Error, no Ad ID set! Check your syntax!
Home   >   Nyhende   >   Slik blir de nye omsorgsboligene
Riving-6-NETT

Mot århuskleiva: Fasaden på de seks omsorgsboligene sett fra veien opp til Århuskleiva. Hver bolig får egen altan og store vinduer med flott utsikt. Bygget er tegna av arkitektfirmaet Point AS

Slik blir de nye omsorgsboligene

De gamle lokala til teknisk etat og plan- og næringsavdelinga er historie. Bygget er ferd med å bli jevna med jorda for å gi plass til seks flunkende nye omsorgboliger, som skal stå ferdig i mars 2018.

Åmliavisa har ikke klart å finne noen som står med tårevåte øyne langs gjerdet til Århuskleiva 35.

Ikke akkurat pent
De fleste er derimot glade for at bygget forsvinner. De gamle lokala med maling som flassa, knuste takstein og svarte vinduer, var ikke akkurat noe pent syn i sentrum.
Bygget hadde heller ikke noen antikvarisk verdi. Det var et lappverk av moderniseringer og påbygg, uten noen felles stil. Og de som jobba der var sjeleglade for å kunne flytte inn i Rådhuset.

Entreprise med riving
Skjebnen ble besegla den dagen politikerne vedtok å bygge seks nye omsorgsboliger på tomta, som regnes for være blant de mest attraktive i Åmli sentrum.
– Det ble bestemt at rivinga skulle inngå som en del av totalentreprisen, forteller Sigmund Tveit. Han er prosjektleder for utbyggingssaker.
Vi sitter på en benk foran rådhuset, med utsikt mot gravemaskina som fyller kontainere med opprevne planker.
Tveit opplyser at det var Grimstad-firmaet Wari-hus Norbohus som fikk oppdraget å sette opp omsorgsboligene til et anbud på 15,9 millioner kroner. Dette firmaet har så i sin tur overlatt selve rivinga til Midtstøl Transport.

Jobb for fagfolk
– I gamle dager kunne hvem som helst rive et hus, sier Tveit og minnes at han sjøl svingte hammeren som aktiv i idrettslaget. Rivinga var en kjærkommen ekstrainntekt for spreke ungdommer.
– Den gangen var det ingen som tenkt på asbest og miljøfarlig avfall. Det er nesten rart vi overlevde, smiler han.
Tveit forklarer at riving i dag er en jobb for fagfolk. Arbeidet skal utføres etter bestemte regler, både for å beskytte de ansatte og hindre forurensing av naturen.

60 siders rapport
Tveit plukker fram en murstein av en ringperm som tar for seg byggeprosjektet og viser oss et 60 sider langt dokument som heter ”Rapport Miljøkartlegging Århuskleiva 35”.
Her blir alt som finnes av materialer i det gamle bygget kartlagt i detalj. Man kan blant anna lese at det var noe asbest i belegget bak de elektriske tavlene og under gulvflisene.
Prosjektleder Øyvind Ravnåsen og maskinfører Tom Grostøl i Midtstøl Transport AS, forteller at de har lang erfaring med denne typen arbeid.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk,  sier han.

etter boka: Prosjektleder for utbyggingssaker Sigmund Tveit sørger for at rivinga av det tidligere kommunehuset skjer etter boka, eller rettere sagt en detaljert miljørapport på 60 sider. – Dette er en jobb for fagfolk, sier han.

Svensk biovarme
– Bygningsmaterialene blir sortert i sju ulike kontainere. Det meste blir kjørt til anlegget vårt på Stoa utenfor Arendal. Her blir mye av det kverna opp og transportert videre til Sverige, sier de og kommer med en interessant opplysning.
Svenskene betaler bedre for bygningsavfall enn norske kjøpere. Resultatet er at at bygningen som nå blir revet i Åmli, ender opp som råstoff i et biovarmeanlegg utenfor Stockholm.
– Noen synes sikkert at det virker veldig miljøfiendtlig å kjøre dette helt til Sverige, men da må vi forteller at de samme trailerne returnerer til Sørlandet med varer til Biltema, Jula og Ikea, tilføyer Ravnåsen.
Sigmund Tveit opplyser at Midtstøl Transport også har fått tillatelse til å deponere en viss mengde ren betongmasse på kommunens gamle grustak på Seljås.
De gamle flotte kampesteinene i grunnmuren, skal heldigvis brukes om igjen i nybygget.

Som å felle trær
De fleste vil vel tro at når man river hus, så må man alltid begynne på toppen, uansett hvor høyt bygget er. Tom Grostøl vet bedre:
– Jeg ”gnager” meg inn fra en kant med gravemaskina og lar huset ramle kontrollert sammen, omtrent som når en tømmerhogger feller trær, sier han.
Tidligere denne uka kunne man skue en hel vegg som lå på ”halv åtte” innenfor nettinggjerdet. Gropstøl hadde full kontroll på hvordan veggen skulle ramle.

45 % statstilskudd
Straks folka fra Midtstøl Transport er ferdig med å rive huset, overtar håndverkerne i Wari-hus Norbohus. De skal altså sette opp seks omsorgboliger til en prislapp av 15.886.219 kroner, for være nøyaktig. Av denne summen får kommunen tilbake et statstilskudd på 45 prosent, samtidig som de får refundert momsen.
– Her får vi mye hus for en billig penge. Det er en meget gunstig finansieringsordning. Resultatet er at husleia også blir lav, kommenterer Sigmund Tveit.

Får egne gjesterom
En opprømt leder av helse – og velferd, Laila Nylund, gleder seg til å ta omsorgsboligene i bruk:
– Ser ikke tegningene flotte ut. Dette blir bra! Omsorgsboligene vil løfte det kommunale tilbudet enda noen hakk, stråler hun.
Nylund opplyser at boligene i første rekke skal være et tilbud til folk som har lettere stadier av senil demente. Dette er personer som i stor grad kan stelle seg selv, men trenger tilsyn i trygge omgivelser.
– Fire av boligene får egne gjesterom for besøkende. Her kan for eksempel barna overnatte, forklarer Nylund.
Slike gjesterom har vært et savn i det kommunale tilbudet. Det er nemlig stadig flere eldre med skrøpelig helse, som ikke har barna sine boende lengre i Åmli. Leilighetene er samtidig så store at de passer for ektepar.
Enhet for helse og velferd har allerede blir kontakta av folk som ønsker å flytte inn i omsorsboligene. Kommunens inntaksteam avgjør hvem som får plass.
I mars 2018 er det duka for stor innflyttingsfest. Ordføren kan bare glede seg til klippe den røde snora.

 

Comments

comments