Silkebløt åpning av Heimover

Marit Larsen åpnet Heimover mens regnet strømmet ned, men det la overhode ikke en demper på stemningen i Åmli.

– Vi har hatt lyst til å komme hit siden festivalen startet, alle forteller at dette er stedet å være og vi kommer til å fortsette å komme. Det er en ære å få lov til å åpne Heimover, sa Marit Larsen og høstet applaus.

Og mens tonene slynget seg utover barn som danset rytmisk foran scenen, satt voksne folk under tak i armkroken til hverandre. Halvlitere byttet hender og latteren satt løst.

IMG_6909 – Kopi

Marit Larsen ble som 13-åring nominert til Spellemannprisen og fikk internasjonal oppmerksomhet da hun i tenårene var medlem av popduoen M2M sammen med barndomsvenninnen Marion Ravn. Under Spellemannprisen 2006 vant hun prisen for årets kvinnelige artist. Larsens debutalbum solgte for øvrig til gullplate på under en måned.

Hun sparte ikke på silkestemmen under Heimover-åpningen, og litt tid til snakk mellom tonene ble det;

– Vet dere hva. Nå vet altså sikkert alle her at pappa Aslaksen ( Trond Aslaksen. Red.anm) er far til Thomas og Jonas, ( Jonas Alaska) men i respekt for de få som kanskje ikke vet det sier jeg det likevel. Og vet dere hva. Pappa Aslaksen og Thomas har helt identisk latter. Ja,  det er nesten slik at man må ta seg sammen når man hører dem. Jeg spår at om et par år er de èn og samme person, sa Larsen. Og hun visste også godt hvem som hadde skylden for regnet, for det hadde neste artist ut; Sondre Lerche allerede påtatt seg skylden for, Bergens-mann som han er…

 

Les mer i papirutgaven, vi kommer også tilbake med flere saker på nett fra Heimover-helgen. 

IMG_6887 – Kopi

 

 

 

 

Smell under Trogfjell

Fredag 9. og lørdag 10.juni er det duket for årets sjette festivalopplevelse litt utenom det vanlige. Her skal nære og fjerne, få servert ekte greier i raust monn under Heimoverfestivalen.

Festivalsjef Trond Aslaksen er du klar??
Om jeg er klar? Klarere enn noen gang! Forhåndssalget av billetter er betydelig bedre enn tidligere år og teltplassen begynner å fylle seg opp! Alt ligger til rette for kanskje den beste Heimover noen gang, kommer det kontant fra festivalsjefen.

FESTIVALSJEF: Trond Aslaksen.
FESTIVALSJEF: Trond Aslaksen.

Kaffe på ”teltsenga”
På Heimover campen kan du altså komme som du er. Du kan ta med eget telt, campingvogn, bobil, båt på henger eller en mer kreativ overnattingsenhet. For de teltløse kan man også leie ferdig oppsatt telt, men da må du henge i stroppen- for her er det begrensende plasser. Vi snakker om et tilfluktssted rett ved idylliske Nidelva, og her kan man også få kaffe på liggeunderlaget om morgenen hvis man bestiller festivalcamp. Som alltid er det kun ekte greier som gjelder. For ikke er festivalsjefen glad i coverlåter, og det er fortsatt forbud mot Grandiosa og lunken bearnaisesaus. Her er det Åmli-kost som gjelder.
Og det rigges til et festivalområde der nostalgien og romantikken får fritt spillerom. En slags utvidet sommerfest om du vil.
-Det er alltid noe nytt på Heimover, men per nå er det bare kunstsjefen, Karin Børufsen, som har den fulle oversikten. I tillegg til nye elementer i utsmykkingen, er det også andre små overraskelser på lur. Så dere får bare komme og se, inviterer Aslaksen.
Omlag 90 frivillige er også klare til innsats.
– Mange er med for 5. og 6. gangen. Det er i år også ganske mange nye frivillige. Uten innsatsen fra de frivillige hadde det aldri blitt noen Heimover. Det samme gjelder våre trofaste sponsorer. Vi hadde ikke kunnet arrangere Heimover uten dem, mener Aslaksen.

Marit Larsen ( pressefoto- Heimover)
Marit Larsen ( pressefoto- Heimover)

Fredag på scenen
Og disse kommer for å spre musisk magi over de ekte greiene under Heimover festivalen.
Fredag kommer Sondre Lerche. Mannen kjenner de fleste, enten som mentor i tv-programmet The Voice på TV2, eller som nominert til klassene popsolist og tekstforfatter under Spellemannprisen 2014. I 2012 fikk han for øvrig portrettet sitt på Postens frimerkeserie om norsk populærmusikk.
Han får selskap av Marit Larsen samme dag. Hun ble som 13-åring nominert til Spellemannprisen og fikk internasjonal oppmerksomhet da hun i tenårene var medlem av popduoen M2M sammen med barndomsvenninnen Marion Ravn. Under Spellemannprisen 2006 vant hun prisen for årets kvinnelige artist. Larsens debutalbum solgte for øvrig til gullplate på under en måned.

Stein Torleif Bjella, pressefoto: Heimoverfestivalen.
Stein Torleif Bjella, pressefoto: Heimoverfestivalen.

Lørdag på scenen
Lørdag står Greni på scenen. Den tidligere BigBang-sjefen har gått solo – og kommer direkte til Heimover med sitt nye album. Mange av oss kjenner ham best fra alle år med BigBang. Men nå kommer han altså «alene», og Heimover-fansen får låtskriver, gitarist og vokalisten helt for seg selv. Øystein Greni er forøvrig sønn av Thor Greni, musiker og komponist i Lillestrømbandet Undertakers Cirkus, og har spilt sammen med en rekke andre kjente norske artister, både på konserter og i studio. Lørdag kommer også Stein Torleif Bjella som med sitt nære og melodiøse ordkløyveri demper pulsen, litt. Visekunstneren fra Ål lever i beste velgående og som den helstøpte liveartisten han har ord på seg for å være, kan man trolig glede seg.
Men for all del, det blir skikkelig trøkk også. Real Ones tråkker på gassen og sørger for smell, under Trogfjell. Men også melodiøse godbiter krydret med harmoniske, rustikke innslag med noen lekre instrumentale detaljer. Kommer gjør også Solveig Andersen, den nye soulkvinnen fra Arendal som tar med seg materiale fra sitt nye album.

Heim til festival

De første regndråpene henger i lufta sammen med duften av nystekte vafler og eim av ekte matgreier som raust løftes over på papp-posjoner til sultne festivaldeltagere. Sola glimter plutselig inn gjennom snekra vinduer som henger som skulpturer fra tretoppene. Løvverket har begynt å nynne nesten, som en svak koring til det som skal utspille seg på scenen. Rødkledde frivillige med «kjentfolk» på ryggen. Småunger løper rundt i glede, større barn husker med lykkelige hvin i hengekøya under skiltet hvor det står; ”Møtestad for humlesusing». Ungdommer fniser og ler. Voksne kommer med en kald øl i neven. Folk har godhumøret på. Og det er kanskje ikke så rart, for makan til trivelig og herlig festival skal man lete etter å finne. Detaljrik og kreativ i sine små og deilige, små skulpturelle innslag overalt. Tekstfrodighet i fri dressur på store klesbannere, hilsninger og artige skilt som gjør noe med humøret. Farger og rariteter. På Heimover er det koselig, en sånn gjild festival med seig ro og fin sjel i. Så er det også passende da, at Ole Paus starter det hele. Generalen av 1947-årgang & visekonge entrer scenen. En satiriker og samfunnsrefser av rang, men også en som snakker med hjerte på utsiden av livet med varm prosa. Snakketøyet er fremste virkemiddel, og selvironi i rikt monn.
-Jeg er helt uverdig en slik stor ære» åpnet Paus som vekslet galant over til «Mitt lille land» og fikk applaus. Et lite sted, en håndfull fredstoner ble slengt utover åmlimennesker på trapper og på 70-talls bekledde paller.
-Dette med å bli eldre er ikke noe å gjøre noe med. Nå er jeg pensjonist og får penger av Nav og Jonas Fjeld er sjuk av misunnelse og han beskylder meg for å tjene penger mens jeg sover, sa Paus og gikk inn og ut av lyriske toner med sin karakteristiske stemme som han for øvrig ikke skrøt stort av på scenen. Var det fælt? Spurte han, ja det er fælt. Dere skal bare høre på den en time, tenk på meg da som må gå rundt med dette her hele døgnet, sa han. Paus synes for øvrig ikke det var noe artig i det hele tatt og ha den styggeste stemmen mellom unge folk med friskt hår og blank hud og innrømmet at han hatet «flinkingene». Så vekslet han over til å fortelle om den gangen han var så fyllesjuk at han hadde glemt hva han het og dro en opphisset versjon av «Nå kommer jeg og tar deg» av CC Cowboys. Han fortalte også vakkert og vondt om sin gamle musikkjournalistkompis Tore Olsen som alltid levde på kanten av livet, som kjørte seg i hjel, og fikk sangen «Den tøffeste gutten i himmelen»

Så kom Billie Van på scenen. Svartkledd med en rosa jakke og lange fjær i øra og var så utrolig søt og herlig at det omtrent bobla energi utover. For hun her liker vi. Rampete, passe frekk, leken og energisk. Jeg spår at vi ser mer til denne jenta fremover. Hun elsker også Åmli selvfølgelig, og fra å rocke rundt på scenen i såpass heftig form, hvor hun bare sa; Jeg driver å danser av meg BH`n, gi meg to sek. Så dro hun det hele på plass mens typen Jonas Alaska dro på smilebåndene. Gikk over til en dyp tekst forankret i sin søsters utfordringer, ikke minst våget hun å dele låter laget bare to uker før festivalen. For som hun sa; Jeg føler jeg kjenner dere, så da tør jeg.

Det som slår meg er at Billie har en spennvidde som er langstukket, vakker og snedig. Hun har noe, eget. Hadde hun vært en vin ville jeg kaldt henne balansert, fyldig. Passe bløt, fyrrig, overraskende og med et sting på tunga som fikk meg til å bli forventningsfull og nysgjerrig på ettersmaken. Billie har også vært med alle 5 åra på Heimover, og hun lengter etter å bli booka igjen. Mikhael Paskalev som var neste ut i kvelden, er også en kjenning. Mannen som alltid synes å ha en tilhengerskare med seg land og strand rundt, benket seg foran scenen og ble med. Tight, samspilt og seig suveren i det umiddelbare. Han kan, de kan alle, i det bandet. Det ble også rom for en kjærlighetssang. For som Paskalev sa; Noen ganger har man det tøft, og da må en mann skrive en kjærlighetssang til en annen mann. Det er lov det og» Og det er mye kjærlighet i vennskap, slikt blir det også musikk av.
Jeg går hjem i duften av myggolje og den ungdomsfølelsen som ofte utløses i godt selskap med toner som henger i lufta. Vandrer gjennom duggress, og blunker knott ut av øyeeplene mens månesigden henger høyt på himmelen. Det er ikke så verst med festival i Åmli, det er ganske ekte greier egentlig!

Heimover feirer 5 år med ekte greier

5 års jubileumet feires med Synne Sanden, Mikhael Paskalev, Billy Van, Jonas Alaska og den godeste festivalsjefen har en storfisk til, på kroken….

Heimover har nesten like mange besøkende som det bor i bygda, men de vil gjerne ha flere. Overskudd de to første årene redder underskuddet fra i fjor. Nå må de holde kostnadene nede for trekkplasteret i fjor: Bjørn Eidsvåg, trakk ikke så mange folk man hadde håpet på – men store trekkplaster koster. Nå vil ikke festivalsjefen risikere for mye, men satser likevel ungt, og herligt. Heimover slipper nå flere artister til Åmliavisa. Foruten Honningbarna som tidligere er publisert, kommer også Mikhael Paskalev, Synne Sanden, Jonas Alaska og Billie Van til Åmli.

Kommende storstjerne
Paskalev ble kåret til vinneren av Årets Urørt 2012. Han har spilt på både Hovefestivalen , Øyafestivalen og By:Larm. Videoen hans «I Spy» har over 1 million visninger på Youtube og Vimeo.
– Det skulle ikke forundre meg om han blir en enorm artist. Universal som er plateselskapet hans, har kjørt utenlandsprofil og han har nesten ikke turnert her hjemme. Men han har en drive og en sceneopptreden som er fantastisk, jeg har stor tro på ham, sier festivalsjef Aslaksen.
Tro, har han også på «nabojenta» Synne Sanden som opprinnelig kommer fra Treungen. I 2012 ga hun ut sin debutplate “When Nobodys Around” til strålende kritikker i både inn- og utland. Merete Pascual, alias Billie Van har røtter i americana og country. Men er både rock ’n’ roll og pop med smak av både retro og nostalgi. Hitten, «Cool Your Soul» som for øvrig både Paskalev og Jonas Alaska har bidratt på produsentsiden til, er derimot poppete, lett og sommermelodiøs. Van turnerte også med den prisbelønnede blues-gitaristen og komponisten Knut Reisersrud i 2015 og hun har en fan i Åmli.
– Hun er utrolig dyktig, skryter festivalsjef og «svigerfar». Og så kommer selvfølgelig Åmlis store sønn, Jonas Alaska- med trio denne gangen til Heimover.
– Jeg har en storfisk igjen, men det kan jeg ikke røpe ennå, sier Aslaksen og gliser hemmelighetsfullt.
Når vi spør om vedkommende oser nostalgi, og er litt eldre enn de øvrige – bare ler han.
-Heimover handler om å komme tilbake til seg selv, til barndommen og til musikken. Vi skal være en opplevelse. Det er peace and love. Det er altfor mye hat i verden, denne festivalen er kjærlighet sier Aslaksen.

Telt til begjær
For en gang i året kan utflyttede Åmlifolk vende hjem, mange fra bygda kommer, sammen med en salig blanding med nye entusiaster. Andre helga i juni i år feirer festivalen 5 år. 10-11.juni klasker Heimover til med ekte greier igjen, og jubileet blir spekket med gode artister, men det blir yngre- enn tidligere. Det tror festivalleder Trond Aslaksen er lurt. Han treffer meg mellom møter på Harebakken i Arendal fredags ettermiddag.
-Ungdom er ikke så redd for vær, de tar på seg gummistøvler og klager lite, smiler han.
Aslaksen håper flere vil sove i Åmli under årets begivenhet, ta det som en weekendtur.
Og festivalcampen som ligger i storslått idyll et veikt steinkast fra elva, har plass til flere. Og er du i det nostalgiske hjørnet, som for øvrig hele festivalen er bygd opp på, kan du legge deg i et ekte 70-talls telt. Heimover har nemlig om lag 20 slike som de slenger opp for leie. Kniper det, skal de alltids få tak i flere telt. For de 100 frivillige som stilte opp i fjor, får en invitasjon til å låne bort sine hjelpende hender i år også. Festivalen er helt avhengig av den gode dugnadsånden.
Finest i Norge
-Det er den fineste festivalcampen i hele Norge, skryter Trond åpenhjertlig og smiler stort og ekte.
Og som ikke beliggenheten skulle være nok, hva sier du om kaffe servert i teltet, ja sågar frokost- av blide Åmli-sjeler? Det er ekte greier, det samme gjelder maten. For her er det forbudt med Grandiosa og flau posebernaise. Det skal være real mat.
-Vi har hatt og håper vi fortsatt skal ha et samarbeid med Astrid Raudåna og kokkelauget fra Vindilhytta i år. Det er ikke juksemat, mat er laget fra bunnen, lover festivalsjefen.
Sjukt god mat
Redaksjonen har også innhentet kildeuttalelse om fjorårets mat, og dommen er: «Se for deg rosa lekker reinsdyrsteik med urtesmør som smeltet på tunga. Det var sjukt god mat! «
Tidligere har Pan Garden vært artisthotellet. Men grunnet asylmottaket har det nå vært uklart før booking og man har tenkt annerledes i år.
-Vi har leid det gamle administrasjonsbygget i år, sier festivalsjefen.
Men dersom Pan nå ikke får ny avtale kan det åpne seg opp en mulighet for å ta imot festivaldeltagere som kan bo der. En annen forandring, er at det i år ikke vil bli satt opp busser fra Arendal og Grimstad.
-Det er rett og slett for dyrt, og svært få har brukt muligheten. Da går vinninga opp i spinninga, så vi tenker annerledes i år, forteller Aslaksen.
Tog til Nelaug og videre med sykkel til festivalcampen er en mulighet for friskusene. Foruten et mulig hotell og festivalcampen er Gangshei og Hillestad mulige hyttegrender for festivaldeltagerne.
Også var det det man ikke kunne rå over da, dette været.
– Det er risikosport, men det er jo så gøy også. Håper vi kan få en skikkelig knall godværshelg, ja måtte en svær, feit H legge seg over Sør Norge den helga, sier Trond og gløtter opp mot himmelen i håp, eller var det bønn?