell, skog og heiressurser, og tilgjengelige hytteområder.

 

Nominert til dobbel Spellemannpris

DOBBEL ÆRE: Johanne Flottorp er nominert i to kategorier til årets Spellemannpris. FOTO: Heidi Furre.

 

Johanne Flottorp fra Åmli er nominert til 2 spellemannpriser!

 

Hun er selv nominert i kategorien folkemusikk/tradisjonsmusikk, i tillegg er hun nominert i kategorien Country med The Northern Belle.
Nominasjonen ble offentlig i dag, fredag.
Tidligere denne uka hadde vi en prat med Åmlikvinnen.
Hva tenkte du da beskjeden kom?
-Jeg fikk en tekstmeding fra produsenten min der det sto; Gratulerer, bånn gass. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, men da jeg åpnet e-posten min lå det beskjed fra plateselskapet mitt at jeg var nominert i to kategorier. Jeg ble utrolig overrasket og veldig glad, sier Flottorp til Åmliavisa.
Spellemannprisen har fra første utdeling i 1973 – Spellemann 1972 – hatt status som Norges fremste musikkpris. Prisen har siden blitt delt ut årlig til artister og opphavsmenn som har utmerket seg og bidratt stort på musikkfronten i løpet av året som har gått. Målet med prisen er å hedre, inspirere og motivere alle musikere og å styrke samholdet i musikkmiljøet, på tvers av sjangre.

Les et lengre intervju med Flottorp i kommende papirutgave

Lenke til Spellemannprisen

 

Mor og datter til Kilimanjaro

Endelig på toppen: De ti nordmennene jubler på toppen av Uhuru Peak. Astrid Raudåna er nummer fem fra høyre.

Astrid og Maria Raudåna er mor og datter.  I fjor dro de på impulstur til Afrikas høyeste fjell. Det skulle bli en særdeles  tøff utfordring.  Jentene måtte kjempe mot kvalme, utmattelse og høydesyke.

Av Nils/Åmliavisa

– Ja, vi er nok litt gale, sier Astrid, blunker til dattera og gir henne en god klem.

 
Gjøvdal Friluftslag
Vi befinner oss i kommunestyresalen på Rådhuset. Rundt femten stykker har møtt fram for å høre Maria fortelle om sitt Afrikanske eventyr. Foredraget blir arrangert av Gjøvdal Friluftslag
Nittenåringen hadde ikke trodd at hun skulle fylle salen, så hun er fornøyd med den vesle flokken av tilhørere. Foredraget vil uansett gi den reiselystne jenta, verdifull erfaring i å gjennomføre slike presentasjoner foran et publikum.
Maria har dessuten et vikarierende motiv med foredraget. Hun vil nemlig samle inn turklær til de hardt arbeidende bærerne som hjalp henne og Astrid til topps

DOkultur: De rare telta er mobile utdoer.
DOkultur: De rare telta er mobile utdoer.

Ullundertøy til Afrika
Mens andre bruker år på å planlegge slike ekspedisjoner, bestemte Astrid og Maria seg tre uker før avreise. I februar 2018 dro de til Tanzania for klatre opp på toppen av Afrikas høyeste fjell.
Etter en 16 timer lang flytur med flere mellomlandinger, kommer de fram til luksuriøse Springlands Hotel i byen Moshi.
– Turen ble gjennomført av det norske selskapet Eco Expeditions, som i sin tur samarbeider med en av Tanzanias ledende reisebyråer inn opplevelser, sier Maria og ruller ut pakkelista på storskjermen.
Med slike ting som ullundertøy, varme sokker og fjellsko i ryggsekken, skulle man vel knapt tro at jentene hadde tenkt seg til Afrika.

10 klatrere – 30 bærere
– Vi er ti nordmenn som sammen skal bestige Kilimanjaro. De fleste er unge folk og mange er godt trente. Vi får følge av 30 lokale bærere som frakter med seg alt vi trenger for turen, inkludert telt og mat, forteller Maria.
Hun forklarer at følget bruker seks dager til toppen. Noen av bærerne løper i forveien og slår opp telt som nordmennene overnatter i. Her får de også servert frokost og middag om kvelden. Astrid er imponert over den høye standarden på maten og viljen til å rydde opp etter seg.
– Bærerne er kjempehyggelige og fulle av energi, mens vi nordmenn etterhvert får mer enn nok med å holde oss oppreist. sier Maria og viser en film av syngende bærere.
Turen utvikler seg til et blodslit. Både Maria og Astrid har perioder hvor de kjenner seg skikkelig dårlige. De kaster opp, lider av svimmelhet og plages med galopperende puls.
– Hvorfor bruker jeg så mye penger på å ha det så vondt, spør Astrid i et fortvilt øyeblikk.
Nordmennene må ta høydesjuketablettet for å takle den tynne lufta og opplever at det blir stadig kaldere. Men ingen vil gi seg.

premien: Dette synet møtte Astrid og Maria da de  kom til topps. Soloppgang fra Afrikas høyeste fjell. FOTO fra turen er tatt av mor og datter.
premien: Dette synet møtte Astrid og Maria da de kom til topps. Soloppgang fra Afrikas høyeste fjell. FOTO fra turen er tatt av mor og datter.

Soloppgang fra toppen
Dag 6 starter rundt midnatt. I stummende mørke går de med hodelykter i seks timer. Så er de endelig på toppen av Uhuru Peak, 5.895 meter over havet. Her blir følget belønna med den vakreste soloppgangen man kan tenke seg.
De ti norske tinderbestigerne føler at hele Afrika ligger foran deres føtter. Det er berusende.
Så er det klart for nedturen. Da holder Astrid på å besvime av utmattelse.
– Det var som om beina var laga av gelé. Jeg har aldri kjent maken, minnes Astrid.
Vel tilbake på hotellet i Moshi blir de ti nordmennene belønna med Champagne og diplomer.

majestetisk: På vei mot toppen opplever Astrid og Maria en utrolig majestetisk natur. I bakgrunnen kan man skimte isbreen som Kiliminjaro er så kjent for.
majestetisk: På vei mot toppen opplever Astrid og Maria en utrolig majestetisk natur. I bakgrunnen kan man skimte isbreen som Kiliminjaro er så kjent for.

Drar først til Peru…
Nå har det nesten gått et år siden Astrid og Maria hadde sitt Afrikanske eventyr. I takt med synkende kuldegrader og økende snømengder, vekkes reiseslysten igjen.
– I februar drar jeg og mamma til Peru. Her skal vi besøke den gamle inkabyen Machu Picchu som ligger 2.200 meter over havet, forkynner Maria stolt.

… deretter til Tanzania
Vel tilbake fra Peru, stikker de to tilbake til Afrika. I mars vil Astrid og Maria levere fra seg tøy som de har samla inn til bærerne.
– Jeg er på jakt etter lette og gode turklær, ullsokker, ulltrøyer, flisjakker og joggesko, forklarer hun.Folk som skulle ha noe ekstra turtøy til overs, må bare kontakte Astrid og Maria.
Jentene vil ellers gjerne bidra med gode råd om reiseoperatører og interessante turmål, til de av oss som skulle ha lyst til å kaste seg ut i lignende eventyr.
Hva med en tur til Elbrus i Kaukasus (5.642) som Maria funderer på?

Se flere bilder i papirutgaven. 

21. mars 2013 hadde Åmliavisa en reportasje om tovdølen Anita Homdal Austenå som også gikk til toppen av Kilimanjaro. Hun gir en lignende beskrivelse av en meget krevende og slitsom tur.

 

Slaget om helsesenteret

LANG FARTSTID:  Sigmund Tveit er prosjektleder på utbyggingssaker i Åmli. Han har holdt i et hav av byggeprosjekter gjennom sin lange fartstid i bygda.  Nå går mannen snart av med pensjon. Han synes det er litt artig at et av de første prosjektene han hadde hendene på 80-tallet, nå også kan bli hans siste. 

(les vedtaket, nederst i saken)

I dag bestemmer kommunestyret om prosjektleder Sigmund Tveit sitt første prosjekt i Åmli, også skal bli hans siste.

 
-Dette var ett de første prosjektene jeg begynte med i Åmli i 1985/86 og hvis dette også skal bli mitt siste hadde det vært litt gøy, sånn sett hadde ringen blitt sluttet, sier prosjektleder på utbyggingssaker i Åmli kommune, Sigmund Tveit som skal gå av med pensjon.

Ekstraordinært
Sigmund Tveit, hadde innkalt til et ekstraordinært møte i plan og byggenemda, mandag.
Hvis man skal gjennomføre ombyggingsprosjektet ved Åmli helse- og sosialsenter krever det mer penger. Rettere sagt 3 160 000 kroner basert på ny kostnadskalkyle etter gjennomført anbudskonkurranse. Totalkostnaden i prosjektet er nå 11 471 000,- eks mva som tilsvarer i underkant av 10 000,- pr. m2 gulvareal.
-Anbudene er sammenlagt og prisstigning tatt med. Vi har hatt avklaring og dialogmøte med de tre tilbyderne. Alle ville ta bort gulvbelegg for å møte krav om ny standard. Når det gjaldt låsesystem, trodde jeg vi kanskje kunne bruke det gamle og vi hadde tatt høyde for 53 dører. Etter opptelling var det 70 dører med sylindere som ikke lot seg tilpasse. At lydkrav blir møtt er helt essensielt i forhold til konfidensielle samtaler. Sammenligningen mellom de tre aktørene var ubetydelig, men Åmli Mesterbygg hadde 5 md leveringstid og kommer derfor best ut til slutt, sa Tveit i møtet.

Lokalt og billigst
Byggeprosjektet vil i all hovedsak bety ny innvendig bygning med nytt energibesparende elektrisk anlegg, nye ventilasjonsanlegg for bedre inneklima, nye innvendige vegger, gulv og himlinger med lydkrav etter dagens byggeforskrift. Bygget blir også oppgradert etter nyeste krav til brannsikkerhet og i alt vesentlig til universell utforming.
-Åmli mesterbygg er i en læringsprosess, de har minst erfaring av aktørene, men det er viktig at de får prøve seg i markedet når de var billigst. De har færrest ansatte, men har sagt de kan gjennomføre det på 5 md, sa Tveit.

90-talls leie
-Vi har et ubenytta lån på omsorgsboligene som kan omdisponeres. Når vi leser leieavtalen fra 1991 med fylket, kommer det klart frem at de er ansvarlige for innvendig vedlikehold av tannlegekontorene, derfor ligger det godt an for å justere opp leia, mente Tveit.
Det Tveit henviser til er at det står 1,9 millioner av lån til finansiering av prosjektet i Århuskleiva som ikke er brukt. En årlig kapitalkostnad av dette lånebeløpet ligger allerede inne i budsjettet og en omdisponering av dette lånet til finansiering av det planlagte helse og sosialhuset vil ikke øke dagens kommunale driftsbudsjett. Når vi snakker om tilleggslånet på 1 260 000,- som må tas opp, gir dette en økt årlig kapitalkostnad på 67 000 kroner. Dette beløpet er foreslått dekka gjennom økte husleieinntekter fra Fylkeskommunen og NAV stat, og reduserte vedlikeholdsutgifter. Når det gjelder husleie er det ikke ført reelle forhandlinger, men dagens leieavtale med Fylkeskommunen gir et godt grunnlag for økt leie. I avtalen er Fylkeskommunen selv ansvarlig for innvendig vedlikehold av lokaler til tannlege som nå bygges om og rustes opp. NAV stat ønsker også kontor til sporadisk opphold etter flytting fra kommunen og vil naturligvis måtte betale husleie for dette, står det i saksdokumentene.
-Budsjettmessig blir det null økning, sa Tveit.

”Sånn sett hadde ringet blitt sluttet”

Kan blusse opp
Enhetsleder Laila Nylund skal blant annet bistå med å ”flytte” kommunale tjenester som nå holder til i huset til andre plasser i en byggeperiode, til blant annet Veksthuset der Nav skal ha tilhold.
-Vi må ha en oppstartsdato og et ja, for å vite om dette nå skal gjennomføres eller ikke, sa Tveit.
570 000 kroner har allerede gått til konsulenter knyttet til prosjektet.
-Jeg synes du har gjort en god jobb, men jeg ser ikke bort ifra at dette vil blusse opp igjen i kommunestyre i forhold til å tenke noe helt nytt når de ser prisøkningen, sa ordfører Reidar Saga i møtet.
-Vi snakker om 380 kvadrat som skal brukes til noe fornuftig, skal du bygge nytt og tilsvarende bygg så er du opp i helt andre summer. Men jo, jeg er forberedt på at kommunestyret kan ha meninger om dette, svarte Tveit.

 
Dom faller i dag
-Det jeg tror er viktig, er å signalisere at de fleste som har vært med på dette nå er fornøyde, spurte Saga.
-Ja, nå har vi tegna om så mange ganger og tatt hensyn til alle, at nå må alle være fornøyde, mente Laila Nylund.
Plan- og byggenemda vedtok, med forbehold om endelig finansiering å inngå kontrakt med Åmli Mesterbygg AS som har levert et komplett tilbud til lavest pris. Formannskapet aksepterte at saken skulle fremmes direkte til kommunestyret etter behandling i plan-og byggenemda. Det er altså opp til kommunestyret, om det blir eller ikke blir helse- og sosialsenter i bygda som planlagt denne gangen.

Torsdag gikk flertallet for planen,  – les debatten i kommende avis. 

Satser mer penger på Heimover

De nye festivalperlene for 2019 er booket.  Festivalsjef Trond Aslaksen er strålende fornøyd, og har satset 100 000 mer på artistene enn i fjor.
– Det nervepirrende nå, er om nok folk kommer, sier han.

 

La oss ta hele perlerekken fra kant. Lørdag 15.juni kommer Hollywood Oslo til Heimover. Bandet består av Heimover-veteranene Billie Van, Mikhael Paskalev og Jonas Alaska. Etter Heimover skal denne gjengen blandt annet til Øyafestivalen! Kommer, gjør også andre Åmli-kjentfolk. For bandet The Northern Belle, der vi finner Åmlijenta Johanne Flottorp blir også å oppleve fra scenen. Deres siste plate kom i 2018 og har fått fantastiske anmeldelser. Vi får også ”naboer” på besøk. For bandet ”Rune Sanden” fra Treungen tar turen til festivalen. Heimover har tradisjon for hvert år å ha et band med klar lokal forankring.

POPULÆRE: Bandet The Northern Belle med Åmli-jenta Johanne Flottorp blir å se.
POPULÆRE: Bandet The Northern Belle med Åmli-jenta Johanne Flottorp blir å se.

Melodiøst
Lucky Lips m/ Amund Maarud har også fått gode kritikker, både for sine live-opptredner og for den nye plata. De skal også farge Heimover-festivalen med sin musikk i år. Vi får også en ny veteran på besøk. Pow Pow besøker festivalen for 3. gang og denne gangen har de lovet en avsluttning – med et melodiøst fyrverkeri av lyd og lys, forteller festivalleder Trond Aslaksen.
Minor Majority er neste band på plakaten. Bandet har turnert Norge på kryss og tvers i mange år, har solgt til gull og vunnet Spellemannsprisen. I løpet av denne måneden skal de etter planen, slipper sitt 7. album, ifølge Aslaksen.

Donkey-drøm
Og så til 7, og avsluttende band til Åmli. Lørdag finner du Donkeyboy med Linnea Dale på scenen. Bandet fra Drammen har 3 spellemannspriser på hylla, og en gjeng med radiohits på samvittigheten.
Vi spør festivalleder Trond Aslaksen hva han gleder seg mest til?
-Det er kanskje den beste og tøffeste bookingen i Heimovers 8 årige historie! Er veldig fornøyd med den klare Heimover-profilen, og veldig fornøyd med spredningen fra elektronisk til country til folk til pop/rock. Gleder meg til alle banda, men Donkeyboy på lørdag kveld stikker naturlig litt ut, svarer Aslaksen.

KLARE: Donkeyboy med Linnea Dale kommer som avslutningskaramell på lørdag 15.juni til Heimoverfestivalen. (pressefoto)
KLARE: Donkeyboy med Linnea Dale kommer som avslutningskaramell på lørdag 15.juni til Heimoverfestivalen. (pressefoto)

Nostalgi-teppe
Har det vært vanskelig å booke i år, eller falt alt mirakuløst på plass?
-Det har vært krevende, og jeg har gått mange runder for å komme i mål. Vi måtte gi oss på noen store fisker, men er superfornøyd med sluttresultatet, sier Aslaksen som forteller at det alltid vil være noe nytt med Heimover, men likevel skal det meste være som før.
-Ekte greier og Norges triveligste musikkfestival er slagordene våre og dette skal prege oss også i 2019. Nostalgien, ligger som alltid, som et varmt teppe over festivalen vår, smiler Aslaksen.

Spent på publikum
Fortsatt like mange frivillige i stallen?
-Denne jobben begynner nå, men vi har helt sikkert plass til og behov for nye, så det er bare for interesserte å ta kontakt.
Hva er du mest spent på i år, foruten om været…?
-Været blir bra, det er jeg ganske sikker på. Har ikke begynt å sjekke yr.no ennå, men har en god følelse, ler han.
Men det Aslaksen er spent på er om det kommer mye folk.
-Det er alltid det som er det mest nervepirrende. Vi satser friskt i 2019 og booker for godt over 100.000 mer enn i 2018, og da er vi avhengig av at der kommer mye folk, avslutter festivalsjefen.

Fylkestro på grønn skolesatsing

 

 

Biozin går videre med planleggingen av bioråoljefabrikken på Simonstad.
-Det er helt sinnsykt og en ny tid for Åmli, sier ordfører Reidar Saga til avisa. Nå vil opposisjonen i fylkestinget gi 1,5 mill til grønt skoletilbud. Jan Kløvstad (V) tror på et enstemmig ja!

LES OGSÅ : Åmliskog kan bli den nye olja

Første biozinfabrikk skal bygges i Åmli 

Drømmen om Biozinfabrikk


Av Camilla Glad
DEN GRØNNE BYGDA: Det er tidlig morgen på rådhuset i Åmli, ordfører Reidar Saga åpner døra med en stort smil, han har grunnlaget i orden.
70 nye arbeidsplasser
Det har vært en lang ventetid, men et viktig slag er vunnet. Biozin Holding AS har tatt beslutningen om å fortsette planlegging av en bioråoljefabrikk i Åmli. Den er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner. Planen er at den skal i drift i 2022. Foruten 70 nye arbeidsplasser på fabrikken, vil beslutningen nå føre til flere hundre arbeidsplasser under klargjøring av tomt og bygging av fabrikkanlegget. Ny vei mellom Simonstad og Hovdefjell, i tillegg til opprustning av veinettet, ikke minst opprustning av jernbanen mellom Nelaug og Simonstad. Bekreftelsen vil bidra til store endringer i skogbruket. Åmli krever dermed sin plass i det grønne skiftet.
-Dette er helt sinnsykt, det er en ny tid for Åmli, sier ordfører Saga som sitter i den lilla stolen inne på sitt kontor, med åpne armer forteller han om prosessen.

Bærekraftig
Han visste, de visste – at Preem, som er Sveriges største petroleumselskap, skulle ha et viktig møte 14.november og det var en spent ordfører som kastet seg på telefonen etter møtet, men ingen ville si noe – ikke sikkert, ikke ennå. En drøy uke etter, 22.november, hadde Biozin sitt styremøte, heller ikke da fikk ordføreren den endelige beskjeden han hadde håpet på. Men mandag kveld da ordføreren var på vei for å gratulere Åmli bygdekvinnelag med markeringen av 80-års jubileet, sprakk nyheten internt og involverte i prosessen delte sin fortjente bløtkake med påfølgende glad-oppslag tirsdag. Samme kveld sendte Fylkeskommunen og fylkesordfører Gro Bråten ut sine gratulasjoner og pressemelding.
-Det var først og fremst en vanvittig lettelse, jeg har hele veien hatt trua på dette og vi har vært mange i Åmli som har kjent på positiviteten, men vi har blitt vant til utsettelser. Når de nå har sagt ja til å bruke 250 millioner kroner på neste fase, er det blitt meg fortalt at man svært sjelden ikke også går for neste steg, sier ordføreren.
For prosjektets bærekraft og lønnsomhet har blitt bekreftet.
-Vi må nå ha fokus på å være ambassadører for dette prosjektet videre, og allerede nå har ringvirkningen begynt å komme. Hele Agder har stor interesse for dette og hele landet begynner nå å ane hva som faktisk skjer på utviklingssiden i Åmli. Det er stort, sier ordføreren.

GRATULERER: Det er ikke et bryllup, men fylkesordfører Gro Bråten hadde med seg gratulasjonskake fra Åmli bakeri til kommunestyret i Åmli. Her får ordføreren en raus gaffel krem som tegn på partnerskapet med fylket. Tomta der selskapets første biozinfabrikk skal ligge, eies av alle de 8 kommunene i Østre Agder, fylkeskommunen og AT Skog. De har gått inn med omlag 23 millioner kroner i aksjekapital i selskapet Jordøya Tomteutvikling AS. Biozin har nå besluttet å gå inn med 250 millioner kroner i neste fase, det hele er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner og kan sette Åmli i senter av det grønne skiftet lokalt.
GRATULERER: Det er ikke et bryllup, men fylkesordfører Gro Bråten hadde med seg gratulasjonskake fra Åmli bakeri til kommunestyret i Åmli. Her får ordføreren en raus gaffel krem som tegn på partnerskapet med fylket. Tomta der selskapets første biozinfabrikk skal ligge, eies av alle de 8 kommunene i Østre Agder, fylkeskommunen og AT Skog. De har gått inn med omlag 23 millioner kroner i aksjekapital i selskapet Jordøya Tomteutvikling AS. Biozin har nå besluttet å gå inn med 250 millioner kroner i neste fase, det hele er kostnadsberegnet til 3,5 milliarder kroner og kan sette Åmli i senter av det grønne skiftet lokalt.

Regionplan med skog
Han berømmer Aslak Brekke og John Salve Sigridnes for å fronte prosjektet inn i den kommende regionplanen.
-Når man nå satser på blått kompetansesenter langs kysten, er det naturlig å se for seg et grønt kompetansesenter i Åmli. Fylket har brukt regionplanen 2020 som en bibel, men det er essensielt viktig å få på plass satsing på skog i den fremtidige regionplanen. Slik det ser ut på utkastene – har vi nå lykkes med å posisjonere oss og gjøre Åmli synlig, mener ordføreren.
Han tror man vil se enorme ringvirkninger av den lokale biozin-satsingen.
-Vi ser for oss at andre interessenter vil benytte seg av denne satsingen, drømmen er å få på plass en produsent av massivtreelementer i umiddelbar nærhet av vårt store sagbruk med jernbanespor inn på tomta. Bygging med tre må ta over for betong for å møte klimakravene, her skal vi posisjonere oss, mener ordføreren.

Eventyrlig aktivitet
Hva har arbeidet prosjektleder og daglig leder for tomteselskapet, Tarald Retterholt sin pådrivningskraft hatt å si for prosjektet?
– Tarjei har vært kjempeviktig, en dreven mann som har gjort en kjempejobb sammen med saksbehandler og administrasjonen, med å blant annet forberede saken slik at alle kommunene valgte å være med på satsingen, nå er også AT skog inne i tomteselskapet, sier ordføreren.
Anbudspapirene skal ifølge Saga sendes ut før jul. I løpet av første del av neste år skal man klargjøre tomta.
-Vi har ikke mer enn tiden av veien før det begynner å skje ting her, sier ordføreren. Det legges opp til døgnproduksjon ved Biozin-fabrikken hele året gjennom. Bioråoljen skal kjøres med tankbil fra Simonstad og skal raffineres videre hos Preem i Göteborg.
Satsingen innebærer et stort løft for alle som driver med skogdrift i Agder og Telemark.
-Det blir en eventyrlig aktivitet på Simonstad og antall vogntog med tømmer inn til Jordøya vil dobles når den nye fabrikken står der, sier ordføreren.

Sysselsetting
Klokka tikker mot 10, og inn kommer Tine Sundtoft som er påtroppende fylkesrådmann i Agder og fylkesordfører Gro Bråten med gratulasjonsbløtekake fra Åmli bakeri. De er her for å orientere kommunestyret om regionplan Agder.
-Først vil jeg gratulere Åmli så mye med den store avgjørelsen i forhold til Biozin, sier Bråten som også er nestleder av fellesnemnda i Agder fylkeskommune.
Bråten og Sundtoft forteller at vi i 2040 vil være dobbelt så mange på 80 pluss som vi er i dag, og at vi vil bo tettere og tettere, de benevner det som «tøffelavstand».
Vi er nødt til å tenke på dette når vi setter utviklingsmålene, sa Sundtoft.
Aust Agder har den laveste sysselsetningen i landet med 61 % og det er helt øst i Agder, det er verst.
De forteller at veien mot regionplan 2030, er basert på FNs bærekrafts mål og at det er tre gjennomgående perspektiver; Klima og miljø, levekår, likestilling, inkludering og mangfold. Næringsutvikling og samarbeid om nye arbeidsplasser. De fem hovedsatsingene er transport, kommunikasjon, attraktive og livskraftige byer, tettsteder og distrikter. Verdiskapning og bærekraft, utdanning, kompetanse og kultur.

Levekårsutfordringer
Men allerede i 1993 kom «Surt liv på det blide Sørland» som omhandlet helse og levekår i Agderfylkene.
-Utfordringene er ikke noe nytt, dette har vi vært kjent med lenge, sa Sundtoft.
Men det er altså nå fylkeskommunen skal lede og koordinere en helhetlig og langsiktig levekårssatsing i dette partnerskap mellom stat, fylke og kommuner. Det ble snakk om kvoter, utslipp og klimamål, ladestasjoner og skogbruk. Man skal satse, iverksette tiltak for å stoppe drop-out og bruke NAV midlene annerledes. Det er store mål. For når de eldre stadig blir flere, er det enda viktigere å hindre unge i å falle utenfor arbeidslivet.
Åmli er en av kommunene som har LOS-tjeneste, som er nevnt som et av virkemidlene for å hindre drop-out.

Fagskole
-Da man bebudet arbeidet med regionplan 2030 var vi i Åmli veldig bevisste på å få skog inn i planen. Skog må inn som en aktiv bidragsyter i det grønne skiftet og vi går nærmest i bresjen for dette på Agder. Når man nå bygger nytt i Agder, må fylkeskommunen være bevisst på at alt kan bygges i tre, sa Saga som også forventet at riksvei 41 ble en satsing.
-Fylket må også støtte opp om og lage en infrastruktur som gjør distriktene bedre, sa han.
Men da ordføreren snakket om nasjonal fagskole som går på tre i Åmli, der både Bergene Holm og AT Skog har varslet et behov i forhold til etterutdanning av bransjen, fikk han mild motbør av påtroppende fylkesrådmann.
-Dere bør samarbeide og ha dialog med fagskolen i Grimstad rundt Biozin-satsingen og se på hva man kan bygge og få lærerne opp hit. Det tror jeg vil bli en raskere vei mot målet enn å få til en nasjonal fagskole her i Åmli, sa Sundtoft.
-Vi har tett dialog med Grimstad, men mitt poeng med nasjonal fagskole her, er at man mangler det i dag, svarte Saga.

Teori
Det var mange politikere i Åmli kommunestyre som tok til ordet mot «kystens krav på kaka»
-Dere vil knytte mest mulig til kysten, med minst mulig transport. Vi skal bo tettere, men å stappe oss inn i en blokk der folk får elektrisk sykkel, det tror jeg ikke funker så bra på bygda, kom det fra vararepresentant i Åmli kommunestyre, Tallak Askland.
Han mente også at man måtte ta skjea i en annen hånd når det kom til yrkesutdanning.
-Mange dropper ut av skolen, men de som ikke er så skoleflinke må få mer praktisk fag. Men mange har ikke evner til å lese mye teori, vi må tilbake til yrkesfaglig utdanning slik at de som ikke har sterke teoretiske evner, likevel kan skaffe seg et fagbrev. På den måten vil flere bli kvalifisert for jobb. Vi må få opp fagkompetansen innen bygg og anlegg, slik som det er nå får vi mer arbeidsinnvandring fordi vi ikke har fagfolk selv. Yrkesutdanning uten for mye teori tror jeg er veien å gå, sa han.
Sundtoft medga at man burde se på innholdet i yrkesfagene.
-Det har kanskje vært litt for teoretiske noen år, sa hun.

Agders Provence
– Regionplanene retter seg for mye mot kyst og innland, men vi tilhører et mellombelte som krever sin spesielle oppmerksomhet – slik at vi blir noe annet enn bare et dragsug mot kysten med lokomotivet Kristiansand og Arendal, for Agder er litt tredelt. Vi må ivaretas med de ressursene vi har, og ikke som ressurser for det blide Sørlandet, for da blir vi ikke blide da, kom det fra Anne Tone Aanby (Sp).
-Vi blir også tvunget inn i enorme innkjøpsordninger som hindrer oss å handle lokalt, mente Olav Eppeland (Sp).
Men Sundtoft tok også til motmæle.
-Jeg oppfattet ikke at jeg sa at alle skulle flytte til kysten. Og vi er ett Agder, det er her vi har felles tilhørighet. Vi må bort fra uttrykket Sørlandet. Variasjoner skal synliggjøres og derfor trenger vi innspillene. Ingen tenker at Åmli skal kjøpe inn masse elsykler, men alle må bidra med det de kan for fellesskapet. Jeg tror det er uheldig å låse seg i gammel retorikk og la dette bli en by mot land-sak. Det vil ikke gagne noen. Mellombeltet i Agder er vårt svar på Provence, med spennende produkter fra lokal ost til hjortefarmer. Det er slike satsinger vi må få frem slik at folk drar hit og ikke ut, sa hun.

Grønt skoletilbud
Tirsdag denne uken fikk Åmli støtte fra både Høyre, Frp, Venstre og Pensjonistpartiet. De fremmet et felles budsjettforslag i fylkesutvalget, der ett av punktene var 1,5 millioner kroner for å etablere et nytt desentralisert/nettbasert fagskoletilbud i Åmli. Vi får tak i Jan Kløvstad (V) rett før behandlingen av saken og spør; Hvorfor mener du dette er viktig, og hvordan ser du for deg at dette forslaget blir møtt videre i budsjettet?
– Den kunnskapen arbeidsfolk i Åmli viser kvar dag på Bergene Holm er grunnsteinen i det arbeidet vi vil vere med på. Når det nå kjem eit stort og viktig miljøprosjekt med biodrivstoff på Jordøya i tillegg, er eit fagskoletilbod i Åmli ein fantastisk sjanse til å gi folk både arbeid, stadig fornya kunnskap og sikre og langsiktige arbeidsplassar i bygda. Eg var saksordførar i fylkestinget da vi vedtok å gå inn med pengar til tomtekjøpet for biozinanlegget, og eg har også hatt gleda av å følge utviklinga heilt sidan eg som ung gut var med på Jordøya og såg dei første tømmerbilane kome inn på nyetablerte Nidarå Trelast. Eg var stolt da eg høyrte partileiar Trine Skei Grande trekke fram den nye etableringa som eitt av dei beste eksempla på framtidsretta nyetablering under Venstres landskonferanse nylig. Når vi nå saman med Høgre, Framstegspartiet og Pensjonistpartiet legg fram forslag om fagskoleundervisning i Åmli, har eg tru på at vi får eit samrøystes fylkesting med på det. Fylkestinget var så godt som samrøystes for biozinsatsinga, vi er samrøystes om utbetring av vegane til og frå Åmli både i budsjettet for 2018 og truleg nå også for 2019 og framover. Og eg trur på like stor og kontruktiv semje om å opprette fagskoletilbodet, sier Kløvstad til Åmliavisa.

Åmli krever sin plass i historisk idrettsbok

Vi må aldri glemme, heter det. I boken «Fra hav til hei» – en fortelling om idretten i Aust-Agder som gis ut i anledning 100 års feiringen av Aust Agder idrettskrets, er Åmli slettes ikke glemt. Bygda har en sterk idrettshistorie.

GULL: Dristugs juniorlag tok NM-gull i Askim i 1990. ALLE FOTO ER HENTET FRA BOKEN: v/billedredaktører: Olav Ulltveit-Mo og Tore Knutsen.
GULL: Dristugs juniorlag tok NM-gull i Askim i 1990. ALLE FOTO ER HENTET FRA BOKEN: v/billedredaktører: Olav Ulltveit-Mo og Tore Knutsen.

Av Camilla Glad
Boka tar for seg idrettsutviklingen i fylket fra norrøn tid og fram til i dag. Boken er skrevet av dr.art. og førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Agder, Nils Martinius Justvik. Boken utgis i forbindelse med 100 års markeringen av Aust -Agder idrettskrets og fusjoneringen med Vest Agder idrettskrets i 2019. Lanseringen fant sted i Grimstad forrige uke.

TIL HØYESTERETT: Odd R. Jørgensen er tegner i boka. Tegningen over illustrerer det giftige forholdet mellom den borgerlige idrett og arbeideridretten i Åmli.
TIL HØYESTERETT: Odd R. Jørgensen er tegner i boka. Tegningen over illustrerer det giftige forholdet mellom den borgerlige idrett og arbeideridretten i Åmli.

Foregangskvinne
Suverene Aslaug Solheim, er tittelen på stykket viet talentet for både friidrett og volleyball. Bare 16 år gammel ble hun første gang norgesmester- i volleyball med Dristug. Åmli hadde fra slutten av 1930-tallet vært et sentralt område for volleyball, dette har på ingen måte endret seg. Denne kvinnen med styrke og sin spenst var også med i et annet mesterskap i 1946, nemlig NM i volleyball. Da ble Solheim etteranmeldt til uttakingsstevne foran EM i friidrett og uten spesialtrening og på gummisko hoppet hun 5.24 og tok norsk rekord! Det fantes ingen idrettsplass i Åmli i mellomkrigstiden, men området ved Elvarheim, der Aslaug vokste opp kunne brukes. I det første norgesmesterskapet for kvinner, som ble arrangert på Skytebanen med Grane som arrangør sommeren 1947 satt Åmlikvinnen kretsrekord på 100 m på 13,3. Hun ble spesielt innbudt til Aust Agder Friidrettsting i 1947 og mottok Gullmerket for sitt resultat i lengde uten tilløp med 2,68.

Åmlitreffen
1960-tallet var en endringstid for volleyballspillet og det var strid om det skulle være innendørs eller utendørs volleyballidrett. Innendørsforkjemperne vant, men til tross for dette ble det spilt utendørs NM til og med 1971 og svanesangen for utendørs NM foregikk i Åmli.
Dristug hadde ikke våget å kvalifisere seg for toppnivået i volleyball, hadde det ikke vært for planene om bygging av ny gymnastikksal ved sentralskolen i Åmli, og det var lagleder Ommund Kløvfjell som sørget for at høyden i hallen ble 7 meter, det åpnet for satsing på alle nivåer. Dristug fikk også tre sesonger i den ypperste divisjonen.
Det var de tre Dristug medlemmene, Sigurd Kløvfjell, Ivar Fossen og Arild Håkedal som la planen for en sommerturnering i Åmli på begynnelsen av 70-tallet. Formålet var å gjenskape humoren, atmosfæren og de sosiale sidene ved utendørsturneringenes tid. Åmlitreffen ble en suksess og den største volleyballturneringen i landet. Alt ble utført på dugnad, i og for den gamle ånden. Det sørget for et solid økonomisk fundament.

NY GENERASJON: Jostein Olimstad og Jetmund Berntsen ble slått av ungfolene Robin Bergheim og Lars Tveit Retterholt.
NY GENERASJON: Jostein Olimstad og Jetmund Berntsen ble slått av ungfolene Robin Bergheim og Lars Tveit Retterholt.

Volleyballbygda
Juniorlaget for jenter i Dristug vant NM i 1990, og i 1993 klarte de det igjen. Gro Solveig Kateraas er en av spillerne som nevnes i boken for sin hoppserv, og de fine, tekniske detaljene. Utover på 1990 tallet vokste interessen for sandvolleyball og i Åmli ble dette en god «attåtnæring» for volleyballspillerne. Første NM ble også vunnet av Dristugs Gro Solveig Kateraas og Marit Erlandsen. Senere bidrar de to elitespillerne Jetmund Berntsen og Jostein Olimstad til videreutvikling av volleyballidretten i bygda. Eliteserien er et faktum i 1999 og de blir på topp frem til 2004. Ingen klubb i Agder har hatt lengre periode i tet. Olimstad og Berntsen sørger også for at nye stjerner fødes inn i den stolte tradisjonen. Åmli får mange å bli stolte av. Boken nevner noen.
Anders Mol, i august 2018 tar han og makkeren sin fjerde strake turneringsseier i verdensserien i sandvolleyball. Han bærer fortsatt Dristug-merket på brystet. Frida Berntsen og Emilie Olimstad kvalifiserer seg først til EM, og tar deretter bronse i Ungdoms OL i 2018. Lars Retterholt fra Åmli og makker går også rett til topps i sandvolleyball under NM-uka i Stavanger i 2018. Siden 2014, har Dristugs gutter og jenter sørget for 15 gull i nasjonale mesterskap.
Tore Flottorp, som var treneren til eliteserielaget på begynnelsen av 2000 tallet hadde muligvis rett da han uttalte at kontinuiteten hadde blitt ivaretatt dersom Åmli hadde fått landslinje for volleyball på den videregående skolen. Men mange baller har gått gjennom lufta siden den gang.

FROGNERPARKEN: Hilde Volleyballjentene fra Åmli i Frognerparken i 1946. Aslaug Solheim er nummer 6 fi andre rekke fra venstre.
FROGNERPARKEN: Hilde Volleyballjentene fra Åmli i Frognerparken i 1946. Aslaug Solheim er nummer 6 fi andre rekke fra venstre.

Eneste kvinne
Åmli er ikke og var ikke, bare volleyball. Boken tar også opp andre stjerner.
På 1930 tallet vinner Dristug-gutten Halvor Strand sykkelrittet fra Arendal til Kristiansand, overlegent. Det var også tidlig et godt friidrettsmiljø i Gjøvdal, og i 1953 vinner Gjøvdal kongepokalen. I Åmli er fotballaget «Fart» toneangivende på slutten av 1920-tallet. Lokalt leier klubben «Paradis», like innenfor Epletveit-saga. Åmli hadde også den gangen, kvinner det sto stor respekt av: Det første fjellmannsløpet gikk fra Mo i Vegårshei til Homme skole i Treungen. Palmesøndag i april 1936 er det kun mannlige deltagere som stiller til start for å fullføre 40 kilometer med 5,5 kg i sekken gjennom kupert terreng. I 1939 stiller én eneste kvinne til start. Ingebjørg Skeimyr fra Åmli gjennomfører. Hun deltar også året etter sammen med 84 menn, da er det tre kvinner med – og hun tar førsteplassen. Etter krigen ble kvinnene nektet å delta i løpet. Olav Måmoen er en annen mann fra Åmli som utmerker seg, han viste tidlig gode trakter i friidrett. I 1927 gikk han til topps i NM i 10 kamp og tok kretsrekord. Noteringene hans i tresteg og i diskos, sto fortsatt som en bauta 30 år etter.

BRAGD: OL-jentene Emilie Olimstad og Frida Berntsen representerte Åmli i Ungdoms-OL og kom hjem med bronse rundt halsen.
BRAGD: OL-jentene Emilie Olimstad og Frida Berntsen representerte Åmli i Ungdoms-OL og kom hjem med bronse rundt halsen.

Klassedom
Den største og strieste kampen mellom den borgerlige idretten og arbeidsidretten knytter seg til Åmli og Dristug, dette fikk også nasjonale følger og oppmerksomhet. Kampen mellom klassene var skarp, «noko lå å ulma». Vi skal til ekstraordinært årsmøte 30.september. Året er 1932. 30 medlemmer stemmer mot, 23 er for at Dristug skulle gå fra medlemskap i Landsforbundet til medlemskap i AIF. Det hele gitt til høyesterett og striden sto om hvem som hadde rett på Dristug-navnet, idrettsanlegg og eiendomsrett til materiell. Det ble boikott, det ble bittert og det ble langvarig. Klassedommen falt. Det borgerlige mindretall vant frem og fikk alle rettigheter til klubben og arbeidsidrettslaget måtte skifte navn. Valget falt på Varde.
Åmli er viet gjennomgående plass i praktboken ført i pennen av førsteamanuensis Justvik. Boken er interessant, krydret og innsiktsfull. Den er skrevet med varme for idretten. Justvik, som var en habil volleyballspiller i sin ungdom, har fortsatt høyden i sine fingerslag på trykk.

NORGESMESTER: Gjøvdals norgesmestere fra 1953.
NORGESMESTER: Gjøvdals norgesmestere fra 1953.

Historisk plass
Vi spør forfatteren hva han mener Åmli-folk har hatt å si for idrettshistorien og mangfoldet i fylket?
– Åmli-idretten er et gjennomgående fenomen i boken. Noe av det første som nevnes er at i 1895 ble Dristug dannet som idrettslag – det første idrettslaget på landsbygda i Aust-Agder. Det var skiidrett som var utgangspunktet, men siden ble andre idretter inkludert i repertoaret. Friidrett var en av disse, men forholdene lå ikke helt til rette. Som i resten av fylket stod det dårlig til med idrettsanlegg. Dette forhindret ikke at Olav Måmoen i 1927 ble norgesmester i ti-kamp, da som medlem av Kristiansand Idrettsforening. Omkring 1930 forsvant Måmoen fra landet og utdannet seg til både lege og tannlege. Men Åmli-bygda, forteller hans sønn, lå ham så lenge han levde tett til hjertet.
De sterke politiske spenningene i det lagdelte samfunnet Åmli var gjennom mellomkrigstiden skapte grobunn for splittelse i idretten. Den såkalte «Dristug-saken» gikk helt til Høyesteretts Kjæremålsutvalg. Arbeideridrettslaget tapte kampen i rettsinstansene, men i den aktive idretten vant laget: 1930-tallet ble på mange måter en blomstringstid, og i arbeideridrettskretsen for Aust-Agder ble Dristug med Kristian Blødekjær og Godtfred Lorentsen sentrale.
Nettball, eller volleyball, ble introdusert gjennom arbeideridretten og Åmli ble i nasjonal målestokk et viktig område for denne idretten helt fra starten. Volleyballspillet ble sett på som en typisk kvinneidrett, men etter hvert kom også guttene med. Gjennom etterkrigstida har volleyballspillet vært den store idretten i Åmli, og begge kjønn har vært helt i norgestoppen i flere perioder. I 2018 har flere fra volleyballmiljøet steget opp på europeisk toppnivå, sier Justvik.

I HØYDEN: Tore Fiskvatn i aksjon.
I HØYDEN: Tore Fiskvatn i aksjon.

Takker lokale kilder
I arbeidet med boka trekker Justvik fram to bøker av Scott Aanby – 100-årsboka om Dristug og 50-årsboka om Aust-Agder Volleyballkrets – begge mye benyttet for å få fram Åmli-idretten. – Bildene som var benyttet i bøkene lå ikke lett for hånden. Historiker-kona til Scott, Anne Tone, visste råd. Etter litt leiting på loftet ble absolutt brukendes bilder brakt fram i lyset til stor glede for bokas billedredaktører Olav Ulltveit Moe og Tore Knutsen. Oppfordringen til Åmli-folket er å få alt godt stoff om idretten i bygda, både skrift og bilde, til deponering på Kuben i Arendal.
For de siste tiårenes volleyballhistorie har flere lokale, kunnskapsrike mennesker blitt utfordret til å bidra. Ingen nevnt, ingen glemt, avslutter Justvik.

 

Les også leder om idrettshistoren lokalt i papirutgaven

Haltepinken

18.januar 1947.
Guttungen er kastet ut fra hjemmet i Setesdal, og står barbeint og tynnkledd igjen utenfor på isen.  Dagen blir til kveld, men ingen åpner døra. Han står til han ikke husker mer. Så, faller han. Det er naboene som finner Ragnar livløs i kulden. Han er bare 2 år. Ragnar vet det ikke da, men det skal ta over 70 år før han kan gå vanlig igjen.

 

Åmli.
Det statlige kornmonopolet kom i 1928 og på landsbygda fortsatte salgsjordbruket å øke. Arbeiderpartiets kriseplan var aktiv, hele folket skulle i arbeid. Kriseforliket med Bondepartiet i 1935 fikk arbeiderpartiregjeringen til å bli sittende resten av mellomkrigstiden. I Åmli svinger skogsarbeideren fra Setesdal øksa. Han jobber på Baas gård og er ute på hogst i Gjøvdal. Han er en høy og raus kar med never store som lokk. På en gård i nærheten står hun på tunet. De brune lokkene leker i vinden. Hun er så ven, vakker og ettertraktet. Det skal bli de to.
Men det han ikke vet, er at hun også gir seg hen, til en tysker som er innom Gjøvdal. Møtet bærer frukter.

Torturert
I årene 1940 – 45 mens Norge var okkupert av Tyskland, ble det født mellom 10- 12 000 barn av tyske fedre her i landet, i tillegg til et ukjent antall tilfeller der mor aldri opplyser om at barnets far er tysk soldat. De første krigsbarnssakene kom allerede før nyttår i 1940, og antallet økte utover våren 1941. Det viste seg raskt at det var behov for ulike institusjoner til å ta seg av mødrene og barna. Det ble derfor opprettet mødrehjem, fødehjem, barnehjem og ventehjem over hele Norges land.
Ragnar Heistad kommer til verden lørdag 11.november i 1944 på et slikt mødrehjem på Østlandet. Men fødselen går ikke som den skal, han kommer ikke ut når han må. Hun får ikke hjelp og Ragnar påføres en fødselsskade. Han får ikke nok oksygen på sin ferd inn i dette livet, og han blir ikke som alle andre barn. Men dette vet ikke skogarbeideren ennå, og 9.desember 1944 gifter han og Ragnars mor seg i Arendal. Ragnar er nesten èn måned, senere blir han døpt i Gjøvdal kirke og får «fars» etternavn.

MØDREHJEM: Ragnar Heistad ble født på et mødrehjem. Fotografiet over viser 17 spebarn på Mødrehjemmet i St.Olavs gate i Oslo. Ukjent fotograf/Norsk Teknisk Museum. Det finnes ikke barnebilder av Ragnar, de gikk tapt i en husbrann.
MØDREHJEM: Ragnar Heistad ble født på et mødrehjem. Fotografiet over viser 17 spebarn på Mødrehjemmet i St.Olavs gate i Oslo. Ukjent fotograf/Norsk Teknisk Museum. Det finnes ikke barnebilder av Ragnar, de gikk tapt i en husbrann.

Tyskerungen
Men motstandsmannen og skogarbeideren som er politisk engasjert blir tatt til fange av tyskerne. Han blir satt til tvangsarbeid og torturert. Han slipper ikke ut før i mai 1945, og nå er ikke toleransen hans den samme.
Han får vite, at den han trodde var sin egen sønn er unnfanget med en tysk soldat. De som pinte ham, de som får ham til å våkne i våte mareritt så han slå rundt seg i angst for livet. Hun, med en annen mann. Han som sitter der – som ikke er hans, den gutten som ikke er som alle andre. «Far» gror på seg horn, det maler og maler der inne og han blir annerledes. Vond mot ham. Han vil ikke bli slik, men han blir sånn.
Ragnars biologiske far dør under krigen i et skipsforlis utenfor Polen. Mor får noen skillinger fra den tyske stat for tyskerungen sin.

Barbeint på is
I 1946 flytter familien på tre fra Mjåland i Gjøvdal til Setesdal. De bor først i ei lita røykstoge, så bygger «far» et nytt hus.
Det skal ikke bli greit å være liten og hete Ragnar. Tyskerungen i det lille huset sammen med tyskerfangen. «Far» møter ansiktet til fienden i ham hver dag, men det skjønner ikke Ragnar. Han er liten, og uskyldig. Tiden går, mens hornene til den sterkeste i huset gror seg kvassere.
Lørdag 18.januar 1947. Det er en kald vinter og mye snø i Setesdal. Han husker ikke hva som skjedde eller hvorfor. Hva han hadde sagt? Men han fikk ikke lov til å bli inne. «Far» var så sint, så fryktelig sint og mor kunne ikke holde hånden hans. De to var igjen der inne. Men han sto ute nå, hadde inneklærne på som fortsatt var lunkne fra kakkelovnen som varmet der bak veggene. Beina sank ned i snøen og ned på isen, det hadde gått så fort at mor ikke hadde fått sko eller strømper på ham. Dagen ble sakte til kveld, han sto og han sto. Skulle de ikke snart slippe han inn igjen? Tårene trillet nedover ansiktet mens han hikstet og frostrøyken dampet ut av nesebor og munn. Han våget ikke inn, han hadde ikke krefter i kroppen til å gå noe annet sted. Det var så langt, og han visste ikke hvem han skulle spørre. Han sto og sto mens kulden overtok, til han ikke husker mer. Ragnar har pustet i 2 år og 69 dager. Nå faller han om, i snøen.

FRA GJØVDAL: Ragnar Heistads mor avbildet i 20 årene. Det blir fortalt at hun var en ettertraktet dame, som hadde mange friere. Foto: Privat/familie.
FRA GJØVDAL: Ragnar Heistads mor avbildet i 20 årene. Det blir fortalt at hun var en ettertraktet dame, som hadde mange friere. Foto: Privat/familie.

Vergerådet
Naboer fant ham, bar den livløse guttungen inn i varmen igjen. Lensmann og doktor kom. Ragnar er merket av kulden for livet. Får koldbrann og tuberkelose. Han får en seng på Landeskogen Tuberkulosesanatorium i Grendi på østsiden av Byglandsfjorden i Bygland. Han må hvile nå. Lege isens klo og glemme «fars» horn.
Det skal gå over tre år før hendelsen nedtegnes med løkkeskrift;
Vergerådsmøte mandag 28.august 1950.
«Far» redegjorde for saken som gjelder mishandling av nevnte Ragnar Heistad. Familiemedlemmer har beskrevet «far» for å ha behandlet Ragnar meget dårlig. Naboene har fra tid til annet pratet om at Ragnar vanskjøttes i hjemmet.

SETESDAL: Ragnar Heistad bodde først i Gjøvdal, men kort tid etter bygde ”far” et hus i Setesdal der den skjebnesvangre hendelsen skulle inntreffe og merke ham for livet. Bildet er tatt i vinter, på veien til besøk i barnedomsheimen.
SETESDAL: Ragnar Heistad bodde først i Gjøvdal, men kort tid etter bygde ”far” et hus i Setesdal der den skjebnesvangre hendelsen skulle inntreffe og merke ham for livet. Bildet er tatt i vinter, på veien til besøk i barndomsheimen.

Forfrysning
Dokumentene viser til datoen 18.januar 1947.
Det viste seg da at Ragnar hadde tredjegrads forfrysning på venstre fot slik at han måtte sendes til sykehus hvor han lå i 4,5 måned til behandling. Senere er fot åpnet for å gjøre foten best mulig å gå på.
«Far» mener på sin side til forsørgerstyret at han har gjort det han kan for gutten. Mange vitner har blitt hørt i saken. De tror ikke «far» er snill mot gutten, de har aldri sett han leke med andre barn, og gutten virker ikke som andre. Han er dårlig kledd og man får han vanskelig i tale. Et vitne forteller at hun så «far» spise middag, men gutten fikk ikke mat. Han forsøkte ikke å forsyne seg heller. Ragnar har det vondt når «far» er stygg med han. Vitnene mener det ikke er forsvarlig at gutten blir hjemme lenger, og slutningen er i tråd med forklaringene.
«Etter det som kommer frem, finner vergerådet det å anse at Ragnar Heistad ikke har det godt i hjemmet og at han ikke vil få det godt i fremtiden. Det finnes ingen andre løsninger enn å sette barnet på barnehjem, Han skal flyttes så fort det er en plass ledig».
Vedtaket er enstemmig.

GUTTEHJEM:  Arendal guttehjem, Nyli Gård. Hit kom Ragnar etter at vergerådet hadde bestemt at han ikke kunne bo hjemme mer. Foto: Kuben/AAKS arkiv.
GUTTEHJEM: Arendal guttehjem, Nyli Gård. Hit kom Ragnar etter at vergerådet hadde bestemt at han ikke kunne bo hjemme mer. Foto: Kuben/AAKS arkiv.

Guttehjem
Mor ønsker vedtaket innanket for undervisningsdepartementet, men det skjer ingenting. «Far» får aldri noen straff. Men Ragnar hentes fra hjemmet. Røves nå fra mor og søsteren Rigmor som er fem år yngre. Men pappa, er en snill far for søsteren til Ragnar. Hun har hans blod i årene, ikke tyskerens. Et barn han har ønsket.
Vinden smeiker den tynne huden på kinnene til Ragnar, har er på vei nå, bort fra det vonde. Han skal fra bygda til storbyen.
Arendal guttehjem ble opprettet i 1928 og drevet av Arendal Indremisjon frem til Aust-Agder fylkeskommune overtok innstitusjonen i 1987. I 1952 endret innstitusjonen navn til Nyli Gård. Arendal guttehjem hadde frem til slutten av 1950-tallet kun gutter boende på innstitusjonen og barna kom fra omliggende kommuner.
Her skulle det opptas til forpleining og oppdragelse av barn som ikke hadde foreldre, hjem eller omsorg.
Tidligere beboere på guttehjemmet er intervjuet over en tidsperiode fra 1940-1969, dette kommer frem i granskningsrapporten fra skole – og barnehjem i Aust og Vest-Agder fra 2009.
Flere av barna forteller her at de ble hørt i leksene av de ansatte, de fikk ikke mye hjelp, men det ble kontrollert at de hadde gjort dem. Det var ingen ferieplass de dro til, men det ble arrangert turer. Guttene fikk spille fotball, jentene strikket og sydde. I andre etasje var det 9 soverom, og i 1949 var det ett til seks barn som bodde på hvert rom. På denne tiden var det også en hest på gården, tre kuer, griser og høns og 20 mål dyrket jord der barna hjalp til. De fikk mest havregrøt og brødmat, og gikk i brukte klær med lav standard. Ingen av barna forteller om seksuelt misbruk fra de ansatte, men noen forklarer om misbruk begått av de andre barna. Alle informantene forklarer seg derimot svært negativt om den følelsesmessige omsorgen de fikk under oppholdet på Nyli. De forteller at det var svært strengt, og at de ikke fikk nærhet til de voksne.

Avstraffelser
Dagen gikk, mange fikk jevnlige ørefiker og innestengning var en vanlig avstraffelsesmetode på guttehjemmet. Hadde barna gjort noe galt og det ble uklart hvem som hadde gjort noe ble guttegjengen delt i to. En del måtte opp i 2.etasje, og en ble igjen nede. De ble deretter presset til å tilstå ved at barna ble slått èn etter èn med en lærrem, inntil et av barna sprakk og fortalte hvem av dem som hadde gjort noe galt.
Men Ragnar synes det var greit å komme til guttehjemmet. Han hadde det vel godt nok. Det var et hus med en seng, og det var dyr der. Ragnar var ikke så godt vandt. Han tok til takke med så lite, for han visste ikke hva mye var. Ragnar halter rundt, det er vondt i beinet. Men det er mye lettere å stå på ski, enn å gå. Ragnar elsker å hoppe på ski.
Av og til tar han også toget til Hynnekleiv og blir hentet av onkel og tante i Gjøvdal. De er glad i Ragnar.

Sinnsykehus
Livet går skakkjørt videre i Setesdal for den lille familien på tre som er igjen. Men i 1952 blir fraværet av Ragnar for mye for mor. Hun får ikke sømmene til å passe sammen i sjelsglidelåsen, det glir ikke i det hele tatt og blir bare noe vas alt sammen og hun blir sendt til Eg i Kristiansand.
Ved utgangen av 1958 hadde sinnssykehusene i alt 7 152 plasser. I alt led 31 prosent av de nyinnlagte av psykoser mens schizofreni var ført opp som diagnose for i alt 19 prosent av de nyinnlagte. Statistikken for pasientutvekslingen ved de offentlige sinnsykehusene i årene 1955-1958 viser at Eg har flere pasienter enn sykeplasser. De er ikke unike.

PÅ SYKEHUSET: Ragnar Heistad går nedover gangen for å bli operert i beinet på Sørlandet sykehus i Arendal. Det er over 70 år siden han fikk skaden som fører til at han i store deler av livet sitt har blitt kalt for haltepinken og andre ukvemsord.
PÅ SYKEHUSET: Ragnar Heistad går nedover gangen for å bli operert i beinet på Sørlandet sykehus i Arendal. Det er over 70 år siden han fikk skaden som fører til at han i store deler av livet sitt har blitt kalt for haltepinken og andre ukvemsord.

Bror forsvinner
Søsteren til Ragnar mister nå også sin mor fra oppveksten, Rigmor blir sendt videre til annen familie mens pappa jobber i skogen noen år. Etter hvert kommer hun tilbake til sin far og blir passet av en grandtante i det lille huset i skogen. Hun blir fortalt av far at Ragnar er borte nå, at han ikke finnes mer.
Far må slette gutten ut, glemme det han har gjort. For han er så mange andre ting også – når Ragnar ikke er der.
Men bygda summer, det snakkes, og en dag i første klasse får Rigmor høre av barn i skolegården, at hennes bror slettes ikke er borte. Men hun skulle aldri ha spurt om det hjemme, for i det navnet til Ragnar flyter ut av den lille barnemunnen ser hun hornene vokse frem på far. Han blir så sint, så uendelig arg, og Rigmor vet at hun aldri kan spørre ham om broren igjen. Det løftet holder hun.
Hemmelige brev
Men den lille gutten i Arendal vet ingenting om det som er blitt sagt hjemme, og når han lærer å skrive sender han sirlige brev hjem adressert til sin søster. Den fromme grandtanten som bor der og passer på er fryktelig streng, men brevene fra Ragnar gjemmer hun unna, og sørger for at Rigmor får lese. Gjennom bokstavene på ark, beholder de veven i søskenskapet. Det er de to. Hun har en bror. Han har en søster. De er ikke halve, de er hele – sammen.
Pappa er snill mot datteren, for hun er så skoleflink, skriver, er vakrere enn sin mor og han er så stolt, så stolt.

Konfirmert
Helt frem til slutten av 50-tallet drar skogsarbeideren på besøk til mor, han har fortsatt på seg den blanke gifteringen. Men mor blir ikke bedre. Hun kommer ikke hjem. Tapet av Ragnar har utløst noe i sinnshvelvet der inne, en lås hun ikke finner nøkler til. Far snakker aldri dårlig om mor til datteren, ikke da, aldri senere. Ingen i familien gjør det.
Ragnar vokser til og han tar toget fra Arendal og blir hentet på stasjonen til Ballangrud pensjonatskole på Lunner i Hadeland. I 1955 bor det omlag 20 gutter her. Gården har griser, høns, to hester, tre biler og en traktor. Han bor sammen med noen andre gutter og lærer å skrive bedre, regne og lese i det store hvite huset på landet. De bor fire på rommet til Ragnar, og de er vel greie nok.
Når han er 15 år får han spørsmål om han vil bli konfirmert, og det vil Ragnar. Alle de andre blir jo det, han vil også være med. Være som de andre. Han går for presten på torsdagene og øver seg på vers så godt han kan. De finner en kappe som passer akkurat til ham. Ragnar føler seg så fin i den. Han er 16 år og er så stolt den dagen han halter frem i kirken. Det varmer i hjertet å bli tatt med i fellesskapet. Han er mer enn haltepinken, som de kaller ham.
Etter 9 år på pensjonatskolen flyttes han videre til Austjord offentlige skole i Hønefoss for evneveike gutter i alderen 14-18 år. Ragnar er 17 år nå.

OPERASJON: Ragnar Heistad  på oppvåkningen på Arendal sykehus etter operasjonen på beinet i mai i år.
OPERASJON: Ragnar Heistad på oppvåkningen på Arendal sykehus etter operasjonen på beinet i mai i år.

Traktor og hest
Austjord var en privat institusjon som åpnet i 1925, skolen fikk statsbidrag fra 1930 og var den første statlige yrkesskolen for elever med lærevansker. Skolen hadde bare gutter og ble nedlagt i 1969.
Ragnar kommer til en ny gård, med fjøs, stall, gårdsbruk, gartneri og sløyd. Bestyreren på Ballangrud og Ragnar sitter i en rød bil på vei til Austjord. Snakker sammen og bestyreren har vennlig stemme på. Han får beskjed om at han kan glede seg til å begynne på yrkesskolen, og det gjør Ragnar. Han gleder seg så veldig!
Han lærer å melke kyr med melkemaskin. 9 kuer får besøk av Ragnar klokken 05 om morgenen, for Ragnar klarer å stå opp, han må jo passe på dyra. Han halter ut på det vonde beinet og seler på hesten og bestyreren på Austjord lar han prøve den flotte, røde traktoren på tunet som har store kjettinger på hjula. Ragnar klarer å kjøre både forover og rygge, han føler mestring og glede. Ragnar får være med i skogen også, kjører tømmer. Det er tungt å løfte stokker, men man må jo det, ta i et tak. Han er jo på jobb. Senere sitter Ragnar på toppen av lasset mens blakken drar og han smiler med hele ansiktet. Han er på toppen av verden. Han får skryt når kan kjører vekk snø, føler seg nyttig. Ragnar er ikke vant til skryt, det gjør godt i ungdomskroppen. De bor sju stykker på et rom. De er vel greie nok, og de har vel plass nok. Han tar ikke så mye plass, han. Det har Ragnar aldri gjort.
Fire år blir han her, til han plutselig en dag blir kjørt vekk i en sort bil. Han vet ikke hvor han skal. Noen har snakket sammen på kontoret, avgjørelser har falt over hodet på Ragnar. Han kan ikke bestemme, blir ikke inkludert, får ikke vite noen ting. Han halter ut av bilen fordi han må. Så drar de fra ham.

BAK PIGGTRÅD: Nybygget for 43 såkalte asosiale åndssvake menn, eller kriminelle åndssvake som de også ble kalt - ble reist i 1964 etter initiativ fra staten. Fotokilde: Innstitusjon.no/Fotograf ukjent.
BAK PIGGTRÅD: Nybygget for 43 såkalte asosiale åndssvake menn, eller kriminelle åndssvake som de også ble kalt – ble reist i 1964 etter initiativ fra staten. Fotokilde: Innstitusjon.no/Fotograf ukjent.

Vond piggtråd
Nærlandheimen åpnet i august 1948 med det offisielle navnet ”Diakonenes arbeids- og pleiehjem for åndssvake”, og ble offisielt nedlagt 31. desember i 1990.
Driften ble likevel ikke helt avviklet før høsten 1994. Historien til Nærlandheimen strekker seg tilbake til 1936. På en ekstraordinær generalforsamling i Det Norske Diakonforbund på Diakonhjemmet i Oslo ble det vedtatt å gå aktivt inn for å etablere et hjem for psykisk utviklingshemmede.
I 1939 ble eiendommen Nærlandheimen kjøpt fra staten for
25 000 kroner. Det ble ansatt en forstander og i 1940 var institusjonen så godt som klart til å ta imot 60 beboere, men ferdigstillelsen ble avbrutt da tyskerne inntok anlegget. I 1945 hadde Diakonforbundet en befaring på eiendommen, og selv om veldig mye var ødelagt, ville de ikke gi opp planene om å etablere institusjonen. I løpet av de 10 første årene med drift gav privatpersoner til sammen 30 millioner kroner til ”åndssvakesaken”. Helt fram til staten overtok driftsansvaret var institusjonen avhengig av gaver og innsamlede midler, både til ordinær drift og utbygginger som ble gjort. Man mottok også klær, møbler og medisinsk utstyr.

Åndssvake
I 1964 ble bygget for ”asosiale åndssvake menn”, eller ”kriminelle åndssvake” som de også ble kalt, tatt i bruk.
Den unge Ragnar blir satt inn, sammen med drapsmenn, voldtektsmenn og andre kriminelle. Han er livredd. Fullstendig skrekkslagen og han slipper ikke ut. Han smaker frykten i ganen, den skraper skarpere enn horn, for selv om han er stor nok til å løpe nå – er det ingen steder å gjemme seg.
Vold var et stort problem. Men ikke før i 1987 kommer rapporten om forulemping mellom beboere ved Nærlandheimen, den stadfester at angrepene mellom beboere er uforsvarlig høy. Dette som følge av Fylkeslegens tilsynsbesøk året før og varslingen til Helsedirektoratet. Rapporten viser også at omfanget henger sammen med leveforholdene til personer med psykisk utviklingshemming. Fylkeslegen og Helsedirektoratet har karakterisert forholdene som lovstridige. Konklusjonen i rapporten er at problemet med angrep mellom beboere er like stort ett år etter de første systematiske registreringene ble kjent for overordnede myndigheter.
«De er av en så alvorlig art at det er klart uakseptabelt å la det gå flere år før det settes inn effektive tiltak», står det i rapporten. Det er tale om kraftige fysiske angrep i form av slag, kloring, sparking og dytting. Noen av tiltakene, foruten en omorganisering er å tilbakeføre gjestepasienter til hjemfylkene og rette en større pågang til de enkelte kommunene slik at de kan ta hånd om klienter som ikke trenger HVPU-tiltak (Helsevernet for psykisk utviklingshemmede)»

Voldens leir
Årene på Nærlandsmoen er de verste i Ragnars liv. Han klaget aldri på guttehjemmet, på pensjonatskolen eller yrkesskolen for vanskeligstilte. Men nå synes han livet er grusomt.
Han blir ført inn. Over han i luftegården tårner piggtråden på meterhøye gjerder. Tykke låser på portene vil ikke rikke seg når han trykket nevene mot dem. De hadde satt ham i fengsel, han hadde da ikke gjort noe galt? Han var bare Ragnar, men de visste vel ikke hvor ellers de skulle putte ham.
I 1973 dør mor av kreft. Ragnar får ikke komme i begravelsen. Snille mor, fine mor, hun som var glad i ham. Hun som sa gode ting, han husker stemmen hennes ennå.
Ragnar husker også tabletter, spesielt når han protesterte til pleierne, når han ropte og ville hjem. Piller så mange og så sorte at han ikke orket å se på hopp på TV engang, bare sov og sov. Ble så uvel, så annerledes inne i seg selv. Han trykket og rykket hendene mot gjerdet, lengtet ut i ungdommen. Inne slo de, slo og slo så blodet silte nedover leppene hans. Det smakte klissete søtt, men var så vondt.
De lot ham ikke spise heller, sa han ikke fortjente å få noe mat. Det går dager, mange dager. Magen blir så tom og vond.
Morgenen har kommet, de holder ham etter beina over rekkverket. Ragnar føler seg så svimmel, for langt der nede er betongen. De sier han må slippes ned, slik at han skader seg så mye at han ikke finnes mer. Det er best for verden at han ikke puster mer sier de som holder beina. Når de ikke slår, så mobber de. Mobber og mobber. Det har blitt kveld. De holder han fast i jernsenga, nå brekker armen tenker Ragnar. Nå blir den feil den også, akkurat slik som beinet den gangen. Men de slipper før den knekker. Men det var så vondt, så fryktelig vondt lenge etterpå de dumme har gått ut døra. Han føler han får skylden for alt, en boksesekk for alle. Ragnar vet så altfor godt hvordan det er å ha det vondt, han ville ikke holde ut, men han måtte. Dag ut, dag inn. År etter år. Ingen forsto at han ikke skulle være der inne med dem. Men Ragnar har ingen annen plass å dra. Haltepinken er fritt vilt.

LIVSLANG KJÆRLIGHET: Ragnar  og Turid Heistad utenfor hjemmet i fjor vinter. De fant hverandre for over 30 år siden i Risør. De holder sammen i tykt og tynt og utfyller hverandre der den andre har mangler. De har det så godt de kan få det, de to.
LIVSLANG KJÆRLIGHET: Ragnar og Turid Heistad utenfor hjemmet i fjor vinter. De fant hverandre for over 30 år siden i Risør. De holder sammen i tykt og tynt og utfyller hverandre der den andre har mangler. De har det så godt de kan få det, de to.

Rømmer
Når han er 22 år haiker søsteren Rigmor på 17 år til Nærlandheimen, hun vil se sin bror i hemmelighet og blir forferdet over hvordan det ser ut der. Et fengsel. Det tyngste minnet hun har, er at de tok Ragnar fra henne. De skulle vokst opp sammen de to. Slik ble det ikke, men Rigmor klarer ikke å få Ragnar ut. Hun har nok med å leve opp selv.
Ragnar er helt ru i huden, føler seg oppspist innvendig. Dagene går i vas. Så bestemmes det at de som bor her, skal reise på fisketur. Det er den første turen de har utenfor gjerdet siden Ragnar kom dit, og det blir også den siste. De ankommer Valand, ei bygd noen kilometer utenfor Mandal i Vest-Agder. Valand er omkranset av både Skagestad og Dybovannet.
En «innsatt» sniker seg bort fra fiskegruppa og beordrer Ragnar med. Han vet ikke hvorfor han vil ha ham med, men han adlyder. Mannen i slutten av 20-åra stjeler en motorsykkel fra en garasje og Ragnar må sitte bakpå. Det er så kaldt bak der synes Ragnar, men han tør ikke si imot. Han er farlig. De stopper ved en hytte i skogen, den ”innsatte” bryter seg inn, røver en hagle som han skyter med utover mot heia. Stjeler og ramponerer. Skaper seg helt galen. Ragnar bare ser på, han vet ikke hva han skal gjøre. Men i Flekkefjord er det slutt. Politiet fanger først Ragnar, så den «innsatte» som løper bort for å gjemme seg bak noen biler. Ragnar forklarer til politiet hvordan det hele var, og han kjøres tilbake til Nærlandheimen i politibil. Han får fortsatt lov til å gå ut i luftegården, den andre må være inne. Får straff.
Ragnar klager sin nød, han er tilbake i helvete – og prøver å skrive brev om hvordan han har det. Han må ut! Men så en dag mens himmelen er blå, blir Ragnar flyttet på, til en annen avdeling. De prater visst der ute som de andre lever, om hvordan de har det her inne. De skal omorganiseres. Ragnar får det litt bedre, får mer fred. Endelig stopper den årelange volden.

SHOPPING: Turid i tet med trillebaggen i fjor vinter. Ragnar låser døra, før de skal på den ukentlige handeturen på den lokale Prix-butikken. Taxien fra Åmli venter rundt svingen.
SHOPPING: Turid i tet med trillebaggen i fjor vinter. Ragnar låser døra, før de skal på den ukentlige handeturen på den lokale Prix-butikken. Taxien fra Åmli venter rundt svingen.

Turid
Ragnar slipper ut kort tid etter, han har vært bak gjerdet med piggtråd i 5 år. 1825 dager. 43 800 timer. Sommerens milde favn tar tak i ham når han halter ut av porten. Det er som om han ser sola for første gang. Det er så sterkt, så berusende i hjertet. Tenk at det er slik frihet lukter. Sommer! Han ser piggtrådgjerdene forsvinne der bak. Han må glemme. Skal aldri tilbake, for ingen burde ha det slik.
Han tar toget. Sitter med nesa inntil vinduet og ser landet sitt gli forbi. En ny epoke begynner når han går ut av dørene på Risør stasjon. Han skal til arbeidsstua på Lindgrov.
Her er det en potetåker og Ragnar kjører møkk med traktoren og steller med dyra i fjøset. Det gjør vondt i beinet, men han finner roen igjen. Er ute, har utsikt uten piggtråd. Ragnar bor i et lite hus sammen med noen andre på samme alder, som også jobber der. De er vel greie nok med ham. Greie nok, får holde.
Men så en sommerdag skal det skje noe som forandrer Ragnars liv fullstendig. Hun kommer gående oppover tunet, han står utenfor. Turid har blå bluse på seg og et blomstrete skjørt, håret er utslått og det danser nedover skuldrene hennes. Hun har så flotte øyne, og de ser på ham. Ragnar blir helt mo i knærne.

BRYLLUPSDAG: Ragnar Heistad gifter seg med sin Turid etter to års forlovelse 14.juni 1986 i Frydendal
BRYLLUPSDAG: Ragnar Heistad gifter seg med sin Turid etter to års forlovelse 14.juni 1986 i Frydendal kirke.

 

Han vet det allerede da, den jenta vil han forlove seg med. Turid synes også at Ragnar er fin, så fin at hun sier ja til gullringen har tilbyr. Ragnar har kjøpt den for egne penger. En mann gjør slikt til sin kvinne. Det tar ikke lang tid før det er de to, men de skal være forlovet i 2 år før de flytter inn sammen i en leilighet i Risør. Ragnar vil vite om hun er trofast og til å stole på. Det er hun og de gifter seg i den gamle langkirken fra 1879 mens sommerfuglene letter i vinden, og bjørka gnistrer sprutgrønn og fullutsprunget i sommerlyset. 14.juni 1986 gir de hverandre sitt evige ja i Frydendal kirke i Risør. Det er en fryd og de er lykkelige. Ragnar har aldri hatt det så godt som nå, det er rett før hjertet hopper helt ut av brystet.
Hun og han er det den andre ikke er, for hverandre. Sammen blir de så sterke synes de. Turid er fra et godt hjem. Hun har blitt hørt på, fått gode klemmer og hverdagsmiddager med varm saus. Blitt kledd godt og varmt på, rundt både kropp og sjel. Har fått trøst når hun har trengt det, fått oppmuntringer og smil med ekte omsorg fra de som passet på jenta si. Hun har fulle batterier å gi videre. Turid kan lage komper, bake kake, sy og vaske. Ragnar kan fikse lamper, han kan snekre, er praktisk. De gjør hvert sitt og gror sammen. De er greie med hverandre, det er jo hele vitsen med å gifte seg.

SOLA: Når Ragnar smiler, stråler han som ei sol. Han er så glad for å leve, for at han endelig kan gå godt.
SOLA: Når Ragnar smiler, stråler han som ei sol. Han er så glad for å leve, for at han endelig kan gå godt.

Bryter skammen
Søsteren til Ragnar kommer på besøk. Hun vil at de to barna hennes skal få oppleve og kjenne nærhet til sin tante og onkel. Barnas oppvekst henger i smilende fotografier bak glass og ramme på Turid og Ragnars stolte vegg i stua. Men Rigmor sier aldri noe til sin far om møtene, hun holder sitt indre løfte. Men «far» har blitt en fin bestefar. Han leker, passer, har barnebarna på sitt kne. Tøyser, tuller og ler. Gir delen av sin gode arv videre til to barn som blir svært glad i ham.
Hornene hans blir borte med dem. Han er blitt et menneske som får vist at man alltid er flere ting. Han dør, men uten å ta Ragnars navn i sin munn. Uten å si unnskyld. Rigmor tar det ikke opp, hun lar han forlate verden i fred. Når far trekker sitt siste åndedrag har han fremdeles den gyldne gifteringen på den ru skogsarbeiderfingeren. Han sluttet aldri å elske henne.
Ragnar, kommer aldri til å slutte å elske sin Turid.

LEIK OG GLEDE: Turid og Ragnar leiker med Rutta i hagen. Den engelske terrieren er nå 10 år, men den er fortsatt vill når den vil.
LEIK OG GLEDE: Turid og Ragnar leiker med Rutta i hagen. Den engelske terrieren er nå 10 år, men den er fortsatt vill når den vil.

Rutta til gards
Det nygifte paret bor i Risør i mange år før de flytter noen år til Dølemo, men huset er så kaldt og Ragnar og Turid fryser så fælt. Vinduene lekker og huset er ikke tett. Ikke er det isolert heller. De flytter først videre til et hus på Lillemo og så til Engenes, i det gule huset de bor i nå. Det har nok plass og nok varme. Med plenty glava i veggene. Her fyller de sitt hjem med hverandre. Ragnar og Turid har bestemt seg for lenge siden at de ikke skal få barn, Turid kan ikke det. Men for 10 år siden kommer det et lite nøste fra Arendal hjem til paret. Den engelske terrieren «Rutta» lager liv og røre, den er kanskje liten men valpen drar etter hvert både Turid og Ragnar om kull på plen og vei. Den tisser inne og lager stor ståhei i sin nysgjerrighet på livet, og de to har sitt svare strev med å følge med. Rutta blir barnet deres.
Det vonde
Livet gir Ragnar flere smilerynker, og han drømmer aldri om det som har vært. Han husker det når han er våken, men plages ikke av dumme tanker i søvnen. Ragnar drømmer bare om Turid han, og det er fine ting.
I bygda er man vant til å se Ragnar halte rundt. Han og Turid er en del av fellsskapet, og de har alltid følt seg inkludert og hjemme i Åmli.
Livet i det gule huset går sin vante gang på Engenes, men Ragnar får mer og mer vondt i beinet sitt som åra går. Det går aldri over, det blir bare verre. Helt siden den gangen isen tok ham har han sagt det gjør vondt. Men nå må han ta piller for å sove, og han halter mer og mer. Ragnar ligger i senga om kvelden ved siden av Turid og ynker seg, det banker så der inne. Som om det vonde vil ut. Hverdagen blir så trå å gå på.

Polsk hjelp
Det er de som hjelper til hjemme som sier han må ringe legen, og Turid kaster seg på telefonen og Ragnar får time i Åmli sentrum. Vikarlegen er polsk, og han er grei synes Ragnar. Når han får se foten til Ragnar blottet for sokk, får han henvisning til sykehuset. Hvorfor har han ikke sagt noe? Men Ragnar har jo sagt noe, men kanskje ikke nok. Han får time i Arendal, og på sykehuset blir både lege og sykepleier forbauset, hvorfor har han ikke sagt noe? Men Ragnar har jo det. Men kanskje ikke høyt nok.

AUGUST 2018: Ragnar, Rutta og Turid hjemme i sofaen på Engenes.
AUGUST 2018: Ragnar, Rutta og Turid hjemme i sofaen på Engenes.

Operasjon Ragnar
7.mai 2018, Arendal sykehus.
Det er knallvær og gradestokken klatrer opp til 20. Inne på et fullt venteværelse i 3.etasje sitter Ragnar i rutete sommerskjorte, blid som ei sol. Han gleder seg til operasjonen. Endelig skal det bli bra igjen. Han stavrer seg bortover gangen mens han støtter seg til en smilende, hvitkledd sykehusengel. Etter noen timer våkner han av narkosen, men Ragnar synes ikke han har vondt noe sted og foten er gipset så pen og hvit. Han skal ikke gå på tærne eller helen og har fått spesialsko og krykker. I rullestol kjøres han ut av sykehuset og reiser videre med bil. Hjemme venter kona, hun er forbredt på at Ragnar må sitte, og at hun må ta i et tak. Det skal nok gå så greit atte.
Ragnar sitter i sin nye sofa og kikker bort på beinet, den tidligere misdannede foten er nå rett som et spett under gipsen. Tre uker senere går første sjekk på sykehuset fint, Ragnar går allerede bedre.

JUNI 2018: Hjemme på Engenes drar Ragnar av seg sokken. Har du sett så rett foten har blitt da gitt!
JUNI 2018: Hjemme på Engenes drar Ragnar av seg sokken. Har du sett så rett foten har blitt da gitt!

Når enden er god
Tørken blåser over Sørlandet, heten dirrer i lufta og grusen på veien utenfor den gule huset i Åmli virvles opp i vinden av forbipasserende biler. Så tørt har det ikke vært på 70 år.
Mai, juni, og juli bikker over i august. Det har nå gått over 3 måneder siden operasjonen til Ragnar. Regnet øser ned i begynnende høst og det lukter klarere ute. Han går over Åmfoss bru. Dråpene ovenifra lager millioner av små hull i vannspeglet som flyter sakte nedover mot demningen.
Ragnar halter fortsatt litt, men han har ikke vondt noe sted nå. Føler seg fri.
Han måtte lide i over 70 år før han kunne gå ut av kuldens grep.
Ragnar smiler over hele ansiktet slik bare han kan gjøre. Siden han var liten har de andre kalt han for haltepinken, sagt han er stygg og dum. Men de som sier andre er dumme, de er dumme di! Ragnar synes han er like god som alle andre.
Konturene av mannen som fyller 74 år om noen måneder forsvinner bak trærne inn mot Engenes.
Han heiser en neve i lufta og vinker.
Ragnar er ikke bare like god.
Han er bedre.

 

DAGENS DOKUMENT:
Dette Ragnar Heistad sin historie om eget liv slik han opplevde det, og husker det. Avisen har hatt intervjuer med nærmeste familie og tilgang på saksdokumenter som støtter og har bidratt til opplysningene i saken. Avisen har også innhentet ekstern informasjon, søkt tilgang til saksdokumenter, og dokumentert faktiske hendelser omtalt i saken, i tillegg til historisk arkiv på omtalte steder. Enkelte steder og personer er anonymisert, og navn på søster er fiktivt, av hensyn til gjenlevende familie. Nærmeste familie har lest gjennom saken før publisering og godkjent. Verge har også fått lese teksten som omhandler Turid.

Kilder: Granskningsrapporter/ styreprotokoller/brev og notater fra Nærlandsheimen v/ Interkommunalt arkiv i Rogaland. Dokumentasjon, arkiv fra barnehjemmet Nyli gård barnehjem v/ KUBEN, Aust-Agder museum og arkiv. Riksarkivet/SSB statistikk. Granskningsrapport/Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Norges offisielle statistikk. Sinnssykehusenes virksomhet. Mødrehjem/hovedfagsoppgave. Statens spesialskoler. Lydopptak/Bøker/Nett/andre kilder.

Rekordmange gjennom styrkeprøve

128 stilte til start i årets Enduroløp på Flateland. Det er rekord!

Vi kjenner duften av opp-pløyd skogbunn, og begynnende forbrent totakts- olje. Over elva på flytebru og videre inne i skogen tar det helt av i ekstrembakken under årets Enduro-løp!

IMG_2425

Dristig og frekk
En etter en drar de på oppover ”djevelkleiva”, med større og mindre hell. Det spruter jord ut mot publikumsområdet i det de drar oppover. Detter, sklir nedover. Velter, krasjer inn i hverandre. Flokk-kaos løser seg sakte opp. Noen kaver seg til topp, omtrent bærende på sykkelen. Andre tar djerv sats og klarer å komme opp for motorhjelp. Flere kommer til i bakken, står klare. Rister på armene, slitet banker i årene og underarmene føles som tømmerstokker. Men det er ennå litt over 1 time og 20 minutter igjen av løpet. De skal opp ekstrembakken mange ganger til, og det er 7 km rundt løypa for de som våger og de som vil. Elite-gutta er lett iøynefallende med sin erfarenhet, de har nok juice i beina ennå og mange tar den vanskeligste og bratteste veien opp. De gir full gass nederst i bakken og bare druser på, er fortsatt lette i kroppen og klatrer dristig med beregnende frekkhet opp og fortsetter innover lyngen. Andre blir sittende fast og velter sakte. En fører får overbalanse, sklir ned i molla mens dekket fortsetter å spinne i lufta. Han smeller inn i treplankene mot publikumsarealet, men tar seg opp igjen.
Tia går, løypa blir mer og mer oppkjørt. Det er lett å sette seg fast i dype spor mellom stein og røtter i forsøket opp.
Folk som har greie på det hvisker til meg at; denne bakken er rimelig krevende. Jeg tror dem.
To-taktens hyl veksles av 4-taktens brøl og midt mellom speaker og publikum roper ei dame ut mot en fører som suser forbi; 4.plass! Han ligger ergo godt an, og det mens Guns`n Roses kliner til med Paradise City i falsett fra høyttalerne.

IMG_2422
Framtiden på hjul
Vi rusler ned stien, mellom trærne ser vi en liten pode som heier. Han forteller at han heter Mathias Moi, at han er 3 år og er her sammen med ”besta” Liv Wenche Moi (med hunden Skipp) alle er her for å heie på en av heltene, sønnen og pappa, Mardon Moi som har vunnet det som kan vinnes i Norge og Norden.
-Se der kommer han, roper besta og Mathias hopper opp og ned mens pappa hopper opp fjellsia, så lett som bare det.
Sjefen for galskapen er grunneier Kai Ingvald Flateland. Han finner vi rusende inn på tunet med en ny takke under armen til matgjengen i salgsteltet, kona Turid er på vei for å kjøpe mer mat. Datteren løper for å kokkelere. Her er det alle ”mann” i arbeid.

HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).
HEIER PÅ PAPPA: ”Besta” Liv Wenche Moi, sammen med Mathias Moi (3 år) og hunden ”Skipp” (5 md).

IMG_2437
Ambulanse er på plass, telt, bobiler, motorsykler og mange gjørmete folk. I bakgrunnen ser vi barneløypa, vi slentrer bort og framtiden på hjul ligger ikke på latsiden, her går det så gresstustene fyker på oppløpssia når småtasser ned i 4-års alderen drar på uten frykt. Dette lover godt for kommende år!
-Det er sirkus dette her, men vi er heldige som har gjort det før. Jeg tror mye av årsaken til at dette er blitt et av Norges største Enduro-løp er den sosiale ramma rundt arrangementet, her kan vi utveksle erfaringer og kose oss sammen etterpå, ikke bare dra hjem, smiler Flateland som plutselig må fikse en betalingsterminal.

IMG_2410

Åpne sår
Mandag, gresset har lagt seg som det heter så fint. Og vi spør Flateland, fornøyd med eventet?
-Tiurleiken 15, 16 og 17 var alle gode arrangement, men med arrangementet Tiurleiken 18 begynner vi virkelig å nærme oss visjonen jeg hadde når jeg lanserte ideen om å arrangere et enduroløp på Flateland! Det var kjempegøy, og også veldig moro at det kom så mange publikummere utenfra, sier han og gir kred til lokale krefter fra Mykland som sørget for at de kunne avvikle løpet. Han skryter også av Moi.
-Etter å ha kjørt inn til en imponerende 3.plass etter de to landslagsutøverne, leverte Mardon en trialoppvisning egnet til å ta pusten av de fleste. Når jeg gratulerte han med resultatet viste det seg at han hadde åpne sår i hendene. Og han var hjertelig til stede på AfterRace Party også. Litt av en type, sier Flateland.
Men apropos prototype, var det noen som testet TwinPegs oppfinnelsen din under løpet?
-Ja, Geir Stormoen gjorde det, forteller Flateland. Og denne Stormoen skriver blant annet følgende; -”Kjørte Tiurleiken med dem på lørdag. En helt ny opplevelse. Positiv sådan. Man får en helt annen støtte for føttene. Spesielt når det blir bratt og teknisk oppover. Blir ikke så gåen i armene. Grepet på bakdekket er også veldig lett å kontrollere.”
Flateland kommer nå til å videreutvikle oppfinnelsen og planen er å la proffene teste den ut etterhvert.
Alt ellers på stell, der heime etter eventen?
-Vi hadde formidabel dugnadshjelp. Men premien for fylkets fineste plen blir nok ikke min i år heller, men kanskje har jeg den morsomste, ler Flateland.

FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.
FAMILIE: Primus motor, Kai Ingvald Flateland i front, bak ser dere datteren Katrina på veg til frivillig grill-tjeneste.

IMG_0117

VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad
VINNERE: I eliteklassen vant Anders Becker’n Johansen foran Andrè Wold Larsen og Kristiansand Enduro sin egen Mardon Moi. Det tok litt av med den alkoholfrie musserende som seg hør og bør fra pallen. I år var det også rekord på antalle barn som kjørte oppvisningsløp. Begge foto over: Stian Lantz, resterende bilder, Camilla Glad

IMG_0437IMG_0438IMG_0439IMG_0441