NM i jaktfelt på Dølemo

I april 2018 skal NM i jaktfelt arrangeres på Dølemo av Åmli JFF sammen med fire andre lag.

Men hvordan i all verden kom dette i stand? 

-Vi er en gjeng ihuga skytteridioter som pleier å reise til NM fra Åmli, i våres dro vi til NM i Enebakk og under et fuktig lag kom ideen opp; det hadde vært utrolig gøy å få til NM lokalt, forteller Jan Harald Helledal i Åmli Jeger- og Fiskerforbund, til Åmliavisa.

Ut på nett
Ballen begynte å rulle, det ble møter og snakk. Til slutt hoppet Åmli i det, og sendte inn en søknad til Norges Jeger – og Fiskeforbund som nå har gitt sitt ja. Det er fire andre lag som sammen med Åmli står for arrangementet; Froland, Drangedal, Tvedestrand og Gjerstad.
-Vanligvis bruker man mye lengre tid på å planlegge et slikt arrangement, men vi får bare jobbe på, ler Helledal. Og allerede nå er de godt i gang. Flere av skivestativene er allerede i bakken. De jakter etter sponsorer, har laget en egen facebookside, og planlegger også å streeme NM ut på nettet når den tid kommer.

-Vi er en gjeng ihuga skytteridioter

Åmli kan hevde seg
-Men, må man være supergod for å bli med?
– Neida, du behøver ikke å være god i det hele tatt, har du lyst er det bare å ta kontakt å melde deg på. Det blir en skikkelig opplevelse, lover Helledal.
Og går han, som selv betegner seg som skyttergal- for gullet?
-Hahha, man må jo alltid gå for gull. Men vi har folk fra Åmli som tidligere har hevdet seg i toppen, blant annet en som tidligere har tatt bronsje i NM. Vi har både toppen og listefyll her lokalt, så dette kan bli spennende for Åmli sin del, sier han.
Helledal håper på 1000 påmeldte, og planen for hvor alle de tilreisende skal bo og sove er klar.
-Vi har plass til om lag 70 bobiler på Dølemo camping, foruten Sigridnes, det er også hytter her lokalt og i Tovdal, og i Treungen. Dette arrangemenetet er bra for hele bygda, og det vil skape aktivitet både for nærbutikken på Dølemo og næring omkring. Dette er jo ellers en stille tid på året turistmessig, så dette er veldig positivt for hele Åmli, mener helledal.

Enstemmig støtte
Forrige uke ble formannskapet holdt igjen etter kommunestyret for å ta stilling til søknaden de har fått fra Åmli JFF for å sponse «ett hold» under arrangementet med 15 000 kroner.
-Dette er faktisk et arrangement som kan dra 1000 deltagere til bygda, det er jo helt fantastisk og det synes jeg vi skal være med å støtte opp under, sa Bjørn Gunnar Baas (Sp)
-Dette blir jo sett på TV, og reklamen det vil gi oss for publikum som er der på stands for å kjøpe alt fra klær til friluftsartikler. Jo, dette er bra, sa Margit Smeland (Sp)
Et enstemmig formannskapets gikk inn for støtten.

Dølemos idrettshelter

Vilde og Sindre Baas, talentene fra Dølemo. Vilde satt klubbrekorder uansett klasse, og i landsmesterskapet i Danmark sørget hun for trippel medalje-bord med gull på 500, sølv på 1000 og bronse på 1500 m. Begge ble kvalifisert til  junior-NM og Sindre tok rekord på sprint 4-kamp.

 

LES VINNER-VILDE (portrett med Vilde Baas)

LES VALGETS KVALER  (portrett med Sindre Baas)

Årsmeldingen for Dølemo IL 2017 er klar og det har vært et år med god aktivitet.

Seier til Sindre og Vilde
Dølemotråkken ble arrangert for 14 gang med 94 deltagere, og det var Dølemos egen Sindre Baas som stakk av med seieren. Dølemo var representert med 13 deltagere og 4 til i barneløpet. Tom Helge Pedersen fullførte for 14 gang og er en av tre som har vært med og fullført alle ganger. Klubbmesterterskapen samla totalt 30 deltagere med Simen Spieler Nilsen som vinner. Han ligger dermed som nummer 1 på resultatlista for herrer, på damer ligger Dølemos egen Vilde Baas på 1.plass.

IMG_8461-1024x683

Gull og rekorder
Når det gjelder skøyter så har det vært en vanskelig sesong på hjemmebane, med is kun i korte perioder. Men utenfor klubben er det også i år, Sindre, Vilde og Emily som står for de store prestasjonene. Sindre og Vilde var begge kvalifisert for junior-NM, både all-round og sprint. Begge var kvalifisert for senior NM sprint. Vilde representerte også Norge i Vikingrace i Heerenveen og begge deltok i flere Norgescupløp.
I årets landsmesterskap i Danmark i Drammen tok Vilde både gull på 500-meteren, sølv på 1000 meter og bronse på 1500 meteren. Det er hva man kan kalle medaljebord! Vilde satt for øvrig også klubbrekorder uansett klasse på 500 m, 1000 m og sprint 4-kamp. Sindre satt på sin side, rekord på sprint 4-kamp.

Andre aktiviteter
Ellers har barneidrettsgruppa vært på omlag samme nivå som i fjor. Med både tur til Langesund og Nissemasj. Det er også blitt startet opp dame og gubbetrim, som har vært et populært tiltak. Toppturer er også populært og brukes av mange turister. Skigruppa har hatt en snøfattig vinter, men Hillestadheia som lå over snøgrensa har gjort det mulig å avvikle skirenn. Neste på plakaten i forhold til aktiviteter i Dølemo IL er sykkelsamling fra 31.mars til 3.mai.

Valgets kvaler

Jeg tar mannen på 192cm i hånden og jeg må se litt opp for å møte blikket idet han sier; Sindre.

I Landsmesterskapet i skøyter for snaue to uker siden vant han både gull på 500 meter, sølv på lagtempo 1000, 1500 og 3000 meter. Han har fått en rekke 3 og 4 plasser, men har blitt kretsmester fem år på rad, med unntak av i fjor- tror han selv da. Men i 2015 overvant han en milepæl, da gikk han på under 40 sekunder på 500 meteren, det skjedde i Nederland, på samme sted Vilde er mens Sindre og jeg har intervjuet hjemme i Norge.
-Da var jeg stolt, det var skikkelig gøy, sier han.

17 år, men han har egentlig alltid vært der, slik han husker det. Både på sykkel, og i skøytene – på isen. Sindre Baas er en av de to søsknene som utmerker seg som et talent.
Pappa stelte jo med banen og holdt på med barnetrimmen, det bare ble til at jeg var med, sier han og puster ut kulderøyk i den klare dagen som henger over skøytebanen på Dølemo. Her har viljen skutt ut av brystet på Sindre mang en gang, og flere skal det bli. Men han vet ikke helt hvor han hører til ennå, på glattisen eller på sykkelsetet, og det holder egentlig på å gjøre han helt sprø. Valget altså.
– Jeg har ikke klart å velge, hodet og hjertet- det er det samme. Det forteller meg ikke en dritt, han ler men det er alvor i ordene. For det har vært slik, lenge.
– Jeg liker best å trene på skøyter, men mest å konkurrere på sykkel. På sykkel vinner du mot flere, og du vet det med en gang. På skøyter er det en lengre affære, men der er det den sterkeste som vinner, på en måte er jo det gjevere. Han argumenterer frem og tilbake, for og i mot og inn i mellom kommer smilehullene i kinnene frem, for han må le litt av det også. Men faktum er at det er en evig kamp. Og jada, han har satt opp liste, med pros and cons, han spør venner, foreldre, og han tenker på valget hver eneste dag. På nyttårsaften 2015/16, da skulle han velge, men det satt for langt inne. Det er to ting Sindre har beslutningsvegring for i livet, «Det store valget» på hva han skal satse på, og nr. 2, skoleplaner fremover. For tiden går han andre året på Idrettslinja på Sam Eyde i Arendal.
– Det får ta den tiden det tar, jeg har vært inne på å trekke, men det blir ikke riktig det heller. Valget må jo komme ekte, innenifra, smiler han. Men en ting vet han og det er at han vil bli skikkelig god på det han velger, best rett og slett. Verdensmester er jo målet.
Og, hvor er du om 5 år?
På sykkel så skal jeg minst kvalifisere til prokontinentallag i en alder av 22, på skøyter er målet worldcup.
Sindre fremstår som en sindig, solid og ydmyk ung mann, men med en rotfast selvsikkerhet. For verdensmester er tittelen han skal ha på sikt, ikke tvil. Det bor mye i ham. Det vet han.
Skøytesesongen er omtrent slutt, det er nå han er på sitt beste. Slik er det i sykkelsesongen også, han er best mot slutten. Men det som han ikke vet ennå, er hvordan følelsen vil være når han igjen presser sykkelskoa ned i pedalene. Kanskje han da får en åpenbaring?
-Det er lov å håpe, jeg MÅ velge snart. Det er så utrolig irriterende altså, utbryter han. Og hva synes foreldrene dine?
-De sier jeg må velge selv, i begynnelsen tror jeg de synes beslutningsvegringen min på dette var litt underholdende, jeg tror ikke de forsto hvor mye jeg sleit med å velge, nå tror jeg ikke de synes det er underholdende mer, men det er jo de som er de største støttespillerne mine, det har de alltid vært, sier han oppriktig. Også Vilde da, søsteren. De er veldig close, hun vil han skal velge glattisen, slik hun har gjort. Da kan de være sammen om det.
-Hun har alltid visst det, hva hun skulle velge, det er jeg sikker på. Hun bare sa hun var usikker fordi jeg var det, men hun har alltid visst, det er skøyter som gjelder for henne, sier han og glor ut på isen.

Men da sykkelløpet suste forbi Sindre da han var liten trigget det noe, det så så utrolig tøft og gøy ut. Han var ikke gamle knotten da han «stjal» den nyvaska sykkelen til far, dro den opp i søla på banen på Dølemo og leverte den god og møkkete tilbake, pappa ble ikke sint, bare litt oppgitt. Og han kjempet mot pappa på hjul, det lå i kortene, da han var 13- 14 år tok han innersvingen på ham.
– Jeg måtte jo slå han, det er klart. Men han lot meg ikke få seieren, han gav alt og det er jeg glad for, ellers hadde det ikke smakt så godt, smiler han. Og han har en far som sykler ennå, han har noen å trene sammen med der og. Men det har han på skøytebanen også. Vilde er på full fart inn i satsingen, for fullt. Men det var da ikke mindre gøy å se heltene suse forbi på meier heller, det gikk dritfort. Han husker Øystein Grødum og de virkelig gode i Arendal. Det trigget det også.

Han begynte ikke med verken skøyter eller sykling fordi han måtte, han begynte og fortsatte fordi han synes det var gøy. Det var aldri noe treningspress hjemme. Men han skjønte tidlig at han var god, veldig god. Han fullførte klubbmesterskapet allerede som 9-åring. Da han var 12 år klarte han å henge med de store gutta hovedfeltet rundt.
– Da var jeg stolt, gliser han.
Det er noe med den mestringsfølelsen…

Han har med andre ord aldri vært i tvil om at han skal satse, han vet ikke bare hva ennå. Sindre er i toppform, men har mye igjen på det tekniske, ifølge ham selv. Mye sier meg at denne gutten legger lista rimelig høyt. Nå gleder han seg til å sette seg på sykkelsetet, kjenne på hvor gøy det egentlig er på hjul når langturene og firetimers øktene begynner, kanskje han da får svaret. Sykkel eller skøyter?
10-12 mil på setet er vanlig, og han vet hva som kreves når han skal satse, han har bare ikke prøvd det før.
Men jeg tror det ligger for meg, sier han.
Det blir tung satsing når det skal klines til.
-Skal jeg hevde meg må det bli trening året rundt uavhengig om det blir sykkel eller skøyter. Jeg er forberedt på at det blir tøft, men nå tar jeg ett år om gangen, sier han. Og visjonen?
-Det hadde jo vært rimelig deilig å leve av å trene og konkurrere da, sier han oppriktig.
Valget tvinger seg på igjen.
-Skøyter er en kamp mot klokka. Alt handler om tid, sier han mens frostrøyken danser ut av munnen.
Med sykkel må han reise mye, men det er ikke et tema. Da kan han bo litt i Spania, og som et apropos valgte han spansk i 8 klasse, da visste han hva han skulle, så endret det seg igjen. Nå er han ikke sikker, på noe som helst. Da han var liten, var det skøyter som hang høyest. Det er jo til å bli gal av, sier han og drar hånden gjennom det brune håret.

Terje, sier sykkel, Vetle sier sykkel, Nils sier skøyter, Tord sier sykkel. Disse fire er kompiser av mannen med kvalene, men han hører kun på dem hvis det er konstruktive ting som kan dekke inn for deres mening. Så de hjelper egentlig ikke de heller. Hver kveld tenker han en halvtime på valget, dag etter kveld etter natt.
Men hva er hans beste sider?
-Jeg er utholdende, det er bra for sykkel. Jeg er høy, det er bra for skøyter. Jeg er nok eksplosiv til en viss grad, og jeg har det fysiske på plass for å gjøre både sykkel og skøyter, sier han igjen med valget som nå ligger som en tyngde hengende på underleppa.
-Jeg er nok snekret slik sammen at jeg har en forutsetning for å klare begge deler. Skøyter er ekstremt vondt, syra danser i øra. Mens på sykkel blir man mer utmatta, i både kropp og hodet- det er mer seigpining. Mens skøyter er helt sjukt vondt det siste minuttet på isen.

Sindre vinker og går fra meg i knallsol med rank rygg, selv om jeg nesten kan se konturene av valget tynge på skuldrene hans i det han runder svingen. Blir det på hjul eller på skøyter vi skal følge ham, det får tiden vise.

Vilde kommer snart hjem, hun skal også føres i penn…

 

18 KJAPPE TIL DEN KJAPPE:

Spiller PlayStation? Jepp! FIFA, COD (Call of Duty, red anm.) og Netflix
Humør? Godt humør, men tar sjelden av i vill gledesrus.
Beste film? Snikskytter, utrolig bra setting på den filmen.
Beste mat? Biff, fløtegratinerte poteter og bernaise.
Dessert? Fruktsalat med vaniljesaus og rød gele. Drikke vaniljesaus kald rett fra kartongen? Nei, det er ekkelt. Men på fruktsalat er det godt.
Helter? Øystein Grødum, Tor Hushovd, Fabian Cancellara, Peter Sagan, Marcel Kittel og Joey Mantia.
Noe du har lyst til å kunne? Backflipp, bare fordi det hadde vært tøft og bare gjøre det sånn når jeg har lyst.
Damer? Nei, det er dårlig foreløpig altså.
Drømmedama? Ha peiling på sport, noe av samme interesser, vi må kunne prate sammen og så skal hun være fin! Definer fin? – Haha, nei. Bare fin.
Yndlingsbrus? Blå Farris.
Godteri? Café Bakeriet cookies og sånn påskeegg som kan spises med skje.
Beste sted? Spania, eller en varm plass.
Hvis du kunne kjøpt deg den feteste bilen? Har ikke peiling på bil, men typ Rolls Royce eller Mustang kanskje.
Fag du liker best på skolen? Er best i Geografi, jeg synes det er gøy å vite ting, å gjøre det bra på prøver. Men jeg liker ikke skolen. Snitt? 4, 8
Noe du har lyst til og bare å gjøre `en gang? Dykke, ned i gruver kanskje. Det er litt tøft.