Ekte påskelam-a

I Gjeruldstadkilen hyttefelt er det ikke påskelam som gjelder, men påskelamaer. De rare skapningene med stankelbein, giraffhals og arrogant oppsyn, kan ta det med knusende ro. Matmot Ingeborg Espeland har ingen planer om å gjøre som jødene i 2. Mosebok, nemlig å bruke dem som offerlam(aer).

Det er en solrik mars-dag like før påske. Åmliavisas utsendte kommer kjørende inn på parkeringsplassen foran hytta til Ingeborg. Da vi stiger ut av bilen, blir vi slått av en merkelig følelse: Vi føler oss beglodd!
Aldri sett maken
Bak et stakittgjerde nede på jordet får vi øye på to merkelige skapninger som strekker hals og kikker på oss med et kjølig, vurderende blikk. Dyrene ligner ikke på noe av det vi ellers ser i norsk natur.
Skapningene glor og glor, mens de langsomt tygger. Ingenting unngår deres vaktsomme blikk.
– Det er lamaene mine. De heter Ann Kristin og Maja, sier Ingeborg med åpenbar kjærlighet i stemmen. Hun kommer ut av hytta med katten Sussi i armkroken.

– Sta og hengivne
Ingeborg er rask med å lukke døra. På innsiden hører vi hissig bjeffing fra en liten hundekrabat.
– Her råder det dyriske tilstander, tenker vi. Men både hund og katt får være i fred denne gangen. Nå er det de rare skapningene bak stakittgjerdet som gjelder.
– Det er lett å bli glad i lamaer. De har personlighet til tusen. De er sta og egenrådige. Men de kan også vise varme og hengivenhet, forklarer Ingeborg samtidig som jeg føler lamablikkene borer seg inn i ryggen min.

Fra Sør-Amerika
Det vakte oppsikt da Ingeborg Espeland i juni 2012 gikk til anskaffelse av noe så eksotisk som lamaer. Hun kjøpte dyra fra en gård på Østlandet.
Ingeborg forklarer at lamaene kommer fra Andesfjella i Sør-Amerika. Her er de viktige husdyr for Inka-indianerne. Lamakjøtt regnes for å være godt og magert. Den fine ulla egner seg ypperlig til klesproduksjon. Lamaene kan også brukes som pakkdyr.
De nyinnkjøpte lamaene ble plassert i en innhengning foran hytta til Ingeborg i Gjeruldstadkilen. Med solrik tomt og panoramutsikt over Nelaugvannet, elsker hun å være på denne plassen.

Ingeborg Espeland-2-NETT
Ingeborg Espeland
Lama-1-NETT
NYSGJERRIGPER: Hodene til lamaene ligner på et gyrokompass som alltid peker i retning av folk de er nysgjerrige på, uansett posisjonen på resten av kroppen. Av utseende ligner de på en kloning av sau og hjort.

Stikker til skogs
Sjøl om stakittgjerdet var både høyt og solid, gikk det ikke lange tida før lamaene fant en åpning og stakk til skogs. Resultatet var at intetanende turgåere plutselig kunne støte på dyra midt ute i Åmlis vakre natur.
– Jeg har hørt noen fortellinger om folk som tror de har sett en sensasjon. De er helt hvite i trynet av opphisselse og skal ringe til både VG og NRK, humrer Ingeborg.
Snart lama-baby?
Ann Kristin og Maja er mor og datter. Faren omkom dessverre i en ulykke i fjor høst. Men før han forlot denne verden, klarte han trolig å gjøre Ann Kristin gravid igjen.
– Lamaene har brunst hele året og hunnen går gravid i 11,5 måneder, opplyser Ingeborg. Nå er hun spent på om det putter ut en lama-baby til sommeren.

Altetende og renslige
Ingeborg forteller at lamaen er nærmest altetende. Derfor har hun har gjort en avtale med butikken på Nelaug, om å få noe av matavfellet.
– Lamaene er ekstra glad i brødskiver, godt pålegg og kraftfor, sier hun. Rensligheten er ellers helt upåklagelig. I innhegningen har de et eget diskret hjørne som kun brukes til do.
Som allerede nevnt, lever lamaene et fritt og selvstendig liv på Gjeruldstad. Ingeborg ble nokså engstelig, første gang de stakk av. Men så oppdaga hun at de alltid kom hjem igjen etter noen timer.
– De løper heldigvis bare opp til nabogårdene. De har egne kjerreveier eller tråkk i skogen som de gjerne følger, sier hun.
Ingeborg må imidlertid innrømme at det holdt på å gå fryktlig galt en gang. Lamaene spaserte nemlig helt ut til Storbrua og Fv 415. Resultatet var at de skapte trafikkaos. Men bilister som kjente Ingeborg, klarte heldigvis å geleide lamaene heim igjen.
Siden den gangen har de holdt seg godt unna den bråkete trafikken på hovedveien.

Turistattraksjon
Ingeborg er heldigvis en gjestfri og omgjengelig person. For det må hun være med to vaskeekte lamaer foran hytta.
Nesten hver eneste dag kommer det unger fra nabolaget og en masse andre besøkende, som vil kikke og klappe på dyra.
Men pass deg. Du må være snill som ”et lam”. For ellers kan du risikere å få ei spytteklyse i ansiktet.
– Men det gjør de bare hvis de føler seg trua, forsikrer matmor Ingeborg.

 

 

Se flere bilder i påskenummeret