Ekteparet som tok ”romfolk” med hjem

BOLIG: Aud Nordheim foran det ene huset som Rom-folket har bodd – og skal bo i. Per nå er det kun to igjen her i Gjerstad, og det er i følge Aud første året de ikke har dratt hjem på denne tiden av året. Ofte kommer hele familien om sommeren når barna har skolefri, ellers bytter familiemedlemmene i storfamilien på å stå rundt omkring på plassene ca 3 md i slengen, forteller hun.

-”De må ut av tiggermodusen, lære seg å jobbe for pengene. De må ut av mentaliteten ”oss stakkarer” i mellom. De har ressurser og evner og må lære seg å bruke dem og erverve seg fortjent tillit”. Dette er ordene til kvinnen som Rom-folket i Åmli bodde hos i flere år.

(Les også undersak om hvor Rom-folket bor i Åmli) 

Vi kjører mot Gjerstad på vinterveier, tar av mot Ausland og ender til slutt på tunet ved et småbruk. Her bor ekteparet Nordheim. Aud (64) og Jens (59) Han er opprinnelig fra Kristiansand, hun fra Porsgrunn. Men de har bodd i Gjerstad i 30 år nå.

MER AREAL:  Denne eiendommen med tilhørende boligmasse kjøpte ekteparet i fjor, her får også Rom-folket bo for 50 kroner dagen per pers.
MER AREAL: Denne eiendommen med tilhørende boligmasse kjøpte ekteparet i fjor, her får også Rom-folket bo for 50 kroner dagen per pers.

Fra bil til heim
Vi skal tilbake til 2014, utenfor en butikk på Brokelandsheia. Aud er på handletur, når hun kommer ut av butikken ser hun en kvinne som selger ”Folk er folk”.
-Det var noe med øynene hennes. Jeg tenkte på setningen «Ta fatterslige stakkare i hus”
Hun agerte på innskytelsen og spurte hvor de bodde.
Svaret jeg fikk var: I bilen. Det var midt på vinteren, jeg spurte om de ikke ville komme med meg hjem og bo hos oss, forteller Aud.
Og det var altså hit de første kom. En kvinne med sin sønn i 20-åra. De fikk bo på den lille husmannsplassen like nedenfor gården. Innlagt strøm, men uten vann. Det skulle bli begynnelsen på mange, som kom hit.
-De fikk tilgang på eget bad med toalett og vaskemaskin her hjemme. Men vi måtte lære dem alt fra bunnen av, sier Aud.
For i følge huseier skal de ha satt på alle platene på komfyren for å varme opp huset, istedenfor å fyre opp eller bruke elektiske ovner. De skal ha kastet søppel rett ut på bakken, og gått på do i skogen utenfor.
-Det var mange ting de måtte lære, alt fra bruk av vaskemaskin, alt om strøm, ryddighet, søppelhåndtering og hygiene. Vi var strenge, men fast bestemt på å lære dem om norske regler. Skal de være her, må de gjøre som oss. Men jeg må innrømme at jeg tenkte; hva er det jeg har begitt meg ut på i starten, sier Aud.

Det første huset Rom-folket bodde i da de kom til Gjerstad.
Det første huset Rom-folket bodde i da de kom til Gjerstad.

 

Les forrige artikkel i serien; Politiker foreslår å bygge tiggerskur

Faste plasser
De første seks månedene bodde Rom-folket gratis. Etterhvert fikk flere flytte opp både i kjellerleiligheten under huset deres, i et lite hus ved siden av egen bolig, og et litt lenger nede som de først kjøpte i fjor.
-Vi har investert mye her og alt er fullt møblert og utstyrt, sier Aud.
Etter 6 md, måtte de ifølge huseier betale 25 kroner hver per dagen for å bo her. Det siste året har prisen vært 50 kroner.
-Nå går det akkurat rundt, hevder Aud.
De siste fire årene har mellom 10-15 Rom-folk bodd her, og jobbet i kommunen og nabokommunene ifølge Aud.
Risør, Gjerstad, Tvedestradnd, Kragerø, Drangedal, Vegårshei, Åmli, og Treungen.
-De har faste plasser som de står på, de er gjerne her tre måneder av gangen og så reiser de hjem med pengene de har tjent, andre familiemedlemmer bytter på å komme opp slik at de ikke mister de faste plassene sine. De er opptatt av å verne om dem, og bli kjent med lokalbefolkningen, sier Aud.

– Ingen bakmann
1 2015 kommer Vasile Miclescu for første gang til Aud og Jens. Han som vi i Åmli kjenner som den smilende mannen utenfor Coop Prix.
-Han var spesiell, sier Aud.
Hun forteller om en mann som skal ha kommet fra fattigslige kår.
-Etter hvert har han bygd ut huset sitt med pengene han har tjent i Norge. Sist vi snakket sammen hadde han bygd ut fra ett romt til tre. Han har ikke innlagt vann i huset, men har strøm, utedo og brønn, hevder Aud som forteller om mange av de ulike husene Rom-folket som har kommet til dem for å jobbe har hatt, og har.
Men er det de som har fortalt dere dette, eller har dere vært der nede og sett selv?
-Nei, vi har ikke vært der. – Jeg har sett bilder av de ulike husene, både innenifra og utenifra på fotografier de har hatt med, men også på Google Earth. Men det er de som har fortalt det. Men gjennom årene som har gått har vi sett dem på godt og vondt, og blitt kjent med dem, sier Aud.
Da Vasile bodde her i Gjerstad brukte han ifølge Aud mye penger på å komme seg opp og ned fra Åmli. Han kjøpte etterhvert en bil, men han har ikke sertifikatet, og måtte få andre i denne storfamilien som jobbet og bodde i Gjerstad til å hente og bringe de som sto i Åmli.
– Jeg håpet noen kunne forbarme seg over dem og ta dem inn lokalt, nå har heldigvis noen gjort det, sier hun. (se sak på forrige side)
For tidligere tok mannen til Aud, som jobber som vaktmester både på Holt og ved Åmli videregående, med seg Vasile i sin bil.
-Vi har både en hvit Mercedes og en sort Pajero, men det er altså ikke bakmenn som har hentet de, det er mannen min, smiler hun.

SØSTER:  Vasile som mange kjenner igjen fra Åmlis bygdebilde. Her er han i Gjerstad sammen med sin søster. Foto: privat.
SØSTER: Vasile som mange kjenner igjen fra Åmlis bygdebilde. Her er han i Gjerstad sammen med sin søster. Foto: privat.

Lærer koder
Men Aud og mannen har ingen illusjoner om at det kan foregå illegal virksomhet også mellom Rom-folk.
-Det er klart det kan være organisert kriminalitet der også, men jeg kjenner denne storfamilien, og min påstand er at dette bare er folk fra fattige kår, som kommer for å jobbe og sørge for familien sin der nede. Etter Brennpunkt-dokumentaren ble det veldig vanskelig for dem å være her. Men det er ikke realt å gre alle over en kam, mener hun.
Vasile er etter det Aud forklarer ikke godt utdannet, men hun tegner et bilde av en mann som har hjulpet mye til på gården, ikke fordi han må, men fordi han vil. Han skal være interessert i å lære språket, og prøver å tilegne seg de norske kodene som Aud og mannen har prøvd å lære dem.
-Selvfølgelig forstår vi at folk kan oppleve dem som tiggere. Vi har sagt at de ikke må rope etter folk, at de ikke skal plage dem og ikke stå rett i inngangen, men litt til siden. De bruker en del penger på å kjøpe «Folk er folk» som de selger, og for dem er det en jobb. Men mennene skjønner mye oftere det vi sier til dem om koder, enn kvinnene. De er ofte analfabeter, og det vi prøver å si, misforstår de lett. Selv om vi tror de har lært, så har vi erfart at de ikke har forstått det likevel. Og kvinnene er nok ofte de som oppleves av mange som masete og pågående, mener Aud.

Lita bygd
Vasile har nå, ifølge Aud hatt fast jobb som jordbærplukker om sommeren i Gjøvik i noen år. Noe han også skal denne sommeren.
-Vasile er den fattigste vi har hatt her, men vi har også hatt husløse. Men Vasile er den som er mest interessert i å lære om Norge og språket. Han er den vi stoler mest på, sier Aud som fortsetter; Vi har gitt dem småjobber som de også får betalt for, vi kan gi dem opp til 6000 kroner i året i lønn. Når det gjelder ved, så er de med på den jobben og på den måten får de ved til eget bruk.
Forstår du at noen i Åmli synes det er vanskelig at de står der, og at de oppfatter det som tigging?
-Ja, det gjør jeg. Det er ei lita bygd, og det er klart de kan kjenne på presset. Men jeg har prøvd å forklare dem at de må oppføre seg skikkelig og høflig. Og vet du hva, selv om de har gitt dem noe en måned, så er ikke det dermed sagt at de skal gi noe til dem den neste. Man skal ikke ha dårlig samvittighet selv om man aldri gir noenting, men et smil. Det holder. Men jeg vil også si at jeg mener ”Folk er folk”, er verdt å lese fordi det inneholder mye informasjon om denne folkegruppen, sier hun.
-Hvis de hadde blitt tilbudt andre småjobber i Åmli så hadde det vært som rene månelandingen for dem, mener Aud som legger til; Jeg tror det er beste å tilby mennene jobb, for kvinnene misforstår hele tiden, det er i hvert fall vår erfaring.

Slåssing og hevn
Men skal de bo hos ekteparet, følger det ansvar med ifølge Aud.
-Vi har strenge regler, en betingelse for oppholdet hos oss er at barna holdes i skolen og får en utdannelse, og at de ikke blir giftet bort før i 18-års alderen.
Hvis vi fortsetter med dette – for vi tar et halvt år av gangen, sier Aud og ser på meg; Det er mange utfordringer, og vi blir slitne av og til. Men hvis vi fortsetter, så ønsker vi å sørge for at kvinnene også lærer alfabetet og norsk.
Hun forteller om en annerledes kultur og tar frem telefonen og viser meg et videoklipp av en søster som akkurat har kommer til Gjerstad og møter sin bror, de danser sammen i glede etter musikk.
-Det er så herlig, sier Aud.
Men hun forteller også om en kultur som kan være vanskelig.
-De kan sloss om plassene, rent fysisk. Og dersom det oppstår uenighet dem i mellom, så hevner de seg på hverandre. De kan for eksempel knuse rutene på sin brors bil etter en uenighet. I de tilfellene har vi ringt politiet umiddelbart. Vi har fortalt dem at de må respektere oss nordmenn og vår levemåte, ikke minst lover og regler – hvis de skal bo her. Men vi har aldri hatt problemer med Vasile, han er en fredelig type, mener Aud.

Verktøy videre
Hun har en oppfordring:
De må ut av tiggemodusen, og lære seg å jobbe for pengene. De må ut av mentaliteten ”oss stakkarer i mellom”. De har ressurser og evner og må lære seg å bruke dem og erverve seg tillit i det lokalmiljøet de er en del av. Vi må huske på at dette ikke er folk som får penger av Nav. De selger blader, fordi de ikke har noe annet. De er en minoritet som prøver å overleve, vi prøver å gi dem verktøy for å komme videre, avslutter Aud.

– Godt å kunne gi en hånd til noen
som trenger den

– En gang for lenge siden var det jeg som bodde i en bil og hadde det vanskelig. Det var godt å gi en hjelpende hånd tilbake til noen som trengte det, sier Frank Ivan til Åmliavisa. Han er mannen som nå huser Rom-folket i Åmli. 

I ÅMLI: Vasile Miclescu sammen med Frank Ivan utenfor Coop Prix i sentrum denne uken.
I ÅMLI: Vasile Miclescu sammen med Frank Ivan utenfor Coop Prix i sentrum denne uken.

Frank Ivan har kommet hjem fra ferie i Asia,
han forteller om hvordan det kom seg at Rom-folket fikk husvær hos mannen som flyttet hit til Simonstad for omlag 3 år siden.

– Bodde i bilen
-Jeg hadde en litt større bil før, jeg pleier alltid å slå av en prat med Vasile
(Miclescu red.anm) når jeg er på butikken, og denne gangen spurte han om jeg hadde bilen fortsatt, og om de kunne få lov til å bo litt i den. Jeg svarte at de kunne jo ikke bo i bilen midt på vinteren, dette her var vel i november. Jeg sa de heller fikk bli med meg og bo der.
Frank Ivan mimrer, 15-20 år tilbake i tid.
– Jeg bodde i bilen, det var en vanskelig periode i mitt liv. Jeg vet hvordan det er, og det var godt å kunne strekke ut en hånd til noen som trengte den, sier han.
Frank forteller han ikke har angret et sekund.
– De fikk andre etasje i huset, jeg har fortsatt litt igjen å gjøre på huset, men vi klarer oss greit. Hver dag kommer de hjem via bussen, og lager litt mat fra hjemlandet og da blir jeg bedt på middag som takk. Av og til kjøper jeg litt kjøtt og tilbehør hvis vi mangler, dessuten er de veldig greie og hjelper meg i huset. Vasile hiver seg rundt så fort jeg begynner med et eller annet, han er hjelpsomheten selv, mener Frank.

 
– Jobb på gård
Ifølge Frank er den største drømmen til Vasile å få jobb på en gård i Åmli, for ifølge sin nye husvert er han selv oppvokst på en gård, i et miljø tilsvarende Åmli.
– Har du problemer med å kommunisere?
– Nei, det tar litt tid og av og til må man bruke litt fingerspråk. Men det er aldri problemer med å skjønne hva det går i, mener Frank.
Han forteller om en dag i forrige uke hvor Vasile kom hjem, ifølge Frank kry og glad som en hane.
-Noen i Åmli hadde tatt han med seg og tilbudt ham å måke hjemme for penger. Han var så glad, og ønsker seg flere slike jobber, hevder Frank.
I begynnelsen var de flere som bodde hos Frank, men ifølge huseier så har de tre andre dratt hjem. Det skal ifølge Frank også Constantin og Vasile snart, før de atter vender tilbake til Åmli om noen måneder.
– Jeg har sagt de kan være hos meg til sommeren, så får vi heller se det an da, smiler Frank.
-Tar du penger for leie?
– Jeg kan da ikke spørre folk som ikke har penger om husleie, nei. De får bo der gratis, og de hjelper nok til. Det er bare en glede å ha dem her, sier Frank.
-Vil ha jobb
Han hevder at de to tjener lite, og at de samler opp det lille de har og tar med hjem.
– Jeg har sett husene deres innenifra på Skype når de snakker familien, det er ikke noe palass akkurat. Egentlig vil bare Vasile ha en jobb, han liker ikke å stå ute og selge de bladene hele dagen, men det er det eneste han har, hevder Frank.
– Jeg er villig til å strekke meg langt for de gutta, her er ingen bakmenn – det er ihvertfall sikkert, hevder Frank.

 

ROM: Romfolk er en gruppebetegnelse som ofte brukes i media, spesielt om rom fra Romania og Bulgaria. Det dreier seg om grupper av fattige som i årene etter EU-utvidelsen i 2007 har reist til Vest-Europa for å tjene til livets opphold. En stor del av dem tilhører minoritetsgruppa rom. I Norge er rom den offisielle betegnelsen på den folkegruppa som tidligere ble omtalt som sigøynere. Det er betegnelsen «rom» som er brukt i alle offentlige dokumenter som gjelder nasjonale minoriteter. Betegnelsen «romfolk» har trolig oppstått fordi «rom» samsvarer dårlig med norsk bøyningsmønster.

Kilde: Det norske leksikon

Drapstrusler og smørsyre-angrep

STENGT: Det var på lakkeringsavdelingen den tidligere ansatte skal ha jobbet. Angivelig var det hevn som skal ha utløst skadeverket utført på den lokale bedriften. Nå er vedkommende siktet og sitter i varetekt, foreløpig i 4 uker.

 

Daglig leder i Åmli Bilverksted, Kim Hansen fikk verkstedet sitt sprutet ned med illeluktende syre. Nå er den tidligere ansatte som ble anmeldt for skadeverk og drapstrusler, varetektsfengslet i 4 uker.

Vi skal til en fredag i januar, en annsatt i Åmli bilverksted skal innom arbeidsplassen utenom arbeidstid. Da han ankommer er verkstedet åpent, alarmen skrudd av og selv om alt tilsynelatende ser greit ut, lukter det noe inni hampen vondt der inne. Han forstår det er noe galt og ringer innehaver Kim Hansen som kort tid etter ankommer bedriften på Engenes.

Nedbemanning
Vi skal omlag en måned tilbake i tid. Over en periode har Åmli bilverksted måttet ta hensyn til flere forhold ved egen lakkeringsavdeling ved verkstedet. Styret beslutter å avvikle og de ansatte blir gjort kjent med nedbemanningen.
Ifølge Hansen skal den ansatte ha tatt det helt greit da han fikk beskjeden.
-Meningen var at vedkommende skulle arbeide ut oppsigelsesperioden. Men han møtte ikke opp på jobb, jeg skrev da en epost til ham hvor jeg fortalte ham at jeg anså arbeidsforholdet som avsluttet og ba ham levere inn nøklene, hevder Hansen.
Etter en uke hadde ifølge Hansen, ingen sett eller hørt noe fra vedkommende i bedriften.
– Vi hadde noen samarbeidsproblemer, men det virket som om han forsto beskjeden når jeg forklarte om nødvendigheten av nedbemanningen, hevder Hansen.

 
-Gjemte seg
Men 1 uke etter at Hansen skrev eposten til den tidligere ansatte, ringer lærlingen og melder fra.
-Jeg så bilen til vedkommende da jeg kjørte inn på plassen, og stilte min egen bil i veien for den. Jeg gikk inn på verkstedet og ble slått av en voldsom lukt. Han hadde gjemt seg bak en kundebil. Han sa han hadde ødelagt verkstedet, fordi jeg hadde ødelagt hans liv, hevder Hansen.

 

BILVERKSTED:  Verkstedet i Åmli opplyser til kunder at de har stengt som følge av hærverk. Den samme beskjeden gis til kunder som ringer, Åmli Bilverksted vet foerløpig ikke når de kan åpne igjen.
BILVERKSTED: Verkstedet i Åmli opplyser til kunder at de har stengt som følge av hærverk. Den samme beskjeden gis til kunder som ringer, Åmli Bilverksted vet foerløpig ikke når de kan åpne igjen.

Drapstrussel
Ifølge innehaver skal vedkommende ha uttrykt at hans liv var ødelagt fordi han var for gammel til å få en ny jobb.
-Han synes det var bare rett og rimelig at han ødela mitt, deretter forteller han at han skal drepe meg, hevder Hansen.
Mannen skal ifølge Hansen ha fortsatt med truslene inne i bilen hans.
– Jeg sa vi bare kunne glemme det med verkstedet, at det bare var materielle ting og spurte om vi ikke kunne snakke ut i bilen, men gjentatte ganger fortsatt han og true meg på livet, hevder Hansen.
-Etter en times tid sa jeg vi fikk snakkes senere. Deretter dro jeg hjem og meldte truslene og skadeverket til politiet, forteller Hansen. Politiet rykket ut og pågrep mannen.

Varetektsfengslet
Vedkommende ble altså pågrepet 13.januar og påtalemyndigheten har begjært kjennelse for varetektsfengsling av siktede i fire uker, retten fant med skjellig grunn at mistenkte kan mistenkes for en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 md. I retten erkjente siktede straffskyld og delvis straffskyld for skadeverket og truslene. Retten mener også det er grunn til å frykte for at siktede vil unndra seg straffeforfølging dersom han løslates. Mannen er nå forløpig varetektsfengslet i fire uker.

-Det lukter gammalt spy

Veien videre
Vi skal tilbake til Åmli, det har gått snart 1 uke siden hendelsen. Vi blir låst inn i verkstedet og trekker inn luften gjennom neseborene. Det lukter gammalt spy.
– Flere takstmenn har vært på stedet og flere rensefirmaer er på saken. Vi ser nå på mulighetene for å finne et middel som kan nøytralisere lukten, forteller Hansen.
Vi står hjemme i gangen hos Hansen når telefonen ringer, det er takstmannen.
– De har funnet et middel som de skal gjøre et forsøk med, og se om det hjelper, sier Hansen etter samtalen.
-Hvis dette ikke fungerer, hva gjør dere da?
– Da må vi renovere. Slik jeg har lest meg opp på smørsyre, virker det veldig vanskelig å bli kvitt. Det er uansett snakk om mange penger dette her, sier han.
Åmli Bilverksted har tidligere gjort store investeringer i selskapet ved å bygge nytt verksted på Engenes, der hendelsen nå har inntruffet.
– Vi er heldigvis godt forsikret, og har gode forsikringer på både driftsstans og skadeomfang, men dette er ikke mye gøy, sier Hansen.
Vet du hvor mye smørsyre som har blitt brukt?
– Nei, jeg aner ikke. Vi har det ikke på verkstedet, men det kan trolig bestilles på nett. Men slik jeg har forstått det skal tre dråper være nok til å sette ut en hel skole, sier Hansen.

”Hvalfangstvåpen”
I flere tidligere artikler i både Aftenposten og Dagbladet nevner man canadiske Paul Watson som leder av organisasjonen Sea Sheperd. I mange år skal Watsons gruppe ha jobbet aktivt med å hindre japanske hvalfangere fra å jakte på de store pattedyrene ved å avskjære hvalfangsbåtene og trakassere hvalfangerne ved å kaste smørsyre på dem, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Vi følger saken

SMØRSYRE:
Organisk væske med ubehagelig lukt. Finnes i fri form i svette, muskelsaft og ekskrementer, og bundet som glyserolester i smør. Syren frigjøres når smøret harskner. Finnes også i ost, hvor den er dannet ved gjæring av visse proteiner. Smørsyre kan fremstilles syntetisk og anvendes hovedsakelig til fremstilling av smørsyreestere, som pga. sin fruktlignende aroma brukes ved fremstilling av essenser og smakstilsetninger.

Kilde: Store norske leksikon

 

Strømbrudd første til mat-tap på over 100 000

Fortviler: Lillian Ramse Solvik ved Tovdal Forbruksforening er dypt fortvila over all den gode maten som ble ødelagt. Foto privat.

 

Enorme mengder tung, våt snø har også skapt store problemer i Åmli. Det gikk  trolig verst ut over Tovdal, Skjeggedal, Nelaug og Selåsvatn som var uten strøm i flere døgn. For nærbutikkene i Tovdal og på Nelaug var strømbruddet den rene katastrofen.

 

Bestyrer Lillian Ramse Solvik ved Tovdal Forbruksforening og daglig leder Lisbeth Bjorå ved Nelaug Dagligvare
forteller akkurat den samme historia. Begge butikker har fått ødelagt alt av fryse- og kjølevarer.
Bjorå anslår verdien av den ødelagte maten til å ligge på rundt 60-70.000 kroner. Ramse anslår tapet til 50.000 kroner.
På Nelaug gikk strømmen litt over klokka 23.00 fredag og var borte til klokka 14.00 søndag. Ramse forteller at butikken i Tovdal var uten strøm i 38 timer sammehengende.
– Det ble etterhvert mange varmegrader i frysediskene og melkekjøla. Jeg hadde ingen muligheter for å redde varebeholdningen med frosset kjøtt, fisk, pizza, pålegg, melk, yoghurt osv, sier Ramse og tilføyer:
– Det er helt forferdelig. Jeg er dypt fortvila.
– Men du gir vel ikke opp?
– Neida, vi skal overleve dette. Det kunne ha skjedde verre ting, som for eksempel en brann.
Noen ville kanskje tenke at de to butikkene hadde gjort lurt i å sette kjølevarene ut i snøen, for å redde dem. Men Bjorå understreker at slike desperate tiltak er ulovlig. Mattilsynet hadde trolig reagert med øyeblikkelig stengning av butikkene.
– Kundene må føle seg trygge på at vi håndterer maten etter forskriftene, sier Bjorå.
Både Tovdal Forbruksforening og Nelaug Dagligvare har små marginer å gå på når det gjelder lønnsomhet. Derfor blir slike hendelser en ekstra stor belastning.
Ramse og Bjorå bekrefter at begge butikker er forsikra mot slike hendelser, men forsikringsselskapet opererer med en egenandel, som gjør at de uansett vil tape penger.
Ramse opplyser at egendelen for Tovdal forbruksforening er på 10.000 kroner.
Hele mandagen og tirsdagen gikk med til å rydde vekk ødelagte matvarer i butikkene. Begge butikker får utover uken nye leveranser fra grossistene. Derfor vil hyllene snart bli fylt opp igjen med ferske matvarer. De vil også holde åpent som vanlig.
Snarkjøp Dølemo ligger midt mellom Tovdal og Nelaug. Her forteller daglig leder Daniela Plozicki at strømbruddet ikke har skapt noen større problemer. Heller ikke Gjøvdal Handel eller eller de to butikkene i Åmli sentrum, fikk ødelagt noen matvarer.
– Det er bare å bite tennene sammen og står på videre. Tovdølene trenger denne butikken. Vi skal klare oss, forsikrer en oppgitt men kamplysten Lillian Ramse Solvik.

Lokaltog-revolusjon

Fra 9. juni 2019 kan helt andre selskaper enn dagens NSB stå for drifta av Arendalsbanen og Sørlandsbanen. Private aktører har frist til 1. mars med å legge inn anbud på strekningene.

Resultatet er at man står overfor en tog-revolusjon hvor det i teorien kan bli et kinesisk, tysk eller svensk selskap som frakter oss til Arendal og Oslo.

KOMMENTAR: N. M
Regjeringa Solberg har et ideologisk ønske om å privatisere og konkuranseutsette enkelte oppgaver som i dag blir drevet av det offentlige. En slik oppgave er frakt av passasjerer med tog.

– Nyskaping og vitalitet
Man kan lese følgende i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet:
”Konkurranse er positivt for å bidra til nyskaping og vitalitet. Erfaringer viser at konkurranse også gir gode effekter for persontransport på jernbanen. Da det ble konkurranse om driften av persontilbudet på Gjøvikbanen i 2006, førte det til flere avganger og et redusert behov for statlig kjøp av togtransport.”

Først av flere ”pakker”
Trafikkpakke 1 Sør er tittelen på første del av denne omlegginga. Den omfatter Arendalsbanen, Sørlandsbanen og Jærbanen.
Konkurransegrunnlaget for Trafikkpakke 1 Sør ble sendt ut 12. oktober 2017.Fristen for å komme med anbud er 1. mars 2018.
Kontraktene skal etter planen signeres sommeren 2018 og 9. juni 2019 skal det altså være klart for første togavgang i privat regi.

Prioriteter kvalitet
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen uttalte 12. oktober i fjor at flere kriterier skal legges til grunn når de kårer vinneren av anbudet.
Prisen på anbudet skal vektes med 40 prosent og kvaliteten med 60 prosent.

De ansattes rettigheter
Når det gjelder de togansatte, hadde avisa ”Fri Fagbevelse” følgende sitat fra pressekonferansen 12. oktober:
”Lovverket skal følges til punkt og prikke for å sikre at de som jobber i jernbanen får ivaretatt de rettighetene de har i dag, og at de får en seriøs og god arbeidsgiver uavhengig av om det er NSB, Flytoget eller en annen aktør, sier Ketil Solvik Olsen”.
Det er en kjent sak at fagbevegelsen stiller seg kritisk til privatiseringa.

Konkurranse mellom ni
Ni togselskaper har så langt kvalifisert seg til å levere inn anbud. Departementet understreker at trafikken skal konkurranseutsettes i en nettokontrakt.
Dette betyr at vinnende togselskap beholder alle billettinntekter selv. Resultatet er at de får en egeninteresse av å trekke til seg flest mulig reisende.
NTB har identifisert åtte av de ni selskapene som har kvalifisert seg til å delta i anbudsrunden. Dette er Statens Järnväger i Sverige, Arriva fra Tyskland, Go-Ahead fra England, Keolis fra Frankrike og Mass Transit Railway (MTR) fra Hong Kong. I tillegg kommer de norske selskapene Flytoget, Boreal og NSB.
Det er viktig å merke seg at NSB er blant selskapene som kan vinne anbudet, men det blir da som en ny privat aktør.
Mange vil mene at de med sin erfaring og kunnskap, ikke er helt uten sjanser i konkurransen.

BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)
BYGD for fart: Et Type 74 elektrisk krengetog ruller inn på spor 2 på Nelaug. Toget opereres av NSB og har en toppfart på 210 km/t. (Arkivbilde)

Vil ha tette togavganger
Departementet hevder at Trafikkpakke 1 Sør skal gi et styrket tilbud til de reisende.Anbudet forutsetter at dagens togtilbud med tilnærmet totimers frekvens på Sørlandsbanen skal videreføres.
Togtilbudet på Arendalsbanen skal samtidig forbedres, slik at det blir korrespondanse til alle dagtog på Sørlandsbanen. Dette betyr bl.a. at man må sette opp et nytt tog på kvelden.

Gjerstad og Vegårshei
Stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) er opptatt av jernbanens rolle i distriktspolitikken. I fjor høst hadde han et grunngitt spørsmål til samferdselsministeren, hvor han frykta at privatiseringa skulle føre til ”en rasering av stoppstrukturen på Sørlandsbanen”.
I vårt fylke ville detbety at togene suser rett forbi Gjerstad og Vegårshei.
Ketil Solvik Olsen hadde blant anna følgende svar den 23. november:
”Det er ikke lagt opp til reduksjoner i antall stopp i forhold til dagens ruteopplegg (…)
Togoperatøren har krav om å betjene alle stasjonene, men kan selv velge å tilpasse stoppstrukturen ved at enkelte tog kun stopper ved behov, eller at det er enkelte avganger som ikke stopper på alle stasjoner osv. Det er ikke snakk om at disse stasjonene ikke skal betjenes”
Olsen avslutta svaret med å understreke at det i en oppdatering av anbudsdokumentene vil bli foretatt en presisering av kravene til betjening av stasjoner.
Mørland var i følge Agderposten ikke helt fornøyd med svaret. Han mente at man burde innføre et krav om at alle tog skal stoppe på Gjestad og Vegårshei.

Styrker Nelaug stasjon?
Noen mener at Nelaug stasjon vil befeste og styrke stillingen sin i det nye opplegget. I alle fall dersom privatiseringa innfrir forventningene.
Det er verd å merke seg at Trafikkpakke 1 Sør bare er første skritt i en omfattende privatisering av persontogtrafikken i Norge.
Samferdselsdepartementet opplyser at Nordlandsbanen, Trønder- og Meråkerbanen, Rørosbanen, Raumabanen og fjerntogtilbudet mellom Oslo og Trondheim står for tur med planlagt oppstart i desember 2019.

Gøy for togspottere
Uansett fordeler og ulemper med all denne privatiseringa, finnes det en gruppe mennesker som kan stråle av lykke i åra framover, nemlig togspotterne.
Privatiseringa kan nemlig føre til at det dukker opp nye togsett, med spennende fargeskjemaer i åra framover. Det er bare å gjøre klar kamerane.
 

Arendalsbanen: 4 Arendalsbanen er et 37 km langt sidespor til Sørlandsbanen som går fra Nelaug til Arendal.
4 Den ble først åpna fra Arendal til Froland i 1908 og så videre til Åmli i 1910. Linja ble elektrifisert i 1995.
4 Norges Statsbaner (NSB) trafikkerer i dag strekninga med et elektrisk motorvognsett Type 69.

Sørlandsbanen: 4 Sørlandsbanen er 549 km lang og går fra Oslo, via Kongsberg til Kristiansand og Stavanger.
4 Strekninga ble åpna fra Oslo til Kristiansand i 1938 og bygd ferdig til Stavanger av tyskerne under krigen .
4 NSB, CargoNet og Cargolink er operatører på strekningen.

Med hare i sikte

Snøen har lavet ned natta før, men i dag er det taust og noen få minus. Vi klyver inn i bilen der John på 77 år sitter sammen med sin trofaste følgesvenn Pia på 7 år. Men hun vil nesten ikke flytte seg for å gi plass til meg. ”Skal det være med andre på jakt også nå da liksom?”

John Sveinungsen har drevet med harejakt siden han var 16 år gammel, aldri har fascinasjonen og samspillet med hunden forlatt ham. Gjennom over 50 år har han hatt 7 ulike hunder. På Pia som er av rasen ”Finsk Støver” har han fått 80 harer.

IMG_3444

TO GODE VENNER:  John og Pia på vei til dagens jakt.

Flukten
-Det er losen som er morro å høre. Jeg trener, driver på. Det er ikke selve skuddet og at haren faller som er gøy, det er så artig når Pia har los. De unge er så hissige og vil skyte så fort de kan, der er ikke jeg, smiler han sånn ro og langlevd erfaring som bare synes i de eldre.
Vi kjører innover Gamle Gjøvlandsveien, og plutselig ved en sidevei stopper John bilen.
-Se, sier han mens stemmen har gått over i hviskemodus.
Ferske harespor.
Han kobler GPS på Pia, hun begynner umiddelbart å logre. Hun vet. Han slipper hunden slik at den kan arbeide fritt. Den slår ut.
Forsvinner med peil, ut av bildøra og inn i nysnøen. Vi går ut, fortsatt hvisker vi.
-Nå hadde vi flaks, det er nye spor dette her. Snøen har så vidt begynt å legge seg i disse sporene, sier han og peker på noen hopp fremfor oss på veien. Lengre inne ser vi flere spor, ennå ferskere hvisker John. Disse har kommet i dag tidlig, en times tid siden.
Så begynner Pia å gjø der inne, skarpe bjeff som gir gjenklang. Hun har fått los. Hun er så nærme haren at den føler seg truet, den rømmer unna i stor fart.

VENTER:  I over 50 år har John jaktet på hare. Han har alltid med seg en kaffetår og litt ved til varme når han er på jakt.
VENTER: I over 50 år har John jaktet på hare. Han har alltid med seg en kaffetår og litt ved til varme når han er på jakt.

Varme i snøen
-John kikker på GPS `n, hun er bare 30 meter inne i skauen, og beveger seg snart nordover.
-Haren er ute hele natta, beiter og finner mat. Nattdyret er glad i ospa, men bjørk også. Men den legger seg inn om morgenen. Ligger under en busk hele dagen til natten atter kommer, forteller John.
Han åpner bakluka, der har han en staut kasse med god ved, børsa ligger ved siden av. Han tar ut spaden og begynner å skuffe en grop i snøen.
– Det er fin temperatur i dag, men vi må vel ha litt varme og litt kaffe smiler han og begynner å kløyve ved. Han pleier å gjøre det slik. 77-åringen slipper bikkja og så venter han, med en kaffetår, litt sjokolade og setter seg på sekken som praktisk blir til en stol.
– Det tar nok litt tid før hun kommer nærme nok, sier han mens han tar ut noen tynne trestykker som har gitt tapt for den kvasse øksa, her brukes ikke tenn briketter – han fyrer rett på flisa og snart flammer det godt opp i snøfonna.
Men hvor mange er det egentlig som driver med harejakt her i Åmli?
– Åh, det er nå ikke så mange. En 4-5 stykker kanskje. Det er elgjakt de fleste driver med her. Men det er harejakt som appellerer til meg, Pia har 3 førstepremier og derfor blir hun også kvalifisert til champion. Han sier det ikke, men han er stolt av bikkja si. Det er et samspill dem imellom, de kjenner hverandre. Dette, er dem. Her ute.

VARME:  John tar frem børsa, pusser den litt før vi går ut i terrenget. I bilen har han også ei raus kasse med ved, for litt varme og bål er han glad i på jakt.
VARME: John tar frem børsa, pusser den litt før vi går ut i terrenget. I bilen har han også ei raus kasse med ved, for litt varme og bål er han glad i på jakt.

På beina
-Noen følger etter bikkja si, jeg gjør ikke det. Da skal de ha deg med rundt overalt. Nei, jeg slipper bikkja og setter meg til. Når den får los, merker jeg kjapt når hun er nære og kan ofte forutse hvor haren kommer ut, sier han.
Vi hører lyden av Pia blir mer intens, det slår ut noe voldsomt på GPS ‘n, hun er 200 meter inne nå.
-Nå er den ute på beina, sier John med spenning i stemmen.
På sporsnøen kan vi se hvor mange ”krumspring” haren har funnet på, og det er nesten utrolig at en hund klarer å løse slike utfordringer. Men jegeren John har over 50-års kunnskap og erfaring, han vet hvor det er mest sannsynlig at haren vil komme. Stier, vegkryss og myrkanter kan ofte være gode poster. Det er også her vår hare dukker opp.

Hare i sikte
Vi venter. 103 meter østover. Der inne i snøen hopper haren i sikksakk. Vi går ut nærmere veien, i lysningen. Vent litt nå, hvisker John. Og plutselig står den der. Avtegner seg i hvitt mot hvitt, stopper opp og folder ørene motsatt vei, før den hopper over veien og forsvinner.
Du skyter ikke?
-Nei, jeg liker best å jage jeg. Det er det som er sporten, jeg kunne skutt mange harer, men det er denne losen som er gøy. Jeg har også noen terrenger jeg leier oppe ved Tveit, men her har jeg en avtale med grunneier at jeg kan jage, sier John. Jeg vil ikke skyte uten at jeg har spurt her.
Men vår forutsetning var å dokumentere jakta fra begynnelse til slutt, fortelle historien om hvordan det er å felle en hare. Prosessen fra A til Å. Vi ringer grunneier og spør. Er det slik at John får lov til å skyte om han ser haren igjen, er det ok?
Grunneier Torald Sandnes er en raus mann. Ja, det kan dere. Han forstår at vi vil dokumentere jakta, og jeg forklarer at John ikke vil skyte uten å spørre.

HAREHOPP:  Vi hører Pia inne i skogen, og så kommer haren til syne. Krysser veien i hurtige hopp, før den atter forsvinner i skogen.
HAREHOPP: Vi hører Pia inne i skogen, og så kommer haren til syne. Krysser veien i hurtige hopp, før den atter forsvinner i skogen.

I ring
John lader børsa, en Brno med kule og hagel fra Tsjekkoslovakia kjøpt brukt i Drangedal for mange år siden. Vi går innover. Hele tiden med et blikk på GPS ‘n. Pia høres gjennom skauen.
Nå er den helt nede ved elva. Men så blir hun stille. Vi går tilbake til bålet. Venter. Minuttene går, halvtimen kommer og timene likeså. Så braker det løs igjen. Vi hører et hyl inne fra skogen. Et beskrik. Pia ser at haren forlater dagleiet, men går kjapt over til bjeffing i sin forfølgelse. Vi ser Pia jumper i nysnøen, halen går som en propell, men haren går i ring og på veien mister hun atter sporet.

Belønning
-173 meter inne nå. Vi krysser veien og går innover, fra brøytekantene og innover i marka ser vi hvor haren har hoppet.
– Det er litt av et hopp det der, over to meter ler John. De gjør slik, tar et realt byks inn og så krabber de inn når de begynner å bli kjørt. Men jeg har opplevd at bikkja har stått med haren i kjeften når jeg har kommet. Men nå er det taust fra Pia igjen. Haren går i egne veier, i ring. Og det begynner å bli tungt også for Pia. Haren har ervervet seg forsprang igjen og hopper tilbake i sporene sine, men har tatt et langt hopp til den ene siden. Pia får problemer med å følge sporet og får atter ”tap”, men det går ikke mange minuttene før hun får ”gjentak”.
Vi småsnakker i terrenget.
-Harene i Åmli er velfødde, de har gode kår. De unge som kom i våres er mindre, men fjorårets kull er store og gode. Han har kniven i sekken. Hvis Pia sørger for treff skal John sprette buken opp og innvoller tas ut. Som belønning får hunden ”veidet”, det vil si hjerte, lunger, nyrer og lever, samt blod som tømmes ut av haren.
-Men hvordan tilbereder han selv haren?
-Hahaha, jeg eter den ikke. Jeg har vel fått for mye av det. Jeg flår den, og gir bikkja innvollene og resten går i frysen til noen som kan ha det, ler han.

En dans
John er født og oppvokst på Tveit på et småbruk som nå en av sønnene hans har tatt over. Selv bor han og kona i et hus lengre nede. De har fem barn. Når John ikke er på harejakt, så danser han. Det er så artig å danse synes han.
-Det er jo på en måte en dans dette også, smiler han.
Tiden min renner ut, det har gått mange timer siden vi kjørte ut. Jeg må videre i intervju, men John blir. Han lover å ringe hvis han får noe. Men når klokka bikker halv fem og vi atter snakker med John, har han fortsatt ikke fått noe.
– Jeg så den igjen, men det var alt for langt unna til å ta et skudd, nå er bikkja sliten og jeg vil ta henne inn. Sånn er det noen ganger, det var en lur hare denne gangen, ler han.
John tar ikke på vei, han fikk gjort det han liker best. Følte samspillet med bikkja, de fikk atter en dag ute sammen. Men i dette tilfellet fikk ordtaket rett; «Ingen vet hvor haren hopper»

HAREJAKT:

Harejakt har lange tradisjoner i Norge, og er i dag en rimelig og sosial jaktform med en lang sesong. Harejakt foregår ofte i samme terreng som skogsfugl, ofte i rene barskogområder, men også i fjellterreng. Harejakt med hund er tidligere definert som Norges nasjonaljakt. Det skjedde for litt over 100 år siden, da harejakt med harehunder var den dominerende hundejaktformen i landet. I senere tid har harejakta gått noe tilbake, og spesielt de siste 15 – 20 årene. Norsk Kennel Klubb (NKK) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) har gjennom mange år hatt et samarbeid om felles virksomhet for å øke jakta.

Ordfører holder tilbake dokumenter

ARKIVERING: Ordføreren i Åmli, Reidar Saga forteller at han har holdt tilbake referater fra journalføring fordi han anså det som svært uheldig at partene i saken kunne lese referatene under en pågående sak om det psykososiale arbeidsmiljøet i kommunen. På direkte spørsmål forteller arkiv og systemansvarlig i kommunen, Arnhild Smeland at hun har forståelse for ordførerens vurdering. Men når vi spør om hun mener det rent faglig er brudd på offentlighetsloven, svarer hun ja. Forhandlingsutvalget selv mener ikke de har brutt loven.

 

Forhandlingsutvalget med ordfører Reidar Saga i spissen, unnlot å journalføre alle møter i saken om det psykososiale arbeidsmiljøet i Åmli kommune. Det skulle gå nesten 11 måneder før et eneste dokument ble levert inn.

Fra mars 2017 til januar 2018 ble ikke et eneste dokument i saken levert til arkivering. Fortsatt er ingen referater innlevert ifølge arkiv og systemansvarlig i kommunen. Hun mener det er brudd på offentlighetsloven. Men har forståelse for at det er en kinkig sak.

Uheldig
Gjennom lang tid har vi fulgt med på postlistene, for hvorfor kommer det aldri noen anføringer på møter som er holdt for å sikre arbeidsmiljøet på rådhuset? Vi får audiens på ordførerens kontor og spør.
Hvorfor spør du om dette nå?
Fordi jeg lurer på hva som er gjort i saken, og hvorfor det ikke er noe som indikerer møter i postlistene.
-Vi avgjorde å holde dokumentene unna journalføring fordi impliserte i saken og alle på rådhuset dermed kunne lese referatene. Det mente jeg var uheldig, og jeg beholdt derfor referatene her inne hos meg, sier ordføreren.
Så du har unnlatt å journalføre alt?
Vi var i kontakt med KS sin advokat der vi spurte ham til råds, vi fikk beskjed om at vi måtte journalføre, men at det ikke trengte å skje nå, sier ordføreren.
Har du på noen måte skjult andre dokumenter, eller bevisst ventet med å arkivere fordi du ikke vil at folk skal ha innsyn?
Nei, overhodet ikke. Du må forstå at dette var en veldig uheldig situasjon, her kunne altså involverte i saken lese referatene mens saken pågikk. Jeg kunne ikke la det skje. Jeg har nå levert en liste til journalføring.
-Når gjorde du dette?
-I går, sier han.
Vi skriver januar 2018.

-Jeg får utlevert et dokument som henviser til 48 ulike datoer. Et av punktene er sladdet. Resten er oppgitt med hva slags møte det er tale om, og med hvem. Ifølge ordføreren er samtlige referater fortsatt holdt tilbake.
Men tror du det blir mer behagelig å arkivere dem for partene når saken er avsluttet?
Ja, det tror jeg faktisk.
Jeg vil også si at arkiv og systemansvarlig har mast veldig på meg for å få dokumentene arkivert, legger ordføreren til.
Føler du at du har fulgt opp prosessen med arbeidsmiljøet i kommunen på en god måte?
-Ja, jeg føler jeg har gjort det jeg skal gjøre, sier ordføreren.
Vi ringer til Hans Fredrik Tangen og spør om det medfører riktighet at de tre har bestemt å unndra dokumenter fra journalføring inntil videre.
-Vi har ikke aktivt tatt stilling til det, men jeg har kjent til at journalføring har vært et spørsmål. Jeg forutsetter at kommunen følger både lover og regler, både angående journalføring og alt annet kommunen driver med. Jeg er ikke kjent med at forhandlingsutvalget eller ordfører egenhendig har brutt regler om journalføring i denne saken, sier Tangen.
Vi ringer også Margit Smeland som er en del av utvalget for å få en kommentar, men vi får ikke tak i henne når vi ringer.

Vi spør advokaten
Vi tar kontakt med advokaten det refereres til på listen og skriver; Jeg har vært i kontakt med ordfører Reidar Saga, fordi jeg har etterlyst dokumenter som skulle vært journalført, men som aldri har dukket opp i postlistene. Listen, som ordføreren selv ga meg i går, og som han la til arkivering onsdag, refererer til ditt navn på posten 30.08.17 ”sender epost til advokat Frode Lauareid, og avtaler møte i Oslo 15.09.17 og; 15.09.17 Møte med KS advokatene i Oslo. Forhandlingsutvalget og advokat Frode Lauareid.
I mitt intervju med ordfører i går, sier han; – Vi hadde en samtale med advokaten i KS, der vi forklarte problemet med journalføring. ( han forklarer selv i intervjuet at forhandlingsutvalget Reidar selv, Margit Smeland og Hans Fredrik Tangen var enige om å ikke levere inn referater angående det psykososialt arbeidsmiljø i Åmli kommune til arkivering fordi impliserte i saken kunne lese referatene. Reidar Saga sier at han spurte advokat i KS (deg) og at du hadde svart ; «det må journalføres, men det må ikke gjøres med en gang» Første post på listen er datert 1.mars i fjor, Saga tok ikke kontakt med deg før 25.august, og det skulle ennå ta ytterligere 5 måneder før han for to dager siden leverte omtalte liste til arkivering. Han forteller også at referater fortsatt er holdt tilbake, av samme grunn som tidligere. På listen er det 48 poster. Først av alt; bekrefter du å ha sagt dette til ordføreren i gjeldende sak?
Hvis nei, fortell meg hva du rådet ham til i denne saken.
-Utgangspunktet for journalføring i kommunal sektor følgjer av arkivforskrifta. Kort sagt er det slik at kommunen skal jounalføra inngåande og utgåande dokument dersom dokumenta er gjenstand for sakshandsaming og dokumentet har arkivverdi. Når det gjeld organinterne dokument, skal desse journalførast så langt organet finn det tenleg. Referat gjeldande arbeidsmiljø vil i dei fleste tilfella vera organinterne.
Dokument som kommunen ikkje har fått inn kan av opplagde grunnar ikkje journalførast. På det tidspunkt eg hadde møte med ordførar var det ikkje avklart om det skulle bli noko sakshandsaming. Tema for møtet var å drøfta nettopp det, om det var hensiktsmessig eller ikkje å iverksetja sakshandsaming. Så kan det også vera saker der ein av omsyn til andre tungtvegande interesser må utsetja journalføringa. Det kan vera særleg aktuelt for å ivareta teieplikta, skriver advokaten i sitt svar.

”- Ja, jeg mener dette er et brudd på offentlighetsloven”

– Svarer ikke for KS
Jeg vil gjerne ha en uttalelse fra KS på deres mening om når kommuner bør journalføre sine dokumenter generelt?
– Eg kan ikkje svara på vegner av KS. Eg er tilsett i advokatavdelinga i KS. Advokatane i KS svarer ikkje for KS, men svarar overfor dei einskilde medlemmene som tar kontakt for å få bistand frå advokat. Dei synspunkta eg i slik samanheng gjev uttrykk for, hefter ikkje KS for. For mitt arbeid gjeld advokatforskrifta.
-Mener du det er lov å bevisst unndra dokumenter fra journalføring i nesten 11 måneder, på bakgrunn av at impliserte i saken har tilgang til å lese dokumentene «på» huset?
-Det kjem an på korleis desse dokumenta står seg i høve reglane om journalføring. Eg kjenner ikkje innhaldet i dokumenta og kan difor ikkje svara konkret på det. Dersom dette var organinterne dokument, så vil det vera greitt. Sivilombodsmannen har sagt at det er opp til forvaltningsorganet sjølv å avgjera om slike dokument skal journalførast. Om det er dokument som har komme inn til organet, så er det spørsmål om dokumentet inngår i ei sakshandsaming eller ikkje.
Har dere hatt andre henvendelser fra kommuner med samme problemstilling?
-Det har eg ikkje oversikt over.
For ordens skyld, stiller jeg ikke spørsmål om innsyn i dokumenter, det jeg stiller spørsmål om er hvordan KS stiller seg til at kommuner ikke journalfører på nesten 1 år, og om dere mener dette som oppgis gir legitim grunn?
-Som tidlegare sagt, så ligg det ikkje til meg å svara på vegne av KS, svarer advokaten.

Forstår ordfører
Samtidig som vi stiller spørsmål skriftelig til advokaten, sender vi også en epost med spørsmål til arkiv og systemansvarlig i Åmli kommune, Arnhild Smeland.
-”Jeg har hatt et intervju med ordfører i går, med formål å finne ut av hva som er gjort i saken med arbeidsmiljøet på rådhuset som skulle følges opp. Jeg har ikke kunnet finne noe i postlistene som indikerer at møter er journalført over en lengre periode nå. I går fikk jeg også en liste med møter som ordføreren forteller er journalført. Denne listen strekker seg tilbake til 01.03.17, og frem i tid – 15.01.2018. Ordfører forteller at dette først ble journalført i går, (bekreftet i resepsjonen) men at han fremdeles har unnlatt å levere inn referater til journalføring.
Før Smeland tar stilling til spørsmålene listet opp videre i eposten vi ber henne besvare, skriver hun dette;
– Jeg vil gjerne nevne at jeg, som ansatt i rådmannens stab, er ”innblandet” i arbeidsmiljøsaken, og derfor er dette litt vanskelig. Jeg kan også forstå ordførerens motiv for å ikke journalføre/arkivere disse dokumentene.”

Krav i lov
Rent faglig vil jeg gi følgende svar på spørsmålene du stiller:
-Du er arkivansvarlig i Åmli. Har du hatt kjennskap til dette? ( ordfører sier her at du har mast på dokumenter, stemmer dette? ) Jeg vil gjerne ha svar på hva du mener om at dokumenter er holdt tilbake over så lang tid.
– Ja, jeg har kjennskap til dette. Jeg sendte 02.10.2017 en epost til ordfører, varaordfører og Hans Fredrik Tangen (som utgjør forhandlingsutvalget som formannskapet har utpekt til å følge opp denne saken), der jeg påpekte at jeg er kjent med at det har vært møter om denne saken helt siden april 2017, uten at jeg kan finne dokumentasjon på dette i arkivet. Jeg understreket kravene i offentleglov og arkivlov, og ba han om å sørge for at dokumentasjonen ble journalført/arkivert.
Han svarte meg da (muntlig) at dette bevisst ikke er blitt journalført/arkivert. Jeg gjentok da at jeg ser på det som brudd på offentleglova å ikke journalføre disse dokumentene fortløpende, og ba han om å vurdere dette på nytt. I skrivende stund er ingenting journalført, bortsett fra den listen du nevner som kom inn i arkivet forrige uke, svarer Smeland.

-Brudd på loven
Mener du, på bakgrunn av din stilling at offentlighetsloven er brutt, forklar hvorfor/hvorfor ikke du mener det du svarer.
-Ja, jeg mener dette er brudd på offentleglova. En kommune er underlagt journalføringsplikt og arkivplikt (offentleglova § 10). Journalføring skal skje fortløpende. Det skal fremgå hva dokumentet handler om og hvem det er sendt til/mottatt fra m.m. Så kan vi selvsagt unnta opplysninger i dokumentet og i journalen fra offentlighet, dersom det er hjemmel for det. Vi kan også bruke ekstra streng tilgangsstyring på enkelte dokumenter i systemet, dersom det er behov for å skjerme opplysninger ekstra. Men vi kan ikke unnta dokumentene fra journalføring, det mener jeg er brudd på lov, skriver Smeland.

Stort fokus
-Kjenner du til andre dokumenter som har vært «holdt» tilbake fra journalføring de siste fem årene av ordfører? I så fall, hva/og når?
-Nei, jeg kjenner ikke til konkrete saker der dette har skjedd tidligere.
Hva mener du er forsvarlig mht til tidsaspekt som arkivansvarlig? (Kan du si noe om hvilke frister du opererer med i forhold til arkivering av møter/referater osv)
-I dokumentsenteret (altså der det meste av inngående post til kommunen journalføres/arkiveres) tilstreber vi å være ajour til enhver tid når det gjelder journalføring/arkivering. Selvsagt forekommer det etterslep, men det er aldri snakk om mer enn et par uker. I tillegg til den posten som blir journalført/arkivert i dokumentsenteret er alle saksbehandlere/ledere ansvarlige for journalføring/arkivering av epost de mottar, og dokumentasjon de selv produserer. Her har jeg naturlig nok ikke fullstendig oversikt over eventuelle etterslep. Men ved opplæring/veiledning er dette et tema vi har stort fokus på, og våre rutiner (se vår arkivplan) tilsier at det skal journalføres/arkiveres fortløpende, og at det ikke er tillatt å starte saksbehandling av et inngående dokument før dette er arkivert.
Jeg mener vi er gode på dette i Åmli kommune, svarer Smeland.

Kaster ikke mat, gir det til bonden

 

BILLIGERE:  Hilde Bjorå Wiik priser ned frukt og grønt som begynner å ”dra på dagene”. Både poteter, blomkål og bananer i poser til en billigere pris, sørger for at varene ofte blir solgt. Det de ikke blir kvitt på den måten, samles opp og gis bort til en lokal bonde. Joker har også egen disk med varer på tilbud. – Like gode og mye billigere, sier Hilde. 

I Norge kaster vi over 350 000 tonn mat som kunne vært spist. Dette skjer mens den verste sultkrisen på flere tiår har rammet flere steder i verden. Men på den lokale Jokerbutikken priser de ned varer og gir alt av frukt, grønt og brød til en lokal bonde.

Ifølge Matvett på matsvinn.no var det totale matsvinnet på 355 128 tonn i 2015. 74 404 tonn matsvinn står matindustrien for, mens det kastes 3 067 tonn i grossistleddet, 60 177 tonn matsvinn i butikkleddet og hele 217 480 tonn matsvinn hos oss, forbrukerne. Dette matsvinnet representerer en verdi på omlag 20 milliarder kroner. En gjennomsnittsperson kaster 42,1 kg mat per år (2015)og en gjennomsnittshusholdning kaster mat for
5 800 kroner hvert år. Matsvinnet fra husholdningene utgjør 13 % av forbruket – det betyr at hver åttende handlepose havner i søpla.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Glade dyr
Men i Åmli tas det grep. Vi går inn på den lokale Joker-butikken i Åmli og spør den smilende dama bak kassa, om ryktene jeg har hørt er sanne. Gir de bort maten istedenfor å kaste den?
-Joda, vi legger frukt og grønt med små skjønnhetsfeil til redusert pris i en egen kurv. Vi har også en kjøle der alt av «best før dato» som egentlig betyr at det er holdbart mye lengre, ligger. Og alt av brød , frukt og grønt som mange andre butikker kaster, det gir vi til en lokal bonde som henter det opp til flere ganger i uka. Det blir dyra glade for, og vi får en god følelse av at maten kommer til nytte, smiler Hilde Bjorå Wiik.
Dette har Joker bedrevet i alle årene hun har vært ansatt, som nå er 6 år.
-Jeg har begynt å legge bananer i poser, blomkål og poterer i nedprisede poser når de nærmer seg utløp. På den måten får vi solgt maten, uten at den må kastes. Det er jo for galent å kaste en blomkål selv om den har noen få sorte prikker på seg, eller bananen er litt myk. Jeg kjøper masse mat til min egen husholdning til halv pris. Mine unger er vokst opp på det og vi har aldri blitt sjuke, ler hun.
Hun holder opp en blomkål som ser helt grei ut. Forskjellen? Fra 24,90 til 10 kroner. Poteter står også her, til redusert pris.
-Før i tia var det aldri utløpsdato på poteter, og vi greide jo oss da også. Det er flott hvis noen kan bruke de før de må kastes, smiler Hilde.

ANSVAR:  Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.
ANSVAR: Daglig leder på Joker i Åmli har i mange 10-år hatt en avtale om å levere overskuddsmat til en lokal bonde. Han priser også ned alt i henhold til regler om utløpsdato og har en kjøle med varer til ”best før”.

Like god
På bakrommet får vi tak i daglig leder på den lokale Jokerbutikken.
-Jeg har holdt på med dette i flere tiår, så lenge jeg har drevet her egentlig. Det er for galt å kaste så mye mat hvis den kan være til nytte for andre. Det er også viktig å prise ned varer, som egentlig er helt fine. På den måten kan forbrukeren selv velge å handle til redusert pris og vi minsker matsvinnet, smiler Gunne Mjaaland.
Han føler folk har mer fokus på matsvinn, nå enn før.
-Vi følger selvfølgelig alle reglene som er for de enkelte varene, men vi opplever å bli kvitt en rekke varer ved nedprising i forhold til dato. Selv prøver jeg også å være flink til å benytte meg av varer som er nedpriset, det er jo like god mat, sier Mjaaland.

BEGRENSET HOLDBARHET:  Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.
BEGRENSET HOLDBARHET: Coop skilter med nullvisjon for matavfall i sine butikker og for å redusere mengden mat som blir kastet i butikk priser de ned varer før utløpsdatoen. Vi finner varer til 40 % i den lokale butikken, men alt av frukt og grønt, kastes rett i søpla i sorte sekker.

Ekstra mør
Åsta Skarmyr kommer til kassa, hun er slettes ikke klar over at den lokale matbutikken donerer det som egentlig skal kastes til en lokal bonde.
Så kjempeflott! Da kommer det jo til nytte istedenfor å kaste det, utbryter hun.
-Er du flink til å bruke opp mat hjemme, og kjøpe til nedsatt pris?
– Ikke så flink som jeg burde sikkert, men jo. Vi prøver da å gjøre så godt vi kan og være bevisste på det, sier hun.
Jukka Willman som også er kunde, er helt enig.
– Det er bra. For det er ikke en god ting å kaste mat. Nedsatte priser på mat slik at folk kan velge er også helt perfekt, sier han før han går ut av døra med handleposen.
– Kom hit skal jeg vise deg disken her borte, jeg har akkurat hatt en opprydning. Men det er da noe igjen, sier Hilde.
-Du skjønner det er forskjell på «best før», og «siste forbruksdag», så her legger vi varer med «best før», det betyr egentlig at varen er helt fin lenge etter datoen. Så her har vi egg, biff, ost, smør.
– Du er ikke redd for at den skal være dårlig?
– Nei, langt derifra. Vi har folk som kommer inn hit og kjøper biff og ost, men lar den ligge ennå litt til for at den skal bli bedre, ler hun og holder opp mørnet biff i pakke.

KASTES:  I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.
KASTES: I søppeldunkene i Åmli, kastes alt av frukt og grønt fra den lokale Coop-butikken i plastsekker. Frukt og grønt som tilsynelatende er fullt spisbare havner her.

Penger spart
-Alle har ikke like god råd i kommunen heller, og når du kan få god mat til halv pris så synes jeg det er flott at den kan bli brukt. Det er jo helt forferdelig å kaste bra mat. Og det er jo lurt også, jeg for eksempel, sparer masse på å kjøpe nedprisede varer, sier hun.
Våre nye landsmenn er flinke til å bruke ordningen. Og vet du hva. Appelsiner som kanskje er litt myke, er perfekt til appelsinjuice. Myke bananer til smoothie og epler med litt brunt på til eplekake. Det er jo dumt å la være, smiler Hilde.
Rett i søpla
Vi tar turen til andre enden av Gata og til Coop Prix for å høre hva slags ordning de har der.
-Joda, vi har nedprisede varer i kjølen og i kurv ved kassa. Vi opplever å få solgt ut overraskende mye av dette og det blir det mindre matsvinn av, sier butikksjef Lene Askeland.
Men når det gjelder frukt og grønt, så prises ingenting ned og alt kastes i søpla, det er foreløpig retningslinje for hele kjeden, som også den lokale butikken må forholde seg til, ifølge butikksjefen.
-Det gjøres ikke forskjell på by og land, og det er klart vi lokalt ser muligheten for det. Men hvis en bonde i Åmli melder seg til oss, og vedkommende kan ta imot en god del – så er det bare å ta kontakt med meg, så skal vi sende en henvendelse til hovedkontoret for å se om vi også kan få en slik ordning på plass. Men vi kan ikke ha mange små som vi skal levere til, sier Askeland.

”Hvorfor setter de ikke frem en kasse med gratis frukt og grønt, isteden for å kaste det?

Gi bort isteden?
Per nå kaster de altså alt av frukt og grønt, men dette går ikke i ”matdunker” til gjenvinning. Først legges frukt og grønt i sorte søppelsekker og så rett i dunken. Det kommer i skarp kontrast til skiltet inne i butikken ved de nedprisede varer, der Coop-kjeden skriver de har en nullvisjon for matavfall.
Butikken er også plaget med tyveri fra de samme dunkene. Ergo, noen synes maten fortsatt er attraktiv.
– Jeg skjønner ikke at de orker å gå nedi der, men jo. Vi er litt plaget av tyveri, men vi kan ikke overvåke søppeldunkene, sier butikksjefen.
Alt av brød som ikke selges fra butikken blir sendt tilbake som retur ifølge butikksjefen.
Tidligere har kunde og Åmlibeboer, Magnhild Jones Gilje, som også jobber i Åmliavisa på grafisk, sendt en klage til Coop sentralt, der hun spør om hvor matavfallet tar veien.
I eposten fra Coop svares det blant annet; ”Store deler av maten som ikke blir solgt blir gjenvunnet som dyrefor eller biogass.”
Men det er vel ikke det som skjer med de sorte søppelsekkene fulle av frukt og grønt…(?)
– Hvorfor setter de ikke ut en kasse med frukt og grønt som er gratis i butikken da, slik at folk som ønsker å bruke det de ellers hiver, kan ta det med seg. Det må vel være bedre enn å kaste brukbar mat. I større byer i Norge gjør de det i flere lokale butikker. Ja, selv lokalbutikken i Gjøvdal har av og til en kurv med frukt som gis bort, før den kastes. Det er et godt tiltak, synes jeg, sier Jones Gilje.
Vi spør butikksjefen på den lokale Coop butikken om hun føler folk er blitt flinkere til å bruke muligheten til å kjøpe nedprisede varer?
– Ja, det synes jeg absolutt vi kan merke i butikken. Og det synes jeg er en bra ting. Også hjemme prøver jeg å bruke opp den maten som er, slik at matsvinnet ikke blir så stort, sier Askland.

 

DETTE ER LOV:
Ifølge Mattilsynet er det tillatt å levere visse typer matsvinn fra dagligvarehandelen til dyrehold med matproduserende dyr og fôre dyrene med dette.
Virksomhetene som leverer, må registrere seg hos Mattilsynet og etablere et minimum av internkontroll for å sikre trygt fôr.
Fra dagligvarehandelen er det frukt og grønt, korn samt bakervarer som ikke inneholder kjøtt eller fisk som kan leveres direkte til dyrehold med matproduserende dyr. Det skal ikke leveres animalske biprodukter direkte til bønder. Dette gjelder kjøtt, fisk, egg, melk og produkter der disse inngår. Det er unntak for bakervarer som inneholder melkeprodukter og egg.

REDUSERT:
I sluttrapport fra ForMat-prosjektet, matsvinn i Norge 2010-2015 (Østfoldforskning) har Matsvinn fra matindustri, grossist, dagligvarehandel og husholdning, blitt redusert med 12 % fra 2010 til 2015. Klimagassutslippene forbundet med matsvinnet tilsvarer. ¼ av utslippene fra personbiltransporten i Norge.

APP SKAL
REDUSERER MATSVINN:
Too Good To Go er en app/nett-basert tjeneste som skal bidra til å redusere matsvinn. Butikker, hoteller, restauranter, kantiner og bakerier skal kunne selge ferdiglaget mat og dagsferske varer som ellers ville ha blitt kastet mot slutten av dagen. Overskuddsmaten selges billig og forhåndsbetales via appen eller nettsiden og hentes av kunden 10-20 minutter før/etter stengetid, melder Too good to go i en pressemelding til avisen.

 

– Det handler kun om Åmli

Det handler kun om Åmli nå, sier direktør i Biozin Lars Frode Askheim til Åmliavisa.

I midten av desember kommer Teknisk Ukeblad med følgende på nett; Her skal det bygges nytt anlegg for biodrivstoff. I 2019 skal et demoanlegg for biodrivstoff basert på råvarer fra skogen stå klar.

Konkurranse ?
For det er Statkraft og Södra som går sammen om å bygge et demonstrasjonsanlegg for annengenerasjons biodrivstoff, skriver selskapene i en pressemelding. Anlegget skal ligge på tidligere Tofte Celluloses anlegg på Hurumlandet. Byggingen av dette anlegget skal etter planen begynne allerede i februar.
I utgangspunktet skal demoanlegget ifølge Teknisk Ukeblad, basere seg på råstoff fra skogsindustrien. Det skal imidlertid også være mulig å bruke annet biologisk nedbrytbart materiale i prosessen. Så vi lurer på, hva har dette å si for Åmli. Kommer den første fabrikken hit, eller ikke?

DIREKTØR:  F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.  Foto; Camilla Glad.
DIREKTØR: F.v. Gro Anita Mykjåland (Sp) Ordfører i Åmli, Reidar Saga ( Ap) og t.h, direktør i Biozin Lars Frode Askheim under et tidligere møte på Bergene Holm.
Foto; Camilla Glad.

Tror på fabrikk
Vi plukker opp telefonen og tar en prat med ordfører Reidar Saga.
– Det er slike spørsmål vi også har stilt oss, men jeg frykter ikke for dette anlegget på Hurumlandet. Slik jeg forstår det, er dette et pilotprosjekt og kvanta vi snakker om her vil bli i svært liten skala hvis man sammenligner med det som er planlagt i Åmli. Jeg kjenner ikke inngående til dette, men Reidar Bergene Holm har tidligere uttalt at han har lite sans for planene mellom Tofte og Statskraft, hevder Saga.
– Hovedproblemet her er at det blir sjøbasert. Jeg vet ikke om man tenker seg virke inn fra Vestlandet med båt, men jeg vet at det har vært store lokale protester, uttaler Saga videre til Åmliavisa.
– En trussel for Åmli eller ikke?
– Nei. Jeg ser ikke på dette som en konkurranse når det er tenkt som et pilotprosjekt. Jeg tror de skal teste en teknologi og at det blir i en liten skala. Eller for å si det slik. Direktør Lars Frode Askheim har uttalt at dette vil bli en dråpe i havet i forhold til hva som er tenkt produsert i Åmli, sier Saga.
Tror du det første anlegget kommer i Åmli?
-Det første storskala-anlegget, ja! svarer ordføreren klokkereint.
Men når?
-Vi vet ting som vi ikke kan snakke om ennå. Men de er i gang med å planlegge fabrikk på tomt, vi jobber også for fullt for å være klare til en endelig investeringsbeslutning faller, slik at vi kan være parat til å sette igang den dagen de begynner på tomta. Det er fremdrift hele tiden og jeg får sterkere og sterkere tro på dette prosjektet for hver dag som går, men vi er utålmodige etter et svar på den endelige investeringsbeslutningen, sier Saga.

Åmli all the way
I midten av november skrev Business Wire at Criterion Catalyst Company LTD (CRIUK), som er et globalt teknologi selskap eid av Royal Dutch Shell, at en FEL-2 lisens for IH2 teknologi som konverterer biomasse til flytende drivstoff, ble tildelt Biozin Holding AS (BZH).
Bergene Holm AS og det svenske oljeselskapet Preem AB har forent krefter og det er ifølge Business Wire deres intensjon å realisere en fullskala bio produksjon i Norge gjennom Biozin Holding AS. Det står også at dette stedet etter planen skal være her, ved siden av eksisterende sagbruk i Åmli.
Vi tar kontakt med direktør i Biozin, Lars Frode Askheim og spør;
– Vil fabrikken på Hurumlandet utfordre planene i Åmli?
-Det utfordrer ikke, jeg vil heller si tvert imot. Vi applauderer en situasjon der andre også har vilje til å satse. Men dette er ikke sammenligningsbart når det gjelder størrelse planlagt i Åmli, det er en helt annen skala det er tale om her lokalt, svarer Askheim.
Men når kan man forvente en endelig investeringsbeslutning i Åmli?
-Innen utgangen av september i år skal vi ha svar, først da kan vi si noe om hva konseptstudiet vi nå er inne i viser, sier han.
Dette konseptstudiet Askheim henviser til skal avdekke om fabrikken vil koste det de har tenkt, for å si det enkelt.

Utålmodig
-Vi må ha tid til å gjøre dette skikkelig, for vi vil ikke bruke 2-3 milliarder på ingenting. Jeg skjønner at alle er utålmodige, det er jeg også. Men det ville vært fjollete å være optimist uten å vite noe konkret, jeg har levd for lenge til å være det, ler han.
Men Askheim er også tydelig på, at får de svar før. Ja, da får også Saga & co svar tidligere.
-Konseptstudiet vil vise om kostnadene blir slik vi har estimert, hvis det blir mye dyrere enn forutsett må vi ta en ny runde på hva vi skal gjøre.
Men kan du svare på om den første fullskalafabrikken vil komme i Åmli?
Vi har ingen planer om å endre på dette bildet før vi er ferdige med konseptstudiet. Og jeg kan si at jeg ikke har blitt svakere i troen enn det jeg var da vi begynte med arbeidet. Det handler kun om Åmli nå. Vi hadde jo ikke fortsatt å bruke penger på dette hvis vi hadde planer om noe annet. Jeg håper det kan gi en viss trygghet til innbyggerne som lurer, avslutter han.

 

Foreslår å bygge «tiggerskur»

Hvor bor Rom-folket, og hva er deres historie? Vi la oss på hjul etter endt arbeidsdag og fikk snakke med to av de som selger ”Folk er folk” i Åmli.

Viggo Hansen (KrF) har sendt en interpellasjon til ordfører Reidar Saga (Ap) Handelsstanden etterlyser et sted å henvise ”tiggerne”. Hansen  kommer  derfor med et forslag; Kan kommunen bygge et skur de kan stå i?

Viggo Hansen gikk rett og slett bort og tilbød kvinnen som pleier å stå foran Joker for å selge blader, en jobb. Hun takket nei.

-Vi hadde en del ved som skulle pakkes på Proflex, og man har jo lyst til å strekke ut en hånd. Så jeg fortalte om jobben og sa hun kunne få den om hun ville tjene penger. Det er litt bedre enn å stå ute hele tiden tenkte jeg, men hun takket nei.
– Dette er min jobb, sa hun ifølge Hansen.

Handelsstanden
Viggo Hansen har fått innspill fra handelsstanden, og sendte før kommunestyret i desember, en interpellasjon til ordføreren, noe ordføreren også har etterspurt at politikerne skal gjøre, slik at det kan gjøres forundersøkelser slik at man kommer med et konstruktivt svar tilbake i de politiske møtene.
I denne interpellasjonen spør Hansen om følgende:
« Jeg har fått henvendelser fra næringsdrivende i Åmli sentrum som ønsker at kommunen kunne hjelpe til med å finne ein ordning for dei som står og «tigger» daglig. Det er kommet forslag om eit skur dei kunne stå i for vind og vær. Men kanskje minst like mykje, er ønsket om at butikkane i sentrum kan henvise disse folka til faste plassar for tiggerar.»
Det ble ikke mulighet for interpellasjoner i desembermøtet, og grunnet det kommunen melder er for få saker, er januars politiske møter avlyst. Interpellasjonen vil derfor komme i februar til politisk behandling. Men torsdag forrige uke var ordføreren og enhetsledere på bedriftsbesøk til ulike butikker i Åmli, der også emnet ”tigging” kom opp.

DELTE MENINGER: F.v. Geir Kristiansen, Kurt Yngvar Retterholt, John Sveinungsen, Olav Mjaland, Rolv Vehus og Rune Svensson.
DELTE MENINGER: F.v. Geir Kristiansen, Kurt Yngvar Retterholt, John Sveinungsen, Olav Mjaland, Rolv Vehus og Rune Svensson.

Gir bort møbler
Vi spør Viggo Hansen hva han tenker om tigging og salg i Åmli?
-Det er klart at hvis man er for pågående så finner noen ubehag i det. Særlig eldre kan kvie seg litt for å gå inn i butikken dersom man får for mange spørsmål, det går jo også ut over handelsstanden i Åmli. Derfor tenkte jeg at vi kunne sørge for et egnet sted de kunne stå, gjerne utenfor gjenbruksbutikken i Gata, og at vi fikk bygget et skur til dem slik at de hadde et sted å stå under tak når det var dårlig vær. Da kunne folk som ville gi til dem, selv velge å gå bort. Det må jo være bedre for alle, mener Hansen.
-Det er klart man lurer av og til, for man ser dokumentarer. Hvor bor de, hvem er det som kjører dem, og hvor holder de til. Selv om folk stort sett gjerne vil hjelpe, er det ingen som liker å bli jugd for, sier Hansen som også har strukket ut en arm, til.
-Han som pleier å stå nede ved Prix har jeg tilbudt en del av de tingene vi har på Proflex som har stått her over tid og ingen vil ha. Litt møbler, klær og leker. Han ble veldig glad og sa tusen takk, forteller Hansen.

Vi spør folk
Inne på Joker står ansatt Hilde Bjorå Wiik.
-Vi merker jo ingenting til dem. Men vi har fått klager fra kundene. De har stått der så lenge nå og kundene våre føler de må gi oftere enn de makter. De mener også at de har blitt frekkere og mer pågående i det siste, sier hun.
Innehaver Gunne Mjaaland bekrefter den ansatte. Og vi spør, hva de mener om interpellasjonen og forslaget?
-Jeg vet ikke om de vil komme til å stå der, eller ikke henvende seg til folk slik som nå, sier Hilde.
– Å nekte dem å stå på privat grunn, vel det forstår de ikke. Det enkleste ville vært å forby det, men det er ikke så lett dette, sier Mjaaland.
Inne på Bakeriet er det stinn brakke. Vi setter oss ned ved første bord, der en gjeng menn i sin beste alder har hatt «møte» der både bru og Kulturhus har vært samtale-emne, men i dag får de spørsmål om ”tigging” og salg.
– Det er ikke noe greit, det er et hinder for samfunnet og negativt. For det er jo ikke positivt at noen er blakke, utbryter Geir Kristiansen som høster latter.
Men noe særlig sans for skuret som foreslås bygget, har ikke alle.
-Det neste er vel at de skal ha dusj og varmt vann der inne, sier Kurt Yngvar Retterholt.
Både John Sveinungsen og Arne Odnesen vil forby tigging, det blir greiest slik.
– Nei, de som har lyst til å være av med en skilling, skal få lov til å gi dem. De lager ikke et problem her, sier Rolv Vehus og taler dem alle imot. Sidemann Rune Svensson er til dels enig med ham. Men det enkleste ville kanskje vært å forby?
Tore Katteraas går forbi bordet. Hva mener så han?
– Det er jo synd på dem, jeg vil ikke ha et forbud. Men jeg skulle ønske de dro hjem, sier han.

FOR:  Olav Riisland sammen med sine to døtre,  Ingeborg og Anne. De har ingenting mot de to som selger magasinene i Åmli. Det plager ikke meg, sier Ingeborg og Olav som ikke ønsker å forby tigging eller salg.
FOR: Olav Riisland sammen med sine to døtre, Ingeborg og Anne. De har ingenting mot de to som selger magasinene i Åmli. Det plager ikke meg, sier Ingeborg og Olav som ikke ønsker å forby tigging eller salg.

Vil vite mer
På bordet bak oss sitter Guro Sønde og Aud Berås.
-Forby det, jeg har ingen tro på at et slikt skur skal hjelpe. Jeg synes ikke synd på dem, men jeg gir litt mat til ham nede ved Prix for han er så hyggelig, sier Berås.
-De roper «mor» til meg, nå har jeg begynt å se rett ned når jeg går inn på butikken. Det er ikke noe greit, jeg vil forby det, sier Sønde.
Inn av døra og til vårt bord, kommer Kari Skårdal.
-Jeg får jo dårlig samvittighet, men jeg er usikker på hva man støtter og jeg vil gjerne vite hva som ligger bak. Men de snakker jo ikke norsk. Bladene deres har jeg ikke tid til å lese, så jeg gir dem litt penger av og til uten å ta med meg bladet. For hvis jeg ikke gir dem noe, viser jeg ikke respekt for deres jobb. Jeg synes ikke vi skal forby folk å tigge, men jeg vil gjerne vite mer om dem, sier hun.
På andre siden av kafeen, sitter Olav Riisland sammen med sine to døtre, Ingeborg og Anne.
Ingeborg vil ikke forby tigging.
-Jeg har ikke noe imot det, og jeg plages ikke av at de står der, sier hun.
Pappa Olav blir heller ikke noe større sjenert av de lokale selgerne.
-Det er synd at folk må stå ute og tigge, jeg går som regel forbi. Men jeg kjenner et stikk av dårlig samvittighet når man ikke gir dem noe, sier han.

Menneskerett
På vei ut har Olav Mjaland satt seg ned på det første «guttebordet», hva mener så han?
-Jeg vil ikke ha et forbud. Det handler om bakmenn dette her. Det er en menneskerett å tigge, men jeg skjønner jo at folk blir lei, sier han.
Vi går ut i Gata igjen, og ned til det andre stedet rumenerne står. På Prix.
-Nei, vi har ikke fått noen klager fra kundene, han som står her er veldig hyggelig. Og han er litt lur, for han hjelper kundene med varer ut i bilen. Men hvis andre har stått her som har vært mer pågående, har vi fått høre det, sier daglig leder Lene Askeland.

-Folk må velge selv
Vi spør ordføreren hva han gjør, gir han?
-Jeg er Plan-fadder og jeg gir til alle typer innsamlinger være seg Røde Kors eller Kirkens Nødhjelp. Men jeg bruker ikke penger der jeg ikke vet hva det går til. Her kan det være tale om bakmenn, og det støtter jeg ikke opp om. Men hvis folk i Åmli velger å gi til dem, er dette en sak de selvfølgelig bestemmer helt selv. Jeg legger meg ikke opp i hvordan folk i kommunen bruker pengene sine, sier Saga.
Han forteller at det nå vil være Samfunnsavdelingen som vil komme med et svar på interpellasjonen.
-Rent formelt sett så tigger de ikke, men de selger et blad. Derfor vil man ta stilling til om hvordan kommunen skal forholde seg til salg på egen grunn. Jeg ser ikke for meg at vi skal bygge et fast sted der de skal stå.
Kan det være tale om å forby salg på egen eiendom?
Jeg vet ikke, jeg har ikke fått svaret fra Samfunn ennå, sier ordføreren.

BOLIG I ÅMLI:  I dette huset på Simonstad bor altså Vasile Miclescu (t.v) og Constantin Ochea. Her oppgir de å ha bodd gratis i 2 måneder. Snart skal de en tur til Romania, men de planlegger å komme tilbake igjen. De liker seg i Åmli. Begge selger bladet ”Folk er folk”.Foto; Nils Mosberg.
BOLIG I ÅMLI: I dette huset på Simonstad bor altså Vasile Miclescu (t.v) og Constantin Ochea. Her oppgir de å ha bodd gratis i 2 måneder. Snart skal de en tur til Romania, men de planlegger å komme tilbake igjen. De liker seg i Åmli. Begge selger bladet ”Folk er folk”.Foto; Nils Mosberg.

Hjemme hos
Jeg setter meg i en bil utenfor rådhuset med utsyn til Prix, og venter. Etter en snau time ser vi mannen som tidligere på dagen sto utenfor Joker, ankomme rådhuset. Han setter seg i trappa med en pose mellom beina, og venter. Så kommer han gående, og rett bak den andre mannen – han som vanligvis står utenfor Prix. Men de blir ikke hentet av en bil, de går over gata og inn på bussen. Vi følger etter bussen, og våre to menn går av på Simonstad, og inn i et hus der en mann ved navnet Frank bor. Men bor de også der, hos ham?
Dagen etter drar vi tilbake til boligen og banker på. Ingen svarer. Men like etter ankommer bussen, og de to mennene kommer gående nedover veien.
Ved hjelp av litt norsk, litt engelsk, miming og fingerspråk får vi vite at de to mennene bor her, hos Frank. Det har de gjort i omlag 2 måneder. Om de betaler noe for å bo her? Nei, Frank er en venn. Men hvor er Frank? Han er på ferie, han kommer hjem neste uke, tror de.
Begge drar frem lommeboka og identitetspapirer stemplet i Romania. Mannen som står utenfor Prix, heter Vasile Miclescu og mannen utenfor Joker, Constantin Ochea.
Vasile forteller at han har fire barn på 7, 14, 16 og 20 år hjemme i Romania. Barna til Constantin er godt voksne nå.
Men hvordan er det i Romania der de bor, vi viser en tommel opp og en tommel ned og spør. Vasile legger hånden vannrett i luften og vipper den att og frem for å vise at det er ”sånn passe”. Han forklarer at han er glad for å være i Åmli.
– Folk her gir meg respekt hver dag, sier han på norsk.
Han selger bladet ”Folk er folk” sier han. – Det er jobben min.
Organisasjonen Folk er Folk Arbeid er ett av foretakene som produserer blader tilreisende romfolk kan selge for å tjene til livets opphold, et tiltak for å tilby et alternativ til tigging. Men i 2017 kom Brennpunkt med sin dokumentar ”Lykkelandet” der NRK avslørte hvordan et rumensk nettverk bruker tigging som skalkeskjul for å drive organisert kriminalitet. Dokumentaren førte til stor debatt. Mange i Åmli som vi har snakket med anser de to som tiggere. De er også opptatt om det finnes bakmenn. De vil rett og slett vite mer om dem. Men da vi prøver å illustrere en bakmann, og spør om det er ”et monster” som tar alle pengene hans, eller om han beholder pengene og sender det ned til Romania, ler han og rister på hodet. – Nei, nei, sender til familien i Romania.
Om han helt forstår bakmann-spørsmålet, vites ikke. Men han sier han selger bladet som jobb og at han er glad for å ha et arbeid. Han forklarer at den hvite kassebilen på tunet, som undertegnede tidligere har observert de to sette seg inn i, skal repareres senere og at den er hans. Bilen har bulgarske skilter.

Hjem til familien
Han forklarer også at han snart skal tilbake til Romania for å se familien sin. Men at han senere skal tilbake til Norge og Åmli.
-Turist, att og frem, ler han.
Den andre eldre herremannen er taus. Han kan ikke mye norsk. Frank har altså ifølge rumenerne, tatt dem inn og lar de bo der helt gratis. Ifølge de to mennene passer de en hund i huset innenfor. Når vi spør hvor mange som bor der. Peker Vasile på seg selv og den andre mannen og viser frem to fingre. To, sier han.
– Kanskje vi skal hjelpe Frank å male huset senere i sommer, fortsetter Vasile.
Vi ringer denne Frank som Vasile gir oss telefonnummeret til for å høre historien fra ham, og for å kanskje finne litt mer ut om de to. Men når vi ringer går telefonen rett på personsvar, vi legger igjen en beskjed, men får ikke svar i skrivende stund før vi går i trykken.

Vi følger opp saken.

 

 

Vil ha pris på bru og kulturhus

GODT HUMØR:  Ordfører Reidar Saga (Ap) sammen med Hans Fredrik Tangen
(H) Det er ikke første gang de to finner sammen. Etter valget for 6 år siden ble det utarbeidet en samarbeidsavtale mellom H og Ap, resultatet var at Saga ble ordfører og Tangen ble varaordfører. Den avtalen, med tilnavnet meg fortalt;  ”Madam Askland erklæringen”  gikk imidlertid i vasken rimelig fort, men det gode forholdet mellom de to fortsatte og Tangen var varaordfører hele perioden. ”Kjærlighetsforholdet” fikk en ny boost under forhandlingene.

Det ble brudd i forholdet mellom Ap og Sp, dermed klatret villig Høyre opp i senga, men da ble det hett mellom laknene i kommunestyresalen dagen derpå…

Endelig måtte «the dark side» gi tapt, dette er en stor dag, sa Tobias Tangen (H) til Åmliavisa i pausen.

BRU I SIKTE:  En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.
BRU I SIKTE: En gledens dag er dette, utbrøt Tobias Tangen (t.h) som drømmer om å knytte Engenes og sentrum sammen for fremtidens utvikling.

Lykkens dag
Han brukte Star Wars referanser for å forklare hvordan det han refererte til som «lykkens dag» hadde foregått.
-Endelig kan det bli bru! Vi er nå smidd med det trygge partiet med gode folk som prinsesse Leia i, lo han og pekte på Hilde Hansen Smeland (Ap).
Ordføreren på sin side var litt mer forsiktig med ordbruken.
-Jeg er oppriktig lei meg for at vi ikke fant ut av det med Sp, og at samarbeidet røyk. Men dette er viktig å få til, vi må se på muligheten for å bygge kulturhus og bru. Befolkningen fortjener å få konkrete svar på hva det koster, blir det for dyrt vil ikke vi heller stemme for det. Men det handler om å få rene tall på bordet, sa ordfører Reidar Saga (Ap) til Åmliavisa etter avstemningen.

SKARP:  Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.
SKARP: Varaordfører Margit Smeland ble beskyldt for å ha tatt ”for mye Møller`s Tran”, det avfeide hun med skarp tunge og kalte Ap og H for smålige.

– Skammelig!
Vi skal et døgn tilbake. Etter at forhandlingene mellom Sp og Ap falt helt i grus, dannet Høyre og Ap en koalisjon. For sent onsdag kveld kom de to partiene til enighet og stilte med flertall til kommunestyret neste dag. Og det tok ikke lang tid før det politiske spillet la følelser for dagen.
For da saken om Elvarheim kom opp, brakte det løs i kommunestyresalen. Etter bruddet i forhandlingene mellom Ap og Sp sto det om en ting, mente Reidar Saga: Kulturhus eller ei. Viss vass, mente varaordfører Margit Smeland (Sp).
Et enstemmig formannskap har tidligere gått enstemmig inn for å legge inntil en halv mill på bordet for å få arkitekttegninger på heis og handicaptoaletter på Elvarheim. Men i kommunestyret hadde Ap snudd etter bruddet med Sp. Det skapte voldsomme reaksjoner.
Kari-Anne Håland Moe åpnet ballet som saksordfører.
-Universell utforming er viktig slik at alle kan ha tilgang til det vi har. Men dette blir dyrt, og jeg vil stemme imot i dag, sa hun.
-Jeg er overrasket. Kan vi være bekjent av å ha en Åmlisal som ikke er tilgjengelig for alle, det er lovpålagt. Vi har kuttet det ned til det minimale med heis og handicaptoalett, hvis dere stemmer dette ned skyver dere Elvarheim ut i intet, mente Tellef Olstad (Sp)
Varaordfører Margit Smeland var ikke tam da hun entret talerstolen etter sin partifelle.
-Jeg er forskrekket hvis man nå mener Elvarheim skal stå på vent. De flotte utstillingene skal ikke bare stå der for de sprekeste av dere. Vi har en utstilling på gang av nasjonal verdi, hvis dere nå sier nei er det som om jeg skulle hatt utstilling i vognskjulet mitt heime og så kunne Margit ha glede av det og surra der inne alene. Elvarheim er et signalbygg og vi må bruke penger på tegninger for å få på plass det nødvendigste slik at bygget fyller dagens krav. Åmli hadde ikke hatt dette bygget hvis vi ikke hadde hatt frivillige og ildsjeler som har sørget for å holde dette bygget ved like. Tenk dere veldig godt om før dere gir et slag over fingrene. Det er skammelig, sa Smeland og la til; jeg vet hva kampen står om, og i den sammenhengen er dette småpenger!

ULTIMATUM:  Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.
ULTIMATUM: Tellef Olstad (Sp) synes Ap straffet innbyggerne når de kom med et utimatum under forhandlingene.

-Gi og ta
Og med de ordene var det virkelig i gang, for nå kom ordfører Reidar Saga opp på talerstolen; La oss slippe katta ut av sekken. Vi i Ap ønsker sterkt å få utredet et kulturhus, det er ingen hemmelighet – og en sak vi har gått til valg på. Vi hadde sterk tru på at vi skulle komme til enighet med Sp, og jeg var villig til å strekke meg veldig langt for å få til et samarbeid om Elvarheim, men når vi ser det ikke er mulig, så blir det sånn. Her ga ikke Sp oss noen ting, de ville ikke være med og da er dette konsekvensen. Slik er politikk. Man må gi og ta, ikke bare ta. Det er ikke Ap sin skyld alene at det ikke skjer noe på Elvarheim det første året, sa ordføreren.
Men nå var det nok for Tellef Olstad.
-Vi fikk et ultimatum og Ap sa ”take it or leave it”. Vi reduserte i forkant til et minimum på Elvarheim som vi trodde dere kunne gå for. Det er jo ikke oss dere straffer nå, det er innbyggerne i Åmli som vil til Elvarheim dere tar, sa han.

SEIER:  John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.
SEIER: John Lien og Kari-Anne H. Moe etter seieren i kommunestyresalen. Nå skal bru og Kulturhus utredes.

Identitet
-Elvarheim er ikke et kulturhus, selv om det er fylt med kultur. Men Elvarheim er identiteten til bygda. Det er Åmli. Og det er det vi ønsker å vise frem, det er ikke for å ha de store arrangementene og slike trusler som dere kommer med kan slå fryktelig hardt tilbake, fulgte Margit Smeland opp.
Og hun var ikke den eneste i partiet som var opprørt.
-Jeg er sjokkert over Ap`s representanter og ber dere tenke dere om hva dere gjør. Elvarheim er et bygg som har regional kulturhistoriske verdi som man gjennom 30 år har bygd opp, og så sier nå Ap nei til tilgjengeligheten for alle. Vi i Sp har gått ned til minstekrav med en heis og handicaptoalett, dette har vært et råkjør fra Ap. Nå gjør en altså ikke Elvarheim til den brukervennlige og funksjonelle bygningen det kunne blitt, og det er ganske grovt. Tenk dere om, sa hun igjen mens hun dunket i talerstolen.

NETT:  Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.
NETT: Olav Eppeland Føreland (Sp) fikk kritikk av Dag Halvorsen (Ap) for kommentarer på Facebook, men han parerte med følgende; Så lenge det ikke er ulovlig, fortsetter jeg med det.

-Nå må dere slutte
Men nå fikk folk i Sp gi seg med irettesettelsene, mente Dag Halvorsen (Ap).
-Jeg er overrasket over at Sp forteller oss at vi må besinne oss og tenke oss om hele tia. Dere stempler oss som idioter og at vi ikke kan tenke selv. Vi må da kunne ha en annen mening. Jeg har ikke sagt at det ikke skal gjøres noe med Elvarheim, jeg sier bare at det ikke blir nå.
Tobias Tangen (H) hadde også ett og annet å si til Sp og varaordføreren.
– Du sier det selv. Elvarheim er ikke et kulturhus, men et museum. Jeg har vært forkjemper for å bygge ut Elvarheim, men det slaget ble tapt da flertallet av politikere ikke hadde vilje til å se på det som kulturhus. Jeg ønsker at bygda skal beholde Elvarheim og at generasjoner videre skal ha glede av det. Men jeg vil ha noe for ungdommen og for voksne som kan vokse inn i fremtiden også. Jeg vil skape kul-tur, ikke bare museum, sa han.
Saken falt mot 1 stemme, dermed får ikke Elvarheim penger i år heller. Men det var på ingen måte slutt på munnhuggeriet.

RÅTT:  Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.
RÅTT: Anne Tone Aanby (Sp) synes Ap drev et rått spill og var skuffet over at de ikke ville være med på regninga til utbedring av Elvarheim.

Spill med penger
-Det er viktig å ha visjoner for fremtiden, således kan jeg applaudere Ap som vil bygge kulturhus og bru, men jeg vil ha litt is i magen for jeg tror vi kan få bruk for de pengene i fremtiden. Vi vet ikke hva som skjer på Jordøya, det kan hende vi må øke investeringen. Kanskje må vi bygge flere hus til nye familier, og vi vet ikke hva som skjer med VGS. Jeg er bekymra hvis Ap sitt forslag vedtas, da synes jeg synd på de som skal overta etter oss, og jeg tror vi gjør en feil prioritering, sa Tellef Olstad.
-Jeg kan ikke se at kommunen skal kunne klare dette, det blir å holde folk for narr, kommenterte Sveinung Seljås (KrF)
-Jeg vil gjerne at biozin skal sette spaden i jorden og at vi har fast fisk ved VGS i Åmli, det vil overgå mine våteste drømmer. Det kan bli mange arbeidsplasser der oppe og da vil Margit føle seg trygg nok til å være med på mer. Men får vi flere familier hit, så vil det melde seg andre behov i kommunen, som barnehage og bygging av flere hus. Jeg ser det som et spill med Åmli kommunes økonomi, det er uansvarlig, mente varaordføreren.
Det blir fem minutter pause for atter å avholde ett av mange gruppemøter denne dagen.

– For mye tran?
-De synes vi er helt idioter. Men jeg kan ikke skjønne at dette er uansvarlig. Vi vil heller bruke den halve millionen de vil utrede Elvarheim for, til å få helt konkrete kostnader på hva en bru og hva et kulturhus vil koste. Så må vi avgjøre om det blir for dyrt, og hva som skal gjøres med Elvarheim. Det er ikke uansvarlig, utbryter John Lien (Ap) i det han går forbi.
Pausen er over og ordføreren bøyer seg over mikrofonen.
– Jeg synes det virker som om varaordføren har tatt en ekstra dose Møllers Tran i dag, men dette handler om at vi vil i gang med å finne ut. I dette prosjektet som omhandler kulturhus, så vet man at det allerede er lagt inn en 4-5 millioner, flytting av kraftlinjer er gjort, det er laget ekstra forstøtningsmurer, fordi det skal komme et byggetrinn to. Det er også klargjort for teknisk rom og ventilering. I 2011 var prislappen 32 millioner kroner. Nå mener jeg vi må se på hva behovet for et slikt hus kan være der lag og foreninger inviteres inn. Elvarheim er nå et museum, det betyr at vi mangler en storstue i Åmli. Dette har vi gått til valg på i to perioder, det står i vårt program, det er et svik mot våre velgere hvis vi nå ikke prøver å finne ut hva det kan koste. Så kommer det en sak tilbake og koster det 50-60 millioner, så er ingen her villig til å stemme ja for det, inkludert meg selv. Hvis det kommer andre fantastiske tilbud, skal jeg ha muligheten til å ta det istedenfor dette. Men vi må jo se på dette, få en pris. Ikke bare sitte og vente på at det kan oppstå andre utfordringer som vil koste penger. Det er ikke fremtidsrettet, sa ordføreren.

– Smålig
-Det er smålig av dere å ikke prioritere Gjøvdal kirke som trenger sårt oppgradering, bare se på smilet mitt, det er ikke et fint smil. Og jeg trenger ikke en dråpe tran, jeg liker ikke tran engang, smalt det i retur fra Smeland.
Dag Halvorsen var lei av alt snakket.
-Nå må dere slutte. Dette er en ren prioritering. Det er lov å ha ulik mening om hva som er viktigst, mente han.
-Jeg føler meg ikke smålig, og ikke dum. I hvert fall ikke akkurat nå. Vi ser annerledes på dette enn Sp og KrF. Det blir slengt ut helt ville summer, men ingen vet egentlig hva dette koster og det er det vi vil finne ut av. Hva er det som er så farlig med det, spurte John Lien.
-Hvis vi skal begynne å bli redde for vekst, da vil jeg slutte i politikken. Nøkkelen er å være ansvarlig, nå må vi innhente priser. Det å knytte Engenes og sentrum sammen hadde vært en lykkens dag, kommenterte Tobias Tangen.

Hva vil innbyggerne?
-Politikerne er lydhøre for åmlifolk. Og hvis det er slik at flesteparten vil ha kulturhus her, ja da skal jeg lytte til dem og stemme for det. For min personlige mening må vike, jeg har en jobb å gjøre for folket, sa Viggo Hansen (KrF) som nå håper innbyggerne kommer med tilbakemeldinger om hva de vil.
Det er igjen duket for gruppemøte.
-Du får ikke artistene i Norge til å komme hit sånn uten videre. Vi har vært og sett på kulturhus tidligere i både Bø og Seljord som er store studentbyer, det samme med Arendal som vi heller ikke kan sammenligne oss med. Det blir for høye krav til kostnader på konserten nå til dags, og dette bygget skal driftes også, sier varaordføreren idet hun går forbi.
Men for Hans Fredrik Tangen handler det om utvikling.
-Jeg vil bruke mer penger på de unge og fremtiden. Det er smålig å ta bruk av ord som smålig. Nå må vi se hva slags pris dette lander på og så ta et valg, sa han.
Når hendene skulle telles ble det som alle visste, flertall til Høyre og Ap.
Prislappen på Kulturhus og bro skal etter planen foreligge før budsjettet neste år.
Hva mener DU, send din mening til
post@amliavisa.no