– Han reddet livet mitt

Drittlei var hun, så utrolig lei. Ville bare snu ryggen til alt og forsvinne, så hun kunne slippe følelsen av å sitte der sammen med alle som forsto. Hun visste nok hva de tenkte alle sammen; hun der nytter det ikke å gjøre noe mer med, det blir aldri noe av henne… Slik skulle det ikke gå.

Håret faller ned på skuldrene i det hun snur seg, hun har et klart blikk som møter mitt.

Drittlærere
Allerede i 8 klasse begynte det, sakte men sikkert å skeie ut. I niende klasse ble det mye verre. Hun klarte ikke konsentrere seg, hun var så lei av alt sammen. Følte seg så utrolig dårlig på skolen, særlig i matte. Tallene ville liksom ikke inn i hodet, de krøllet seg og var vanskelige å holde på plass. Det gnagde i henne, langt inne der i sjela. Lærerne tråkket på feil plasser i henne og det gjorde så vondt. De mente det kanskje ikke så stygt, men det føltes stygt i henne. Det ble en ond sirkel, der hennes surhet og spydige forsvar fødte ny motstand mot dem som skulle lære henne de tingene hun ikke evnet å ha plass, til å ta imot. Pisse sur, det danset bak øynene av sinne. Hun skrek. Drittlærere.

De perfekte
Følelsesmessig hadde hun mye på tallerkenen allerede, de forsto ingenting de der inne i klasserommene. Hva hun egentlig hadde å håndtere, også utenfor skolen. Hun tenkte; noen skulle ikke fått lov til å være lærere, noen burde bare ta sin hatt å gå når de ikke har vilje til å lære bort mer, når de bare anså slike som henne som ugress i timene.
Hun begynte å slenge med andre folk som hadde ugress i sinnet, hun søkte de som hadde det ugreit, så de kunne ha det ugreit sammen. Orket ikke de dømmende blikkene av frøken og mister perfekt, som fikk alt til, som livet lekte for. Det var kanskje ikke sånn, men de fikk ros. Hun hadde det ikke sånn. Det var bedre å være frekk i kjeften, bedre å tøffe seg, være brå og hastig. Hun følte på mobbing, følelsen av mismot og avmakt ved å sakte nærme seg der hun visste hun kom til å falle, hardt.

Løftet
Hun passet ikke inn i den vanlige formen. Følelsen av verdi sank, følte seg så udugelig og dum. Hun ble utagerende, som forsvar på det hun følte. Prøvde å være sterk og tøff utad, litt for tøff. Litt for munnrapp. Og det ble bare verre for hver dag, hun skjønte hun kom til å stryke i matte. Så møtte hun losen Nils Kåre Håkedal.
Hun var skeptisk først, hva ville han egentlig? Trodde han at hun kunne hjelpes kanskje, han var vel bare som alle de andre. Som sa noe, lovet gull og grønne skoger og så sviktet han henne, han også. Fordi hun var så vanskelig. Men Håkedal gjorde ikke det.

Nav-fremtid
Sakte men sikkert ble de kjent, han viste genuin interesse. Han kjeftet ikke fordi hun ikke kunne, men lyttet. Forsto. Evnet å sette seg inn i ungdommen. Tolket språket, spøkene. Han var til stede i hennes verden av unge år.
Det er ikke alt man kan si til de hjemme, de er for tett. Han var ekstern, men så henne. En såpass kul kar som ikke var over 100 år og kjeftet på henne med irettesettelse. Det fungerte aldri på henne likevel, hun gikk ufrivillig i vranglås. Ordene kom så skjevt inn i henne fra de andre, og hun følte hun ikke fikk noe som helst til. Følelsen av dumhet spredte seg som et kvelende teppe, skulle hun aldri få noen fremtid? Hun satt hjemme på rommet og tenkte. Er det slik livet mitt skal bli? Skal jeg droppe ut, havne på Nav og være hjemme resten av mitt liv. Aldri få oppleve drømmen, aldri føle meg vellykket? Hun ville ikke ha det sånn, hun ville noe. Og han, trodde hun kunne.

Tillit
Sakte, men sikkert grodde tilliten mellom dem. Forsvarsmekanismen bøyde av og hun begynte å ønske seg en vei videre. Få livet til. Hun kom i mindre grupper, der matte ble forklart grunnleggende, målet var ikke å få beste karakter, men å forstå nok til å kunne stå i faget, komme seg videre. Han ble inngangsbilletten hennes fordi han ga henne tro på viljen hun egentlig hadde voksende inne i seg. Og fra den dagen, gikk de skrittene sammen. Ett og ett for hver dag, de løp ikke, de fortet seg sakte. Og i enden lå den store seieren og vaket som en feit fisk i elva. Tilliten gjorde at hun lærte, hun følte seg ikke dømt, men ivaretatt. Noen trodde akkurat hun kunne klare det, og da kom viljen. Hun skulle nok få det til, hun skulle nok klare det hun også. Motivasjonen og gleden kom frem.
– Endelig får jeg det til jo, YES!

Humor
Han snakket ikke piss, han var direkte med henne, så henne inn i øya, tålte at hun langet ut med vonde ord nå og da. Det var som om han forsto at hun egentlig ikke var sånn, egentlig så ville hun bare lykkes, og han ga seg ikke.
Med humor som fellesnevner ble de to kjent, og han viste henne en mulig sti på siden av veien alle de andre gikk.
Dagen. Beskjeden. Hun kom inn, seiersruset spredte seg som varme i kroppen, hun kom virkelig inn på den linjen hun alltid hadde hatt lyst til.
Hun fikk lov til å bli utplassert flere ganger, ble kjent med lærerne, møtte rådgiver. Det var deilig å skifte miljø, som om en ny æra hadde begynt. Hennes vei frem.
Det var ikke skummelt, det var bra. Selv om hun følte at hun ikke var best, gikk det greit. Og minst to ganger i måneden kom losen til henne og den nye skolen, styrte henne rett hvis hun hadde begynt å få feil kurs igjen.
For losen viket ikke, hver gang stormene kom i horisonten, så hadde hun en å ringe til, kjefte på, få ut gørra til. En bauta som holdt henne fast i sporet. Hun ville videre nå, hun kjente det. Ting gikk bedre. Men alle dager var ikke like gode, og av og til mistet hun fotfestet litt. Kvelden en dårlig dag. Hun kunne chatte med ham på facebook. Det var som å få en vitamininnsprøytning, en hånd hun kunne holde i når det ble for tøft. Så fikk hun mot igjen, og gikk videre.

– Jeg kan
Selvtilliten er påtagelig nå, hun har skjønt at hun kan. Har fått en sommerjobb i yrket hun har drømt om siden hun var liten, og som hun nå studerer for. Hun har ikke en eneste dag ugyldig fravær siden hun begynte på videregående. Har en gulrot i sikte, og det er fremtidig karriere, at hun skal bli det hun som liten drømte om, og det synes faktisk innen rekkevidde.
Han var dyttet hun trengte, hver gang de har hatt en samtale føler hun seg 20 kilo lettere, de tunge tankene er blåst bort og hun kan fortsette. Han representerer sikkerhetsnettet.
Hun stryker håret vekk fra ansiktet og ser på meg.
-Han tok meg på alvor og lot meg vise hva jeg egentlig kunne. La han fortsette i jobben, la han redde noen andre sitt liv inn igjen, også.

 

FAKTA: En av 4 dropper ut av skolen før videregående er over.

I 2012 gjorde NTNU en beregning på hvor mye samfunnet taper for hver person som faller utenfor arbeidslivet når de er 20 år.

Prislappen var på 7,1 millioner kroner per hode. I tillegg kommer økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for rus og kriminalitet, smitteeffekter og lavere livskvalitet.

Kilde: NOVA

OM: Nils Kåre Håkedal er lektor og jobber som lærer i Åmli.  Det siste året har han vært Los i en 60 prosent stilling i prosjektet med samme navn. Flere hundre barn og unge mellom 14 og 23 år som sliter har vært med i støtteordningen «Los» på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Håkedals oppgave er å motivere og engasjere, være der når ungdom begynner å trekke seg unna. Når de synes skolen blir et ork og står i fare for Drop-out. Losens oppgave er å få til samhandling på tvers av skole, hjem og ulike instanser i kommune og 2. linjetjenesten som barnevern, BUP og PPT.

 

Denne saken er basert på et intervju og samtale i ettertid med kilden. 

River ned homohat

Klistremerker med teksten «Stopp invasjonen og knus homolobbyen» er hengt opp i store deler av sentrum. Det høyreekstreme nettstedet frihetskamp hyller Adolf Hitler, og vil forby homoseksualitet i det offentlige rom. Ungdommen i Åmli blir kraftig provosert og  aksjonerte ved å rive ned alle merkene.

Torsdag er Natalie Kjedgaard Lien ute for å lufter hunden, plutselig legger hun merke til et klistremerke på en lyktestolpe i sentrum.

– Først ble jeg glad, for jeg kjente igjen flagget til de homofile, og tenkte; Så bra at det er noen som vil støtte det her! Men da jeg gikk nærmere, skjønte jeg at dette ikke var hyggelig i det hele tatt, sier hun til Åmliavisa.
«Det var våre aktivister fra Sørlandet som hadde æren av å innlede april måned med en større våroffensiv i Vest-Agder. En rekke kommuner ble besøkt og flere tusen flyveblader ble delt ut. Plakater og klistremerker ble naturligvis også satt opp. Flere liknende aksjoner vil gjennomføres i fremtiden.» Dette er teksten som står på siden til frihetskamp.net som også samsvarer med adressen på klistremerkene Lien oppdager i Åmli.

Veldig provoserende
Lien gikk videre og flere og flere klistremerker dukket opp,
– Jeg ble så sint og provosert, ringte et par venninner og vi begynte å gå rundt i sentrum for å fjerne dem, sier hun.
Vennene Inger Jeanette Retterholt og Thea Bråtveit Helgesen fant både klistremerkene på Jokerbutikken, flere ved Bakeriet, på kommunens turistinfoskilt, ned mot Prix, på lyktestolper og gjennom hele Gata. Alle som en ble forsøkt fjernet av de tre.
– Det er veldig provoserende når folk kommer til lille Åmli og henger opp sånn tull, sier Lien.

Til valg
Siden hun refererer til er altså dette frihetskamp.net. Så hvem er de? Jo slik definerer de seg selv på egen side; ”Frihetskamp er en del av den nordiske motstandsbevegelsen”. Og under organisasjonens virksomhet og ideologi står det blant annet dette; ”Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner. I Sverige har organisasjonen også grunnlagt en parlamentarisk gren, og vil stille til valg.”

Trygghet i nærmiljø
– Jeg gikk inn for å kikke på nettsiden deres og der var det mye hat, jeg har også vært inne på nyhetssider og sett at det ikke bare er her det er hengt opp slikt tidligere. Jeg kan ikke se for meg at det er noen fra Åmli som har gjort dette, selv om jeg ikke kan si sikkert, at de ”ikke har noen her”. Det er større sjans for at det er noen som har kjørt innom og hengt opp på veien, mener Lien.
Hva tenker du om dette da?
– Vi har alle et ansvar for det samfunnet vi er en del av og det å skape en trygghet i nærmiljøet. Vi kan ikke endre på verden ved å tro det bare skal gå slik vi vil ha det, uten å ha en mening om det. Vi er så mange folk, og vi kan ikke forvente at alle skal være like. Det handler om å godta. Om man er homofil eller innvandrer, de er jo akkurat slik som meg og deg. Jeg kjenner mange folk og jeg hadde blitt veldig lei meg hvis jeg var innvandrer eller homofil og fikk se slike klistremerker der jeg bodde, sier Lien oppgitt.

 

TOK NED: Jentene fjernet klistremerkene i bygda. På lyktestolper, langs Gata, ved Bakeriet, på turistinfoen, Prix og Joker.
TOK NED: Jentene fjernet klistremerkene i bygda. På lyktestolper, langs Gata, ved Bakeriet, på turistinfoen, Prix og Joker.

Skummelt
Hun mener det er gode rammer for både innvandrere og homofile i Åmli og at det er toleranse.
– Det er ihvertfall slik blant ungdommen, jeg tror de fleste på min alder støtter homofile, selv om vi kanskje ikke er så vant til å se det sånn i Gata, så tror jeg det. Det er mer vanlig i andre større byer slik som Arendal, men det er ikke greit å henge opp slike klistremerker i bygda, det er helt feil signal å gi synes jeg. Jeg tror på likeverd, sier hun.
Hva hadde du gjort hvis du hadde sett dem som hang det opp?
Jeg vet ikke, men jeg ville nok snakket til dem. Men jeg har som sagt lest litt på den nettsiden og det er fullt av høyreekstremisme og jeg synes det er litt skummelt jeg, sier Lien.
-Alle skal få lov til å ha sin egen mening, og jeg kan ikke forlange at alle skal synes det samme som meg. Men jeg vil ikke ha slike klistremerker i bygda, sier Lien. Det er unødvendig og provoserende.

IMG_7537

Vil forby
På nettsiden står det blant annet hva de vil, og det er; ”Umiddelbart stoppe masseinnvandringen. Sammen med de øvrige nordiske landene skape en nordisk selvforsørgende stat med felles forsvar, felles valuta og sentralbank, og felles overgripende lover og regler. Dette innebærer også at man umiddelbart forlater NATO, EØS og eventuelle andre lignende folkefiendtlige sammenslutninger.” Videre står det; ”Våre massemedier skal eies av statsborgere av det nye Norden. Utenlandsk og innenlandsk media som opptrer folkefiendtlig, skal kunne forbys.” De har også publisert en rekke artikler på siden. Som for eksempel: Den siste utposten i kampen mot homolobbyen!, der dette utdraget er hentet fra;
”Midt blant disse perverse «karene» i kvinneklær, nakne kropper, pisker og dildoer, går det små barn. De er slept dit av selvhatende feministiske og PK-ekstremistiske foreldre eller til og med av sine barnehager og skoler. Barna går rundt med regnbueflagg og utnyttes dermed som propaganda for en ny verdensorden hvor alt er snudd på hodet. Den nordiske motstandsbevegelsen vil: Fremheve og opphøye den tradisjonelle familien (kjernefamilien), som det ideelle og naturlige. Kriminalisere homolobbyen og annen folkefiendtlig propaganda som aktivt motarbeider og forsøker å bekjempe den naturlige ordenen. Forby homoseksualitet i det offentlige rom.”

Hjernevask
De hevder også at homolobbyen skaper flere homoseksuelle individer og viser til en hevdet nyere amerikans forskning om at homofile ofte er folk med psykiske problemer, som vil finne en gruppetilhørighet.
De skriver; ”Uansett om det handler om hjernevask eller gifter i maten, så er det naturligvis synd på disse menneskene som ikke får leve et trygt liv i sine naturlige kjønnsroller. I vår fremtidige nasjonalsosialistiske stat vil vi ta vare på de svake og utsatte i samfunnet. Vi retter altså ikke hat mot homofile, like lite som vi retter hat mot en person som sliter med rusmisbruk.” Dette utsagnet kommer i sterk kontrast til det offentlige forbudet de vil innføre.

Respektløst
Tilbake i Åmli vet Inger Jeanette Retterholt godt hva hun mener om saken.
– Jeg synes det er utrolig trist og veldig unødvendig. Det er virkelig respektløst og jeg skjønner ikke at noen kan ha glede av dette. Sånn som dette med ”stopp innvasjonen” også, det er altså ingen flyktninger som kommer hit for gøy, og det er utrolig ubehagelig å se slike klistremerker i bygda, sier hun. Thea Bråtveit Helgesen er enig.
– Jeg synes folk skal få lov til å ha sin mening, men de trenger ikke å henge opp slike merker rundt i bygda. Det er så unødvendig, mener hun.
De har ikke hørt noen andre ungdommer som har lagt merke til klistremerkene før de fjernet dem. Heller ingen voksne de kjenner har reagert. Men
alle tre er klar over at det finnes enkelte folk i bygda som har høyreekstremistiske meninger.

 

Brenner flagg
Og det er ikke bare lille Åmli som får kjenne nærheten av disse meningene. På nettsiden til frihetskamp skriver de at de skal avholde en demonstrasjon 29.juli i Fredrikstad og at søknad er sendt til politiet. Men at den opprinnelig tidsplanen har blitt flyttet. På nettsiden uttaler Motstandsbevegelsens leder i Norge, Haakon Forwald; ”Viktigste er at det blir demonstrasjon, både på mandag, og den 29. juli i Norge. Det kommer til å bli historisk! ”
Parolen for demonstrasjonen er som tidligere annonsert: Knus homolobbyen!
I en artiklene på siden står det også; ”Homolobbyen er i åpen krig mot heteronormen – det vil si alle oss andre, som ikke er seksuelt avvikende. Med Motstandsbevegelsen finnes det en levende og aktiv motstand. I løpet av 2016 har hundrevis av homolobbyens flagg blitt konfiskert og brent opp.”

Lokale aksjoner
Organisasjonen FRI Sør som står bak Skeive Sørlandsdager har tidligere uttalt at de ville anmelde representantene for Frihetskamp.net for hatkriminalitet under en aksjon i Kristiansand i 2016 der de blant annet hang opp store plakater, bannere og brant regnbueflagg som symboliserer fellesskap og friheten til selv å definere sin identitet, kjærlighet og seksualitet. Regnbueflagget har blitt et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer (homofile, lesbiske, bifile og transpersoner).
Nettstedet har tidligere vært ute i hard vind fordi de har hengt opp en rekke plakater der det er tegnet en galge hvor det med store bokstaver står; Reservert folkeforrædere”. De samme plakatene ble nylig hengt opp under det nettsiden kaller en våroffensiv der kommunene Audnedal, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Marnadal ble besøkt. Der ble det også hengt opp plakater hvor teksten er; ”Refugees not welcome”.
På nettstedet har de publisert flere bilder fra blant annet Sandvika og Vennesla der det refereres til ”kamprapporter” og navn som ”kampgruppe 101 og Rede 2. 8.mai har de også publisert at rede 2 har delt ut flyveblader til beboerne på Øynaheia og Mjåvatn i Froland kommune. I april var det Osedalen som sto for tur.
Og tidligere i mai i Arendal sentrum og på Nyli.

 

 

Skal lose ungdom i havn

En av 4 dropper ut av skolen før videregående er over, det koster samfunnet milliarder. Los-prosjekter over hele landet skal redde unge inn igjen. Nils Kåre Håkedal har vært ”Los” i Åmli 1 år. Han har tro på fremtiden.
”Los” skal hjelpe unge mennesker som er i fare for å falle ut av, eller allerede har falt ut av skole og arbeid. Den som sliter får kort og godt en los som skal hjelpe dem til å komme på rett kurs.

Drop-out koster
Jeg forberedte meg mentalt, tenk om jeg ikke klarer å forandre noe? Men jeg hadde en tanke om at jeg kunne hjelpe, og hvis jeg bare nådde ut til 1 elev, så var det verdt det både følelsesmessig og økonomisk, sier Håkedal som er utdannet lektor og som jobber som lærer ved siden av stillingen som Los på 60 prosent.
I 2012 gjorde NTNU en beregning på hvor mye samfunnet taper for hver person som faller utenfor arbeidslivet når de er 20 år. Prislappen var på 7,1 millioner kroner per hode. I tillegg kommer økt skatt for å finansiere trygder, økt sannsynlighet for rus og kriminalitet, smitteeffekter og lavere livskvalitet.

Sammensatte problemer
Håkedal er altså bindeleddet mellom ungdomsskole og videregående lokalt.
– Mange elever forlater bygda til et ukjent sted og der mange ikke kjenner dem, bare i seg selv kan det virke skummelt. Jeg har trua på at den tilliten man bygger opp ved å bli kjent før de reiser fra Åmli, gjør det lettere for dem å be om hjelp og ta imot. Man kan være både faglig sterk og svak, men når motivasjonen glipper er det vanskelig uten hjelp, sier han.
Ungdommene kan ha veldig sammensatte problemstillinger og erfaringer viser at overgangene er kritisk for mange unge. Det gjelder overganger fra barneskole til ungdomsskole, videre til videregående og deretter ut i arbeidslivet. Håkedals oppgave er å få til samhandling på tvers av skole, hjem og ulike instanser i kommune og 2. linjetjenesten som barnevern, BUP og PPT.
-Dette er ingen vanlig ni til fire-jobb, og arbeidsoppgavene kan spenne veldig vidt. Det handler mye om tillit, det å se dem, sier Håkedal og legger til; Noen ting tar jeg selv, i andre tilfeller kobler jeg rett apparat på. Det er mye som kan gjøres individuelt hvis man agerer tidlig, sier han.

Han har klart å engasjere flere til å ta fatt på skolegangen igjen

Stolt yrkestradisjon
– 54 % gjennomfører på yrkesfag mens tallet for gjennomføring på studiespesialiserende er 83 % forklarer, Håkedal.
-I Åmli har vi en stolt yrkestradisjon, og bare de kommer seg gjennom skolen så går de i jobb, forteller han. Flere får også spørsmålet, vil de følges opp på videregående? Sier de ja, blir det satt opp et møte med rådgiver på skolen og losen, der skriver de under på et papir som i kort og godt gjør det mulig for losen å snakke med andre etater når eleven begynner i videregående. Trenger eleven hjelp, så er det kort vei å få dette til.

Reddet drop-outs
Han kjenner ikke bare 10 klasse som gikk ut i fjor, men nå har han blitt kjent med hele ungdomsskolen. Han har også fått innsikt i noen som allerede har droppet ut under videregående. For losen i Åmli, han har allerede klart å berge noen inn igjen. Klart å engasjere og lede flere til å ta fatt på skolegangen igjen.
-Det er en tyngre prosess å motivere noen som har droppet ut for flere år siden, men det er ikke umulig, sier Håkedal og smiler engasjert.
Sommeren 2018 har prosjektet hatt en varighet på 3 år i Åmli, da må man eventuelt bestemme seg om man vil opprette en fast stilling til formålet.
– Jeg tror Åmli vil være svært godt tjent med en slik stilling fremover, det kan redde mange barn og unge. Og jeg tror også man bør se på klassene på mellomtrinnet for å gi et bedre sikkerhetsnett, rett og slett ruste dem. Det er ingen hemmelighet at rektor og jeg har mange kongstanker som går på dette, avslutter han.

LOS-PROSJEKTET
Flere hundre barn og unge mellom 14 og 23 år som sliter har vært med i støtteordningen «Los» på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Prosjektet skal styrke oppfølgingen av ungdom som har svak tilknytning til skole eller arbeid, og å bidra til å motvirke frafall i den videregående skolen. Losene skal blant annet hjelpe til med å finne frem i det uoversiktlige tilbudet av offentlige tjenester. Sentrale aktører i oppfølgingen av ungdommene er barnevern, NAV, grunnskoler og videregående skoler, oppfølgingstjenesten, samt eventuelle oppsøkende virksomheter som finnes på kommunalt nivå.
Kilde: NOVA

 

 

Lærer ungdom å styre pengesekk

Over en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Torsdag dro to lokalbanksjefer til Åmli videregående for å drive  forebyggende arbeid.

Sparebanken Sør fikk en forespørsel fra Trond Eirik Jaabæk på Åmli videregående for om lag 4 år siden, kunne de ikke ta seg en tur og snakke med ungdommen om økonomi? Og det har de gjort, hvert eneste år. Torsdag forrige uke var de på gang igjen og lokalbanksjef i Åmli Hans Fredrik Tangen fikk i år med seg følge av kollega og lokalbanksjef i Nissedal, Ellen Skansen.

Havne i gjeld tidlig
På lærerværelse står lektor i matte, Therese Rudlang.
– Det er kjempefint at dere kommer, at de får høre om økonomi av andre for jeg kan snakke og snakke og snakke, men når de ser på meg, tenker de bare matte, smiler hun.
Hun tror det er klokt og bra at lokalbanksjefene tar seg en tur. -De kan fort bli overrasket over kredittkort og rente, og uansett hvilken yrkesretning man tar så får man et forhold til økonomi, det er noe vi alle trenger og dette er en allmenn påfylling av hva man har i vente, sier Rudland. Lokalbanksjefene er enige, det er fort gjort å havne i gjeld tidlig og da er det vanskelig og vondt å komme seg ut igjen.
Aktive valg
-Hvordan er det å være ungdom i dag, spør Skansen gjengen foran seg. Noen mumler greit, andre bra, mens en sier kjipt.
-Jeg bor på hybel og jeg blir fattig med bare det stipendet, sier en gutt.
Bruker dere mye penger på godis og burgere på bensinstasjonen?
Noen nikket, mens samme gutt sa; Jeg har ikke så mye penger at jeg kan prioritere det.
Inne på klasserommet beordrer Skansen gjengen med ungdommer opp av stolene, og hun ber dem om en ting; De som liker best Cola går til høyre, de som liker best Pepsi Max til venstre. Trampingen av ungdom og fnis høres gjennom klasserommet og igjen får de ordre på ordre, liker de volleyball eller fotball best, og til slutt; Action eller komediefilmer? Da deler gruppene seg i tre, for en gjeng har valgt å stå midt i mellom, de liker begge deler. Men hvis dere måtte ta et valg da, spør Skansen og så deler de seg om lag på midten og slutter seg til høyre og venstre. Og det er valg det handler om, valg som fører til fornuftige handlinger i fremtiden. For hva skjer når dere flytter hjemmefra? Hva om dere ikke vet hvordan dere skal sette opp et budsjett, gjeld blant unge er økene, og ungdommene de hadde sett på luksusfellen på TV, så akkurat det der med overforbruk forsto de.

Da kommer folk og krever inn pengene

Inkasso-hull
– Det er en god sjans for at dere gjør noen teite valg når dere blir 18 år, men hvis dere tar opp masse kredittkortlån og kjører økonomien rett i grøfta så er det utrolig vanskelig å komme seg opp igjen, sa Tangen.
I praksis er økonomi læren om husholdning, rett og slett hvordan man styrer pengene i praksis. Nå er det sånn at en fjerdedel av alle inkassokrav går til ungdom under 25 år. Vet dere hva inkasso er, spurte lokalbanksjef Tangen åmliungdommen, men fikk ikke et eneste nikk igjen.
-Det er forsjåvidt bra hvis dere ikke vet hva det er, men la meg forklare; Hvis du låner en 100 lapp og du har signert en avtale at den skal leveres igjen etter et år og du ikke gjør det så kommer det folk og krever inn de pengene, ikke fysisk med balltre, men dere blir svartelistet slik at dere ikke får nye lån, man kan få tvangsinndrivelse altså trekk fra lønn i fremtiden og man kommer ikke ut av det sorte hullet som de økonomiske forpliktelsene utgjør. Det kan henge ved dere hele livet, sa Tangen. Han snakket om forbrukspress og det å velge etter lomma.
Holdninger og kunnskap
– Det handler om deres holdninger og kunnskap, sa Skansen. Hvor mange er det som har jobb her? Noen hender dukket opp i været, og enda flere da spørsmålet sommerjobb kom opp. Men hva med lommepenger, fikk de det av mamma og pappa? Mange hender kom i været.
-Når du flytter på hybel da, skal mamma betale lommepenger da også, spurte hun forsamlingen.
– Ja, jeg håper jo egentlig det, svarte ei jente.
-Det vil være lurt at dere får en sum 1 gang i måneden av foreldrene deres, som dere selv må sette opp i et budsjett for å se på hva dere vil prioritere og hva dere faktisk har råd til. Da vil dere også lære å behandle pengene, og ikke bare spørre om å få av mamma og pappa etter hvert. Dere bør få et bevisst forhold til penger, dere skal jo bli store, sa Skansen og fikk nikk av Tangen.

Eget budsjett
Så fikk de ark og penner utdelt for å prøve seg på et budsjett. To og to satt de hodene sammen, og mens noen hadde stipend og høye leieutgifter, var det andre som hadde flere jobber og som klarte å spare fordi de bodde hjemme. Marlen Bjelkåsen og Andrea Lindtveit skriver på arket; Tjener 600 kroner for å jobbe på Montèr, 3200 kroner for å jobbe i kiosken på Vegårshei skisenter. Ergo har man 3800 kroner i inntekt. Utgifter, det koster 100 kroner å komme seg til byen og så har man brukt 300 kroner i butikken, ennå er ikke regnskapet ferdig på arket, men Marlen kommer ikke på noe mer å føre på lista for denne måneden, og bensin er det ikke hun som har betalt denne måneden. Det ser lyst ut for budsjettet til jentene, men tenker de på hvor mye og hvordan man disponerer pengene sine?
-Vet du hva, jeg tenker faktisk på det veldig ofte, det er viktig å ha kontroll på økonomien, sier Bjerkåsen.
Jeg lister meg ut mens ungdommene skriver ferdig, allerede nå er det store ulikheter på både prioriteringer og hva de faktisk har å rutte med. Om få år skal de ut i voksenlivet, kunnskapen de fikk i dag kan komme godt med.

Helsesøster ønsker seg psykolog

Helsesøster i Åmli, Lise Børtinhus server 400 barn fra 0-20 år. Hun vet hva hun hadde brukt regjeringens penger på hvis hun kunne: Hun ville ansatt en psykolog i bygda, det ville alle tjent på, mener hun.

Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med 200 millioner kroner gjennom veksten i kommunenes frie inntekter over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett. Disse pengene kommer i tillegg til økningen med samme formål i 2014 og 2015, på henholdsvis 180 og 270 millioner kroner.
Ikke øremerket
De nye 200 millionene innebærer 300-350 nye årsverk, ifølge forslaget. Men det er kommunene selv som må se på hva de har behov for, om det er lege, psykolog, jordmor eller fysioterapeut. I tillegg viderefører regjeringen tilskuddet til psykologer i kommunene på 100 millioner kroner. Makssummen hver kommune kan få til opprettelse av ny stilling er på en halv million kroner første driftsår (se annen sak) Men hvor har, og hvor blir, pengene av? For det er vel slik at regjeringens agenda er at kommunene skal bruke midlene til det de har ment bør være formålet…Og det er et betimelig spørsmål, for i begynnelsen av 2013 kunne Sykepleien avdekke at 7 av 10 helsesøstre i en spørreundersøkelse sa at de har unnlatt å stille spørsmål til barn og foreldre, fordi de ikke har tid til å følge opp svaret. 7 av 10 svarte også at de ikke hadde tid til å jobbe forebyggende, og kun 3 av 10 svarte at de hadde tid til å utføre alle de lovpålagte oppgavene. I kjølvannet av debatten som fulgte, og påfølgende statsbudsjett, fikk altså først kommunene 180 millioner til styrking av skolehelsetjenesten og helsestasjonene – Men i én av to kommuner gikk pengene til andre ting enn helsesøstre. Ja, de gikk rett og slett i det store kommunesluket.
Psykiske lidelser
I Åmli tar helsesøster Lise Børtinghus imot alle barn og unge som kommer, men hun sier:
-Pengene Åmli fikk de siste rundene gikk nok i det store sluket her også.
Men i disse budsjett-tider sendte vi en forespørsel til kommunen, for hva tenker man her lokalt, nå:
Rådmann Christina Ødegård svarer følgende: Det er ikke lagt inn noen ekstra ressurser på styrking av helsesøster i rådmannens forslag til budsjett.
Det betyr at hvis ikke politikerne handler i tråd med regjerings vilje, så vil pengene fort havne alle andre steder. Slik er realiteten i en kommune. Men en rekke Stortingsmeldinger har pekt på at skolehelsetjenesten og helsestasjonene er en svært viktig tjeneste både når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller i helse, «drop-outs» fra skolen, psykiske lidelser, og spiseforstyrrelser- blant annet.
Psykolog lokalt
Lise Børtinghus har over 10-års erfaring som helsesøster. Vi spør henne:
-Hvis du, hadde fått midler til å sette inn tiltak der det trengs i Åmli. Hva ville du basert på din erfaring og kompetanse, ha brukt pengene på?
-Jeg ville ønsket meg en psykolog, en som er ansatt av kommunen, det trenger ikke å være en heltidsstilling, men en 50 %. Det ville kommet mange til gode, ikke bare helsestasjonen, mener hun.
For av og til er det behov for fagpersoner, ikke minst i vanskelige saker. Per nå har helsesøster Børtinghus i Åmli mulighet til å ha samtaler med Abup (Avdeling for barn og unges psykiske helse ) to ganger i halvåret. De er også åpne for anonyme drøftinger utenfor de faste oppsatte tidspunktene.
– Da kan jeg drøfte og ta opp saker til konsultasjon og råd med fagpersoner. Det er nyttig, men tilbudet hadde blitt betydelig styrket med en psykolog tilgjengelig lokalt, mener helsesøsteren. Og hun har et ønske til:
-Det er også behov for en halv stilling til som helsesøster. Tidlig innsats er det som nytter, og hvis vi kan være der for den enkelte når det trengs med et godt tilbud, kan det resultere i at barn og unge kan bli fanget opp tidlig og de kan få den hjelpen de trenger. Mange kan slite av og til, da er det godt å ha et sted å gå til, å føle seg ivaretatt etterpå. Det kan avverge større problemer senere, sier hun.Ifølge utregninger hun sitter på fra Landsgruppen av helsesøstre NSF, skal Åmli kommune motta 134.000 kroner for 2016.
– Disse midlene er ikke øremerket, og etter mine undersøkelser vil disse kronene ikke tilfalle helsestasjonen eller skolehelsetjenesten lokalt. Det er skuffende at regjeringen velger å ikke øremerke pengene, sier hun og minner om at 15-20 % av alle barn og unge opplever psykiske vansker eller problemer i løpet av oppveksten.
Sikre gode oppvekstvilkår
Åmli helsestasjon har ansvar for å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold i kommunen, de skal forebygge sykdom og øke interessen for hva hver enkelt og befolkningen kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og helse. Hovedoppgaven er å være et helsefremmende og forebyggende lavterskeltilbud som er lett tilgjengelig for blivende foreldre, barn og ungdom 0-20 år og deres foreldre og foresatte.
Vi vil være med å sikre at barn og unge får et godt oppvekstmiljø, og det er fantastisk mye flotte barn, ungdom og familier i denne kommunen. Godt for meg er det også å følge elevene fra de er små og inn i skolen, man blir godt kjent, smiler hun.
Som et lite apropos er Åmli kommune en av tre kommuner som har blitt tildelt Barnevaksinasjonsprisen for 2015 for godt utført barnevaksinasjon, registrering og etterregistrering.

Hjelp etter skoletid
Børtinghus har en 90 % stilling, den er forsøkt økt til full av hennes leder ved flere anledninger. Men til ingen nytte. Helsesøster i bygda har en sammensatt hverdag. For Lise drar både på hjemmebesøk, utfører helsekontroller på ulike alderstrinn, vaksinering og barselgrupper. Hun er med i det tverrfaglige samarbeide med barnehage, PPT, lege, barnevern, fysioterapi, psykisk helsevern og andre instanser. Det innebærer også at hun er med i ”oppvekst og levekårsteamet” i kommunen. I tillegg til å være på helsestasjonen i sentrum, er hun to dager på skolen. Onsdager holdes helsestasjonen for ungdom nå åpent fra halv fire til halv fem. Men slik har det ikke alltid vært, og tilbudet har ikke kommet av seg selv.
-Jeg har kjempet for det. Det er viktig at ungdom kan komme til oss etter skolen, for om lag et halvt år siden ble det utvidet åpningstid, tidligere var det halvannet år i Åmli der det kun var åpent tidligere på dagen, da var oppslutningen av ungdom lav, og det var svært uheldig. Men nå har vi doblet besøkstallet. Det viser at vi er av betydning, og at det er viktig å ha tilbudet etter skoletid, sier hun.
Ungdom kan komme til helsestasjonen med alt de måtte ønske å ta opp. Fra testing og prevensjon, til fysiske og psykiske plager.
-Vi er der for dem og vi har også lege til stede en halvtime hver onsdag, sier hun.
Men hva er det ungdommen kommer med av spørsmål?
-Ungdom tar opp mange ting og spør om det meste, men nå er det mer fokus på psykiske plager og ungdommen sliter mer nå enn tidligere. De snakker i hvert fall mer om det, og tar opp ting som kan være vanskelig, forklarer hun.

Kurs for foreldre
En gang i året arrangerer hun også kurs ved skolene. Programmet «Kjærlighet og grenser» er et rusforebyggende arbeid utviklet av Borgestadklinikken, det ble nylig avviklet ved skolene i Åmli i oktober og november. Hovedmålet er å styrke kommunikasjonen og båndene og relasjonene i familiene. Programmet rommer i tillegg til rusproblematikk, også alt fra databruk, vennepress og grensesetting, for å nevne noe.
-Lærerne har elevene på dagtid, og jeg følger opp foreldrene på kveldstid. Første og siste kveld er familiekveld. De fire andre er foreldrekvelder. Vi hadde god oppslutning på kurset, forteller Børtinghus.
Hun har også nylig vært på den videregående skolen avdeling Åmli, for å ta rede på hvordan elevene har det der.
-Det er veldig lite mobbing på den videregående skolen, jeg har fulgt dem i mange år- så dette vet jeg. Men også de skal vite at de har et sted å komme til hvis det skulle være noe, sier hun.
For jobben hennes handler om å fremme barn sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Og hun tar arbeidet alvorlig.
-Det er givende å kunne være der for barn og unge i kommunen, og jeg skulle gjerne hatt ennå mer ressurser. Det er viktig å ha fokus på frisklivsarbeid og jeg har et ønske om å videreutvikle tidlig innsats ved økt kompetanse på foreldreveiledning. Det er et ønske jeg har til det interkommunale barnevernsarbeidet. Tenk hvis man kunne hatt en egen gruppe som kunne ta denne type oppdrag i kommunene, avslutter hun engasjert.

KAN SØKE OM 500 000 TIL NY PSYKOLOG I ÅMLI: 

På Helsedirektoratets sider, under tildelingskriterier for nye psykologstillinger i kommunene der 100 millioner legges ut til kommunene å søke på, nå for tredje året på rad – står det: Regjeringen vil styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet, spesielt for barn og unge. Forekomst av angst, depresjon og rusmiddelproblemer skal reduseres for å sikre enkeltmennesker mestring og god livskvalitet og redusere totalbelastningen for samfunnet. Kommunene oppfordres også til å søke om å bruke psykologstillingen til å understøtte regjeringens program for ”Økt gjennomføring i videregående opplæring”. For psykolog i full stilling kan det gis følgende maksimumsbeløp til hver enkelt kommune: 1. driftsår: 500 000, 2. driftsår: 400 000, og 3.driftsår 250. 000. 4-6 driftsår vil man få maks 200 000. Etter fjorårets søknadsperiode gikk ut, sto det fortsatt igjen 33 millioner kroner ubrukte restmidler i potten, som kommunene kunne ha fått, hvis de hadde søkt. Etter det avisen har fått opplyst har Åmli ikke søkt på midlene. Nye 100 millioner legges etter planen ut for søknad på nyåret. (kilde: regjeringen.no)

DETTE ER PENGEBRUKEN I ÅMLI Penger til styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten utgjør omlag: 650 millioner som regjeringen mente og mener skal gå til helsestasjon og skolehelsetjenesten for årene 2014, 2015 og 2016. Dette brukte og bruker Åmli kommune på helsestasjon og skolehelsetjenesten. (2012, 2013, og 2014, viser hva kommunen faktisk har brukt, mens årene 2015 og 2016 viser hva kommunen har budsjettert til disse tjenestene/funksjonene.)
2012: 1377959,78. 2013: 1335579,19. 2014: 1336159,95.
2015: 1409894,89 2016: 1406327,94.
Kommunen brukte altså drøye 42.000 kroner mer i 2012, enn året etter (2013). Ordningen fra regjeringen kom først i 2014. Vi ser at det i 2014 (der 180 millioner kroner ble fordelt på kommunene) kun ble brukt en drøy 500-lapp mer i Åmli på disse tjenestene, enn året før. Så i 2015 (da det kom nye 270 millioner kroner) budsjetterte man i underkant av 74.000 kroner mer i Åmli. I 2016 (der det kommer nye 200 millioner) er det estimert å bruke om lag 3500 kroner mer enn i fjor, ergo ca 74.000.

ÅMLI ER BEDRE ENN LANDSSNITTET:  Tallene for netto driftsutgifter i kr til forebygging, helsestasjons – og skolehelsetjeneste per barn for gruppen 0-5 år i Åmli viser en høyere sum enn både fylket og landet for øvrig. Tall for Åmli er 11 711 – for Aust Agder 7504, og for landet for øvrig: 6888. Når det gjelder barn 0-20 er tallene for Åmli: 2840, for Aust Agder 2043 og for landet 1894. Kilde: SSB

Vi spurte politikerne. Ønsker dere å bruke av midlene som kommer til å opprette for eksempel en 50 % stilling psykolog, samt/
eller en ekstra 50 % stilling helsesøster lokalt?

REIDAR SAGA, AP: Budsjettet for 2016 ble presentert for politikerne 18.november (politikerne fikk spørsmålet dagen etter.red anm.) . Åmli Arbeiderparti skal ha gruppemøte tirsdag 24.11.15. Da først og fremst med tanke på kommunestyremøtet den 26.11.15. Men også noe om budsjettet hvis vi rekker det. Derfor kan jeg ikke svare på dine spørsmål fordi vi ikke på noen måte har behandlet budsjett politisk enda. Det endelige budsjett skal ikke vedtas først 17.12.15.

SVEINUNG SELJÅS, KrF: Det må vere ei stor mistolking å tru at dette ekstratilskotet gir særleg rom for stillingsauke i Åmli kommune. 200 millionar delt etter folketal gir i underkant av 40 kr pr. innbyggar, eller ca. 70 000 kr til Åmli. KrF-gruppa tek gjerne imot forslag til kva som konkret kan gjerast for denne summen. Men dette må også haldast opp mot andre prioriterte oppgåver, og mot den situasjonen at kommunen får mindre inntekter på fleire andre område. Åmli KrF har medlemsmøte om budsjettet fyrste veka i desember. Der vil me ta stilling til rådmannens budsjettforslag, og eventuelt føreslå endringar. Spørsmålet vil for vår del bli avgjort der.

MARGIT SMELAND, SP: Sp tok opp dette spørsmålet i samband med budsjettet for 2015. Det resulterte i eit omforent framlegg om å sjå på dette i revidert budsjett 2015. Det vart gjort, men ei utviding av helsesøster-ressursen på 50% vart det ikkje funne rom til. Vi var og då og inne i arbeidet med omorganisering slik at tidspunktet vart feil. Satsinga er ikkje gløymt, men kva som kan gjerast i budsjettet for 2016 er det for tidleg i prosessen å seie noko om.

HANS FREDRIK TANGEN, H: For en liten kommune som Åmli er det vanskelig å omgjøre slike merinntekter direkte til stillingsbrøker. Ut fra folketallet vårt vil Åmli sin andel av 200mill bli snaut kr 80.000. Skolehelsetjenesten er et svært viktig område å satse videre på, spesielt i et tidlig-innsats-perspektiv. Den nye organiseringen av kommunen, hvor helsesøster fremover vil høre til oppvekstenheten, tror jeg er et riktig grep som på sikt kan føre til en bedre og mer effektiv bruk av ressursene innenfor barnehage- og skolehelse. For Høyre er det viktig å sikre innbyggerne en stabilt god og nær tilgang til helsetjenester. Syke og gravide skal vi ta spesielt godt vare på i Åmli. Vi vil prioritere å sikre god legedekning i kommunen, med to fastleger og en turnuslege, samt en fast jordmorressurs gjennom samarbeid med våre nabokommuner.

FAKTA:
Helsestasjonen er åpen hver dag fra 08-15.30. Jordmor treffes på fredager. Helsesøster treffes hver dag, men fredager bare etter avtale.

Skolehelsetjenesten er pålagt ved lov og er en fortsettelse av virksomheten ved helsestasjonen. Tjenesten driver arbeid for å fremme elevene sin totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. Deres oppgaver er å være: ”Åpen dør”. Arbeide for et godt miljø for skoleelevene. Fremme elevene sin egen interesse for helse, trivsel og sikkerhet. Helsekontroller på ulike alderstrinn. Oppfølging av vaksinasjonsprogrammet. Helseopplysning, undervisning, veiledning individuelt eller i gruppe på ulike klassetrinn. Samarbeid med foreldre, skole og andre aktuelle instanser. Samt, tverrfaglig samarbeid.

Helsestasjon for ungdom: Helsestasjon for ungdom er et tilbud til alle ungdommer i kommunen mellom 13 og 20 år. Det er mulig å komme og snakke med helsesøster og lege om samliv, fysisk og psykisk helse og egen livssituasjon. Tjenesten er gratis, men trenger en bruk av medisiner må man betale for det. Helsestasjonen deler ut kondomer, skriver ut p-piller og gjør ulike undersøkelser. Ingen timebestilling, og de har taushetsplikt. Åpent hver onsdag 15:30-16:30 ( stengt i ferier).
Legen er også tilstede fra 15.30-16.00. (Kilde: amlikommune.no)