Gullgutten fra Dølemo

Sondre i farta: Sondre Skarli har fått opp farten og glir stilsikkert videre i livet etter OL-suksessen. Bildet symboliserer ikke bare Sondre som landslagstrener. Nå blir han pappa og jakter nye utfordringer.

 

Da Håvard Lorentzen vant OL-gull på 500 meter i Pyeongchang i Sør-Korea 21. februar, begynte landslagssjefen for skøyteløperne, Sondre Skarli – å grine. Når regnskapet er gjort opp sto de igjen med to gull, en sølv og en bronse. Det beste OL siden Lillehammer i 1994. Og landslagstreneren får sin velfortjente del av æren. Skarli som er Dølemopatriot på sin hals, venter en gutt med sin kjære Suzanna til sommeren og han slutter som sjef etter årets sesong og begynner i ny stilling innen toppidrett. Han tror erfaringen som frivillig på Dølemomarknaden har vært med på å forme han som trener: – Det handler om å dra sammen i flokk og oppnå store ting i fellesskap. Dette er noe Dølemofolk er flinke til, sier han. Åmliavisa møtte lokalhelten på glattisen.

 

Ja, det var utrolig sterkt. Akkurat da gikk jubelen over til gråt, fordi jeg følte så sterkt med ”Lorry” som vant, sier Sondre Skarli og fortsetter:

– Jeg pleier vanligvis ikke å grine når slikt skjer, men denne gangen tok følelsene overhånd fordi vi har vært så nær hverandre i mange år og han har slitt med så ufattelig mye motgang.
Etter OL fortsatte Håvard Lorentzen å imponere med VM-gull i sprint. Sondre mener at dette viser hvilket kaliber skøyteløperen er lagd av.

Sondre Skarli-2-NETT

Kald is – varm velkomst
Vi blir møtt av en bitende kald vind og nesten folketom Arendal kunstisbane. Det er her vi har avtalt å treffe landslagssjefen for skøyteløperne, Sondre Skarli.
Men selv om gradestokken viser tosifra minus, lever varmestua opp til navnet sitt. Og den lune følelsen bli enda lunere når Jon Skarli stikker hodet inn fra sjefskontoret.
Jon er nemlig Dølemo-patriot på sin hals, banemester på kunstisbanen og pappa til Sondre.
Det blir noen minutter med hjertelig mimring, før hovedpersonen selv dukker opp.

TV-kjendis på direkten
Vi må bare innrømme det. Dette er et intervju vi har grua oss til. Ikke fordi vi har dårlige erfaringer med Sondre, men fordi den unge mannen må være luta lei alt som minner om journalister.
I uker og måneder har Sondre vassa i pressefolk med litt større lesekrets enn det Åmliavisa kan briefe med.
Han har vært på direktesendinger med enorme seertall, bl.a Nederlandsk-TV hvor over 10 millioner fulgte OL-sendingene. Man kan bli blasert av mindre.
Gleden er derfor stor da vi oppdager at Sondre er både blid, opplagt og imøtekommende. Han er absolutt til stede i intervjuet.

Beste OL siden 1994
– Det er klart jeg er stolt av det vi oppnådde under OL i Sør-Korea. Men også ydmyk, sier Sondre.
– Utad sa jeg til pressen at Norge hadde håp om å få to medaljer, men inni meg håpet jeg at det skulle bli tre, forteller han.
Vel, nå kjenner vi resultatet. Skøyteløperne tok to gull, en sølv og en bronse. Dette var det beste OL siden Lillehammer i 1994. Og landslagstreneren får sin velfortjente del av æren.
Foruten gullet til Håvard Lorentzen på 500 meter, tok Norge gull i lagtempo. Her var laget sammensatt av Simen Spieler Nilsen, Håvard Bøkko og Sverre Lunde Pedersen.
27. februar var gullvinner fra Arendal – Simen Spieler Nilsen – og trener Sondre Skarli, hedersgjester under et arrangement i Arendal Kulturhus, med 300 skøyteentusiaster i salen. Her ble Sondre blant anna hylla av Åmli-ordfører Reidar Saga.

Sondre Skarli-8-NETT

Som Batman & Robin
– Du er bare 31 år og dermed jevngammel med flere av skøyteløperne du trener. Hvordan får du det til?
– Det handler om å skille rollene. Jeg er trener, veileder, mentor og psykolog i arbeidstida, mens vi er kompiser i fritida. Om kvelden kan vi sette oss ned for å se en film, fleipe og tulle med hverandre, svarer han.
Sondre trekker en parallel til superheltene Batman og Robin. De to har forskjellige oppgaver, men utretter underverker sammen. Skøyteløperen er den glamorøse Batman, mens han sjøl ordner opp i kulissene som medhjelperen Robin.
– Som trener lever man gjennom utøverne. Det føles ekstra intenst under konkurranser. Deres nederlag blir mine nederlag. Og deres seire blir mine seire. Så det er ikke rart man blir helt gira, forklarer han.

Gikk lei marsipankake
Det ble mange runder med jubel for Norge i Sør-Korea. Sondre beskriver disse øyeblikka som ren magi.
– Hele teamet koker og det er en fantastisk stemning i salen. Alle skriker, hopper rundt og klemmer hverandre. Vi er så stolte over å kunne representere Norge. I begynnelsen spiste vi marsipankake hver gang Norge tok medalje. Men det ble etterhvert så mye kake at vi gikk lei.
– Er OL det største du har opplevd?
– Ja, nest etter at jeg gifte meg med Suzanna. Det var enda større, svarer han.
På dette stadium av intervjuet legger jeg merke til noe som har slått meg tidligere med denne mannen, nemlig de intense, krystallklare, knallblå øynene.
Man kan forestille seg hvordan utøverne halser mot mål og nye medaljer, med følelsen av dette gjennomborende blikket i ryggen.

Sondre Skarli-6-NETT

Slutter på toppen
Sondre har vært trener for landslaget siden 2014. Etter flere år med dårlige resultatet og intern strid i ledelsen, har den unge mannen fra Dølemo, klart å gjenreise Norge som en stormakt på glattisen.
Sportkommentatorer med greie på slikt forteller om nye treningsmetoder, nye rutiner og en ny respekt for utøverne som individer.
Resultatet er at det har blitt 88 pallplasser med Sondre som trener for skøytelandslaget.
– Vi håper å kunne passere hundre innen sesongen er over, kommenterer han.
– Det var mye snakk om doping under OL. Er dette noe dere var opptatt av?
–Nei, overhodet ikke. Vi snakka så lite som mulig om doping.
Sondre ble likevel minnet om de alvorlige konsekvensene av doping. Russland skulle opprinnelig sende 24 skøyteløpere. Bare fire fikk lov til å delta.
– Det var trist å se ei tjue år gammel russisk jente sitte mutters alene i spisesalen, mens vi kommer en hel flokk fra Norge, sier han.
Men sympatien for jenta blir litt mindre, da han tenker på alle medaljesermoniene norske utøvere har blitt snytt for på grunn av doping.

Pappa til sommeren
Det er allerede kjent at Sondre slutter som sjef etter at årets sesong er over. Han har allerede fått ny jobb.
– Hva skal du gjøre?
– Jeg vil vente med å fortelle hva den nye jobben går ut på. Jeg kan bare si at det dreier seg om en stilling innen toppidretten. Jeg slutter fordi jeg har et ønske om å kunne tilbringe mer tid sammen med familien. Til sommeren blir jeg nemlig pappa. Han blir født i juni.
– Du sier han?
– Ja, vi vet at det er en gutt, svarer Sondre stolt.
– Og da bli han sikkert skøyteløper?
– Nei, det er ikke sikkert. Men jeg håper at han blir glad i fysisk aktivitet, svarer Sondre og blir stille et øyeblikk før han fortsetter med ettertenksom stemme:
– Det viktigste med idrett er ikke å vinne medaljer. Jeg har lært at idrett handler om å ha struktur på livet sitt, vise ydmykhet og arbeidskultur. Det er først da man er i stand til å oppnå gode resultater, også ellers i livet.

240 reisedager i året
Sondre håper som sagt å kunne være mer sammen med familien. Som landslagstrener har han 240 reisedager i året. Det har blitt en mengde turer til Nord-Amerika, rundt i Europa og Asia. I Nederland har han vært fem ganger i vinter.
– Jeg reiser heim til Dølemo så ofte jeg kan. Det er alltid stas å besøke mamma, pappa og tre niesene Kaja, Hedda og Janne. Jeg prøver også å få tid til Dølemo-marknaden, forteller han.
Sondre har i mange år vært dugnadsarbeider på marknaden. Han tror at denne erfaringen har vært med på å forme han som trener:
– Det handler om å dra sammen i flokk og oppnå store ting i fellesskap. Dette er noe Dølemofolk er flinke til.
– Hva har du lyst til å gjøre mer av i framtiden?
– Jakte og sykle. Jeg gleder meg til elgjakta på Dølemo. Og så skal det bli mange sykkelturer, sier han.Sondre fikk mersmak da han sykla rundt med Håvard Bøkko i Arizona-ørkenen i fjor.
Intervjuet går mot slutten. Sondre har flere avtaler denne dagen og vi må si takk for oss. Vi går ut i sprengkulda for å ta noen bilder. Og vi vinker til en god innpakka far og datter som går i ensom majestet på isen.
Så er det adjø og lykke til videre. Da Sondre spaserer vekk fra oss, blir vi slått av en svimlende tanke:
I april fyller mannen bare 32 år. I løpet av sitt relativt korte liv har Sondre utretta flere oppsiktsvekkende ting, enn de fleste av oss rekker på tre ganger så lang tid.
Hva blir det neste?

 

FAKTA: 4 Født 22. april 1986. Vokste opp på Dølemo. Gifta seg med Suzanna Henriksen i Tovdal kirke i 2016. Paret er bosatt i Arendal. De får sitt første barn til sommeren.
4 Har blant anna en mastergrad i idrettsvitenskap ved Universitet i Agder med fordypning på prestasjonsutvikling blant unge idrettsutøver.
4 Ble ivrig skøyteløper da Skøytebanen på Dølemo åpna i 1992. Begynte etterhvert å trene målbevisst og delta i konkurranser. Sondre var med i to allround-NM på skøyter (2006-2007) og tre sprint-NM (2006-2008), Han måtte imidlertid gi seg som konkurranseløper bare 22 år gammel, etter flere skader. Sondre har også deltatt i junior Norges Cup på sykkel.
4 Ble trener i Norges Skøyteforbund, Region Sør i 2009. Drev deretter med talentutvikling og hadde ulike oppgaver som assisterende trener på toppnivå, før han i august 2014 ble ansatt som landslagsjef for skøyteløperne. Som om alt dette ikke er nok, har Sondre også trenerkurs i håndball og volleyball.

Dølemos idrettshelter

Vilde og Sindre Baas, talentene fra Dølemo. Vilde satt klubbrekorder uansett klasse, og i landsmesterskapet i Danmark sørget hun for trippel medalje-bord med gull på 500, sølv på 1000 og bronse på 1500 m. Begge ble kvalifisert til  junior-NM og Sindre tok rekord på sprint 4-kamp.

 

LES VINNER-VILDE (portrett med Vilde Baas)

LES VALGETS KVALER  (portrett med Sindre Baas)

Årsmeldingen for Dølemo IL 2017 er klar og det har vært et år med god aktivitet.

Seier til Sindre og Vilde
Dølemotråkken ble arrangert for 14 gang med 94 deltagere, og det var Dølemos egen Sindre Baas som stakk av med seieren. Dølemo var representert med 13 deltagere og 4 til i barneløpet. Tom Helge Pedersen fullførte for 14 gang og er en av tre som har vært med og fullført alle ganger. Klubbmesterterskapen samla totalt 30 deltagere med Simen Spieler Nilsen som vinner. Han ligger dermed som nummer 1 på resultatlista for herrer, på damer ligger Dølemos egen Vilde Baas på 1.plass.

IMG_8461-1024x683

Gull og rekorder
Når det gjelder skøyter så har det vært en vanskelig sesong på hjemmebane, med is kun i korte perioder. Men utenfor klubben er det også i år, Sindre, Vilde og Emily som står for de store prestasjonene. Sindre og Vilde var begge kvalifisert for junior-NM, både all-round og sprint. Begge var kvalifisert for senior NM sprint. Vilde representerte også Norge i Vikingrace i Heerenveen og begge deltok i flere Norgescupløp.
I årets landsmesterskap i Danmark i Drammen tok Vilde både gull på 500-meteren, sølv på 1000 meter og bronse på 1500 meteren. Det er hva man kan kalle medaljebord! Vilde satt for øvrig også klubbrekorder uansett klasse på 500 m, 1000 m og sprint 4-kamp. Sindre satt på sin side, rekord på sprint 4-kamp.

Andre aktiviteter
Ellers har barneidrettsgruppa vært på omlag samme nivå som i fjor. Med både tur til Langesund og Nissemasj. Det er også blitt startet opp dame og gubbetrim, som har vært et populært tiltak. Toppturer er også populært og brukes av mange turister. Skigruppa har hatt en snøfattig vinter, men Hillestadheia som lå over snøgrensa har gjort det mulig å avvikle skirenn. Neste på plakaten i forhold til aktiviteter i Dølemo IL er sykkelsamling fra 31.mars til 3.mai.

Valgets kvaler

Jeg tar mannen på 192cm i hånden og jeg må se litt opp for å møte blikket idet han sier; Sindre.

I Landsmesterskapet i skøyter for snaue to uker siden vant han både gull på 500 meter, sølv på lagtempo 1000, 1500 og 3000 meter. Han har fått en rekke 3 og 4 plasser, men har blitt kretsmester fem år på rad, med unntak av i fjor- tror han selv da. Men i 2015 overvant han en milepæl, da gikk han på under 40 sekunder på 500 meteren, det skjedde i Nederland, på samme sted Vilde er mens Sindre og jeg har intervjuet hjemme i Norge.
-Da var jeg stolt, det var skikkelig gøy, sier han.

17 år, men han har egentlig alltid vært der, slik han husker det. Både på sykkel, og i skøytene – på isen. Sindre Baas er en av de to søsknene som utmerker seg som et talent.
Pappa stelte jo med banen og holdt på med barnetrimmen, det bare ble til at jeg var med, sier han og puster ut kulderøyk i den klare dagen som henger over skøytebanen på Dølemo. Her har viljen skutt ut av brystet på Sindre mang en gang, og flere skal det bli. Men han vet ikke helt hvor han hører til ennå, på glattisen eller på sykkelsetet, og det holder egentlig på å gjøre han helt sprø. Valget altså.
– Jeg har ikke klart å velge, hodet og hjertet- det er det samme. Det forteller meg ikke en dritt, han ler men det er alvor i ordene. For det har vært slik, lenge.
– Jeg liker best å trene på skøyter, men mest å konkurrere på sykkel. På sykkel vinner du mot flere, og du vet det med en gang. På skøyter er det en lengre affære, men der er det den sterkeste som vinner, på en måte er jo det gjevere. Han argumenterer frem og tilbake, for og i mot og inn i mellom kommer smilehullene i kinnene frem, for han må le litt av det også. Men faktum er at det er en evig kamp. Og jada, han har satt opp liste, med pros and cons, han spør venner, foreldre, og han tenker på valget hver eneste dag. På nyttårsaften 2015/16, da skulle han velge, men det satt for langt inne. Det er to ting Sindre har beslutningsvegring for i livet, «Det store valget» på hva han skal satse på, og nr. 2, skoleplaner fremover. For tiden går han andre året på Idrettslinja på Sam Eyde i Arendal.
– Det får ta den tiden det tar, jeg har vært inne på å trekke, men det blir ikke riktig det heller. Valget må jo komme ekte, innenifra, smiler han. Men en ting vet han og det er at han vil bli skikkelig god på det han velger, best rett og slett. Verdensmester er jo målet.
Og, hvor er du om 5 år?
På sykkel så skal jeg minst kvalifisere til prokontinentallag i en alder av 22, på skøyter er målet worldcup.
Sindre fremstår som en sindig, solid og ydmyk ung mann, men med en rotfast selvsikkerhet. For verdensmester er tittelen han skal ha på sikt, ikke tvil. Det bor mye i ham. Det vet han.
Skøytesesongen er omtrent slutt, det er nå han er på sitt beste. Slik er det i sykkelsesongen også, han er best mot slutten. Men det som han ikke vet ennå, er hvordan følelsen vil være når han igjen presser sykkelskoa ned i pedalene. Kanskje han da får en åpenbaring?
-Det er lov å håpe, jeg MÅ velge snart. Det er så utrolig irriterende altså, utbryter han. Og hva synes foreldrene dine?
-De sier jeg må velge selv, i begynnelsen tror jeg de synes beslutningsvegringen min på dette var litt underholdende, jeg tror ikke de forsto hvor mye jeg sleit med å velge, nå tror jeg ikke de synes det er underholdende mer, men det er jo de som er de største støttespillerne mine, det har de alltid vært, sier han oppriktig. Også Vilde da, søsteren. De er veldig close, hun vil han skal velge glattisen, slik hun har gjort. Da kan de være sammen om det.
-Hun har alltid visst det, hva hun skulle velge, det er jeg sikker på. Hun bare sa hun var usikker fordi jeg var det, men hun har alltid visst, det er skøyter som gjelder for henne, sier han og glor ut på isen.

Men da sykkelløpet suste forbi Sindre da han var liten trigget det noe, det så så utrolig tøft og gøy ut. Han var ikke gamle knotten da han «stjal» den nyvaska sykkelen til far, dro den opp i søla på banen på Dølemo og leverte den god og møkkete tilbake, pappa ble ikke sint, bare litt oppgitt. Og han kjempet mot pappa på hjul, det lå i kortene, da han var 13- 14 år tok han innersvingen på ham.
– Jeg måtte jo slå han, det er klart. Men han lot meg ikke få seieren, han gav alt og det er jeg glad for, ellers hadde det ikke smakt så godt, smiler han. Og han har en far som sykler ennå, han har noen å trene sammen med der og. Men det har han på skøytebanen også. Vilde er på full fart inn i satsingen, for fullt. Men det var da ikke mindre gøy å se heltene suse forbi på meier heller, det gikk dritfort. Han husker Øystein Grødum og de virkelig gode i Arendal. Det trigget det også.

Han begynte ikke med verken skøyter eller sykling fordi han måtte, han begynte og fortsatte fordi han synes det var gøy. Det var aldri noe treningspress hjemme. Men han skjønte tidlig at han var god, veldig god. Han fullførte klubbmesterskapet allerede som 9-åring. Da han var 12 år klarte han å henge med de store gutta hovedfeltet rundt.
– Da var jeg stolt, gliser han.
Det er noe med den mestringsfølelsen…

Han har med andre ord aldri vært i tvil om at han skal satse, han vet ikke bare hva ennå. Sindre er i toppform, men har mye igjen på det tekniske, ifølge ham selv. Mye sier meg at denne gutten legger lista rimelig høyt. Nå gleder han seg til å sette seg på sykkelsetet, kjenne på hvor gøy det egentlig er på hjul når langturene og firetimers øktene begynner, kanskje han da får svaret. Sykkel eller skøyter?
10-12 mil på setet er vanlig, og han vet hva som kreves når han skal satse, han har bare ikke prøvd det før.
Men jeg tror det ligger for meg, sier han.
Det blir tung satsing når det skal klines til.
-Skal jeg hevde meg må det bli trening året rundt uavhengig om det blir sykkel eller skøyter. Jeg er forberedt på at det blir tøft, men nå tar jeg ett år om gangen, sier han. Og visjonen?
-Det hadde jo vært rimelig deilig å leve av å trene og konkurrere da, sier han oppriktig.
Valget tvinger seg på igjen.
-Skøyter er en kamp mot klokka. Alt handler om tid, sier han mens frostrøyken danser ut av munnen.
Med sykkel må han reise mye, men det er ikke et tema. Da kan han bo litt i Spania, og som et apropos valgte han spansk i 8 klasse, da visste han hva han skulle, så endret det seg igjen. Nå er han ikke sikker, på noe som helst. Da han var liten, var det skøyter som hang høyest. Det er jo til å bli gal av, sier han og drar hånden gjennom det brune håret.

Terje, sier sykkel, Vetle sier sykkel, Nils sier skøyter, Tord sier sykkel. Disse fire er kompiser av mannen med kvalene, men han hører kun på dem hvis det er konstruktive ting som kan dekke inn for deres mening. Så de hjelper egentlig ikke de heller. Hver kveld tenker han en halvtime på valget, dag etter kveld etter natt.
Men hva er hans beste sider?
-Jeg er utholdende, det er bra for sykkel. Jeg er høy, det er bra for skøyter. Jeg er nok eksplosiv til en viss grad, og jeg har det fysiske på plass for å gjøre både sykkel og skøyter, sier han igjen med valget som nå ligger som en tyngde hengende på underleppa.
-Jeg er nok snekret slik sammen at jeg har en forutsetning for å klare begge deler. Skøyter er ekstremt vondt, syra danser i øra. Mens på sykkel blir man mer utmatta, i både kropp og hodet- det er mer seigpining. Mens skøyter er helt sjukt vondt det siste minuttet på isen.

Sindre vinker og går fra meg i knallsol med rank rygg, selv om jeg nesten kan se konturene av valget tynge på skuldrene hans i det han runder svingen. Blir det på hjul eller på skøyter vi skal følge ham, det får tiden vise.

Vilde kommer snart hjem, hun skal også føres i penn…

 

18 KJAPPE TIL DEN KJAPPE:

Spiller PlayStation? Jepp! FIFA, COD (Call of Duty, red anm.) og Netflix
Humør? Godt humør, men tar sjelden av i vill gledesrus.
Beste film? Snikskytter, utrolig bra setting på den filmen.
Beste mat? Biff, fløtegratinerte poteter og bernaise.
Dessert? Fruktsalat med vaniljesaus og rød gele. Drikke vaniljesaus kald rett fra kartongen? Nei, det er ekkelt. Men på fruktsalat er det godt.
Helter? Øystein Grødum, Tor Hushovd, Fabian Cancellara, Peter Sagan, Marcel Kittel og Joey Mantia.
Noe du har lyst til å kunne? Backflipp, bare fordi det hadde vært tøft og bare gjøre det sånn når jeg har lyst.
Damer? Nei, det er dårlig foreløpig altså.
Drømmedama? Ha peiling på sport, noe av samme interesser, vi må kunne prate sammen og så skal hun være fin! Definer fin? – Haha, nei. Bare fin.
Yndlingsbrus? Blå Farris.
Godteri? Café Bakeriet cookies og sånn påskeegg som kan spises med skje.
Beste sted? Spania, eller en varm plass.
Hvis du kunne kjøpt deg den feteste bilen? Har ikke peiling på bil, men typ Rolls Royce eller Mustang kanskje.
Fag du liker best på skolen? Er best i Geografi, jeg synes det er gøy å vite ting, å gjøre det bra på prøver. Men jeg liker ikke skolen. Snitt? 4, 8
Noe du har lyst til og bare å gjøre `en gang? Dykke, ned i gruver kanskje. Det er litt tøft.