IMG_0742

På hjul inn i eventyr

På hjul, syngende oppover i fart, fryd og lyd med telt på styret og ekte turglede i hjertet- fant vi, gull.

IMG_0749
Kveldsstemning over vannet med blått lys som koser med overflaten.

 

Sola hadde stått opp og vi pakket siste rest av turting over på motorsykkelen. Vi skulle til Åmli på siste feriedag før losen Jack skulle videre til de ”sju hav” på jobb. Vi forlot Arendal i lyd.

 

I øyeblikket
Motorvibrasjonen ble til en hjerterytme, synsfeltet kanalisert til det øyeblikkelige, og plutselig er man ikke på veien, men en del av den – og en del av naturen, som møter deg på en ny og nær måte idet vinden stryker langs armene og tar tak i håret som vil ut og danse under hjelmen. På 300 kilo amerikansk jern suser vi mot ville veier og gjennom svinger og ankommer Åmli i spredt sol. Etter en lunsj på Waldemars stikker vi innom butikken og provianterer. Vi er uten kart, på leting etter et sted å være. Ha ro. Fri.

IMG_0731
Jack på brua. Her spottet vi vannet som buktet seg innover og tenkte; vi stikker dit og ser om vi kan finne en leirplass. Det gjorde vi.

Fant eldorado
Over broa, tar til høyre og kommer inn på Gamle Gjøvdalsvei. Grusskyen står bak oss i sommertørrhet idet vi ankommer den sjarmerende trebroa og vi krysser elva. Vi valgte etter hjerte og tok til venstre, måtte snu på stier som tok slutt, men mannen valgte en vei ned, han øynet et mål og idet hjulene traff slake svaberg, åpnet det seg et lite eldorado foran øynene våre. Vi visste vi hadde funnet leirplassen vår og ble barnslige av glede over funn.
Her har vannkraften i århundrer slipt svabergene glatte, her og der sildrer vannet ovenfra, i små iltre fossefall som stuper ned i det blå store. Blander seg og forsvinner i slak strøm nedover mellom vannliljer og siv. På andre siden skuer vi det som må være en gammel mølle. Idyllen er påtagelig.

IMG_0759
Utsikt over vannet som buktet seg bortover og munnet ut. Hadde morgensvømming dagen etter her og temperaturen var upåklagelig.

På nålseng
Kleggen biter, myggen stikker, knotten irriterer, men det får gå. Det er verdt det. Lyngen synger lilla i vinden mens humlene veier sin kropp mot nektar. Sommerfuglene danser langs stien. I skumringen vaker aura mens himmelstriper av spredte skyer avtegner seg i vannflaten og bildet sprer seg med ringene av sprett. Vi har plukket granbar, litt her og der for ikke å ødelegge, og på en nålseng med soveposer rigget bedagelig ovenpå ligger vi der og drikker kokekaffe, og bare er og har sånne ekte samtaler man bys inn til ute. Går tur oppover mellom småbekker, hopper og blir våte på beina. Ler, leker og nyter omgivelsene.

IMG_0744
Vi våknet opp til steikende sol. Jack leker i vannet og får av seg søvnen.

Småfosser i hendene
Vi våkner til knallsol og stuper uti vannet, svømmer bort til de små utløpene og stikker hender under kaldt fall. Ligger i solsteika og tørker mens flymaur og øyenstikkere durer rundt oss i arbeid. Når vi drar i ettermiddagslyd, er vi enige om at dette er et magisk sted. Tenk at det finnes sånne steder steinkast unna sivilisasjon, men som føles som villmark. Det handler om å våge å ta noen ukjente stier, for da kan man være heldig å snuble på et magisk sted. Og slik var det for oss.

IMG_0758
Eventyrlig vakkert med små vannfall som sildret nedover. Perfekt badeplass.Den gamle kvenna, lagde landskapet om mulig ennå mer idyllisk.

En av de eldste
Men vi vet ingenting om stedet, så jeg ringer bygdebokforfatter og unikum på Åmli-historie, Egil Fiane som har hele fem bygdebøker på samvittigheten og som er godt i gang med 6 bind som kommer i 2017.
Jeg forklarer hvor vi har vært, og han vet råd. Det står også noe nedtegnet om stedet i bygdebøkene.
– Dere må ha vært på ”Gjøvlandskvenna” det er nedtegninger om denne helt tilbake til 1621, og dette er en av de første kvennene i Åmli kommune. Den skal også ha vært brukt som leiekvenn for andre gårder i nærheten, forteller han. Fiane sier også at skiltet som ble satt opp antagelig stammer fra 1970 tallet i forbindelse med reguleringen av Nesvatn og utbyggingen av Jørunland kraftverk. Han mener at Gjøvlandskvenna trolig var operativ nærmest året rundt. Mens flomsag var avhengig av høst og vår med høy vannstand var denne trolig en såkalt årgangssag.
Her har man altså brukt vannkraften til både sag og til å kverne korn. Jeg liker tanken på det. Det gir det magiske stedet en historisk dimensjon.

IMG_0739
Små jettegryter her og der i steinmassene.

Vi håper eventuelle eiere av området synes det var greit av vi var der, og ønsker også å si takk til Fiane for innføring i historie. Ps; Hvis vi hadde hatt plass på sykkelen hadde vi tatt med oss mer søppel vi fant fra andre syndere, vi ivaretok stedet med respekten det fortjente.

 

Comments

comments